johncons

Stikkord: Slektsforskning

  • Det her er de danske tremenningene mine, som ikke svarer meg. Jeg lurer på om jeg er oppkalt etter faren deres. Mora har jeg møtt, og hu heter Unse

    danske tremenninger

    PS.

    Det her må være mine tremenningers mor, Unse Marie Heegaard, (som står med sitt pikenavn, ovenfor, Trock-Jansen).

    Hun driver visst noe plantasje:

    driver plantasje

    http://www.erhvervssiden.dk/listing_output_PDF.php?id=429029

    PS 2.

    ‘Søhale’, er det noe med huldra eller?

    Hm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg er ikke bare fra den danske generalfamilien Gjedde Nyholm, jeg er også fra den danske generalfamilien Fog, faktisk. Og nå prøver jeg å kontakte de



    Smart Matches mellom våre slektstrær!
    Mellom Ole Fog og meg

    Tilbake til Sendte Meldinger


    Alternativ:
    Flytt til arkiv |
    Slett



    Erik Ribsskog
    I dag klokken 01:42


    Hei,

    mitt navn er Erik Ribsskog, og jeg er barnebarn av Ingeborg Ribsskog, som døde i sommer, og dermed barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og Mary Eva Carla Nyholm f. Fog.

    Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian', og har flyktet til England, (i 2004).

    I 2005 var jeg noen måneder hos min onkel Martin Ribsskog, på en gård han driver i Larvik, og ble der forsøkt drept, og flyktet igjen til England.

    Min familie i Norge, (Ingeborgs barn Ellen og Martin og min søster Pia), de er jeg ikke på talefot med, av forskjellige grunner, og de sender meg ikke tingene mine, som lå på gården til Martin, dvs. vitnemål og attester og klærna mine mm.

    Og jeg får ingen arv etter bestemor Ingeborg, enda min mor Karen døde i 1999.

    Og politiet gir ingen hjelp i det hele tatt.

    Så jeg vet ikke hvem denne 'mafian' er, eller hva som foregår ellers.

    Jeg har drevet slektsforskning og har funnet ut at Anders Gjedde Nyholm sin morfar, Anders Christensen Gjedde, var 'bondesøn', og nok ikke av slekten etter Ove Gjedde.

    Min mormor hadde en 'halv-fetter' i Klampenborg, som jeg ikke vet hvem er, som sa at han Anders Gjedde hadde en tønne gull i kjelleren.

    Jeg vet ikke helt hvordan han fikk tak i den tønnen hvis han var bondesønn, men riksarkivet i Danmark og dansk adelsforening, sier at den adelige danske slekten Gjedde, er utdødd.

    Det kan være at dette er etter Charlotte von Gelderen/Geideren, fra 'Kurlandsk adel', ifølge en bok om Gjedde-familien jeg fant på nettet.

    Hadde vært artig å vite deres syn, siden jeg regner med at dere er i slekt med min tippoldemor Mary Eva Carla Nyholm, som het Fog til pikenavn, og som jeg har sett bilde av på nettet, siden hun var gift med generalen.

    Fog er visst også en generalfamilie, har jeg forstått.

    Og jeg har visst også en tipptippoldefar, i Fog-familien, som var general, har jeg forstått.

    Så jeg er ihvertfall direkte etterkommer av to danske generaler.

    Jeg prøvde å ymte frempå om dette, da jeg tjente min verneplikt, i Norge, i Oppland Regiment, Terningmoen, geværkompaniet.

    Men jeg er ikke sikker på om de på laget trodde meg.

    Men men.

    Håper dere har mulighet til å svare!

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Meldingen din er sendt








  • Min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, av Bangsbo, i Frederikshavn, i Danmark, han var bl.a. hofjægermester, en som ledet den kongelige jakten i Danmark

    tipptippoldefar

    http://www.bangsbo.com/default.aspx?m=2&i=56

    PS.

    Det sølvkruset jeg fikk, av bestemor Ingeborg, på min 34-års dag.

    Det var fra danskekongen, stod det i bestemors testamente.

    Og det fikk sikkert L.C. Nyholm, av danskekongen, siden han var hofjægermester.

    Så sånn hadde det seg nok, at han L.C. Nyholm, fikk et så fint, (må man vel si), sølvkrus, av danskekongen.

    Så sånn var nok det, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn var nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se L.C. Nyholm, som den fjerde øverste, på raden helt til høyre, på familietreet mitt:

    familie tre

    PS 3.

    Men det var kanskje litt rart, at han kalte seg L.C. Nyholm.

    Og ikke Lauritz Christian Nyholm, eller hva det var han het igjen.

    Min mormor sa en gang, husker jeg, at deres barn, (de fikk visst 12 barn), de vokste opp mye alene, på Højriis, på Mors, i Limfjorden.

    Mens foreldrene antagelig var i Bangsbo da, i Fredrikshavn, og var hr. og fru Hofjægermester da.

    Noe sånt.

    Og deres eldste sønn, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.

    Han ble dommer i Kairo og i folkedomstolen i Haag.

    Og han var visst nesten som en far, for de elleve andre barna da.

    Sa min mormor, Ingeborg Ribsskog.

    Så de la nok for mye byrder på han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, vil jeg nesten tippe på.

    Og han fikk visst heller ingen barn, tror jeg.

    Selv om han fikk den franske æreslegion-ordenen, blant annet, så jeg på nettet, (i Kraks blå bok vel, fra ca. 100 år siden, på Runeberg.dk, eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Og fire av barna deres fikk visst høye stillinger.

    Så det skal vel han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, storebroren, ha mye av æren for.

    Husker jeg at mormor fortalte meg og min søster en gang, som vi var på besøk i Nevlunghavn, sommeren 1985, eller 1986, eller noe, etter at bestefar Johannes døde i Spania, et år eller to tidligere vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Hvis ikke Maren Gjedde var hun som ble funnet murt inne, i Højriis slott.

    Hun hadde visst blitt tatt på fersken, med en tjener, da L.C. Nyholm kom hjem fra Hofjægermester-jobben, i Fredrikshavn.

    Og så hadde L.C. Nyholm murt sin kone, min tipptippoldemor, Maren Gjedde, inn i et lite rom i slottet.

    Sånn var antagelig det.

    Vi får se.

    Jeg skal se om jeg finner mer om dette.

    Vi får se.

    PS 5.

    Nei, det var visst før deres tid, at dette med innmuringen av den utro konen skjedde, ifølge Bergen Arbeiderblad:

    før deres tid

    http://www.ba.no/forbruker/fritid/reise/article4621418.ece

  • Jeg sendte en ny e-post til Landsarkivet i København







    Google Mail – Fortrolighetserklæring/Fwd: Til Michael Dupont/Fwd: Skiftesags-nummer for dødsbo etter Holger baron Adeler/Fwd: Skiftesags-nummer/Fwd: 2010-000293







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Fortrolighetserklæring/Fwd: Til Michael Dupont/Fwd: Skiftesags-nummer for dødsbo etter Holger baron Adeler/Fwd: Skiftesags-nummer/Fwd: 2010-000293





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Feb 12, 2010 at 11:27 PM





    To:

    mid@lak.sa.dk



    Hei,

    mange takk for brev som jeg fikk i dag, angående min oldeonkel, (min oldemor, Karen Margrethe Nyholm, sin svoger), Holger baron Adeler, sitt testamente.
    Jeg synes det hørtes litt mye ut, at det skulle være på 300 sider, men da står det kanskje mye interessant der om slekta osv., tenkte jeg, så det blir veldig spennende å se hva det står der!

    Jeg sender med kopi av fortrolighetserklæring, som jeg fikk i posten i dag.
    Håper dette er i orden!
    Mvh.

    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/1/25
    Subject: Til Michael Dupont/Fwd: Skiftesags-nummer for dødsbo etter Holger baron Adeler/Fwd: Skiftesags-nummer/Fwd: 2010-000293

    To: mid@lak.sa.dk

    Hei,

    nå fikk jeg endelig tak i det riktige saksnummeret, for boet etter Holger baron Adeler.
    Det skal være SKS 4-537/79.

    Opplyser skifteretten i Lyngby.
    Håper dere har alle opplysningene dere trenger nå, for å eventuelt få kikke på kopi av testamente osv., siden min mor fikk arven etter Holger og Magna Adeler f. Nyholm, fra sin mor, Ingeborg Ribsskog f. (Nyholm) Heegaard, og jeg er min mor, Karen Ribsskog, (som døde i 1999), sitt eldste barn, og min mormor døde i sommer, dessverre.

    Håper dette er i orden.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Skifteretten i Lyngby <skifte.lyngby@domstol.dk>

    Date: 2010/1/25
    Subject: SV: Skiftesags-nummer for dødsbo etter Holger baron Adeler/Fwd: Skiftesags-nummer/Fwd: 2010-000293
    To: "eribsskog@gmail.com" <eribsskog@gmail.com>

    Tak for Deres mail.

    Sagsnummeret i boet efter Holger Adeler er SKS 4-537/79.

    Med venlig hilsen

    Retten i Lyngby

    Skifteretten

    Lyngby Hovedgade 96

    2800 Kgs. Lyngby

    Tlfnr.: 99 68 48 00

    Fax. 99 68 48 99

    Email: skifte.lyngby@domstol.dk

    ________________________________________

    Fra: Retten i Lyngby

    Sendt: 20. januar 2010 14:44

    Til: Skifteretten i Lyngby

    Emne: VS: Skiftesags-nummer for dødsbo etter Holger baron Adeler/Fwd: Skiftesags-nummer/Fwd: 2010-000293

    ________________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 20. januar 2010 14:39

    Til: Retten i Lyngby

    Emne: Skiftesags-nummer for dødsbo etter Holger baron Adeler/Fwd: Skiftesags-nummer/Fwd: 2010-000293

    Hei,

    min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, som døde i sommer, arvet i

    1979, ekteparet Holger baron Adeler og Magna Adeler, siden Magna

    Adeler var hennes tante, og baronen var enebarn, og ekteparet døde

    barnløse.

    Hun og hennes ektemann, Johannes Ribsskog, (min morfar), satt pengene

    inn i et hus, for min mor, Karen Ribsskog, i Larvik.

    (Jeg skal sende med kopi av en side i min mormors testamente, som viser dette).

    Jeg har senere forstått at Holger baron Adeler, var baron etter Cort

    Adeler i Norge.

    (Og jeg har overhørt i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg er forfulgt av noe

    de i Oslo kaller 'mafian', og lever derfor i landflyktighet, i

    England, uten å få noe hjelp, av hverken norsk eller britisk politi).

    Min mormor var også oldebarn av Maren Gjedde, som hun fortalte en god

    del om, så jeg har drevet med noe slektsforsking osv.

    Min mormor var også oldebarn av Anker Heegaard, industriherren.

    Så jeg prøver å finne ut hvorfor min mormor flyttet til Norge, og

    hvorfor hun ikke flyttet tilbake til Danmark, etter at min morfar

    døde, midt på 80-tallet.

    Og jeg lurte også på om det står noe i baronens testamente, om

    baron-titler og hvilke andre arvinger han hadde.

    For da kunne jeg ha kontaktet de andre arvingene, og prøvd å finne ut

    mer om dette.

    Og da sa Landsarkivet i København, at de gjerne kunne finne disse

    papirene, men de trengte helst et skiftesaks-nummer.

    Og da trodde jeg først at baron-paret bodde i København, siden jeg

    leste min mors grandtante, Magna Adeler f. Nyholm, var begravet i

    København, og de vel begge var født der.

    Men det viser seg at Holger baron Adeler, bodde i Virum, som vel er

    nabokommunen til København, og de sa i København skifterett, at dette

    hører inn under Lyngby skifterett.

    Så da lurte jeg på om jeg kunne være så snill å få

    skiftesaks-nummeret, for dødsboet til Holger baron Adeler, også skal

    jeg sende med en kopi fra min mormors testamente, hvor man kan se at

    det stemmer at hun arvet disse, for å vise at det er riktig.

    Så håper jeg at det er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Skifteretten i Københavns byret <skifte.kbh@domstol.dk>

    Date: 2010/1/20

    Subject: SV: Skiftesags-nummer/Fwd: 2010-000293

    To: "eribsskog@gmail.com" <eribsskog@gmail.com>

    Vi har nu undersøgt sagen nærmere. afdøde boede i Virum ved

    dødsfaldet. Sagen hører nok under Lyngby Skifteret.

    Med venlig hilsen

    Skifteretten i København

    Hestemøllestræde 6

    1464 København K.

    ________________________________

    Fra: Københavns Byret

    Sendt: 19. januar 2010 09:10

    Til: Skifteretten i Københavns byret

    Emne: VS: Skiftesags-nummer/Fwd: 2010-000293

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 18. januar 2010 20:01

    Til: Københavns Byret

    Emne: Skiftesags-nummer/Fwd: 2010-000293

    Hei,

    jeg sendte dere en e-post 2. januar, om testamentet, etter Holger

    baron Adeler, siden han var ektemannen til min mors grandtante, og min

    mor fikk derfor en arv, videre fra sin mor, Ingeborg Ribsskog f.

    Heegaard, da Holger baron Adeler døde, i 1979.

    Så lurte jeg på om jeg kunne være så snill å få se det testamentet, om

    det stod noe om baron-tittelen der, osv.

    Og dere ba meg kontakte Landsarkivet for Sjælland.

    Noe jeg har gjort.

    Men de sier at de trenger skifte saksnummer, for det dødsboet da, heter det vel.

    Så jeg lurte på om jeg kunne være så snill å få opplyst det nummeret.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Michael Dupont <mid@lak.sa.dk>

    Date: 2010/1/18

    Subject: 2010-000293

    To: "eribsskog@gmail.com" <eribsskog@gmail.com>

    Landsarkivet i København har ganske rigtigt skifteretssagerne fra

    1979, men vi har kun navneregistre til materialet til og med 1970.

    Derfor skal du kontakte skifteretten og bede dem sende dig

    skiftesagens nummer. Vi har i øvrigt set på internettet, at Holger

    baron Adeler døde 30. juni 1979, dødsstedet er ikke nævnt.

    Mvh.

    Michael Dupont

    —————————–

    Michael Dupont

    Overassistent og cand.mag. i Historie

    Landsarkivet i København

    Jagtvej 10

    2200 København N

    Telefon: 7226 5320





    img316.jpg
    544K




    PS.

    Her er vedlegget.

    (Jeg har jobba så lenge på Rimi, som leder, så jeg er så vant til å skrive under fakturaer, i full fart, mange ganger om dagen, så underskriften min er ikke så fin.

    Og nå var jeg litt trøtt og, så nå skrev jeg under to ganger(!), siden den første underskriften ikke ble så vellykka.

    Så sånn er det):

    img316

    PS 2.

    Noen ‘plageånder’, har skrevet kommentarer tidligere, og sagt at jeg ikke er i slekt med Holger baron Adeler.

    Men nå sjekka jeg definisjonen, på Wikipedia:

    In anthropology the kinship system includes people related both by descent and marriage

    http://en.wikipedia.org/wiki/Kinship

    Antropologi, er læren om mennesker.

    Så om mennesker, så sier man at man er i slekt, både hvis man stammer fra noen, og også gjennom giftemål, som det står på engelske Wikipedia.

    Så min oldemors svoger blir altså min slektning.

    (Noe som vel burde være åpenbart, men noen kverulanter får meg likevel til å sjekke dette. Ikke bra).

    Så jeg er altså i slekt med Holger baron Adeler, pr. definisjon.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg sjekka opp.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Noen skriver i en kommentar, at man må være gift med noen, for at man skal være i slekt gjennom giftemål.

    Men hvis man har en svigerinne.

    ‘Sister in law’.

    Så er man vel i slekt med sin svigerinne?

    Selv om man selvfølgelig ikke er gift med sin svigerinne.

    Men det stod også nevnt på Wikipedia, at noen ganger var slektskap gjennom familie og giftemål det samme.

    Det må være på Vestlandet, f.eks., eller i andre dårlig bebygde strøk, hvor det er mye innavl.

    Det kan man bl.a. se, på internett, hvor nok noen av de som driver og skriver mange anonyme kommentarer, på blogger osv., muligens nok lider litt av bivirkninger av dette fenomenet.

    For å fleipe litt.

    Så sånn er det.

    Uansett så mener jeg at min oldemors svoger, det er også min slektning da, selv om jeg ikke er gift med han.

    Dette er bare svada og kverrulering, fra kommentar-skriverne her på bloggen, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    PS 4.

    Altså, vi har jo to begreper for dette, i Norge.

    Familie og slekt.

    Jeg tror at kommentatørene på bloggen her, (de anonyme), bommer litt.

    Jeg mener at familie, det er de du har felles avstamning med.

    Mens i slekta, der er også de som de i din familie har giftet seg med, inkludert.

    Dette burde være elementært for norske folk, som er så flinke til å følge med på hvem sine tremenninger og firemenninger er, osv.

    Så her blir jeg tulla med av anonyme kommentatorer på bloggen, vil jeg si.

    Så jeg sier igjen det samme, som jeg har sagt hele tida.

    Jeg er ikke i familie med avdøde Holger baron Adeler, men jeg er i slekt med han, (gjennom at min oldemors søster giftet seg med han, og han er da min avdøde oldemor, Karen Margrethe Nyholm, sin svoger).

    Så sånn er det.

    Så håper jeg at vi kan sette en strek for spekulasjonene rundt dette nå.

    Vi får se.

    PS 5.

    Han anonyme skriver også at min oldemors søster, er min ‘perifere slektning’.

    Men vi er ikke bare slektninger, vi har også familiebånd, for vi har felles avstamning.

    Det er hennes far, som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden, Anders Gjedde Nyholm.

    Og henne mor het Mary Eva Carla Fog, (datter av en dansk general vel).

    Og disse var mine tipp-oldeforeldre.

    (Min danskfødte mormors besteforeldre).

    Så jeg trenger bare gå fire ledd tilbake, før jeg har felles avstamning, med min oldemors søster.

    Så jeg må nok si at jeg er i familie med min oldemors søster, (som er død for en god del år siden, riktignok).

    Så min oldemors søster kan nok ikke kalles ‘perifier slekt’, det vil jeg si er misvisende.

    Jeg skal se om jeg finner en link til mitt familietre, så kan man selv se, Anders Gjedde Nyholm og Mary Eva Carla Fog, var mine tipp-oldeforeldre.

    Så sånn er det.

    PS 6.

    Her er det nevnte familietreet, (se øverst til høyre, for å finne Anders Gjedde Nyholm og Mary Eva Carla Fog):

    familie tre

    (Dette er jo forklart veldig grundig på familietreet, og mange ganger på bloggen.

    Så at anonyme folk skal plage meg det her, det er jo bare sløsing av folks tid.

    Er det mulig å late som at man er så dumme?

    Det er tydelig at det er noen som tuller med meg, bare for å plage og hakke på meg.

    Så sånn er nok det).

    PS 7.

    Dessuten så var jo også min oldemors søster, Magna Dorothea Nyholm, baronesse.

    Så jeg er i familie med baronesse Magna Dorothea Nyholm, og i slekt med Holger baron Adeler.

  • Det danske samfunnet virker å være mer oppe å kjøre, enn det norske. Jeg vil gi det norske samfunnet lg, og det danske ligger på rundt m+ ihvertfall

    img313

    img314

    img315

    PS.

    Legg også merke til at testamentet etter Holger baron Adeler, (min fille-oldeonkel), visstnok er på ca. 300 sider.

    Kanskje det står noe interessant om slekta der?

    Det blir spennende å se, om danskene sender alle sidene.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Cecilie Høstland, i Trøndelag




    Hei,

    Erik Ribsskog 15. januar kl. 00:16

    min oldefar, Johan Ribsskog, (far til min morfar Johannes Ribsskog, fra Skedsmo), var sønn av Johannes Olsen Ribsskog, fra Flatanger vel.

    Og også sønn av Marta Marie Klemetsdatter Høstland.

    Jeg ser du har Ribsskog-familie fra Trøndelag, på sida di og.

    (Kari-Anne Ribsskog).

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, i Danmark, hun fortalte om Ribsskog-slekten, siden min morfar døde på 80-tallet.

    Hun sa det, at hun Marta Marie Klemetsdatter Høstland, var så veldig inne i indremisjonen.

    Og at min oldfar Johan Ribsskog, såvidt fikk lov å dra på lærerhøgskolen.

    Stemmer dette eller?

    Er du halvt tyrkisk forresten, jeg så du hadde så mange tyrkiske sider, på Facebook-sida di.

    Jeg har jo jobba i Oslo i mange år, og også sammen med noen fra Tyrkia, i en butikk, eller to, men jeg synes ikke du så like tyrkisk ut som de men.

    Men men.

    På forhånd takk for eventuelt svar og hjelp med slektsgransking.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    De ble visst også sagt at han Johan Ribsskog hele livet lengtet nordover igjen, til Trøndelag, så mora hans var nok ikke så streng.

    Kona hans hadde til og med skrevet et dikt om det, hun het Helga Ribsskog født Dørumsgaard, søster av den mer kjente Asbjørn Dørumsgaard vel, som var ordfører osv.

    Bare noe jeg kom på.

    Cecilie Høstland 15. januar kl. 12:58 Rapporter

    Hei.
    jeg kan spørre min mamma om dette, hun kan mye mer om slekta enn jeg gjør. Men ribsskog og høstland er i slekt det vet jeg. Vi hadde slektstreff for en stund siden, så har en del bøker om dette hjemme 🙂

    Ribsskogen og Høstlandet (to plasser i Flatanger) ligger like ved hverandre. Men når jeg drar hjem i kveld, kan jeg spørre mamma mere så sender jeg deg et brev:)

    jeg er norsk, men kjæresten min er ifra Tyrkia.. Derfor jeg reiser mye til Tyrkia og ergo mange sider fra Antalya/alanya etc:)

    Erik Ribsskog 15. januar kl. 14:15

    Hei du,

    mange takk for svar!

    Jeg driver med slektsforskning, skjønner du, fordi jeg overhørte i Oslo i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

    Så jeg lurte på om det hadde noe å gjøre med familien.

    Morfaren min Johannes, var jo sønn av Johan Ribsskog, sønn av Johannes Olsen Ribsskog og Marta Marie Klemetsdatter Høstland.

    Og morfaren min han gifta seg med Ingeborg Heegaard, fra Danmark, (min mormor, som døde i sommer).

    Og da jeg fikk testamentet, etter min mormor, så så jeg det, at hun arvet Holger baron Adeler, og jeg visste fra før, at hun var i Gjedde-adelsslekten.

    Så min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, var i både Gjedde og Adeler adelsslektene.

    Men det som er, er at han Cort Adeler, (en norsk sjøhelt), han kjempet for Venezia, (som da var et land), mot tyrkerne(!).

    Og da, så fikk de som var med i de krigene, de fikk et tyrkerhode(!), på våpenskjoldet.

    Og det er det på Adeler-våpenskjoldet ennå faktisk.

    Og jeg jobba sammen med noen tyrkiske/kurdiske damer, som var kanskje litt vel mye sosiale ovenfor meg, på to butikker i Oslo.

    Så kanskje det har noe med det baron Adeler-greiene å gjøre?

    For det visste ikke jeg om før i høst, det at min mormor arvet baron Adeler, for det stod såvidt nevnt i hennes testamente.

    Jeg sender med kopi av et familietre, som jeg har laget, hvor man kan se at hun Marta Marie Klemetsdatter Høstland, er min tipp-oldemor, blir det vel.

    Det var artig å høre at Ribsskogen og Høstlandet var to plasser i Flatanger, som ligger like ved siden av hverandre.

    Han faren til Johannes, som het Johan, han var tvilling med en som het Adolf(!) Ribsskog, og som var ordfører i Steinkjer osv., og bror til Bernhof Ribsskog og Ole Konrad Ribsskog, altså bror til de tre kjente brødrene, som jeg har sett at de har blitt omtalt som.

    Men tusen takk for svar, det var veldig hyggelig å høre fra slekt oppe i Flatanger osv!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg sender med kopi av slektstre, som jeg lagde ferdig nå nettopp, i dag.

    Så får håpe det ble riktig, bare si fra hvis det ble noe feil!

    Vi får se.

    Cecilie Høstland 26. januar kl. 12:42 Rapporter

    Hei, jeg har helt glemt å svare deg. Er en del som har sjedd i det siste.

    Men jeg spurte mamma, vi fant noen av navnene du har nevt i slektstreet som ble laget til slekstreffet vårt. Så din bestefar var i slekt med oss. Men jeg tror ikke de hadde noe med tyrkere/kurdere å gjøre. Dette hadde mamma aldri hørt om, tyrkere/kurdere er veldig høflig og imøtekommende, var det ikke bare det? 🙂 De snakker faktisk til noen, uten å ha en skummel baktanke…

    Erik Ribsskog 26. januar kl. 18:51

    Ja,

    det er mulig du har rett.

    Det kan være at det her at jeg har hørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', ikke har noe med de kurdiske/tyrkiske jentene på jobben, på to Rimi-er i Oslo å gjøre, i det hele tatt.

    Det er mye mulig.

    Jeg skal ikke si noe sikkert om det her i det hele tatt.

    Så det er ikke meninga å være uhøflig.

    Men jeg har problemer med at politiet ikke vil forklare for meg, hvem det er, som blir kalt 'mafian', i Oslo.

    Jeg er i slekt med en baron osv., så jeg lurer på om det kan være noe med det.

    Så jeg prøver å finne ut mer om familien min da.

    Jeg heter jo Ribsskog, etter morfaren min, (for foreldra mine ble skilt, og mora mi flytta vekk fra faren min, til Larvik, og ikke til Skedsmo, eller Trøndelag, hvor Ribsskog-familien vår er fra, av en eller annen grunn.

    Så det er tydelig at det er noe rart i familien min.

    Men mora mi døde i 1999, og jeg har hatt et hektisk liv, med mye jobbing og studier, og uten at jeg har hatt noe barndomshjem, f.eks. for faren min, Arne Mogan Olsen, solgte det, så jeg har hatt nok med å holde over vannet, så jeg har ikke fått funnet ut så mye om familien min osv.).

    Men jeg fant ut oldefaren min, het Johan Ribsskog, som var tvilling med en Adolf(!) Ribsskog, som var ordfører i Steinkjer, bl.a.

    Og han Johan døde rundt 1922, i Skedsmo, mens han Adolf(!), døde i 1945, var det vel.

    Så jeg lurer på om det var noe galt i Skedsmo, siden han oldefaren min der, døde så tidlig.

    Mormora mi sa at han lengta tilbake nordover til Trøndelag da, hele livet.

    Så sånn var det.

    Faren hans, het Johannes Olsen Ribsskog.

    Og han fant jeg i kirkebøkene, for Flatanger.

    Og han kalte seg faktisk først for Johannes Olsen Høstlandet!

    Så jeg skjønner at det er riktig det du sa, at Høstlandet og Ribsskogen, er to nabosteder, i Flatanger.

    Det var litt artig.

    Jeg skal se hva jeg fant mer om kona osv.

    Jo, kona, (som var min tippoldemor), het Marta Maria Klemetsdatter Høstlandet.

    Og faren hennes, het Klemet Pedersen, står det.

    På tippoldefaren min, så står det at han het Johannes Olsen Høstlandet, med bosted Fosland og Høstlandet.

    Så han var vel fra Fosland, mener jeg at jeg leste.

    (Selv om jeg ikke er kjent der oppe, og husker i huet, hvor det er, men jeg skal lese mer om det).

    Så nå driver jeg og prøver å finne ut om tipp-tipp-oldeforeldre.

    Og han faren til hu Marta Marie Klemetsdatter Høstlandet, het jo Klemet Pedersen, fant jeg ut, i kirkeboka.

    Og faren til Johannes Olsen Høstlandet/Ribsskog, het Ole Olsen.

    Så de må ha flyttet til Ribsskogen de da, seinere.

    Sånn at det er sånn, som det navnet oppstod.

    At det ekteparet, flytta fra Høstlandet, (og Fosland først), til Ribsskogen.

    Men tror du det er fler som het Ribsskog/Ribsskogen, eller var det bare en familie som tok navnet etter Ribsskogen, der oppe?

    Og hva med Høstlandet, det var vel bare en familie som kunne ta det navnet?

    Jeg regner med det.

    Jeg sender med kopi fra kirkeboka, for Flatanger, så kan du se det, at tippoldefaren min faktisk het Høstlandet, før han het Ribsskog, tro det eller ei.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Cecilie Høstland 26. januar kl. 20:21 Rapporter

    hvorfor legger du ut det jeg skriver på din blogg?

    Erik Ribsskog 26. januar kl. 12:30

    Hei,

    jeg legger ut alt som skjer på bloggen, ettersom jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe mafian.

    Har jeg ikke sagt fra om det?

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS.

    Her er vedlegget:

    høstlandet

  • Jeg lurer på om det her er hu budeia fra Eggedal, som dro til Hurumlandet, og drei med barnerov, mot tipptippoldefaren min Sander Madsen, Filtvedt?

    1813 eggedal

    PS.

    Og her kan vi se, (som jeg har skrevet om før på bloggen), at en Gunild Olsdatter, fra Eggedal, ble mor til en uekte født gutt, (min tippoldefar, Ole Sandersen), i Rødtangen, i mars 1837):

    4269683724_051de34d00_o (1)

    Er det den samme Gunild Olsdatter?

    Vi får se.

    PS 2.

    Jeg får det til å bli, (hvis det var hu Gunild Olsdatter), at hu var nesten 24 år, da hu fødte han tippoldefaren min, Ole Sandersen, da.

    Og min grandonkel, i Holmsbu, Idar Sandersen, han sa det, på telefon i forrige uke, at barnefaren, Sander Madsen, fra Filtvedt, i Hurum, han var bare 15 år, da han ble far.

    Så han var 14-15 år da, da barnet ble unnfanget.

    Og hu Gunild Olsdatter, var vel akkurat fylt 23.

    Så det her var nok barnerov, må det nok sies, fra hu budeie Gunild Olsdatter, fra Eggedal.

    Jeg skal se om det er mulig å finne han Sander Madsen, i kirkebøkene.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her kan vi se forresten, at det muligens er noe ‘lurings’ i kirkeboka, til Eggedal.

    En Gunild Olsdatter, står som utflyttet, i 1838, til Eger, som jeg også tror ligger oppi ‘Dalom’ der.

    Den var vel litt drøy vel.

    Jeg vet ikke helt om jeg kjøper den.

    Her er mer om dette:

    utlflyttet til Eger 1838

    PS 4.

    Jeg tror vi må si det, at hu Gunhild Olsdatter, som flytta til Eger, det må nok ha vært en annen Gunild Olsdatter.

    Både Gunild og Ole var jo vanlige navn, på den her tida.

    Så at det fantes mer enn en Gunild Olsdatter, i Eggedal, på den her tida, det er nok ikke helt usannsynlig, vil jeg si.

    Siden dette nok må ha vært et av de vanligste jentenavna på den her tida.

    Vi får se.

    PS 5.

    Sånn som jeg tenker nå.

    Så har hu Gunild Olsdatter feira 23 årsdagen sin.

    Uten noe familie kanskje, nede i Hurum.

    Og der er det jo fjord og alt mulig, både Oslofjorden og Drammensfjorden og det som er.

    Så hu har nok gått litt berserk, en varm sommernatt, på Hurumlandet, muligens Rødtangen, eller noe.

    Og nok gått litt fra konseptene.

    Hu var kanskje ikke vant med å bo ved fjorden og sånn, om sommeren.

    Dem hadde sikkert bare en elv, oppe i ‘Dalom’.

    Også festa sikkert alle de andre ungdommene da, og mora seg, så følte hu budeie Gunild Olsdatter seg nok litt sånn, som at hu hadde uflaks i livet, når hu så hvor artig de andre folka nede i Hurum hadde det, ved fjorden og dans osv. om sommeren osv.

    Noe sånt kanskje.

    Så tilta hu kanskje litt.

    Vi får se.

    For det er langt til Eggedal og Sigdal og sånt, fra Hurumlandet.

    Dem kunne nesten like gjerne ha sent henne til Hellas eller Spania, eller noe.

    Så det var nok ikke bare enkelt å være ugift og singel budeie, fra Eggedal, og ha 23-årsdag, langt unna familie og venner, nede på Hurumlandet, sommeren 1836.

    Det vil jeg nok ikke tro.

    Hu har nok klikka og blitt gæern, tror jeg.

    Bare se på Turid Sand, som klikka bare hu dro over fjorden, fra Berger, til Rødtangen, i 1988, husker jeg.

    Så det var vel nesten ikke annet å forvente, vil jeg si.

    Hvis de sender dattera si alene, fra Eggedal til Hurumlandet, som budeie.

    Uten noe familie osv., hvis hu ikke hadde det, annet enn oppe i Eggedal.

    Da kunne dem nesten like gjerne ha sendt henne til Hellas eller Kypros, eller noe, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Så det var nok ikke så smart fra foreldra til hu budeia.

    Eller, det måtte vel nesten gå gæernt, mener jeg.

    Det var vel nesten ikke annet å forvente, mener jeg.

    Jeg vil nok tro at det ville vært flere dølajenter, enn hu Gunild Olsdatter, som hadde klikka av å bli sendt til det fine Hurumlandet, ved fjorden, hvor kunstnere drar for å male osv., fra Oslo, fra ‘Dalom’.

    Så det betyr nok kanskje ikke at hu Gunild Olsdatter, var så spesielt ille.

    Men det var kanskje en stor overgang, å takle fra streng oppvekst kanskje, i kanskje litt kjedelige Eggedal, og til en fri singel-tilværelse, som budeie, på varme og sommerlige Hurumlandet, som var nordmenns svar på Syden og cruiseferie, må man vel si, på den tida.

    Så sånn var vel det.

    Kanskje det var alkohol inne i bildet og.

    Kanskje han Sander Madsen var voksen for alderen?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 6.

    Her kan vi se Gunild Olsdatters reise, for å bli budeie, på Røedgårdene, i Hurum, på 1830-tallet.

    Det var jo et lite stykke.

    Hvorfor ble hun sendt fra Eggedal?

    Hadde ikke foreldrene råd til å fø på henne?

    Så de på henne kun som en utgift?

    Hadde hu gjort noe gæernt, (i Eggedal og)?

    Hvorfor fikk hun seg ikke en døla-kar?

    Her er spørsmålene mange.

    Vi får se om det er mulig å finne ut noe.

    Hm.

    Her er mer om dette:

    gunild olsdatters reise 2

    PS 7.

    Til hu budeie Gunild Olsdatters forsvar da.

    Så kan det jo sies det, at både Eggedal og Hurumlandet, ligger i Buskerud fylke.

    Og Berger, det hører også tradisjonelt mer til Buskerud, Hurum og Drammensområdet, enn det hører til Vestfold, (hvor det hører inn under nå).

    Tradisjonelt, så var Berger, (hvor jeg er fra), en del en del av Hurum prestesogn.

    Det var et anneks-sogn, som het Strømmen, eller Strømm, hvor Svelvik og Sand og Berger hørte under, før Svelvik ble eget sogn, eller noe, når den byen vokste som ladested for Drammen.

    Så sånn var det.

    Det var kanskje derfor og, at min farfar, kalte snekkerverkstedet sitt for Strømm Trevare.

    For da signaliserte han vel kanskje, at han var fra Holmsbu og Hurum da.

    Men at han nok også følte seg hjemme på Berger, for Berger hørte tidligere inn under Hurum prestesogn da, i Buskerud da, hvis de hadde det fylket, på den tida.

    Så sånn var det.

    PS 8.

    At Svelvik og Berger tradisjonelt hører til Drammen og Hurum og Buskerud.

    Det kan man se på det, at Svelvikbanken, den har avdelinger i Drammen og Svelvik.

    Eller hadde ihvertfall, når jeg vokste opp, på Berger.

    Jeg tror Svelvikbanken, hadde kontor på Strømsø, rett ovenfor globusgården der, mellom globusgården og Drammen jernbanestasjon.

    Noe sånt.

    Men Svelvikbanken, hadde ikke kontor, f.eks. i Holmestrand, eller Tønsberg.

    For Svelvik hørte ikke til Jarlsberg og Tønsberg og Larvik osv., tradisjonelt.

    Svelvik var et ladested for Drammen, siden isen la seg innerst i Drammensfjorden, tidligere.

    Og Berger var del av Hurum prestesogn.

    Så faren min, han averterte køyesenger, mest i Aftenposten, men vel ikke i Drammens Tidende, av en eller annen grunn.

    Og også i Tønsbergs blad, noen ganger.

    Så faren min kjørte nok dobbelt så ofte til Oslo, for å levere køyesenger, enn han kjørte til Holmestrand og Tønsberg, vil jeg tippe.

    Og det husker jeg ganske bra, for jeg var med, og leverte køyesenger.

    For jeg hjalp til å bære osv.

    På begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 9.

    Her kan vi se det, at det ikke bare var farfaren min, som brukte stedsnavnet Strømm, på 1950 – 80 tallet.

    Det finnes fortsatt et idrettslag i Svelvik, som heter Strømm, (som stedet het tidligere, etter Svelvikstrømmen vel, Norges vel kraftigste strøm, i en fjord):

    strømm il

    PS 10.

    strømm kommune

    http://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8mm

    Her kan vi se flere ting.

    Vi kan se det, at Berger og Svelvik hørte til under Hurum sogn.

    Så Berger og Svelvik, er ‘egentlig’ Buskerud-steder, vil jeg si.

    Men, fylkesgrensene, de har ikke alltid fulgt grensene, for tradisjonelle distrikter, i Norge.

    Se bare i Møre og Romsdal, hvor Sunnmøringer og Romsdølinger, ikke liker hverandre, siden de er fra to forskjellige tradisjonelle distrikter.

    Men de har blitt plassert sammen i samme fylke.

    Så de norske fylkesgrensene, de har noe nesten kommunistisk eller stalinistisk over seg, vil jeg si.

    Det neste ville vært at de flytta folk til Svalbard, sånn som Stalin gjorde, bare at han flytta folk til Sibir.

    Så når det gjelder Svelvik og Berger, så gir ikke fylkesgrensene et riktig bilde, vil jeg si, av hvor stedene tradisjonelt sogner til da.

    Det er ihvertfall sånn det virker for meg.

    Vi kan også se det, at da farfaren min, i 1956 eller 57, (sa han Idar Sandersen, fra Holmsbu, på telefon, i forrige uke vel).

    Da farfaren min, startet opp Strømm Trevareindustri, i 1956/57 da, så het kommunen, som Sand lå i, Strømm.

    Men, så ble Strømm slått sammen med Svelvik, i 1964, som det står ovenfor, (understreket).

    Og da ble hele kommunen kalt Svelvik.

    (Ikke vet jeg hvorfor man droppet Strømm-navnet, men Svelvik var kanskje mer kjent da, og det var jo mer som en by).

    Men da kunne jo nesten ikke farfaren min bytte navn, på firmaet, til Sand Trevareindustri, eller Berger Trevareindustri eller Svelvik Trevareindustri.

    For da var nok allerede Strømm Trevareindustri, et ganske innarbeidet navn, etter 7-8 års drift.

    Pluss at staten i Norge, (husker jeg at faren min sa mange ganger), de tar veldig mye i dokumentavgift osv.

    Så det hadde sikkert kosta skjorta det, for å si det sånn, å skifte navn på firmaet.

    Men, vi ser jo det.

    At Strømm IL., de skifta jo ikke navn de heller.

    Selv om kommunen skifter navn, så behøver ikke firmaene, som har det gamle navnet, å skifte navn.

    F.eks. da Stavern ble en del av Larvik.

    (Hvor jeg bodde på 70-tallet).

    Da skifta vel ikke alle bedriftene i Stavern navn fra Stavern ditt og datt, til Larvik ditt og datt, for å si det sånn.

    Kommunen het vel Svelvik og Strømm først og.

    Så Strømm, det er vel det området som går, fra Grunnane, og til og med Berger da, vil jeg si.

    Så det heter vel kanskje Sand, i Strømm, i Svelvik da.

    Og ikke Sand, i Berger, i Svelvik.

    Men det blir vel da Berger, i Strømm, i Svelvik.

    Noe sånt.

    Det er mulig jeg blander her.

    Og det er nok fler folk som mener at det heter Berger, også på Sand, kanskje.

    Hvem vet.

    Vi kalte oss ihverfall bare Berger-folk.

    Vi kalte oss ihvertfall ikke Strømm-folk.

    Vi i klassen, da vi gikk på ungdomsskolen i Svelvik osv.

    Så sånn var det.

    Så det er mulig at det finner forskjellige meninger her.

    Farfaren min, satt ihvertfall ikke noe skilt på fabrikken.

    Mens faren min prata en gang om å sette et stor skilt, Strømm Trevare, på fabrikken.

    Men det ble aldri noe av gitt.

    Det var nok mest for fleip.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    PS 11.

    Her kan vi se det, at Svelvik kommune, (hvor Berger og Sand også ligger), det er som forsteder til Drammen og Oslo, (og Lier).

    Det hører ikke så mye til Tønsberg og Larvik osv., (selv om Svelvik ligger i Vestfold fylke).

    Det er vel veldig få som pendler langt sørover, fra Berger, vil jeg tippe på.

    Det er nok derfor familien min alltid sa ‘inn til Oslo’, og ‘ned til Larvik’, fordi Berger og Sand og Svelvik da, det er som drabantbyer, eller forsteder, til Drammen og Oslo.

    Så sånn er det.

    Her er mer om dette:

    oslo drammen osv

    http://www.snl.no/Svelvik

  • Jeg fikk en ny e-post fra Sigdal og Eggedal Museum







    Google Mail – Gunnild Olsdatter fra Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Gunnild Olsdatter fra Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.





    Sigdal og Eggedal Turistservice as

    <post@sigdal-turist.no>





    Sat, Jan 23, 2010 at 11:44 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    Ja det var vanskelig å tyde de navna fra

    kirkeboka.

    Tenker kanskje om du finner dødsdato/år på

    Gunhild Olsdatter i Hurum/Rødtangen at det er mulig å finne fødselsår og evt. et

    etternavn i den forbindelsen??

    Bare et forslag…

    Mvh Margrete




    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 22. januar 2010 16:46

    Til: Sigdal og Eggedal Turistservice

    as

    Emne: Re: Gunnild Olsdatter fra

    Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.


    Hei,

    ok, det går bra.

    Hvis hun het Olsdatter, så het nok faren Ole.

    Og jeg fant en Guhnild Olsdatter, som ble konfirmert som 22-årig, (men jeg så

    at folk ble sent konfirmert ofte, på den tida, i kirkeboka, på nettet), i 1833.

    Så fødselsåret må være rundt 1811 da.

    Men jeg skal kikke mer i kirkebøker selv.

    Jeg kan jo også se i kirkebøkene for Hurum, om hun tipptippoldemora mi står som

    innflyttet til Hurum, f.eks.

    Jeg sender med de to sidene fra kirkeboka i Eggedal, om hu Gunhild

    Olsdatter.

    Men jeg skjønte ikke hva det stod som fødested og navna på foreldrene.

    Men kanskje dere er mer vant til de navna, og klarer å skjønne hva det står?

    Selv om jeg skjønner det, hvis dere ikke skjønner det.

    Men igjen takk for svar osv., og god helg etterhvert, og beklager hvis

    det blir for mye e-poster og familiehistorie!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/1/22 Sigdal og Eggedal Turistservice as <post@sigdal-turist.no>

    Ja det var en lang familiehistorie, men det viser seg så å si

    umulig å finne Gunhild Olsdatter her i våre slektsbøker når vi har så få

    opplysninger .-Og når hun har reist fra Eggedal så er hun ikke videreført i

    bøkene her. Det eneste vi kunne finne ut hvis vi hadde fødselsår og

    etternavn var hennes foreldres navn.

    Mvh Margrete




    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 21. januar 2010 15:59

    Til: Sigdal og Eggedal Turistservice

    as

    Emne: Re: Gunnild Olsdatter fra

    Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.

    Hei,

    ok, det var veldig

    hyggelig gjort, hvis dere har tid til det!

    Jeg vet ikke

    fødselsdatoen, men hun fikk en sønn, Ole Martin Sandersen, (min tippoldefar

    da), i 1837, (jeg sender med utskrift av kirkeboka for Hurum).

    Og da sa

    granonkelen min, Idar Sandersen, på telefon, i forrige uke vel, at barnefaren

    var bare 15 år, en Sander Madsen, fra Filtvedt, på Hurum.

    Men hu fra Eggedal var nok eldre, vil jeg tippe på, siden hu jobba på Røed

    gård, og var fra Eggedal, så var hu nok over 18, hvis jeg skulle gjette

    ihvertfall, uten at jeg kan si det sikkert.

    Men hvis hu var 18, så var hu altså født i 1819 da, blir det vel.

    Jeg sender med

    utskrift av kirkeboka i Hurum, og sier igjen tusen takk for forsøket på å spore

    opp tipptippoldemora mi oppe i Eggedal der 🙂

    Min far sa at grandonklene mine hadde masse malerier av Kittelsen.

    (Det glemte jeg å spørre han Idar om da.

    Men jeg arver 1/18, eller noe, etter han, for min far vil ikke ha arv fra de,

    men gir det til meg og søstra mi.

    Så jeg ville ikke

    spørre om de verdifulle maleriene osv.).

    Og disse ble

    plassert på Holmsbu, virker det som for meg, av Røed-familien.

    For Røed-familien hadde et hus der, leste jeg på internett.

    Like ved en kunstner-koloni fra Oslo.

    Så Kittelsen-linken kan ha vært på en måte fra den kunstner-kolonien og.

    Kanskje Kittelsen

    hørte om Eggedal fra hu budeia?

    Hvem vet.

    Det skal jeg ikke

    si sikkert men.

    For jeg har jo

    lest på Wikipedia, at Kittelsen hadde kunstner-koloni oppe i Eggedal, hvis jeg

    ikke tar helt feil.

    (Jeg har aldri fått vært i Eggedal selv altså, jeg visste ikke at jeg hadde

    slekt derfra, før jeg begynte å kikke i kirkebøkene, for jeg lurte på hvor

    slekta til farfaren min var fra, for det har aldri noen fortalt meg).

    Så sånn var det.

    De ble en

    fisker-familie, de her Sander Madsen og sønnene hans, som fiska brisling i

    Drammensfjorden.

    Men det var en usikker levevei, så etterhvert så ble de mye snekre.

    Min farfar dro

    over Drammensfjorden, til Berger, og jobba hos en tante og onkel der, mener jeg

    det var, før han fikk jobb som snekker på gamle Berger fabrikker, som var to

    tekstilfabrikker da, i tilknytning til elva Fossekleiva, på Berger.

    Som

    Jebsen-familien hadde.

    Så starta Øivind Olsen, (min farfar), snekkerverkstedet Strømm Trevareindustri,

    på Sand, på Berger, på 50-tallet, hvor han lagde køyesenger og elementer til

    Jebsen møbler sine madrasser da.

    Så tok faren min

    over på 80-tallet, og det gikk ikke mange år før dem var konkurs.

    Så jeg dro til

    Oslo for å studere og ble ikke helt ferdig med studier før jeg skulle i

    miltæret.

    Og søstra mi hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte inlosjere hu hos meg i

    Oslo.

    (Faren min han svikta helt som far og familiebedrift-driver, han flytta fra meg

    da jeg var ni år, til en dame ved navn Haldis Humblen, som har slekt i noe som

    heter Johanitterordenen, hva nå det er).

    Så jeg begynte å jobbe i butikk, for å tjene penger, siden søstra mi var arbeidsledig,

    og jeg var arbeidsledig etter militæret.

    Og ble etterhvert

    butikksjef.

    Så overhørte jeg i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'

    der.

    Så jeg har flyktet til England, men får ikke noe hjelp av politiet, som ikke

    engang vil fortelle hvem den her mafian er.

    Jeg lurer på om det kan være noe med faren min f.eks., og prøver å finne ut mer

    om familien da.

    For min farfar, han fikk ikke lov å sitte på enden av matbordet, på

    julaftenene.

    Det var hans yngste sønn, Runar, og farmora mi Ågot, som satt på hver sin ende

    av spisebordet, på julaften, på 80-tallet, før farfaren min døde.

    Når mange

    barnebarn og sånn var der også.

    Så farfaren min ble behandle som en slave omtrent vil jeg si.

    Farmora mi var kristen.

    Kanskje det var fordi at farfaren min hadde en farfar som var uekte født,

    nemlig han Ole Sandersen da.

    Så ble han tulla med, av faren min og farmora mi osv.

    Er det sånn det

    henger sammen.

    Hvem vet.

    Uansett mange takk for hjelpen med å finne ut om dette!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/1/21 Sigdal

    og Eggedal

    Turistservice as <post@sigdal-turist.no>

    Det er nok litt vanskelig når det ikke er et etternavn å forholde

    seg til, og det ikke finnes noen fødselsdato. Men vi prøver å granske litt i

    bygdebøkene her….

    Mvh Margrete




    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 17. januar 2010 16:10

    Til: post@sigdal-turist.no

    Emne: Gunnild Olsdatter fra

    Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.

    Hei,

    kjenner dere noe

    til ei ved navn Gunnild Olsdatter, fra Eggedal, som jobba som budeie, på

    Røed-gårdene vel, på Fildtvedt, i Hurum, og som ble mor til en Ole Sandersen,

    uekte født, i 1837.

    Faren het Sander Madsen, fra Filtvedt, og er min tipptippoldefar vel.

    De fikk som sagt

    sønnen Ole Sandersen, som ble fisker på Holmsbu.

    Så de måtte flytte fra Oslofjord-sida av Hurumlandet, til Drammensfjordsida.

    Hvor familien Røed

    visstnok hadde et hus også.

    Så det er mulig at de var fattigfolk, som ble flytta litt på, av familien Røed.

    Hvem vet.

    Hu stod oppført med adresse Rødtangen, i kirkeboka, for Hurum.

    Men grandonkelen min, Idar Sandersen, fra Holmsbu, han fortalte det, at hu var

    budeie på Røed Gård, og at han Sander Madsen, ble far, kun 15 år gammel.

    Jeg fant en

    Gunnild Olsdatter, konfirmert som 22 år gammel, i 1833, i Eggedal.

    Men det kan vel ikke ha vært henne, da var jo hun 26 år gammel, da barnet ble

    født, og 11 år eldre enn barnefaren.

    Jeg lurer på om disse har blitt litt dårlig behandla eventuelt, av

    Røed-familien?

    Hu var kanskje fattig da, siden hu ikke konfirmerte seg før hu var 22?

    Hvis dere klarer å

    finne ut noe om dette, så hadde det vært veldig artig, siden dette er min

    farfars oldeforeldre, og mine tipp-tipp-oldeforeldre da.

    Så på forhånd takk

    for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    No

    virus found in this incoming message.

    Checked by AVG – www.avg.com

    Version: 8.5.432 / Virus Database: 270.14.145/2626 – Release Date: 01/16/10

    07:35:00

    No virus found in this incoming message.

    Checked by AVG – www.avg.com

    Version: 8.5.432 / Virus Database: 271.1.1/2636 – Release

    Date: 01/21/10 07:34:00

    No

    virus found in this incoming message.

    Checked by AVG – www.avg.com


    Version: 8.5.432 / Virus Database: 271.1.1/2640 – Release Date: 01/23/10

    07:33:00