johncons

Stikkord: Stavern

  • Noen sier at jeg ikke kan være med i adelsforeningen, siden jeg er etter Løvenbalk, men da blander de nok Løvenbalk med Løvenskjold

    løvenbalk adelsforening

    PS.

    Her kan man se det, at Løvenbalk er kongelige, og går tilbake til år 1310 cirka, (edit: antagelig ble han født cirka 15 år tidligere, men fødselsåret har nok blitt tukla med, se PS. 17). da prins Erik Christoffersen Løvenbalk, av Danmark, ble født som sønn av kong Christoffer II, av Danmark, og en Inger Iversdatter av adelsfamilien Lunge:

    mer om løvenbalk

    http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Loevenbalk/Loevenbalk.htm

    PS 2.

    Her kan man se det, at kong Christoffer II av Danmark, hadde to damer.

    Jeg er etter hu danske Lunge-dama da, (mens de kongelige i Norden, for tiden, nok kanskje er etter hun fra Pommern da):

    christoffer 2 to koner

    http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/konger/4_Middelalder/Klipping.htm

    PS 3.

    Her kan man se det, at Løvenbalk, holdt til på Jylland:

    løvenbalk jylland

    http://www.krigsspil.dk/download/download_9.html

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    løvenbalk flagg

    http://www.krigsspil.dk/download/medieval/jutland08.jpg

    PS 5.

    Det står at Erik av Danmark, var ‘bastard son’, av kong Christoffer II, av Danmark.

    Men, moren var jo en jomfru, av den fine adelsfamilien, de gamle Lunge’r.

    Så jeg synes det er litt nedlatende, å bare skrive ‘bastard’.

    De var vel en norrøn adelsfamilie, og kristendommen var kanskje ikke så utbredt ennå, i Norden, på 1300-tallet, så hvem vet om disse kanskje egentlig var gift etter hedensk skikk?

    (Borgerlig gift ville vi vel kanskje sagt i våre dager).

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Her kan man se det, at Lunge, var høyadel, fra Sjælland:

    lunge høyadel sjælland

    http://www.krigsspil.dk/download/medieval/zealand01.jpg

    PS 7.

    Min søster Pia, og hennes venninne, Cecilie Hyde, kjente en Thomas Bille, forresten, i Drammen, det året jeg gikk på skole der, 1988/89.

    Han var vel også med i samme gjeng som dem, (mistenker jeg ihvertfall), nemlig Lyche/Depeche-gjengen.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 8.

    Jeg sendte en påminnelse, for min søknad, om å hete Løvenbalk, som mellomnavn:







    Gmail – Påminnelse/Fwd: Søknad om å endre navn til Erik Løvenbalk Ribsskog







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Påminnelse/Fwd: Søknad om å endre navn til Erik Løvenbalk Ribsskog





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jun 6, 2011 at 4:41 AM





    To:

    skattsor@skatteetaten.no



    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.
    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/12/8
    Subject: Søknad om å endre navn til Erik Løvenbalk Ribsskog

    To: skattsor@skatteetaten.no

    Hei,

    min mormor, Ingeborg Ribsskog, som døde ifjor sommer, var etter noen danske konger og Karl den Store, Odin, Cleopatra og Kong Salomon, osv., gjennom Heegaard, Nyholm, Fog, Foss og Løvenbalk.

    Løvenbalkene var visst fra Kong Christoffer II av Danmark og en jomfru Lunge, som var en adelsslekt.
    Men de var visst ikke gift.
    Så det er kanskje ikke riktig å skryte så mye, som om de hadde vært gift.

    Men jeg merker at jeg ikke får rettighetene mine, fra politiet, etter at jeg ble forsøkt myrdet, i Larvik, i 2005, og etter at jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', som jeg ikke skjønner nøyaktig hvilken mafia som menes med.

    Men, jeg har lest at Løvenbalk-slekten er utdødd, på sverdsiden.
    Men jeg ser på Facebook, at mange kaller seg Løvenbalk, som mellomnavn, i Danmark.
    Antagelig for å markere at de er etter Odin og kong Salomon og Karl den Store og Willhelm erobreren osv.

    Og da vel kanskje blir utsatt for en del misunnelse?
    Så jeg tenkte det, at hvis jeg bytter navn, (som de jeg så på Facebook, i Danmark), til Erik Løvenbalk Ribsskog, og bruker Løvenbalk som mellomnavn, etter min 10 x tippoldemor, Maren Pedersdatter Thøgersen Løvenbalk.

    Håper dette er i orden, og sender med link til mitt slektstre, på MyHeritage.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Her er link til slektstreet, (bare søk på Løvenbalk):







    PS 9.

    Løvenbalk hadde herregården Aunsbjerg, ved Viborg, på Jylland:

    herregården aunsbjerg viborg

    http://thyrashm.blogspot.com/2010/02/aunsbjerg-mid-jutland-viborg-amt.html

    PS 10.

    Her fant jeg et sted, hvor det står at Christoffer II’s og Jomfru Lunge sin datter, Rikissa, ble født i 1295:

    1295 datter født

    http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I33624&tree=Grindstein

    PS 11.

    Så da er nok jeg etter Christoffer II’s eldste sønn, for Christoffer II giftet seg ikke med hun fra Pommern, før fem år senere, (så her har min slegt da blitt forbigått, og jeg skulle egentlig vært konge i Norge og Danmark istedet for disse tyske/pommeriske Oldenburgerne da. Men men):

    i 1300

    http://en.wikipedia.org/wiki/Euphemia_of_Pomerania

    PS 12.

    Her kan man se det, at Løvenskiold, det er en litt tvilsom vel, tysk slekt, som plutselig dukket opp, i Skandinavia, på 1600-1700 tallet, så de kan nok ikke adelsforeningen godta dessverre.

    Litt standarder må man vel ha, synes jeg.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    løvenskiold ikke så fin

    http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8venskiold

    PS 14.

    Det var noen i Stavanger, som lurte på det her, forresten, (så da håper jeg at de ble litt klokere. Men men):

    løvenbalk løvenskjold 2

    PS 15.

    Og det med at det egentlig burde vært meg som skulle bli konge, (og ikke Haakon Magnus).

    Det sa forresten min bestemor Ingeborg, allerede på 80-tallet.

    Mens hun bodde i Stavern.

    Og jeg var tenåring da.

    En sommerferie, da jeg og min søster Pia, dro for å besøke henne.

    Noe vi pleide å gjøre cirka en uke hver sommer.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    stavern tegneserie

    PS 17.

    Her kan man se det, at hun datteren til Christoffer II og jomfru Lunge, på roskildehistorie.dk, blir satt til å være født, rundt 1310.

    Mens hun i PS 10, blir oppgitt å være født i 1295, altså 15 år tidligere.

    (Så her har nok noen forfalsket litt, mistenker jeg, rundt livet til Christoffer II av Danmark, som hadde et veldig turbulent liv, kan man lese mer om, på Wikipedia:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Kristoffer_II_av_Danmark

    Så sånn var det).

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    feil fødselsår

    http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Loevenbalk/Loevenbalk.htm

  • Tante Ellen sin mann, (som hun hadde hippiebryllup med vel, i 2007), kaller seg Dj Beichmann. Jeg har aldri møtt han så jeg vet ikke om han også er DJ

    dj beichmann

    http://litteraturfestival.no/hjem/nyheter/83-nyheter/416-programlansering

    PS.

    Da måtte jeg nesten sende til Suli igjen:




    • Suli Savoldelli

      21. september 2010

      Suli Savoldelli


      • Barack Obama is my Cousin.

    • Erik Ribsskog

      21. september 2010

      Erik Ribsskog


      • Really?

        Are you Solveig Savoldelli, half-sister of my cousin Rahel Savoldelli and daughter of Reto Savoldelli?

        (Who I have no contact with any longer).

        Do you still live in the Basel-area?

        How is my cousin Joakim?

        I heard he died in the 90's?

        Erik Ribsskog


    • Erik Ribsskog

      18. mars

      Erik Ribsskog


      • Salute,

        warum Ellen gescriben gescriben?

        Ich keine geld Ingeborg, nein.

        Warum?

        Ellen bist vansinich, ja?

        Salute!

        Erik Ribsskog


    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog


      • Kjære Solveig/Suli,

        wier gets Ihr?

        Ellen leben Helvetia, ja?

        Ellen leben Norwegan, nicht?

        Aber, Diderik doch??

        Diderik leben Helvetia, nein?

        Diderik leben Norwegen, ja?

        Hm.

        Danke schön für Ihre svar!

        Erik Ribsskog, din halvsøster Rahel, (som ikke svarer meg), sin fetter








    PS 2.

    Her kan man se at Suli egentlig heter Solveig(!) Savoldelli:

    suli heter egentlig solveig savoldelli

    https://johncons-blogg.net/2010/09/jeg-sendte-en-ny-facebook-melding-til_20.html

    PS 3.

    Her er mer om Solveig Savoldelli, (som jeg ikke tror at har noen norske forfedre, men som vel bare er døpt Solveig, pga. Per Gynt, eller noe, vel):

    solveig men ikke norsk

    http://www.fosvelos.ch/fileadmin/fosvelos/downloads/2010_FOSveloPortfolio.pdf

  • (Johan) Diderik Beichmann, (som tante Ellen, giftet seg med, for noen få år siden), har visst vunnet en Bob Dylan-konkurranse

    vunnet dylan konkurranse

    http://www.dagbladet.no/2011/05/26/kultur/litteratur/bok/bob_dylan/litteraturfestivalen_2011/16666328/

    PS.

    Jeg vet ikke om den dama, som Beichmann nevner, i artikkelen der.

    Om det er snakk om tante Ellen, (som han giftet, eller ‘giftet’, seg med, på bestemor Ingeborg sin 90-årsdag vel, i 2007 vel).

    Eller om det er snakk om en ny dame igjen?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette, (fra bestemor Ingeborg):

    mer om ellen og diderik beichmann

    https://johncons-blogg.net/2010/02/dette-var-vel-det-siste-brevet-jeg-fikk.html

    PS 3.

    Johan Diderik Beichmann sin sønn, (fra et tidligere ekteskap/forhold/’hippie-bryllup’), heter Joakim Beichmann.

    Jeg lurer på om Joakim er et ‘Johanitterorden-navn’?

    Tante Ellen sin sønn, (som var mongoloid, eller hva det heter nå om dagen), het jo også Joakim.

    Er tante Ellen i Johanitterordenen, lurer jeg nå.

    Hm.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    johan diderik sin sønn

    http://twitter.com/#!/JoakimBeichmann

    PS 5.

    Nei, Joakim var visst ikke fra navnet Johannes.

    Så det er kanskje ikke ‘Johanitterorden-navn’ da.

    Så sånn er nok det.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    joakim ikke fra johannes

    http://www.thinkbabynames.com/meaning/1/Joachim

    PS 7.

    Tante Ellen, fikk jo ikke bare den mongolide sønnen Joakim.

    Nei, hun har jo også en datter, Rahel Maria, (som vel oftest bare blir kalt Rahel), som ble født på midten av 70-tallet vel.

    Men det rare er, fant jeg ut nå, når jeg sjekka.

    At begge disse navnene, Joakim og Rahel, er faktisk hebraiske.

    Men tante Ellen er da vel ikke jødinne?

    Hvordan skal man tolke dette, at tante Ellen har gitt hebriske navn, til begge sine to barn?

    Er det noe symbolikk bak dette?

    Hm.

    Det kan man vel kanskje lure på, tenker jeg.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    tante ellen rahel

    http://www.thinkbabynames.com/meaning/0/Rachel

  • Rundt her, (tror jeg), i Svelvik, så hadde vi klassefest, i 2. klasse, på Sande Videregående. Kristin Sola, fra Sande, turte ikke å komme

    klassefest 2 klasse videregående

    PS.

    Jeg var jo fra Berger, som ligger midt i mellom Svelvik og Sande.

    Så jeg syntes det var en slags selvfølge, å dra på klassefesten vel, selv om den var i Svelvik.

    Jeg lurer på om det var hu Elisabeth, (eller hva hu het), i regnskap-klassen, som fikk til den klassefesten.

    Det var ihvertfall hu som fikk til det, at vi fikk et 3. år, på videregående, handel og kontor, økonomilinja, i Sande.

    Hu Elisabeth(?), hu var litt eldre enn oss andre, og jobba i en videobutikk, eller kiosk, i Svelvik, (eller noe sånt), tror jeg.

    Men men.

    Jeg dro på klassefesten.

    Men jeg fant ut at jeg ikke hadde noen finsko.

    Så det var ikke ofte jeg dro på fest, på den her tida.

    (Jeg husker nå, at jeg kjøpte finsko, før EF språkreiser-festen, i Sjølyst-hallen, året etter, høsten 1988 vel).

    Dette her var skoleåret 1987/88.

    Og like før jeg skulle dra inn til Svelvik, med bussen.

    Så fant jeg ut det, at jeg ikke hadde finsko.

    Men jeg rota litt i klesskapet, til faren min.

    (Som han vel ikke brukte så mye selv, for det var på mitt rom, som jeg hadde tatt over).

    Og da fant jeg noen brune og sort-mønstrede skinnsko, som jeg måtte bruke, (i mangel av noen andre finsko da).

    De var skikkelig, hva skal man si, ‘danseløve’, i stilen.

    Så faren min, han var nok en sånn casanova-type, vil jeg si.

    Ihvertfall ikke langt unna.

    Han var ofte på nattklubben Baracuda, i Oslo, mener jeg å huske, at han har sagt.

    På 60 og 70-tallet da vel.

    Men men.

    Jeg gikk egentlig best sammen med Sande-folka i klassen.

    De jeg prata mest med, var vel Jan-Ivar Lindseth, og Kristin Sola, tror jeg.

    (Og kanskje Snorre Skaug og Svein Hellum, fra Svelvik.

    Og det hendte vel at jeg veksla noen ord med Trond Gurrik, Line Nilsen, Lene Andersen, og hu Elin fra Nesbygda, og også hu fra parfymeriet i Sande, som hadde vært i bilulykke, og som satt rett bak meg, prata jeg en del med.

    Vi samarbeida om å jukse litt på prøver osv., og lagde jukselapper, husker jeg.

    (Spesielt i Sos-øk. vel, for han læreren var ikke så myndig kanskje.

    Noe sånt).

    Men men.

    Og Ove Reiersrud, fra Drammen, (som vel ikke hadde så gode karakterer, så han måtte gå på Sande VGS.), prata jeg en del med.

    Han møtte jeg forresten også når jeg kjøpte finsko, i noen skobutikker, året etter, mener jeg å huske, i Drammen, før jeg skulle på den EF-språkreiser-festen, med ØA, søstera mi, Pia, og min fars stedatter Christell Humblen.

    For jeg og ØA hadde vært i Brighton, og Christell og Pia hadde vært i Bournemouth, den sommeren, (1988).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Men ingen av dem, (Kristin Sola og Jan-Ivar Lindseth), dukka vel opp der, (på klassefesten i Svelvik, skoleåret 1987/88).

    Men jeg satt ved siden av hu Line Nilsen, (som jeg også gikk i klasse med, på ungdomsskolen), i timene vi hadde sammen med regnskapsklassen.

    Så jeg endte med å danse med hu venninna hennes, som het Randi, eller noe, tror jeg.

    Ei høy og slank dame med lyst hår vel.

    Så sånn var det.

    Og plutselig så gikk det en summing, gjennom lokalet.

    Og en kar som ikke var invitert, trengte seg inn der.

    Jeg var fra Berger, så jeg var ikke så redd for Svelvik-folk egentlig.

    (For Berger-folk måtte nesten være litt tøffe.

    For vi hadde rykte på oss, for å være litt tøffe vel.

    Blant annet så var bussruta, fra Svelvik ungdomsskole, til Berger, den var kjent for å være den værste ruta, å kjøre, (for bussjåførene), sa klasseforstanderen vår, Aakvåg, var det vel).

    Så jeg gikk bort til han ‘urokråka’, husker jeg.

    (For jeg kjeda meg også litt, og hadde ingen å prate med.

    Og det var ikke så mange gutter der, tror jeg.

    (Som kunne rydde opp).

    Men men).

    Og han hadde svart skinnslips, husker jeg.

    (han uro-kråka).

    Så jeg bare begynte å prate til han ‘inntrengeren’, og sa, ‘å jasså, du har skinnslips’, eller noe.

    Og da roa han seg ned, av en eller annen grunn.

    Og da skjedde det ihvertfall noe.

    Ikke vet jeg hva han absolutt ville der, det var vel ikke så mye som skjedde der.

    Jeg var flau, for jeg hadde de rare skoa, til faren min.

    Men jeg dro nå ihvertfall dit, som jeg syntes at vel høvde seg, siden det var en stort seg grei klasse, vil jeg si.

    Det var vel den klassen jeg gikk i, fram til jeg begynte å studere.

    Som det var minst mobbing i, vil jeg si.

    Så det var ikke dårlig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Kristin Sola, spurte meg i klasserommet, om jeg skulle dra på klassefesten.

    Så sa jeg ‘ja’.

    Også spurte jeg om hu skulle dra.

    Så sa hu ‘nei’.

    Og så kanskje litt ‘sjokkert’, eller ‘redd’ ut kanskje.

    Noe sånt.

    Uten at jeg helt skjønte hva det var som var gæernt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Dette var forresten ikke første gangen, at jeg rota i klesskapet til faren min, for å finne klær.

    Første året på videregående, så pleide jeg å bruke en del av min fars kortarmede sommerskjorter, i mangel av andre klær.

    Noe som bestemor Ingeborg også kommenterte, ovenfor faren min, (husker jeg), sommeren 1986 vel, (hvis det ikke var sommeren 1987), da søstera mi, Pia, og jeg, var besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, i sommerferien.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Og grunnen til at jeg reagerte, på det skinnslipset, til han ‘inntrengeren’.

    Det var nok ihverfall delvis fordi.

    At da jeg ville konfirmeres, i 1985, må det vel ha vært.

    (Fordi de fleste andre i klassen, skulle konfirmeres, og fordi Karl Fredrik Fallan vel, blant annet, i klassen hadde fortalt meg om hvor mye penger man fikk, hvis man konfirmerte seg.

    Men faren min var ikke engang på konfirmasjons-middagen min.

    Som bestemor Ågot lagde.

    Men mora mi var der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Da hadde faren min vel, fått Haldis, til å ta meg med, til en klesforretning, på Bragernes, (ikke langt unna kinoen der).

    Og da fikk jeg rosa skinnslips, og hvite ungdomsklær, (bukse og jakke vel), til å ha i konfirmasjonen.

    Rune Bingen reagerte på det vel, husker jeg da, at jeg hadde rosa skinnslips, (i konfirmasjonen, i Berger kirke).

    Og han sa, at han nesten bestemte seg for å gå kledd sånn selv.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til tante Ellen







    Gmail – The Ribsskog Fan Club! : What goes on in Erik's mind?







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    The Ribsskog Fan Club! : What goes on in Erik’s mind?





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Mar 8, 2011 at 5:49 PM





    To:

    ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>


    Cc:

    post.nord-trondelag@politiet.no, post <post@spesialenheten.no>, larvik.tingrett@domstol.no, "HRET (postmottak)" <post@hoyesterett.no>, post@taperne.no



    'Ikke mas mer' på deg.

    Du har påtatt deg et ansvar som du tok imot på vegne av Larvik Tingrett.
    Å fordele arven etter bestemor Ingeborg.

    Hvis det var noe du ikke klarer, så burde du ha sagt fra til Tingretten.

    Man kan bare sendt inn fotografier av maleriene fra Højriis slott, osv., til Sotheby's.
    Jeg har sendt link til Pia.
    Skriv også forklaring om hvem som har eiet møbler/malerier, osv.

    Er det baron Adeler, eller var det hun oldemoren til bestemor Ingeborg, Maren Gjedde, eller var det hun Fog, (som var etter Løvenbalk), f.eks.
    Du må ikke lese for mye på den såkalte 'fanclub'-bloggen.

    Det er bare noen som vil meg vondt.

    Jeg trodde også at mafia var bare noe vi hadde i filmer, i Norge, til jeg overhørte at vi hadde det i Norge, på internett, mm., for cirka 8-10 år siden.

    Avisene skriver jo ikke.

    Axels stemor, Mette Holter, bodde jo hos den italienske mafiaen, i USA, hos Ancona-familien, sa hun det året jeg leide et rom av dem, på Furuset, skoleåret 1990/91.
    Mette Holter har jo tre barn, med en Ancona, som hun sa var en mafia-familie.
    Det er Bjørn, Kirsten og Erik Ancona, (de er noen år eldre enn meg, født på 60-tallet vel, bosatt i Oslo).
    Mette Holter sa at hun var hos mafiaen, i USA, sammen med en amerikansk brunette, (stor, veier kanskje 150-200 kilo?), Victoria/Vicky, fra Trondheim.
    Hu fikk også låne senga mi, av Holter, så jeg måtte sove på sofaen en gang, som hu svære dama var på besøk.

    Hu digga Twin Peaks-sangen, og hadde en datter på min alder, husker jeg, (som var med, men som hadde type, sånn som jeg skjønte det).
    Men men.
    Så kanskje Mette Holter & Co. er i noe mafia enda?

    Hvem vet.

    Med hilsen
    Erik Ribsskog
    PS.
    Du må ikke bry deg om den såkalte 'fanclub-bloggen'.
    Det er nok bare noen som vil meg ille.

    Jeg har jo gitt deg linken til min blogg, da du bodde hos Beichmann i Stavern.
    I 2007, var det vel.
    (Sjekk innboksen, for e-postene dine).

    2011/3/8 ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>

    -leste bare at par linjer så orket jeg ikke mer. bare send det fine auksjonshuset fra london til norge og få dem til å taksere, hvis du har råd til det. hadde det vært noen penger etter at alle sykehusregninger, begravelse og skatt, hadde du fått det. lev i fred erik, ikke mas mer på meg, søk hjelp. har aldri sett mafia andre steder enn på filmer, du har da et spennende liv.——- Original-Nachricht ——–

    > Datum: Tue, 8 Mar 2011 11:02:23 +0000

    > Von: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > An: ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>

    > CC: post.nord-trondelag@politiet.no, post <post@spesialenheten.no>, larvik.tingrett@domstol.no, "HRET (postmottak)" <post@hoyesterett.no>, post@taperne.no

    > Betreff: Re: The Ribsskog Fan Club! : What goes on in Erik's mind?

    > Hei,

    >

    > ja, jeg får ikke kommet meg til Norge, siden jeg er forfulgt av noe

    > 'mafian'

    > i Norge og ble forsøkt drept på Løvås, i 2005.

    >

    > Og dere bruker to år på å dele arven etter bestemor Ingeborg?

    >

    > Hun og Johannes, (som var rådmann), hadde det største huset i

    > Nevlunghavn,

    > så at jeg bare skal få 3.000, det er en vits.

    >

    > Det var som en antikk-forretning, det huset.

    >

    > Jeg har ikke noe med min slekt/familie i Norge å gjøre lenger, så jeg

    > ønsker

    > at de dyre maleriene/møblene, (fra Løvås slott osv.), skal bli taksert

    > av

    > Sothebys.

    >

    > Sånn at fordelingen blir rettferdig økonomisk.

    >

    > Jeg ønsker ikke å ha noe kontakt med min slekt og familie i Norge, etter

    > å

    > ha anmeldt de for omsorgssvikt.

    >

    > Så jeg synes denne løsningen din var kronglete.

    >

    > Kan du ikke ta hensyn til at jeg ikke har kuttet kontakten med

    > slekt/familie

    > i Norge, og jeg er også flytkning.

    >

    > Hva med mine ting som lå på Løvås, da jeg ble forsøkt drept der, i

    > 2005.

    >

    > Hvorfor ville du ikke sende dette?

    >

    > Hvem var det som forsøkte å myrde meg?

    >

    > Kan du ikke være så snill å sende noen regnskaper over pengene til

    > bestemor

    > Ingeborg?

    >

    > Det er da din jobb som fordeler av arven?

    >

    > Med hilsen

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    >

    > 2011/3/8 ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>

    >

    > > kjære erik. ja, du har rett, tingene etter din bestemor står på

    > løvåås

    > > enda, og i juni, mellom den 3 0g 9. må jeg ta fri en uke for å reise

    > til

    > > norge for å rydde opp. du må gjærne komme å hjelpe. rahel tar også

    > fri den

    > > uken for å hjelpe meg. pia kommer noen dager. hvis vi alle er der, kan

    > vi

    > > dele, akkurat som du sier. mors ting blir delt i 3. av den ene

    > tredjedelen

    > > deker derem karens barn. alt helt normalt. om du vil selge din del er

    > opp

    > > til deg. for mor var tingene ikke salgsvarer.men, det er et men, tingene

    > må

    > > tas med fra løvås, martin kan ikke ha alt stående der. hvis du ikke

    > kan

    > > komme , må du be en av dine søsken om å velge for deg. bestemoren din

    > levde

    > > et beskjedent liv. det var ikke penger hunn etterlot seg, men gode

    > minner og

    > > masse lærdom, hun var i stand til å leve et meningsfullt og

    > interessant liv,

    > > noe alle kunne lære av. håper du har det godt, og får brukt livet

    > ditt til

    > > noe gledelig og nyttig for deg selv, de du er glad i og for samfunnet.

    > som

    > > du sA, JEG OG MARTIN HAR ANSVARET FOR MORS EIENDELER, OG HAR BESTEMT Å

    > DELE

    > > UT PÅ VANELIG VIS. ELLEN

    > > ——– Original-Nachricht ——–

    > > > Datum: Mon, 7 Mar 2011 17:38:06 +0000

    > > > Von: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > > > An: "ripsen@gmx.ch" <ripsen@gmx.ch>

    > > > CC: post.nord-trondelag@politiet.no, post <post@spesialenheten.no>,

    > > larvik.tingrett@domstol.no, "HRET (postmottak)" <post@hoyesterett.no>

    > > > Betreff: Re: The Ribsskog Fan Club! : What goes on in Erik's mind?

    > >

    > > > Hei,

    > > >

    > > > hva mener du tante Ellen?

    > > >

    > > > Jeg liker ikke å lese på den bloggen du linker til, for det er en

    > > > hat-blogg

    > > > mot meg, som jeg har anmeldt.

    > > >

    > > > (Sender derfor kopi av denne e-posten til politiet).

    > > >

    > > > Hva mener du med fått nok?

    > > >

    > > > Mener du arv?

    > > >

    > > > Jeg har kun fått 3000 av Pia, sendt på PayPal.

    > > >

    > > > Jeg savner dokumenter/regnskap over arveoppgjør.

    > > >

    > > > Min mor Karen Ribsskog døde jo i 1999, så da hennes mor, Ingeborg

    > > > Ribsskog,

    > > > døde i 2009, så skulle jeg hatt en tredel av min mors arv, (siden

    > hun

    > > > var

    > > > enslig, da hun døde).

    > > >

    > > > Larvik Tingrett ga tingene til bestemor, til deg og onkel Martin.

    > > >

    > > > Bestemor hadde verdifulle malerier og møbler, mm.

    > > >

    > > > Jeg burde få ca. en niendel, av arven.

    > > >

    > > > Jeg har kun fått 3.000, og bestemor Ingeborg døde for snart 2 år

    > siden.

    > > >

    > > > Jeg har ikke fått dokumenter, over hennes eiendeler og hvem som har

    > fått

    > > > hva.

    > > >

    > > > (Sender også kopi av denne e-posten til Larvik Tingrett og

    > Høyesterett).

    > > >

    > > > Og hvis du har noe med den hat-bloggen, så er dette også en

    > anmeldese av

    > > > deg, for den hat-bloggen er stygg med mye løgn og æreskrenkelser og

    > den

    > > > rapper bilder osv., fra mine nettsteder.

    > > >

    > > > Erik Ribsskog

    > > >

    > > > PS.

    > > >

    > > > Vennligst vær veldig klar i dine e-poster, siden du har bodd så

    > lenge i

    > > > tysktalende land, og ikke har æøå, osv.

    > > >

    > > > Du kan velge norsk tastatur.

    > > >

    > > > Jeg bor i England, og skriver likevel æøå, (selv om jeg har engelsk

    > > > laptop),

    > > > siden jeg bruker det som heter 'touch', som min min mor, din

    > storesøster

    > > > Karen, også lærte seg, da hun bodde på Stenseth Terrasse.

    > > >

    > > > Du kan også bruke to 'a'-er istedet for å.

    > > >

    > > > Å = 'aa'.

    > > >

    > > > Æ = 'ae'.

    > > >

    > > > Ø = 'oe'.

    > > >

    > > > Det er også lov/mulig.

    > > >

    > > > Bare som en hjelp for at det skal gå an å skjønne bedre hva du

    > mener

    > > > når du

    > > > skriver.

    > > >

    > > >

    > > > On Mon, Mar 7, 2011 at 3:24 PM, ripsen@gmx.ch <ripsen@gmx.ch> wrote:

    > > >

    > > > > ripsen@gmx.ch has sent you a link to a blog:

    > > > >

    > > > > Har du snart fatt nok Erik??? Det har jeg! (vi all)

    > > > >

    > > > > Blog: The Ribsskog Fan Club!

    > > > > Post: What goes on in Erik's mind?

    > > > > Link:

    > > > >

    > > >

    > >

    > http://ribsskog-fanclub.blogspot.com/2011/03/what-goes-on-in-eriks-mind.html

    > > > >

    > > > > —

    > > > > Powered by Blogger

    > > > > http://www.blogger.com/

    > > > >

    > >

    > > —

    > > Ellen Savoldelli Ribsskog

    > >

    > > Schon gehört? GMX hat einen genialen Phishing-Filter in die

    > > Toolbar eingebaut! http://www.gmx.net/de/go/toolbar

    > >

    Ellen Savoldelli Ribsskog

    NEU: FreePhone – kostenlos mobil telefonieren und surfen!

    Jetzt informieren: http://www.gmx.net/de/go/freephone






  • Her kan man se hvordan jeg er i slekt med Erling Fin Poulsen, som arvet, eller ‘arvet’, en ekekiste, etter baronesse Magna Adeler f. Nyholm aka. Meme

    erling fin poulsen geni

    PS.

    NN Foss, (nederst til høyre, på slektstreet ovenfor der), gikk visst i klassen til den danske kronprinsen.

    Mener jeg at Erling Fin Poulsen sa, da jeg ringte han om Holger og Magna Adeler sitt testamente, her om dagen.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    084

  • Jeg sendte en ny søknad om Fri Rettshjelp, til Fylkesmannen i Oslo og Akershus







    Gmail – Søknad om Fri Rettshjelp/Fwd: VS: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Søknad om Fri Rettshjelp/Fwd: VS: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Feb 14, 2011 at 6:39 PM





    To:

    postmottak@fmoa.no



    Hei,

    Høyesterett svarer meg om dette, så da må det bety, at jeg har en sak, mener jeg.
    Kan jeg få Fri Rettshjelp av dere til dette?
    Jeg er en arbeidsledig norsk statsborger, uten formue, som bor i Storbritannia.

    (Jeg har sendt til dere før om andre saker, men har ikke fått så mye svar).
    Min grandonkel i Danmark, (min mormor Ingeborg Ribsskog, var danskfødt), Louis Heegaard, var stiftamtmand, i Danmark, og bodde i Odense Slott.

    Han var i min mormors 70-års dag, på hotell Wasiloff i Stavern, og så litt stygt på meg der, syntes jeg, for det var fri bar der, og jeg var 16-17 år, og syntes det var stas, å bli skjenket drinker av bardamen, uten leg.

    Så han ble kanskje sur på meg, han danske fylkesmannen, for jeg husker at han kikka på meg, på en litt spesiell måte vel.

    Men jeg kjente ikke min mormors brødre, så jeg var litt reservert, og drakk heller masse vodka, og fikk med søstera mi, Pia, ned på diskoteket i kjelleren der, hvor det var masse lokale ungdommer da, for å se.

    For jeg er norsk, og ikke dansk liksom, så de her danske slektningene til bestemor Ingeborg, de snakka jeg nok ikke noe særlig med, må jeg innrømme.

    Bestemor Ingeborg kunne noen ganger være litt streng og slitsom, og det regna jeg med at de andre i slekta hennes fra Danmark, nok også kunne være.

    Men men.
    Så han Louis Heegaard, som bodde på Odense slott, som Fylkesmann, nede i Danmark/Fyn, han har da antagelig prata dritt om meg, til de andre Fylkesmenna i Norden, tenker jeg.

    Siden dere er veldig gjerrige, og ikke vil gi meg Fri Rettshjelp/Fri Rettsråd.
    Men han Louis, (etter Louise Feilberg vel, min tipptippoldemor, i Danmark), han kjente altså ikke jeg.
    Så at dere skal nekte meg Fri Rettshjelp på grunn av noe pisspreik fra Danmark, det synes jeg er noe dårlige greier.

    Nå får dere skjerpe dere!
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: HRET (postmottak) <post@hoyesterett.no>

    Date: 2011/2/14
    Subject: VS: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning
    To: eribsskog@gmail.com

    Til: Erik Ribsskog

    Det vises til Deres e-post til Høyesterett 10. januar 2011

    angående spørsmål om arv etter Arne Thormod Thomassen, samt Deres e-poster 7. og

    10. januar 2011 til Oslo byfogdembete som er sendt i kopi til Høyesterett.

    Høyesterett har bare anledning til å behandle saker som

    kommer inn i form av anke over avgjørelser truffet av lavere rettsinstans.

    Høyesterett kan således ikke hjelpe Dem med de forhold som tas opp i Deres

    e-poster.

    Med hilsen

    Høyesteretts kontor, 14. februar 2011.

    Kjersti Buun Nygaard

    fung.

    assisterende direktør

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 10. januar 2011

    10:46
    Til: HRET (postmottak)
    Emne: Fwd: VS: Boet etter Arne

    Thormod Thomassen/Fwd: opplysning

    Hei,

    kan dere si meg om stebarn får arv, eller ikke?

    Jeg stoler ikke på hu fra Tingretten i Oslo, for jeg tror at hele Oslo

    er full av Al-Quaida og albansk mafia.

    Og han j*vla Røsjorde gir meg ikke advokat, gjennom Fri

    Rettshjelp-ordningen.

    På forhånd takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date:

    2011/1/10
    Subject: Re: VS: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd:

    opplysning
    To: "Oslo byfogdembete (postmottak)" <obyfpost@domstol.no>

    Hei,

    ok, så stebarn får ikke arv altså?

    Er du sikker på at dette er riktig?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/1/10 Oslo byfogdembete (postmottak) <obyfpost@domstol.no>

    Vi har

    ingen opplysninger om avdøde har opprettet noe testament hvor De er

    tilgodesett.

    Idet De

    ikke er arving kan retten derfor ikke
    stille avdødes eiendeler til Deres

    disposisjon.


    Med vennlig hilsen

    Anna Hallangen
    førstekonsulent

    Oslo byfogdembete
    www.domstol.no/obyf
    E-post: Oslo.byfogd@domstol.no

    Telefon 22 99 93 65
    Fax 22 99 93

    00

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 7. januar 2011

    15:05
    Til: Oslo tingrett_postmottak
    Kopi: HRET

    (postmottak)
    Emne: Fwd: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd:

    opplysning

    Hei,

    hvorfor svarer dere ikke?

    Hva er det dere driver med i hovedstaden?

    Dere må sende meg boet, så kan jeg fordele det, siden jeg var den

    første som kontaktet dere.

    Hvis min tidligere stefar hadde testamente, så må dere sende det.

    (Det fikk jeg nemlig fra Larvik Tingrett, da min mormor døde, i

    2008).

    Så ikke prøv dere, sleipe Oslo-folk, som ikke svarer.

    Det fyller meg med avsky for hvor sleipe folk er i Oslo.

    Det lyser sleiphet ut av øya på dere.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date:

    2010/12/19
    Subject: Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd:

    opplysning
    To: oslo.tingrett.postmottak@domstol.no

    Hei,

    jeg opplyser om at jeg også har et mulig krav etter Arne Thomassen, fordi

    han var min stefar, i Larvik, på 70-tallet, da jeg bodde hos mora mi, men hu

    sendte meg til faren min, på Berger, uten å gjøre opp bo og sende med meg noe

    arv.

    Han hadde masse moderne kunst på veggene, husker jeg, i Høybråtenveien,

    hvor han bodde sammen med Mette Holter.

    Jeg skulle egentlig trengt advokat til det her, men jeg prøver ihvertfall

    å sende noe greier.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com>

    Date:

    2010/12/19
    Subject: opplysning
    To: eribsskog@gmail.com

    arne tormod tohmassen forlot denne verden igår. siden du ikke vil ha

    kontakt med dine familiemedlemmer så ser jeg av forpliktilse at jeg

    må sende deg denne beskjeden. når jeg er på denne kanalen kan jeg opplyse

    deg at det er til eu domstolen i haag du skal henvende deg.


    arne






  • Mer fra Østlands-Posten, om min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin maleriutstilling, i Nevlunghavn, i 2008. Hvorfor de har to bilder, det vet jeg ikke. Hm

    mer fra bestemor ingeborg utstilling

    http://www.op.no/kultur/article3689494.ece

    PS.

    Dessuten, så var jo bestemor Ingeborg enke, siden bestefar Johannes døde, midt på 80-tallet, over 20 år før dette.

    Så hvorfor Østlands-Posten kaller henne for ‘frue’, det vet jeg ikke.

    Det er kanskje litt spesielt.

    Men men.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Altså, bestemor Ingeborg, sier i artikkelen ovenfor, at det var tilfeldig, at de flytta til Nevlunghavn, i 1975.

    Men, min mor, Karen Ribsskog, hun flytta jo ned til Larvik, med meg selv, og søstera mi, Pia, i 1973.

    Altså to år _før_ bestemor Ingeborg og bestefar Johannes flytta ned til Nevlunghavn.

    Så at det var helt tilfeldig at de var i Larvik-traktene, det var vel kanskje litt rart, siden deres datter Karen bodde i Larvik, med meg og søstera mi.

    Men men.

    Jeg husker også at min stefar, Arne Thomassen, jobba på huset til min mormor og morfar, sommeren 1975, må det vel ha vært, (på tiden rundt at de flyttet inn der).

    (Skipperhuset i Blombakken).

    De bodde egentlig i Sætre, i Hurum, på den her tiden.

    Og den båten min morfar hadde, i Nevlunghavn, (på midten av 70-tallet), det var en vanlig, litt stor, robåt, av tre, (med påhengsmotor), vil jeg si.

    Kanskje 16 fot?

    Så at de har kjørt helt fra Hurum, med den båten, da må de ha vært heldige med været.

    Men bestefar Johannes, var jo sjøvant, fra da han var rådmann i Nord-Norge, i Hadsel, og hadde en nordlandsbåt der, som han fortalte om i et radiokåseri, som NRK sendte meg.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne det kåseriet igjen.

    Bestemor Ingeborg nevnte heller ikke, at hun jo har bodd i cirka ti år, i Stavern, fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet.

    Så det var kanskje sånn at hun likte seg bedre i Nevlunghavn, enn i Stavern da.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Og det gamle biblioteket, i Skoleveien, i Nevlunghavn.

    Hvor min mormor hadde maleriutstillinger, osv.

    Det var vel nesten som et kulturhus, i Nevlunghavn.

    Så hvorfor de skulle bygge om til leiligheter der, det vet jeg ikke.

    Det syntes jeg var litt dårlig av Larvik kommune og Nevlunghavn.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Men det blir kanskje sånn, av kommunesammenslåingene, at på små steder som Nevlunghavn, der mister kanskje de lokale folka kontrollen.

    (Nevlunghavn pleide jo å være i Brunlanes kommune, som nå er en del av den store, sammenslåtte Larvik kommune, som også inkluderer blant annet Kvelde/Hedrum, Stavern(/Brunlanes) og Tjølling vel).

    Hva vet jeg.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Fikk problemer når jeg ikke sov i vannsenga, to ganger, i 1988

    Dagbladet.no hadde en vitse-video, om noen menn, som gikk inn i damegarderoben, så jeg idag.

    Og da kom jeg på noe som skjedde, i 1988.

    To ganger, så kunne jeg ikke sove i vannsenga ‘mi’, (en King Size udempet vannseng), som jeg hadde sovet i, i mange år, fordi faren min lagde/solgte vannsenger.

    Jeg hadde tatt over min fars soverom, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, for han sov nede hos sin samboer, Haldis Humblen, i Havnehagen.

    Men to netter, høsten 1988, så sov jeg ikke i vannsenga.

    Det var da Magne Winnem inviterte meg med på Danmarkstur med Petter Wessel, ganske tidlig i skoleåret 1988/89.

    Og de gadd ikke å hente meg, på Berger, så jeg måtte ligge over hos Kjetil Holshagen, i Sande.

    Og da måtte jeg sove på en tynn madrass, på gulvet, i et rom som vel ikke var soverom der.

    Men men.

    Og da mener jeg å huske det, at jeg klarte å gå inn på damedoen, på Petter Wessel, siden jeg var så trøtt og ganske i ørska.

    Fordi jeg så ikke forskjell på de skiltene, på dørene til herre og dametoalettet der.

    (De skiltene var liksom designet på en moderne måte, så jeg syntes det var vanskelig å se forskjell på de.

    Ihvertfall den dagen som jeg var rimelig trøtt og i ørska da).

    Og jeg klarte også å begynne å rote med ei som var 2-3 år yngre enn meg, som het Hege, fra Stavern.

    (Som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, ‘gura’ over, da hu Hege ringte til huset hennes, på Sand, (for jeg hadde ikke telefon, i Leirfaret, på den tida, for faren min hadde sperra telefonen der), for å spørre etter meg).

    Så jeg ble helt sånn rar, og det ble som noe ‘gruff’, fra å ikke ligge i vannsenga, husker jeg.

    Sånn var det også, da jeg måtte låne bort vannsenga mi, til et par, som lagde hull i den.

    Noen venner av faren min vel.

    Eller venner av Haldis.

    I forbindelse med at Christells onkel og tante fra Bergen, skulle på middagsselskap, der Christells bror Jan Snoghøj bodde, på Gulskogen i Drammen, i et nedlagt bedehus der, (som faren min og Haldis hadde kjøpt).

    Da ble jeg så sliten, av å ikke sove i den varme vannsenga mi, (som jeg var vant til), så da orka jeg ikke å dra på jobb, på CC Storkjøp, en lørdag.

    (For da måtte jeg sove på det gamle soverommet mitt der, som var veldig kaldt.

    Haldis Humblen hadde en stor fryser stående der.

    Der hvor skrivebord-plata stod, før jeg flytta den inn på ‘rommet til faren min’, som egentlig var mitt.

    Så jeg lurer på om den fryseren stod foran en panelovn der, eventuelt, for det gamle soverommet mitt, det var veldig kaldt, etter at fryseren til Haldis havna der.

    Men men).

    Så jeg var kanskje egentlig rimelig sliten, på den tida.

    For hvis jeg ikke sov i vannsenga, så ble jeg helt sånn gruggen og rar og trøtt/sliten da.

    Så det var ihvertfall et eller annet med den vannsenga.

    At jeg fikk noen slags abstinenser, hvis jeg ikke sov i den, i 1988, husker jeg.

    (Siden jeg blir tulla med av noe ‘mafian’ osv., mener jeg, så tar jeg med om alt).

    Ihvertfall hvis det var kaldt i rommet jeg sov i.

    Så ble jeg litt ‘satt ut’, av å ikke sove i vannsenga, tror jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om Depeche/Lyche-gjengen i Drammen

    Sommeren 1989, så var jeg først en uke i Brighton, på sommerferie.

    Jeg jobba heltid, på CC Storkjøp, men jeg var også en uke, i Stavern, på sommerferie, mener jeg.

    Kanskje seinere den samme sommeren.

    Og da, så kontakta jeg ikke hu Hege, som jeg møtte på danskebåten, Petter Wessel, hvor Magne Winnem dro meg med, helt på førsten da jeg ble kjent med han, høsten før, (høsten 1988).

    For hu gikk vel siste året på ungdomsskolen, og jeg gikk siste året på videregående.

    Så jeg var tre år eldre enn henne da.

    Men under oppveksten, så så jeg alltid yngre ut enn jeg var.

    F.eks. da jeg var i Brighton, sommeren 1985, den sommeren jeg fylte 15 år, så sa hu ene engelske lærerinna, i Hove der, at jeg så ut som at jeg var 12 år, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    Men farmora mi ‘gura’ så fælt, når hu Hege fra Stavern, som var med mora si som var lærerinne vel, og klassen sin, med danskebåten.

    Når hu ringte for å spørre etter meg, på Sand.

    Etter at jeg hadde ringt og prata med faren hennes.

    For dette var før jeg rota meg bort i hu Nina Monsen, (som var den første jeg hadde sex med. Jeg bare klinte med hu fra Stavern. Det var også bare en dagstur, så vi hadde ikke noe lugar, eller noe sånn. Så det var ikke noe usømmelig som skjedde. Bare for å ta med om det).

    Så jeg hadde ikke hatt noen dame før det her egentlig.

    Bortsett fra to jenter på ca. 16 år, som jeg rota med i Brighton, (sommeren, noen måneder tidligere), begge på den samme kvelden.

    Ei fra Oslo og ei fra Hammerfest.

    Jeg rota med hu fra Oslo, også kom hu fra Hammerfest, og heiv bort hu fra Oslo, og så rota jeg visst med hu fra Hammerfest istedet.

    For jeg var litt sjenert, når det gjaldt roting med jenter, så jeg klagde ikke noe, selv om kanskje hu fra Oslo var finest.

    Men men.

    Men da hadde farmora mi Ågot, blitt så sur, så jeg turte ikke å kontakte hu Hege, som var ei lærerinne-datter og bondedatter, tror jeg, i Stavern, ut forbi Herman Wildenweys gate der.

    Ut mot der det er noe sprangridningsgreier for hester, tror jeg.

    En vei der, som er ganske trafikkert ihvertfall, men som jeg ikke husker helt hvor går.

    Kanskje til Brunlanes.

    Hm.

    Samme det.

    Men hu kontakta jeg ikke, sommeren 1989, for hu ble farmora mi Ågot Mogan Olsen, hysterisk av, når hu ringte til Sand, og hadde spurt, ‘er ‘n Erik der’, eller noe sånt.

    Hu likte ikke måten hu prata på visstnok.

    Men Ågot skjønte kanskje ikke at hu jenta var fra Stavern, og prata Staverns/Larvik-dialekt da.

    Men men.

    Men jeg var jo så vant til jenter på den tida der.

    Siden søstera mi og Cecilie hadde flytta inn oss meg, på Bergeråsen, noen måneder tidligere.

    Så jeg snakka med noen andre lokale jenter.

    Jeg var vel den eneste som var på besøk, hos bestemor Ingeborg, de dagene der.

    Søstera mi var kanskje i Spania enda.

    Eller om hu ikke ville til Stavern.

    Hm.

    Jeg dro på stranda, og da sa bestemor Ingeborg, at nabodattera/døtrene, var litt sånn billige, at de lå på stranda, nedenfor militærleieren, i Stavern, og briska seg, eller brifa eller viste puppa, eller hva det var, som bestemor Ingeborg sa.

    Bestemor Ingeborg baksnakket ihvertfall ei eller to nabojenter, med lyst hår, som bodde ovenfor rekkehuset hennes, og litt til venstre vel.

    Ei jeg bare såvidt skimta en gang.

    Og sikkert så litt rart på, siden bestemor Ingeborg prata dritt om henne, for å si det sånn.

    Ei på min alder eller et år eldre kanskje.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bestemor Ingeborg bodde i rekkehuset ved siden av herr og fru Holsæther, i Herman Wildenveys gate, i Stavern da.

    Så sånn var det.

    Så jeg la meg ikke ned på stranda der.

    I tilfelle hu ‘fæle’ blondinna, som bestemor Ingeborg hadde advart om, (hu nabojenta), lå der, og oppførte seg ‘fælt’ da.

    Men jeg la meg, for å sole meg, oppå noen knauser der.

    Eller fjell, eller hva man skal kalle det.

    Jeg hadde visst glemt å tatt med meg badeshorts.

    Men, man blir helt surrete i hue, av å være for lenge i samme hus, som bestemor Ingeborg.

    Så jeg ville bare ut av det huset, og endte opp med å ligge og sole meg i underbuksa, på de fjella der da.

    (Sånn som noen damer ligger i parker osv., at de soler seg i underbuksa.

    Men men.

    For jeg hadde ikke tatt med meg badeshorts tror jeg, av en eller annen grunn).

    Og bestemor Ingeborg lånte meg en damesykkel hun hadde, som jeg skulle bruke for å komme meg ned til byen, sa bestemor Ingeborg.

    En damesykkel med kurv foran.

    Så jeg tullesykla nede i Stavern sentrum og sånn da, med den sykkelen, og lata som at jeg sykla i fylla og liksom brukte hele veien da, og kjørte i store svinger, når jeg sykla.

    Sånn at bilene ikke kom forbi.

    Forbi hotell Wasiloff der, osv.

    Men men.

    For jeg måtte tulle litt, syntes jeg, siden jeg kjørte på sykkelen til bestemor Ingeborg.

    Men jeg var så vant til jenter, så jeg begynte å prate med to sånne lokale ungjenter, fra Stavern, som også lå der.

    Og de kjente hu Hege da.

    Og sa hu var så flau for hu hadde så store pupper.

    Men de lokale jentene, de var kanskje enda yngre enn hu Hege.

    Og jeg sa jeg var fra Larvik, så da turte de kanskje prate med meg.

    Men de lå der toppløse og jeg lå der i en slags blå silketruse, eller fløyelstruse, eller noe, som faren min egentlig hadde.

    (For jeg var ikke så flink til å kjøpe klær, som sokker og undertøy osv., på den tida.

    For jeg var fra Berger, og der var det ingen klesforretninger, for å si det sånn.

    Men men).

    Men de hadde ikke så store pupper, de var litt mer sånn som jenter var i gamle dager, at det tok litt tid før de fikk pupper vel.

    Men men.

    Men hu ene av de ‘sylfidene’, (eller hva man skal kalle dem), forklarte at hu Hege var flau fordi hu hadde så store pupper da.

    Hu Hege som jeg traff på danskebåten, noen måneder tidligere da.

    Men som jeg ikke turte å kontakte, den sommeren.

    Fordi bestemor Ågot hadde klikka fullstendig, når hu Hege fra Stavern hadde ringt henne.

    Så jeg turte ikke å ringe hu Hege, (selv om jeg var i Stavern i en uke kanskje), siden hu var kanskje bare 15 eller 16 da, siden hu var vel da nettopp ferdig med 9. klasse.

    Og jeg var nettopp ferdig med videregående, så jeg var 18-19 år.

    Det var den sommeren jeg fylte 19 år.

    Og jeg hadde også møtt ei jente som het Sari Arokivi, fra Finland, i Brighton, den sommeren.

    Ei som var sånn 17-18 år vel, og med pene, grønne øyne.

    Og som drev med ballett osv., og som skulle studere det.

    Noe sånt.

    Så jeg var vel nesten sammen med henne enda da.

    For jeg ringte ihvertfall hu finske, (som da vel fortsatt var i Brighton), fra telefonen hjemme hos bestemor Ågot.

    Så jeg hadde vel kanskje fått klint fra meg, kan man vel si, den sommeren, med hu finske i Brighton da.

    Det tror jeg nok.

    For vi klinte ganske mye, på diskotekene i Brighton, osv.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så det var ikke så lett, å være en gutt som var seint i puberteten.

    (Som jeg har skrevet om tidligere, så fikk jeg ikke hår på tissen, før jeg ble 17 år.

    Den sommeren jeg var på ferie, sammen med søstera mi, Pia Ribsskog, i Sveits, hos tante Ellen.

    Men men.

    Samme det).

    Så sånn var det.

    Så hu Hege fra Stavern, hu ringte jeg _ikke_ sommeren 1989.

    Men jeg var i Stavern hver sommer, for å besøke bestemor Ingeborg da, fra sommeren 1986 kanskje til sommeren 1990.

    Noe sånt.

    Det hadde liksom blitt en tradisjon da.

    Et par sommere, før det, så var jeg også i Nevlunghavn, og besøkte bestemor Ingeborg der.

    Og den første sommeren av de, så levde også bestefar Johannes.

    Så sånn var det.

    Så det at jeg dro til Stavern, om sommerene.

    Det starta med det, at jeg tok opp igjen kontakten, med bestefar Johannes, (min morfar), da bestefar Øivind, (min farfar), døde.

    Da ringte jeg bestefar Johannes, og sa fra.

    Og da ble jeg og søstera mi, invitert til Nevlunghavn, sommeren etter, som var sommeren 1983 kanskje.

    Hvis ikke det var sommeren 1984.

    Og da hadde jeg nesten ikke hatt kontakt, med bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, siden jeg flyttet til faren min, på Berger, i 1979.

    For min farfar, Øivind, han kunne ikke gå god for bestefar Johannes da, husker jeg at han sa.

    For bestefar Johannes, han hadde visst vært sånn, i kommunestyret i Hurum.

    (Hvor han jobba som kontorsjef, og var i kommunestyret for Arbeiderpartiet).

    At han kunne legge fram et forslag, i en sak, (som skulle til behandling, i kommunestyret i Hurum).

    Og så kunne bestefar Johannes, gjøre det, (ifølge bestefar Øivind), at han plutselig skifta mening, og stemte mot sitt eget forslag(!)

    Og da sa Øivind, (rundt 1979 eller 1980 vel), etter at jeg hadde spurt, at han _ikke_ kunne gå god for bestefar Johannes (Ribsskog).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Og bestefar Øivind var jo fra Hurum, (fra Støa ved Holmsbu).

    Og hadde mange brødre, som fortsatt bodde der.

    Blant annet enn ganske kjent kunstmaler, som het Gunnar Bergstø.

    Og også Idar Sandersen, som jeg ringte for et eller to år siden, og prata om slektsforskning med, (som jeg har skrevet om på bloggen).

    Og også en bror som het Otto Bergstø, som det vel var, som jeg arvet, i 2006, (siden faren min ikke ville ha arv), sånn at jeg kunne flytte inn i den leiligheten jeg fortsatt bor i, her i Liverpool, (og ut av et heller litt ‘lugubert’ kanskje, bofelleskap, hvor jeg ikke følte meg helt hjemme. Men men).

    Så bestefar Øivind, han visste kanskje litt om hva som foregikk i Hurum da.

    For det var også samme dagsavis, i Hurum og på Berger/Sand, hvor vi bodde, nemlig Drammens Tidende.

    Så det stod kanskje noen ganger om morfaren min, Johannes Ribsskog, i Drammens Tidende da, siden han var tidligere rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen, og siden han var i kommunestyret i Hurum.

    Kanskje jeg burde kontakte Drammens Tidende, og høre om de har noen artikler om det.

    Vi får se.

    Mer da.

    Jo, men sommeren etter, så ringte jeg hu Hege da.

    Da hu nettopp var ferdig med første året på videregående da, (må det vel antagelig ha vært).

    Og da møtte jeg hu og ei venninne, nede i Stavern sentrum.

    For liksom å bare sjekke om hu var sur på meg, eller noe.

    Eller bare være litt sosial, eller høflig, eller hva man skal kalle det.

    Siden jeg slutta å ringe plutselig, ca. et og et halvt år tidligere.

    Etter at hu farmora mi Ågot, hadde gått helt berserk, og fikk raserianfall mot meg, når hu Hege, (som var tre år yngre enn meg, som så ung ut for alderen), ringte.

    (Enda hu hadde jo pupper og sånn, som de andre Stavern-jentene sa.

    Men det kunne jo ikke bestemor Ågot se gjennom telefonen da.

    Det er jo sant.

    Men men.

    Hu var egentlig også veldig ordentlig og hyggelig og høflig og, hu Hege, må jeg vel si.

    Selv om jeg bare traff hu et par ganger.

    Så var det ihvertfall sånn hu virka for meg.

    Så det var synd at bestemor Ågot, skulle begynne å ‘gure’, når det gjaldt henne.

    For det ble liksom ikke det samme, når jeg kontaktet henne igjen, etter et og et halvt år da.

    For jeg fikk liksom ikke forklart det da, hvorfor jeg ikke hadde kontaktet henne.

    Men kanskje hu skjønte det, fra da hu prata med bestemor Ågot, at bestemor Ågot, begynte å klikke, på grunn at hu ringte da.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Men men.)

    Så da møtte hu Hege meg, sommeren 1990, var det vel.

    I Stavern sentrum da, utafor en kiosk kanskje, eller noe.

    Og da hadde hu ei venninne der og.

    Og begge hadde syklene sine med seg, av en eller annen grunn.

    Så skulle dem hjemover.

    Så gikk vi tre sammen da, (mens dem rulla sykla sine).

    Og vi gikk blant annet forbi en lokal gjeng, tror jeg.

    Men men.

    Også kom vi til dit hvor bestemor Ingeborg bodde.

    (For hu jenta bodde i samme retningen, ut fra Stavern sentrum, som bestemor Ingeborg gjorde).

    Men hu bodde litt lenger nede ‘i lia’ der da.

    Noe sånt.

    På en gård, mener jeg det var.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så var det en litt artig historie.

    For den sommeren, (sommeren 1990), så var også tante Ellen, på besøk, hos bestemor Ingeborg.

    Fra Sveits.

    Sammen med min kusine Rahel, (som er like gammel som Axel, halvbroren min, som er født i 1978).

    Så det var sommeren Rahel fylte 12 år.

    Og Rahel hadde også med ei venninne, som heter Sofia vel, fra Danmark.

    Disse jentene bodde i et telt, i hagen til bestemor Ingeborg.

    Rett utafor det rommet som jeg pleide å ha, når jeg var på besøk der.

    Selv om jeg mista det rommet, når tante Ellen kom dit, eller noe, og måtte sove på sofaen i stua da.

    Ihvertfall sov jeg enten på det rommet lengst inn, i nederste etasje.

    Ellers så sov jeg på sofaen i stua, hvis tante Ellen eller onkel Martin, ble gitt det rommet, av bestemor Ingeborg.

    Men men.

    Samme det.

    Mer da.

    Jo, så hadde jeg sagt at jeg ikke ville ha hvitløk, til middag, den dagen.

    (Noe sånt).

    Også sa tante Ellen, at ‘men ingen av oss skal vel kysse noen’.

    Men da sa jeg ikke noe.

    For tante Ellen visste nok ikke det, at jeg hadde en date med hun Hege, seinere den dagen.

    Så jeg sa ikke noe.

    Men jeg venta litt lenge, med å si hadet, til hu Hege da.

    Sånn at hu ga meg et kyss, (ikke tungekyss da, bare vanlig kyss).

    Før de jentene gikk videre eller sykla videre da.

    (Mest for å tulle litt med tante Ellen.

    For det ble ikke det samme, å møte hu Hege, i Stavern.

    Når hu hadde ei venninne der jeg ikke kjente.

    Og de trilla på de her syklene sine.

    Og mens vi nesten gikk rett på en guttegjeng, eller ihvertfall gjeng, osv.

    Noe sånt).

    Så jeg var kanskje litt preget av alvoret rundt det her.

    Det var liksom litt mer ‘laid-back’ på danskebåten.

    Uten sykler osv.

    Så det var sånn at jeg måtte nesten tigge meg til et kyss.

    Men men.

    Men jeg gjorde meg litt til da.

    Siden tante Ellen hadde prata om å kysse.

    Så syntes jeg det nesten ble som en nederlag, hvis jeg ikke hadde fått kyssa.

    Så derfor måtte jeg nesten gjøre meg litt til, og vente med å si ordentlig hadet.

    Og da skjønte hu Stavern-jenta, at jeg hinta om å få et kyss.

    Og da sa hu det, ‘å vil du ha kyss’.

    Og så ga hu meg et kyss på munnen da, som takk for daten, eller gåturen, var det egentlig.

    Så hu skjønte det av seg selv, at jeg syntes det hadde vært greit.

    Men jeg var ikke sikker på om hu ville ha gitt meg det.

    For det var liksom det med den guttegjengen.

    Den gjengen som vi møtte på veien.

    At det var noe spesielt med den.

    Men men.

    Samma det.

    Men så gikk jeg hjem til bestemor Ingeborg da.

    Hvor tante Ellen også var.

    Og da ropte nesten tante Ellen, (når jeg kom inn i stua).

    At, ‘å, har du fått et kyss’.

    Så da tok jeg litt innersvingen på tante Ellen syntes jeg.

    For jeg likte ikke det, at hu sa sånn, at det ikke var noe sjangs, for at jeg skulle få noe kyss.

    Så jeg kunne like gjerne spise masse hvitløk hver dag.

    Men, jeg var jo oppvokst i Larvik.

    Så jeg syntes det var litt sånn, at jeg kunne tenkes å møte noen damer der.

    Som jeg kanskje kunne kysse med f.eks. da.

    Siden jeg jo ikke bare satt hjemme sammen med bestemor Ingeborg og tante Ellen, osv.

    Jeg hadde jo også et privatliv, for dem da.

    Jeg var ikke sånn, at jeg likte å prate om kjærester osv., med bestemødre og tanter osv.

    Jeg var jo i den ungdomsstida, hvor litt av det morsomme, var å liksom bli sammen med damer og sånn da.

    Og liksom prøve seg fram litt med dem.

    Og da blir det liksom litt flaut, eller hva det er, å dele hver detalj, om sånt, med tante Ellen og bestemor Ingeborg.

    Men, det som var.

    Var at tante Ellen var jo fra Sveits, og bestemor Ingeborg var jo fra Danmark.

    Så jeg fant det ikke naturlig, å prate med dem, om ei Stavern-jente, som jeg møtte på Petter Wessel heller.

    Altså, det var jeg som var mest hjemme der, tenkte jeg kanskje.

    I Stavern, siden jeg var oppvokst, i Brunlanes, like ved, og hadde bodd på ei hytte der, kanskje fem minutter å kjøre fra Stavern.

    Og hadde vært på Knutsen og Ludvigsen-konsert, i Stavern, i 1974 eller 75 kanskje, med mora mi og Cathrine Gran og dem da.

    F.eks.

    Og hadde også prøvd å rappe masse tyggegummi-kuler, i en butikk/kiosk, like ved Stavern kirke der.

    Sammen med Cathrine Gran, som herma etter meg.

    Og vi angrep den boksen med tyggegummi-kuler.

    For jeg fikk så sjelden godteri.

    Også hadde vi blitt lovet godteri.

    Og jeg savna butikkene på Østre Halsen.

    For det var ingen butikker nærme den hytta i Brunlanes.

    Så jeg gikk helt berserk, med en sånn boks med tyggegummikuler.

    I en butikk i Stavern, i 1974 eller 75 da.

    Da jeg var 4-5 år.

    Jeg og Cathrine Gran, (niesa av en som eide/eier Grans Bryggeri vel).

    Så kassadama ble helt paff der hu satt.

    Og mora mi kjefta.

    Så vi fikk visst ikke ta så mange tyggegummi-kuler vi ville.

    Vi fikk bare lov å få en.

    Men det var så sjelden vi fikk godteri.

    Så jeg hadde kanskje glemt hvordan det var.

    Så jeg hadde tulla mye i Stavern.

    Lenge før bestemor Ingeborg flytta dit.

    Så jeg følte meg litt hjemme der da.

    Så jeg prata ikke med bestemor Ingeborg så mye, hvis jeg skulle møte den tidligere kameraten min, Frode Kølner, fra Larvik.

    Eller hu jenta fra Stavern da.

    Det var ikke sånn at jeg nødvendigvis gadd å rapportere det.

    Det var mer tilfeldig.

    Jeg lot meg ikke styre av bestemor Ingeborg eller tante Ellen liksom.

    Selv om jeg var på ferie sammen med dem.

    Så sånn var det.

    Men det er vel heller ikke vanlig, at man lar seg bli styrt av bestemora og tanta si.

    Selv om man er på ferie sammen med de.

    Det tror jeg vel kanskje ikke.

    Hvem vet.

    Ihvertfall ikke når man er 18-19 år osv.

    Så jeg syntes at tante Ellen gikk litt nærme.

    For hu spurte om jeg skulle kysse noen, og sånn.

    Og hva hadde hu med det liksom?

    Altså, jeg var jo seint i puberteten.

    Og det med damer, det var et litt sånt skjørt emne, for meg.

    For jeg sleit litt med selvtilliten da, når de andre gutta i klassen plutselig ble skikkelig kraftige og fikk hår på tissen og større tiss.

    (Som man jo la merke til, i garderoben etter gymmen.

    For alle dusja i en sånn fellesdusj, osv.

    Og Geir Arne Jørgensen, i klassen min, han kringkasta, sånne ting.

    At, ‘nå har du fått tømmerstokk Ulf’, om pikken til Ulf Havmo, i klassen min, når vi gikk på ungdommskolen.

    Så man trengte ikke å følge med noe særlig selv.

    Det var nok å høre på hva Geir Arne i klassen kringkasta i garderoben nesten, etter gymmen, på ungdomsskolen.

    Så det var litt kjipt, å ha Ulf Havmo, som en slags kamerat, når han hadde den tømmerstokken.

    Og jeg ikke hadde fått hår på tissen enda, og kommet skikkelig puberteten enda.

    (Som jeg først gjorde på videregående).

    Så da fikk jeg også litt større tiss.

    (En helt vanlig en, vil jeg vel si).

    Selv om jeg ikke fikk en sånn ‘tømmerstokk’ kanskje, som Geir Arne i klassen, prata høyt om i garderoben, at Ulf hadde fått.

    Og like etter, så begynte Ulf å prate om, at Geir Arne også begynte å få tømmerstokk.

    Og Ulf Havmo, ville si til Geir Arne, (etter gymmen, fortalte Ulf meg, en dag, noen dager før da).

    At han ville si til Geir Arne, at han måtte gå bort på snekkerverkstedet til familien min, for å kappe at seg litt av pikken sin.

    For han hadde jo begynt å få tømmerstokk han og.

    Men da sa jeg det til Ulf, at han _ikke_ fikk lov å av meg, til å si det.

    For Geir Arne og jeg var uvenner, og han fikk ikke lov å gå bort der.

    For han hadde visst bl.a. driti, (ifølge faren min), i et lager faren min hadde, like ved, (på Saga der), det var mens vi gikk på barneskolen, husker jeg, for jeg husker at jeg kjefta på Geir Arne, og sa at faren min skulle arrestere han, (men jeg mente egentlig ‘anmelde’, men jeg sa feil).

    Og da hadde Geir Arne kanskje sagt, at det var det kanskje det jeg hadde gjort.

    Siden jeg hadde liten tiss, på ungdomsskolen da, siden jeg ikke kom i puberteten, før jeg gikk på videregående.

    Men men.

    Men etter at jeg kom i puberteten, så har ihvertfall noen damer sagt at jeg har stor tiss.

    Så jeg har egentlig ikke brydd meg så mye om det ‘stor tiss’-greiene.

    Etter at jeg hadde sex med hu Nina Monsen, da jeg var 18 år, det året jeg var russ i Drammen.

    Jeg var liksom forbi det ungdomsskole-greiene der, (det med ‘tømmerstokken’ til Ulf Havmo osv.), da jeg selv kom i puberteten, og gikk på videregående, på Handel og Kontor.

    For der var det vel ingen som snakka om f.eks. pikk-størrelse, i garderoben, etter gymmen.

    Det var noe ungdomsskole-greier kanskje det.

    Ihvertfall tenkte vel jeg på det som det.

    Og brydde meg mer om hva damene syntes om pikken min, enn om hva f.eks. gutter i klassen min syntes.

    Ihvertfall etter at jeg begynte å studere, i Oslo, i 1989.

    For på NHI og HiO IU, så hadde man jo ikke gym da.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå skreiv jeg meg bort litt.

    For det her skulle egentlig være om Depeche/Lyche-gjengen, i Drammen.

    Og hvorfor jeg begynte å skrive om Stavern.

    Det var fordi at sommeren 1989.

    Sommeren etter at jeg var russ i Drammen.

    Og hang en del med søstera mi, etter skolen og før jobben, i Drammen sentrum.

    For jeg måtte jo vente et sted, og få kjøpt meg en baguett kanskje.

    Før jobben begynte.

    Og få litt roen da.

    Før en travel arbeidsøkt, på CC Storkjøp, som begynte klokka 16 da.

    Så da hendte det at jeg møtte søstera mi, på en eller annen kafeteria, i Drammen sentrum.

    (Som Cafe Lyche da).

    Og spiste en baguette, med ost og skinke oftest vel.

    Før jeg dro på jobben, på CC Storkjøp.

    For jeg jobba 3-4 vakter hver uke vel.

    Ved siden av tredje året på Informasjonsbehandlings-linja, (datalinja), på handel og kontor, økonomilinja, på Gjerdes VGS.

    Så da ble jeg kjent med den her Lyche-gjengen da.

    På en sånn måte, at jeg visste hva folka het osv.

    Gjennom søstera mi, (og delvis Cecilie Hyde), som fortalte dette.

    Hvis man spurte søstera mi, om hvorfor hu var i sånn rar gjeng, full av ‘raringer’.

    Så ville søstera mi svare, at ‘det er vennene mine’.

    Så søstera mi hadde alternative venner da.

    Jeg vet ikke hvorfor søstera mi ikke følte seg hjemme, med ‘mainstream’-venninner.

    (Hun hadde vel en mainstream-kjæreste.

    Han som het noe med ‘Per Øivind’, eller noe vel.

    En gutt med utstående ører, fra Åssiden.

    Hvis ikke han var nazist da.

    Som kanskje kunne tenkes.

    Hm.

    Hva vet jeg).

    Mer da.

    Men søstera mi hadde visst blitt dytta.

    Da hu gikk på skole i Stenseth, eller Solbergelva.

    For Pia bodde hos mora mi der, rundt 1980.

    For mora mi flytta litt rundt omkring, mellom Larvik og Drammensområdet, osv.

    Og da hadde Pia ødelagt en tann.

    På samme måte som Kjetil Holshagen, stanga i cola-flaska jeg drakk av en gang.

    (Mens jeg gikk ned Leirfaret da.

    Så jeg var kanskje ikke så smart.

    Men Kjetil fant noe på bakken, og dukka, og sa ‘se her’.

    Også plutselig, så reiste han seg jævla fort opp, uten å se flaska som jeg drakk av.

    (Litt som en villstyring).

    Og begge fortenna mine skallet av.

    Den ene fortanna, mistet jeg nesten halve tanna av da.

    Mens den andre skallet av mest på baksida.

    Så sånn var det.

    Men onkel Runar, som var tannlege, skulle senere ha det til vel, at bare den ene tanna hadde knekt.

    Men det er ikke sånn jeg husker det.

    Men onkel Runar, han lagde ikke fortenna like store igjen, som de var før de knakk.

    For jeg hadde ganske store og fine fortenner.

    Men nå, etter dette skjedde, da jeg var 12-13 år vel.

    Eller noe.

    Så har ikke de fortenna sett like store og fine ut, husker jeg.

    Men men.

    Så jeg kan nesten ikke anbefale onkel Runar som tannlege.

    Han la også amalgam-fyllinger, i alle tenna mine med hull i.

    (En del jeksler etter russetida osv).

    På samme tida, som det stod om i VG og Dagbladet, at amalgam kunne være skadelig.

    (På begynnelsen av 90-tallet).

    Enda jeg leste avisa hver dag, og nevnte for onkel Runar, at avisene advarte mot amalgam.

    Likevel, så la onkel Runar amalgam i tenna mine.

    Da er kanskje gull bedre?

    Men det er jo dyrere da.

    Så jeg var ikke så fornøyd egentlig, med onkel Runar, som tannlege.

    Hvis jeg skal være helt ærlig.

    Men faren min betalte regninga da.

    Men jeg var ikke helt sikker, på om jeg ikke egentlig burde betalt selv.

    Så sånn sett er det bra å bo i England.

    For det ville kanskje ha vært uhøflig av meg, å fått meg en tannlege i Oslo.

    Mens onkel Runar jobba som tannlege i Ås, mener jeg.

    Men dette var litt som et problem for meg, i livet mitt.

    For jeg prøvde jo å kutte ut faren min.

    Men tann-problemer, trakk meg mot faren min sin bror, tannlege Runar Mogan Olsen, i Ås.

    Så det at onkel Runar er tannlege, (ganske nærme Oslo), gjorde det vanskelig for meg, å kutte ut min fars familie da.

    Som jeg egentlig hadde tenkt til, etter at søstera mi Pia Ribsskog, sa da vi var i bryllup, i Kristiansand, våren 1989, at hu hadde blitt misbrukt seksuelt, av faren min, da hu var lita jente, i Hellinga 7B der, en leilighet, som faren min solge i 1981, da søstera mi var 9-10 år vel.

    Og hvor jeg flytta til i 1979.

    Så det her skjedde før 1979.

    (Det husker jeg, at søstra mi fortalte at det skjedde, mens jeg og søstera mi, egentlig bodde hos mora vår i Larvik, men var på ferie, på Bergeråsen, hos faren vår.

    For da måtte søstera mi dele dobbeltsenga, med faren vår.

    For han hadde bare et soverom.

    Og der var det bare plass til en dobbeltseng, og en enkeltseng.

    Og jeg ble plassert i enkeltsenga, etter ordre av faren min.

    Og søstera mi måtte sove i dobbeltsenga, sammen med faren min.

    Og da husker jeg det, at det var sånn, at søstera mi egentlig ikke ville det.

    Men jeg var så liten da, selv, at jeg skjønte ikke at det var pga. noe seksuelt.

    Som søstera mi fortalte meg at det var, i 1989.

    Men, faren min jobba jo med å produsere køyesenger.

    Men han hadde bare en enkeltseng, for barn, stående på soverommet sitt.

    Hvorfor kunne han ikke satt inn en køyeseng der.

    Når han lagde køyesenger, på verkstedet, på Sand, like ved, hver dag?

    Det var nok litt rart ja, når jeg tenker tilbake.

    Hvorfor ville faren min at søstera mi skulle sove i senga hans?

    Hvorfor satt han ikke inn en køyeseng, på det eneste soverommet, når han hadde to barn, som han hadde samværsrett med?

    Ikke vet jeg.

    Men det var veldig rart, at køyeseng-makern, ikke ville at dattera si skulle sove i en køyeseng, men heller ville at hu skulle sove ved siden av køyeseng-makern sjøl, i dobbeltsenga hans.

    Men men.

    Hva vet jeg.

    Jeg stoler ikke på noen av dem egentlig.

    Hverken søstera mi eller faren min.

    Så hva som egentlig skjedde mellom søstera mi og faren min, da de sov i samme dobbeltseng, på 70-tallet, da søstera mi var jentunge, det veit jeg ikke helt, skal jeg være ærlig.

    Men søstera mi, Pia Ribsskog, sier at faren min fingra henne, eller var klåfingra, eller noe sånt.

    Det varierer hva hu sier.

    Men han lå nok kanskje å klådde på søstera mi da, når hu var sånn 4-5 år kanskje, og de lå i samme dobbeltseng da.

    For jeg husker at søstera mi sa det, at hu ikke ville ligge i samme seng som faren min, til faren min, da hu var på rundt den alderen.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Grunnen til at jeg egentlig begynte å skrive om Stavern nå.

    Det var fordi, at sommeren 1989.

    Sommeren etter at jeg hadde gått et år på skole i Drammen, og blitt kjent med Depeche/Lyche-gjengen osv., gjennom søstera mi, Pia Ribsskog, (som ikke hadde normale venner, men bare ‘rare’ venner).

    Men men.

    Jeg leste også veldig mye tegneserier, opp gjennom oppveksten.

    For jeg fikk mye penger av faren min til mat, siden jeg bodde aleine.

    Så jeg kjøpte nesten alltid en avis hver dag, og også et tegneserieblad da.

    Som jeg satt og leste, når jeg kom hjem, til leigheten ‘min’, i Leirfaret, etter en endt skoledag, (hvor jeg også var innom farmora mi på Sand, for å se om jeg hadde fått noe post dit, for postmann leverte i noen år vel, posten min bort på Sand. Før jeg fant ut, at den postkassa, på Bergeråsen, den er sikkert min. Og satt på navnet mitt på den vel. Men faren min, han hadde ikke postkasse i Leirfaret/Hellinga. Han fikk vel posten sin bort på Sand, eller ned til Haldis. Så sånn var det. Og den postkassa fikk være i fred, sånn som jeg husker det. Mens sykkelen min ble stjælt. Men men).

    Så sånn var det.

    Så jeg syntes den Lyche-gjengen var litt artig jeg og da.

    Antagelig siden jeg leste mye tegneserier, eller noe.

    Hvem vet.

    Men jeg ble aldri noe mer enn overfladisk kjent, med noen av de folka.

    Annet enn Cecilie Hyde, som søstera mi ofte dro med hjem til oss.

    Men hu var også dattera til ei venninne av mora mi, visstnok.

    Så hum må kanskje regnes som en venn av familien.

    Hva vet jeg.

    Noe sånt.

    Selv om jeg altså ikke stoler noe på henne, etter at hu sa hu skulle få bestemora si til å vekke meg, en gang jeg sov over hos dem, under Svelvikdagene, 1989, men det som skjedde, var at jeg ikke ble vekka.

    Men men.

    Så jeg forsov meg til jobben på CC Storkjøp.

    Men men.

    Og fikk kjeft av sjefen der, Karin, som syntes at jeg var veldig sein.

    Men hu tenkte kanskje ikke på det, at bussene den gangen, gikk annenhver time, fra Svelvik til Drammen.

    Og at bussen tok opp mot en time, fra Berger, (og litt mindre tid fra Svelvik da, kanskje ca. 40-45 minutter).

    Så hvis jeg våkna klokka 9-10.

    (For farmora mi Ågot ringte, for CC hadde visst ringt henne).

    Så måtte jeg kanskje vente opp mot 2 timer, på bussen, (siden det var en lørdag, i sommerferien, det her).

    Og så ta bussen til Drammen, som tok kanskje tre kvarter.

    Og så gå i nesten en halvtime, bort til Brakerøya, (eller 15 minutter), hvor CC-senteret lå.

    Så da var jeg kanskje ikke på jobben, før kl. 12, selv om CC kanskje ringte klokka 9.

    Siden bussene ikke gikk så ofte langs Drammensfjorden der, og siden det var ca. 3 mil, fra Svelvik til Drammen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men den sommeren, når jeg var alene på besøk hos bestemor Ingeborg vel, i Stavern.

    Og jeg traff de to ‘sylfide’-jentene, på et fjell, ved stranda, ved militærleieren der.

    (Som kjente hu Hege fra Stavern, som jeg traff da jeg var på dagstur til Fredrikshavn, med Magne Winnem og noen Røyken-folk, (blant annet en som het Stein vel, som seinere jobba på Dressmann i Oslo), med Petter Wessel fra Larvik).

    Men men.

    Den samme ferien, så hadde jeg ikke så mye å gjøre.

    Og jeg hadde vel ikke så mye penger kanskje, etter ferie i Brighton osv.

    Men jeg traff noen frike-jenter også i Stavern.

    Som jeg også syntes ligna litt på tegneseriefigurer kanskje.

    Kanskje de var anarkister?

    Jeg tror de likte the Clash.

    Hm.

    De så ca. ut som the Cure-fans kanskje.

    Med svart farga hår og svarte klær vel.

    De ligna på de ‘rare’ vennene til søstera mi.

    Noen sånne alternative jenter da.

    For å si det sånn.

    Og de jentene, (ihvertfall hu ene av de), de preika jeg litt med, om Lyche-gjengen i Drammen.

    Jeg lurte på om de hadde vært på Cafe Lyche, i Drammen, og prata med Cecilie Hyde og de der.

    Men det hadde de ikke.

    Jeg forklarte at Cecilie Hyde like Depeche Mode osv., og at hele den gjengen på Lyche, også likte Depeche Mode og sånn da.

    Og da sa hu alternative jenta fra Stavern da.

    At hu likte ikke synthere.

    For de var sånn, at hvert eneste hår måtte ligge riktig, osv.

    Så i Stavern så kjente de ikke til den her Lyche-gjengen da.

    De alternative jentene.

    Jeg tror hu kanskje var anarkist(?)

    Så den Depeche/Lyche-gjengen, i Drammen.

    Den var kanskje ikke alternativ.

    Dem var kanskje ikke anarkister.

    Den Depeche/Lyche-gjengen, dem var kanskje mer New Age/hekser.

    Dem ligna på de alternative jentene i Stavern, syntes jeg.

    Det var kanskje derfor jeg tok kontakt med hu alternative jenta i Stavern da, for en preik.

    Siden jeg kjente de ‘raringene’ i Drammen, gjennom søstera mi, Pia Ribsskog, da.

    Men hu alternative i Stavern, hu hadde ikke noe lyst til å dra til Cafe Lyche i Drammen, skjønte jeg.

    For hu likte ikke synthere.

    Så de var kanskje litt spesielt rare, de alternative i Drammen da.

    Hm.

    Hva vet jeg.

    Men jeg vet ikke om søstera mi, Pia Ribsskog, helt skjønte det her.

    Jeg vil ihvertfall si da, at det var gnisninger da, mellom de alternative i Drammen og de alternative i Stavern.

    Sånn som jeg skjønte det, fra preik jeg hadde foretatt selv, rundt sommeren 1989 da.

    Så da var det vel kanskje noe galt et sted.

    Hvis det er splid mellom de rare og sorthårede og sortkledde liksom.

    Hvis det er splid mellom frikerne.

    Hvis det er splid mellom ‘tegneseriefigurene’.

    Da er det kanskje noe galt et sted.

    Enten i Drammen eller i Stavern.

    Hvem vet.

    Men kanskje et varsko om at noe kanskje var galt, med den her Lyche/Depeche-gjengen i Drammen, kanskje hadde vært på sin plass.

    Dem er litt vanskelige å skjønne hva er.

    Er det en lokal fanclub for Depeche Mode?

    Eller var det noe mer.

    For under Svelvikdagene, sommeren 1989.

    Når jeg gikk sammen med Cecilie Hyde, og søstera mi der.

    Rundt Svelvik samfunnshus der.

    Så var det noen ungdommer fra Drammen vel.

    Som plutselig skreik ‘Depeche’, hver gang dem så oss.

    Og nesten angrep oss.

    Så den her Depeche/Lyche-gjengen.

    De hadde minst en annen gjeng, som fiender, skjønte jeg.

    (Selv om jeg ikke var med i den gjengen.

    Jeg var gjest hos Cecilie Hyde, siden hun var en venn av familien vår, (datter av min mors venninne, og venninne av søstera mi, og nesten som min adoptivdatter/søster, siden hun hadde bodd så mye hos meg, som erteris-venninne, av søstera mi, Pia Ribsskog).

    Så den Depeche-gjengen var nok ikke bare som en lokal Drammen-fanclub av Depeche Mode.

    Hva hadde Depeche/Lyche-gjengen gjort, siden de hadde fiende-gjenger, i Drammensområdet?

    Hvem vet.

    Det var det her jeg egentlig kom på, at jeg hadde kontakt med noen alternative jenter, i Stavern faktisk, (siden jeg ikke hang med Frode Kølner hele tida, når jeg var i Larvik/Stavern, på den tida. For han ble litt sånn ‘glatt’, synes jeg. Eller litt sånn snobbete kanskje, og sånn litt vel underfundig leende bak ryggen min noen ganger kanskje. Noe sånt).

    Han har jo flytta til Tønsberg nå, har jeg sett på internett.

    Så han Frode Kølner, han var vel mer som en sånn sossete Tønsberg-gutt, som f.eks. Steinar Nielsen og Pål Eier, som gikk i klassen min, på Sande Videregående.

    Mens jeg var en mer vanlig gutt fra Berger, som var ‘mainstream’ vel, eller egentlig så var jeg jo et offer for omsorgssvikt, fra familien min.

    Så jeg var en som satt oppe for lenge og så på TV hver kveld, og alltid var trøtt, og måtte gå med min fars klær, osv.

    Siden jeg ikke hadde så mye klær selv.

    Så jeg var ikke helt mainstream.

    Men jeg hadde jo hadde jo bodd i Larvik, på 70-tallet.

    Så jeg var kanskje som en 70-talls gutt, fra Larvik/Østre Halsen, som ble boende for meg selv, lenger nord i Vestfold, fra jeg var ni år.

    Så jeg var ikke helt nerd heller.

    Jeg var nesten voksen, da jeg flytta til faren min, som niåring.

    (Sånn mentalt sett, mener jeg vel.

    At jeg kanskje var ganske moden for alderen, mentalt sett, da jeg flyttet til Berger fra Larvik, som ni-åring, i 1979, for å bo hos faren min, istedet for hos moren min, i Larvik).

    Jeg hadde ihvertfall bodd i Larvik sentrum, i et og et halvt år da, ca.

    Og også mange andre steder, i Larvik-området.

    Så jeg var liksom ganske oppegående for alderen, da jeg var ni år, vil jeg vel si.

    Men jeg hadde jo ikke noen mor, som ga meg fine klær ofte, og sånn.

    Så jeg var litt sånn, at jeg kanskje var litt trøtt og litt deprimert, og kanskje så litt bleik ut, og var kanskje ikke den i klassen som hadde kulest klær.

    Jeg var den som var glad hvis jeg i det hele tatt klarte å komme meg på skolen liksom.

    For jeg mye deppa, fra å bo alene, og hadde mye fravær og forsov meg mye også da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.