http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mat/her-er-regjeringens-nye-slanke-raadgiver/a/10131705/
PS.
Det er kanskje litt rart, at Stein Erik Hagen, er på Rimi.
Siden Hagen vel har solgt seg ut, av ICA.
Men han har kanskje fått litt dårlig hukommelse, etter at han begynte å spise mindre mat, (eller noe i den duren).
(For å fleipe litt).
Mvh.
Erik Ribsskog
Når det gjelder Glenn Hesler og Øystein Andersen.
Så har jeg tenkt litt mer tilbake, på den tida, som jeg hang sammen med de, nå.
(Dette var for det meste, på den tida, som jeg jobba, på OBS Triaden.
Et sted jeg jo jobba, fra høsten 1990 til sommeren/høsten 1992).
Og Glenn og Øystein de var jo ikke klassekamerater.
Men de var skolekamerater, (virka det som for meg, ihvertfall), på Skedsmo videregående.
(Glenn gikk jo datalinja, på handel og kontor.
Og Øystein gikk allmenn.
Men om de hadde noen slags støttetimer i norsk sammen.
Siden de ganske ofte ‘babla’ om ei norsk-lærerinne ved navn Blenda.
Det veit jeg ikke.
Men det er vel litt rart, om elever fra allmenn og handel og kontor, skulle ha de samme støtte-lærerne og de samme bøkene, liksom.
Men men).
Jeg trodde nok det, at disse to ‘småttingene’, liksom var, som to ustøtte.
(Og jeg lurer vel fortsatt litt, på hvordan dette var, liksom.
Hvis jeg driver og tenker tilbake, på denne tida).
Glenn og Øystein, de klarte kanskje ikke å finne seg kamerater, i klassene sine, (tenkte jeg nok).
(Noe sånt).
Og de digga begge heavy.
(Noe som for meg, vel kanskje virka litt skummelt og/eller sært, på den tida).
Så for meg, så var disse to, som noen litt asosiale og forvirrede heavy-friker, (må jeg nok innrømme).
(Mens jeg selv liksom var deres kontakt med den ‘virkelige’ verden, da.
En slags støttekontakt-type, liksom.
Noe sånt.
(Men jeg kjente ikke så mange andre folk, i Oslo-gryta, liksom.
Og Øystein Andersen, (som er adoptiv-sønnen, til min fars kusine Reidun), han begynte å dukke opp, på jobben min, og liksom ‘dra’ i meg, etter at han fikk lappen, våren 1991, var det vel).
For disse to hadde liksom sine egne ord og uttrykk og kanskje også sine egne verdier og sin egen kultur, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og etter at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, sommeren 1993.
Så skaffa jeg jo søstera mi og Glenn Hesler plass, i Ungbo-kollektivet, hvor jeg bodde.
Og sommeren 1994, (var det vel).
Så klippet Glenn Hesler av seg den lange heavy-sveisen sin, (husker jeg).
(Han pleide å ha veldig langt hår, i nakken, for eksempel).
Samtidig med at han også så ‘solarium-brun’ ut, siden han jobbet, som blikkenslager, (i sin onkels firma, var det vel), oppå diverse tak, ute i Romerike, da.
Og da måtte jeg liksom se litt, på Glenn Hesler, før jeg trodde mine egne øyne, liksom.
(Han hadde jo liksom, (på en dag), gått fra å være heavy-frik, til å bli en Unge Høyre-gutt, liksom.
Noe sånt).
Og da lurte Glenn Hesler, på hvorfor jeg så på han, (i Ungbo-stua, hvor søstera mi Pia også oppholdt seg, vel).
For han til meg: ‘Misunnelig, eller?’.
Men det var jo ikke sånn, at jeg var misunnelig, på Glenn Hesler, på grunn av noe.
(Eller kanskje jeg var litt misunnelig, siden at Glenn Hesler fikk jobbe så mye utendørs, (og fikk seg en fin brunfarge osv., i det fine sommer-været).
Mens jeg selv, måtte jobbe innendørs, i noen litt trauste Rimi-butikker, da.
Noe sånt).
Men grunnen til at jeg liksom måtte se litt, på Glenn Hesler.
Det var jo fordi, at han liksom ble, som hu jenta med mørkt hår, i filmen the Breakfast Club, da.
Hu jenta, (i den filmen), som var så upopulær, og satt for seg selv, og tegna, og så brukte hun sitt eget flass, (hun rista på hodet vel), for å liksom få snø, på tegningen sin, da.
Men så fikk hu jenta hjelp, (av en mer populær jente), og ble liksom ‘main-stream’, (og populær), da.
(Noe sånt).
Dette var vel litt av det samme, som skjedde, når det gjaldt Glenn Hesler, mente vel jeg.
At han liksom gikk fra å være en slags sær heavy frik-type, (med få venner, som jeg har skrevet om ovenfor), til å liksom bli en slags glatt og ‘main-stream’ 80-talls-type, da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men.men.
Så det var ikke sånn at jeg var misunnelig, på Glenn Hesler, og hans litt kjedelige, nye 80-talls/mainstream-sveis, liksom.
Men dette var som noe som nesten kunne ha vært med i en film, liksom.
(Nemlig stil-forrandringen, til Glenn Hesler, da).
Så dette var som noe litt morsomt, (eller litt bemerkelsesverdig ihvertfall), må man vel si.
Noe sånt.
(Men Glenn Hesler skjønte visst ikke hva som var morsomt, da.
Han trodde kanskje at jeg var misunnelig, på grunn av noe, ved utseendet hans, for eksempel.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Hvis det for eksempel hadde vært med en heavy-frik, i komedie-serien Karl & Co, som gikk på TV Norge, vel.
Så hadde nok folk i den serien, ledd fælt, (tror jeg).
Hvis han heavy-fyren plutselig en dag, hadde dukka opp, med ‘jappe-sveis’.
Da hadde det nok blitt mye styr og spetakkel, (hvis jeg skulle tippe).
Og sånn var det nesten, i Ungbo-leiligheten vår og, da.
Den dagen, som Glenn Hesler, dukka opp med sosse-sveis, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men det var ikke sånn, at jeg noen gang fant ut, hvorfor Glenn og Øystein hadde vært så upopulære.
Og liksom blitt fryst ut, fra klassene sine, (hvis de ble det), på Skedsmo videregående.
Så det er ikke sånn at jeg liksom kjenner Glenn og Øystein så utrolig bra, må jeg si.
(For praten oss i mellom.
Den ble ofte forstyrret, av rare ord og uttrykk, fra Glenn og Øystein.
Glenn ville for eksempel noen ganger kalle meg ‘hvit neger’.
Noe som jeg ikke følte meg så truffet av, (som nordmann), men bare lo litt av, liksom.
Og Øystein ville ofte si det, at jeg var en ‘bært’ i et ‘bært’.
(For han var liksom ikke enig i, at jeg var en ‘fri mann i et fritt land’, liksom.
Som vel Stutum pleide å si.
Og som jeg siterte Stutum på, da.
I et forsøk på å forklare for Glenn og Øystein, at jeg liksom gjorde ting, sånn som jeg selv ville, (og ikke sånn som de ville), da.
Noe sånt).
Så disse gutta, de var kanskje litt i forsvarsposisjon, da.
Siden at de ikke var så populære, på skolen, liksom.
Hva vet jeg).
Men Øystein Andersen, han hadde jeg jo blitt kjent med, gjennom Kjetil Holshagen, (på den tida, som Kjetil Holshagen bodde, på Bergeråsen).
Og Øystein Andersen, han er jo også adoptivsønnen, til min fars kusine Reidun Andersen f. Zachariasen, som var fra Berger, (og bestemor Ågot sin niese), vel.
Så dette er egentlig noen Berger-folk, (eller Rollag-folk), da, (må man vel si).
Noe sånt.
Men jeg vokste jo mye opp i Larvik.
Så det er ikke sånn, at jeg liksom kjenner så mange folk, på Berger, så bra.
Så det er ikke sånn, at det finnes masse Berger-folk, som liksom forteller meg ting, om Glenn og Øystein, (for eksempel).
Men det er kanskje omvendt.
Nemlig at Øystein har mer kontakt med Berger-folk, (enn meg), siden at foreldrene hans er fra Berger.
Hva vet jeg.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og da Glenn Hesler spurte meg, (i 1994), om jeg var ‘misunnelig’.
(Da jeg studerte den nye utseende-stilen hans litt).
Så var han kanskje hatsk, (må man vel si).
Og han var kanskje innbilsk.
(I tillegg til at han ikke forstod hva som var morsomt, med at en heavy-frik klipper av seg heavy-sveisen, og får seg ‘sosse-sveis’, liksom.
Noe som vel hadde vært litt morsomt, i en episode av Karl & Co for eksempel, som jeg har skrevet om, i et av PS-ene ovenfor).
For jeg har seinere, (på den tida som jeg jobba, på Rimi Bjørndal, som assistent, nemlig fra våren 1996 til høsten 1998), fått høre, (fra min kollega David Hjort der), at jeg ligner litt, på Tom Cruise.
Og Glenn Hesler, han ligner jo litt på ishockey-spilleren Zuccarello.
Eller på masøren til Rimi-Hagen, (som Rimi-Hagen var i avisa sammen med, på et bilde, fra en badstu).
Så at Tom Cruise, liksom skal være så misunnelig, på utseendet, til masøren til Rimi-Hagen.
Jeg vet ikke om jeg kjøper den helt.
Tom Cruise, han er nok fornøyd, med utseendet sitt.
Og han tåler nok også det, at andre også ser fine ut.
Det er nok ikke sånn at Tom Cruise blir lei seg, (eller misunnelig), av den grunn.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Nei, Tom Cruise, han er nok fornøyd med utseendet sitt.
Og han tåler nok det, at andre også ser fine ut, tror jeg.
Det bryr han seg nok ikke så mye om, (så lenge han selv ser ok ut), tror jeg.
Ihvertfall så er det sånn jeg selv tenkte, (husker jeg).
Den gangen, som Glenn Hesler lurte på, om jeg var misunnelig, på ‘det nye’ utseendet hans, liksom.
(Hvis jeg forstod han riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Men Glenn Hesler, han er jo så liten.
Han ser jo ut som en guttunge, (må man vel si).
(Hava Özgyr, som jobba sammen med David Hjort og meg, på Rimi Bjørndal, i 1997 og 1998, vel.
Og hu trodde jo det, at Glenn Hesler var sønnen min.
En gang, da Glenn Hesler var innom der, for å låne meg cirka 300 kroner, vel.
(Siden at hu Hava fikk meg til å ta taxi, ned til byen, etter jobben, noen ganger.
Siden at hu hadde fler jobber, (eller noe sånt), vel.
Og siden at vi noen ganger, brukte lang tid, på å telle kassene, på Rimi Bjørndal, (om kvelden).
(Og at Hava Özgyr da begynte å klage, til meg, hvis vi ikke rakk den og den bussen, ned til sentrum).
Noe sånt)).
For Øystein Andersen, han hadde nemlig også en skummel kamerat, som ble kalt ‘Psycho’.
Og han advarte folk meg mot, (når både Psycho og jeg, var på besøk samtidig, hos Øystein).
Så når Øystein seinere fikk seg en ‘småtting-kamerat’, ved navn Glenn Hesler.
Så tok jeg kanskje ikke han småttingen så alvorlig akkurat, da.
Altså, jeg tok kanskje ikke fornærmelser og hatske kommentarer, så nøye, når Glenn Hesler kom med de.
Siden at Glenn Hesler bare er en liten tass liksom, (når det gjelder kropp-størrelse da), for å si det sånn.
Det er mulig.
(Noe sånt).
Og min søster Pia, hu gjorde flere ganger et poeng av det.
At Glenn Hesler hadde noen slags fjoner, (som hu kalte det), i ansiktet.
Så Glenn Hesler, han hadde ikke ordentlig skjeggvekst, da.
Så man kan vel kanskje ikke si det, at Glenn Hesler, er en mann.
Men han er kanskje mer som en pubertets-gutt, (eller noe lignende), da.
(Noe sånt).
Så det kan kanskje noen ganger, være litt vanskelig, å ta Glenn Hesler helt på alvor, (må man vel si).
(Og Glenn Hesler var jo også ‘nykommeren’, i ‘Allum-gjengen’, må man vel si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
http://www.nettavisen.no/na24/stein-erik-hagen-er-kongen-av-spa/5177757.html
PS.
Også sier Rimi-Hagen at Larvik var en by man reiste forbi, for femten år siden.
Men mora mi likte seg, i Larvik, på 70-tallet.
Det var lysløype.
Man kunne gå på Blomsterhaven, på Grand hotel, og feire bursdag.
Hjørdis Landhjem sin kolonialbutikk, malte opp kaffen, mens man ventet.
Det fantes mange supermarkeder, som Thorfinns, Domus, Nanset-Marked, Torstrand-Marked og Albert Bøe.
Og mange kafeteriaer som mora mi likte å gå på.
(Og også nattklubber, som Hansemann).
Og for unger, så var det mange aktiviteter, å drive med, i Larvik.
Som fotball, som jeg pleide å spille i hagen, (i Jegersborggate 16).
På en plen eller asfaltbane, i Rønningen.
På skolen, (i friminuttene).
På Fram IL.
Eller hos Atle Farmen, som hadde egen grus-fotballbane.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.dagbladet.no/2013/12/17/nyheter/okonomi/dagligvarer/nygaard/bi/30884067/
PS.
Så Rimi-Hagen vil altså tjene på disse samarbeidsavtalene, kan det virke som, (siden at Orkla satser, på sterke merkevarer, (som Grandiosa og Stabburet Leverpostei), som det er vanskelig for butikk-kjedene å kutte ut).
For kundene kommer nok da til å klage fælt, (vil jeg nok tippe på), hvis de ikke finner de mest kjente matvarene, i butikkene, og si ting som, at: ‘Åssen butikk er detta, som ikke har den leverpostei-boksen med hue på?’.
(Noe sånt).
Jeg ble dratt med på ferie, til Jugoslavia, sommeren 1980, og der solgte alle butikkene Coca-Cola, og det var omtrent den eneste brusen, som ble solgt, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Sånn kommer det nok til å bli i Norge og, at Grandiosa og Big One, blir omtrent de eneste frossen-pizzaene, som selges, (med unntak av egne merkevarer).
Så det er de små og mellomstore matvareprodusentene, som da blir enda mer skviset, (kan det virke som), og kundene vil få færre valgmuligheter, når de skal handle.
Det vil ‘nesten bare’ finnes varer, fra Orkla og Coca-Cola, osv.
(Det vil si varer, fra de største matvareprodusentene).
Dagbladet-artikkelen virker saklig og bra, men det er kanskje litt rart, at Orkla og Stein Erik Hagen ikke nevnes, siden det er disse, som har spesialisert seg mest, på sterke merkevarer, i den norske dagligvarebransjen, (må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
I artikkelen, så nevnes det: ‘En styrking av maktbasen i grossistleddet’.
Men som jeg har skrevet om tidligere, i en bloggpost, om Bunnpris-kjeden:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2013/12/her-var-det-mye-tull-synes-jeg-bunnpris.html
Så har grossist-leddet og detaljist-leddet vokst sammen, i den norske dagligvarebransjen, (i løpet av de siste tiårene).
Så det blir feil å bare prate om grossist-leddet her, (synes jeg).
Man bør heller si at kjedene vokser sammen, (synes jeg).
Dette er veldig merkelig, at konkurrenter vokser sammen, (synes jeg).
Her er det norsk presse, som er snille, (mot Bunnpris), mener jeg.
I realiteten, så er ikke Bunnpris en selvstendig kjede.
Men det er mer som Rema franchise-butikker, (med sine egne skilter), vil jeg vel kanskje si.
(Noe sånt).
I utlandet, så tror jeg at det må være et ganske ukjent fenomen, at konkurrenter samarbeider, om innkjøp.
(Ihvertfall åpenlyst).
Her i England, (hvor jeg bor), så har de fire store matvarekjeder.
Det er Tesco, Sainsbury’s, Asda og Morrisons.
(I tillegg til mange små.
Som Aldi, Lidl, Heron og Iceland).
Og disse samarbeider nok ikke om innkjøp, (tror jeg).
Disse har nok sine egne grossister, alle fire, (vil jeg nok tippe på).
Hvis ikke så hadde de kanskje blitt stoppet, av britiske konkurranse-tilsyns-myndigheter?
Hm.
Matsikkerhet er noe som blir oversett, i Norge, (vil jeg si).
Kan kjeder som Bunnpris, (og nå også muligens ICA), på en sikker måte, sende varene sine, med konkurrenten?
Det blir vel som en vits?
Ærlig talt.
Da er de ikke konkurrenter, mener jeg.
Da er det kanskje noe for konkurransetilsynet, (må man vel si).
Selv om jeg ikke har gått på BI og/eller Handelshøyskolen.
Eller Varehandelens Høyskole.
Jeg mistenker at det i Norge finnes mange kompetente folk, som skjønner situasjonen i dagligvarebransjen, mye bedre enn meg.
Men at de holder kjeft.
Ellers så lar ingen dem slippe til, i media.
Hvorfor nevner ikke BI-professoren Orkla og Stein Erik Hagen?
Er folk i Norge litt redde for Rimi-Hagen?
Dette lurer jeg litt på, etter å ha lest, denne Dagbladet-artikkelen, (må jeg innrømme).
Hm.
PS.
Her er mer om dette:
Enkelte ting fikk jeg jo aldri med meg, inn til Oslo.
Sånn som den tinnsoldaten jeg en gang fikk i bursdaggave av bestefar Johannes, mens jeg bodde, hos mora mi, i Mellomhagen, (på Østre Halsen), på 70-tallet.
Og sånn som den teddybjørnen, (som mora mi kalte ‘Bamse Brakar’), som jeg fikk i dåpsgave, av min mormors tante Meme, (også kjent som Magna Adeler f. Nyholm), var det vel.
Dette var ting som ble borte for meg, mens min far, (Arne Mogan Olsen), solgte leiligheten jeg bodde i, (fra 1981 til 1989), i russetida mi, (våren 1989).
Og da forsvant også noen norsk-stiler som jeg var litt stolt av, fra ungdomsskolen, (husker jeg).
Og mange andre leker, som hadde ligget, i en stor trekasse med hjul på, under senga mi, på det første soverommet mitt, i Leirfaret 4B.
(Et soverom som søstera mi Pia bodde på, de siste månedene, før faren min solgte den leiligheten).
Disse tingene aner jeg ikke hvor ble av.
Når jeg klagde til min far på at det var ting, fra Leirfaret 4B, som jeg ikke fant.
(Men som liksom hadde sentimental verdi for meg, da).
Så ba faren min meg om å lete etter de tingene, i et gammelt hus han hadde kjøpt, (for å rive det, og bygge nye hus der), i Sandsveien, på Sand, i Svelvik.
Men der fant jeg ikke denne kassen med leker og de stilene osv., da.
Så jeg lurer på om faren la dette på et lager han hadde, et eller annet sted, i Drammen, (eller noe sånt).
(Eller om han kastet det).
For faren min spurte meg om jeg skulle ha med de lekene inn til Oslo, (i studenthybelen min der), husker jeg.
Og da svarte jeg ‘nei’, (husker jeg).
(For hvem vil vel ha masse leker liggende og flyte, i studentleiligheten sin).
Men jeg trodde da at disse tingene ville bli lagt et sted, hvor de kunne bli gjenfunnet senere.
På samme måte som for eksempel min fars Hardy-bøker, som jeg fant igjen, som barn, i huset til farmora mi, da.
(Og som vel farmora mi hadde hatt litt kontrollen på).
Men så ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde også noen ting liggende, hos farmora mi, på Sand.
Som jeg aldri fikk med meg, inn til Oslo.
Det var en safe, (som jeg hadde fått av faren min en gang, på begynnelsen av 80-tallet, var det vel).
Og den safen, den var sånn, at den hadde to lokk, liksom.
Det øverste lokket, det hadde en fjær.
Sånn at safen var ‘umulig’ å få ut, av en skuff.
For da hang det øverste ‘lokket’ seg fast, i en list, øverst i skuffen, da.
(Noe sånt).
Hvis man ikke kunne koden da, (som jeg stilte til å være ‘257’, (mener jeg å huske), som jo er min fødselsdag).
(Altså 25. juli eller 25/7, da).
Oppi denne safen, så hadde jeg lagt kvitteringa, for den 20 tommers Mitsubishi TV-en, som jeg kjøpte, (for et stipend, fra Lånekassa), på midten av 80-tallet, (mens jeg gikk på ungdomsskolen).
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
En TV som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene, av jeg ikke hadde hatt hjerte til å kaste.
For det var den første ‘ordentlige’ tingen, som jeg kjøpte, for mine egne penger liksom, da.
(Noe sånt).
Og farmora mi, hu flytta jo, til Svelvik sykehjem, på midten av 90-tallet, (husker jeg).
Men hvor det ble av den safen, som jeg hadde, i en skuff, i stua hennes.
Det veit jeg ikke.
Og det er også mulig at jeg hadde andre ting der.
Jeg mener at søstera mi Pia en gang, (på begynnelsen av 90-tallet vel), bladde i karakterboka mi, fra Svelvik ungdomsskole, der.
(Men hvor hu hadde funnet den karakterboka, det veit jeg ikke).
Og det er også en mulighet for at fotoalbumet mitt, (som jeg skrev om i det forrige kapittelet), lå i huset til bestemor Ågot.
(Og at jeg aldri fikk det med meg, inn til Oslo).
Men det husker jeg ikke helt sikkert.
Det er vel mulig at det fotoalbumet lå i en del år, (etter at faren min solgte leiligheten på Bergeråsen), i huset til farmora mi, da.
Og at jeg etterhvert klarte å få tatt det med meg, inn til Oslo, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også fått en Rimi-slipsnål, av butikksjef Elisabeth Falkenberg, da jeg jobba som hennes assistent, på Rimi Lambertseter, fra 1994 til 1996, (husker jeg).
Og det var ikke vanlig, at Rimi-folk, brukte en sånn slipsnål.
Så jeg brukte ikke den så ofte, da.
Og hvor Elisabeth Falkenberg hadde fått den slipsnålen fra.
Det veit jeg ikke.
(Men hu hadde vel enda en sånn slipsnål og, til seg selv, vel.
Selv om hu ikke pleide å bruke Rimi-slips, (til Rimi-uniformen), vel.
Av en eller annen grunn).
Men den Rimi-slipsnålen, den havnet nok sammen med de andre tingene mine, i den nevnte boden, hos City Self-Storage, da.
Og jeg hadde jo også fått en Rimi-penn, (i metall), av Rimi-Hagen, da jeg vant den Rimi Gullårer-konkurransen, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001.
Og den pennen, den havnet nok sammen med de andre tingene mine, i den boden, hos City Self-Storage da, (mener jeg å huske).
Selv om jeg tok med meg gratulasjonsbrevet, (fra Rimi-Hagen), til England, (husker jeg).
For jeg hadde en perm, med masse plastlommer i.
Og i den permen, så hadde jeg dokumenter som karakterutskrifter, vitnemål, attester og diplomer fra militæret, (fra når jeg klarte skiskytter-merket osv.), da.
Så jeg syntes at det ‘skryte-brevet’, fra Rimi-Hagen, passa å ha, i den nevnte permen, da.
Hvor jeg blant annet også hadde et annet skryte-brev, (må man vel kalle det), fra redaktør Knut Lønø, i Norsk Hagetidend, (hvor jeg jo hadde jobbet, som praktikant, (utplassert fra arbeidsformidlingen), i et par måneder, (før jeg fikk meg fast jobb, på Matland/OBS Triaden), høsten 1990).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt PC-en min.
Så ville jeg ikke ta med en svær og klumpete monitor, til England.
(For den ville tatt for mye av plassen, i koffertene mine).
Men jeg søkte etter PC-butikker, i Sunderland, (på Google).
Og så skrev jeg opp adressen, til en butikk, (like ved Stadium of Light), som solgte PC-deler, da.
Og jeg tok heller ikke med kabinettet, til PC-en min, til England.
Men jeg tok med hovedkortet og prosessoren og et TV-kort osv., vel.
Og harddisken min, den turte jeg ikke å ta med, til England, (husker jeg).
For jeg hadde vel hatt en Windows-versjon, som jeg hadde fått av Magne Winnem, på den PC-en, tror jeg.
(Og det var vel snakk om en ulovlig kopi, tror jeg).
Og jeg hadde også lasta ned mye filmer, musikk og porno osv. også, vel.
Så jeg tenkte det var best å kjøpe en ny harddisk, i England, da.
I tilfelle noen tollere, (eller noe), ville snuse, på den harddisken, hvis jeg hadde den, i en av koffertene mine, (under flyreisen), da.
Så den harddisken, den kasta jeg, i en søppelkasse, på utsida av Gardermoen flyplass, (mener jeg å huske).
Etter at jeg gikk ut, av en taxi, som jeg hadde tatt dit, da.
For etter at jeg hadde flytta alle tinga mine, til den nevnte lagerboden, hos City Self-Storage.
Så vasket jeg Rimi-leiligheten min, hele natta, da.
Og morgenen etter, så dro jeg, til Sunderland, da.
Og da hadde jeg glemt, å legge en pakke, (som alle HV-folk har), med 200 AG3-skudd, i lagerboden, da.
Så jeg måtte be drosjesjåføren, om å kjøre innom City Self-Storage, på Majorstua.
Før drosjen kjørte meg videre, til Gardermoen, da.
Sånn at jeg fikk lagt fra meg den nevnte esken, med AG3-skudd, i den lagerboden, (sammen med de andre HV-tingene mine osv.), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lot gardinene henge igjen etter meg, i Rimi-leiligheten min, (husker jeg).
Og det var fordi, at de gardinene, de var spesialtilpasset, til vinduene, i den leiligheten, da.
Så jeg tenkte at jeg fikk jo ikke bruk for de gardinene seinere, antagelig.
Så jeg tenkte at de gardinene, de kunne jeg jo like gjerne, la bli hengende der, da.
I tilfelle den nesten leieboeren, (som skulle bo i den leiligheten), ikke hadde gardiner selv, da.
Og det samme med parabolantennen min.
Den hang på veggen, i enden av terrassen, (utafor leiligheten min).
Den lot jeg også henge igjen, da.
I tilfelle den neste leieboeren, kunne bruke den, da.
For parabolantenner, det er sånn man får gratis, (innbilte jeg meg ihvertfall), når begynte å abonnere, på Canal Plus osv., da.
Så jeg tenkte nesten på den parabolantennen, som noe skrot, da.
Men den parabolantennen, den var ferdig stilt inn osv., så jeg lot den henge der, da.
(Og dekoderen, til den parabolantennen.
Den hadde Magne Winnem enten fått eller kjøpt av meg.
Et par år, før jeg flytta, til England, vel.
For Magne Winnem, han visste hva han skulle skrive, til Canal Plus, (eller hvem det var igjen), sånn at han kunne overta min gamle dekoder, (ganske billig), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lot også en gulvlampe, stå igjen etter meg, i den leiligheten, (husker jeg).
(Bare for å være grei egentlig, må jeg vel si.
For vasken på badet, hadde det blitt et lite hull i, da en after-shave-flaske, som jeg fikk i julegave en gang, fra Pia sin samboer Negib, falt ned, fra en lampe, og ned i vasken, da.
Så det hullet, i den vasken, (på badet).
Det hadde jeg bare limt, med superlim, (må jeg innrømme).
Så jeg lot det stå igjen noen ting, i leiligheten, etter at jeg flytta ut derfra, da.
I tillegg til de to stue-reolene, (i lakkert gran eller furu, var det vel antagelig), som stod der, da jeg flytta inn, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg var nok litt trøtt, da jeg gikk inn i terminalbygget, på Gardermoen der, da.
(Siden jeg hadde flytta, rydda og vaska.
Kvelden og natta før.
Og ikke fått meg noe søvn, liksom).
For å ta et fly, til London, da.
Men jeg kom meg greit med det flyet, da.
(Selv om jeg ikke husker så mye, av den flyturen nå, må jeg innrømme).
Og når jeg kom til Heathrow, så måtte jeg bytte, til en annet fly, som gikk til Newcastle, da.
(Husker jeg).
Men det som skjedde, etter at jeg flytta, fra Norge.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var fortsatt en del mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og disse tingene, de har jeg skrevet opp, som stikkord, på noen ark, som jeg har liggende, her i leiligheten min, (i Walton), da.
Så det blir en del ekstra-kapitler, for denne boken, (Min Bok 5), også.
(Som det jo også har blitt, for de foregående bøkene, i Min Bok-serien).
Men dette er ihvertfall det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 5, da.
Så nå er det bare cirka 20 ekstra-kapitler, (eller noe sånt), igjen.
(Noe sånt).
Så jeg regner med å bli ferdig, med Min Bok 5, iløpet av høsten, (2013), da.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
