johncons

Stikkord: Siv (Fra Røyken)

  • Min Bok 3 – Kapittel 3: Mer fra den første tiden på Terningmoen

    Jeg skrev jo om det, i det forrige kapittelet, av Min Bok 3, at det bodde folk med etternavn som begynte på ‘P’ og ‘R’, på det første rommet jeg bodde på, på Terningmoen.

    Men det er mulig at det også var folk med etternavn som begynte på ‘S’, som bodde der.

    Jeg mener at en ved navn Erik Solberg, fra Aurskog, også bodde på det samme åttemannsrommet, som Pettersen fra Fredrikstad, Prestsveen fra Brumundal, han idrettsmannen fra Bærum og meg da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Solberg sa at Snorre Kompagniet, (der hvor jeg fikk massert pikken min, av ei brunette, som gikk forbi oss, da jeg var der sammen med Magne Winnem og Andre Willassen en gang, som jeg har skrevet om i Min Bok 2), var det utestedet i Oslo, med de fineste damene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Solberg, han slutta i Geværkompaniet, etter noen uker vel, for han skulle starte opp et firma, sammen med en kompis, og fikk da fritak for førstegangstjenesten da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Man ble nesten litt ko-ko, av å være inne på leirområdet, på Terningmoen, hele tiden, i begynnelsen.

    For de første par ukene, (var det vel), så fikk vi ikke lov å gå ut av leieren engang, (selv ikke etter at tjenesten var slutt, om kvelden).

    Så da vi endelig fikk helgeperm, etter noe sånt som en eller to uker der vel.

    Så ble det som noe veldig spesielt da, husker jeg.

    Og det var en fantastisk følelse, å kunne gå utafor leirområdet, i Elverum, som en fri person igjen, da.

    (Selv om denne friheten bare var for en helg da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På permoppstillingen, på fredager, så måtte vi stille i permuniform da.

    Permuniformen, det var liksom en slags pynteuniform da.

    Vi hadde to feltjakker.

    En som vi skulle bruke når vi krøyp i gjørma.

    Og en som vi skulle ha på osv., når vi hadde perm.

    Og under den feltjakka, så hadde vi permuniform da, som var liksom fin-uniformen da.

    Og på skjorta, til permuniformen, så hadde vi birkebeiner-merket, på venstre skulder da.

    Og eventuelle skyttermerker, osv., foran på en skjortelomme da, (var det vel).

    Også hadde vi også to par feltstøvler, og det ene paret, det skulle vi bare bruke, når vi hadde perm.

    Så det paret, det så etterhvert mye finere ut da, enn de feltstøvlene vi hadde på oss, når vi krøyp i gjørma og sånn da.

    Og vi hadde også på oss en grønn beret, med olavsmerke på da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var jo sommeren 1992, at vi fikk vår første helgeperm, så vi hadde nok ikke på oss feltjakka.

    Jeg husker at Pettersen, fra Fredrikstad, og meg, vi gikk ned til en matbutikk, ved siden av postkontoret, i Elverum, (hvor vi pleide å heve lønnssjekkene våre, fra militæret da), og kjøpte avis og røyk og sånn vel.

    (Noe sånt).

    Også dro vi på et gatekjøkken like ved, og bestilte hamburgere da.

    Og da dukka det opp en mann og kona hans, og satt seg ved et annet bord, like ved Pettersen og meg da.

    Og det var vel kompanisjef Isefjær, og kona hans, tror jeg.

    Og jeg husker at jeg var litt sånn salig nesten, av å endelig få komme ut av den militærleiren igjen da.

    Så jeg husker at jeg prata med Pettersen om, at jeg lurte på om vi fikk mer draget på damene, siden vi hadde på oss militæruniformer, osv.

    For jeg hadde vel lest i et ukeblad, eller noe, at kvinner tente på menn i uniform da.

    Og det tror jeg at Isefjær må ha hørt, (at jeg prata om det her), hvis jeg ikke tar helt feil.

    For jeg var i en slags lykkerus da, over å endelig få litt frihet, fra militæret igjen da.

    Siden det å være under kommando, 24 timer i døgnet, i flere dager i strekk, var noe helt ukjent for meg da.

    Som hadde bodd aleine, siden jeg var ni år, og var vant til å ha mye frihet da.

    Så det virka vel som at kompanisjef Isefjær spionerte på oss, synes jeg, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første helgepermene, så tenkte jeg sånn, at jeg må få noe avveksling, fra det her militærgreiene.

    For jeg syntes nesten at jeg ble hjernevaska av det da.

    (Noe sånt).

    Så da jeg kom med toget til Oslo, tidlig en fredag kveld, i juli/august vel, i 1992 da.

    Så ringte jeg søstera mi Pia, som hadde flytta inn i et bofelleskap, sammen med Siv fra Røyken og Monika Lyngstad, fra Røyken.

    I en leilighet, i Christies gate, på Øvre Grunerløkka, i Oslo.

    For min kamerat, fra Gjerdes videregående, Magne Winnem han hadde jo blitt sammen med Elin, og hadde blitt festbrems da, (må man vel si).

    Og min tremenning, Øystein Andersen, han hadde jo vært nesten hatsk mot meg, for han mente at jeg ikke kom til å klare militæret og sånn da.

    Så vi hadde krangla skikkelig, og han skulle også i militæret, noen uker etter meg da.

    Han skulle på noe greier, i luftforsvaret vel, på Madla, ved Stavanger vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dessuten, så var det sånn i militæret, på den tida jeg var der, at det nesten ikke var noen damer der.

    Og Andre Willassen, han fortalte meg, på den dansketuren, som han og Magne Winnem og jeg, var på, mens han og Winnem begge var i militæret.

    At man ble kåt av å være i militæret.

    ‘Hvorfor det’, husker jeg at jeg spurte, på toget.

    Men da svarte dem ikke vel.

    Men det som var gjengs måte, å forklare om det her på da.

    Blant folk som var i militæret, osv.

    Det var å fortelle en vits, om noen karer, som var i militæret, ved grensa til Russland vel.

    Og da de var der, så var det mest kvinnelige de så, under hele tjenesten, det var en damesykkel.

    Og da de fant den, så hadde alle gutta løpt fram, for å lukte på setet.

    Denne vitsen fortalte vel både Winnem og Willassen vel, og også noen medsoldater, som jeg avtjente verneplikten sammen med, på Terningmoen da.

    Så man blir kanskje litt jentegæern, av å være i militæret da.

    Kanskje det også var litt derfor, at jeg ringte søstera mi, og spurte om jeg kunne besøke henne og venninnene hennes da.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Noe sånt.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg visste ikke helt veien, til der hvor søstera mi bodde.

    Pia prata noe om restauranten ‘Den hvite hesten’, eller noe, muligens.

    Hvis ikke det var ei jeg spurte, som jobba på en Hydro-stasjon, nede i Maridalsveien vel.

    Men jeg fant fram til slutt da.

    Om enn ikke uten at noen karer, i en bil, som kjørte forbi meg, på veien, ropte ‘syl’ etter meg da.

    Syl det var noe, som erfarne soldater, kalte rekruttene da.

    Syl var forkortelse for ‘syltapp’.

    Hva nå det betyr igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi ble jo drevet så hardt, i Geværkompaniet, at noen ganger, så lukta jeg helt jævlig, når jeg kom opp til søstera mi og dem da.

    Så jeg måtte låne dusjen dems og sånn da, husker jeg.

    Og en gang, mens jeg lånte dusjen der, så husker jeg det, at min søsters venninne, Monica Lyngstad, (fra Røyken), hu spurte de andre der, (overhørte jeg), om de skulle ødelegge bereten min, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Siv fra Røyken, (som var en pen brunette), en gang krangla med en kar fra Røyken vel, (muligens Glenn kanskje), om hvem av de to det var, som hadde gått i fella til den andre.

    For de hadde hatt sex sammen da, virka det som for meg da.

    Men da ble jeg litt sjenert, tror jeg.

    For jeg kjente nesten ikke noen av de folka der.

    Unntatt søstera mi da.

    Og hu var jo søstera mi liksom.

    Så da holdt jeg bare kjeft, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På kjøkkenet, i leiligheten deres, i Christies gate, så hadde Siv, Monica og søstera mi, en tegning, som forestilte de tre jentene, mens de gikk ned til stamstedet deres Jollys, i Storgata da.

    De jentene, de tok meg seinere med ned til Jollys, noen av de helgene, som jeg var på besøk hos dem.

    Og det visste seg det, at Jollys, det var et utested, hvor det nesten bare vanka afrikanere da.

    Så jeg kunne ikke gå på doen der, uten at noen afrikanere, spruta noe vann, eller piss, eller hva det kan ha vært, over i det avlukket, som jeg stod i da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens en av de da prata om at han ikke ville ha gått dit, hvis han var meg, (overhørte jeg, at det ble prata om, på engelsk da, mens jeg var inne på dassen der da).

    På grunn av noe med at de var utlendinger, eller kriminelle, eller noe sånt, kanskje vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv, hun var jo en brunette, som veide kanskje 40 kilo, eller noe vel.

    Hun var ganske lav da.

    Og hu hadde det miste soverommet der, husker jeg.

    Og hu var sammen med en svær, mørk neger, som nok veide bortimot fire ganger så mye som henne, hvis jeg skulle gjette.

    Og en gang, som jeg var der, en helg, som jeg hadde perm, fra Geværkompaniet.

    Så var også mora mi, Karen Ribsskog, på besøk der, (husker jeg).

    (Fra Borgheim, på Nøtterøy, vel).

    Og mens mora mi, søstera mi og meg, var i stua, i Christies gate der.

    Så var Siv og negeren inne på rommet til Siv da.

    Hvor det bare var plass til en dobbeltseng, omtrent vel.

    Og sikkert kosa seg der da.

    Noe som virka rimelig spesielt og vel usømmelig, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    De her tre jentene, de røyke også en del hasj.

    Og de hadde en cirka to liter, firkanta, tom saftflaske, som de hadde smurt inn med stearin, og som de brukte som en slags vannpipe da, viste de meg, da de flytta ut derfra, (var det vel).

    Og Monica Lyngstad solgte også hasj.

    Hun hadde en liten hasjvekt, husker jeg, som hu viste fram, da de flytta ut derfra, sommeren 1993, og broren hennes dukka opp der, med bil, for å kjøre tinga deres hit og dit da.

    Og noen måneder før det igjen, så var jeg med Pia og Monica Lyngstad, på et utested nederst på Grunerløkka, (som het Thorvalds muligens vel, eller noe sånt).

    Og der ble Monica Lyngstad kasta ut, for å ha prøvd å selge hasj da.

    Så Pia og jeg måtte også gå ut.

    Og da sparka Monica Lyngstad til en fakkelboks, (husker jeg), som stod utafor det utestedet da.

    Sånn at fakkelboksen traff søstera mi, Pia, i beinet, var det vel.

    Men når jeg spurte dem, om hvorfor Monica hadde sparka den fakkelboksen, på søstera mi.

    Så svarte ingen av dem noe forståelig vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg var i Geværkompaniet.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Hu Florenthyna, som også ble plaget av Spillegal, (som meg), har visst vært i en skandale

    florenthyna statcounter

    PS.

    Det viste seg at hun hadde begynt å bruke heroin og også hadde blitt tvangsinnlagt:

    skandale blogg

    http://misslunatiq.blogspot.com/

    PS 2.

    Hu er visst forresten fra Røyken og, hu Florenthyna.

    (Det samme sted som Magne Winnem, fra russeåret i Drammen, og min søster Pia Ribsskog sine venninner Monica Lyngstad og Siv Hansen, er fra, (som også har vært nevnt en del på johncons-blogg)).

    Så man kan kanskje lure litt på hva som foregår i Røyken.

    Hm.

    Men men.

    Så sånn er nok det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Dette minner meg forresten om den Spillegal-tegneserien, laget av hu tegneserie-dama, fra Fredrikstad, (som også såvidt har vært på bloggen tidligere).

    Jeg skal se om jeg klarer å finne igjen den tegneserien.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om spillegal tegneserie

    https://johncons-blogg.net/2011/05/na-synes-jeg-at-spillegal-overgar-seg.html

  • Jeg har lurt på hva hu Siv, (fra Røyken), som var med min søster, Pia, og besøkte meg, i Sunderland, i 2004, het igjen, og det var visst Siv Hansen

    siv hansen sunderland

    PS.

    Jeg fant ikke mer om hu Siv, på nettet, men jeg lurer på om det her er sønnen hennes, Dennis, (som også var med søstera mi, Pia, til Sunderland, jula 2004, for å besøke meg, av en eller annen grunn.

    Og Pia sin sønn, (min nevø), Daniel, var også med.

    Så det ble ganske folksomt der, i studentleiligheten jeg bodde i, i the Forge, i juleferien 2004.

    Så jeg fikk ikke gjort så mye skolearbeid.

    Daniel og Dennis brukte hele tida PC-en min, for å tegne i Paint og for å se på filmer som Siv og Pia ville at jeg skulle laste ned, sånne tegnefilmer for barn, osv.

    Så dette var en av grunnene, til at jeg kutta ut studiene, i Sunderland, (og heller dro til London, for å prøve å etablere meg der, i februar 2005).

    Det var det at jeg ikke fikk gjort noe skolearbeid, i juleferien, (enda jeg var veldig forsinka fra før, pga. problemer med HiO IU og Lånekassa).

    Men men).

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    sønn til siv hansen hm

    http://www.facebook.com/profile.php?id=100001579672648

    PS 3.

    En gang, som de to gutta, Daniel og Dennis, hadde lånt rommet mitt, for å tegne med Paint, på PC-en min.

    (Som var en stasjonær PC, som jeg bygde meg selv, i Sunderland).

    Så sjekka jeg ‘history’, i Internet Explorer, og da så jeg det, at noen hadde sett på porno, på PC-en.

    Men det kan kanskje ha vært hu Siv og, som noen ganger var innom rommet mitt, for å se til de gutta.

    Som da vel bare var 9-10 år gamle vel.

    Så sånn var det.

    Og da nevnte jeg det, seinere, for Pia og Siv.

    At det var mye rare nettsteder, på nettet, som de gutta kunne finne på å se på, mens de holdt på med PC-en min.

    Og da sa Siv og Pia at det ikke var noe problem.

    Så de hadde vel ikke helt kontrollen tror jeg.

    Ihvertfall lot dem de gutta holde på med PC-en min, i flere timer, hver dag, uten å følge med på dem da.

    Sånn var det ikke da jeg vokste opp.

    Hos mora mi, og Arne Thomassen, i Larvik, så ville det ikke vært mulig å finne et Vi Menn, engang.

    Så det er moderne tider, det helt sikkert.

    Uten at jeg er noe ekspert på barneoppdragelse, og kan si hva som er riktig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Pia og Siv kunne jo egentlig ha tatt med sin egen PC, tenker jeg nå.

    Pia hadde hatt en laptop, (som vel var tyvegods, for en annen norsk dames navn, dukka opp på skjermen, når man starta den).

    I flere år, før det her.

    Kanskje siden slutten av 90-tallet?

    Det var sikkert derfor Daniel var så god på Paint.

    For selv om de hadde laptop, så hadde de ikke internet.

    For det var visst ‘styggdom’ da, eller noe, ifølge min søster Pia.

    Noe sånt.

    (Eller, hu ville ikke at Daniel skulle bli, ‘en sånn som bare satt inne foran PC-en’, var det vel hu sa, rundt år 2000 vel.

    Noe sånt).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det her er noen folk jeg studerte sammen med i Sunderland. Jeg kjente ihvertfall hu med mørkt hår

    university of sunderland

    PS.

    Hu amerikanske med det mørke håret, skulle også ha nyttårsfest.

    Men da ble ikke jeg invitert.

    Kanskje fordi søstra mi og venninna hennes fra Norge, Siv, var på besøk?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg tror det kanskje er meg, som er i bakgrunnen der:

    er ikke det meg i bakgrunnen

    http://www.facebook.com/#!/photo.php?pid=764&o=all&op=1&view=all&subj=2412971606&aid=-1&id=500886960&fbid=17683321960

    PS 3.

    Jeg tror nok det må sies å være meg:

    Photo 0460

    PS 4.

    Jeg blir så forbanna.

    Alle i Norge sitter på fisla si og fisler.

    Jeg skriver og skriver på bloggen her til jeg får senebetennelse.

    Politiet vil ikke engang etterforske mordforsøk mot meg, i Kvelde i 2005.

    Jeg overhørte i Oslo, i 2003 at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.

    Politiet gir ingen informasjon.

    Hundretusenvis av nordmenn leser bloggen min.

    INGEN gjør noe.

    Alle lar dette bare fortsette.

    Og jeg får mitt liv ødelagt siden dette fortsetter i år etter år.

    Norge er land et land fylt av jævla kujoner og idioter.

    Jeg blir så drit forbanna at jeg driver å skriker i leiligheten her midt på natta.

    Norge og nordmenn burde skamme seg.

    Et land som ikke ha noe skam.

    Jeg blir bare så jævlig kvalm.

    Fy faen.

    Jeg gir nesten opp, for en gjeng med drittsekker, et helt land med folk som er fulle av dritt.

    Kan det bli verre?

    Erik Ribsskog

  • I England, så pleier de å ha tilbud på øl, når det er ferier, (som May Day), så nå fikk jeg kjøpt en kasse Fosters øl, for £10, dvs. ca. 90 kroner

    Photo 9262

    Photo 9263

    Photo 9264 1

    Photo 9265

    Photo 9266

    Photo 9267

    Photo 9268

    Photo 9269

    Photo 9270

    Photo 9271

    Photo 9272

    Photo 9273

    Photo 9274

    Photo 9275

    Photo 9276

    Photo 9277

    Photo 9278

    Photo 9279

    Photo 9280

    Photo 9281

    Photo 9283

    Photo 9284

    Photo 9285

    Photo 9286

    Photo 9287

    Photo 9288

    Photo 9289

    Photo 9290

    Photo 9291

    Photo 9292

    Photo 9293
    PS.

    Det er jo greit å drikke en øl til maten, en gang i mellom, selv om man er arbeidsledig.

    Man behøver jo ikke å drikke hele kassa på en gang.

    Selv om jeg husker at min onkel Runar, (tannlege i Ås), i Son, sa at han drakk to kasser øl i uka, da han bodde i Vestby.

    Og min far drikker jo mange øl hver kveld, (han begynte ofte å drikke i bilen, på vei hjem, da han jobba i vannsengbutikken til han og Haldis, i Drammen, mens de bodde på Bergeråsen, på slutten av 80-tallet), så faren min tror jeg nok må nok sies å være alkoholiker, dessverre.

    (Selv om han bodde nede hos Haldis, og jeg nesten ikke har sett han siden 80-tallet).

    Men men.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Søstra mi og Siv, fra Røyken, (som jeg skrev om i klagen til Lindorff, tidligere i dag), vi pleide også å kjøpe kasser med øl, da de besøkte meg, i Sunderland, jula 2004.

    Det var vel den eneste gangen jeg kjøpte kasser med øl, i Sunderland, det var når de var på besøk, for de er som noen tørste ølhunder nesten, begge to.

    Så de drakk nok minst like mye som meg, hvis jeg husker riktig.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Nå syntes jeg også at håret mitt så ganske blondt ut, på bildene idag.

    Og det tror jeg var fordi jeg tok en spansk en.

    Jeg hadde ikke noen reine sokker idag, så da gadd jeg ikke å dusje.

    For det er ikke så digg å dusje og så ta på seg brukte sokker.

    Nei, da vasker jeg heller klær seinere idag, og tørker de foran en ovn, eller noe, og dusjer når de er tørre.

    Men men.

    Så jeg bare skyldte håret mitt, i varmt vann, i vasken på badet.

    Uten å bruke shampo.

    Og så tørka jeg håret med et håndkle.

    Og da så det blondt ut.

    Når jeg ikke brukte shampo.

    Jeg har hørt at det er noe som heter skitten-blondt, eller ‘dirty blond’.

    Så jeg lurer på om jeg har skitten blondt hår, for nå brukte jeg ikke shampo, når jeg vaska håret, og da forsvant vel ikke alt fettet fra håret.

    Og da ser det blondt ut.

    Så jeg pleier å si at jeg har mørk blondt hår, (for det sa faren min, husker jeg, da jeg skulle ha pass en gang, i 1980, var det vel).

    Men jeg har kanskje skitten blondt hår da.

    Selv om det ikke høres så fint ut.

    ‘Skitten’ er jo et negativt ladet ord.

    Men da viser vel det at jeg er flink til å vaske meg hver dagen, siden håret ikke pleier å se så blondt ut, synes jeg, på bilder på bloggen.

    Og noen som skriver kommentarer, sier at jeg ikke har blondt hår.

    Men det er nok, kjære lesere, fordi jeg pleier å vaske håret hver dag.

    Og da forsvinner fettet fra håret.

    Og hvis det da er skitten-blondt, så ser det kanskje ikke så blondt ut da, hvis håret er reint.

    Så det er noe sånt, som skaper disse forviklingene, vil jeg tro.

    Jeg er kanskje for renslig.

    Men, jeg har jo jobba i mange år, i matbutikk, og når man jobber med mat, så bør man jo være renslig, (har jeg tenkt ihverfall).

    Og jeg har også bodd i Ungbo-kollektiv, hvor man fikk rykte på seg, eller ble baksnakka, hvis man ikke dusja hver dag.

    Så under Ungbo-tida, så la jeg meg til den vanen, må jeg innrømme, å dusje hver dag, mer eller mindre.

    Men det tror jeg ikke resten av folka i familien min gjør.

    Ihvertfall ikke de på morssida.

    Men men.

    Så jeg har synes at jeg har merka at de reagerer, hvis jeg gjør det.

    Men det er kanskje bare noe jeg innbiller meg.

    Det er det vel antagelig.

    Så jeg er kanskje for renslig.

    Men det er sånn som de sier, at gammel vane vond å vende.

    Men jeg synes det er greit å være ganske renslig jeg da.

    Jeg liker det ikke selv, merker jeg, hvis det lukter vondt av meg.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

  • Jeg sendte en klage på Lindorff inkasso i Røyken







    Google Mail – Klage/Fwd: Saksnummer: 15202125.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage/Fwd: Saksnummer: 15202125.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, May 1, 2010 at 10:57 AM





    To:

    Kundesenter@lindorff.com



    Hei,

    dere har ikke svart på min e-post, fra 15. mars, (som jeg videresender med denne e-posten), men sender meg istedet en ny betalingspåminnelse, med beskjed om at jeg må betale innen 11. mai.
    Jeg synes det virker som at dere ikke bryr dere om hva jeg skriver til dere.
    Jeg synes det blir som at jeg blir trakassert.
    Dette vil jeg gjerne klage på.

    Er dette noe med at jeg kjenner noen 'røvere' fra Røyken, nemlig Magne Winnem, (som har noen tøffe kamerater, som er som yakuzaen eller russisk mafia, synes jeg, og Monica Lyngstad, som kanskje er sur på meg, siden jeg husker hun solgte hasj, for søstra mi, var det kanskje, eller for seg selv, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet.

    Hun var også fra Røyken, hun hadde en egen liten vekt, husker jeg, til å veie hasjen med, som hun viste til broren sin, husker jeg, da jeg hjalp søstra mi å flytte fra Christies gate, i 1993, for de var i samme bofelleskap.

    Er det pga. noe av dette, at dere tuller med meg?
    eg kjenner også Siv fra Røyken, datter av en oppfinner, og som dreiv og lurte gutter i feller osv., husker jeg at hu prata om, i Christies gate.

    Seinere lurte hu visst en svær ghaneser i en felle, tror jeg, for hu hadde seg med han, en gang mora mi og jeg var og besøkte søstra mi, i Christies gate, der søstra mi bodde sammen med Siv og Monica da.
    De pleide å gå på Jollys, hvor det bare var afrikanere.
    Jeg ble med noen ganger, for han Magne Winnem, ble sammen med sin Elin, og da hadde jeg ikke noen å gå på byen med, som avkobling fra militæret.

    Og der var det sånn, at noen splasha vann, eller hva det var, på meg, hvis jeg gikk på do.
    Fordi de ikke hadde respekt for folk som gikk der, for de var visst ikke noe snille mot landet, ble det sagt på engelsk.

    Men det var vel ikke noe offisielt det da, og søstra mi og venninnene hennes fra Røyken gikk jo dit, så jeg vet ikke hvorfor de gikk dit, hvis det ikke var snille folk der?
    Men det er det kanskje noen andre som skjønner.

    Det jeg egentlig ville var å klage, på at dere trakasserer meg, når dere ikke svarer på e-postene mine, og bare sender nye krav og nye krav.
    Så jeg ser frem til å motta et svar på denne klagen, av en person hos dere, som er ansvarlig for kundeservice-avdelingen.

    Med hilsen
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Mon, Mar 15, 2010 at 1:27 PM
    Subject: Re: Saksnummer: 15202125.
    To: Lindorff Kundesenter <Kundesenter@lindorff.com>

    Hei,

    ja, men Larvik kommune vil ikke gjøre det før jeg får meg jobb.

    For man må ha fast inntekt, og jeg er arbeidsledig i England.
    Men så fort jeg får meg jobb, så skal jeg ordne med gjeldsordning, gjennom gjeldsrådgiver hos Larvik kommune.

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    On Mon, Mar 15, 2010 at 9:50 AM, Lindorff Kundesenter <Kundesenter@lindorff.com> wrote:

    Viser til mottatt mail.

    Dersom du søker gjeldsordning via Larvik Kommune eller på andre måter vil vi behandle

    ditt gjeldsordningsforslag.

    Inntil dette er mottatt vil vanlig saksgang fortsette hos oss.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenter

    Tel: 31 27 92 80 Fax: 31 27 93 01

    E-post: kundesenter@lindorff.com

    LINDORFF



    Confidence in Commerce and Credit

    Postboks

    283 Skøyen, N-0213 Oslo

    Tel:(+47) 23 21 10 00 Fax:(+47) 23 21 11

    00

    www.lindorff.no / www.lindorff.com

    ** This message including any attachments may

    contain confidential and/or privileged information

    intended only for the person or entity to which it is

    addressed. If you are not the intended recipient

    you should delete this message. Any printing, copying,

    distribution or other use of this message is strictly

    prohibited. If you have received this message in

    error, please notify the sender immediately by telephone,

    fax or e-mail and delete all copies of this message and

    any attachments from your system. Thank you.

    Please consider the environment before printing this e-mail






  • Søstra mi Pia, er nok ikke noe bra kone-emne. For da vi bodde på Ungbo, så sa hu at vi ikke hadde saks, men hu la ikke ut for en saks til leiligheten

    saksedyr

    PS.

    Hvis søstra mi dør før meg.

    (Noe som vel ikke er umulig, siden vi er omtrent like gamle, men søstra mi røyker sigaretter og hasj).

    Da skal jeg sende en saks.

    Så kan de begrave den med henne, hvis de vil.

    Så slipper hun å tenke på det, etter døden, at hun ikke har noe saks.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og hvis broren min Axel dør før meg.

    Noe som vel ikke er umulig, siden han lever et ‘helt om dagen, helt om natta’-liv.

    Eller ‘brenner sitt lys i begge ender’, som det også kalles.

    At han jobber hardt på jobben, og at han fester hardt, med kokke og utelivs-kollegaer osv., på kveldene og i helgene.

    Og vel bruker opp tusenlappene like fort som han tjener dem.

    Men men.

    Hvis Axel dør før meg, så skal jeg sende en kvittering fra Studenten, (et utested i Oslo).

    (Hvis de holder på enda, på den tiden da).

    Som de kan begrave med han, hvis de vil.

    Siden han var så frekk en gang, og brukte meg som søppelbøtte, og krølla sammen en kvittering fra Studenten, og kasta den innenfor t-skjorta og genseren min.

    Så sånn er det.

    På toppen av andre ting han har gjort da.

    Og det er det samme med søstra mi, hu har gjort mer tull hun og.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Det er kanskje litt dumt å dra helt til Studenten, hvis broren min dør før meg.

    Og de har kanskje stengt ned, før den tid.

    Men jeg kan jo dra på en bar, og kjøpe to drinker, en for meg og en for broren min.

    Hvis han dør før meg.

    Så kan jeg drikke en drink for meg, og en drink for broren min.

    Så kan jeg sende kvitteringa, til de som skal begrave han.

    Det er egentlig mer enn han fortjener.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

  • Jeg sendte en Facebook-melding, til hu Monica Lyngstad, som er venninne med søstra mi og Siv fra Røyken, som var i Sunderland




    Hei,

    Erik Ribsskog 7. desember kl. 19:08

    'dyk sit å glor', som du pleier å si.

    Jeg har ikke noe mer med søstra mi Pia å gjøre, dessverre, eller kanskje heldigvis.

    Men men.

    Men hu hadde med seg hu venninna deres Siv, til Sunderland, da jeg studerte der, i 2004/05.

    Og jeg husker at søstra mi sa, sommeren 2005, at Siv hadde fått diagnosen schizofreni.

    Nå mistenker jeg at søstra mi er i noe Johanitterorden, eller noe.

    Hvem vet.

    Men hva heter hu Siv, som du og Pia bodde sammen med i Christies gate igjen da?

    Til etternavn mener jeg.

    Du jobba på Tøyen med noe greier, mener jeg Pia sa(?

    Hei og hopp.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Vi var jo ute sammen jeg og du og Pia, på nedre Grunerløkka, i 1993, mens jeg fortsatt var i militæret vel.

    Og da, så ble du tatt for å selge hasj på, tja. hva heter det da, ikke Møllers men, hm., et sted på Nedre Grunerløkka.

    Samme det.

    Men da endte det med at du kasta en brennende fakkel, på søstra mi.

    Så det var vel om vinteren det her da, vinteren 92/93.

    Men hvorfor kasta du fakkelen på søstra mi, var det hu som tvang deg til å selge hasj?

    Bare lurte.








  • Arveoppgjøret etter mora mi

    Nå har jeg jo lært mer om arv, etter at bestemor Ingeborg døde.

    Og jeg tenkte nå i natt på arveoppgjøret etter mora mi.

    Og det foregikk ikke helt riktig, skjønner jeg nå.

    For søstra mi, hadde invitert onkel Martin, til å bli med å dele innboet, i leiligheten til mora mi, i Drøbak.

    Men halvbroren vår, Axel, var ikke med.

    Og jeg selv, jeg syntes ikke det innboet var så viktig.

    For mora mi hadde jo vært mye på institusjon osv., så jeg tenkte mest på det her, som rydde og vaske-jobb, og ikke på noe som var noe å spare på.

    Fordi, første gangen jeg besøkte mora mi i Drøbak, (hvor hu flytta til fra Borgheim på Nøtterøy da, og jeg kjørte henne dit, i Toyota Hi-Acen min, i 1996 kanskje, fra Oslo, hvor hu vel var på besøk hos Pia).

    Noe sånt.

    Jeg var også der ute med noe julegaver, eller noe, jula 1998, da jeg hadde blitt butikksjef.

    Men da hadde jeg den svarte Ford Sierraen.

    Og mora mi hadde ikke så greie på biler, så hu trodde det var en ny bil.

    Men den var fra 1986.

    Men jeg hadde tatt av alt av fartstriper og klistremerker osv., på bilen, så den så vel litt mer moderne ut, kanskje.

    Så sånn var det.

    Men den første gangen jeg var på besøk hos mora mi i Drøbak.

    Så syntes jeg det var litt ekkelt.

    For jeg er vant med farmora mi Ågot, som var veldig renslig, og holdt huset og kjøkkenet i strøken stand, i huset på Sand, til alle tider, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Mens mora mi, på glassene og bestikket, så var det et sånt ganske tjukt lag, med noe fett-belegg.

    Så det syntes jeg var ganske ekkelt.

    Så etter det, så var det ikke så ofte det var mulig å dra meg ut til mora mi i Drøbak.

    (Selv om jeg syntes at Drøbak var en fin by).

    For jeg tror ikke at mora mi brukte såpe, når hu vaska opp.

    Noe sånt.

    Og hu tålte ikke å ha på TV-en heller.

    Da gikk hu inn på kjøkkenet.

    Så det var ikke så mye for en ung mann å gjøre der, en helg.

    Hu bodde like ved et stort kjøpesenter, men jeg bodde jo i Oslo sentrum, så det var liksom ikke det helt store.

    Så jeg var ikke hos mora mi i Drøbak så ofte, selv om jeg vel var der på 3-4 dagsturer, med buss vel, (selv om jeg hadde bil, eller hvordan det var, ihvertfall etter høsten 1998), blant annet på 50-årsdagen hennes, sammen med søstra mi og Siv fra Røyken, (ei venninne av søstra mi, som også besøkte meg i Sunderland), i 1997, var vel det.

    Så sånn var det.

    Søstra mi sa i 2005, at hu Siv fra Sunderland og Røyken, hadde fått diagnosen schizofren forresten, etter at hu var i Sunderland, sammen med søstra mi, på besøk hos meg, jula, et halvt år tidligere.

    Så det var litt merkelig vel.

    Kanskje jeg burde kontakte hu Siv fra Røyken, og høre om søstra mi har gjort noe gæernt.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Men arveoppgjøret ja.

    Martin fikk vel kjøleskapet og sånn da, mener jeg.

    Men han hjalp jo til å rydde der, så det var vel kanskje greit.

    Jeg vet ikke om hvorfor Axel ikke var med, men det var søstra mi som organiserte det her, for hu jobba vel ikke.

    Søstra mi sa til Martin, at den karafellen, den vil kanskje du ha.

    Og Martin sa ‘ja’.

    Men de spurte ikke meg ordentlig.

    For jeg syntes at den karafellen så litt kul ut egentlig.

    Men samme det.

    Men da sa jeg, når vi gikk ned trappa, at jeg kunne ta bøkene.

    Og det sa de ikke noe imot.

    Så jeg har faktisk fremdeles alle de bøkene til mora mi, (kanskje ca. 100 bøker), som hu hadde da hu bodde i Drøbak.

    De bøkene ligger sammen med AG-en min og utstyret fra HV, og det sølv ølkruset fra danskekongen fra 1720 til en i familien til mormora mi.

    Og merkene mine fra militæret, og gamle kjærestebrev og andre personlige ting da, fra 80 og 90-tallet da, og et brev/kort fra danskekongen, til en annen i slekta til min mormor vel.

    Og klær og en trestatue, som min morfar Johannes lagde.

    Alt sånt ligger i boden min, hos City Self Storage, i Oslo.

    Så jeg håper ikke de har tulla noe med det.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå skjønner jeg det. Søstra mi er som Ku Klux Klan

    Søstra mi er vel også Malteserorden da.

    Hm.

    Så at hun er sammen med afrikanere, det er fordi hun ser på de som slaver, som en farmer i Sørstatene, under slavetiden, i USA?

    Hm.

    Jeg tror jeg kan være inne på noe nå.

    Jeg får tenke mer på det her.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og jeg synes også at dette passer for hvordan søstra mi oppfører seg mot sønnen sin, (selv om dette vel ikke egentlig er min business. Selv om det første søstra mi gjorde, da hu kom hjem fra sykehuset, (til Ungbo, på Ellingsrudåsen), sammen med Christell, var å gi meg ungen sin, (Daniell), så jeg måtte holde han, når han var et par dager gammel, eller noe.

    Enda jeg ikke visste noen ting om unger, så bare gir hu meg Daniell, som jeg må holde da, enda jeg kunne jo fått sjokk, og mista han.

    Så hva det var om, det skjønner jeg ikke).

    Men men.

    Men jeg synes at søstra mi behandler han Daniell litt dårlig noen ganger, og skriker til han, istedet for å prate med han da, enda han er enebarn.

    Så det kan kanskje passe med at Pia er som Ku Klux Klan.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Daniel har visst begynt med boksing nå:

    daniel boksing

    http://www.boksing.no/t2.asp?p=48248&x=1&a=240379

    PS 3.

    Daniell ble født i 1995, mener jeg det må ha vært.

    Så han er tenåring nå da.

    Jeg husker at søstra mi ville at han skulle spille ishockey og.

    Da jeg bodde i Oslo, så i 2002 eller noe, kanskje.

    Men da fortalte jeg han, at ishockey var en sånn ‘tøffing-sport’.

    Og da ble han litt redd, så jeg.

    Så Daniel er nok mer en rolig kar, tror jeg.

    Men søstra mi vil ikke at han skal ha data og sånn.

    Men hu vil at han skal drive med masse sånne tøffe ting da, av en eller annen grunn, som hu ikke forklarte nærmere.

    Men men.

    PS 4.

    Daniel er sønn av søstra mi og Keyton, fra Somalia da.

    Så han ser ganske afrikansk ut.

    Men han oppfører seg ganske norsk, synes jeg.

    Søstra mi og venninna Siv, de besøkte meg i Sunderland, jula 2004.

    Og da hadde de med sønnene sine.

    Så de lånte PC-en min hele tida, (for mødrene dems foreslo det da), på rommet mitt, så jeg bare satt i stua, og prata med de andre studentene som var hjemme i juleferien, og søstra mi og Siv da.

    Men men.

    Men jeg har ikke sett dem etter det.

    (Og søstra mi ville jo ikke være venn med meg på Facebook, så da skjønte jeg at det var noe som har foregått, så er det vel ikke så lurt av meg, å ha noe med henne å gjøre, så hun har jeg kutta ut).

    Jeg har lovt Daniel at jeg skulle kjøpe Mp3-spiller, i julegave, (for mange år siden), men det har jeg ikke fått gjort, for jeg har vært så stressa med det her at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av ‘mafian’, og den arbeidssaken mot Microsoft, og at jeg blir tulla med av myndighetene, osv.

    Så sånn er det.

    Men men.