Det er mulig at det var sånn, at det stedet (i Svelvik) hvor Jensen Møbler holdt til, lå akkurat ved begynnelsen (nord-enden) av Svelvik-strømmen.
Noe sånt).
Og min farfar (Øivind Olsen) hadde enerett til, å produsere trevare-elementer (eller skjeletter, som en avis kalte det) for Jensen sine madrasser.
(En rettighet som vel ikke bare kan forsvinne sånn uten videre.
For å si det sånn).
Og det området, hvor Jensen nå holder til.
(Man kan kan se, at de har bygget ut mange ganger.
For Jensen-fabrikken (som nå har svensk eier) ser ut som et slags lappeteppe, må man vel si.
På bilet overfor).
Det var et par tomter, som min farmor (som var fra Rollag) mente at var våre, og som hu kalte ‘Saga’ og ‘Jordet til Lersbryggen’ (på 70/80-tallet).
Men på begynnelsen av 80-tallet, så ble det industri-område (etter ønske av nå nedlagte Svelvik kommune) på disse tomtene (Saga og Jordet til Lersbryggen (og det var også en tredje eiendom, som var vår, som man vel kan kalle: ‘Fruktkasse-fabrikken’ (min farfars første fabrikk) som lå på hjørnet av riksveien (nå fylkesveien) og Snippen-veien)).
Og Sandbu Tepper og Jensen Møbler flytta dit.
Og Sandbu Tepper gikk etterhvert konkurs.
Men deres bygninger (bygget på 80-tallet) var cirka like høye, som Jensen sine bygninger (også bygget på 80-tallet).
Så Jensen kjøpte opp Sandbu Tepper sine bygninger, og slo de etterhvert sammen med sine.
Og den siste utbyggingen (til Jensen/Hilding Anders) den fikk jeg litt sjokk av (må jeg innrømme).
Da jeg så den på Google Maps.
(Dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Jensen hadde da flytta Kjelleråsveien, og bygget ut, på Jordet til Lersbryggen.
Hvor min farmor (og onkel Håkon) fikk meg (og min lillesøster Pia) til å fange humler (Jordet til Lersbryggen var en slags humlehage muligens) sommeren 1977 (kan det vel ha vært).
Og Jordet til Lersbryggen var liksom også, mitt ‘smultron-sted’ (som svenskene sier).
Det var markjordbær der (som min far noen ganger fikk min lillesøster Pia til å plukke, når vi gikk ned for å kjøre med båten hans, som lå nede på Krok (eller Baskomti-havna, som noen sier).
Og om somrene (på 80-tallet) så var det gresshoppe-spill der (på Jordet til Lersbryggen) husker jeg.
Så min farmors hus var nesten som huset på prærien.
Det var liksom idyllisk, da.
Må man vel si.
Så egentlig burde de har fjerna Jensen sine fabrikker, og latt meg få tilbake dette området (som egentlig var vårt (ifølge min farmor) og jeg er eldste sønn av eldste sønn etter min farmor og farfar).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Med min farmors hus (Roksvold).
Så fulgte det med noen rettigheter, nede i Krok-bukta.
(Hvor noen nå visst mener (ifølge Google Maps).
At det heter Baskomti-havna).
Og det var vel derfor, at min far, kunne ha båter der.
(Båtene var fortøyd, i en slags bøye, som var plassert, midt i den lang-grunne bukta).
Og Baskomti var visst det værste smugler-hølet (ved sjøen) i Drammens-distriktet.
(Noe sånt).
Og (som jeg har blogget om tidligere) så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, en gang ble kidnappet (muligenes sommeren 1977) av min far og hans yngre bror Runar.
Og da hadde Pia vært litt vanskelig.
For vi skulle ut med båten til min far.
(En slags cabin-cruiser.
Som han hadde bygget selv).
Og da hadde Pia klagd på, at hu fikk sandflyndrer, under føttene, når vi gikk ut til båten.
Og så kjørte min far meg tilbake til til min mor, i Mellomhagen (på Østre Halsen) for jeg var bekymret (for at min far skulle komme i fengsel) etter at vi møtte en politimann (hvis ikke det var en Baskomti-kar) som kjeftet på min far (angående kidnappingen) når vi skulle handle, i butikken (til Oddmund Larsen) på Sand.
Og da lurte min far meg.
For jeg tok det som en selvfølge, at min lillesøster Pia også skulle være med tilbake, til min mor.
Men så ikke.
Og noen uker seinere, så kom min far, med en jente.
Men var det Pia?
Hu ligna ikke så mye (på håret osv.).
(Vil jeg si).
Så kanskje Baskomti-folka bytta ut min lillesøster.
(Noe jeg har lurt på tidligere.
Om hu er en bytting).
Eller om han purken, muligens var han karen i Oslo (som jeg har blogget om tidligere) som min far var i militæret sammen med (og som muligens også var i Libanon).
Det ble jo egentlig litt klamt (må jeg si) med to tidligere klassekamerater (Magne Winnem og meg) i Unge Høyre.
(Det var derfor jeg slutta der, etter bare et eller to møter).
Men Winnem hadde sagt (et par år tidligere).
At han skulle dø ung, og bli et vakkert lik.
Så dette var nesten som begravelsen til Winnem (eller noe lignende) må man vel si.
(Noe sånt).
Og Winnem sa også, at dette var for å møte kvinnfolk.
Og Winnem ville også (et par år tidligere) bli med i en kristen forening (på Majorstua) for å bli kjent med kvinnfolk.
Men det syntes jeg, at ble som noe hykleri.
(Siden at jeg ikke er religiøs (og Winnem hadde et opprør mot sine KRF-foreldre osv.).
For å si det sånn).
Jeg syntes at det var kulere, å være litt jappete/vestlig.
Og sjekke opp damer, på Oslos nattklubber (som på den tida ofte hadde engelske/amerikanske navn) osv.
Og da Winnem dro meg med, til Unge Høyre.
Så var jeg egentlig litt distre.
For jeg lurte på hva som hadde skjedd, hos UIO, siden at jeg visst hadde strøket, på en ex phil-eksamen.
(Som jeg prøvde meg på, litt for sportens skyld liksom (siden at jeg egentlig gikk på NHI, hvor de selvfølgelig ikke hadde noe krav om, at man måtte ha ex phil/forberedende, fra UIO).
Men jeg hadde et friår fra NHI (studieåret 1991/92).
Siden at NHI var en privat høyskole, så måtte man nesten ha jobb ved siden av (selv om jeg var fra en industriherre-slekt (som eide fabrikken Strømm Trevare) som hadde solgt en leilighet jeg hadde hevd på (på Bergeråsen) så jeg trodde først at jeg kom til å få dekket husleien, eller noe i den duren, mens jeg studerte).
Og i det friåret så jobbet jeg på OBS Triaden (for å spare penger, til det andre året, på NHI).
Og da kom noen tidligere NHI-medstudenter (fra Nesodden osv.) innom jobben min, og mobba meg, siden at jeg jobba i butikk.
Så det var en av grunnene til, at jeg valgte å ta et fag (ex-phil) som privatist ved UIO.
Han sa (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet) at han hadde sett russere, nede på Høyen, som snakka i walkie talkie-er, og lot som at de fiska.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at disse russerne, dreiv og tulla, på Høyen (cirka en kilometer lenger nord).
Og at Vi Menn har tatt et illustrasjons-bilde, på feil strand.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 5.
Mer om mailen fra Nasjonalbiblioteket:
‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog Spør Nasjonalbiblioteket <veiledningen@nb-no.libanswers.com> 22. mai 2024 kl. 13:14 Til: eribsskog@gmail.com –#Vennligst skriv svaret ditt over denne linjen #–
Vi bekrefter at din henvendelse “Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog” er mottatt. Vi har registrert denne med følgende saksnummer: 39476 Dersom din henvendelse er en klage til PFU, vil den bli behandlet fortløpende av en saksbehandler hos oss, og du vil få svar så snart som mulig. Hvis du har generelle synspunkter om mediene eller en publisering, anbefaler vi deg heller å ta kontakt med det aktuelle mediet. Ønsker du å legge til opplysninger i klagen, ber vi deg svare på denne e-postmeldingen ved å klikke på svar-knappen (reply) i e-postprogrammet ditt. Det er viktig at du beholder emne-linjen, slik at vi kan knytte kommentaren til den opprinnelige klagen din. Vennligst ta vare på saksnummeret, slik at vi kan hjelpe deg så raskt som mulig senere. Mvh PFU-sekretariatet Norsk Presseforbund Tlf. 22 40 50 40 www.presse.no
Se hvordan vi behandler opplysninger i personvernerklæringen. (https://presse.no/personvern/) Erik Ribsskog
16.05. 2024 11:53 via Email
Hei,
ok, den er grei.
Jeg mener å huske at dere sendte sånt i posten før.
Dere får bare sladde over puppe-bildene eventuelt, hvis det står noen rett ved siden av min grandonkel (og det bryter med noen regler).
Egmont sa at dette fantes på Flipp.
Men da måtte man visst ha Vipps.
Og en gang, som jeg var innom hos dere (på Solli Plass) for å drive med slektsforskning (etter at gamle Hoved-Deicman sendte meg opp til dere, da jeg prøvde å finne ut resultatet mitt, da jeg var med Rimi Munkelia, på Osloløpet, i 1993, mens jeg egentlig avtjente førstegangstjeneste i Elverum).
Så var det ei slags same-dame, på Kiwi Solli Plass like ved.
Og spurte meg, om jeg hadde Vipps (husker jeg).
(Hu ville kanskje at jeg skulle sende henne penger).
Og etter det igjen, så var det noen registrerte en falsk Vipps-konto, i mitt navn.
Og de (hos Vipps) gidder ikke å rydde etter nett-trollene.
Jeg bodde i England fra 2004 til 2014.
Og der er det ingen som har hørt om Vipps (tørr jeg nesten å påstå).
Så jeg har trodd at det har mer eller mindre vært noe annerleders-land-greier for unger og mongoer, osv.
Så det har jeg tenkt på, at jeg har trengt å ha.
Men nå er det visst sånn, at enkelte, som Flipp/Egmont, kun godtar Vipps.
Så da må jeg mase på dere. NB Veiledningen
16.05. 2024 11:26 via System
Hei,
Vi sender kopi av artikkelen på e-post. Det koster ikke penger.
Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Sendt: torsdag 16. mai 2024 07:17 Til: NB.no <nb@nb.no> Kopi: biblioteket@hadsel.kommune.no; Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>; Kulturdepartementet <postmottak@kud.dep.no>; abo-vm@egmont.com; post <post@finkn.no>; Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>; amnestyis <amnestyis@amnesty.org>; HRW UK <hrwuk@hrw.org>; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>; PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>; post <post@finanstilsynet.no>; complaint.info <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>; Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>; anders.opdahl@amedia.no; gisle.torheim@amedia.no; Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>; Post <post@forbrukerradet.no>; post@forbrukerombudet.no; post <post@forbrukertilsynet.no>; postmottak@sivilombudet.no; Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>; epost@nito.no; post@unio.no; skattsor@skatteetaten.no; Postmottak@fd.dep.no; POST@forsvarsombudet.no; post <post@opo1.no> Emne: Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog
Hei,
nå lurer jeg på Vi Menn, fra 16. oktober 1979 (nummer 42/1979) hvor min grandonkel Thorleif Zachariassen klager over russiske spioner, utafor der han bodde, på Sand, i Svelvik.
Jeg fant ikke det bladet på ‘Bokhylla’.
Har dere dette i et slags magasin, eller noe lignende.
———- Forwarded message ——— Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: ons. 22. okt. 2014 kl. 04:34 Subject: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog To: <biblioteket@hadsel.kommune.no> Cc: Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>, Kulturdepartementet <postmottak@kud.dep.no>, <nb@nb.no>
Hei,
jeg driver med slektsforskning osv., og har søkt litt, på den såkalte ‘Bokhylla’, til Nasjonalbiblioteket.
Og jeg har der funnet ut, at det finnes tre avis-artikler, om min mor, Karen Ribsskog, (som døde i 1999), oppe i Nordland.
Det er en artikkel, fra Lofotposten, fra 60-tallet, og to artikler, fra Vesteraalens avis, fra 2011.
(Se vedlegg).
Jeg har ikke så mye penger, til å reise, helt opp til Nord-Norge, for å finne disse artiklene, på micro-film, (som det vel heter).
(Jeg tror ikke at de har disse artiklene, på micro-film, på Nasjonalbiblioteket, her på Østlandet.
Og dessuten, så er de litt kjipe der, en afrikansk Securitas-vakt, er litt ekkel, synes jeg, og mobber meg, og sier at jeg må henge fra meg jakka, før jeg får gå opp trappa der.
Og den kan jo bli stjålet, for alt hva jeg vet.
Og når jeg klager, så begynner de å gnåle, om noen poletter, som det ikke står skilt om, ved garderobeskapene.
Så der er det fullt kaos, vil jeg si.
Så jeg tenkte det, at jeg kunne prøve, å sende, til dere).
Hadde vært veldig bra hvis dere kunne scannet disse artiklene.
For jeg er litt nysgjerrig, på hva som har blitt skrevet, om min mor, oppi Nord-Norge der, (eller er det Hålogaland, som det heter, hvis det er snakk om både Lofoten og Vesterålen), da.
På forhånd takk for eventuell hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog
Vedlagte filer
WP_20141021_088.jpg
Med vennlig hilsen Veiledningen Nasjonalbiblioteket
This email is sent from Spør Nasjonalbiblioteket in relationship to ticket #6784857.
Read our privacy policy’.
PS 6.
Det var også sånn, at min farmor ikke kjøpte puppe-blader, liksom.
(Min farfar var muligens en slags tøffelhelt.
Noe sånt).
Min farmor kjøpte bare blader som Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad (og Donald/Fantomet).
Og min far kjøpte heller ikke Vi Menn (på 70-tallet).
(Selv om min far begynte å abonnere på Vi Menn, et stykke ut på 80-tallet (da jeg bodde i en firma-leilighet i Leirfaret, etter at min slekt sitt firma (Strømm Trevare) hadde solgt firma-leiligheten i Hellinga).
Og jeg fikk bladene i posten.
Siden at min far hadde blitt stjålet, av noen ‘møkka-folk’ (muligens skap-russere) som het Jan Snoghøj og Haldis Humblen (som var mor og sønn).
Som bodde ikke så langt unna (i Havnehagen 32) på Bergeråsen).
Min far var ikke fornøyd, med Vi Menn, hvor man bare fikk se litt pupper.
Min far kjøpte istedet Alle Menn og Aktuell Rapport osv., hvor man også fikk se sjølve kusa.
(For å si det sånn).
Så jeg har ikke sett denne Vi Menn-artikkelen (fra 1979) før i dag.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Nå leste jeg artikkelen igjen.
Og det står, at min grandonkel Thorleif, en gang så en russisk spion, når han så ut av kjøkkenvinduet.
Og da må det nok ha vært på Sand.
For disse (Thorleif og dem) kunne ikke se helt bort til Høyen.
(Det kunne bare vi (min fars foreldre) oppe på Roksvolden.
For å si det sånn).
Så det er mulig, at disse russerne, har vanka, både på Sand og Høyen, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var forresten sånn, når det gjaldt han Thorleif, og min farmors lillesøster Ingeborg.
At jeg lurer på, om hu Ingeborg, var en del på besøk, hos min farmor.
(For jeg pleide å spise middag på Roksvold (hvor min slekt også hadde møbelfabrikk) etter skolen (siden at min mor bodde i Larvik).
Og da pleide det ganske ofte, å være sladre-kjærringer der.
Husker jeg).
Men han Thorleif kan jeg ikke huske å ha møtt.
Selv om min farmor noen ganger (utover på 80-tallet) ville nevne Thorleif (og Ingeborg) for meg.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Bortsett fra min farfar.
(Som en gang nevnte at han hadde sett russiske spioner.
Nede på Høyen).
Så var det ingen som nevnte disse russiske spionene for meg.
Det var ikke sånn, at mine klassekamerater, nevnte disse russerne.
(For eksempel).
Jeg hadde jo bodd, i mange år (fra 1973 til 1979) hos min mor, i Larvik.
Så det er mulig at dette var noe de pleide å snakke om (på Sand/Berger/Bergeråsen) på 70-tallet (før Treholt-saken osv.).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det var forresten sånn (noe jeg vel har skrevet om, i ‘Min Bok’).
At min fars bekjente Sylvia Thrane.
(Som bodde i en vei som heter Kollen.
På Nedre, på Bergeråsen).
Hu sa en gang (for min far ville at min lillesøster Pia og jeg, skulle besøke Sylvia, og se på TV hos henne, på lørdagskveldene).
Hu Sylvia sa, at hu hadde møtt en russisk spion, på en restaurant i Oslo, en gang.
Men det var ikke sånn, at Sylvia sa, at han russeren pleide å vanke, på Sand (eller Høyen).
Så det kan ha vært noen andre russere, som hu hadde møtt.
(For alt hva jeg veit).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Som jeg blogget om overfor.
Så kunne vi på Roksvold (hvor min fars foreldre hadde hus og møbelfabrikk) se ned til Høyen.
Og sommeren 1986.
(Må det vel ha vært).
Så hang min klassekamerat Ulf Egil Havmo og jeg, i hagen til min farmor (husker jeg).
Og da kunne vi se ned til Høyen.
Og den sommeren, så var det sånn, at min lillesøster Pia og min yngre stesøster Christell.
De plukka jordbær, for Eknæs (på Høyen).
(Anette Eknæs gikk i samme klasse som dem.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Og en gang, så dro min søster og stesøster med hu Anette Eknæs, og hang utafor min farmors hus en stund (og de var også utafor ‘min’ leilighet på Bergeråsen, en kveld).
Husker jeg.
Men Pia og Christell var ikke så ofte på Roksvold.
Så dette var vel den eneste gangen, at de hadde med venninner dit.
Før Pia flytta inn hos Ågot (våren/sommeren 1989).
Etter at Pia hadde rømt fra min far, Haldis og Christell (i Havnehagen 32).
Og bodd i hos meg i noen måneder (i Leirfaret 4B).
Og Pia bodde også hos Cecilie Hyde (og hennes mormor) litt (i Svelvik) vinteren 1989 (blant annet)).
Og Ulf og jeg, vi hadde tidligere plukka jordbær, for Sand gård.
Og de skulle jeg vel plukke mer for (mens jeg liksom passa på min yngre fetter Ove, ifølge ønske/ordre fra min far) seinere den samme sommeren (før jeg dro på språkreise til Weymouth (noe en Svelvik-kar, som jeg egentlig ikke kjente, ved navn Kenneth Sevland, dro meg med på, etter at vi hadde hatt samme valfag, nemlig sjakk/bordtennis, i åttende klasse)).
(Noe sånt).
Og Ulf hadde fått seg moped.
(Noe jeg ikke hadde hatt råd til (eller interesse for).
Jeg tenkte mest på, at jeg skulle flytte inn til Oslo, for å studere, høsten 1989.
Og jeg var vant til å ha sykkel.
Men moped, skjønte jeg meg ikke helt på.
Min far hadde aldri hatt moped (kun biler) såvidt meg bekjent.
Noe sånt.
Og jeg hadde kjørt en del båt (for min onde stemor Haldis hadde en Askeladden-båt, som min far mente, at jeg kunne bruke).
Så det var ikke sånn, at jeg drømte om å ha moped.
For å si det sånn).
Og så kjeda Ulf og jeg oss.
Også foreslo jeg, at vi kunne kjøre en tur, ned til Høyen.
Forbi jordbæråkeren til Eknes.
(Som vi såvidt kunne se, fra hagen til min farmor).
For å se om vi kunne se Pia, Christell og Anette.
(Mens de plukka).
Og som sagt så gjort.
Ulf kjørte ned til Høyen.
Med meg bakpå mopeden.
Og vi møtte to voksne/middelaldrende karer (nede ved fjorden) som kom gående, med en kjempestor fisk.
Men om de var russere.
Det veit jeg ikke.
Jeg så aldri noen med walkie talkie, der nede.
Men det er mulig, at min farfar hadde en kikkert, et eller annet sted (sånn at han kunne følge litt).
(Det hadde ihvertfall min far (på Bergeråsen) på 70/80-tallet, husker jeg).
Selv om min farfar vel ikke hadde så mye løsøre.
Han hadde ikke bil.
(For eksempel).
Og da han døde, så fikk jeg (av min farmor) en gammel minnemynt (med bilde av Eidsvollbygningen på) som min farfar visst hadde funnet en gang (sa min farmor).
Men ellers, så tror jeg ikke, at min farfar, hadde så mange ting (annet enn klær og briller).
At min farfars slektninger i Holmsbu, nok hadde båt.
(Min farfar hadde både en bror (Ragnar) som var fisker.
Og også en fetter (Olaf Arnestø) som var fisker (og som vel eide sin fiskebåt).
Noe sånt).
Og det kan ha vært sånn, at når/hvis min farfar besøkte sine slektninger, i Holmsbu.
(Noe jeg tror at han må ha gjort, for eksempel sommeren 1980.
For når vi kom hjem fra onkel Runar (som er sosialist) sin bil-ferie-tur, til Jugoslavia.
Så hadde jeg bestilt, et quartz-armbåndsur, på postordre (som muligens den første på Sand/Berger/Bergeråsen).
Og da var det låst, på Roksvold.
Men det hadde jeg tatt høyde for.
For jeg hadde tatt med meg, noen inne-dør-nøkler, som lå i min fars leilighet, i Hellinga 7B (på Bergeråsen).
For kjellervinduene på Roksvold, stod alltid åpne (de var skrudd på feil vei, når det gjaldt et vindu, for at det skulle være lett å hive ved-avkapp fra møbelfabrikken, ned i kjelleren, på bolighuset).
Så jeg slapp meg ned i kjelleren der.
(Det lå en vedhaug der.
Så man falt ikke noe særlig hardt.
For å si det sånn).
Og så låste jeg opp døra, som var, øverst i den bratte kjeller-trappa.
(Dette var et sjeldent nøkkel-slag.
Det var ikke åtte-nøkkel (som var det vanligste) husker jeg).
Og så gikk jeg inn i stua.
Og på spisestue-bordet (var det vel) så lå klokka.
(Reima var alt for vid, husker jeg.
Så selv om jeg strammet reima så mye som mulig.
Så slang klokka (som hadde stoppeklokke og alarm osv.) fælt rundt armen min.
Sånn som jeg husker det).
Og så gikk jeg ned til ved fest/forsamlings-lokalet Snippen der.
For der hadde min farmors søstre Margit og Anne (som var tvillinger) hytte.
(Litt nedafor Snippen).
Og da var min farmor, på utedassen der (eller noe lignende).
(Husker jeg).
Men min farfar var ikke der.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg lurer på om han kan ha vært på besøk, hos sine brødre, i Støa/Holmsbu.
Noe sånt).
Og så har han kanskje sett, disse russerne, nede på Høyen/Krok, når han har blitt henta, av sine fisker-slektninger (eller av sine ungkars-brødre (Gunnar og Otto Bergstø) som vel også hadde båt).
At min far, en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet) dro meg med, til denne restauranten.
Hm.
En av de cirka hundre gangene (eller hva det var) som jeg hjalp han, å levere køyesenger og vannsenger (fra firmaene Strømm Trevare og Norske Vannsenger) i Oslo/Akershus.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg har skrevet i ‘Min Bok 5’.
At Dagga dro meg med _en_ gang til Restaurant Schrøder.
Men jeg lurer på, om det var et par ganger, som han dro meg med dit.
En gang for å spise middag (kjøttkaker).
(Eller noe i den duren).
Og en annen gang (seinere) kun for å ta en halvliter.
(Var det vel).
Og Dagga dro meg også med, på X antall andre utesteder/restauranter, på St. Hanshaugen.
(Som nevnt i ‘Min Bok 5’).
Dette var fordi at Dagga ofte ville ha en pause, fra HiO-gruppe-oppgaver.
Som vi dreiv med (nå og da) i min Rimi-leilighet, i Waldemar Thranes gate 5.
Og Dagga er jo en nokså kjent musiker (som har vært vokalist i Hamar-bandet Autopulver, blant annet).
Så det ble til at jeg blei med, på de restaurant-besøkene osv., som han foreslo.
Og det hendte også, at Frederick, fra Rimi Bjørndal, dro meg med på Burger King (i Grensen) etter jobben.
Og Magne Winnem ville minst en gang, ta en utepils (på Bohemen sin uteservering) på den samme tida.
Og Siri Rognli Olsen (fra England/Braemar-ferjetur sommeren 1989).
Hu ville en gang ta en halvliter (det ble en del fler) på Grunerløkka (som hu bodde like ved) på cirka den samme tida (husker jeg).
Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.
(Sånn som jeg husker det).
Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.
(Noe sånt).
Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.
Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.
For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.
(Fortalte fru Sand).
Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.
(Mente hu).
Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.
(For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).
Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.
Noen måneder tidligere).
Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.
Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).
Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).
Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.
Men når Carl og Ulf maste.
(De ville absolutt ha med meg.
Av en eller annen grunn).
Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).
Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.
Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).
(I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.
I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).
Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.
Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.
Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).
Og den hytta, hørte til en gård.
Og de hadde også en jordbæråker.
Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.
(Husker jeg).
Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.
For hytta hadde hverken vann eller strøm.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.
(Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).
Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.
Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).
Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.
Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).
(Må man vel si).
Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.
(Sånn som jeg husker det).
Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.
Noe sånt.
Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).
Sånn som jeg husker det.
Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.
Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.
Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.
For å si det sånn).
Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).
Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.
Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.
(Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.
Og det var ingen andre der.
Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).
Sånn som jeg husker det.
Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).
Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.
Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.
Før man gikk videre til neste plante.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):
Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.
(Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.
Så dette var muligens skoleåret 1980/81.
Som bildet overfor er fra).
Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).
Det var fordi at noen i skolegården.
(Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.
Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).
Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.
(Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.
Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.
Eller om det var 1.500 meter-løping.
Noe sånt).
Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.
For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).
Men de kom bare på tiende plass.
(Eller noe lignende).
Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.
Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.
Om at man kunne få fortgang i plukkinga.
Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).
(Noe sånt).
Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).
Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.
(Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).
Så det var ikke så nøye for meg.
Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.
Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).
(Tenker jeg nå).
Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).
Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).
(Det var et fuglerede, over døra, da.
For å si det sånn).
Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.
(En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.
For å si det sånn.
Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).
Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.
Må man vel si).
Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).
Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.
Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.
(Husker jeg).
Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).
Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.
Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.
For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.
Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.
(Noe sånt).
Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.
(Siden at jeg klarte å slå ballen bort.
Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).
Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.
(I hagen vår i Larvik).
Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.
(For å si det sånn).
Så vi tok det litt på feelingen.
Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.
Så var ballen utafor (eller over).
Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.
Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.
Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.
(Må man vel si).
Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).
Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).
Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.
Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.
(Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.
Opp til St. Peter.
Som de sier).
Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).
(Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.
For å si det sånn).
Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).
(Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.
For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).
Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).
Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.
(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.
(Husker jeg).
Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.
Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.
(For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).
Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.
Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).
Husker jeg).
Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.
For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.
Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.
Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.
Men de ble visst ikke gift.
Så her ligger det kanskje en hund begravet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):
At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.
Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.
(Mener jeg).
Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).
Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.
Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.
Så Mette Holter er visst født, i 1939.
(Tre år etter Arne Thomassen).
Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).
Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.
(Eller hva man skal kalle det).
Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).
Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).
(Må man vel si).
Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).
(Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.
Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.
Var det vel).
Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).
Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.
(Husker jeg).
Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).
(Fortalte han).
Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.
(Noe sånt).
Siden at våpenet kun var, en knust flaske.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).
Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).
Siden at Steinar var evenukk.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):
Så ble min far stjålet, av en slags ‘tater-familie’ (Humblen/Snoghøj/Brekke-familien) som brukte min far, som en slave (eller noe lignende) i en vannseng-butikk, i Drammen.
Og Jensen/Hilding Anders, har tatt over mer og mer (med sine stadige utbygginger) av mitt ‘gromgutt-territorium’ (som jeg voktet for rampegutter osv., under oppveksen) på Sand.
(Det var blant annet et jorde (eller humlehage) der (som min farmor mente at var vårt) som gjorde at min farmors hus, nesten var noe lignende, av huset på prærien.
Og der har Jensen/Hilding Anders nå bygget.
Og min fars yngste bror Runar, solgte min farmors hus ut av slekta (på andre halvdel av 90-tallet).
Selv om jeg hadde en slags hevd/hjemmel/bruksrett, for det huset.
Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jensen Møbler er nevnt tretten ganger i ‘Min Bok’ (det var min far som hadde mest med Jensen å gjøre (på 70-tallet så pleide min far å snakke med Jensen om de nevnte madrass-skjelettene og på 80-tallet så pleide min far å dra innom Jensen Møbler, på vei til taterne sin vannsengbutikk (i Drammen) for å kjøpe en og en vannseng-madrass, etterhvert som at de solgte senger)):
At min farfar sin enerett, på å produsere madrass-skjeletter, for Jensen Møbler.
Ble bytta bort, i en ny-ordning, som gikk ut på, av taterne sin vannseng-butikk (i Drammen) fikk kjøpe billige vannseng-madrasser, av Jensen Møbler (som en periode var en konkurrent, av min slekt sitt firma Strømm Trevare, på vannseng-markedet) da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det er mulig, at ‘Haldis-heksa’ sin vannsengbutikk (i Drammen) også solgte Jensen sine vannsenger.
Det er jeg ikke helt sikker på.
Men de solgte ihvertfall Jensen sine vannseng-madrasser (til å ha i senger, som de kjøpte, fra min fars yngre bror Håkon (som delvis fortsatte driften på Sand) eller fra andre leverandører, som lagde mer sofistikerte senger, med innebygd radio, osv.).
(Husker jeg).
Og dette var ikke snakk om madrasser, som Jensen hadde produsert selv.
Men Jensen imporerte disse vannseng-madrassene, fra Amerika, osv.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Oppi all vannseng-madrass-kjøpinga til min far (og onkel Håkon).
(På begynnelsen av 90-tallet).
Så var det sånn, at Jensen Møbler (som på begynnelsen av 80-tallet, flytta fra Svelvik til Sand) sin alarm, gikk hver natt.
Så min farmor Ågot (og lillesøster Pia) ble etterhvert som noen vrak, på grunn av søvn-mangel, osv.
Og min lillesøster Pia, fikk visst aldri artium (selv om hu gikk tre år på allmenn (på Sande videregående og Drammen Gym)).
Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.
Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.
Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).
At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.
Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.
Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.
(Var det vel).
Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).
(Noe sånt).
Martin og Ann kom på døra.
Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).
For å leke med en drage.
(Husker jeg).
Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).
(Husker jeg).
Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.
(Jeg visste egentlig hvem Martin var.
Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.
Noe sånt).
Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).
Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.
Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.
For Martin og Ann så nesten like ut.
(Sånn som jeg husker det).
Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).
Og begge hadde den samme mørke hårfargen.
(De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).
Noe sånt).
Og begge hadde langt hår.
(Som nevnt overfor).
Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.
For snøret (til dragen) røyk.
(For det var ganske mye vind den dagen.
For å si det sånn).
Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.
Nesten som en ørn.
(Noe sånt).
Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.
(Når den etterhvert falt ned igjen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):
Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.
(Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).
Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.
Høsten 1979).
Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).
Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).
Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.
Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).
Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.
Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).
(Må man vel si).
For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).
Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).
Mente Martin og Ann.
Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.
(Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.
Og at Pia bodde nede hos taterne.
For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).
Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).
Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).
Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).
For å si det sånn).
Og da ga faktisk Martin og Ann seg.
Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):
At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).
(På begynnelsen av 80-tallet).
Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.
(Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.
For å si det sånn).
Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.
Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.
Og smågodtet lå, i en skål.
En skål som minna litt, om en hundeskål.
(Må man vel si).
Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.
For de var ikke så glad i søtsaker.
(Sa de).
Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg har tidligere blogget om.
At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).
Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).
Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).
Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).
For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.
(Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).
For å si det sånn).
Nå har ikke jeg hatt hund selv.
(Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).
Og ikke jeg selv.
Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).
Det var en tispe.
For å si det sånn).
Så dette er ikke så lett å blogge om.
(Må jeg si).
Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.
Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.
(For å si det sånn).
Det var vel antagelig ikke sånn.
Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.
Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.
Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.
Så de er/var nok ganske sofisitikerte.
Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.
For han har fortsatt sin hippie-frisyre.
(Ihvertfall sist jeg så han.
Noe som var sommeren 2005).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.
Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).
Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.
(For å si det sånn).
Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.
(Noe sånt).
Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.
(For å si det sånn).
Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.
(Må jeg si).
Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.
Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).
(Og at Martin brukte Rex, på jakt.
Eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.
(Nemlig i 76/77/78.
Da de ville leke med drage, på Hvittensand.
Og i 82/83.
Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).
Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).
Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.
(Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.
Ifølge min mormors testamente).
Og Ann ble konfirmert, i 1971.
(Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).
Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.
I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):
