johncons

Stikkord: Sunderland

  • Min Bok 10 – Kapittel 1

    De første dagene, i Mandeville Street, så hadde jeg ikke nøklene, til huset, (og rommet mitt), husker jeg.

    Så da jeg skulle, på jobb, (en søndag, var det vel), så kom jeg meg ikke ut, av huset, (husker jeg).

    Så jeg hoppet da, over en mur, (som markerte grensen, til hagen).

    Og da havnet jeg, nede i en smal gang, (omgitt av murvegger), som lå, mellom en rekke eiendommer, (som var cirka like store), husker jeg.

    Og i den gangen, så stod det, et gammelt kjøleskap, (husker jeg).

    Og for å komme ut, av den gangen.

    Så måtte jeg dytte, det kjøleskapet, bort til der, hvor den låste døra/porten var.

    Og så måtte jeg klatre opp, på kjøleskapet.

    Og så hoppe ned, på gaten utafor, (husker jeg).

    Så det var bare flaks, at jeg ikke fikk sparken, (på Arvato), for å ha kommet for seint, en av de første dagene der, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere, så forklarte Taru, (i en annen sammenheng vel), at hu ligget, og sovet, i TV-stua, (i første etasje).

    Men jeg trodde, at det var, en ung mann, som lå der.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde ikke ønsket, å vekke noen, heller.

    Så det ble litt krøll, de første dagene, som jeg bodde, i Mandeville Street, da.

    Siden at hu Taru, bodde der, et par dager, etter at jeg, flytta inn.

    (Før hu selv flytta, til Irland, (og jeg fikk nøklene hennes/mine), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Ica, Gulskogen/Drammen og Arvato), en gang, (den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel), var med Taru og meg, til bofelleskapet vårt.

    (Etter jobben, på Arvato).

    Og da, så drakk Taru og Margrethe Augestad vin, i et kombinert stue/kjøkken-rom, (i første etasje), husker jeg.

    (De ba meg, om å åpne vinflaska.

    Og det klarte jeg ikke, så bra.

    For korken havna oppi flaska, da.

    For jeg drikker ikke så ofte vin, (må jeg innrømme)).

    Og da, så var det sånn.

    At etter, at Margrethe Augestad, gikk hjem.

    Så fortsatte Taru og jeg, å drikke, (litt utover kvelden).

    Og da, så var det sånn, at hu Taru, (av en eller annen grunn), viste meg, en hvit blondetruse, (var det vel), som hu hadde hengende til tørk, på et tørkstativ, (i første etasje der).

    (Og det er mulig, at hu Taru, holdt den blondetrusa, liksom foran buksa si, (av en eller annen grunn) da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, hadde bodd i Sunderland, (som meg), husker jeg.

    Men hvem av oss, som flyttet først, til Sunderland.

    Det husker jeg ikke nå.

    Men jeg tror det var sånn, at hu flytta dit, etter meg, (hvis jeg forstod det riktig).

    Og hva hu dreiv med, i Sunderland, det var vel ikke helt klart.

    Men jeg tror ikke, at hu studerte, (ved University of Sunderland), som meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, dreiv og fordelte maten, som hu hadde, i skapene sine.

    (Den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel).

    Eller, Taru viste meg, hvilket skap, som var mitt, (på kjøkkenet, i Mandeville Street), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og da, så sa hu Taru til meg, (av en eller annen grunn).

    At hvis man spiste: ‘Baked beans’, (altså tomatbønner), som hu hadde stående, (noen bokser av), i skapet sitt, og toast.

    Så fikk man i seg, alt man trengte, av vitaminer osv., (mente Taru).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu fortalte meg dette, det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at under et møte, (i første etasje), i Mandeville Street.

    Så fortalte hu Taru, (mens husverten var der), at hu kom til å skaffe seg, et nytt telefon-nummer, (etter at hu hadde flytta, til Irland).

    Men det nummeret, kom hu ikke, til å gi, til noen av oss andre, (som var på møtet), sa hu.

    Så hu Taru, ønsket visst ikke, å ha noe mer kontakt, med sine ‘house-mates’ Melissa M’Betsa og Steven Norris, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, skulle ta fly, til Irland.

    Og derfor, så fikk hu ikke med seg, sin PC, (når hu skulle flytte).

    Så den PC-en, kom hu bare, til å ha stående, på mitt rom, (sa hu).

    Og så ville hu seinere, reise tilbake, (eller noe sånt), og hente PC-en, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det som skjedde, var at etter at jeg hadde bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder.

    Så sa Melissa M’Betsa til meg, at hu, hadde kjøpt PC-en, til Taru.

    Og hu ville da, at jeg skulle hjelpe henne, med å bære, den PC-en, ned til rommet hennes.

    (Noe jeg gjorde).

    Og så kjøpte jeg meg, en laptop, (på PC World, i Aintree), på nyttårsaften, i 2005.

    Og noen måneder etter det, så fikk jeg en e-post, (på min jobb-e-post-adresse, (hos Arvato), vel).

    Og da, så skrev hu Taru, at hu ville hente, PC-en sin.

    Men da hadde hu solgt den, til Melissa, trodde jeg.

    Og det stod bare Taru sitt jobb-telefonnummer, i e-posten.

    Og det var litt komplisert.

    For det var et kundeservice-telefonnummer.

    Så jeg regnet med, at jeg ikke kunne ringe det.

    (For da hadde jeg vel bare, kommet til, et call-senter.

    Og da kunne hu Taru, ha mista jobben, hvis jeg begynte, å spørre, etter henne, forestilte jeg meg).

    Så jeg ringte da Margrethe Augestad.

    (Som på denne tida bodde, i Manchester, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg anmeldte også Melissa, til politiet.

    (For jeg var ganske ofte, hos politiet, på den her tida.

    Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i Norge.

    Noe jeg ringte Kripos om, flere ganger.

    Men uten at jeg fikk mine rettigheter, (fra de da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Taru og Steven har fortsatt kontakt:

    taru steven fortsatt kontakt

  • Mer fra Høvik

    Jeg er har litt sein døgnrytme.

    Men jeg våknet, av en brannalarm her, (i tidligere Thon hotel Høvik), cirka klokka 17.

    Og klokka 16-17, er vel et vanlig tidspunkt, for å lage middag.

    Så det kan virke som, at dette må ha vært, noen som prøvde, å lage middag.

    Og så startet ‘konsentrasjonsleir-røykvarsleren’, (som står, rett over kjøkkenbenken), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg er så vant med, at brannalarmen går, ‘hele tida’, fra da jeg studerte, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, og bodde, på student-leilighet-komplekset the Forge, (som er noe lignende, av Kringsjå, for eksempel).

    Der gikk brannalarmen, cirka en gang i døgnet, de første ukene/månedene, (vil jeg si).

    Så til slutt, så var det sånn, at de folka, som jeg bodde sammen med, (utvekslingstudentene bodde sammen, så jeg bodde sammen med seks andre utvekslingsstudenter, fra forskjellige land, i Europa), ikke gadd, å gjøre noe, når alarmen gikk.

    (De første 5-10 gangene, så evakuerte vi.

    Og da skulle man stå utendørs, i en time, (eller noe sånt), til brannvesenet dukket opp der, med sine biler.

    Selv om det alltid var falsk alarm.

    Og de britiske studinnene, (som bodde, i etasjene over, ‘vår’ leilighet), begynte jo, å gå ut, i bare undertøyet, (husker jeg).

    Kanskje fordi, at de ble slitt ut, av disse stadige alarmene, da.

    Hva vet jeg).

    Vi ble bare liggende, i sengene vår, med puta over huet, liksom.

    (Det var vel en av mine medstudenter, som anbefalte oss andre, (når praten gikk, om dette temaet, i lounge-en), å bare ligge i senga, med puta over huet, når brann-alarmen gikk.

    Og da, (som her på tidligere Thon hotel Høvik), så bodde jeg, i første etasje.

    Så vi regnet vel med, at det bare var, å klatre ut av vinduet, hvis det faktisk ikke, var falsk alarm, en gang.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Men da jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (jeg leide av min arbeidsgiver Rimi), i Oslo, fra 1996 til 2004.

    Så gikk ikke brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

    Så at brannalarmen, skulle gå så ofte, (og at det var falsk alarm, hver gang), i Sunderland.

    Det var en skandale, vil jeg si.

    Og nå er det det samme her, (på tidligere Thon hotel Høvik), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, (lørdag), så var jeg, på Tøyenbadet.

    Jeg gikk inn i bygget, like før klokka 18, (og billettsalget stenger, klokka 19).

    En gjeng, bestående av 5-6 pakistanere, (var det vel), i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, stod foran billett-luka.

    De brukte lang tid.

    Så jeg lurte på, om det ikke var noen, i billett-luka.

    (For jeg stod, noen meter unna).

    Men en ‘gubbe’ dukka opp, (fra et eller annet sted).

    Og da forstod jeg, at det var folk, i billett-luka.

    Og den personen, som satt der, var også en pakistaner, (eller ihvertfall en asiat).

    Så jeg ble nesten litt kulturelt sjokkert, (eller hva man skal kalle det), må jeg si.

    En ung nordmann satt i luka ved siden av.

    Men det var visst en luke, for en badetøy-butikk, som de hadde der, (stod det, på et skilt, over luka).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    ‘Pakkis-gjengen’ fant visst ut, at det ble for dyrt, å bade.

    (Noe sånt).

    Og den norske gubben, (en med hvitt hår og Bik Bok-bærepose, var det vel), stod der lenge, og spurte, om hvilken buss, som kjørte hvor, (eller noe i den duren).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det stod også en plakat, ved billettluka, om at badstua, (i herregarderoben), hadde tekniske problemer.

    (Noe sånt).

    Så man fikk inntrykk av, at man ikke kunne ta badstu der, da.

    (Noe som viste seg, å ikke stemme.

    Men badstuene, var muligens, litt ‘lunka’, (for å si det sånn)).

    Så jeg tenkte jo, at dette var et ‘høl’, med pakkis-gjenger, treige gubber og badstuer som ikke virket.

    (Noe sånt).

    Så det var like før, at jeg liksom, snudde i døra der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Etter at jeg var ferdig, med å svømme, så var det enda fler kultursjokk der.

    Ei naken jente, i barneskole-alder, fra Pakistan, (eller noe i den duren), stod i dusjen, sammen med sin far, (var det vel), og en ‘haug’ andre folk.

    (Da jeg kom inn, i garderoben, cirka klokka 19.20, (var det vel).

    Man får svømme, fram til 19.30, men jeg tenkte, at jeg skulle ta litt badstu og, mens jeg var der.

    (Og badstua er det vel ikke like klart om, når stenger, men jeg vet fra Vestkantbadet, at man må være ute av bygget, før klokka 20).

    Noe sånt).

    Faren sa til jenta, (mens jeg gikk forbi), at hu måtte stå under vannet, ellers så hjalp det ikke.

    (Noe sånt).

    Og det kan ha vært gateteater, mistenker jeg.

    For jenter, i 7-8 års-alderen, skjønner nok, hvordan de tar en dusj, (hvis jeg skulle tippe).

    Jeg er jo ungkar, og ikke vant til å se nakne jenter eller damer, til hverdags, liksom.

    Så jeg gikk heller inn i en annen del/fløy, av herre-dusj-annlegget der, (istedet for å dusje, like ved, hu nakne jenta).

    (I Finland, så sitter visst hele familien nakne sammen, i badstua.

    Men det er vel litt forskjell, på Norge og Finland, for å si det sånn).

    Og så gikk jeg, for å finne garderobeskapet.

    Jeg husket nummer på skappet, (det var skap 144).

    Og det var bra, for på Tøyenbadet, så merker de visst ikke skap-nøklene, med skap-nummer.

    (Alle nøklene jeg sjekket, (før jeg fant meg et garderobeskap), manglet skapnummer.

    Og jeg lurte på, om jeg skulle skrive på skapnummeret, på den ‘sylte-strikken’, (til å ha rundt armen vel), som var festet, til nøkkelen.

    Men jeg droppet det, siden at jeg tenkte, at skriften nok da muligens, ville gå bort, i vannet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    En gjeng, bestående av pakistanere i ungdomsskole-alder.

    Satt like ved skapet mitt.

    Så jeg tok bare ut tingene mine, og satt meg litt lenger bort.

    (Hvor det var ledig plass).

    Men det viste seg, at denne gjengen, (‘pakkis-gjeng nummer 2’), hadde en kompis, som satt, (eller ‘plutselig’ dukket opp), helt på enden, av benkeraden.

    Så jeg ble sittende midt i mellom den ungdomsskole-pakkis-gjengen og deres kamerat.

    Og den pakistanske gjengen, skjelte ut kameraten.

    Og han ene i gjengen sa: ‘Du med det motsatte av six-pack’.

    Og da mente han muligens meg, (mistenkte jeg), siden at jeg har litt mage/vom.

    (Etter å ikke ha trent, siden jeg bodde, i Leather Lane.

    Hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).

    Så det var jo toppen av uhøflighet, at disse ‘pakkisene’, dreiv og ropte, til hverandre, som om jeg, (og det var vel muligens en eller to andre norske der), ikke var der.

    Dette var noen uhøflige pakkis-unger/ungdommer, (for å si det sånn).

    Det er helt sikkert.

    Så da jeg skulle gå ut, så ville jeg ikke gå forbi ‘hoved-gjengen’, av disse ‘drittungene’.

    Så jeg gikk rundt hjørnet.

    Og der stod det ei farget jentunge, (antagelig den samme jenta, som i dusjen), kliss naken, (like ved siden av faren, som skiftet).

    (Hu hadde ikke antydning, til pupper eller hår på musa, la jeg tilfeldigvis merke til.

    Men jeg husker min stesøster Christell, (og hennes venninne Nina Monsen), fra like etter at jeg flytta, tilbake til Berger, i 1979.

    Og da lekte de nakne, i et plaskebasseng, utafor huset til, min fars samboer Haldis.

    Og de hadde ikke så lange bein, (tror jeg), som hu pakistanske jenta.

    Og hvis jeg var ti år da, så var Christell cirka åtte år.

    Så hu nakne ‘pakkis-jenta’, var nok cirka 7-8 år gammel, (vil jeg nok tippe på).

    Noe sånt).

    Og ikke gikk det an å gå ut der heller, (for denne veien, var en slags blindvei da, fant jeg ut).

    Så det var ikke så veldig oversiktlig der, (må jeg si).

    Og en badevakt, gikk forbi de ‘pakkis-gutta’, mens de krangla.

    Men han sa ikke noe til de.

    Og da jeg skulle gå ut, i bassenget, (litt etter klokken 18), så stod det en badevakt, med en svaber, (eller om det var en mopp), i garderoben.

    Men det blir det samme, som at de begynner, å vaske, i mat-butikkene, før stengetid, (mener jeg).

    (Hvorfor kan de ikke gjøre dette, etter stengetid, liksom).

    Så jeg lurer på, om det var noe gate-teater.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var forresten to badstuer der.

    (Fant jeg ut, når jeg hadde en pause, i svømmingen, etter cirka en halvtime.

    For jeg ble ‘plutselig’ litt kald, i bassenget, (som har kaldere vann, enn det jeg er vant med, fra Vestkantbadet).

    (Et basseng som er 50 meter langt, så det er fire ganger så langt, som bassenget, på Vestkantbadet, da.

    Så selv om det var mange folk der, (på Tøyenbadet), så har hver person, en god del bedre plass der, (enn på Vestkantbadet), vil jeg si).

    Og den største badstua, (denne badstua hadde tre badstu-ovner, såvidt jeg kunne se), var det omtrent bare pakistanere, (i 20/30-åra), i.

    (Mange av de lå, på benkene der, husker jeg.

    Og de i denne badstua, kan man kanskje kalle, for: ‘Pakkis-gjeng nummer 3’.

    For de var muligens i en gjeng, (kunne det virke som, siden at de fleste var pakistanere, og i samme aldersgruppe, (og med samme ‘tynne’ kroppsform), da).

    Noe sånt).

    Mens den minste badstua, (med to badstu-ovner), var det flest nordmenn i, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, (en gang), da jeg var på Vestkantbadet, i forrige uke, (var det vel).

    At da jeg gikk inn, i badstua.

    Så var det en fransk far, (eller om han var nord-afrikansk, eller noe).

    Som stod, i herregarderoben, sammen med to unge sønner.

    (Noe sånt).

    Og da jeg gikk ut, av badstua.

    Så stod det ei jentunge der, (i badedrakt), og kikket inn, (gjennom et vindu, i døra, til herre-badstua), på tissefantene, (var det vel antagelig), til de menna, som satt, i herre-badstuen, da.

    (Noe sånt).

    Og det var enda en jentunge, (også i badedrakt), som ‘svirret rundt’, i herregarderobe-dusjen.

    (Hvor den korpolente faren deres, (var han vel), også var).

    Så det er kanskje en ny ting, som er på moten, (i våre dager), at man skal ha med seg, (mer eller mindre), nakne jentunger, i herregarderobene.

    (For å skøye litt).

    I gamle dager, så var sånt mer strengt, (tror jeg).

    Jeg vet ikke, om dette kan kalles usømmelig, at utlendingene drar med seg, sine døtre, (mer eller mindre påkledde), inn i herregarderobene, (på offentlige bad).

    Jeg kan ikke huske, å ha sett, at noen nordmenn, noen gang har gjort dette.

    (Og heller ikke, da jeg trente, i England, kan jeg huske, å ha sett, noe lignende.

    (Jeg trente, svømming og styrke/utholdenhet, i Sunderland, (på the Sports Centre, University of Sunderland), studieåret 2004/2005.

    Og så trente jeg, på tre-fire forskjellige gym, i Liverpool, fra 2006 til 2011, var det vel.

    Noe sånt)).

    Så dette ‘fenomenet’, med mer eller mindre nakne jentunger, i herregarderobene, er litt ‘merksnodig’ og unorsk, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så dette kan man kanskje lure på, hva man skal synes om, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og det er ikke bare utlendingene, som tuller, i herre-garderobene, (på Vestkantbadet), vil jeg si.

    For Vestkantbadet, er så lite, (sammenlignet med andre bad).

    Og det er for eksempel, en trang passasje, som man må gå gjennom, for å komme seg, fra svømmebassenget, og inn, i herre-garderoben.

    Og der, så plasserer noen ganger, noen norske menn, (i 30-40-årene), seg.

    (Dette var en kar, (eller om det var flere karer, for dette skjedde to ganger, (for jeg tok noen ganger ‘badstu-pauser’, fra svømminga, hvis det ble for trangt, i bassenget)), som ikke hadde badetiss, for å si det sånn).

    Og da ble det jo sånn, at hvis man skulle gått forbi, han ‘ikke-badetiss-fyren’.

    Så ville man jo, liksom, ha sneiet, tissefanten hans, da.

    Og det blir, som noe, rimelig rart, (å komme borti, (eller nesten komme borti), andre menns tissefanter), vil jeg si.

    (Så da stod jeg heller, ved bassenget, og ventet, på at han ‘ikke-badetiss-fyren’, skulle flytte seg.

    Mens noen litt slankere/smalere karer, kanskje turte, å passere han ‘homsen’, da).

    Så man må vel si det sånn, at også homsene, (og ikke bare jentungene/utlendingene), tuller, på Vestkantbadet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se, at jeg drev med jobbsøking, CV-oversetting og testing av G-mail, mens jeg bodde, på International Inn

    hvilke dager jeg er på internettkafeen

    PS.

    Her bruker jeg Taru sin PC, (som hu ikke tok med seg, (til Irland), men lot bli stående, på mitt rom), i Mandeville Street:

    taru sin pc

    PS 2.

    Det i 2006, er forresten fra min egen laptop, (som jeg kjøpte meg, på nyttårsaften, i 2005, hos PC World, i Aintree), og Arvato.

    For min ‘house-mate’ Melissa M’Betsa, sa at hu hadde kjøpt Taru sin PC.

    (En gang, like før jul, i 2005, må det vel ha vært).

    Så hu ba meg, om å flytte den PC-en, ned på rommet hennes, (rom 1, var det vel).

    Og så, våren 2006, (var det vel), så kontakter Taru meg, (i en e-post, som hu vel sendte, til min Arvato-e-post-adresse), og ville hente PC-en.

    (Noe sånt).

    Noe jeg da ikke kunne ordne.

    (Siden at PC-en da, ikke lenger stod, på mitt rom).

    Og jeg gikk da til politiet, (i Walton), og fortalte, at hu Melissa, hadde tulla, (med den PC-en).

    (Og det var også noe med et Visa-kort, som jeg ikke hadde fått, enda Barclays hadde sendt meg det, i et brev, vel).

    Og jeg ringte også Margrethe Augestad, (fra Arvato), om dette, siden at hu var venninne, med Taru, og hadde vært på besøk, hos Taru og meg, (de delte en vinflaske, som de ville, at jeg skulle åpne, men jeg surra, så det ble kork i flaska), den første dagen, (eller noe i den duren), som jeg bodde, i Mandeville Street).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    En dag, som det var stille, på jobb, så tenkte jeg, at jeg skulle kontakte University of Sunderland, om studiepengene, (men jeg ville ikke, bruke min ‘vanlige’ G-mail-konto, for mye, på jobben, så jeg opprettet en ny G-mail-konto, fra jobben, (innimellom at jeg svarte, på telefoner, fra folk som ringte, for å aktivere Windows, osv.)):

    lite å gjøre på jobb

    PS 4.

    Men den nye e-post-adressen, ble ikke hetende noe, med: ‘G-mail’, for et engelsk firma, hadde, (siden jeg fikk min første G-mail-konto, (da jeg bodde, i Sunderland), i 2004), vunnet en rettsak, sånn at G-mail, (etter 2005, eller noe sånt), måtte kalle sine e-post-kontoer, for noe med: ‘Googlemail’, i England:

    e-post til uos

    PS 5.

    Her kan man se, at jeg hadde mobilt bredbånd, (muligens med ubegrenset bruk, hvis jeg ikke tar helt feil), i Mandeville Street, (jeg måtte fakse inn Randstad-kontrakten min osv., for å få dette mobilt bredbånd-kortet, (som ikke brukte USB-porten, (som i ‘våre dager’), men en annen port, som jeg ikke husker nøyaktig, hva heter nå), som det fulgte med reklame for, da jeg kjøpte laptopen min, på PC-World, (på nyttårsaften, i 2005):

    genesis 2

    PS 6.

    Etter at jeg fikk mobilt bredbånd, (mens jeg bodde, i Mandeville Street).

    Så turte jeg, å sende e-poster, til Eva Joly, osv.

    (Som på den tiden jobbet, i et norsk departement, av noe slag).

    Siden at hu var kjent, for å stå opp, mot organisert kriminalitet, osv.

    Jeg prøvde dette, siden at det liksom ikke hjalp, å kontakte politiet, om dette.

    Jeg ringte politiet, mange ganger, fra Mandeville Street.

    (Det var snakk om telefoner til Kripos og politiet i Oslo).

    Men til ingen nytte.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 10: Leeds

    Etter at jeg kom tilbake, til Liverpool, fra Sunderland/Edinburgh.

    Så lurte jeg på, hvor jeg skulle bo, (husker jeg).

    Og jeg fant et hotell, som het Lord Nelson Hotel, som lå, ikke så langt unna buss-stasjonen, (til National Express), vel.

    Og der bodde jeg, i to netter, (må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De andre som bodde, på dette hotellet, var unge ‘party-folk’, (fra andre deler av England), sånn som jeg husker det.

    Det var for eksempel ikke TV, på rommene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det var litt støy, fra unge briter, som skulle ut på byen, og feste, da.

    For de dreiv, og drakk, på hotellet også, (sånn som jeg husker det).

    Så det var cirka, som å være i syden, å bo, på dette hotellet, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig, at jeg også, dro en tur, ut på byen, (mens jeg bodde, på dette hotellet).

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg var, på puben O’Neills, (i Liverpool sentrum), en kveld, på rundt den her tida.

    Og da var det sånn, at alle i puben, (hvor jeg forresten, (i fylla, må man vel si), ble litt kjent, med en irsk dame, var det vel), plutselig begynte, å synge, på Beatles-sangen: ‘Hey Jude’, (husker jeg).

    Noe jeg syntes, at var litt rart, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde bodd, på dette hotellet, i 2-3 netter.

    Så tenkte jeg, at jeg fikk prøve, å komme meg, til Sunderland, på nytt.

    (For å liksom prøve, å få fullført, mine studier der).

    Og jeg tok, en National Express-buss, til Leeds.

    Og mens jeg satt der, og leste, i the Times, (mens jeg ventet, på bussen, til Newcastle/Sunderland).

    (En avis, som jeg hadde begynt å lese, mens jeg studerte, i Sunderland.

    Siden at min daværende ‘flat-mate’ Iwo, (på the Forge), begynte å klage, hvis jeg kjøpte, aviser som the Mirror, som han hadde, et eller annet nedsettende tysk ord for, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 6), husker jeg).

    Så overhørte jeg det, at to briter, som også satt, inne på buss-stasjonen, (til National Express), i Leeds.

    Sa, (om meg vel), at: ‘He always reads the Times’.

    (Noe sånt).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg savnet Liverpool, og den muligens litt mer tilbakelente/normale atmosfæren der, da.

    (For å si det sånn).

    For jeg hadde jo også overhørt, (noen dager før det her, på Metroen mellom Newcastle og Sunderland), at at noen skulle skyte meg, i Sunderland.

    (Noe sånt).

    Så det endte med, at jeg bare ga opp, å flytte tilbake, til Sunderland, da.

    Og så dro jeg heller, tilbake igjen, til Liverpool, (med en annen National Express-buss), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kom tilbake igjen, til Liverpool.

    Så hadde jeg ikke, så mye penger igjen, (husker jeg).

    Så derfor så dro jeg, til et hostell, som jeg hadde lest reklame for, på buss-stasjonen, (i Liverpool), vel.

    Og dette herberget, het International Inn, (husker jeg).

    Og der, så kjøpte jeg meg, en senge-plass, (i en sovesal), for en del netter, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 9 – Kapittel 9: Tilbake til Liverpool

    Jeg dukket opp, i Edinburgh, etter å ha dratt dit, med det toget, som jeg nevnte, i det forrige kapittelet.

    (Dette toget, var forresten, en privat tog, (mener jeg å huske).

    Jeg lurer på, om det kan ha vært et tog, fra Virgin sitt togselskap.

    Hm.

    Det var ihvertfall ikke, et tog, fra noe statlig togselskap, (lignende av NSB), sånn som jeg husker det.

    De har vel forresten, bare private togselskap, i England/Storbritannia, (ser jeg, etter å ha søkt litt, om dette, på Google og Wikipedia nå).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var kveld, da jeg kom fram, til Edinburgh.

    Og selv om jeg bare var, en natt, i Edinburgh.

    Så kommer jeg nok ikke, til å glemme, denne byen.

    For da jeg kom ut, av togstasjonen, (må det vel ha vært).

    Så så jeg, et syn, som det var vanskelig, å ta øynene bort fra, (vil jeg si).

    I en ås, i/ved byen, så kunne man se, en kjempestor og imponerende middelalderborg, (husker jeg).

    Borgen lå ikke, nede ved fjorden/havet, (som for eksempel Akershus festning gjør).

    Så jeg må si, at denne borgen, var mer som Eiffeltårnet, (eller som noe, fra Ringenes Herre), å se på, enn som Akershus festning.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter å ha søkt litt, på nettet nå.

    Så har jeg funnet ut, at denne borgen, heter Edinburgh Castle:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Edinburgh_Castle

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok ut, kanskje 80 eller 100 pund, i en minibank.

    Og jeg la merke til, at de skotske 20 pund-sedlene, så litt annerledes ut, enn de engelske.

    (Av en eller annen grunn).

    Det var vel sånn, at de hadde byttet ut, bildet av dronningen, på de skotske sedlene, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok en drosje, fra togstasjonen, og ba drosjen om å kjøre, til et hotell.

    (Noe sånt).

    Det var ihvertfall sånn, at jeg havnet, hos en indisk familie, (eller om de var pakistanere), som hadde Bed & Breakfast, (husker jeg).

    Jeg betalte vel, for rommet, for natten.

    Og jeg var, i rommet mitt, (i andre etasje vel), en stund.

    Men jeg var litt i sjokk.

    (På grunn av det jeg hadde overhørt, på Metroen, på vei til Sunderland.

    Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet).

    Så jeg turte ikke å bo, hos denne fremmedkulturelle familien, husker jeg.

    Så jeg gikk ut av rommet, og ned trappa, (må det vel ha vært).

    Og jeg møtte sønnen i huset, (en gutt/ung mann, i slutten av tenårene, kanskje).

    Og jeg sa det, at jeg bare skulle, på jernbanestasjonen, for å hente kofferten min.

    (Noe sånt).

    Og det var jo tull, (for kofferten min, lå jo igjen etter meg, på Løvås).

    Men jeg måtte liksom finne på noe, å si, (syntes jeg), for det var visst ikke bare-bare liksom, å gå ut, fra dette huset, (om kvelden/natten), da.

    (Kunne det virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så gikk jeg litt, bortover noen gater.

    Og jeg var litt i sjokk, og tenkte, at jeg kunne bare gjemme meg, i en hage.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg turte vel ikke, å finne meg, noen fler Bed & Breakfast-rom.

    Noe sånt).

    Så jeg hoppa over, et tilfeldig gjerde, (til en ganske stor og fin hage, må man vel si), og bare gjemte meg, i denne hagen, i en halv time eller en time, (eller noe sånt).

    Jeg overhørte, at en dame og en mann, pratet sammen, inne i huset.

    (Det var et stor hus, (sånn som jeg husker det), så dette var muligens noen overklasse-folk, eller noe i den duren).

    Mannen ville ikke ha politiet der, (mener jeg å huske, at han sa, da dama spurte, om de skulle ringe, til politiet).

    Og etterhvert, så fant jeg ut, at jeg burde komme meg ut, av denne hagen.

    Og tok tak, i en grein, på et frukttre, (kan det vel ha vært), for å prøve, å komme over gjerdet, på nytt, (via treet), da.

    Men greina knakk, og jeg falt rett ned, (på en gressplen).

    Det var et fall, på cirka halvannen meter, (eller noe i den duren).

    Jeg landet på ryggen, og var helt grei, (fant jeg ganske raskt ut).

    Så jeg bare prøvde en gang til, og da klarte jeg, (på en eller annen måte), å klatre over gjerde, (via det nevnte treet), da.

    (Og Adidas-bagen min, (fra Schipol), den hadde jeg hengt, over en gjerdestolpe, (eller noe i den duren), før jeg hoppet, over gjerdet.

    Så den var det bare, å ta med seg, (fra utsiden av gjerdet), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk så, litt lenger ‘bortover’, noen gater, (i retning bort, fra Bed & Breakfast-huset, liksom).

    Og jeg kom fram, til et boligkompleks, som det var noe busker osv., utafor.

    Det var ganske mørkt, så jeg tenkte, at jeg kunne gjemme meg, i disse buskene, til det ble lyst.

    Men jeg ble avslørt, av noen studenter, (eller noe lignende), som bodde like ved.

    For jeg overhørte, at disse.

    (Som ‘plutselig’, stod like ved meg, etter en tur, på byen, muligens)

    Dreiv og prata, om meg, da.

    (Noe sånt).

    Så etter å ha dummet meg ut, der og, (må man nok si).

    Så gikk jeg bortover, til en slags ‘hei’, (som lå, like ved).

    Så Edinburgh ligger liksom, midt ute, i ‘ingensteder’, (kunne det virke som).

    (Som min halvbror Axel sa, om Bergeråsen, (mitt hjemsted, må man vel kalle det), en gang, på 90-tallet.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    For fra denne åssiden, som jeg liksom fant meg.

    (Og som jeg bare satt og venta i, må jeg si.

    Til det begynte, å bli lyst.

    Mens jeg prøvde å roe meg ned, og finne ut, hva jeg skulle gjøre.

    Siden at ‘Sunderland-planen’ min, liksom hadde gått, i vasken, da.

    For å si det sånn).

    Så kunne jeg se, et flott turlandskap.

    Det var åshauger, (eller hva man skal si), dekket av gress og busker, (må man vel si).

    Og jeg så også, noen folk, som gikk tur, i denne ‘marka’, når det begynte, å bli lyst.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det lå en ganske trafikkert vei, mellom den åssiden, som jeg venta i, og det nevnte turlandskapet.

    Og der, så dukka det etterhvert opp, en drosje.

    (Og da var klokka, noe sånt, som 6-7, om morgenen, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og jeg stoppet drosjen, og ba den unge sjaføren, (som hadde mørkt hår, og som så ut som, at han kunne ha vært rockemusiker, muligens).

    Om å kjøre meg, til Newcastle.

    (For jeg var litt lei, av Edinburgh da, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sovnet litt, på veien, til Newcastle.

    Eller, jeg halvsov.

    Og jeg hørte det, at drosjesjåføren prata med noen, om å kjøre meg, til litt utafor byen.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det ønsket jeg ikke.

    Jeg ba derimot drosjesjåføren, om å kjøre meg, til en Barclays-bank.

    For denne drosjeturen, kostet cirka 200 pund.

    Og så mye kontanter, hadde jeg ikke, på meg.

    Så jeg måtte i en Barclays-filial, i Newcastle, for å ta ut, disse pengene.

    Og hu ‘bank-kona’, som ordnet, med dette uttaket, for meg.

    Hu prata da, med ei kollega.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og ei av disse to, sa da, (til hu andre), noe sånt som, at: ‘You know they don’t want him to have much money’.

    (Noe sånt).

    Jeg sa ingenting, (da jeg hørte, denne ‘rare snakkinga’ dems, som vel var, om meg, (sånn som jeg forstod det)).

    Men jeg undret meg, over denne ‘rare snakkinga’ dems, da.

    (Og det gjør jeg fortsatt, (må jeg innrømme)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kom ut igjen, til drosjen.

    Så ga jeg han, en bunke, med 20 pund-sedler, da.

    Og drosjen hadde parkert, et stykke unna banken, vel.

    For jeg hadde, på vei tilbake til drosjen.

    Rukket å gjemme, en skotsk 20 pund-seddel, inniblant de engelske, (for å liksom bli ‘kvitt’, den skotske seddelen, da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg visste ikke nøyaktig, hvor i Newcastle, som jeg var.

    Så jeg satt meg inn, i en ny drosje, (med pakistansk drosjesjåfør vel), husker jeg.

    Og så ba jeg denne drosjesjåføren, om å kjøre meg, til flyplassen, (husker jeg).

    Men jeg ombestemte meg, (av en eller annen grunn).

    Og så ba jeg drosjesjåføren, om å istedet kjøre meg, til togstasjonen.

    Men sånt er nok ikke bare-bare, med pakistansk drosjesjåfør, tenkte jeg.

    Så jeg sa noe tull, om at mandag var flyplassen og tirsdag var togstasjonen, (eller noe i den duren).

    Og at jeg liksom hadde blanda, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så kjøpte jeg en billett, til Liverpool, (på togstasjonen, i Newcastle).

    Og jeg reiste tilbake, til Liverpool, via York, (var det vel).

    Og på togstasjonen, i York.

    Så var det sånn, at de hadde uniformert politi, med maskingevær, som holdt vakt, (husker jeg).

    (Noe som fikk meg til, å lure litt på, hva det var, som foregikk, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det er visst egentlig ikke sånn, at Edinburgh ligger, midt ute i ‘ingensteder’, det bare så sånn ut, for meg, fra det stedet, hvor jeg tilfeldigvis havnet, da jeg var, i byen:

    ingensteder park

    PS 2.

    Jeg skrev litt, om denne Edinburgh-turen, på Facebook, i 2007:

    edinburgh facebook 1

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om dette edinburgh

    (Samme link som ovenfor).

  • Min Bok 9 – Kapittel 8: Edinburgh

    Etter at jeg hadde bodd, i noen dager, (på hoteller), i Liverpool.

    (Og jeg kjøpte meg vel muligens, noen fler t-skjorter og underbukser, osv.

    Siden at jeg flyktet, fra Løvås, med kun de klærna, som jeg hadde på meg.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Så dro jeg, i retning, av Sunderland.

    (Hvor jeg egentlig hadde tenkt til, å dra, (for å fortsette mine studier, ved University of Sunderland), ihvertfall siden jeg leide, den leiebilen, i Hirtshals, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)).

    Og jeg tok en buss, med National Express, fra Liverpool, (husker jeg).

    (National Express, hadde jeg vel lest om, mens jeg bodde, på the Forge, i Sunderland, (noen måneder tidligere).

    For en type student-bankkonto, var sånn, at man kunne reise gratis, med National Express-busser, over hele Storbritannia, (mener jeg å huske).

    Noe sånt.

    Og jeg syntes, at det var så dyrt, (det kosta vel cirka 100 pund), å ta toget, fra Newcastle til London, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Så derfor, så valgte jeg heller, å reise med buss, (og samtidig spare litt penger), da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 7.

    Så var det sånn, etter at jeg dro, fra Paris, (i retning, av Løvås).

    At på togstasjonen, i Asker, (hvor jeg gikk av flytoget, må det vel ha vært).

    Så overhørte jeg, at noen NSB-folk, (som også hadde vært med, det samme toget), sa, at det ikke var lurt, av meg, (av en eller annen grunn), å gå av, på en endestasjon.

    (Noe sånt).

    Og det var kanskje derfor, (på grunn av dette, som jeg hadde overhørt, på togstasjonen i Asker, påsken 2005).

    At jeg bare gikk av, National Express-bussen, samtidig med, at mange andre folk, også gikk av.

    (Uten at jeg helt fikk med meg, hvilken by, som bussen var i, må jeg innrømme).

    Og da, så gikk jeg en tur rundt, i denne byen, (husker jeg).

    Og noe av det første jeg så, etter å ha gått bort, fra buss-stasjonen.

    Det var en pub, som var helt hvit.

    (Eller om det var sånn, at puben, het noe, med: ‘White’.

    Noe sånt).

    Og da regna jeg med, at jeg var, i Leeds, (husker jeg).

    Siden at fotball-laget, til Leeds, har hvite drakter, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde ‘surra’ litt rundt, (i denne byen), og kjøpt meg noe å spise, i en Tesco-butikk, (var det vel muligens).

    Så gikk jeg, tilbake igjen, til buss-stasjonen da, (husker jeg).

    Og da, så fant jeg ut, at jeg var i Manchester, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så kom jeg meg, til Newcastle, (Sunderland sin naboby), med en annen National Express-buss.

    Og i Newcastle, så var det, tjukt av folk, kledd i Newcastle sine svarte og hvite fotballskjorter, (i sentrum), husker jeg.

    For Newcastle, hadde den samme dagen, spilt en kamp, i en europacup da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg, en billett, med Metro-en, (altså t-banen), til Sunderland.

    Og jeg hadde en Everton-retro-skjorte, i bagen, (husker jeg).

    Så jeg ble litt nervøs, for at alle Newcastle-fansene, (som var litt bråkete, må man vel si), på Metro-en, skulle se, at jeg holdt, med Everton, (husker jeg).

    (Siden at jeg ikke hadde lyst til, å havne, i noe bråk, med noen fotball-hooligans, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Metro-toget, begynte å nærme seg Sunderland.

    (Og de bråkete Newcastle-supporterne, hadde gått av, på de Metro-stasjonene, som lå, nærmest Newcastle).

    Så overhørte jeg det, at noen unge briter, som satt bak meg, på Metro-en, (må det vel ha vært), sa det, at: ‘I’m so ashamed of being from Sunderland right now’.

    (Noe sånt).

    Og det var visst noe med, (hvis jeg overhørte riktig), at mange folk, hadde tenkt, å prøve å skyte meg, i Sunderland.

    (Etter at jeg gikk av Metro-toget).

    Noe sånt.

    Så da, fikk jeg helt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg gikk av Metro-en, før den kom fram, til Sunderland.

    Og så tok jeg istedet, et annet Metro-tog, tilbake til Newcastle.

    Og da jeg kom fram, til Newcastle.

    Så gikk jeg inn, på togstasjonen.

    Og jeg hoppet på, (mens jeg var i sjokk, må jeg si), et tog, som gikk, til Edinburgh.

    Og så kjøpte jeg meg en billett, (til Edinburg), av konduktøren, (på toget), husker jeg.

    (For jeg må vel fortsatt, ha hatt igjen, en del penger, av studielånet mitt, (fra Sunderland), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg skrev noe, om denne reisen, til Sunderland/Edinburg, på Facebook, i 2007:

    skrev noe på facebook i 2007

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002663061060&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 2.

    Dette var den kampen, som ble spilt, i Newcastle, den dagen, som jeg reiste, fra Liverpool til Sunderland/Edinburgh:

    newcastle kamp

    https://en.wikipedia.org/wiki/2005%E2%80%9306_Newcastle_United_F.C._season