johncons

Stikkord: Sunderland

  • Min Bok 6 – Kapittel 82: Fler erindringer fra Sunderland XII

    Et av de beste diskotekene, i Sunderland, het Diva, (husker jeg).

    Dette var et ‘main-stream’ utested, for unge voksne, som kledde seg bra/stilig, (må man vel si).

    Så de andre utestedene, i Sunderland, ble kanskje litt ‘harry’, (eller ‘fjortiss’), sammenlignet med dette utestedet.

    (Noe sånt).

    Derfor havnet jeg en del ganger på dette utestedet, da.

    Og en gang, så var det sånn, (mener jeg å huske), at jeg kom i prat, med to damer, (hvorav ei av disse hadde en sånn ‘skjell-mobil’, (altså en sånn mobil, som man kunne klappe sammen, sånn at den ble, som en ‘musling’, sånn at skjermen osv. ble beskyttet, når mobilen ble klappet sammen)).

    Og disse, kjente dørvakta, vel.

    Og de fikk meg forbi dørvakta, (og køen), mener jeg å huske.

    (Jeg var vel litt full, mener jeg å huske.

    For jeg hadde vel først vært, på noen andre utesteder, også.

    Noe sånt).

    Og disse to damene, de fant jeg igjen, inne på dette utestedet, da.

    For hu med ‘klappe-mobilen’, hu stod med den utslått, (og studerte den liksom), også inne, på dette diskoteket, da.

    Men da stod de der, ilag med en britisk kar, (mener jeg å huske).

    Så det ble ikke sånn, at jeg tok kontakt med dem igjen, (inne på Diva).

    (Jeg var kanskje litt flau, over å ikke ha engelsk, som førstespråk.

    Inne på et bråkete diskotek.

    Så ville nok dette føre til, at jeg ikke ville forstått noe særlig, av hva som ble sagt.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, som jeg var på Diva.

    (Det var kanskje den gangen, som hu ‘mobil-dama’ og venninna, fikk meg inn der).

    Så var det sånn.

    At jeg bare stod ved et bord, (inne på diskoteket), og drakk, av en halvliter.

    (Eller om jeg nettopp var ferdig å drikke).

    Og plutselig, så dukka det opp en svær dørvakt der.

    Som plutselig begynte å dytte på meg, (mens jeg var ganske brisen/full), og som så kasta meg ut, av en bakdør der.

    (Ikke så lenge før stengetid).

    Uten at jeg liksom kan si det, at jeg hadde gjort, noe galt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg tok samme Metro-tog, (Metroen var cirka det samme som t-banen i Oslo, bare at Metroen for det meste gikk over bakken, (og ikke under bakken, som i Oslo, London og Paris), vel), som Nicole Erwin og Javier fra Spania, (som begge bodde i nabo-leiligheten, på the Forge), hjem fra forelesninger på St. Peters campus.

    Så var det sånn, at jeg gikk til butikken, (Aldi), sammen med Nicole og Javier.

    (Etter at vi hadde gått av Metro-en).

    Og da, så begynte disse, å prate om, at det var Guy Fawkes Night, (den dagen, i 2004), husker jeg.

    (Selv om Guy Fawkes, vel var mannen, bak ‘the Gunpowder Plot’.

    Og dette var vel et katolsk plott, for å sprenge, det britiske parlamentet.

    Og Javier var jo fra Spania, (og antagelig katolikk), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se. 

  • Sånn her kjøttdeig, (fra Aldi), viste jeg til søstera mi, i Sunderland, i 2004. (Men jeg syntes ikke, at Aldi-kjøttdeigen, smakte like bra, som norsk kjøttdeig, hvis jeg skal være ærlig. Men men)

    kjøttdeig england

    http://www.vg.no/forbruker/mat-og-drikke/mat/naa-kommer-frossen-kjoettdeigpellets/a/23317025/
    PS.

    De hadde også et veldig bra tilbud, på Coop Extra, (her på Slependen), i forrige uke.

    Nemlig fem kilo frosne kyllingvinger, til 99 kroner.

    (Noe sånt).

    Men de kyllingvingene, er ikke, som i England.

    For man må nesten slå på disse kyllingvingene, med hammer, for å få de fra hverandre.

    Mens i England, så var kylling-deler, som man kjøpte frosne, (fra Tesco, for eksempel), fryst hver for seg, (eller noe i den duren), sånn at kylling-delene, (i posen), ikke hang fast i hverandre, når man skulle ta noen kylling-deler, ut av fryseren, (for å lage middag).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 6 – Kapittel 81: Fler erindringer fra Sunderland XI

    En av de første dagene, som jeg bodde, på the Forge.

    Så skulle jeg vaske klær, (husker jeg).

    Og da fant jeg ut det, at man måtte ha vaskepulver selv.

    Og da fikk jeg låne vaskepulver, av en ung engelsk studinne, husker jeg.

    (Muligens hu fra Leeds.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første ukene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så fant jeg en klesbutikk, som het Burton, (husker jeg).

    (Inne i the Bridges-senteret).

    Og der fant jeg en svart genser blant annet.

    Og noen t-skjorter, vel.

    Og der var klærna billigere, enn på for eksempel GAP, (husker jeg).

    Og jeg fikk også studentrabatt, (mener jeg å huske), siden at jeg var student, ved University of Sunderland, da.

    (En mannlig ekspeditør, i 40/50-åra, spurte meg, om jeg var student, (da jeg handla), mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg pleide å trene, flere ganger i uka, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Og på hjemveien, så gikk jeg forbi, flere gatekjøkken, (husker jeg).

    Og på de gatekjøkkenene.

    Så hadde de ganske billig mat, da.

    Man kunne få en half pound cheeseburger.

    (Altså en burger, som er dobbelt så stor, som quarter-pounder, som er en burger, som de selger på McDonalds, (eller de solgte den ihvertfall på 80-tallet, mener jeg å huske).

    Og Quarter Pounder, er på størrelsen, med en Big Mac.

    Så en Half Pounder, er cirka på den dobbelte størrelsen, av en Big Mac, da.

    Vektenheten Pound, er vel cirka 450 gram.

    Så en Half Pound burger er vel på cirka 225 gram).

    Og en Half Pound burger pluss en boks Dr. Pepper, (for eksempel).

    (Og noen ganger, så fulgte det også litt chips med, av en eller annen grunn).

    Det kostet bare 2-3 pund, i Sunderland, (på den her tida).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så selv på den tida, som jeg hadde ganske dårlig råd der.

    Så kunne det hende, at jeg kjøpte meg en stor burger, på vei hjem fra trening, på lørdagene.

    (Det var cirka halve prisen, av å kjøpe en biff, på Aldi.

    Men det var vel cirka like mye kjøtt, (som jo inneholder proteiner, som vel er viktig å få i seg, mens man trener), hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 79: Fler erindringer fra Sunderland IX

    En gang, etter at jeg hadde vært noen måneder, i Sunderland.

    Så skulle jeg gå i butikken, en lørdagsettermiddag/kveld, (husker jeg).

    Og i Sunderland, (og Newcastle), så pleide folka, (altså ungdommene/de unge voksne), å gå på byen, uten jakke, (husker jeg).

    (Dette hadde jeg vel lest om, på et nettsted, (eller en nettavis), eller noe sånt, tror jeg.

    Muligens en norsk nettavis).

    Selv om det var midt på vinteren.

    (Av en eller annen grunn.

    Kanksje fordi at utestedene i England, ikke pleier å ha garderober, som i Norge, (og i Gøteborg).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk til en butikk/storkiosk, som lå like ved Aldi, i Millfield, (husker jeg).

    (For de solgte ikke sigaretter, på Aldi.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og da jeg skulle gå fra den butikken, og bort til ‘student-veien’ igjen.

    Så gikk jeg forbi fire-fem tenåringsjenter, som skulle på byen, (eller noe sånt), husker jeg.

    Og ei av dem, (en ganske petit brunette), begynte å tigge meg, om å få låne jakka mi.

    Men jeg skulle jo ikke på byen.

    Jeg skulle jo bare hjem til the Forge.

    For jeg hadde jo ikke fått studielånet mitt ennå.

    Så jeg hadde ikke råd til å gå på byen, og feste, hver helg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mente vel det, at hvis folk i Sunderland, var så dumme liksom, at de gikk på byen, uten jakke.

    Så måtte de tåle det, å fryse litt og.

    (Noe sånt).

    For jeg tenkte vel det, at hvis jeg lot hu jenta låne jakka mi.

    Så ville jeg aldri fått den tilbake.

    For da ville nok hu, bare ha hatt på seg den jakka, mens hu gikk, bort til diskotekene.

    Og dit skulle jo ikke jeg.

    (Jeg skulle jo den motsatte veien.

    Jeg skulle jo bort til the Forge.

    Som lå i motsatt retning, av Sunderland sentrum, fra Millfield).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dessuten, så var den nevnte jakka, (som jeg hadde på meg).

    Det var den jakka, som jeg hadde kjøpt meg, på Hennes & Mauritz, ved Oslo City.

    Like etter at jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Langhus, (våren 2001).

    Det var en svart vindjakke, (heter det vel), som var enkel og kort.

    Så den jakka, den var det ikke noe for i, da.

    Så hvis hu jenta frøys, så ville hu nok ikke blitt så varm, av å ha på seg den jakka uansett, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    For det blåste vel ikke noe særlig, (denne dagen), tror jeg.

    Og det regnet vel ikke heller, (hvis jeg husker det riktig).

    Dessuten, hvorfor frøys bare hu ene, av disse jentene.

    (Og ikke venninnene hennes, som alle var like tynnkledde, som hu som ville ha jakka mi).

    Disse fire-fem unge damene, (som var i en slags gjeng liksom, må man vel si), de gikk på fortauet der, kun iført singletter/topper på overkroppen.

    Så de gikk med bare armer, da.

    Og med olabukser, (mener jeg å huske), på underkroppen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg regna vel med det, at hu brunetta, som tagg om å få låne jakka mi, bare tulla, (eller eventuelt flørta), da.

    (Noe sånt).

    Så det ble bare sånn, at jeg ignorerte henne, og gikk tilbake igjen, til the Forge, da.

    Men jeg mener å huske, at jeg begynte å chatte, om den her episoden, på en norsk chat, (eller noe lignende), da jeg kom tilbake igjen, til the Forge.

    For jeg hadde ikke bodd i England, så lenge, på den her tida.

    Så jeg forstod meg ikke så bra, på engelske damer, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg var ikke helt sikker på, hvordan jeg skulle tolke oppførselen, til hu unge brunetta, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 78: Fler erindringer fra Sunderland VIII

    Jeg husker at jeg gikk rundt på the Bridges-senteret, (i Sundeland), mot slutten av oppholdet mitt der, (var det vel).

    Og jeg hørte en bra sang, (på høytaleranlegget), av enten Keane eller Coldplay, (husker jeg).

    Jeg skal se om jeg klarer å finne ut hvilken sang det var igjen.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    Det var vel muligens ‘Bedshaped’, med Keane, tror jeg, (etter å ha søkt litt, på Google, Wikipedia og YouTube nå).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, på begynnelsen av oppholdet mitt, på the Forge.

    Så var det sånn, at da jeg skulle steike en pizza, (eller om det var noen kylling-nuggets).

    (Noe sånt).

    Så begynte plutselig aluminiumsfolien, (som jeg hadde lagt oppå en rist, inne i komfyren), å brenne.

    (Etter at jeg hadde skrudd på steikovnen, da).

    Men det var ikke sånn, at Nelufer, (som også var inne på kjøkkenet, da dette hendte), liksom fikk sjokk.

    Hu var veldig rolig og fattet, (sånn som jeg husker det).

    Og hvordan kunne dette mystiske hende?

    Dette må da ha vært en slags ‘practical joke’, (eller noe lignende)?

    For aluminiumsfolie, som man kjøper, i dagligvarebutikken.

    Den er vel ment å tåle det, å være inne i en steikovn, uten å begynne å brenne, liksom.

    Så her var det muligens noe tull, (fra mine ‘flat-mates’), mistenker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvis man går rundt, i Sunderland, så er det ikke så mange store byggverk, (som katedraler og lignende), å kikke på.

    (Som det for eksempel er, i nabobyen Newcastle, som har en god del gamle og fine bygninger da, (må man vel si).

    Inkludert blant annet en katedral, (og to universiteter), da).

    Så man skulle vel kanskje tro det, at Newcastle liksom er ‘storebroren’, til Sunderland, da.

    Men jeg lærte en ting, (om dette), mens jeg bodde, i Sunderland.

    (Jeg husker om det var noen på universitetet, som fortalte dette.

    Eller om jeg leste det, i en lokalavis.

    Noe sånt).

    Og det var, at de faktisk har fler innbyggere, i Sunderland, enn i Newcastle.

    Så det er ikke sånn, at Sunderland er lillebroren, til Newcastle, på alle ‘områder’, liksom.

    Sunderland er faktisk den største byen, (ihvertfall hvis man ser på innbyggertall), mener jeg å huske, fra den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 74: Fler erindringer fra Sunderland IV

    En dag, som jeg skulle i vaskerommet, (på the Forge), for å vaske, noen klær.

    (Dette må vel antagelig ha vært en dag, som student-utestedet Manor Quay var åpent.

    Noe sånt).

    Så stod det ei britisk jente, i slutten av tenårene, liksom som på utstilling, i resepsjons-rommet, (som lå mellom inngangen og vaskerommet), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var ei brunette.

    Og hu stod der, uten klær, (må jeg si).

    Hu hadde bare noe slags svart tape, (eller noe lignende), rundt det meste, av puppene og underlivet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er jo ikke hver dag, som man ser ei slank og naken ungjente, (liksom som på utstilling), når man går, for å vaske klær.

    Så jeg må innrømme at jeg smilte, til ei av cirka fire-fem damer, som hu brunetta liksom var i selskap med der, (av en eller annen grunn), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så ble hu dama, (som jeg smilte til), sur, vel.

    Også spurte hu sine venninner, (på engelsk), om hvorfor jeg ikke smilte til hu nakne dama istedet, da.

    (Noe sånt).

    Men det hadde kanskje blitt litt flaut, for henne, da.

    (Hva vet jeg).

    Siden hu stod der naken liksom, (fra før), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så gikk jeg litt rundt, i sentrum der, og så, i butikkene, da.

    Og på en av de store bygningene, i sentrum, så hang det et kjempestort skilt, som det stod ‘Hooray the Lads’ på.

    Jeg skjønte ikke helt hva det skiltet, skulle bety.

    For det stod vel ikke noe varemerke, (eller logo, for eksempel), på det skiltet.

    Dette var bare et kjempestort skilt, som hang, på en bygningsfasade, da.

    (Omtrent som da Stortinget nylig ble pusset opp, (og det hang noen duker, med trykk av Stortinget foran bygget, som jeg har lest om, i de norske nettavisene).

    Noe sånt).

    Men seinere, så lærte jeg det, (når det var snakk om den lokale dialekten, vel).

    At ‘Hooray the Lads’, betydde ‘heia gutta’, (eller noe lignende).

    Og at dette var noe, som ble ropt, på fotballkampene, i Sunderland.

    Og grunnen til at dette skiltet hang der.

    Det må vel ha vært det, at fotballsesongen ganske nylig hadde begynt.

    (På den tida, som jeg flytta, til Sunderland, (nemlig høsten 2004)).

    For dette skiltet, (eller flagget), det så jeg bare en gang, da.

    (Selv om det vel var ganske ofte, at jeg gikk litt rundt, nede i sentrum der.

    For å se i butikker osv., da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var jo sånn, at jeg hadde en tidligere klassekamerat, (i Norge), ved navn Magne Winnem.

    Og han likte å gå inn i matbutikker, (i Drammensområdet), for å liksom inspisere dem, da.

    (Siden han jobba som butikkleder, osv.

    Og liksom ville bli ekspert, på butikkdrift, da.

    Noe sånt).

    Og jeg hadde jo bodd, i Larvik sentrum, under oppveksten.

    (Nemlig i Jegersborggate, fra våren 1978 til høsten 1979).

    Og jeg hadde bodd mange år, inne i Oslo.

    (Nemlig fra 1989 til 2004).

    Så jeg var vant med, å kikke en del i butikker, i Oslo, da.

    Og noe av det morsomste, ved å flytte til England.

    Det syntes jeg at var, å gå å kikke, i de engelske butikkene, da.

    Jeg kikket mest i matbutikker.

    (For eksempel på Kwik Save, i Pallion, (ved Matalan der).

    Der gikk jeg rundt i mange minutter.

    Og kikka på de mange nye matvarene, som de hadde, i butikkhyllene, da.

    For jeg kjente jo de fleste matvarene, som de hadde, i Norge.

    Etter å ha jobbet, som leder, i Rimi, i cirka 10 år.

    Og jeg hadde jo handla mat selv, cirka hver dag, siden før jeg var tenåring.

    Så jeg var kanskje litt lei av norske butikker, da.

    Og syntes at det var spennende, å kikke litt, i de engelske butikkene, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    (Før jeg fikk meg internett, vel).

    Så gikk jeg litt rundt, i Sunderland sentrum, og kikka, i butikkene, da.

    Og i en sportsbutikk, så kikka jeg litt på fotballdrakter osv., da.

    Og den sportsbutikken, den hadde et stort, rundt stativ.

    Som det hang Sunderland-drakter på, da.

    (Nemlig drakter som er rød og hvit-stripete).

    Men det som var rart.

    Det var det, at på en fjerdedel av plassen, på dette stativet.

    Så hang det ikke Sunderland-drakter.

    Men det hang istedet Celtic-drakter, da.

    (Jeg kjente vel såvidt igjen de draktene, fra sportsnyhetene på TV, osv.

    Dette var drakter som så nesten akkurat ut, som Sunderland-drakter.

    Men de hadde grønne striper, (istedet for røde), da).

    Dette husker jeg at jeg syntes, at var merkelig.

    Sunderland lå da ikke Skottland, liksom.

    (Hvor Celtic jo er fra.

    De er vel fra Glasgow, vel.

    Noe sånt).

    Og dette skjønner jeg fortsatt ikke noe av.

    (Hvis jeg skal være ærlig).

    Altså, hvorfor de hadde så mange Celtic-skjorter, i butikkene, i Sunderland.

    (Og hvorfor disse draktene hang på samme stativ, som Sunderland-draktene).

    Men det finnes sikkert en forklaring.

    (Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 72: Fler erindringer fra Sunderland II

    Den første tida, i Sunderland.


    Så forestilte jeg meg jo ikke det, at det ville ta mer enn fire måneder, å få studielånet.
    Så jeg gikk ut en del på byen da, (aleine), i helgene.

    (Som jeg jo tidligere hadde gjort, i Brighton, på 80- og 90-tallet.

    Og i London, sommeren 2003).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det mest populære utestedet, (må man vel si), i Sunderland.

    Det het ‘Diva’, (husker jeg).

    Hvorfor ‘Diva’ het nettopp ‘Diva’.

    Det veit jeg ikke.

    Men det var et vanlig diskotek, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Selv om navnet ‘Diva’ vel høres rimelig feminint ut, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg stod i køen, utafor Diva.

    (Mens jeg var på en slags pub til pub-runde, vel).

    Så kom jeg i prat med to britiske damer, som den ene av, hadde en sånn japansk-aktig lokk-mobil, (husker jeg).

    Disse to damene, de dro meg med forbi køen, og inn på diskoteket, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Og den kvelden, så ble jeg plutselig kasta ut derfra.

    Mens jeg bare stod og drakk en halvliter, (ikke så langt unna dansegulvet da), husker jeg.

    (Jeg ble kasta ut en bakdør der.

    Uten at jeg hadde gjort noe galt, sånn som jeg kunne forstå det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg møtte også disse to ‘mobil-damene’, inne på diskoteket.

    (Jeg tror ihvertfall at det var de.

    For mener at jeg kjente igjen mobilen, som hu dama hele tida sendte meldinger fra, (eller noe sånt), da).

    Og da stod de og prata med en britisk kar, (husker jeg).

    Og de ville ikke forklare meg, om hvorfor de hadde dratt meg med, forbi køen, da.

    Så disse to britiske damene, de var ikke så veldig enkle, å forstå seg på, da.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fant et ‘indie-utested’, (altså et utested som spiller uavhengig/alternativ musikk), i Sunderland.

    Og en gang, som jeg var på en ny pub til pub-runde, i Sunderland sentrum.

    Så traff jeg to britiske damer, (husker jeg).

    (For jeg var vel i et ok humør da, antagelig.

    Noe sånt).

    Og jeg prøvde å få disse, til å bli med meg, på det indie-utestedet, som jeg hadde funnet, (en tidligere helg), da.

    Men det ville de ikke.

    For hu ene mente visst at indie-utesteder, kun var for studenter, da.

    (Noe sånt).

    Men er det noe logikk i det, at alternativ musikk, kun skal være for studenter?

    Hm.

    Den sammenhengen er ikke logisk, for meg, ihvertfall.

    Dette var jo et utested, cirka som So What, i Oslo, sånn som jeg så det, ihvertfall.

    (Noe sånt).

    Så vi ble ikke enige, da.

    Og disse damene og jeg, vi forsvant, til hver vår kant, da.

    (Etter å ha gått gjennom Sunderland sentrum.

    Og prata ganske høyt sammen, vel.

    En lørdagskveld.

    Mens vi gikk gjennom ‘utested-området’, i Sunderland sentrum, hvor folk stod i lange køer, og vel delvis kunne høre hva vi prata om, (og sånn), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var mer enn en gang, som jeg var, på Diva.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og noen ganger, så ble jeg nekta servering, på den ene sida, av en lang bardisk.

    (Noe sånt).

    Dette kan ha vært fordi at jeg var full.

    Men jeg syntes at det var rart.

    For jeg pleide aldri å bli nekta servering, i Oslo, liksom.

    (Og det hendte vel heller aldri, at jeg ble kasta ut, (fra noe utested), i Oslo.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (i Sunderland).

    At en gang, som Brusk hadde invitert meg, på besøk, i nabo-leiligheten, (på the Forge).

    (Av en eller annen grunn).

    Så gjorde han liksom narr, av nordmenn, da.

    For han sa plutselig det, (utenom sammenhengen liksom), at: ‘Alltid kniv og gaffel’, (på en nedlatende måte, må man vel si).

    (For det var vel sånn, at vi skulle spise noe mat der da, av noe slag, (i lounge-en, i nabo-leiligheten), tror jeg.

    Noe sånt).

    Og Brusk gjorde da et poeng av det, (ovenfor meg, (på norsk), og muligens også på engelsk, til de andre folka, som oppholdt seg, i lounge-en), at nordmenn ‘alltid’ spiste, med kniv og gaffel, da.

    (Noe han muligens mente, at var galt, da.

    Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.