johncons

Stikkord: Stavern

  • Det her var den tippekampen, (på NRK), som fikk meg til å begynne å holde med Everton

    tippekamp nrk holde med everton

    PS.

    Dette var mens jeg bodde hos mora mi, i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.

    Vi hadde tre nabogutter, som var ‘slemme’, og som jeg var uvenn med da.

    Så jeg syntes ikke det var så morsomt, å leke utendørs.

    Så på lørdagene, så pleide jeg å se på sporten.

    Som først ofte var vinteridrett, som langrenn og skøyter, osv.

    Og så var det ofte tippekamp fra England da.

    Jeg holdt mest med Norge, i vinteridrett.

    Men, mora mi hadde ei venninne, i Stavern, som var søster av han som eide Grans bryggeri, i Sandefjord.

    Mora til Cathrine Gran, (som var på min alder), var dette.

    Og hun Cathrine Gran, hun hadde også en bror, som var litt yngre enn henne selv.

    Og en gang jeg var med mora mi dit, så måtte jeg leke med broren, til Cathrine Gran, og en kamerat av han.

    Begge de var fra Stavern, regner jeg med.

    Jeg var jo mest opptatt av vinteridrett, og holdt med Norge da.

    Men så spurte disse gutta da, om hvilket engelsk fotball-lag jeg holdt med.

    Holdt jeg med Nottingham eller holdt jeg med Manchester.

    (Eller hvilke lag det var igjen).

    Og da bare sa jeg et lag, for jeg holdt egentlig bare med Norge.

    Så jeg bare sa noe.

    Det som skjedde så, var at den lørdagen, når den Everton-kampen ovenfor var.

    Så skulle plutselig mora mi og søstra mi også følge med på sporten.

    (Noe de aldri gjorde ellers.

    Det soverommet til mora mi, (og TV-en som stod der), de fikk jeg alltid ha ifred, på lørdagene, ellers.

    Ihverfall mens det var sport på TV, vil jeg si.

    Men men).

    Så jeg tror det med Everton var et plott(?)

    Det står at Coventry tulla med forsvarspillerne.

    Var det dette som var plottet, som mora mi og fru Gran i Stavern, (i Johanitterordenen/illuminati?), visste om?

    At de skada en forsvarer i Coventry, eller noe?

    Hvem vet.

    Men jeg pleide alltid å se sport i fred.

    Jeg hadde fulgt med på sport, i mange måneder.

    Og grunnen til at jeg fikk sett det i fred.

    Det var fordi, at den eneste TV-en, i huset, den stod på soverommet, til mora mi og stefaren min, (Arne Thormod Thomassen).

    Så der fikk jeg være ifred da.

    (Unntatt at en veps stakk meg i leppa der en gang, fra et vepsebol, som var utafor vinduet.

    For jeg var dum og åpna vinduet.

    Jeg skulle liksom være snill mot vepsen, og slapp inn den.

    Men den var sinna gitt.

    Men men).

    Mer da.

    Utendørs, så var det bare å sykle bort til ungdomsskolen, og sånn.

    Og det var bare morsomt de første 20 gangene kanskje.

    Noe sånt.

    Og nede i første etasje, så var jo mora mi, som syntes det var morsomt at den vepsen stakk meg, for eksempel.

    Så mora mi, hu pleide å mobbe og være slem mot meg da.

    (For eksempel, så hadde jeg en gang veldig feber, i det huset.

    Og da lå jeg på rommet mitt, og ropte på mora mi, for jeg var så varm i panna, og hadde så vondt i hue.

    Og da kunne jeg høre det, at mora mi sa til ei venninne, at hu ikke skjønte hvorfor jeg ropte på henne.

    Altså at hu ikke likte det.

    Så min stefar da, Arne Thormod Thomassen, han måtte ta et håndkle, med kaldt vann på, på panna mi.

    Og jeg klarte ikke å spise mat.

    Men mora mi, hu likte meg ikke da.

    Hu var slem og ekkel mot meg, vil jeg si.

    (Av ukjent grunn for meg).

    Arne Thormod Thomassen, han pussa opp det huset, (en vertikalt-delt tomanns-bolig), og trappa ble sånn, at man kunne dette gjennom trappetrinna, (av furu vel).

    Så man måtte trå forsiktig der.

    De månedene, (vinteren 1976, eller noe vel), så bodde vi i blokkene på Skreppestad.

    Og da, så hadde jeg bare en sommerdyne, og lå på et kaldt rom.

    Og da hørte jeg at mora mi sa til ei venninne, at hu ikke orka å ha sommerdyne selv.

    Og da var jeg veldig syk, jeg var veldig forkjøla, og hosta mye da.

    Men mora mi gadd ikke å gi meg en varmovn, eller en dundyne/vinterdyne.

    Så mora mi var ganske slem egentlig.

    En gang, etter at vi hadde flytta tilbake til Mellomhagen igjen.

    Så datt jeg på isen, når vi besøkte ei venninne av mora mi, som var sykepleier, (som bodde i de samme blokkene på Skreppestad).

    (For noen hadde stått med en hageslange der, tror jeg).

    Johanitterordenen?

    Og da var det sånn, at jeg besvimte og fikk hjernerystelse.

    Så ble jeg lagt inn i bilen, av hu sykepleier-dama, som fulgte oss, ned til bilen, (av en eller annen grunn).

    Og så kjørte mora mi innom butikken, Samvirkelaget, på Østre Halsen, ved Lågen der vel.

    Og kjøpte sjokolade, til seg selv og søstra mi.

    Søstra mi sa, til mora mi, noe sånt som, ‘hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’.

    Så ble jeg så sinna, siden jeg ikke fikk sjokolade, siden jeg var ‘død’ da.

    Så våkna jeg igjen.

    Så spurte jeg mora mi hvorfor hu ikke kjøpte sjokolade til meg.

    Og hvorfor hu ikke kjørte meg til lege osv., men dro i butikken.

    Og da vi kom hjem til Mellomhagen, så bare gikk jeg og la meg på rommet mitt, for jeg merka at jeg ikke var helt bra, etter å falt og slått hue på den glatte asfalten, når jeg løp mot bilen til mora mi.

    For jeg hata å være hos hu sykepleier-dama.

    Det var som et hat for meg, så jeg ble glad, når jeg så bilen vår.

    Og løp mot den.

    Og det har sikkert de plotta om, og da, så har de fått spylt vann, med en hageslange da, for å ‘straffe’ meg, eller noe.

    Så hvis det var Johanitterordenen, så vil jeg advare mot dem, for dem er ikke helt gode, kan man skjønne/ane.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Men men.

    Men den lørdagen, som Everton vant 6-0, da var det annerledes.

    For da, så satt mora mi på en stol vel, utafor soverommet sitt, i gangen der, (noe som var veldig spesielt for henne å gjøre).

    Og søstra mi, hu var også på soverommet, til mora mi.

    Ihvertfall under en del av kampen, for hu hørte kanskje det.

    At hver gang Everton scorte, så gikk jeg ut til mora mi, og fortalte at Everton hadde scort da.

    For han Rolf Hovden, (så jeg nå, i Aftenpostens tekstarkiv, at det var, som kommenterte), han prata så bra om Everton da, osv.

    Men men.

    Og mora mi, (som hadde vært au-pair, i England, selv om jeg ikke vet om det hadde noen sammenheng), hu sa det, at Everton, de var bra.

    Og at de kunne jeg holde med, sa mora mi.

    Og jeg var jo på utkikk, etter et engelsk lag, å holde med.

    Siden han sønnen til fru Gran, i Stavern, og kameraten hans.

    De hadde spurt meg, (like før), om hvilket engelsk fotball-lag, som jeg holdt med.

    Og da følte jeg meg dum, siden jeg ikke hadde noe greie på engelsk fotball.

    Og ikke kunne svare ordentlig for meg da.

    Samtidig, så likte jeg ikke de guttene, i Stavern, jeg syntes de var litt sånn, at dem var sjefete osv.

    Og kanskje litt klysete?

    De var litt sånn lure og nesten konspiratoriske, vil jeg nesten si.

    (Ihverfall sånn jeg husker dem.

    Det var sånn at de smilte til hverandre osv., som om de hadde noe internt, på gang, som de hadde prata om før jeg kom dit.

    Og de hadde liksom et samhold da, (eller ihvertfall noe internt), som de ikke ville la meg ta del i.

    Men jeg kjente han gutten fra før, (for jeg og søstra mi bodde der, da mora vår var på ferie i England.

    Noe som varte i ca. en uke, og mora vår var på to sånne ferier, i England, med kanskje et års mellomrom da.

    Og da var jeg og søstra mi, begge gangene, hos Grans, i Stavern da.

    Og den andre gangen, som vi bodde der, (i ca. en ukes tid da, mens mora vår var i London/England), så syntes jeg det, at det var sånn, at jeg ‘mista’ søstra mi.

    At søstra mi istedet liksom ble som en av Gran-søsknene.

    For de prata vel noe dritt, om mora mi, eller hva det egentlig var.

    Det var ihvertfall sånn, at de liksom ville vinne sjela vår da, vil jeg si.

    De ungene til fru Gran.

    Og jeg synes at søstera mi ga etter, og ikke ville være i Ribsskog-familien lengre liksom.

    Det er ihvertfall sånn jeg husker det, fra en ferie, som mora mi var i England.

    Men det er mulig jeg tar feil.

    Vi får se).

    Og jeg syntes han var litt sleip kanskje, eller noe.

    Så jeg likte ikke de guttene, så jeg ville ikke ha så mye samhold med de, egentlig.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    (Hvis jeg husker det her riktig da, det er mange år siden)).

    Så jeg ville ikke holde med de samme lagene, som de her gutta i Stavern da.

    Derfor syntes jeg at Everton var greie å holde med.

    For det var ihvertfall ikke Everton de holdt med, de gutta i Stavern.

    Det ville jeg nok ha huska.

    For mitt navn, Erik, begynner jo på E.

    Så da hadde jeg nok huska det, hvis en av de gutta i Stavern, hadde holdt med Everton.

    (Jeg mener også at de laga de holdt med, hadde lengre navn da, enn Everton da.

    Men men).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Faren min drakk en god del Grans øl, forresten.

    De pleide alltid å ha noen kasser Grans øl, i garasjen, på Bergeråsen, eller i vannsengbutikken, Drammen, etter at de flytta dit.

    Og min mormor og morfar, de hadde også Grans.

    Selv om de ikke drakk noe særlig Grans øl vel.

    Men de hadde Grans Champagnebrus osv.

    Så sånn var det.

    Er det noe link, mellom Grans-familien og Johanitterordenen/illuminati, lurer jeg.

    Og mellom Grans familien/Johanitterordenen/illuminati og faren min og Haldis, og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes?

    En som bodde like ved bestemor Ingeborg, het Gran, husker jeg.

    I Skoleveien, i Nevlunghavn.

    Og hun Cathrine Gran, hun hadde jo skifta navn, til Helle Gran, eller noe nå, mener jeg det var.

    Noe sånt.

    Så jeg er litt skeptisk til den her Grans-familien, vil jeg si.

    Og det kan kanskje overføres til Rema nå.

    For Grans-øl/brus, det selges jo i Rema-butikkene nå.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og Rema 1000 de kopierte jo Rimi 500, som vi kunne se på bloggen, i går.

    Det skal jeg finne mer om, eventuelt.

    Og Rema, de har jo ikke engang eget kontor, men kaller kundeservice-delen, for ‘Gladengen Drift’, og de svarer ikke på e-poster engang, (hvis jeg husker riktig, ihvertfall).

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om at den Everton-kampen, som jeg nevnte ovenfor, (som var tippekamp, i november 1977), den ble kommentert, av Rolf Hovden:

    everton kamp rolf hovden

    PS 4.

    Man kan se det, i TV-programmet ovenfor.

    At den lørdagen, som jeg begynte å holde med Everton.

    Så var det ikke så mye spennende langrenn og skøyter osv., som det pleide å være, på TV, på lørdagene, om vinteren, i Norge.

    Så da fikk jeg antagelig ikke min dose da, av min ukentlige spenning, som jeg fikk, av å sitte foran TV-en og holde med Norge, i forskjellige idretter da.

    Så derfor var det nok antagelig, at jeg syntes at den Everton-kampen var så artig da.

    For curling, det var nok antagelig ikke noe jeg syntes var så veldig artig.

    Jeg var mer fan av langrenn og skøyter osv., og også fotball-landskamper da, selvfølgelig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Er det de samme som styrer verden nå, som på faraoenes tid? (Som det kanskje kan se ut som, i Stavern)

    samme som styrer verden

    http://www.paaneset.no/index.php?side=1&sak=78

    PS.

    Det må nok antagelig være hu Unse i Danmark, tror jeg.

    Hu grandtanta mi der.

    Hu er jo etter Odin og Karl den Store, og det som er.

    Hvis man ‘spoler’ langt nok tilbake, så kommer man kanskje til noen faraoer og.

    Hvem vet.

    Hm.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg irriterer meg så mye over Aftensposten

    bestefar johannes bestemor ingeborg

    PS.

    Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua, av en avis.

    Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet.

    Så han stolte ikke på journalister.

    (Og han stolte heller ikke på leger, forresten.

    Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks.

    Han skydde leger da.

    Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg.

    Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette).

    Så sånn var det.

    Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at jeg flytta til faren min, som ni-åring.

    For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller to.

    Så sånn var det.

    Tilbake til artikkelen ovenfor.

    Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, for ‘lite’.

    Men det var stort.

    Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite ‘rom’ under trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det ene soverommet ble kalt ‘kammers’).

    (Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen, sa min mormor.

    (Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk, mistenkte jeg da, ihvertfall).

    Og det er mulig at det var kjeller og.

    Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje.

    Men jeg var aldri i noe kjeller der.

    Men om det var noe lem i gulvet der?

    I peisestua/gangen der liksom.

    Var det sånn det var?

    Hm.

    Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da.

    Men men.

    Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der.

    Hvis ikke tre.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Også sier dem at haven så ut som ‘sommeren selv’, (og at det var derfor dem banka på hos Ingeborg og Johannes).

    Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien.

    (Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der.

    For også noen trær skygga for innsikten fra veien.

    Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i veien, for innsynet til den ‘beste’ delen av hagen).

    Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da.

    De skriver så, ‘vi gikk inn den åpne porten’.

    Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg.

    Det syntes jeg hørtes rart ut.

    (Bestefar Johannes, var veldig ordentlig.

    Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år, til jeg var syv, åtte, ni år kanskje.

    Noe sånt.

    Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er.

    Det her var på andre halvdel av 70-tallet.

    Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da.

    Eller om hu parkerte på sida av veien der.

    Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på veien.

    Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet.

    Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i kjeften.

    Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien.

    Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og Johannes.

    Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje.

    Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse, som han hadde funnet.

    Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres!

    Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs), mener jeg at jeg kunne se.

    (Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn.

    Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe.

    Vi også frøys vel nesten.

    Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille.

    Men mora mi tok det nok værst tror jeg.

    Det var ihvertfall sånn det virka for meg.

    Men men).

    Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om.

    Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall.

    Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi.

    At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten.

    (Tror jeg ihvertfall at han kunne).

    Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da.

    (Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der.

    Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da.

    Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg.

    Hvis vi ikke skulle noe spesielt da.

    Men men.

    Det syntes jeg ikke var noe artig.

    Da ville jeg klage.

    Så ville mora mi si ‘jo’, eller noe sånt.

    Og ikke bry seg om at jeg klagde.

    Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt, etter en sånn ganske ekkel behandlig.

    Ikke så veldig digg/artig.

    Men men).

    For bestefar Johannes da antagelig.

    Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg.

    Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid.

    For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen.

    Like før jul 1977.

    Da jeg gikk i første klasse.

    Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg.

    Noe jeg gjorde.

    Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da.

    På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere.

    Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting.

    (Noe jeg måtte gjøre.

    For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig.

    Og også ganske sint vel.

    Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det.

    På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte.

    Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien ihvertfall), dansk.

    Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene på Østre Halsen skole da.

    Ihvertfall ikke langt unna.

    Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi.

    Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak.

    Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi.

    Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen fra mora mi da.

    Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før jul.

    Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen.

    Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.).

    For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen ganger.

    Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor Ingeborg.

    Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere.

    Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet hennes, ved himmelsengen hennes da.

    Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum.

    Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en heks, som man lagde i håndarbeid-timen.

    (Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?).

    Men men.

    Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror jeg.

    Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si.

    Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da.

    For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi).

    Men han hadde kanskje en grunn.

    Han grunna kanskje på noe.

    Hva vet jeg.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, ‘Jeg heter Ankerita’.

    Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det.

    Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en film som het ‘Electic Dreams’ tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så sa hu Ingeborg, når hu skulle betale.

    (Enda mora mi var med.

    Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt navn, at vi leide film og moviebox.

    (Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale.

    Som hun noen ganger gjorde.

    Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før?

    Jeg husker ikke helt nøyaktig.

    Men bestemor likte den ‘Electric Dreams’, eller hva den het.

    Men hu likte ikke ‘Youngblood’, husker jeg.

    Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette.

    For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film.

    Som så kanskje litt artig ut på coveret.

    Eller fra en trailer man hadde sett tidligere.

    Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden.

    Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker jeg.

    Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg.

    At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi skulle få leie film.

    Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da.

    Det var aldri sånn, at vi ville leie ‘E.T.’, f.eks.

    For da hadde vi nok allerede sett den på kino.

    Enten i Svelvik, eller i Drammen.

    Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film.

    Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken.

    Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film vi leide.

    Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe.

    Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide.

    Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget.

    I video-butikken.

    Men vi hadde sett de andre 49 tidligere.

    Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver helg, hos faren vår på Berger.

    Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video.

    Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg bodde i Hellinga.

    Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.

    Enda jeg bare var ni år.

    For faren min lot meg ha video da.

    Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt.

    Men det var jeg som brukte den da.

    Men men.

    Så sånn var det).

    For Ingeborg hadde ikke video da.

    Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel).

    Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa ‘Inge Borg’.

    At hu var en mann, (eller dame), som het Inge.

    Så det ble jo først bare tull.

    Så ikke noe Ankerita da ihvertfall.

    Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita.

    Men men.

    Også står det at bestemor var ‘blid’.

    Nei, hun var aldri blid.

    Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste.

    Men ihverfall aldri bare vanlig blid.

    Nei, ikke sånn ‘blid’ blid, som en snill gammel og hyggelig kone.

    Nei, det var hu aldri mener jeg.

    Ikke bare blid, ihvertfall.

    Blid og skrålete kanskje.

    På sitt beste.

    Men ikke bare ‘blid’.

    Nei, den kjøper jeg nok ikke.

    Dessverre, Aftenposten.

    Mer da.

    Ja det får være.

    Men likevel.

    Så mye feil!

    Hvem er det som har skrevet det mølet her da?

    Det får jeg prøve å finne ut mer om.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh

    Erik Ribsskog

  • Det var artig, at noen huska det som bestefar Johannes prata om, på 70-tallet




    Erik Ribsskog sa, 2 timer og 6 minutter siden:


    RE: Kjenner Agnar (min onkel)


    Hei,


    min morfar, Johannes Ribsskog, (som døde i Spania, i 1985 vel).


    Han fortalte meg, at det bodde en kar i et gammelt hus, i Nevlunghavn, allerede i 1976 eller 77, som hadde mange katter.


    Ut forbi Oddane Sand der.


    Var det din onkel, eller var det en annen person der?


    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, skrev også leserinnlegg i Aftenposten, i 1984, om villkattene, i Nevlunghavn.


    Så det er antagelig mer sånn, at din onkel tar vare på villkattene, og kanskje gir de mat.


    Også gir de din onkel selskap.


    Det er vel litt rart hvis Larvik kommune skylder på din onkel, for noen villkatter, som har vært i Nevlunghavn, ihvertfall siden 1984.


    Men men.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    0

    anbefalinger


    Atle Beckmann sa, 1 time og 5 minutter siden:


    RE: Kjenner Agnar (min onkel)


    Hei.


    Nei, det var en annen kar, ikke min onkel. Jeg husker ham fra sommeropphold oppigjennom. Han bodde en kilometer eller to lenger bort, litt inn i skogen, i ett hus som sakte falt sammen, men tror han fikk en campingvogn på stedet de siste årene. Jeg tror han døde en gang litt før år 2000.


    Jeg tror ikke kattene Agnar har er de samme som han hadde, men ja; mennesker og katter holder hverandre både i live og med selskap, både i by og på bygd.



    Mvh.



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:


    RE: Kjenner Agnar (min onkel) Valgt innlegg


    Hei,


    ok, så det var en annen kar.


    Det var artig at noen huska det som morfaren min, og vårs andre prata om, på 70-tallet.


    Mora mi lo litt av han orginalen, og da lo jeg litt og, og da ble nok morfaren min litt skuffa tror jeg.


    Men men.


    (Jeg lurer på om han var etter Noah, for hans fetter Arne Dørumsgaard, så ut som Noah, og de fant et sted, hvor de første menneskene kom til Norge, for 10.000 år siden, i Enebakk, der tippoldemora mi, Karen Pedersdatter Fladeby, var fra.


    Men men).


    Min mormor, som skrev om villkattene i Nevlunghavn, i 1984, og min morfar, de bodde rett ovenfor bedehuset.


    Ikke så langt fra Omrestranda vel, (hvis det er det det heter ved campingplassen der).


    Det var ikke så langt fra Gurvika, ihvertfall.


    Og det var ved bedehuset, at mormor mi så villkattene, i skipperhuset de hadde på skrått oppover, ovenfor bedehuset da.


    Her er om mine besteforeldre:


    http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/06/her-kan-man-se-at-aftenposten-var-i.html


    Mormora mi solgte det huset da morfaren min døde.


    Og pengene gikk mye til barna deres, min mor og onkel og tante.


    Til forskudd på arv.


    Så min mormor var snart blakk, og fikk eldreleilighet, av Larvik kommune, i Skoleveien, i Nevlunghavn.


    Enda hun var fra Danmark.


    Men hun var fra fine familier da.


    Fra Gjedde og hun arvet Holger baron Adeler, og hennes svigerinne, Unse Heegaard f. Trock-Jansen, som jeg møtte i min mormors 85 års dag, i 2002.


    Hun er direkte etter Karl den Store og Gorm og Odin(!)


    Så det er kanskje derfor bestemor Ingeborg fikk eldre-leilighet.


    Men du får høre, kanskje den leiligheten står tom enda, etter min mormor.


    Hun døde ifjor sommer.


    Og hun bodde i Stavern, før hun måtte selge huset, for min onkel Martin gikk konkurs med Fiskedammen i Spydeberg.


    Så da var ihverfall Larvik kommune fleksible.


    Så da burde de vel kanskje klare å være det igjen.


    Men men.


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://www.dagbladet.no/2010/07/18/nyheter/smitte/katter/strand/gravide/12614837/?commentId=4854364#comment_4854364

  • Jeg er nok den egentlige kongen, av Norge og Danmark osv

    For nå tenkte jeg på min mormor, Ingeborg Ribsskog.

    Og en gang, nærmere slutten av 80-tallet vel.

    Da jeg og min søster, Pia Ribsskog, besøkte min mormor Ingeborg Ribsskog, som da bodde i Stavern.

    Og da hadde jeg kanskje litt brunfarge i trynet, fra en eller annen ferie.

    Og så kanskje litt opplagt ut da.

    Og da glemte kanskje min mormor seg, for da sa hun det, at hun syntes at ‘Erik skulle blitt konge og ikke Haakon Magnus’.

    Så kom jeg på det nå.

    Og da skjønner jeg jo det.

    At Oldenburgerne, de er bare ‘skygge-konger’.

    Men, Gjedde-ene, de er de ekte kongene.

    Men de nordiske kongeslektene, ble angrepet.

    Eller hva nå som kan ha skjedd, i Danmark, for mange hundre år siden.

    Så de ville ha noen, som skulle spille konger.

    Så gikk Oldenburg med på det, og spiller fortsatt konger.

    Så sånn er vel kanskje det da.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Gjedde er nok da etter Jesus, (lurer jeg), pga. fisken.

    Og min morfar er jo etter Noah, kan det virke som.

    Så da er jeg nok den hellige gral osv. og.

    Eller ihvertfall familien min.

    Noe rart er det nok ihvertfall.

    Så det er sikkert derfor det er så mye rart, som foregår.

    Noe sånt.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Da jeg vokste opp på 80-tallet, så var Aids nesten som Svartedauen. Jeg lurer på om hu til venstre er hu Cathrine Gran, som mora mi kjente mora til

    cathrine gran pedersen

    PS.

    Jeg sendte en tekstmelding til hun Annika Berglund, i midten på bildet ovenfor:

    annika berglund

    DSC01713

    Det virker som at Cathrine bor på Skoppum nå:

    DSC01712

    DSC01714

    DSC01715

    DSC01716

    PS 2.

    Man kan se at hun jeg kjente som Cathrine Gran, (på 70-tallet), og som VG skrev at het Cathrine Gran Pedersen, (da hun var 17 år gammel, på 80-tallet), hun heter nå Helle Cathrine Gran.

    Så da er det ikke rart at det blir det forviklinger, (spesielt ikke når hu flytter fra Stavern til Skoppum. Men men.):

    helle cathrine gran avlshingst

    http://avlshest.no/?p=8055

  • Det her er hun Grethe Ingebrigtsen, som var/er samboer med min onkel Martin og som eide gården Løvås, hvor jeg ble forsøkt drept, i 2005

    grethe ingebrigtsen kunstutstilling

    http://rakkestadkunstforening.no/index.php/1107039

    PS.

    Hun stod mest inne på låven og malte da, mens Martin drakk kaffe mye, og jeg jobba med å rydde gården og skogen rundt gården, våren og sommeren 2005.

    Så ble jeg forsøkt drept, da gården var ganske ferdig rydda da, etter 3-4 måneder.

    Noen ganger satt hun på full musikk, og drakk papp-vin, mens hun malte, og skrålte som en tenåring.

    Så sånn var det.

    Hun malte mest hester, så det så ganske ut som noe en tenåringsjente hadde malt også, maleriene hennes.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var ganske nærme Kvelde sentrum i Lågendalen, som den gården lå da, og det var mange naboer og også skytebane der, så det var ikke sånn ute i ødemarken, som det kanskje kan se ut som, fra det nettstedet, som den gården hennes, Løvås gård ligger.

    Men men.

    Hun hadde også utstilling i Stavern, mens jeg jobba på gården hun eide.

    Og da var hun så sur, da hun kom hjem, en gang, for da hadde hun solgt dårlig da, (hun solgte vel ikke et eneste maleri, tror jeg), også hadde noen damer sagt, at ‘det der er mareritt’.

    Men så skulle ikke det bildet være mareritt da.

    Så da var hun ganske så furten da hun kom hjem fra utstillingen i Stavern da.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

  • Jeg driver fortsatt å prøver å finne hu venninna til mora mi, som var søstra til han som eide Grans bryggeri, mener jeg det var



    Mellom Helle Gran og Deg

    Erik Ribsskog 12. mars kl. 17:57

    Hei,

    du heter ikke også Cathrine du, gjør du det?

    Jeg leter en Cathrine Gran som var datter av min mor, Karen Ribsskog, sin venninne, fra Stavern, på 70-tallet.

    Beklager hvis jeg sender til feil person!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Helle Gran 13. mars kl. 22:30 Rapporter

    Det er ikke meg nei, men det er jo ei som heter Helle Cathrine Gran, kanskje ikke Gran lengre nå men….

    Erik Ribsskog 13. mars kl. 23:23

    Ok,

    hun som driver med hesteoppdrett på den bondegården i Nykirke ja.

    Jeg trodde det var deg, sorry at jeg blander her.

    Det er litt lenge siden 70-tallet nå merker jeg, men hu hadde mørkt hår hu og, mener jeg å huske.

    Men takk for svar ihvertfall, jeg mener å ha sett at hun har en e-post adresse på nettet.

    Mora mi døde i 1999, skjønner du, og noe var nok galt, siden hu flytta rundt så mange steder på Østlandet, så jeg tenkte jeg skulle prøve å prate med hennes venninner fra Larvik osv., så det er derfor jeg prøver å finne riktig person.

    Mange takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 13. mars kl. 23:35

    Hei igjen,

    jeg prøvde å sende en e-post til henne på: hellecath@grette-gard.com.

    (Som lå på nettet).

    Men den e-post adressen virka ikke lenger.

    Jeg får prøve å sende en sms da, men da er det kanskje best å vente til i morgen.

    Vi får se.

    Igjen mange takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Helle Gran 15. mars kl. 22:03 Rapporter

    Da vet jeg ikke. Du får ringe folkeregisteret. Det var ihvertfall to som het Helle Gran i Stavern. Den ene er meg på 47, ei som er rundt 60 år og Helle Cathrine Gran som er yngre, altså født rundt 1970. Lykke til med letingen 😉

    Erik Ribsskog 15. mars kl. 23:01

    Hei,

    ja, jeg får se.

    Hvis jeg ringer folkeregisteret og spørr om ei dame jeg ikke er i slekt med, og som bor i Spania, så tror dem sikkert jeg er pervo.

    Mora mi ville vært et par og seksti nå vel, så det er mulig det er hu Helle Gran, i Stavern, som er mora til hu Cathrine/Katrine Gran, som jeg huska, som var på min alder.

    Jeg kan prøve å ringe hu Helle Gran som er 60 år i Stavern.

    Vi får se.

    Mange takk for hjelp ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Jeg lurer på om det her er hun Cathrine Gran, som var datter av min mors venninne på 70-tallet. Hun her heter visst Helle Cathrine Gran

    helle cathrine gran

    http://www.facebook.com/people/Helle-Gran/1466196863

    PS.

    Jeg lurer på om det er han her, som er lillebroren til Cathrine Gran, fra Stavern:

    lillebroren til Cathrine Gran

    http://www.facebook.com/profile.php?ref=sgm&id=1655036800

    PS 2.

    Det var han lillebroren til Cathrine Gran, som fikk meg til å begynne å bli interessert i engelsk fotball.

    Vi var ganske ofte ute hos dem, i Stavern, fra jeg var fire år, til jeg var seks år vel.

    Mora vår dro med meg og søstra mi.

    Og han her, og kameraten hans, spurte meg, om jeg holdt med Nottingham eller Manchester, eller om det var Liverpool.

    Så sa jeg bare noe.

    Men jeg holdt egentlig ikke med noen engelsk klubb.

    Jeg holdt med Norge, i vinteridrett og fotball.

    Men, da syntes jeg, at jeg også måtte ha en favorittklubb.

    Så så jeg på tippekampen, en uke eller to seinere, og da begynte jeg å holde med Everton, for jeg ville ikke holde med det samme laget, som han her, eller kameraten hans, for jeg likte ikke de guttene så godt.

    Så sånn var det.

    Men mora mi luska litt på meg da, når den tippekampen var.

    Så noen ganger så lurer jeg på om den kampen var avgjort på forhånd, og at mora mi var med på et plott, for å få meg til å holde med Everton.

    For da visste de at ingen i Norge omtrent, ville hjelpe meg, hvis det skjedde noe med meg.

    For ‘alle’ i Norge, holder med Liverpool.

    Så sånn var kanskje det.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Nå lurer jeg på om det er Grans-familien som tuller med Ribsskog-familien, for han her Steinar Gran, ovenfor, han bor i samme veien som mormora mi, Ingeborg Ribsskog, bodde i, fram til hu døde i sommer.

    Her er mer om dette:

    steinar gran nevlunghavn

    http://www.nettkatalogen.no/privat/steinar_gran/1.htm

    PS 4.

    Her kan man se at min mormor også bodde i Skoleveien, i Nevlunghavn:

    img135 paint

    PS 5.

    Og den første vannsengbutikken, som faren min og hans nye samboer, Haldis Humblen, hadde på Strømsø, i Drammen, på 80-tallet, den leide de av Grans, mener jeg å huske.

    Den butikken var ihvertfall like ved siden av Grans-butikken på Strømsø.

    Så sånn var det.

    Så der er det kanskje en link på tullinga.

    Kanskje Grans-familien er med i johanitterordenen, sånn som Haldis og Christell og ihvertfall noen i slekta deres, (som jeg fant ut i Aftenpostens tekstarkiv)?

    Hvem vet.

    Vi får se.

  • Jeg kontakta han som er direktør for Grans bryggeri, for mora mi kjente søstra hans, var det vel







    Google Mail – Søster som var venninne av Karen Ribsskog?







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Søster som var venninne av Karen Ribsskog?





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Mar 7, 2010 at 8:01 PM





    To:

    morten@grans.no



    Hei,

    jeg er sønn av Karen Ribsskog, som flyttet til Larvik, i 1973, var det vel.
    Og hun hadde ei venninne, i Stavern, som het Gran.
    Og hu hadde en datter, på min alder, (jeg er født i 1970), som het Katrine.

    Min søster Pia, (som jeg ikke har noe mer med å gjøre nå), og jeg, vi bodde hos hun Gran i Stavern, når mora vår var på ferie i London.
    Det var vel to ganger vi bodde i Stavern, tror jeg, ihvertfall en gang, på ca. en uke.

    Men jeg skulle ha spurt noe spørsmål, for mora mi var liksom opprørt, når hu kom tilbake fra London, husker jeg.
    Og mora mi havna jo på sinnsykehus osv., og jeg var jo bare 5-6 år, på den her tida, så jeg fikk ikke helt med meg hva som skjedde.

    Og hun skal visst ha vært søstra di, hu Gran, i Stavern.
    Så jeg lurte på om du veit hva hu heter igjen, og om hu har noe e-post adresse eventuelt?
    På forhånd takk for eventuell hjelp.

    Mvh.
    Erik Ribsskog