johncons

Stikkord: Språk

  • Mer fra Bærum

    På fredag 2. juni, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Bekkestua Senter sitt svære Instabox-skap pleide å stå langs den veggen her:

    PS 2.

    Instabox-skapet pleide å være godt synlig, fra etasjene overfor.

    Men plutselig så var det borte, liksom.

    Og jeg lurte etterhvert på, hvor det hadde blitt av.

    (For jeg pleide å bestille noen varer (fra Dressmann osv.) med Instabox-levering.

    Siden at Posten sine pakkebokser var litt spesielle (man måtte bruke Bluetooth, for å åpne skapet, selv om pakken man fikk, var en ny smart-telefon).

    Og det var ikke så lett å skjønne, fra Bekkestua Senter sitt nettsted.

    Om Instabox-skapet stod der fortsatt).

    Og det viste seg, at Instabox-skapet, nå stod plassert, overfor Sats.

    Og jeg er glad for at jeg ikke skulle hente en pakke (denne dagen).

    For det ble som noe med et apebur.

    (Må jeg si).

    Det var kanskje 20 folk (i tettsittende klær) som spradet rundt, noen få meter fra pakkeboksen.

    (Det var et kjempestort vindu.

    Mellom Sats og senter-gangen/Instabox-skapet).

    Og en voksen/middelaldrende jøde (eller om det var en ‘pakkis’) satt eller stod, mens han konstant beglodde pakkeboksen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Her ser man bare en av ‘apekattene’ (men det var sånn, at dess lenger bortover man gikk, dess fler apekatter ble det liksom):

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Inne på Meny, så var det rot (esker på gulvet):

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Noen nett-troll (eller hva man skal kalle de) mente at jeg solgte ‘luksus-godt’, da jeg drev nettbutikken Posegodt (fra England).

    (Noe jeg drev med fra 2010 til 2014 (på fritiden).

    For å si det sånn).

    Men Meny selger like dyrt godteri (og til og med enda dyrere).

    Så min nettbutikk ble stigmatisert.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Meny sliter med gulv-vasken (kan det virke som):

    PS 11.

    Her har Meny vært slappe med pris-merking:

    PS 12.

    I parkeringshus-delen (av senteret) så var det rot:

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Enda mer om dette:

    PS 15.

    Utafor senteret var det også rot (og man også se, at Sats visst har kjøpt opp treningsstudioet i Bekkestua Handelshus, som ligger rett over gaten, for Bekkestua Senter):

    PS 16.

    På Extra Bekkestua Nord, så hadde de bare brun skokrem:

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    De hadde visst også svart skokrem, men den stod helt øverst til høyre, i nabo-hylla (da jeg jobba som Rimi-leder (fra 1992 til 2004) så lærte vi at varene skulle stå i bolker):

    PS 19.

    Han i Extra-reklamen mener at det er så billig på Extra, men pesto-sausen koster visst 270 kroner:

    PS 20.

    Coop Melkesjokolade mangler pris-merking (og Nøttebit-sjokoladen, har feil pris/label, noe jeg også blogget om i går):

    PS 21.

    Siden uka før, så hadde de (av en eller annen grunn) fjerna halvparten av selvbetjeningskassenene der (sånn at det ble mye klammere å handle):

    PS 22.

    Kassadama (ei som minna om Anita, fra Nav i Sandvika) sa at selvbetjeningskassene var flytta til Haslum:

    PS 23.

    På veien hjem, så gomla jeg på noen billige krone-is (fra Coop) og de smakte surt/jævlig, og da jeg kom hjem, så så jeg, at det stod på pakken, at disse hadde: ‘Ny resept’, istedet for: ‘Ny oppskrift’ (og hvorfor skulle krone-isen plutselig bytte oppskrift liksom, etter alle disse årene):

    PS 24.

    Jeg syntes da at det ble litt for mye av det gode (Extra tullet også med at selvbetjeningskassene hadde blitt flyttet til Haslum).

    Så jeg gikk ned igjen til Extra.

    Og kassadama sa (istedet for å gi meg pengene tilbake) at butikklederne hadde møte, så jeg kunne bare få snakke med en som het Kenneth Lund.

    Og han skulle absolutt ta med iskremen, bort til en annen kasse.

    Og han ville også ha signaturen min.

    (Noe vi i Rimi ikke pleide å be om.

    Sånn som jeg husker det).

    Og som jeg forklarte om, så hadde det skjedd meg noe lignende der tidligere.

    Jeg hadde bytta noen bønner (som jeg brukte til å spe ut taco-retter med) som ikke kunne nevnes.

    Så jeg lurte på hva dette tullet skulle bety.

    For den iskremen var ikke spiselig (vil jeg si).

    Og jeg hadde også brent meg, på noe Coop-kjøttdeig, som jeg kjøpte i denne butikken, da det var Mega-butikk der (muligens før pandemien).

    Og jeg ble mer og mer irritert, og sa at han ‘slasken’ (som hadde tre-dagers-skjegg) også burde barbere seg, før han dro på jobb.

    Og da klikka han.

    Og sa: ‘Det går på meg’.

    Og da visste jeg ikke hva jeg skulle si.

    Men da jeg selv jobba i Coop (på OBS Triaden) så måtte vi ihvertfall finne oss i, å ta imot en del klager/kjeft, fra kundene.

    (Husker jeg).

    Men da føyk han Coop-medarbeideren (som var mye mindre enn meg) helt bort til meg (sånn at det ble som noe homsete, må jeg si).

    Og så sa han at jeg ikke fikk lov til å handle der mer, hvis jeg sa sånne ting.

    Og jeg sa, at de burde slutte å selge dritt.

    (Som de bønnene, som det kunne virke som, at de hadde tulla med.

    Og de andre varene, som jeg har nevnt overfor).

    Og så dro jeg på Meny (igjen).

    For der hadde de det samme tilbudet, på EMV-kroneis.

    (En seks-pakning kosta 17.90.

    Var det vel).

    Og den iskremen (til Meny) smakte helt greit.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men etter dette, så har jeg slutta å handle, på Extra Bekkestua Nord.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    Enda mer om dette:

    PS 27.

    Og enda mer om dette:

    PS 28.

    Jeg lurte på om dette var en ‘practical joke’ (eller hva man skal kalle det) fra Extra Bekkestua Nord.

    (Som også hadde tulla med selvbetjeningskassene, for gjøre det klammere/jævligere å handle der, kunne det virke som).

    Så jeg gikk innom den nye Mega-butikken (i Meglergården like ved) på veien til Meny.

    Og på Mega, så stod det også: ‘Ny resept’, på en av kroneis-pakkene (av merket Coop).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Her er mer om dette:

  • Spørsmålet var kanskje om min morfar var voksen nok til å lede en landssvik-sak mot Jørgen Viermyr, hvor jøde-arrestasjoner osv., var blant temaene

    PS.

    260 jøder ble sendt til Tønsberg (før de vel ble sendt videre til Auswitch osv.):

    PS.

    Her kan man se at Jørgen Viermyr hadde en rolle i forbindelse med arrestasjoner av jøder (så det var ikke bare kriminelle, som han fakket, kan det virke som):

    PS 2.

    Etter krigen, så mente Viermyr (fra cellen sin) at han måtte få mild straff, siden at han hadde vært så flink i jobben sin.

    Men jobben gikk jo ut på, å registrere jøder osv. (sånn at man lett kunne arrestere disse, og sende de til konsentrasjonsleirene).

    Så det ble som noe dumt, over dette, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Under sin politi-opplæring i Nazi-Tyskland (i 1941) så fikk visst Viermyr en omvisning, på konsentrasjons-leiren Ravensbrük (uten at jeg er så god i tysk):

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    PS 7.

    Viermyr sendte så korrespondanse hjem til Norge, hvor han forklarte nazistene der, om hva som trengtes, for å forvandle det norske politiet, til en slags kopi av politiet i Nazi-Tyskland (sånn at det norske politiet ble spisset/omorganisert, for å lettere kunne arrestere/utrydde jødene osv.):

    PS 8.

    Blant sakens dokumenter, så finnes det blant annet et forbryter-register (uten at jeg vet om dette er noe de også hadde, før krigen begynte) men noen jøde/tater/homse-registre, har jeg ikke funnet enda:

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Grunnen til at Viermyr ikke fikk strengere straff.

    (Det var vel snakk om ni måneder fengsel.

    Og dette hadde han allerede sonet, i form av varetekts-fengsling).

    Det kan ha vært, at de var litt strenge, mot Quisling (og de andre) som de skøyt.

    Så derfor måtte de kanskje være litt mindre strenge, mot ‘røkla’, liksom.

    Eller om det var sånn, at folk etterhvert ville se mer fremover.

    Og de var kanskje fornøyde med, å ha snauklipt tyskertøsene, osv.

    Så derfor ble det kanskje mer som et amnesti til slutt.

    Når det gjaldt de sakene, som dro ut i tid.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det var visst forresten også sånn.

    At Viermyr brukte sine egne penger.

    For å finansiere politi-opplærings-programmet sitt (når han lærte om konsentrasjonsleire osv.) i Nazi-Tyskland.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Språkrådet

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Oppdatering/Fwd: Ord/uttrykk

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    13. februar 2024 kl. 11:46
    Til: Spørsmål <sporsmal@sprakradet.no>
    Kopi: ordbok@uib.no, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, Post Språkrådet <post@sprakradet.no>
    Hei,

    det var forresten sånn, i fjor.

    At Coop-butikkene (som Extra og Mega) de solgte et slag krone-is, i seks-pakninger (for en billig penge) som det stod: ‘Ny resept’ på (istedet for: ‘Ny oppskrift’).

    (De syntes visst at krone-isen var for dårlig, fra før.

    Og den pakka jeg kjøpte, smakte som om de hadde brukt gammel melk, som hadde slått seg.

    Må jeg si).

    Og dette var ikke bare i Svelvik, for eksempel.

    Dette var i hele vårt smule land.

    (For å si det sånn).

    Så dette må jeg klage på.

    At dere ikke ber Coop om å slutte med Svælvik-engelsken sin (på iskrem-pakkene).

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: man. 12. feb. 2024 kl. 18:35
    Subject: Re: Ord/uttrykk
    To: Spørsmål <sporsmal@sprakradet.no>
    Cc: <ordbok@uib.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, Post Språkrådet <post@sprakradet.no>

    Hei,

    hvis dette er noe som har blitt sagt, siden Ålesund brant liksom, så burde det kanskje stått om i ordboka.

    Så jeg sender en kopi-mail til dem.

    Erik Ribsskog

    man. 12. feb. 2024 kl. 14:34 skrev Spørsmål <sporsmal@sprakradet.no>:

    Hei

    Så vidt jeg kan se av eksemplene jeg finner når jeg søker på «vår smule» på nettbiblioteket til NB, dreier det seg om en fleksibel bruk av substantivet «en smule» i den adjektiviske betydningen ‘ganske liten, ubetydelig’ (jf. betydning 2.1 i artikkelen smule i Det Norske Akademis ordbok). Uttrykket «vår smule by» kan da bety ‘vår lille by’, og det ser ut til å passe godt i eksemplene jeg finner fra Svelvikposten. Uttrykket dukker opp i Svelvikposten fra ca. midten av 1990-tallet.

    Vennlig hilsen

    Dagfinn Rødningen
    seniorrådgiver | seksjonen for språkrøkt og språkrådgivning
    45 73 73 98

    Twitter | Facebook | språkrådet.no

    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Sendt: søndag 11. februar 2024 00:18
    Til: Post Språkrådet <post@sprakradet.no>
    Emne: Ord/uttrykk
    Hei,

    Svelvik-folk (spesielt Svelvikposten/Svelvikposten.no) har begynt å bruke uttrykket: ‘Vår smule by’ (om Svelvik) de siste årene.

    Dette uttrykket skurrer litt, i mine ører.

    (Jeg er fra Berger (hvor Svelvikposten er lokalavis) så jeg støter på dette uttrykket, nå og da, i Svelvikposten (og på Facebook) osv.).

    Hvor stammer dette uttrykket fra (lurer jeg).

    (Jeg har sett, på ‘Bokhylla’, at Dagbladet brukte dette uttrykket, på 60-tallet.

    Men kan det ha vært en trykkfeil.

    Menes det: ‘Vår smukke by’).

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Språkrådet

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Ord/uttrykk
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 12. februar 2024 kl. 18:35
    Til: Spørsmål <sporsmal@sprakradet.no>
    Kopi: ordbok@uib.no, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, Post Språkrådet <post@sprakradet.no>
    Hei,

    hvis dette er noe som har blitt sagt, siden Ålesund brant liksom, så burde det kanskje stått om i ordboka.

    Så jeg sender en kopi-mail til dem.

    Erik Ribsskog

    man. 12. feb. 2024 kl. 14:34 skrev Spørsmål <sporsmal@sprakradet.no>:

    Hei

    Så vidt jeg kan se av eksemplene jeg finner når jeg søker på «vår smule» på nettbiblioteket til NB, dreier det seg om en fleksibel bruk av substantivet «en smule» i den adjektiviske betydningen ‘ganske liten, ubetydelig’ (jf. betydning 2.1 i artikkelen smule i Det Norske Akademis ordbok). Uttrykket «vår smule by» kan da bety ‘vår lille by’, og det ser ut til å passe godt i eksemplene jeg finner fra Svelvikposten. Uttrykket dukker opp i Svelvikposten fra ca. midten av 1990-tallet.

    Vennlig hilsen

    Dagfinn Rødningen
    seniorrådgiver | seksjonen for språkrøkt og språkrådgivning
    45 73 73 98

    Et bilde som inneholder tekst, utklipp
    Automatisk generert beskrivelse
    Twitter | Facebook | språkrådet.no

    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Sendt: søndag 11. februar 2024 00:18
    Til: Post Språkrådet <post@sprakradet.no>
    Emne: Ord/uttrykk

    Hei,

    Svelvik-folk (spesielt Svelvikposten/Svelvikposten.no) har begynt å bruke uttrykket: ‘Vår smule by’ (om Svelvik) de siste årene.

    Dette uttrykket skurrer litt, i mine ører.

    (Jeg er fra Berger (hvor Svelvikposten er lokalavis) så jeg støter på dette uttrykket, nå og da, i Svelvikposten (og på Facebook) osv.).

    Hvor stammer dette uttrykket fra (lurer jeg).

    (Jeg har sett, på ‘Bokhylla’, at Dagbladet brukte dette uttrykket, på 60-tallet.

    Men kan det ha vært en trykkfeil.

    Menes det: ‘Vår smukke by’).

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Språkrådet

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Ord/uttrykk
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 11. februar 2024 kl. 00:18
    Til: Post Språkrådet <post@sprakradet.no>
    Hei,

    Svelvik-folk (spesielt Svelvikposten/Svelvikposten.no) har begynt å bruke uttrykket: ‘Vår smule by’ (om Svelvik) de siste årene.

    Dette uttrykket skurrer litt, i mine ører.

    (Jeg er fra Berger (hvor Svelvikposten er lokalavis) så jeg støter på dette uttrykket, nå og da, i Svelvikposten (og på Facebook) osv.).

    Hvor stammer dette uttrykket fra (lurer jeg).

    (Jeg har sett, på ‘Bokhylla’, at Dagbladet brukte dette uttrykket, på 60-tallet.

    Men kan det ha vært en trykkfeil.

    Menes det: ‘Vår smukke by’).

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Bærum

    På mandag 8. mai, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Som jeg har blogga om mange ganger tidligere, så har de holdt på med flere store bygge/veiarbeids-prosjekter (uten opphold) i mange år nå (fra cirka starten av pandemien) rundt der Bekkestua Senter og Coop Torget ligger:

    PS 2.

    På Extra Bekkestua Nord (i Coop Torget-senteret) så var det rot:

    PS 3.

    Som vanlig i mai-måned, så hadde Extra tilbud på krone-is (av eget merke) men de hadde bestilt for lite, av den med sjokolade-smak (og de var også nesten utsolgt, for den med jordbær-smak):

    PS 4.

    Jeg er ikke så glad i jordbær-is.

    (Jeg jobba et par somre, med å plukke jordbær, som tenåring (noe jeg har skrevet om i ‘Min Bok’).

    Og da forspiste jeg meg litt på jordbær.

    For å si det sånn).

    Så selv om det muligens var varmt, så kjøpte jeg ikke iskrem denne dagen.

    (Selv om EMV-krone-is var på tilbud).

    Men på en seinere handletur.

    Så var det sånn, at jeg kjøpte en pakke billig krone-is (med sjokolade) i denne butikken (husker jeg).

    Og da var det sånn, at jeg vel spiste denne iskremen, når jeg kom hjem.

    Og det smakte som om melka/fløten (i iskremen) hadde slått seg (husker jeg).

    (Iskremen hadde en sur ettersmak/bi-smak.

    For å si det sånn).

    Og det stod: ‘Ny resept’, på pakken.

    (Istedet for: ‘Ny oppskrift’).

    Så det var som at det var en slags aprilsnarr på etterskudd (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så jeg gikk tilbake igjen, til Extra Bekkestua Nord, og kjefta på de.

    (Noe jeg skal skrive mer om, i en seinere skildring.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Mer om da jeg plukka jordbær som tenåring (fra ‘Min Bok’):

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 6.

    Det var også sånn, at Extra Bekkestua Nord (den gamle Mega-butikken) hadde fjernet halvparten av sine seks selvbetjenings-kasser.

    (Sånn at ble sånn (mer eller mindre).

    At folk måtte stå som sild i tønne der.

    Når de handla i selvbetjeningsavdelingen).

    Og under en seinere handletur (det var muligens da jeg kjøpte den nevnte iskremen).

    Så spurte jeg ei kassadame der (ei som minna litt om Anita fra Nav Bærum) om dette.

    Og hu sa at de manglende selvbetjeningskassene, hadde blitt flytta, til Extra Haslum.

    (Noe sånt).

    Noe jeg syntes, at hørtes rimelig rart ut.

    (For å si det sånn).

    Man skulle vel heller tro, at de den butikken da ville kjøpt seg nye selvbetjeningskasser.

    (Istedet for å lage helvete, for Extra Bekkestua Nord sine kunder.

    Men Extra Bekkestua Nord, er visst en slags ‘tulle-butikk’ (som har erstattet den gamle Mega-butikken, etter at de bygde ny Mega-butikk, i Meglergården, like ved).

    Og denne Extra-butikken (Extra Bekkestua Nord) skal de visst bare ha, i X antall måneder (før de river senteret, eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Mer om det nevnte tilbudet:

    https://www.google.no/imgres?imgurl=https%3A%2F%2Fimg.offers-cdn.net%2Fassets%2Fuploads%2Foffers%2Fno%2F22577256%2Fcoop-krone-is-6-stk-normal.jpeg&tbnid=08Oe-4NqYjCtYM&vet=12ahUKEwjDvfGSleODAxVKGBAIHU3QCIsQxiAoAXoECAAQKA..i&imgrefurl=https%3A%2F%2Fwww.kundeavisogtilbud.no%2Fbutikker%2Fcoop-extra%2Ftilbud%2Fcoop-krone-is-6-stk-kampanje-22577256%2F&docid=UV3tKj06xk1GAM&w=600&h=778&itg=1&q=coop%20kroneis&ved=2ahUKEwjDvfGSleODAxVKGBAIHU3QCIsQxiAoAXoECAAQKA

  • Det hadde kanskje vært bedre, å latt samene få sitt eget land (sånn at man veit hva som er norsk og hva som er samisk). For nå synes jeg at det bare blir surr



    https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/alfheim-stadion-skifter-navn-til-romssa-arena-1.16355939

    PS.

    Tromsø hadde tidligere kallenavnet: ‘Nordens Paris’.

    (Siden at det visst var så mange kroer/utesteder der.

    Nesten som i Paris).

    Men nå virker det som at det er mer som Nordens Ulan Bator (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Også det med Sametinget lurer jeg på.

    ‘Ting’ er et veldig norrønt ord.

    Vikingene hadde ting.

    Til og med i England.

    (Jeg har vært på en pub (og en butikk) i Thingwall i Wirral.

    Over elva (eller om man skal si fjorden) for Liverpool.

    Hvor jeg bodde fra 2005 til 2014.

    For å si det sånn).

    Men samene hadde nok sin egen greie.

    Så det kan virke som at Sametinget er noe som de norske har prakket på samene.

    Hvis det hadde vært geniunt samisk.

    Så hadde det nok vært kalt ‘Jette-lavvoen’, ‘Pow wow-plassen’, ‘Joike-gammen’ eller ‘Sjaman-stua’.

    Eller hva med same-parlamentet/same-parlamentti (hvis de ikke har noe eget ord for ting).

    Det står forresten: ‘Samediggi’ på nettstedet.

    Så det er vel kanskje det samiske ordet, da.

    Men å kalle det: ‘Sametinget’ på norsk.

    Da bruker de et veldig norrønt ord (som nevnt overfor) nemlig: ‘Ting’ (som vel forbindes med vikinger).

    (Og samene er jo ikke norrøne (eller vikinger).

    For å si det sånn).

    Da er kanskje Same-parlamentet bedre.

    (For å si det sånn).

    Så man kan kanskje lure på hvorfor de valgte dette ordet (Sametinget) på norsk.

    Og hvorfor de ikke bare kaller seg Samediggi, på norsk og.

    Da hadde det kanskje virket mer autentisk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Samene har visst også delt inn landet, i ymse ‘fylkes-lignende’ deler.

    (Eller valgkretser).

    Som går helt ned til Lindesnes.

    (Hvis jeg har forstått det riktig).

    Så det blir vel surr.

    At vi skal ha både samiske fylker og norske fylker.

    Da hadde det kanskje vært bedre, hvis samene hadde fått sitt eget land, som de kunne delt inn i fylker, som de ville selv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:



  • Her kan man se noen kjente elever, som har gått på samme skole (Ingwersen og Ellbrechts pigeskole) som min mormor Ingeborg, i København

    kjente elever

    http://www.aliceogasmus.dk/temaer/skoler/ingwersenogellbrecht.html

    PS.

    Der lærte de blant annet litt engelsk, fransk, tysk og latin (kan det virke som):

    språk 2

    https://skolehistorie.dk/701534.pdf

    PS 2.

    Det var jo forresten sånn.

    At min mormors yngste datter Ellen (som døde for et par år siden).

    Hu bodde i Sveits, på 70/80/90/00-tallet.

    (Hu var gift der, med en sveitsisk-italiener.

    Ved navn Reto Savoldelli).

    Og da Ellen fikk en datter (ved navn Rahel) på slutten av 70-tallet.

    (Ellen hadde også en sønn (ved navn Joakim) som var et år eldre enn meg.

    Men han var veldig tilbakestående.

    Så han kunne ikke snakke (hverken norsk eller tysk).

    For å si det sånn).

    Så kjøpte min mormor seg, et sånt ‘grammofon-språkkurs’ var det vel (som var vanlig på den tida) i tysk.

    (Eller om hu lånte det på biblioteket).

    Så det er mulig at min mormor hoppa av den utdannelsen sin (på Østerbro) før hu fikk artium.

    (Noe sånt).

    Eller om det bare var sånn, at tysken hennes var litt rusten.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Hun Bodil Koch som nevnes på det øverste skjermbildet.

    Hu var visst verdens første kvinnelige kirkeminister.

    Så man må vel si at min mormor gikk på en pikeskole for den danske eliten/overklassen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min mormor og morfar drev jo antikk-geskjeft, i Nevlunghavn, på 70-tallet.

    (For å si det sånn).

    Og en gang så var jeg der (min mor skulle vel et eller annet) når noen antikk-kunder dukket opp.

    (Husker jeg).

    Og dette var jo ikke en vanlig butikk.

    Dette var jo i deres hus/hjem.

    (For å si det sånn).

    Og da briljerte min mormor, i en samtale om litteratur (husker jeg).

    Det kan for eksempel ha vært Tolkien som min mormor var begreistret over, at disse antikk-kundene også hadde hørt om.

    Det å høre min mormor og den antikk-kunde-paret.

    Det var liksom som å høre to Tolkien-fans (i gamle dager) som prata sammen, om hvor morsomme de og de artene/stedene var, i Ringenes Herre-bøkene.

    (Noe sånt).

    Men antagelig så var det ikke Tolkien som min mormor (og antikk-kundene og min morfar) prata om.

    Dette var antagelig noe mer klassiske greier.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Dette gikk litt over huet på meg.

    (Som bare hadde lært om Ola-Ola osv., på skolen.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det blir veldig gjetting.

    Men det kan kanskje ha vært antikvitetshandler Tore Ulving (og frue) som jeg husker, fra PS-et overfor.

    De var kanskje like dannede (eller nesten like dannede) som min mormor.

    (Min morfar nevnte Ulving (at de skulle selge noe til han) på begynnelsen av 80-tallet (en gang jeg var på besøk hos min mors foreldre, etter at jeg hadde flytta til min far på Berger).

    Husker jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Bestemor Ingeborg sin rektor hadde et tysk-klingende etternavn, men var vokst opp på et adelig jomfrukloster ved navn Vallø slott:

    vallø slott