johncons

Stikkord: Sunderland

  • Min Bok 9 – Kapittel 6: Goodison

    I ‘det afrikanske huset’, i Toxteth, så så jeg litt på TV, (på rommet), husker jeg.

    Og jeg var på do, (på gangen), et par ganger.

    Og den andre gangen, som jeg var, på do.

    Så la jeg merke til det, at både såpestykket og dopapiret, var i fargen rosa, (sånn som jeg husker det).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    For da trodde jeg, at noen hadde bytta, på såpestykket, (eller noe i den duren).

    (For jeg ville nok ha husket det, hvis disse ‘do-tingene’, begge var rosa, under det første toalettbesøket mitt der, (tenkte jeg).

    Noe sånt).

    Så derfor, (siden at jeg mistenkte, at disse afrikanerne, dreiv og tulla), så gikk jeg bare ut, av huset, (uten å si hadet), på morgenkvisten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk bortover, den veien, som jeg trodde, at drosjen hadde kjørt, dagen før.

    Og jeg så på husene, i denne bydelen.

    Det var typisk britisk, på den måten, at det var snakk om to-etasjes rekkehus, (i stein/mur).

    Men foran alle butikkvinduene, så var det spikret treplater, (la jeg merke til).

    Så det fantes visst ikke, en eneste butikk lenger, i denne bydelen, (Toxteth), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Og jeg mener også å huske, at jeg så en del folk, i typisk pakistanske klær, (var det vel).

    Og muligens noen afrikanske unger.

    Mens jeg gikk, ut av bydelen.

    Men hvite folk, så jeg vel ingenting til der, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det kjørte heller ikke drosjer rundt, i denne bydelen, (Toxteth).

    Men når jeg kom meg ut, av bydelen, så var det sånn, at det passerte, en del drosjer, på en vei, som gikk, mellom sentrum og Wavertree cirka, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg var i Berlin, noen måneder tidligere.

    Så hadde jeg jo dratt, for å se, på muren.

    Og da jeg var i Paris, (like etter at jeg var, i Berlin).

    Så dro jeg for å se, på invaliderdomen, (hvor Napoleon var gravlagt), blant annet.

    Så når jeg først var, i Liverpool, (uansett grunnen liksom), så hadde jeg lyst til, å se, på Goodison, (hjemmebanen til mitt favorittlag Everton).

    (For jeg hadde aldri vært, i Liverpool før.

    Så Goodison Park, hadde jeg ikke, hatt mulighet, til å se før.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg så stoppet en drosje, og ba sjåføren, om å kjøre, til Goodison.

    Men så ombestemte jeg meg.

    For jeg hadde sett det, at det også fantes blå ‘Everton-drosjer’, (i byen), da.

    Så jeg syntes, at det virka morsomt, å dra til Goodison, med en sånn Everton-drosje, da.

    (For å si det sånn).

    Så derfor, så ba jeg sjåføren, om å heller kjøre ned, til sentrum, da.

    (Noe sånt).

    For så, å heller ta, en blå drosje, til Goodison, da.

    Etter at vel kjøpte meg, en burger-meny, på Wimpy’s, ved Williamson Square.

    Og jeg kjøpte meg vel også, en mobil, i Liverpool, den første tida der.

    Og det var vel muligens, denne søndagen, (nemlig 31. august).

    Jeg gikk da, i ‘the high street’, altså handlegaten, (som var en gate, som skifter navn, fra Lord Street til Church Street, lærte jeg seinere.

    Så gaten heter altså Lord street, i den ene enden.

    Og Church street, i den andre enden, da.

    Noe sånt).

    Og i den delen, av Church/Lord Street, som var nærmest, Williamson Square.

    Så gikk jeg innom, en Carphone Warehouse-butikk, (husker jeg).

    Og der, så var det ikke, like lett, å få kjøpt seg, en ‘kontantkort-mobil’, som i Gent, (eller i Norge), husker jeg.

    (Den mobilen, som jeg kjøpte i Gent, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), ble forresten liggende igjen, i leiebilen, (der jeg sist parkerte den, i Utrecht), hvis jeg ikke husker helt feil).

    For Carphone Warehouse-betjeningen, ville ha postnummeret mitt.

    Og jeg hadde jo bodd, i Sunderland, cirka et halvt år tidligere.

    (Og jeg var jo egentlig student der ennå, (må man vel si).

    Siden at det neste studieåret, ikke hadde begynt ennå, (for å si det sånn).

    Og jeg hadde vel derfor ‘formelt’, denne adressen ennå, (antok jeg, ihvertfall).

    Selv om det vel bodde, ei spansk skjønnhet, på rommet ‘mitt’, i Sunderland.

    For hu ville absolutt bytte rom med meg, den siste dagen, som jeg bodde, på the Forge.

    (Av en eller annen grunn).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).

    Og jeg husket bare, den første halvdelen, av postnummeret mitt, (fra Sunderland).

    (Og det var: ‘SR4’).

    Og så måtte jeg gå ut, av butikken, (uten å få kjøpt meg, noe mobil), siden at jeg ikke husket, resten av postnummeret, da.

    Men så tenkte jeg, på dette, med postnummeret, (mens jeg gikk litt rundt, i handlegaten, (Church/Lord Street), osv.), da.

    Og gikk så tilbake, til mobil-butikken, en time eller to seinere.

    (Noe sånt).

    For da hadde jeg kommet på det, (etter å ha tenkt, så det ‘knaket’, hadde jeg nær sagt), at den siste delen, av postnummeret, skulle være: ‘6PL’, (eller noe i den duren), da.

    Og da, så fant endelig, ‘mobil-folka’ meg, på data-en sin.

    (For å si det sånn).

    Og så fikk jeg kjøpt meg, en ny ‘engelsk’ mobil, (noe som jeg tenkte, at nok, ville være kjekt å ha), da.

    (For den engelske mobilen, som jeg kjøpte meg, i London, under ‘Min Bok 7-tida’.

    Den ble liggende igjen, etter meg, på Løvås, (mener jeg å huske).

    For den rakk jeg vel ikke, å få med meg, (i alt kaoset), på bursdagen min, (sånn som jeg husker det)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok etterhvert, en blå drosje, til Goodison.

    Og der, så ringte jeg, (fra en telefonkiosk), til Kripos, (husker jeg).

    Og fortalte dem, om dette, med ‘mafian’ osv., da.

    I en samtale, som vel varte, i 40-45 minutter, (eller noe i den duren), da.

    Og jeg gikk ‘hele tiden’, til en kiosk/gatekjøkken, og kjøpte sigaretter og veksla, (for å få nok mynter, å ringe med), med en innvandrer, (må man vel kalle han), i 20/30-åra, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg ringte, til Kripos, (og snakka blant annet, med en kar, i 40/50-åra, med grov stemme, må jeg si), fra den telefonkiosken, som lå nærmest, der Dixie Dean-statuen, seinere dukka opp.

    Men samtalen, med Kripos, (hvor jeg fortalte, om alt dette ‘mafian’/Løvås-greiene), den ledet ikke, til noe, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde ringt, til Kripos.

    Så gikk jeg, og så litt, rundt Goodison.

    Og mange folk, gikk inn, en spesiell dør der, (la jeg merke til).

    Jeg lurte på, hva dette var, og skjønte vel etterhvert, at det var en slags omvisning, arrangert av Everton FC.

    Jeg ble nysgjerrig, og gikk bort, for å se, hvor mye det kostet, å bli med, på dette.

    Og ei Everton FC-dame sa, at jeg bare kunne gå inn døra.

    Og jeg ble så med, på denne omvisningen, på Goodison, da.

    Og vi fikk høre et foredrag.

    Og vi fikk se medaljeskapene, (hvor det blant annet, stod en vikingskip-gave, (i sølv vel), fra både Vålerenga og Rosenborg, (så jeg)).

    Og garderobene, fikk vi se.

    Og vi fikk også lov til, å gå, gjennom spillertunellen, (fra garderoben og ut til tribunene).

    (Men å gå ut, på selve banen, (altså på selve ‘gress-teppet’), det fikk vi ikke lov til, å gjøre.

    Det var det samme, som da Kenneth Sevland og jeg, dro til Wembley, i 1986.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Nemlig, at det var noen slags rettigheter, (eller noe i den duren), forbundet med det, å oppholde seg, (eller ihvertfall ta bilder), ute på selve banen, da.

    Noe sånt).

    Så dette var veldig morsom opplevelse, (for meg, som har vært Everton-supporter, siden 70-tallet), må jeg si.

    (Uten at jeg vet nøyaktig, hvorfor jeg fikk lov til, å være med, på dette, (selv om jeg ikke, hadde billett).

    Men mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så ble jeg med, på denne omvisningen, på Goodison, enda en gang.

    (Som jeg vel har blogget om, på min fotball-blogg:

    http://johncons-fotball.blogspot.no/2009/10/her-er-fra-en-omvisning-pa-goodison.html).

    Og da kjøpte jeg billett, hos adminstrasjonen da, (må det vel ha vært), i forkant.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg egentlig hadde planlagt, å ringe, til onkel Runar.

    Så derfor, så gikk jeg ut, en kort stund, under det innledende foredraget, (på Goodison).

    Men så ombestemte jeg meg, (for jeg var ikke sikker på, hvor smart det var, å dra inn onkel Runar, i den her ‘mafian-saken’ da, må jeg innrømme).

    Så derfor gikk jeg, bare cirka halvveis bort, til telefonkiosken.

    (Noe sånt).

    Før jeg snudde, og gikk tibake igjen, inn på Goodison, da.

    (Og da ble vel noen briter, som var med på omvisningen sure, (sånn som jeg husker det).

    Og begynte å pirke på, at jeg hadde rødt skjedd, osv.

    (Og rødt er egentlig fargen, til Everton sin rival-klubb, Liverpool FC.

    Men så nøye, var jeg ikke, når det gjaldt, dette ‘fotball-hysteriet’.

    At jeg farget skjegget mitt blått, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

  • Min Bok 9 – Kapittel 5: Toxteth

    Jeg husker, at jeg kjørte, med et slags tog, (eller om det var en ledd-buss), fra flyet, til passkontrollen, (på flyplassen i Speke/Liverpool), husker jeg.

    (Og i denne bussen, (som ble ganske full vel), så var også, disse unge ‘fest-damene’, fra flyet, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Passkontrollen gikk greit, (selv om jeg hadde havnet, i feil kø, (på grunn av dårlig skilting), som jeg skrev om, i det forrige kapittelet).

    En en middelaldrende passkontrollør, (var det vel), kikket i/gjennom passet mitt, (husker jeg), men klagde ikke, på at jeg stod, i feil kø.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var, om kvelden, 30. juli, i 2005.

    (30. juli, var en lørdag, fant jeg ut, ved å søke litt, på nettet).

    Og jeg hadde nok fortsatt, en god del penger igjen, (av studielånet mitt, fra Sunderland).

    For jeg satt meg inn, i en ‘London-drosje’, (disse typisk britiske drosjene, som oftest er svarte), husker jeg.

    Jeg ba taxi-sjåføren, om å kjøre, til et hotell, (eller om det var til sentrum/’City Centre’).

    (Noe sånt).

    Og taxi-sjåføren begynte, å ‘kveme’, (må jeg nesten si).

    For han sa da, at det ikke var noen ledige hotellrom, i byen.

    (Noe sånt).

    Og jeg holder jo med Everton, så jeg vet litt, om Liverpool-området.

    (Siden at jeg jo har lest, om Everton, siden 70-tallet.

    I aviser, magasiner og på nettet).

    Så jeg visste, at den ‘tredje’ fotball-klubben liksom, på Merseyside, heter Tranmere.

    (Og at Tranmere, lå på den andre siden, av elven Mersey).

    Så jeg spurte drosjesjåføren, om han kunne kjøre, til Tranmere, da.

    Men det ville han ikke.

    Og jeg visste også det, at Liverpool, lå ganske nærme Manchester.

    (Ettersom at jeg jo holder, med Everton, i fotball.

    Og visste litt, om byen/området, som Everton lå i, liksom.

    Etter å ha holdt, med det laget, i mange år).

    Men drosjesjåføren, ville heller ikke kjøre, til Manchester, da.

    Til slutt, så sa jeg det, (til drosjesjåføren), at om han kanskje, kunne kjøre, til Stanley Park.

    (Som jeg vel lærte om, i valgfaget: ‘De britiske øyer’, (på Berger skole, med lærer Leif Tangen), at ligger, i byen Liverpool).

    Så kunne jeg eventuelt bare sove der, (på en benk, eller noe sånt), den natten.

    (For jeg syntes, at det ble så klamt liksom, å sitte så lenge, i den drosja, (til han drosjesjåføren), mens han dreiv, og liksom kvema, (må man vel si), da.

    Noe sånt).

    For drosjesjåføren kjørte rundt, til en del ‘Bed & Breakfast’-steder, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Og ingen hadde noe ledig rom, da.

    (Noe sånt).

    Før drosjesjåføren kjørte, til innvandrer-bydelen Toxteth.

    (Fant jeg seinere ut, at det nok, må ha vært).

    Hvor noen svære afrikanere, (som drosjesjåføren, liksom var kamerat med, kunne det virke som), lot meg leie, et rom, (for natten), i et hus, for 20-30 pund, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var også sånn, at noe av det første, som jeg så, da drosjen begynte å kjøre, fra flyplassen, (i Liverpool).

    Det var en slags gul ubåt.

    (Et kunstverk, til ære, for Beatles-sangen, med samme navn, (‘Yellow Submarine’), vel).

    Noe sånt.

    Og dette kunstverket, lurer jeg på, om jeg så, ved to anledninger, (under kjøreturen).

    Mens drosjesjåføren og jeg, liksom diskuterte, hvor han skulle kjøre meg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    , , , , , , , , , , , , , , , ,

  • Dette brødet, savnet jeg, da jeg studerte i Sunderland, høsten 2004, (husker jeg). Det engelske brødet, ble liksom, som loff å regne, sammenlignet med Bakers sitt Birkebeinerbrød, (husker jeg, at jeg syntes)

    savnet i england

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om birkebeinerbrød

    http://www.klikk.no/helse/article640286.ece

    PS 2.

    Det var egentlig faren min, som i sin tid.

    (Det var vel, på den tida, (nemlig skoleåret 1988/89), som annonsen ovenfor, var i avisa.

    En gang, som jeg var på besøk, hos han og Haldis, (etter skolen), i vannsengbutikken).

    Sa at: ‘Birkerbeinerbrød er det beste brødet’.

    (Noe sånt).

    Og så begynte jeg, å spise det brødet, etter at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, høsten 2002.

    For da, var jeg mye hjemme, (i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen), og leste/dreiv med data.

    Og så gikk jeg hver dag bort, til Rimi-butikken, (der hvor det nå er Rema Ila), på St. Hanshaugen senter.

    Og kjøpte en to-pakning ferske kyllingfileter, 800-900 gram sjokoladeiskrem med sjokoladesaus, birkerbeinerbrød, hakket makrell i tomat, appelsinjuice, Maarud tortillachips, Søppeldynga godteri, VG og/eller Dagbladet og noe slags brus/mineralvann, vel.

    (Noe sånt).

    Og kyllingfiletene, de pleide jeg vel, å spise sammen med noen oppskårne tomater, (mener jeg å huske).

    (Etter å ha stekt kyllingfiletene, i en hybelkomfyr, som jeg da ganske nylig hadde kjøpt meg.

    For jeg hadde litt dårlig plass, i hybelen min, siden at jeg da nettopp, hadde kjøpt meg, et kombinert kjøle/fryse-skap.

    Så det var ikke plass, til komfyr der, da.

    Så jeg kjøpte da en hybelkomfyr, som jeg så satt, oppå kjøle/fryse-skapet, da.

    For å si det sånn).

    Og soya-saus.

    Og muligens også med potetsalat.

    (Noe sånt).

    Og jeg varierte denne maten, ved å for eksempel også spise Grandiose mild taco, eller Pizza Pollo, fra Dr. Oetker.

    (Noe sånt).

    Og jeg kjøpte også noen ganger, ‘kalkunskinke-bokser’.

    Og så skjærte jeg den ‘skinka’, i skiver.

    Og så kokte jeg opp nuddelsuppe, av et par pakker nudler.

    Og hadde kalkunskinka, opp i den suppa, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og jeg varierte også, ved å også handle i andre butikker, i nærheter, (av der jeg bodde).

    Som for eksempel Kiwi i Waldemar Thranes gate.

    Og Rema Ila, (som på den tida, hadde inngang, fra Bjerregårds gate).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    , , , , , , , , , , ,

  • Min Bok 9 – Kapittel 2: Hirtshals

    På ferja, til Hirtshals, så var jeg sulten, (husker jeg).

    Men da jeg prøvde, å bestille, en pizza, i en restaurant, på ferja.

    Så ble en italiener, (eller noe sånt), i 50-åra vel, (som jobba, i pizza-restauranten), bare sur, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg satt meg istedet, ute på dekk, og ble der, de 4-5 timene, (eller hva det var), som båten brukte, på reisen, over til Danmark.

    (Jeg hadde på meg, den Marlboro-jakka, som jeg kjøpte, på Oslo City, like etter, at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, (høsten 2002).

    Og den jakka, var rimelig varm da, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg satt der, (på dekk), så overhørte jeg det, at noen nordmenn, sa noe lignende av, at: ‘Mafian har folk på alle bensinstasjonene langs autobahn’.

    (Noe sånt).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Hirtshals, så husker jeg, at jeg gikk bortover, langs havnen, (var det vel).

    (Og jeg kjøpte meg vel muligens, en hamburger.

    Ihvertfall så tenkte jeg nok, på om jeg skulle kjøpe meg mat.

    Noe sånt).

    Og da jeg gikk tilbake, mot der toget gikk fra, vel.

    Så så jeg en Mercedes cabriolet, med noen albanere, (eller noe lignende), i.

    (Fra en slags fotgjenger-tunnell, som gikk, over en vei).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), for jeg mistenkte jo, at det kunne være noe albansk mafia, som jeg var, forfulgt av.

    (Etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk så, til en Q8-bensinstasjon, (som lå, like ved ferjeleiet).

    (For å kjøpe meg noe mat, (eller sigaretter), var det vel muligens).

    Og jeg så der, at de leide ut biler.

    Og jeg spurte, den unge damen, bak disken, om hvor mye det kostet, å leie, en bil, da.

    (Noe sånt).

    De hadde en Toyota Avensis, som jeg kunne leie, sa den unge og slanke/pene damen, (må man vel si, at hun var), bak disken.

    Og jeg duret så avgårde, i en sølvfarget Toyota Avensis, mot Frankrike, (hvor jeg hadde planer om, å ta ferje/Eurochunnel over, til England, for så å kjøre, til Sunderland, for å prøve, å fortsette studiene mine der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    , , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 57: Fler erindringer fra Løvås II

    Det nazist-paret, (noe de var, ifølge onkel Martin, sånn som jeg husker det), på den hytta, over tjernet.

    De var på hytta si, en del, sommeren 2005, (husker jeg).

    Da kunne man høre, at de prata sammen, (på verandaen antagelig), i den stille ‘Løvås-grenda’, (eller hva man skal kalle, dette stedet).

    (Selv om det ikke alltid, var lett å høre, hva dette paret prata om.

    Men noe slags ‘babling’ derfra, kunne man høre, nå og da ihvertfall, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens disse nazistene var, på hytta si.

    Så dro onkel Martin med, Risto og meg, ned til tjernet, (husker jeg).

    Dette var muligens, mens jeg drakk.

    (For det var ganske kjedelig, på denne gården.

    Og onkel Martin, pleide å kjøpe øl, mer eller mindre automatisk, for meg, (på mitt Visa-kort), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Martin og Risto, begynte å gå, (ned mot tjernet), før jeg fikk tatt på meg skoa ordentlig, (sånn som jeg husker det).

    Og etterpå, så forta Martin og Risto seg, vekk fra tjernet, før jeg hadde kommet opp, da.

    (Noe sånt).

    Antagelig for å få meg, til å se dum/treg ut, (for de nazistene, på den hytta), kunne det vel kanskje være.

    (Noe sånt).

    Og jeg mener å huske, at hu nazi-dama da sa, til nazi-mannen sin, (om meg vel), at: ‘Han er ikke homo han’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Thor Borgersen, hadde en gummibåt, (husker jeg).

    Og en gang, som Martin og Thor satt, i den gummibåten.

    Så dreiv jeg, og svømte i tjernet, (i fylla vel), husker jeg.

    (Jeg hadde jo trent en del svømming, i Sunderland, (siden at de ikke hadde tredemøller, på the Sports Centre).

    Så jeg hadde ok svømmeferdigheter, (må man vel si)).

    Og da, så var det sånn, at jeg prøvde å dykke, for å se, om jeg klarte, å komme meg helt ned, til bunnen, av tjernet, husker jeg.

    Men jeg måtte gi opp, etter å ha svømt, noen meter nedover, (husker jeg).

    (For det var en stund siden, (det var vel på 80-tallet), at jeg hadde øvd på, å holde pusten, husker jeg).

    Og grunnen til, at jeg dukka.

    Det var fordi, at jeg var litt redd for, at Martin og Thor, ville slå meg, i hue, med årene, til gummibåten, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 50: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at våren/sommeren 2005.

    At en gang, som min søster Pia, var inne hos meg, i hytta/’skuret’ mitt, (under et av sine cirka månedlige besøk, på Løvås).

    Så sa Pia det, av hun ville, at jeg skulle la henne, få oppbevare, mine kontanter.

    (Av en eller annen grunn).

    Jeg hadde cirka 30-40.000, i utenlandsk valuta, (det var vel mest pund og euro, men også muligens noe dollar).

    (Fra Min Bok 7-tida).

    Og jeg lot Pia, få cirka halvparten, av dette.

    (Selv om jeg ikke forstod helt, hva som var grunnen, til at Pia mente, at jeg ikke burde ha disse kontantene, på gården).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noen uker etter, at jeg flykta, til Liverpool, (i slutten av juli, i 2005).

    (Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9).

    Så kontakta jeg Pia, (når de resterende pengene, begynte å ta slutt).

    Og så sendte Pia brorparten, (må man vel si), av disse pengene, til min Barclays-konto, (som jeg fikk meg, da jeg studerte, i Sunderland, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6)), må det vel ha vært.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (den første tida, som jeg bodde, på Løvås).

    At onkel Martin, en gang, fortalte meg, en historie.

    Og det var om, at han en gang, hadde gått, til legen, (for et eller annet).

    Og da hadde legen sagt, (til onkel Martin), at han hadde krav på, å få erstatning, for en MC-skade, (eller noe i den duren), som han hadde fått seg, noen år tidligere.

    (Noe sånt).

    Og det hadde ikke, onkel Martin, visst om, (at han hadde krav på da), sa han.

    (Noe sånt).

    Og da onkel Martin fikk, de pengene.

    Så hadde han dratt, til Nicaragua, (var det vel), fortalte han.

    (For å komme seg over, at det ble problemer, i ekteskapet, mellom han og Ann Kjerulf Hansen, (rundt slutten av 80-tallet), var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 48: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, (på Løvås).

    At onkel Martin ‘babla’ om, at han og jeg, skulle jobbe med, å gjerde inn, mer av ‘beite-områdene’, på gården.

    Dette var, etter at jeg hadde jobbet, med mye tungt arbeid, (som å flytte et lass med singel og grave grøfter, osv.).

    Så jeg merka det, på kroppen, at jeg var rimelig utkjørt, da.

    På den samme tida, (våren/sommeren 2005), så hadde Martin mest, sitti på låven, og lest i avisa, (må man vel si).

    Så han var antagelig mer klar, for dette ‘gjerde-arbeidet’, (enn meg), da.

    (Noe sånt).

    Men dette arbeidet, kom aldri i gang, (av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette ‘gjerde-arbeidet’, skulle foregå sånn, (ifølge onkel Martin).

    At han og jeg, skulle slå noen slags runde påler, ned i jorda, med en slegge, (eller noe i den duren).

    Og så skulle vi, sette noe slags hønsenetting, (eller hva det kan ha vært), mellom pålene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette, (å sette opp mange ti/hundre-talls meter, med gjerde), var rimelig dyrt, (for gården).

    Men selve materialene, til ‘beite-gjerdene’, ble betalt, av myndighetene, (sånn som jeg forstod det, på onkel Martin).

    (For onkel Martin, hadde jobba, en god del, (forklarte han), med denne typen ‘gjerde-arbeid’, i årene før, jeg dukka opp, på gården.

    Og da hadde visst staten/myndighetene, gitt gården støtte, ved å betale penger, for disse pålene osv., da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg følte meg litt utslitt etterhvert, på Løvås.

    Det kan ha vært, (i tillegg til det harde arbeidet), at jeg muligens ikke fikk i meg, bra nok mat der.

    Da jeg bodde, på St. Hanshaugen, og gikk, på ingeniørhøyskolen, (eller HiO ingeniørutdanningen, som det egentlig het, på den tida).

    Så trente jeg på Sats, et par ganger i uka, (som regel), var det vel.

    (Og det pleide jeg også å gjøre, (på the Sports Centre), da jeg studerte, ved University of Sunderland).

    Og på den tida, (fra 2002 til 2004), så spiste jeg mye kyllingfilet, osv.

    (Og i Sunderland, så gikk det mye, i biff og chicken-nuggets, husker jeg).

    Så det kan være, at den maten, som jeg spiste, på Løvås.

    (Det var mye godteri og potetgull, som Martin pleide å kjøpe for meg, (mer eller mindre ‘automatisk’), på mitt Visa-kort.

    Og Grete sin middagsmat, (som ofte var fiskeboller i karrisaus, (for eksempel), eller forskjellig vegetar-mat, som jeg ikke hadde hørt om før, (må man vel si)).

    Og brødskiver gikk det også, en god del av).

    Men det er mulig, at jeg ikke fikk i meg nok mat, da.

    Eller at jeg fikk i meg, for lite proteiner, (som det er mye av, i biff og kyllingfilet, osv.).

    (Hvis ikke problemet var, at det begynte, å bli juni og juli, osv.

    Og da ble det kanskje, litt vel varmt noen ganger, å drive, med hardt kroppsarbeid.

    Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 42: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    (Mens jeg bodde, på Løvås).

    At onkel Martin, en dag, plutselig fant fram, en leirdue-maskin, (som stod plassert, på låven, (ikke så langt unna, der hønene holdt til, mistenker jeg)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Martin, hadde nemlig også, en hagle.

    (I sitt vapenskap, må det vel ha vært).

    Og Martin ville ha meg med, på å skyte, etter leirduer da, (husker jeg).

    Problemet var, at jeg aldri, hadde skutt, med hagle før.

    Og jeg hadde heller aldri skutt, på leirduer, (eller flyvende fugler), før.

    Så jeg fikk bare bom da, (husker jeg).

    (Mens Martin traff, på bortimot halvparten, av sine leirduene, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi skøyt, på disse leirduene.

    Så stod ‘leirdue-maskinen’, like ved låven.

    Og vi skøyt, i retning av Farris, (og Mille-Marie Treschow sin skog da), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som Martin, Grete, og ungene til Grete, var i Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg.

    (I forbindelse med, at onkel Martin, fylte 50 år, var det kanskje).

    Så fikk Martin og Grete, en gammel PC, av noen av Ingeborg sine venner, (var det vel muligens).

    Og den PC-en, ble jeg satt til, å prøve å få til å virke, i ‘skuret’ mitt, da.

    Og da var det sånn, at PC-en min, fra Sunderland.

    Den lå noen deler av, i Sunderland, og noen deler lå, i København.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Men i Sunderland, så hadde jeg kjøpt meg, en Windows XP-CD, (i en databutikk), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6.

    (Og den CD-en hadde jeg fortsatt, i kofferten min, på Løvås).

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, og hørte, om jeg hadde lov til, å bruke den Windows-versjonen, på den ‘skrot-PC-en’, som Grete og Martin, ville at jeg liksom skulle få til, å virke, da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at Grete og Martin, hadde en annen PC der.

    (Som de hadde hatt, før de fikk laptop-en.

    Noe sånt).

    Som de også ville, at jeg skulle fikse, da.

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, ihvertfall en gang, fra Løvås, (og ‘skuret’ mitt der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, (fra Løvås).

    Så la jeg merke til det, at han jeg snakka med der, hadde samme navn, (nemlig Erik), som meg.

    Og da jeg flytta, til Liverpool, seinere dette året, (i 2005).

    Så fikk jeg meg, etterhvert jobb, på denne produktaktiveringen.

    (Som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

    Og Erik, det var en kar, i 20-åra, fra Trøndelag, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 29: Enda mer fra Løvås

    Det var sånn, at jeg jobba, så mye, med tømmerhogger-arbeid, (må man vel kalle det), på Løvås, våren/sommeren, i 2005.

    At den grå skinnjakka, som jeg kjøpte meg, i Amsterdam, i februar, (var det vel), i 2005.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Den jakka, (som vel var, i størrelsen XL, eller noe i den duren), revna plutselig, (i/ved glidlåsen, var det vel), en dag, våren/sommeren 2005, (husker jeg).

    Så jeg ble nok, en del kraftigere, av dette tømmerhogger-arbeidet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det pleide å ligge, en nokså gammel fotball, på tunet, på Løvås, (husker jeg).

    (Dette må vel antagelig, ha vært Risto sin fotball, hvis jeg skulle tippe).

    Og den fotballen, pleide jeg, å noen ganger liksom leke meg litt med, (eller trikse med), da.

    (Selv om jeg måtte være forsiktig, siden at jeg hadde, et dårlig kne, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg spilte litt fotball, (vi sentra vel bare, mener jeg å huske), med Risto.

    (Våren/sommeren 2005).

    Så mener jeg, at jeg overhørte, at Martin, (som pleide å gå, i svarte ola-bukser vel), sa til Grete, (om meg), at: ‘Han har jo trangere bukser enn meg’.

    (Noe sånt).

    Så det var nok sånn, at også beina mine, ble kraftigere, av å jobbe, (og å gå/bære osv.), på gården.

    Men buksene, som jeg gikk i, på den her tida.

    Det var blå Levis 501-bukser, som jeg hadde begynt å gå med igjen, det første året, som jeg studerte ved HiO IU, (og jobbet deltid, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal), nemlig studieåret 2002/03.

    Og disse Levis-buksene, de var vel størrelse 32 i livet og størrelse 34 i lengde, (hvis jeg husker riktig).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg hadde med, enda en jakke, til gården.

    Og det var den svarte Marlboro-jakka, som jeg hadde kjøpt meg, (og som kosta cirka 3000-4000 vel), på Oslo City, høsten 2002.

    Og den jakka, (som var varm og som foret til, hadde et fint mønster, (må man vel si)), gikk jeg og henta meg, i hytta/’skuret’ mitt, den kvelden, som de Østfold-folka, (med amerikaner og telt), var på besøk, (på gården).

    (For det ble litt kaldt, å sitte ute, i hagen til Grete og Martin, hele natta, og ‘pilse’, (uten en jakke, som man kunne lukke igjen da, for å si det sånn), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter, at den skinnjakka mi, (fra Amsterdam), ble ødelagt.

    Så begynte jeg vel, å jobbe, i en svart bomullsgenser, (som jeg hadde kjøpt, i klesbutikken Burton, på the Bridges-senteret, i Sunderland, høsten 2004, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 6)).

    (For jeg ville vel, liksom spare, den Marlboro-jakka mi litt, da.

    (Og ikke bruke den, som arbeidstøy).

    Siden at det vel da, var den eneste jakka, som jeg hadde igjen, (på gården), liksom.

    Og det ble også, en god del varmere ute, (etterhvert som våren ble til sommer), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg, (ihvertfall den første tida, på Løvås).

    Gikk en del, med en slags ‘lusekofte-genser’, (som muligens var svart, hvis jeg husker riktig), som onkel Martin, liksom hadde ‘prakka på meg’, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, ga meg, et par grønne gummistøvler.

    Som jeg pleide å gå med, når jeg jobba, på gården.

    Og disse gummistøvlene, brukte jeg vel så mye, (siden at jeg jobba ganske mye, må man vel si), at de ble utslitt/hullete, (hvis jeg husker riktig), og Grete og Martin, skaffet meg vel da, enda et par gummistøvler, (hvis jeg ikke husker feil).

    (Og disse gummistøvlene, var faktisk veldig praktiske, å bruke, i arbeidet på, gården.

    Sånn som jeg husker det.

    For da holdt jeg meg tørr, på føttene, (stort sett), mener jeg å huske.

    Og jeg gikk vel også, med to par sokker, inni disse gummistøvlene, (hvis jeg ikke tar helt feil)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, ‘prakka også på meg’, et par brune ‘hippie-sko’, (eller hva man skal kalle det).

    Dette var noen sko, som Grete egentlig hadde kjøpt, til Martin, (mener jeg å huske).

    Men Grete og Martin ville, (av en eller annen grunn), at jeg skulle gå, med disse brune skoa, da.

    Så det ble til, at jeg også brukte, de brune skoa, (som jeg hadde fått, av Grete), en del, (mens jeg bodde, på Løvås da, (mener jeg å huske)).

    (Noe sånt).

    Selv om de skoa, som jeg gikk med, da jeg dukka opp, på Løvås, påsken 2005.

    (Et par ganske uslitte Doc Martens-sko, (modell 10 og størrelse 10).

    En type sko, som jeg hadde pleid å gå med, i mange år, (både på jobb og på fritiden), i Oslo, (og i Sunderland).

    Fra våren 1994, var det vel, (da jeg kjøpte, disse skoene, første gang, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Da jeg rømte, fra gården Løvås, sommeren 2005, så hadde jeg på meg, de brune skoa, (som jeg nevner ovenfor), som Grete og Martin, prakka på meg, våren 2005, (av en eller annen grunn), og disse skoa, brukte jeg også, en god del, den første tida, i Liverpool, (siden at jeg ikke alltid, hadde så mye penger, til klær osv., mens jeg bodde der):

    rømte fra løvås

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/03/noen-sendte-meg-denne-tegningen-de-vil.html

    , , , , , , , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 28: Mer fra Løvås

    En gang, mens jeg bodde på Løvås, og min yngre søster Pia, var på besøk.

    (Dette var, ikke så mange dager/uker, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), hvis jeg husker riktig).

    Så var det sånn, (husker jeg), at Grete og Martin, stakk av, fra hoved-huset.

    Fordi at de krangla og var uvenner, da.

    Og da var det sånn, at Grete og Martin, ropte og skreik, (og ‘surra’ rundt på eiendommen), hvis jeg husker det riktig.

    Mens ungene til Grete, var mer voksne da, (må man vel nesten si).

    Og jeg lo da litt, av Grete og Martin.

    Mens jeg prata, med Pia, (husker jeg).

    Og da tror jeg, at Andrea, (Grete sin eldste datter), hørte dette.

    For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Andrea sa, til sine yngre søsken Isa og Risto.

    At hu ikke likte det, at jeg lo, av Grete og Martin, da.

    (Noe sånt).

    Men Pia hadde jo tidligere fortalt til meg det, at både Grete og Martin, hadde psykisk diagnose.

    Så når disse to, begynte å oppføre seg, som noen fulle tenåringer, (må man vel si).

    Så var det vanskelig, å ta dem, helt på alvor da, (synes jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En dag, den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    (Var det vel).

    Så dro onkel Martin meg med, til en gård, i/ved Svarstad, (lenger nord i Lågendalen), var det vel.

    For å kjøpe, noe dyrefor, (var det vel).

    Og nyhetene, som han ‘dyrefor-bonden’, prata om.

    Det var, at det hadde blitt skutt en ulv, lenger opp, i ‘Dalom’, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, liksom fabla om.

    At jeg skulle jobbe, for faren til Grete, i Moss.

    Og muligens bli opplært i, (og seinere ta over), faren til Grete, sitt film-studio, (i den byen), da.

    (Noe sånt).

    Og Grete og Martin, prata også, ‘hele tida’, om at jeg, for eksempel skulle bo, på loftet, i låven.

    (Etter at det eventuelt, ble pusset opp der, da).

    Eller at jeg skulle bo, langs den veien, som gikk, mellom hoved-huset og Enga, da.

    (Dette var, litt oppe i en skråning, litt nærmere Enga enn hoved-huset, vel.

    For der fantes det, en slags grunnmur, (eller noe i den duren), som noen hadde begynt å bygge, en del år tidligere, (hvis jeg husker det riktig), fortalte Martin meg, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg prøvde jo egentlig, å finne ut, hvor jeg skulle flykte til, (i utlandet), liksom.

    Så jeg tenkte aldri på det, som noen permanent løsning, å bli, på Løvås da, (for å si det sånn).

    For eksempel, så var det ikke mulig, (på den tida), å ha bredbånd der, (noe jeg var vant til å ha, både i Oslo og i Sunderland).

    (For Løvås lå, for avsidesliggende til, (sånn at det ikke var mulig, å bestille bredbånd der), var det vel).

    Så å jobbe hjemmefra, med data, mens man bodde, på Løvås, det virka ikke så veldig aktuelt/fristende, (på den her tida ihvertfall), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , , , , , , , ,