johncons

Stikkord: Støa

  • Min grandonkel Gunnar Bergstø, (som jeg var i begravelsen til i 2001), pleide å male sammen med Henrik Sørensen. (Fra DT/BB 20. juli 1993)

    https://www.nb.no/items/89feaab6de215c8e707b2fc14841c497?page=9&searchText=”gunnar%20bergstø”

    PS.

    Min grandonkel Gunnar Bergstø, var visst også, en habil fotballspiller, i sin tid, (fra DT/BB 23. mars 1996):

    https://www.nb.no/items/68b8973d43fe9bf6451bae73c19f3e12?page=7&searchText=”gunnar%20bergstø”

    PS 2.

    I begravelses-selskapet til min grandonkel Gunnar Bergstø.

    (Våren 2001.

    På Bergstø, i Holmsbu/Støa).

    Så ble det forresten nevnt, av Gunnar sin lillebror Idar Sandersen.

    At de pleide å spille fotball, i nærheten.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se at min grandonkel Idar Sandersen var med å bygge Holmsbu Billedgalleri. (Fra DT/BB 21. juni 1973)

    https://www.nb.no/items/2ab3996f7cbce36896ab4f8ccd531ccd?page=3&searchText=”idar%20sandersen”

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor).

  • Cirka sånn var utsikten, fra Bergstø, hvor min farfars brødre Otto, Gunnar og Idar bodde, (cirka en kilometer lenger nord). Bare at de hadde panoramavindu, og de bodde bare noen få meter, fra fjorden, (oppe på et lite fjell). Så det var nesten som å få fjorden inn i vinduet, (husker jeg, at jeg syntes)

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

  • Mer fra Facebook

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=2901635936541813&set=gm.1310733755790515&type=3&theater&ifg=1

  • Mer fra Facebook

    https://www.facebook.com/groups/holmsbuhistorier/permalink/1455012811300654/

  • Mer om mine grandonkler Otto, Gunnar og Idar. (Min far frasa seg arv, etter Otto og Gunnar, (av en eller annen grunn), så jeg fikk halvparten av min fars arv, etter disse, mens jeg jobba på Arvato, (hvor jeg jobba fra høsten 2005 til høsten 2006), i Liverpool)

    https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/stoafolket-som-huset-kunstnere-og-bygde-galleri-1.1462200

    PS.

    Under oppveksten, så var jeg med min far og/eller hans yngste bror Runar, 5-6 ganger kanskje, til Bergstø/Støa.

    (Noe sånt).

    Og jeg var med min far, kanskje 50-100 ganger, til Oslo, for å levere køyesenger/vannsenger, (for Strømm Trevare).

    (På 70/80-tallet).

    Men jeg visste ikke, at min grandonkel Idar, jobba i Oslo.

    (Da jeg var med onkel Runar, (som oftest), til Bergstø, (på vei til sommerferie-opphold i Vestby/Son), på begynnelsen av 80-tallet.

    Så var det sånn, at jeg for det meste, hang i hagen/gårdsplassen/inngangspartiet/kjøkkenet der.

    For det ble litt mange folk, (Runar og Inger har mange unger, (og det var de som liksom var gjestene)), i stuene der.

    For å si det sånn).

    Så jeg bodde i Oslo, (og studerte/jobba), fra 1989 til 2004.

    Uten å vite, at min grandonkel Idar, også jobba i Oslo, (og drev snekkerverksted, som min farfar).

    Så det var kanskje litt merkelig.

    (For å si det sånn).

    Men så var jeg kanskje litt, som en utstøtt, fra familien.

    (Min mor flytta jo fra min far, i 1973, og dro med min lillesøster Pia og meg, ned til Larvik.

    Og da var det sånn, at vi ikke fikk lov til, (av vår mor), å besøke vår far, (i Strømm), i perioder.

    Så det var en del drama osv., (med vold (mot min farmor) og kidnapping (av Pia og meg)), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Angående Idar sitt snekkerverksted, i Oslo.

    Så har jeg chattet litt, (på Facebook vel), med en Henrik Smith, (het han vel), som holdt til i nabo-lokalene, til Idar, (og lagde seil vel).

    Og Idar sin geskjeft, var mer en håndverker-geskjeft, hvor han pusset opp/fikset ødelagte stoler, (for folk), osv.

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Mens min farfar, produserte senger industrielt.

    (Min farfars møbelfabrikk het først Strømm Trevareindustri.

    Før min far bytta navn på virksomheten, til Strømm Trevare A/S, da han overtok, (sammen med sin yngre bror Håkon/Haakon), på begynnelsen av 80-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2014/08/mer-fra-facebook_10.html

    PS 4.

    Det er også litt rart, at det vel ikke står, hvem som er forfatteren for artikkelen ovenfor.

    (Og Fremtiden er egentlig nedlagt.

    Men de har visst begynt den på nytt, med nye eiere, (etter en del tiår).

    Noe som vel også må sies å være litt ‘merksnodig’).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I PS 3, så kan man se.

    At jeg skriver til Henrik Smith.

    At jeg nok kommer til å arve Idar og.

    Men det skjedde ikke.

    For da hadde visst min far ‘plutselig’ ombestemt seg, (eller hva man skal si), og sluttet å frasi seg arv.

    (Noe sånt).

    Uten at dette har blitt sagt klart, (til meg), på noen måte.

    Men etter at Otto døde, så fikk jeg et skriv, fra en Hurum-advokat, om at jeg skulle arve.

    (Dette var mens jeg bodde i England.

    Og det begynte med at min lillesøster Pia, ringte meg om dette, mens jeg var på jobb, (på Arvato), høsten 2005.

    Noe sånt).

    Så her har jeg blitt lurt.

    For jeg trodde at jeg også kom til å arve Idar, (og Marit).

    (Og arven etter disse, var mye høyere.

    For disse hadde mye mer formue).

    Og dette var på toppen av, at Drammen tingrett, nektet meg å oppløse sameiet, (Bergstø), i mange år.

    (Selv om jeg ble tullet med i England, (av den engelske arbeidsformidlingen).

    Og levde i perioder, i fattigdom der.

    For å si det sånn).

    Og det er på toppen av min omsorgssvikt-sak, mot min far.

    Og på toppen av det, at jeg levde som flyktning, i England, (uten å få mine rettigheter fra norsk og engelsk politi).

    (Etter å ha overført, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, (noe som ikke fremgår i artikkelen ovenfor), at min grandonkel Idar, het Sandersen til etternavn.

    (Etter sin farfars etternavn.

    Blir det vel).

    Men Otto og Gunnar, het Bergstø, (etter plassen/eiendommen), til etternavn.

    Og jeg har drevet en del med slektsforskning.

    Og i Norge, (i gamle dager), så varierte etternavnene mye.

    Disse kunne kalle seg Hansen, (siden at faren het Hans til fornavn).

    De kunne kalle seg Olsen, (siden at faren het Olsen til etternavn).

    De kunne kalle seg Bergstø, (siden at plassen de bodde på het Bergstø).

    Og de kunne kalle seg Arnestø, (siden at plassen de bodde på, på rundt den tida de ble født, het Arnestø).

    Og de kunne visst også kalle seg Sandersen, (siden at farfaren het Sandersen til etternavn).

    (Noe sånt).

    Og sånn er det også, på min farmors side.

    At de ofte bytter etternavn.

    For eksempel så var det sånn, at min farmors mor sin onkel/fosterfar Gullik, (som fant Tråen-skatten).

    Han kalte seg først Gullik Gulliksrud Gulliksen.

    (For faren het Gullik og de bodde på Gulliksrud, i Rollag).

    Og han kalte seg vel også Gullik Toeiet, (Toeiet må vel være et eid, i nærheten av gården Toen, i Rollag).

    (Mener jeg å huske).

    Og da han fant Tråen-skatten, så kalte han seg Gullik Tråen/Traaen.

    Og han har muligens også kalt seg Gullik Me-Tråen.

    (For de eide ikke alle Tråen-gårdene, (kun Me-Tråen).

    For å si det sånn).

    Osv., osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det at Idar valgte å kalle seg Sandersen.

    (Hvis ikke det for eksempel var en lærer, som bestemte, om de skulle si Idar Hansen, Idar Olsen, Idar Bergstø, Idar Arnestø eller Idar Sandersen.

    Eller om det var Idar sin far, som bestemte dette.

    Hm).

    Så sier han vel muligens, at oldefaren Sander Madsen, var fin.

    Og så klagde han, på farfaren Ole Martin Sandersen.

    For han var uekte født.

    (Med bonden Christen Rød/Røed, som hjemmedøper.

    Dette var på den gården hvor de seinere, (med nye eiere), begynte å lage Filtvet-champagnen Golden Power).

    Så Idar var muligens kristen, siden at han liksom måtte tilbake, til sin oldefar, (som var ekte født), for å finne noen han kunne tenke seg, å bruke navnet til, som etternavn.

    (Noe sånt).

    Og det var vel da sånn, at Sander Madsen flytta til ‘Lensmanns-stedet’ Skjøttelvika.

    Og der, (og på Mølen), bodde også barnemoren Gunild Olsdatter, (min tipptippoldemor), som heller gifta seg med en Gabrielsen.

    Og så flytta muligens sønnen, (Ole Martin Sandersen), bort fra mora og stefaren.

    Og så ville han heller bo, i nabolaget til en i Røed-slekten, (på/ved Bergstø/Arnestø), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og i en kort periode, den første tida, som jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    Så hadde jeg litt kontakt med min far, (på telefonen).

    (Før jeg måtte anmelde min far for telefonterror, (og få meg ny mobil).

    For å si det sånn).

    Og min far mente at jeg burde kontakte Idar, (av en eller annen grunn).

    Og da skjønte jeg på Idar, (når vi prata om slektsforskning), at han mer eller mindre hata, hu budeida fra Eggedal, (Gunild Olsdatter), som han kalte henne.

    Og det kan muligens vært på grunn av, at Idar var kristen.

    Og at han ikke likte, at hu Gunild Olsdatter, dreiv og fødte unger, (min tippoldefar Ole Martin Sandersen), utafor ekteskap, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det er kanskje litt rart, at Idar hata, sin oldemor Gunild Olsdatter, (fra Eggedal).

    (Tenker jeg nå).

    Det var vel sånn, at det lille huset på Bergstø, (det nærmest garasjen/postkassene), var der en i Røed-slekten, (fra Filtvet vel), bodde.

    (Mener jeg vagt å huske.

    Fra når jeg har drevet med slektsforskning, osv.).

    Så kan Idar ha vært sønnen til en Røed, (tenker jeg nå).

    (For det kan jo ha vært sånn, at han ‘Røed-gubben’ levde, lenger enn min oldefar Hans Otto Olsen, (for eksempel).

    Og så fikk kanskje han Røed-gubben en unge, (nemlig Idar), med min oldemor Ingeborg Brunmark Olsson, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det at min grandonkel Otto, var sjømann, (i sine yngre dager).

    Det var også nytt for meg.

    Jeg prata mye med min farfar Øivind, (for jeg åt middag, hos min fars foreldre, etter skolen), etter at jeg flytta fra min mor til min far, som niåring, (i 1979).

    Men Øivind prata mest om ting fra nyhetene, (må jeg si).

    (Før han fikk slag, et par ganger.

    På begynnelsen av 80-tallet).

    Og Øivind nevnte en gang at han hadde 10-12 søsken.

    Men det var vel etter at min farmor hadde sagt noe lignende.

    (Øivind ville vel ha det til, at han hadde et søsken mer, enn min farmor Ågot.

    Noe sånt).

    Og det var ikke sånn, at min farmor og farfar, gikk i detalj, om alle sine søsken.

    Det ville nok ha blitt for mye nytt, for meg.

    For jeg hadde jo bodd, i mange år, hos min mor, i Larvik/Hedrum/Tjølling/Brunlanes.

    Uten å få med meg så mye, om min far og dem.

    (For å si det sånn).

    Men jeg visste vel, at Øivind sin bror Gunnar Bergstø, var kunstmaler.

    Og at Ågot sine søstre Margit og Anne, hadde hatt systue, på Sand, (og vel også der de bodde i Drammen), osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg kan ikke huske, at Øivind, noen gang hadde besøk, av sine brødre, (fra Bergstø), på Sand, på 70/80-tallet.

    Men Øivind pleide visst, å ha besøk, av sin bror Otto, (som er nevnt i artikkelen ovenfor), på Berger.

    Da de bodde der, (på 40/50/60-tallet).

    (Ifølge Øivind og Ågot sine lærer-naboer, (på Berger), sin datter Ingeliv Andreassen.

    På Facebook).

    Så det er mulig at det har skjedd noe, siden at Otto dem, slutta å besøke Øivind og Ågot.

    De syntes kanskje, at de var for mislykka, til å besøke Øivind, etterhvert.

    Siden at Øivind hadde kone og barn, (og etterhvert også barnebarn).

    Og Øivind hadde trevare-fabrikk.

    Og Øivind hadde vært, i kommunestyret, i Strømm.

    Så min grandonkel Otto, (og hans Bergstø-brødre), ble muligens litt som noen dverger/tapere etterhvert, sammenlignet med min farfar, da.

    (Noe sånt).

    Og dette var kanskje tungt for dem, å svelge.

    Og derfor så ville de kanskje ikke besøke min farfar mer, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette, (selv om Ingeliv Andreassen vel her ‘surrer’ litt, og kaller min grandonkel Otto, for min onkel):

    https://johncons-blogg.net/2014/08/enda-mer-fra-facebook_17.html

  • Etter at jeg høsten 2016, (var det vel), var på en slags befaring, på Støa-eiendommen Bergstø, (som jeg arvet en del av i 2005/2006), så blogget jeg om, at det var skummelt å gå, mellom Holmsbu og Støa, på grunn av noen store turistbusser, som skulle til et spa-hotell. Og nå har visst dette spa-hotellet gått konkurs. Noe sånt

    https://e24.no/naeringsliv/holmsbu-spa-amp-resort-er-konkurs/24552602

    PS.

    Her kan man se hvor smal den nevnte veien er:

    https://johncons-blogg.net/2016/11/her-kan-man-se-dreggen-til-min-oldefar_3.html

  • Her kan man se min oldefar Hans Otto Olsen Bergstø. (Fra Svelviksposten 16. februar 1954)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Svelviksposten brukte det samme bildet i min oldefars nekrolog, (fra Svelviksposten 22. juli 1958):

    PS 3.

    Min far Arne Mogan Olsen, er muligens oppkalt etter sin onkel Arne, (som muligens var oppkalt etter eiendommen Arnestø som brant), som døde ung, (fra Svelviksposten 23. desember 1937):

    PS 4.

    Min oldefar søkte visst om statsstøtte til vannforsyning, (fra Svelviksposten 19. februar 1952):

    PS 5.

    Min oldefars far Ole Martin Sandersen, (som muligens vokste opp hos en stefar ved navn Gabrielsen), ble hjemmedøpt, av en Christen Rød, på Rødgårdene, (hvor det vel seinere ble produsert den norske champagnen Golden Power), ved Filtvedt/Oslofjorden, og min oldefar kjøpte tomt ved Drammensfjorden/Holmsbu/Støa, av en Røed, (uten at jeg vet om det er noe slektskap med Filtvedt-bonden Rød):

    PS 6.

    Bilet i PS-et ovenfor var fra Svelvikposten 21. august 1953.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min grandonkel Gunnar Bergstø, ble visst rangert, på en tredjeplass, av Holmsbukunstnerne, (før ei frøken Karlsen og Alberto Rosati), i en basar-loddtrekning, (fra Svelviksposten 14. oktober 1955):

    PS 8.

    Fra PS-et ovenfor, så kan man se, at Alberto Rosati, også malte.

    (I tillegg til å drive med keramikk.

    Noe han vel var mest kjent for).

    Og i en bloggpost jeg skrev, (om min grandonkel Gunnar Bergstø), for noen dager siden.

    Så publiserte jeg om, at det stod, i en avis-artikkel, (fra Svelviksposten), at Alberto Rosati, var lærermester, i maling, for min grandonkel Gunnar Bergstø.

    Så Holmsbus Alberto Rosati, er nok den samme Alberto Rosati, som er kjent fra engelsk Wikipedia, som en relativt lite produktiv maler-sønn, av en Giulio Rosati, som var orientalist, (det vil si at hans malerier ofte fokuserte på det muslimske adelskap).

    Så her har vi en mystisk italiener/orientalist/muslim.

    På 40/50/60-tallet, (på bygda/i Holmsbu), i Norge.

    Hvor det vel var sånn, (husker jeg selv fra 70-tallet), at man kunne bli ganske gammel, (jeg var vel selv 5-6 år gammel), før man for eksempel så en neger.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Hvis man søker på ‘Bokhylla’, så kan man se, at Røyken og Hurums Avis, opererer med samme fødselsår og dødsår som engelsk Wikipedia, for Alberto Rosati, så Holmsbus Alberto Rosati var nok orientalisten Giulio Rosati sin sønn:

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Giulio_Rosati

    PS 11.

    Dette er nok Bergstø I, (hvor min oldefar bygde det vakre huset fra PS 2), og så var det muligens sånn, at Even Røed bodde, på Bergstø II, (i et mindre hus som vel fortsatt står på den tomten), fram til like før han døde, (fra Svelviksposten 7. januar 1930):

    PS 12.

    Hvis min tippoldefar Ole Martin Sandersen, egentlig var sønn, av Christen Rød, (som hjemmedøpte han, i 1837, var det vel).

    (Jeg har også sett at Rødgårdene, (som min grandonkel Idar Sandersen kalte det på telefonen), har blitt kalt ‘Røed gård’, på Wikipedia).

    Så kan det tenkes, at Even Røed, var onkelen, (for eksempel), til min oldefar.

    Røed-familien solgte visst gården til Wittusen, som begynte å lage vin/champagne, på Røed gård, (i Filtvedt).

    Dette var på 1870/1880-tallet, (mener jeg å ha lest, tidligere i dag).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Min onkel Håkon/Haakon, er noen ganger, litt rabiat, (må man vel si).

    Og det kan kanskje være noe med min slekts nabo/familievenn Alberto Rosati, (som var orientalist som sin far, ifølge Wikipedia på engelsk).

    For det kan kanskje være sånn, at Håkon, ble ‘smittet’, med ‘islam-greier’, fra Alberto Rosati, da.

    (For å si det sånn).

    Men min farfar Øivind, sa på 70/80-tallet, at de en gang hadde fått noen teppeselgere på døra.

    Og så var det maskinsøm, (og ikke håndsydde tepper, som selgerne påstod).

    Men min farfar var kvart svensk, (etter sin halvt svenske mor Ingeborg Olsen Bergstø).

    Så det kan ha vært en ‘svensk’ referanse til Rosati, og at de var ‘russiske’, (tenker jeg nå).

    Så om Rosati, (som visst måtte gjemme seg for nazistene under krigen), var russere.

    Og at onkel Håkon er mer rusk enn rabiat/sydlandsk/italiensk, liksom.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Mine oldeforeldre satt noen ganger inn ‘takke-annonser’ i avisa, (fra Svelviksposten 26. februar 1954):

    PS 15.

    Her er mer om dette, (fra Svelviksposten 4. januar 1938):

    PS 16.

    Enda mer om dette, (fra Svelviksposten 13. april 1962):

    PS 17.

    Min oldemor Ingeborg Olsen Bergstø f. Olsson Brunmark, fikk visst ikke like mye omtale i avisa, (når hu hadde runde fødselsdager), som min oldefar, (fra Svelviksposten 23. oktober 1956):

    PS 18.

    Her kan man se dødsannonsen til min oldemor Ingerborg Olsen Bergstø f. Olsson Brunmark, (fra Svelviksposten 30. mars 1962):

    PS 19.

    Min oldefar var med i Holmsbu Fiskerlag sitt første styre, (fra Svelviksposten 12. april 1960):

    PS 20.

    Min oldefar var også styremedlem i Holmsbu Handelsforening, (fra Norsk Kunngjørelsestidende 28. juli 1933):

  • Mer fra Facebook

    https://www.facebook.com/groups/holmsbubilder/479353118928587/?comment_id=991316764398884&notif_id=1544799167022983&notif_t=group_comment_follow

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

  • Her kan man se min grandonkel Gunnar Bergstø, (som jeg var i begravelsen til i 2001), sammen med sin lærermester, den kjente kunstmaler Henrik Sørensen. (Fra Svelviksposten 13. august 1954)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Det er kanskje ikke så lett å lese artikkelen om min grandonkel, fra fotografiene ovenfor, så jeg skal prøve å skrive artikkelen, (fra Svelviksposten), med litt mer leselig skrift:

    ‘“Jeg slutter aldri med å male – går helt inn for det . .”

    Sier Støas egen maler, som fikk S i tegning til avgangseksamen ved Holmsbu folkeskole

    Det er neppe noen som har opplevet Støa – dette koselige lille stedet mellom Holmsbu og Rødtangen – en sommerdag med sol fra en nesten klar himmel, bare med noen hvite skydotter over Bergeråsen i syd, som kan fortenke kunstmalerne i at de ‘trekker’ til stedet. Her er det motiver i fleng, gammel, koselig bebyggelse nede ved sjøen og fjellrabber på oversiden av veien, som bukter seg frem. Denne veien som er temmelig sterkt trafikert på sommertiden, men som nok gir adskillig tilbake å ønske når det gjelder veibredde, selv her i Norge. Her kan man hente motiver fra skog og sjø, fiskerne i arbeide, eller et parti med veien og bebyggelsen langs denne som motiv. For ikke å glemme fjorden med Kroksfjellet og Bergerkollen som bakgrunn. Disse fjellpartier som har vært festet til lerretet mer enn én gang. Ja, det er vel nær sagt ikke en av kunstmalerne i Støa som ikke har malt nettopp dette partiet.


    Dette med motiver bekrefter Støas lokale kunstmaler Gunnar O. Bergstø da vi forleden dag – forresten en av de få herlige solskinnsdager vi har hatt i sommer – får en prat med han i hans atelier. – Det er massevis av motiver her omkring, sier han. Og jo mer jeg vandrer omkring her, jo mer og mer glad blir jeg i naturen. – Et motiv utenom det som vi allerede har nevnt, er låven som ligger like ved veien. Den har også Bergstø malt, likesom alle andre malere i Støa. Men den store eika derimot, som står ikke langt fra låven, er det liksom Henrik Sørensen som har monopol på, så den har Bergstø og andre holdt seg vekk fra å male.

    For å begynne med begynnelsen. – Når var det De begynte å interessere Dem for kunstmaling, Bergstø?

    – Det var i 1947 at jeg begynte litt. Jeg drev tidligere med fiske og arbeide ved Canningen, men en sykdom gjorde at jeg måtte slå inn på noe annet, sier denne forholdsvis unge kunstmaler, hvis enestående gode smil, ikke akkurat vitner om at han har blitt ‘slått ut’ av sykdom. – Jeg er nå 34 år gammel, sier han videre, og forsåvidt kan en jo si at jeg er ung som maler fordi jeg begynte så sent.

    – Hvem ga Dem den idéen å slå inn på kunstnerbanen?

    – Det var nok Sven Sørensen, som er sønn av Henrik Sørensen. Vi har vært kamerater helt fra vi var smågutter. Ellers har jeg tegnet en del før om årene og alltid hatt interesse for tegning. Ved avgangseksamen ved folkeskolen i Holmsbu fikk jeg således S i dette fag. Og i årene etter 1947 har jeg hatt privatundervisning av flere. Rosati har således vært en god støtte for meg. Og ellers har jeg drevet med privatstudier. Henrik Sørensen var forresten en av de første som hjalp meg.

    – Deres første maleri, hvilket motiv har det?

    – Det er fra veien ved Støa med Krok i bakgrunnen. Det maleriet har jeg på veggen på soverommet mitt.

    – Og det maleriet er De vel glad i?

    – Ja, det kan henge der, sier han uten å direkte svare på vårt spørsmål.

    – Og hvilket motiv synes De er penest her ute?

    Bergstø tenker seg om et lite øyeblikk, så kommer det helt kontant:

    – Det må bli fjellene ovenfor Støa. Men også nede i Støa, legger han til, liksom for ikke å støte de som bor her nede og som selvfølgelig synes at nettopp stedet der de bor, er det peneste.

    – Hvordan er det med portretter, har De vært noe borti denne genre?

    – Ja, jeg har drevet en del med det, og jeg synes det nesten er morsommere å male mennesker, men man må jo male begge deler. Forresten har jeg en masse tegninger av personer. Det å tegne er forresten ikke så helt liketil, det er å tegne om og om igjen skal man lære det ordentlig.

    – Men det er vel heller ikke gjort i en bråvenning å male et maleri?

    – Å nei, det er ikke alltid like fort gjort å male et bilde. Det er mye arbeide på enkelte av dem, og jeg synes for min del at farver og form er like vanskelig. Det hender ofte at jeg maler langt utover kvelden for å bli ferdig med et bilde.

    – Og de maler hver dag?

    – Nei, ikke hver dag. Det er forresten bare siste året det har gått for fullt.

    – Er det ikke vanskelig å drive selvstudium når det gjelder kunstmaling?

    – Å jo, det går ihvertfall senere når man er henvist til å lære på denne måten, enn om man får daglig veiledning.

    – Og de synes det går rette veien med fremgangen?

    – Det sier ihvertfall alle de andre malerne her i Støa, sier han beskjedent. Henrik Sørensen uttrykte seg ihvertfall slik sist han var her, at han var meget godt fornøyd både med malingen og tegningen. Det er forresten meningen at jeg skal inn til Oslo for å studere.

    – De har ikke stilt ut noen bilder ennå?

    – Nei, jeg føler meg ikke sikker nok ennå, men om et par år kanskje…. Men i alle tilfelle har jeg tenkt å fortsette på den bane jeg nå har slått inn på. Slutte med det gjør jeg aldri, sier han med overbevisning. Jeg går nå helt inn for det.

    Vi sitter og småprater i dette koselige atelieret til Bergstø, som en bror av han satte opp for han i 1952, og som han nå har planer om å kle innvendig for å gjøre det tjenlig også for vinterbruk. Langs veggene står det hel- og halvferdige malerier i forskjellige formater. På et bord borte ved vinduet ligger det en del påbegynte malerier sammen med penaler og annet ‘verktøy’, som disse kunstnere er avhengig av. Og foran bordet står en gammel koselig stol med armlener og med sirlige utskjæringer. Vi tenker tilbake på den gang vi for vår del ‘oppdaget’ Bergstø, det var i forbindelse med utsmykningen av Holmsbu kirke, og vi spør ham hvordan han er fornøyd med de bildene han malte til kirken.

    – Jo, jeg må si at jeg er godt fornøyd med dem, svarer han.

    – og Bergstø kjenner så godt som alle kunstnerne fra Støa. Han nevner navn som Henrik Sørensen, som er nærmest som en far for malerne der ute. Midelfart, Storstein, Hermod Knutsen, Anita Greve, Carl Høgberg, Lowén, som er Stockholmer, kjenner han også. Det var forresten han som dekorerte klokkerstolen i Holmsbu kirke.

    – Ja, Henrik Sørensen er en snill mann, sier Bergstø der han sitter i atelierets eneste stol og drømmer. Dessuten har han et humør som få, og jeg har hatt mye hygge ut av ham. Han kommer ikke her ut til Støa før han kommer heropp. Men, sier Bergstø med ettertrykk, de er greie alle sammen. De kvinnelige kunstnere innbefattet. Det er ingen forskjell på det!

    – Sørensen har holdt til i Støa i mange år?

    – Jeg har sett et bilde herfra som er signert 1915 såvidt jeg husker. Og i 30-årene kjøpte han eget hus i Støa og holder til her av og til både sommer, høst og vinter.

    – – – –

    En sølvstrime strekker seg tvers over fjorden fra Bergerkollen til Støa. En skute passerer akkurat gjennom sølvstrimen, og gir oss et utmerket motiv for vår fotolinse, mens Bergstø sikkert sitter og tenker på det motiv han holdt på å feste på platen borte på åsen ovenfor Støa da vi kom og forstyrret ham. Han gleder seg til å ta fatt der han slapp og da vi fulgte med ham bort til stedet, var han ikke sen om å få stafeliet fram fra buskene og fortsette der han slapp. Vi knipser et bilde av ham mens han er ivrig opptatt av sitt arbeide, som vi ønsker han fortsatt lykke til med, og rusler stien oppover mot storveien, en sti som i seg selv er noe av et motiv der den slynger seg frem gjennom krattskogen……

    Og mens vi slik rusler avsted, faller tankene tilbake på den mann som vi nettopp forlot. En mann som i sin beste alder ble ‘slått ut’ av sykdommen, men som til overmål har bevist at han hadde viljekraft og styrke til å ta opp kampen og fortsette livet, riktignok på et annet plan enn fra først av bestemt. Han har slått inn på kunstens tornefulle vei, men med de forutsetninger han har, greier han ganske sikkert å gå veien helt frem.

    Det gjør godt å treffe slike mennesker som, tross sykdom og motgang, smiler til hele verden og som ikke lar seg affisere av livets grå hverdag….

    E. M. E.‘.