johncons

Stikkord: Siv (Fra Røyken)

  • Min Bok 6 – Kapittel 58: Mer fra Sunderland

    Federica sin engelsk, den var kanskje ikke så mye å skryte av.

    En gang, så møtte jeg Federica, da jeg gikk fra St. Peter’s Campus, etter at jeg var ferdig, med dagens forelesninger.

    (Noe sånt).

    Og da jeg så Federica, så sa jeg noe sånt som, at: ‘Hi Federica, how are you doing?’.

    Og da klikka nesten Federica, (husker jeg).

    Også sa hu at hu bare skulle bort på St. Peter’s, (eller noe sånt).

    Så hu må ha trodd at jeg spurte henne om hvor hun skulle, da.

    (Noe sånt).

    Mens jeg egentlig bare spurte henne om hvordan det gikk med henne.

    (For å være høflig, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rosario, hu ba meg en gang inn på rommet sitt, (husker jeg).

    Det var vel i forbindelse med at jeg hadde bestilt en Windows service pack 2-CD, for henne, på nettet, (tror jeg).

    (For hu trengte hjelp med det, da.

    Noe sånt).

    Og hu hadde et stort spansk flagg, hengende på veggen, (husker jeg).

    Og det var også sånn, at jeg en gang lasta ned en film, (fra nettet), for Rosario.

    Og det var en film som het ‘Before Sunset’, (eller noe sånt), vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Pia og dem var på besøk hos meg, i juleferien, så viste jeg dem, (eller ihvertfall Siv), vaskerommet, (og forklarte hvordan det virka), husker jeg.

    Og jeg vaska også klærna mine, den dagen, da.

    (Noe sånt).

    Og plutselig så kom Siv på døra mi, (en dag jeg for en gangs skyld hadde PC-en min for meg selv, denne juleferien).

    Men en søppelsekk, med det nyvaskede tøyet mitt i, (som også hadde vært i tørketrommelen), husker jeg.

    Men hvorfor Siv gjorde dette.

    (Når jeg egentlig hadde tenkt å hente dette tøyet selv).

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første ukene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så dro Brusk meg med, tre-fire dager på rad, vel.

    Til et gatekjøkken, som lå, liksom i hovedgata, i Pallion, da.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor Brusk dro med meg dit, det veit jeg ikke.

    Det var litt anspent da, i forbindelse med Federica, (husker jeg).

    Etter at jeg hadde tatt rundt henne, ved spisebordet, i the lounge, (husker jeg).

    (En dag vi skulle ha leilighets-møte.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så jeg lurte på om dette hadde noe med Federica å gjøre, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En seinere gang, så dro Brusk meg igjen med, til hovedgata, i Pallion, (en kveld), husker jeg.

    Og da dukket det plutselig opp to ungjenter, foran oss, i gata.

    (Mens vi gikk, fra the Forge, og i retning av den hovedgata, da).

    Og disse to jentene, (som var i 10-12 års-alderen, kanskje).

    De hadde på seg Sunderland-fotballdrakter da, (husker jeg).

    Og de stilte seg begge rett foran oss.

    Ei jente stilte seg foran Brusk.

    Og ei jente stilte seg foran meg.

    Mens de begge holdt armene sine ut til siden, da.

    Så det var jo som at de nektet oss, å gå, gjennom den gata da, (husker jeg).

    Men jeg hadde jo spilt litt fotball, i mine yngre dager, (eller hva man skal kalle det).

    Så jeg liksom bare vridde meg, forbi hu jenta, (som hadde stilt seg foran meg da), husker jeg.

    Mens Brusk bare ble stående, til hu andre jenta etterhvert flytta seg, da.

    (Noe sånt).

    Og så gikk Brusk og jeg videre til det gatekjøkkenet, da.

    (Noe sånt).

    Men hva de her ungjentene egentlig dreiv med.

    Det veit jeg.

    Men det her virka ganske teatralsk, (eller noe lignende), må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 57: Enda mer fra the Forge

    Iwo klikka nesten, en gang, (den første tida som jeg bodde, på the Forge), husker jeg.

    Og det var fordi at jeg hadde kjøpt avisen the Mirror, (må det vel ha vært), husker jeg.

    Iwo mente at sånne aviser ikke var noe, da.

    (Noe sånt).

    Og han brukte et negativ tysk uttrykk, (sånn som jeg forstod det, ihvertfall), om løssalgsaviser, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De eneste avisene, som Iwo likte.

    Det var aviser som the Guardian og the Times, (husker jeg).

    Og jeg ble nok litt overrasket, over det, at Iwo reagerte så negativ, på den avisen, som jeg hadde kjøpt.

    Så etter dette, så gikk jeg over til å kjøpe the Times, (husker jeg).

    Siden denne avisen like før dette, hadde gått over til tabloid-formatet, (husker jeg).

    (Sånn at det liksom var mulig å lese avisen, på Metro-en, da.

    For eksempel hvis jeg skulle til Newcastle.

    Hvor jeg noen ganger dro og shoppet, da.

    Siden det kun tok cirka en time, med Metro-en, å komme seg til Newcastle.

    Som var en by, med finere arkitektur osv., (må man vel si), enn Sunderland.

    Og det kosta bare 3-4 pund, for et dagskort, på Metro-en.

    Og det var noen ganger litt artig, (må jeg vel si), å komme seg bort litt, fra the Forge og Sunderland, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At i juleferien, da Pia og Siv og dem, var på besøk, på the Forge.

    Så pleide jo Daniel, Dennis, (og også noen ganger Siv), å sitte, inne på rommet mitt, og spille online spill, tegne tegninger i Paint og se på filmer, (på PC-en min), da.

    Og jeg må innrømme det, at jeg lurte litt på, hva de ungene egentlig dreiv med, (hele dagen), på PC-en min, da.

    Så en kveld, etter at Daniel og Dennis hadde vært inne på rommet mitt, hele dagen, (eller noe sånt).

    (Og sitti foran PC-en min, da).

    Så sjekka jeg ‘history’, på Internet Explorer, (var det vel), husker jeg.

    Og da visste det seg det, at noen, hadde kikka på nettporno, fra PC-en min, (den dagen), da.

    Og det var vel fra det porno-nettstedet Snakesworld, (mener jeg å huske), som Tosh, (aka. Thorstein Bjørnstad), fra #blablabla, hadde anbefalt meg, noen år tidligere.

    (Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og jeg husker at jeg lurte på, om det var Siv, som hadde drevet og tulla, (og sett på nettporno, på PC-en min), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som Federica, Iwo, Dörte og jeg, var i det kombinerte lounge/kjøkken-rommet samtidig.

    Så sa Federica det, (husker jeg).

    Om Iwo og Dörte.

    (Av en eller annen grunn).

    At: ‘They are always eating. All the time’.

    (Noe sånt).

    Mens hu gjorde noen fakter, vel.

    (Noe sånt).

    Og det var vel sant, at Dörte og Iwo spiste ganske ofte.

    Men de spiste mye suppe, (og sånn), tror jeg.

    For de hadde ikke så mye penger, (i Sunderland), da.

    Så det var ikke sånn at de pleide å lage for eksempel biff, (som jeg selv noen ganger pleide å lage), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 44: Og enda mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge

    Jeg hadde jo fått skada trynet mitt i Oslo.

    Noen måneder før jeg flytta til Sunderland.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så en gang, da Leyla, Pia og jeg, satt i lounge-en, i leiligheten ‘min’, denne juleferien.

    Så spurte Leyla Pia, (mens jeg også satt der da), om hvordan jeg kunne se så ung ut, enda jeg var så gammel som 34 år.

    (Noe sånt).

    Og da svarte Pia: ‘Good genes’, (husker jeg).

    Men da skjønte jeg ikke så mye, (må jeg innrømme).

    Selv om jeg har funnet ut, etter at bestemor Ingeborg døde, i 2009, (ved å drive slektsforskning), at jeg er etter de gamle danske konger, og faraoer og Odin, osv.

    Men dette visste jeg ikke om, på den her tida.

    Men det kan virke som at Pia må ha vist om dette, da.

    (Noe sånt).

    Siden hun liksom skrøt av genene mine, ovenfor hu Leyla, allerede i 2004, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, da Julian var inne i leiligheten ‘vår’, denne juleferien.

    Så prata vi om det tyske julemarkedet, i byen, da.

    (Eller ‘Weihnachtsmarkt’, som det heter, på tysk).

    Og da spurte jeg Pia og Siv om hva hagegnomer het på engelsk da, (husker jeg).

    Og Pia mente at det var ‘gnomes’, da.

    Og så spurte jeg Julian om de solgte sånne hagegnomer, på det tyske julemarkedet, da.

    Men det gjorde de ikke da, (mente Julian).

    Men det hadde ikke forundret meg mye om de hadde solgt sånne hagegnomer der, (for å si det sånn).

    (Etter hva jeg hadde sett, av det julemarkedet, da).

    Siden det var mye litt sånn harry juggel liksom, som de dreiv og solgte der, (på dette julemarkedet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Julian ble også sentimental, i denne juleferien, (husker jeg).

    Han begynte å prate om at han hadde en bror, i en eller annen by, i England.

    Og han led noen slags kvaler, i forbindelse med at han lurte på om han skulle besøke sin bror, (som han vel omtrent aldri hadde møtt før), da.

    Men jeg vet ikke hva det ble til, når det gjaldt Julian.

    Om han besøkte sin engelske bror, (eller ikke).

    (På sin ferd tilbake til Tyskland igjen, da.

    Når hans opphold i Sunderland var ferdig, noen uker etter jul, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Iwo fikk forresten en pakke, full av fin tysk marsipan og andre julegodter, (var det vel), i posten, fra sine foreldre.

    (Noe sånt).

    Og den esken, (var det vel), med fine julegodter.

    Den la Iwo, i et skap, på kjøkkenet, (som lå i samme rom som lounge-en), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og så sa han til meg, (husker jeg), at vi bare kunne ta av dette godteriet, (hvis vi ville), da.

    Og dette godteriet, det så rimelig godt ut da, (må jeg innrømme).

    (Selv om det vel kanskje så rimelig gammeldags ut og).

    Men jeg turte ikke å ta noe av det, (husker jeg).

    Siden jeg vel var redd for at Iwo ville gjøre et nummer at dette seinere, (hvis jeg spiste noe av det), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens Pia og Siv var der.

    Så klagde Iwo på meg, (husker jeg).

    Siden at jeg pleide å kalle Dörte for ‘Dårte’, da.

    (Når hu var der, liksom).

    Men jeg forklarte da, at det var det vi sa, i Norge, da.

    Og da nevnte Siv Dorthe Skappel, da.

    Og sa at hu var en kjendis, i Norge.

    (Noe sånt).

    Og måten Iwo sa det navnet på, ble litt rar, på engelsk, da.

    For det ble ‘dørty’.

    (Som i ‘dirt’, (eller skitt), på engelsk, da).

    Så å gå rundt å kalle noen for ‘Dirty’, (eller ‘Skitten’), det ble litt rart da, (syntes jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv reagerte også på navnet til Iwo, forresten.

    Og sa at det fantes en kjent nordmann som også hadde det navnet.

    Nemlig Ivo Caprino, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dörte ringte forresten, fra Tyskland, (hvor hun var hjemme på juleferie), noen dager, (var det vel), før Pia og Siv dukka opp, i Sunderland, da.

    Og da var Iwo i dusjen, (husker jeg).

    Så jeg svarte telefonen, (som hang i gangen), da.

    Og da sa Dörte det, at: ‘Hi, it’s Dorothy’, (eller noe sånt).

    Og da begynte jeg å lure, (husker jeg).

    Siden Dörte plutselig begynte å kalle seg for Dorothy, da.

    Kanskje det var hennes foreldre, som hadde sagt til henne det, at hun burde kalle seg Dorothy, (og ikke Dirty), i England, (lurte jeg på da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 41: Nyttårsaften 2004

    Jeg husker ikke så mye fra nyttårsaften 2004.

    Men jeg husker der, at Pia, Siv og meg, var ute på den plassen, som ligger mellom Jobling House og Marr House, (på the Forge), for å se på rakettene, rundt midnatt.

    Det var ikke så mange raketter, (mener jeg å huske).

    Men Siv ga meg en nyttårsklem, (mener jeg å huske).

    Og jeg mener også at jeg overhørte det, at Siv sa til søstera mi Pia, at den klemmen var ‘nesten som sex’, (eller noe sånt).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Brusk jo hadde fått studielånet sitt, like før jul, (var det vel).

    Så han hadde kjøpt en liten TV, (siden de norske studielånene er mye høyere, enn det for eksempel tyskerne får), som han hadde plassert, på spisebordet, i lounge-en, i ‘sin’ leilighet, da.

    Og en kveld, (under besøket til Pia og dem).

    Så sa Pia og dem til meg det, at jeg kunne komme inn, til ‘dem’, og se på TV, seinere om kvelden, hvis jeg ville.

    (Noe sånt).

    Og da jeg dukket opp der, så stod liksom Siv på armene, (med rumpa i været), over bordet da, (mens hu så på TV).

    (Med en litt for kort topp, vel.

    Sånn at man så bar hud mellom buksa og toppen, vel).

    Noe sånt.

    Og det var et et program, på ITV, (eller noe sånt), som de så på, (mener jeg å huske).

    Nemlig et program som kåret den beste komikeren, gjennom alle tider, (eller noe lignende).

    Og så fikk man se glimt av de hundre beste komikerne, gjennom alle tider, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Julian oppførte seg litt rart, i denne juleferien, (mener jeg å huske).

    En kveld, så kom han på døra mi, (mener jeg å huske).

    Og så ville han absolutt at jeg skulle bli med han å gå tur, (husker jeg).

    Og jeg visste ikke hva jeg skulle svare.

    Så det endte opp med at jeg ble med Julian å gå tur, da.

    Og han ville gå bort til ved Millfield Metro-stasjon, da.

    Og så forbi den bensinstasjonen, hvor jeg hadde tatt ut penger til den drosjen, som kjørte meg til Sunderland, (fra flyplassen i Newcastle).

    Og så tilbake til the Forge igjen, da.

    (Så vi gikk en slags rundtur, i Millfield/Pallion-distriktet, da).

    Men hvorfor Julian absolutt ville gå tur.

    Det veit jeg ikke.

    Men han er jo fra Tyskland.

    Og jeg snakker jo ikke så bra tysk, liksom.

    Så kommunikasjonen var kanskje ikke helt på topp, da.

    Det er mulig.

    Men jeg husker at jeg spurte Julian igjen, (mens vi gikk den her gåturen).

    Om hva det tyske julemarkedet i byen het igjen.

    Og Julian svarte vel igjen at det het ‘Weinachtsmarkt’, da.

    (Mens han lo litt, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Julian og Iwo, (som noen ganger hang sammen, i ‘vår’ leilighet).

    De oppførte seg forresten rimelig ‘mongo’, mens Pia og dem var i Skottland, (var det vel).

    Mens jeg satt i lounge-en, så dro plutselig Iwo med seg Julian.

    Og så tok de iskrem, fra min boks, med sjokolade-is, (fra Aldi), som lå, i fryseren, (under kjøleskapet).

    Da lurte jeg på hva som var galt med dem, (må jeg innrømme).

    For vi hadde jo ikke felles husholdning der, (for å si det sånn).

    Det som var ‘default’ liksom, det var jo at hver person hadde sine egne matvarer der.

    (Ihvertfall sånn som jeg forstod det).

    Så her var det tydeligvis noen rare, tyske skikker, som jeg ikke forstod, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 40: Mer fra romjula 2004

    Det var ikke bare jeg som fikk besøk, (på the Forge), i jula 2004.

    Iwo fikk besøk av en kamerat, (i romjula, var det vel), som var fra en vingård, (eller noe sånt), i Tyskland, (husker jeg).

    Og jeg husker at han kameraten til Iwo hadde med noe selvprodusert hvitvin da, (var det vel).

    Og begge mine gjester, (nemlig Pia og Siv), fikk smake, (på den her vinen da), husker jeg.

    Men jeg ble ikke tilbudt å smake da, (av en eller annen grunn), husker jeg, (mens vi satt ved bordet der, i lounge-en, en kveld, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg er jo ganske glad i musikk, så jeg spurte de her tyske kameratene en gang, (mens vi satt i lounge-en der), da.

    Om hvordan musikk de likte, (husker jeg).

    Og de var spesielt glad i et band som het Jimmy Eat World da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg venta hele denne romjula, på at jeg skulle bli invitert, på nyttårsfest, hos Stephanie Madonna, da.

    (Noe som jo hu Stephanie Madonna hadde lovet meg, (at jeg kom til å bli), på den amerikanske festen, (i Marr House), noen uker tidligere).

    Men jeg hørte aldri noe, om en sånn invitasjon, til nyttårsparty, (hos Stephanie Madonna), da.

    Så det syntes jeg at var litt dårlig, (husker jeg).

    (Selv om jeg vel ikke nevnte noe om denne festen, for Pia og Siv.

    For jeg hadde vel tenkt at det skulle være som en overraskelse da, at vi kanskje skulle bli invitert, på en kul fest.

    (Og det hadde jo skjedd så mye rart, på den amerikanske festen.

    Så jeg var ikke hundre prosent sikker på om jeg kom til å bli invitert likevel, på den nyttårsfesten, til Stephanie Madonna, (må jeg innrømme).

    Og jeg ble jo ikke invitert heller.

    Så det var kanskje ‘like smart’, at jeg ikke sa noe, til Pia og Siv, om den her fest-invitasjonen, (som jeg gikk og venta på), da.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også den forferdelige tsunami-ulykken i Asia, denne romjulen.

    Jeg husker at jeg satt på rommet mitt, (på the Forge), og leste om denne ulykken, i nettavisene.

    Jeg husker spesielt et par ting.

    Nemlig at i noen asiatiske land, så måtte svenske myndigheter utstede svenske pass, til nordmenn.

    (For å få disse hjem, til Skandinavia).

    Siden at norske myndigheter var så trege, med å komme seg til flyplassene osv., med ambassadefolk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en vits, (som jeg hørte om på nærradioen, i Sunderland, muligens), om at en britisk sportskommentator, hadde fått sparken, for å vitse, med denne tsunami-ulykken, da.

    (Noe sånt).

    For han hadde sagt at Toon Army, (Newcastle sine ‘hooligans’), hadde vært i Asia og ødelagt mye, da.

    Og Toon Army og tsunami, uttales nesten likt, (på engelsk), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 39: Pia og dem drar til Edinburgh

    I romjula, (etter at vi hadde spist kalkunbryst fra Tesco, (som muligens Siv hadde betalt for vel), på julekvelden, i ‘min’ leilighet).


    Så ville Pia og dem dra på en kort ferietur, til Edinburgh, (husker jeg).
    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke fått studielånet mitt enda.

    Og jeg visste ikke når jeg kom til å få dette studielånet.

    (Og jeg hadde også en del skolearbeid, som det liksom var meningen, at jeg skulle få gjort unna).

    Så jeg hadde ikke lyst til å bli med, til Edinburgh, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og Siv, de fikk låne en laptop, av Iwo, (må det vel ha vært).

    Og så satt de i lounge-en, i ‘min’ leilighet, og prøvde å bestille hostell-billetter, i Edinburgh, da.

    Men de klarte ikke å finne ut av det, (husker jeg).

    Så de spurte meg om jeg kunne bestille for dem, da.

    Og da søkte jeg på PC-en min, (inne på mitt rom). da.

    Og bestilte noen hostell-billetter, til Pia, Daniel, Siv og Daniel, da.

    (Sikkert etter å ha spurt Pia, om det hostellet virka greit, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Pia og dem kom tilbake, fra Edinburgh, en eller to dager seinere.

    Så gikk Siv sin sønn Dennis kledd i en Glasgow Rangers-fotballdrakt, (husker jeg).

    Noe som jeg gjorde et poeng av da, (ovenfor Siv), husker jeg.

    For Glasgow er jo nabobyen, til Edinburgh, (må man vel si).

    Så jeg syntes at dette var litt rart, da.

    (For det var jo ikke Glasgow som de hadde dratt til, liksom.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia begynte også å klage, på hostell-bestillinga mi da, (husker jeg).

    For Pia sa det, at de billettene, som jeg hadde bestilt, ikke gjaldt for barn, da.

    Og hvordan det kunne ha blitt feil, det skjønner jeg ikke.

    Men jeg hadde jo ikke unger selv.

    (Noe jeg fortsatt ikke har).

    Og det var jo egentlig meninga at jeg skulle gjøre masse skolearbeid, osv.

    (Og ungene til Pia og Siv var jo inne på rommet mitt, ‘hele tida’).

    Så Pia burde kanskje ha bestilt disse billettene selv, da.

    Så hadde hu fått det som hu ville.

    Men hu led vel av et eller annet, da.

    (Siden hu ikke klarte det).

    Det er mulig.

    (Og jeg må vel også ha printet ut disse billettene, for Pia.

    Sånn at hu fikk de, før hu dro.

    Og hu må ha sett over dette selv, på et eller annet tidspunkt, (tror jeg).

    (Før jeg bestilte disse billettene).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 38: Og enda mer fra jula 2004

    Den første kvelden, (var det vel), som Pia og dem var på besøk, (hos meg/oss), på the Forge.

    Så satt vi i lounge-en, og spilte kort, (var det vel), sammen med Iwo, (mener jeg å huske).

    (Mens vi drakk, da).

    Og jeg mener å huske det, at Iwo og Pia, begynte å flørte litt, (i fylla), da.

    Og da signaliserte jeg det, til søstera mi, (mener jeg å huske), at det ikke var så populært, da.

    For Iwo var jo i et slags mystisk forhold, til hu Dörte, (som han ikke ville være klar om forholdet sitt til), da.

    Og Iwo, han ville ikke hjelpe meg,  hvis jeg lurte på noe, om Federica, (mener jeg å huske).

    (For Iwo syntes at jeg var for gammel for Federica, mener jeg at jeg overhørte, at Iwo og noen andre studenter prata om, en gang.

    Noe sånt).

    Så da kan man vel også si det da, at Pia var for gammel, for Iwo.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så begynte jeg å prøve å få Pia, til å ikke ha sex med Iwo, (i fylla da), husker jeg.

    Og jeg tror at Pia hørte på meg.

    Hu omtalte Iwo seinere, (denne jula), som en ‘besserwisser’, (husker jeg).

    Men før Pia flytta til Oslo, ( på begynnelsen av 90-tallet).

    Så hadde hu jo liksom sex, med ‘alle mulige’, (inkludert den mest ‘goofy’-e karen, i Svelvik), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.

    Så jeg syntes at det hadde blitt litt rart da, hvis Pia og Iwo skulle hatt sex.

    Av en eller annen grunn.

    Men jeg var kanskje litt full, da.

    (Og jeg var sliten, siden jeg ikke hadde fått en pose, til å bære den nevnte Stella-ølen, (som jeg skrev om i det forrige kapittelet), i).

    Og jeg følte meg kanskje litt mislykka, iforhold til Iwo, da.

    Siden han jo hadde en sex-partner-dame, (nemlig Dörte), i leiligheten, (til vanlig, ihvertfall).

    (Noe jeg selv ikke hadde, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv spurte meg også.

    En av de første dagene, etter at Pia og dem hadde dukka opp, i Sunderland, da.

    Om ikke tyskerne ble irriterte, siden vi norske, liksom ‘okkuperte’ stua, da.

    Men da svarte jeg bare det, at tyskerne var så ‘vant til å okkupere’, da.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke bare fordi, at Tyskland hadde okkupert Norge, under andre verdenskrig.

    Men Dörte, (som var hjemme i juleferien), hun satt jo ‘alltid’ i lounge-en, da.

    Og jeg hadde vel spurt Iwo, om det var greit, at Pia og Siv spiste, i ‘vår’ leilighet.

    (Noe sånt).

    Så da måtte det vel være greit, at vi satt i lounge-en og, (skulle man vel tro).

    Julian, (fra nabo-leiligheten), han pleide jo å sitte en del, i ‘vår’ lounge.

    Så da kunne vel Pia og Siv også sitte, i vår lounge, tenkte vel kanskje jeg, da.

    Siden de jo også, (som Julian), liksom bodde, i nabo-leiligheten, da.

    (Og dette er jo en del år siden nå.

    Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan jeg tenkte rundt dette da.

    Men jeg husker ihvertfall at disse temaene ble tatt opp, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På julaften, (var det vel), så viste jeg Pia  og dem, hvor Tesco i the Bridges-senteret lå da, (husker jeg).

    (For Pia og Siv, de var ikke så veldig fornøyde, med å handle, på Aldi, da.

    Av en eller annen grunn).

    Og da ‘babla’ betjeningen, på Tesco, noe om ‘the lasses’ osv., (husker jeg).

    (Noe som betydde ‘jentene’, vel).

    Så de syntes visst at det var artig, at en utlending, hadde med seg mange ‘raringer’, i butikken, da.

    (Noe sånt).

    Jeg husker også at Siv fant en pose, i frukta, på Tesco.

    (En grønnsakpose, som jeg ikke hadde sett maken til, i Norge.

    Enda jeg hadde jobba med frukt blant annet, i mange år, i Rimi).

    Og dette var en pose, med jule-grønnsaker, da.

    Og det var en halv kålrot og også noen gulerøtter vel, som lå oppi den samme ferdigpakkede posen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også et nesten utrolig øl-tilbud, på Tesco, denne jula, (husker jeg).

    Og det var en eske, med enten 20 eller 24 bokser Carlsberg, (i 0.44 liters bokser, eller noe sånt, vel), til ti pund, (eller cirka hundre kroner), da.

    Og vi kjøpte med en sånn eske, da.

    (For Pia og Siv, de var noen skikkelige ‘øl-hunder’, til damer å være, da.

    De drakk nesten øl som om de var noen kar-folk, (må man vel nesten si)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I kassa, så kunne man merke det, at Siv var fra Norge, (husker jeg).

    For hu begynte ikke å pakke varene, ned i poser, med en gang.

    (Sånn som folk i England, pleier å gjøre, da.

    For i England, så forter folk seg skikkelig, i kassa da, må man vel si.

    Noe sånt).

    Og det husker jeg at jeg reagerte på.

    (For jeg allerede bodd i en del måneder, i England, da.

    Og hadde handla mat, i engelske matbutikker, cirka hver dag, liksom).

    Men i Norge, så har de jo to båser liksom, (som de dytter varene oppi), i kassene.

    Mens i England, så bruker de vanligvis bare en bås, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det er skikkelig stressende liksom, å handle mat, i England, (i forhold til i Norge da), synes jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke vant til å bære sånne store esker, med øl.

    (Og jeg var kanskje litt sliten i armene, fra å ikke ha fått bærepose, dagen før.

    Da jeg kjøpte en cirka halvparten så stod øl-eske, i den off licence-butikken, i Millfield).

    Så jeg åpnet den esken med Carlsberg-øl, (inne på Tesco), da.

    (Etter at vi hadde betalt for matvarene).

    Og fordelte så øl-boksene, oppi flere bæreposer, da.

    (For jeg var litt redd for det, at det skulle gå hull, i bæreposen, (hvis jeg ikke gjorde dette), da.

    (Siden den øl-esken vel hadde ganske skarpe kanter, osv).

    Noe som jo hadde skjedd, en gang, på midten av 70-tallet.

    Da jeg handla mat, for mora mi, i Mellomhagen.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk med Pia og dem, på å gå ut den utgangen, fra det store Bridges-senteret, hvor Debenhams lå, (husker jeg).

    For Leyla, hu hadde prata om det, (dagen før), at hu ville dra til Debenhams, (som er en kjede, av store klesbutikker, med ganske snobbete klær, må man vel si), for å si opp ekstra-jobben sin der, (husker jeg).

    Og da vi gikk ut av the Bridges.

    Så så vi Leyla, som stod og tenkte på om hu skulle si opp, (eller noe sånt), da.

    Og da hu så oss, så ble hu med oss tilbake, til the Forge, da.

    (Vi gikk til den Metro-stasjonen som heter Park Lane, vel.

    Og så tok vi Metro-toget, til Millfield, da.

    Og vi må vel da, (mens vi ‘trava’ gjennom sentrum av Sunderland), ha sett ut som en slags spesiell Benetton-reklame, (eller noe sånt), tror jeg.

    Siden følget vårt bestod av tre hvite folk, da.

    (Nemlig Pia, Siv og meg).

    Og også tre fargede folk, da.

    (Nemlig Leyla, Daniel og Dennis).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 37: Enda mer fra jula 2004

    Allerede den første dagen, som Pia og dem var i Sunderland, (var det vel).

    Så ville Pia og dem handle mat, da.

    (For det var lille julaften, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg tok med Pia og dem, til Aldi, (i Millfield da), husker jeg.

    Siden det var den nærmeste kjedebutikken, da.

    (Og dette var også en kjede, som hadde studentvennlige priser da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv var ikke helt fornøyd, med Aldi, (husker jeg).

    Hu lurte på hvor pølsene var, (husker jeg).

    (For hu klarte ikke å finne det, da).

    Men jeg klarte å finne noen litt spesielle tyske pølser, (var det vel), som jeg vel antagelig hadde sett der tidligere, vel.

    Men dette var ikke noe som frista, for Siv, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så gikk vi tilbake, til the Forge, da.

    (En gåtur på 5-10 minutter, kanskje).

    Og jeg husker at jeg denne dagen beklaget litt, (ovenfor Pia og dem), angående hvordan det så ut, i Sunderland, da.

    For den ‘student-veien’, som gikk mellom the Forge og Millfield Metro-stasjon.

    Den gikk langs en del murvegger, som folk hadde satt opp, i utkanten av de rimelig små husene sine, da.

    Og disse murveggene, de hadde ofte enten piggtråd eller glasskår, på toppen, da.

    (For å beskytte mot innbruddstyver,  (eller noe lignende), vel).

    Så Sunderland var nok en av de fattigste byene, i England, (hvis jeg skulle tippe).

    Det minnet ihvertfall litt om en slags krigssone, (må man vel si), å gå gjennom den her ‘student-gata’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det må vel ha vært denne dagen, at jeg fikk låne hundre pund, av Pia, (tror jeg).

    For jeg husker at jeg gikk til en off licence, (eller en ‘alkohol-butikk’), som lå like ved Aldi, seinere den kvelden, vel.

    For å kjøpe noe øl og røyk, vel.

    (Siden Aldi ikke solgte røyk, husker jeg.

    Av en eller annen grunn).

    Og denne off licence-butikken, den var drevet av to pakistanere, (eller noe), i 30-40-åra, da.

    (Noe sånt).

    Og den alkohol-butikken, den var del av en kjede, (tror jeg).

    For de hadde juletilbud, på ti-pakninger, med Stella boks-øl, (husker jeg).

    Så jeg kjøpte med en sånn ti-pakning da, (husker jeg).

    (Siden jeg ‘plutselig’ hadde fått penger igjen.

    Og jeg regna med at Pia og Siv, (som vel hadde bedt meg om å kjøpe mer øl antagelig), syntes at dette Stella øl-et, var kult, da.

    Noe sånt).

    Men den butikken, den var tom for bæreposer da, (husker jeg).

    Så jeg ble veldig sliten i arma, av å bære disse 4-5 kiloene med øl, på strake armer da, (i en halv kilometer, eller noe sånt, vel).

    Og jeg hadde jo hatt dårlig råd, i dagene før Pia og dem dukka opp, i Sunderland.

    Og det hadde visst disse ‘butikk-pakistanerne’ merka seg, da.

    For da jeg gikk ut av butikken, så mener jeg at jeg overhørte det.

    At han ene ‘butikk-pakkisen’, sa til han andre, at: ‘First he didn’t have any money and now he buys our best stuff’.

    (Noe sånt).

    Så det ble jo som noe overvåking og som noe ‘fitteri’, på en gang, (må man vel si).

    Og jeg ble nesten dårlig, av å bære den ølen, på en så tungvint måte, (husker jeg).

    (For de la vel bare varene mine, på et brett, eller noe sånt, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så butikkene i Sunderland, de var sånn, at man nesten ikke kunne handle der da, (må jeg si).

    For hvordan butikker er det som ikke har bæreposer, liksom?

    Nei, sånne butikker, de tror jeg er et rimelig ukjent fenomen, i den vestlige verden.

    (Kanskje bortsett fra i Sunderland, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.