Stikkord: Siri Rognli Olsen
-
Mer fra Norge
Etter Blindern-forelesninger, i dag.
Så var jeg innom, den Kiwi-butikken.
Som ligger der Siri Rognli Olsen pleide å bo, (på Øvre Grunerløkka), ved Akerselva.
Og da, (når jeg skulle betale for varene, i handlekurven), så var det to ledige kasser, (husker jeg).
Og en kar satt i kassa.
Og en annen kar, stod i kassa.
Og jeg var på vei bort, til han, som satt i kassa.
Og da nikka han, som stod i kassa, til meg.
(Som tegn, til at jeg skulle gå bort, til hans kasse).
Og jeg spurte han, om det var en ny trend, at kassafolk, nå skulle stå, i kassa.
Det var ‘smak og behag’, svarte kassereren.
Jeg spurte så, hvorfor han, (en høy kar, med mørkt hår vel), likte å stå, i kassa.
Det var fordi, at det var så mye å gjøre.
(Og så mye flying, til og fra kassa).
At det var enklest, å stå i kassa, (forstod jeg).
(Noe sånt).
Da sa jeg det.
At det hadde blitt mer å gjøre, i butikkene, de siste åra.
For i ‘gamle dager’, så satt alle, i kassa.
Men da dukka mora hans opp, (eller om det var ei kundedame), og begynte å si noe greier.
Og han kassereren, sa noe greier, (liksom ‘gjennom’ røykskapet, var det vel), som jeg da ikke hørte, (mens jeg pakka varene).
For han kassereren, snakka vel heller ikke helt reint, (synes jeg, at det virka som).
Så sånn var det.
Men det heter jo: ‘Å _sitte_ i kassa’, (mener jeg).
Så her er det noe rart, vil jeg nesten si.
Siden at ‘alle’ kasserere, nå heller står, (istedet for å sitte), i kassa.
Forstå det den som kan.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg var i Frederikshavn, i går, (med Stena Saga).
Og på Føtex der, så var det fire-fem kasser åpne.
Og alle kassadamene der, satt i kassa, (mener jeg å huske).
Så her er det snakk, om noe rart, (vil jeg si).
For sånn var det også, i Oslo, for 10-20 år siden, (vil jeg si).
(At alle kassafolk satt, i kassa).
Men dette har forrandret seg, i de seinere år, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Oslo
I går, (etter at jeg hadde vært, på Blindern), så dro jeg for å handle, i en Kiwi-butikk, som ligger, i Waldemar Thranes gate/Sannergata, (like ved Akerselva).
(Like ved der Siri Rognli Olsen, (fra Ranheim), bodde før).
Det er fordi, at jeg synes det, at dette er en stor og oversiktlig butikk.
I motsetning til mange andre Kiwi-butikker, som jeg ofte syntes, at er trange og uoversiktlige.
(Og de butikkene er derfor, (må man vel si), også ganske ofte utsolgt, for diverse varer.
Og disse trange butikkene, har også noen ganger, veldig få igjen, av enkelte varer.
Og disse varene, er da kanskje også vanskelige å få tak i, siden at de ganske ofte står, for eksempel nesten helt innerst, på den nederste hylla.
(Noe sånt).
Og noen Kiwi-butikker, pleier også, å liksom ‘spre’ vare-eskene, (fra grossist-lageret), rundt om i butikken, (før de fyller opp disse varene, i hylla).
Noe som også kan gjøre det vanskelig, (for kundene), å liksom få tak i, de varene, som står, på de nederste hyllene.
Samtidig så er Kiwi sin billig-cola, (som heter First Price), mye bedre, (i smak), synes jeg, enn for eksempel Rema sin billig-cola, (fra Grans).
Så derfor, så synes jeg egentlig det, at det er veldig bra, med en stor og oversiktlig Kiwi-butikk.
(Som liksom har mer enn en flaske 1.5 liter First Price-cola, stående helt innerst, på den nederste hylla, (med masse vare-esker stablet foran), da).
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og nå tenker jeg det.
Hvor skal jeg dra, og handle, i dag?
For ikke bare er Kiwi-butikkene ofte trange og uoversiktlige.
Men betjeningen der, er også ofte veldig uprofesjonelle, (synes jeg).
For eksempel, så var det sånn, i går.
At mens jeg stod og pakket varene, i kassa.
Så satt den blonde kassadama.
Og chatta, med en kar, som stod i tippekassa, (som hadde felles inngang, som den eneste åpne kassa, vel).
Og han som stod i tippekassa.
Han begynte å flørte, (må man vel si), med hu kassadama.
(Mens jeg stod og pakka varene, da).
‘Du er den eneste jeg kjenner, som aldri har sett Dagsrevyen’, sa han tippe-medarbeideren til hu kassadama.
(Noe sånt).
Og så fortsatte de, i den duren liksom, da.
Som om jeg ikke var der, liksom.
Så nå blir det som noe klamt, å handle der, (synes jeg).
Det blir som noe som byr meg imot, liksom.
(Og dette er på toppen, av han sære ‘lagerhjelp-kassereren’, som de har, på Kiwi Slependen.
Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Og som jeg har klaget om, til Kiwi).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Like etter at jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Langhus, våren 2001, (var det vel), så var jeg innom en ‘Asia-butikk’, bak Oslo City, som David Hjort, (fra Rimi Bjørndal), en gang hadde anbefalt meg, (siden at de hadde så billige nuddel-esker der). Men de hadde ikke bankterminal, i den innvandrerbutikken, så jeg måtte gå i minibanken, (like ved). Og der stod jammen meg Siri Rognli Olsen, (fra Ranheim, utafor Trondheim), som jeg ikke hadde møtt, siden 1990, (da hu besøkte meg, (sammen med ei venninne), i studenthybelen min, på Abildsø). Small World
http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/12/fler-mobilbilder_23.html
PS.
Det som hendte så.
Var at Siri Rognli Olsen og jeg.
Vi avtalte å møtes, på et utested, (som min søster Pia, en gang dro meg med på), som het Blue Monk, (ved Pilestredet, vel).
Og etter det igjen, (dette var vel høsten 2001, tror jeg).
Så dro Siri Rognli Olsen og jeg.
På en pub-til-pub-runde, (må man vel kalle det), på Grunerløkka, (som Siri Rognli Olsen bodde like ovenfor).
Og etter den byturen, så dro vi hjem til Siri Rognli Olsen, (som bodde like ved der det nå er Kiwi-butikk, i Sannergata, (like ved Akerselva)).
Og så hadde vi sex, (mener jeg å huske).
(Etter å ha sett litt på video osv., vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en e-post til Siri Rognli Olsen
Erik Ribsskog
Re: Bygg og Interiør A/S/Fwd: Tilleggsopplysninger – Strømm Trevare
-
Og enda en e-post til Siri Rognli Olsen
Erik Ribsskog
Saks, Stein, Penis
-
Jeg sendte enda en e-post til Siri Rognli Olsen
Erik Ribsskog
Oppdatering/Fwd: Heisann Siri
-
Jeg sendte en e-post til Siri Rognli Olsen
Erik Ribsskog
Abildsø 1990/Fwd: i orden
-
Min Bok 5 – Kapittel 228: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen
Det var også sånn, (husker jeg).
At Siri Rognli Olsen, hu sendte meg en tekstmelding, den siste våren/sommeren, som jeg bodde, i Oslo.
(Våren/sommeren 2004, da).
Og jeg husker at jeg leste den tekstmeldingen, mens jeg venta på toget, fra Vevelstad til Oslo.
(Etter at jeg hadde jobba en vakt, som låseansvarlig eller ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, da).
Men jeg bestemte meg for å ikke å ta noen unødvendige sjanser.
For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og Siri Rognli Olsen begynte plutselig å ‘bable’ om noen utvekslingsstudenter, som hu måtte kjøre og hente, (eller noe sånt), mens jeg prata med henne, på telefonen da, (var det vel).
Og da lurte jeg på om dette kunne være noen albanske mafia-folk, (som hu egentlig mente), eller noe sånt.
Så derfor, så droppa jeg å møte henne, (for videofilm-leie og/eller ‘pulevenn-sex’, (eller hva man skal kalle det)), sommeren 2004, da.
(Selv om jeg hadde møtt henne, både sommeren 2001, sommeren 2002 og sommeren 2003.
Hvis jeg husker det riktig.
Og da møtte jeg vel henne, bare en gang, hver sommer.
Så man kan vel ikke si at jeg var sammen, med Siri Rognli Olsen.
(Siden vi bare møttes en gang i året, da).
Men vi var kanskje pulevenner da, (som det vel kalles, i våre dager).
(Noe sånt).
Siden vi pulte både sommeren 2001 og sommeren 2003, mener jeg.
(Og også i påsken 1990 da, mens jeg bodde på Abildsø).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg syntes ikke at Siri Rognli Olsen var så veldig attraktiv da, (for å si det sånn).
Så jeg syntes det hadde vært flaut, å være sammen med henne, da.
Siden hu var så kraftig osv., da.
Så å møte henne en gang i året, (for gamle dagers skyld, eller hva man skal kalle det).
Det syntes jeg at var greit, da.
Men jeg lot henne aldri få besøke meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, (husker jeg).
For jeg var litt flau over henne, da.
Siden hu var ganske ‘dundrete’, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde prata med Siri Rognli Olsen, på telefonen, våren 2004, (må det vel ha vært).
Så mener jeg at jeg overhørte det, på ingeniørhøyskolen, (altså HiO IU).
At ei mørkhuda studentdame der, sa til en annen studentdame, vel.
At: ‘De har prøvd å ta han gjennom kameraten og ikke klart det.
Og de har prøvd å ta han gjennom dama, og ikke klart det’.
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om den snakkinga var om meg, da.
(Eller hvordan det kan ha vært).
Siden jeg jo hadde overhørt, (noen måneder før det her), at jeg var forfulgt av ‘mafian’ også.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I det samme semesteret, (nemlig fjerde semester), så husker jeg at det også var en mannlig student vel, som snakka om at noen folk hadde blitt tatt, som det stod om i avisa, at hadde smugla heroin.
(Noen albanere, vel).
Og at dette var de folka, som var etter meg, da.
(Noe sånt).
Men dette var bare noe sladder, som jeg overhørte, da.
Så jeg visste ikke helt, om jeg kunne stole på dette.
(For jeg visste ikke hvem disse folka var, (som prata om det her), engang).
Ihvertfall ikke nok, til at jeg kunne basere meg, på dette, som jeg overhørte, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, (også i fjerde semester), så overhørte jeg det, (også i korridorene, på ingeniørhøyskolen), at: ‘Har du sett de folka som er etter han, eller?’.
(Noe sånt).
Og jeg lurte på om dette kan ha vært om meg, da.
(Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (noen måneder før det her), liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg må også ta med om det, at Rimi-bygget, (som jeg har kalt det), hvor jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Det bygget, det ligger i Waldemar Thranes gate.
(Nærmere bestemt i Waldemar Thranes gate 5).
Og i Waldemar Thranes gate, så ligger også Ila Apotek, (hvis jeg husker det riktig).
Og vel også Kiwi St. Hanshaugen.
Rimi-bygget, det ligger et steinkast unna selve St. Hanshaugen, da.
Så det er mulig at det bygget ligger liksom på grensen, mellom St. Hanshaugen og Ila, da.
(Siden Ila Apotek ligger like ved, mener jeg).
Men Magne Winnem pleide å kalle det St. Hanshaugen, (mener jeg å huske).
Og Waldemar Thranes gate, er vel en ganske kjent gate.
(Og Rimi-bygget ligger like ved krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien, da).
Så folk skjønner vel forhåpentligvis hvor jeg mener.
(Får jeg håpe på, ihvertfall).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Tornerosa, (fra #sol.20ognoe, på ef-net, på irc), som jeg hadde møtt en gang, på ‘blind date’, på utestedet Snorre, i Oslo sentrum.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, vel).
Hu flytta etterhvert til Oslo.
(Fra Ålesund, hvor egentlig var fra, vel).
Og i tiden etter at jeg skada trynet og overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så kontakta hu Tornerosa meg, et par ganger, på irc, (på #sol.20ognoe, var det vel), da.
Og den første gangen, som hu kontakta meg der.
Så fortalte hu det, at hu nå bodde i en leilighet, i Oslo, sammen med to andre damer.
Og hu ønsket å bytte med meg, sånn at jeg bodde sammen med disse damene og hu kunne bo aleine, da.
(Noe sånt).
Dette var muligens tidligere.
(Altså før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).
Og dette var vel antagelig bare noe fleip, fra hu Tornerosa, (som var ei brunette, i 20-årene da), vil jeg vel tippe på.
Men våren 2004, (var det vel).
Så kontakta hu Tornerosa meg igjen, på kanalen sol.20ognoe, (som var en kanal, som jeg hadde chatta på, siden jeg var i midten i 20-årene, så jeg kjente mange av de andre folka, som pleide å chatte, på den kanalen da. Så derfor pleide jeg noen ganger å chatte der, selv om jeg hadde runda 30 år), da.
Og denne gangen, så ville hu Tornerosa besøke meg, (på St. Hanshaugen), husker jeg.
Men da, så var jeg så flau, siden jeg hadde fått skada trynet mitt, osv.
(Og jeg hadde jo også overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så jeg begynte bare å tulle da, (må jeg vel innrømme).
Og jeg liksom unngikk det temaet, (at hu Tornerosa ønsket å besøke meg , og kanskje ville bli pulevennen min, (eller noe sånt), hu også), da.
Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.
Og siden jeg jo hadde problemer med at jeg hadde fått skada trynet, (noen måneder før det her), og så skikkelig stram og rar ut, i maska, da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.



