PS.
Jeg bodde jo i Oslo, (for å studere osv.), fra høsten 1989.
Så jeg hadde ikke så mye oversikt, over min fars byggeprosjekt, i Sandsveien.
(Som visst gikk konkurs, ifølge min søster Pia).
Når jeg var ‘hjemme’, (på Roksvollhøgda/Sand), i helger/ferier, fra Oslo.
Så var det mer sånn, at jeg måtte ta meg av, min farmor Ågot, min lillesøster Pia og min fetter Ove.
(Må man vel nesten si).
Og min far hadde jo tvunget meg, til å bo aleine, fra jeg var ni år, (våren 1980).
(Jeg har omsorgssvikt-sak).
Så derfor var det ikke sånn, at jeg var så opptatt, av dette byggeprosjektet.
(Unntatt at jeg prøvde å finne tingene mine, fra Leirfaret/Bergeråsen.
Som visstnok skulle befinne seg, (våren/sommeren 1989), i en rønne, som stod på byggetomta, før min far begynte å bygge der.
Men disse tingene, (som var uerstattelige ‘minne/hobby/scrap-book-ting’, fra 70/80-tallet), fant jeg aldri.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Vanligvis så hadde min far, sin arbeider Erik Thorhallsson, (som var et par år eldre enn meg), til å hjelpe seg.
Men Erik Thorhallsson var kanskje på ferie, sommeren 1991, da.
(Siden at min far dro med meg).
Eller så var det kanskje sånn, at min far var blakk, og ikke hadde penger til å betale lønn til Erik Thorhallsson.
(Hvem vet).
Men planen min, var egentlig, å ha ferie, (og forklare min yngre halvbror Axel, om Roksvollhøgda, trevarefabrikken til min farfar og Berger).
(Jeg hadde en eller to uker ferie, fra min jobb, på OBS Triaden, i Lørenskog.
For å si det sånn).
Men siden at jeg måtte jobbe hele tida.
(Noe jeg ikke hadde planlagt).
Så var det sånn, at min yngre søster Pia, tok seg Axel.
Og han ble da litt ‘fordervet’, (må man vel muligens si).
For han begynte da å tigge til seg, (kommandert av Pia), en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor Ågot, 10-12 år tidligere, (og som lå i en ‘leke-safe’, fra Thors Bokhandel, i Svelvik, i en av ‘mine’ skuffer, i stuereolen).
Og da ble min farmor lei seg, (husker jeg).
(Selv om jeg tenkte, at da ville kanskje Axel bli snill og grei.
Hvis han fikk alle de utgåtte/gamle myntene, til min farmor.
Som hu hadde samla på, (noe som hu kanskje fikk hjelp av nærbutikk-damene med), på 60/70-tallet.
Må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den ‘leke-safen’, (fra Thors Bokhandel), var forresten rød.
(Jeg fikk en rød og en svart.
Den svarte lå kanskje blant tingene mine, som ble borte, da min far og Erik Thorhallsson, gjorde leiligheten ‘min’, (i Leirfaret 4B), klar til å bli solgt.
Våren 1989).
De ‘leke-safene’ var noe av de første tingene, som jeg fikk, (av min far), da jeg flytta tilbake til Berger, (høsten 1979), husker jeg.
Og jeg fikk også seinere, (av min far), en safe, som ikke var et leketøy.
(Og som lå, i reol-skuffene ‘mine’, på Roksvollhøgda, i alle år).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Like etter at jeg fikk den myntsamlingen, av min farmor.
(Det må vel ha vært høsten 1979).
Så pleide jeg å spørre, i butikken, på Sand.
(Når jeg handla godteri.
Jeg fikk litt penger, (akkord som min far kalte det), for å pakke skruer, til sengene, som min farfars møbelfabrikk produserte).
Om de hadde noen penger med høl i, (eller om jeg sa mynter med høl i), når jeg skulle få tilbake vekslepenger.
(Dette var det vel min farmor og farfar, som hadde rådet meg til, å begynne å spørre om.
Noe sånt).
For på den tida, så var det fortsatt, en del, av de gamle myntene, med høl i, (fra mellomkrigstiden/etterkrigstiden), i sirkulasjon.
(Før vi vel fikk kronestykker, (og femmere), med hull i igjen.
Rundt årtusenskiftet).
Så det var også sånn, at jeg selv hadde bidratt en del, (med hjelp av butikken til Oddmund Larsen, på Sand), til den myntsamlingen, som min yngre halvbror Axel fikk/tagg til seg, (sommeren 1991).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
