PS.
Så denne sakfører-boka, den må vel da antagelig ha blitt gitt ut, før min tante Ellen, (og onkel Martin), ble født.
Og tante Ellen ble vel født, på begynnelsen av 50-tallet, vil jeg tippe på.
Hun hadde vel 50 års-dag, i Nevlunghavn, sommeren 2001.
Så hu ble vel da født, i 1951.
Så denne sakfører-boka, den er nok da fra rundt 1950, eller noe sånt.
Så det er nok derfor, at det ikke står det, at min morfar også har vært rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg var også i min mors 50 års-dag, forresten.
Og det var i Drøbak, i 1998, (eller noe sånt), vel.
(Noe sånt).
Og der var også Siv fra Røyken, (og min søster Pia da, med hver deres unge, fargede, ‘bastard-sønn’), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg sjekka på Dis Gravminner nå.
Og mora mi var født 14. juni 1948, (så jeg).
Så den sakfører-boka, den er nok fra etter 1948, da.
Og før tante Ellen ble født, i 1951.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg var også i min onkel Martin sin 50 års-dag, forresten.
(Som den eneste gjesten, vel.
Må man vel si.
Siden jeg bodde på den samme gården, som Martin, (nemlig Løvås, i Kvelde), på den tida, da).
Og denne 50 års-dagen, den var våren 2005, i Kvelde.
Så Martin er født i 1955.
Og er yngstemann, da.
Så mora mi var altså sju år eldre enn Martin.
Og tre år eldre enn tante Ellen.
(Noe sånt).
Så det kan godt hende, at mora mi var som en slags mor, for sin syv år yngre lillebror Martin.
(Siden jeg husker bestemor Ingeborg, som litt tøff og føleseskald, noen ganger, kanskje.
For hu var jo fra en dansk general/overklasse/adels-familie.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min morfar, sin far, (Johan Ribsskog), døde ganske ung, (i Skedsmo).
Men min morfar, (som vel var yngst), hadde også flere kjente onkler.
Som Bernhof Ribsskog, (som var mannen bak normalplanen for grunnskolen).
Og Ole Konrad Ribsskog, (som var stortingsrepresentant og leder for kirkekomiteen på Stortinget, og seinere ordfører i Trondheim vel, med mere).
Og Asbjørn Dørumsgaard, (sin mors bror), som var en kjent forfatter og Romerike-ordfører, med mere.
(Og en annen onkel, Adolf Ribsskog, ble ordfører med mer, i Trøndelag.
Og det var også flere Ribsskog-folk, (på Vestlandet osv.), som ble ordførere).
Så min morfar hadde nok litt press på seg, om å bli vellykket.
(Hvis jeg skulle tippe).
Hvem vet.
(Hvis han ikke var i Johanitterordenen, (for eksempel), da).
Eller kanskje min morfar, ville bidra, for hjemlandet sitt, (nemlig Norge).
For han søkte visst på jobber, ‘overalt’, i Norge.
Som da han en gang søkte om å bli sysselmann, på Svalbard, (som jeg har skrevet om, på bloggen, at det står om, i et eller annet avisarkiv, osv.).
Og min mor, var også sånn, ovenfor meg, da jeg skulle begynne, i første klasse, (på Østre Halsen skole), høsten 1977.
At hu liksom ‘innprentet’ i meg, at jeg måtte være flink, på skolen, da.
(Og derfor, så prøvde jeg å bli først ferdig, med alt, i timene, osv.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Og jeg var mer et konkurranse-menneske, enn en som ville være sosial og ‘som en mor/hjelpelærer’, for mine medelever.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min morfar døde jo, på midten av 80-tallet, (på den tida, som jeg var 14-15 år gammel, var det vel).
Og jeg flytta jo til faren min, (fra mora mi i Larvik), da jeg var ni år gammel.
Og de siste årene, av bestefar Johannes sitt liv, (da jeg bodde hos faren min, i Svelvik), så hadde vi lite kontakt.
(Så jeg hadde mest kontakt, med min morfar.
Fra jeg var cirka fem år gammel, (da han og Ingeborg flytta til Nevlunghavn).
Og fram til jeg ble ni år gammel, (da jeg flytta, til faren min, i Svelvik)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Så det var ikke sånn, at bestefar Johannes og jeg, prata noe særlig, om ‘voksne’ ting, liksom.
Det var mest sånn, at bestefar Johannes ville leke en slags ‘sisten-lek’ osv., når jeg, (og mora mi og søstera mi Pia), var på søndagsbesøk, hos han og bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Så bestefar Johannes, han fortalte meg aldri noe, om sine slektninger, (i Ribsskog-slekten).
(Som for eksempel Bernhof Ribsskog, osv.).
Men påsken etter at bestefar Johannes døde.
(Det var vel påsken 1985, (eller året før), mener jeg å huske).
Så fortalte bestemor Ingeborg litt, om slekten, til bestefar Johannes.
Ingeborg fortalte det, at det var noen slags stridigheter, i Ribsskog-slekten.
Og hun fortalte at Johannes sin mor, (Helga Dørumsgaard), led av noe slags tungsinn.
(Da tante Ellen ble født, så hadde Johannes sin mor, passa på min mor Karen, (fortalte bestemor Ingeborg).
Men Helga Dørumsgaard, hu hadde ikke vaska opp grytene, i huset.
(Klagde min mormor).
Så det hadde visst vært ‘gryte-rot’, da bestemor Ingeborg kom hjem, fra sykehuset, med tante Ellen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Bestemor Ingeborg skrøt vel også, (den påsken), av Johannes sin mor, sin slekt.
(Det var Asbjørn Dørumsgaard, som hadde vært forfatter.
Og det var Arne Dørumsgaard, som var komponist, (i Italia).
Noe sånt).
Det er mulig at min mormor også nevnte Bernhof Ribsskog, (og skrøyt av han).
Men min mormor skrøyt nok mest av Dørumsgaard, (og sin egen, danske slekt), sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Bestemor Ingeborg, hu fortalte det, at et dikt, som Johannes sin mor, hadde skrevet, (om Johannes sin far, nemlig Johan Ribsskog, og om at han lengtet sånn, tilbake igjen, til Flatanger).
Det diktet, hadde blitt gitt ut, under hennes kjente bror, (Asbjørn Dørumsgård), sitt navn.
For der i familien, (altså i Dørumsgaard-familien), så tok de det ikke så nøye, hvem som hadde skrevet, det som de publiserte, da.
(Noe sånt).
De bare ville gi det ut liksom, (ifølge min mormor).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Og min mormor.
Hu sa det, (på den tida, som jeg jobba, som leder, i Rimi, må det vel ha vært).
At ‘vi’.
(Altså de etter Johannes Ribsskog, da).
Var en ‘kunstner-familie’.
Og da må hu nok ha tenkt på Johannes sin mor, (nemlig Helga Dørumsgaard), og hennes slekt.
Så vi som er etter Johannes Ribsskog.
Vi er kanskje mer Dørumsgaard, enn Ribsskog.
Men nå er jo jeg egentlig Erik Olsen, (etter min far), for å si det sånn.
Så tante Ellen og onkel Martin, (min avdøde mors yngre søsken), de klarer kanskje å forklare mer om dette.
For det er mulig, at bestefar Johannes, har snakket mer om ‘voksen-ting’, med tante Ellen og onkel Martin.
Enn det han rakk, å få pratet, om sånne ting, med meg.
(Og min mor Karen, hun nevnte aldri Bernhof Ribsskog, for eksempel.
Sånn som jeg husker det.
Min mor pratet ofte om tante Ellen i Sveits.
Og Meme, (som jeg aldri møtte, men som jeg fant at egentlig var Magna Adeler, etter at min mormor døde, i 2009).
Og sine fettere i Danmark, Steffen og Thomas, (og deres foreldre, Unse og Anker), kunne min mor nevne.
Men hu nevnte vel aldri noen ‘Ribsskog-folk’, som ikke var etter hennes far, (nemlig Johannes Ribsskog).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men det er mulig at mora mi prata mer med min søster Pia, om det her.
For Pia bodde nemlig hos mora mi, fram til 1982, var det vel.
Mens jeg flytta til faren min, tre år tidligere, (nemlig i 1979)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Min mormor fortalte også det, (ved minst to forskjellige anledninger.
Først den gangen, påsken etter at Johannes døde, var det vel.
Og siden en gang, (eller om det var flere ganger), på 90-tallet eller 2000-tallet, (må det vel ha vært).
Noe sånt).
At hu ikke likte seg, i Nittedal.
(Hvor bestefar Johannes og Ingeborg flytta.
Etter at Johannes fikk seg en jobb, som kontorsjef, i den kommunen.
Står det på bildet ovenfor).
Ingeborg sa det, at hu var en fin dame, fra København.
Og i Nittedal, så var folka arbeiderklasse, (eller noe lignende), da.
Så da en av hennes brødre, (enten Anker eller Louis), skulle besøke Ingeborg og Johannes, i Nittedal.
Så kom han med bussen.
Og ‘Nittedal-folka’, hadde da lurt bestemor Ingeborg sin bror, (som hadde fine København-klær, osv.).
Og fått han til å gå av, på feil holdeplass.
(Sånn at han måtte gå langt, gjennom regnet osv., da.
Noe sånt).
Så bestemor Ingeborg, hu kunne noen ganger nesten skrike ordet ‘Nittedal’, når hu snakka om det stedet, (husker jeg).
(For der var det så fælt, for overklassen/de fine, å bo, da.
Noe sånt).
PS 12.
Og bestemor Ingeborg, hu sa også en gang det.
At en av henne danske brødre, besøkte henne, da de bodde, i Stokmarknes.
Og Ingeborg sa det, at hennes bror, hadde syntes det, at de nord-norske jentene, var så pene.
Men det var kun frem til at de åpnet munnen.
Bestemors Ingeborg sin danske bror, kunne ikke fordra den nord-norske dialekten, (forklarte min mormor).
Så da ble det som at disse pene jentene, ikke var noe attraktive likevel, i min danske grandonkel sine øyne, da.
(Ifølge bestemor Ingeborg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
