johncons

Stikkord: Sveits

  • Mora til Håkon Bleken var min morfars kusine Brynhild Ribsskog

    https://tv.nrk.no/serie/mitt-liv/sesong/2/episode/7/avspiller

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500843-info

    PS 2.

    Min morfars kusine var visst veldig interessert i kunst:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 3.

    Mer om min morfars kusine, (og hennes arkitekt-ektemann):

    (Samme link som ovenfor).

    PS 4.

    Min morfars kusine hadde visst tatt over all oppdragelsen, (av min mors tremenninger):

    PS 5.

    Håkon Bleken sier i TV-programmet, at hans far var veldig streng/gammeldags.

    Til forskjell fra hans mor, (min morfars kusine Brynhild Ribsskog).

    Og min morfar Johannes var også veldig mild, (må man vel si).

    Han sa en gang til meg, (i Nevlunghavn, rundt midten av 70-tallet): ‘Du din tater, du din røver’.

    Men jeg tok det bare som noe morsomt/skøy, (min morfar kunne bli oppfattet som en tøysekopp).

    Og tok det ikke, som kjefting.

    Men det var kanskje fordi, at min morfar, var mye mildere, (og mer avrundet), enn min mormor, (og min mor), for eksempel.

    Så jeg tok det ikke til meg.

    Men det er mulig, at min morfar, var så mild, at han ikke klarte, å kjefte, (sånn at jeg våkna av det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Min morfar prata aldri med meg, om sin slekt.

    Annet en da hans datter Ellen, fikk en datter, i Sveits.

    Da fortalte Ingeborg og Johannes, at tante Ellen hadde fått en datter, som het Rakel Maria.

    (Dette må ha vært i 1978).

    Og det viste seg etterhvert, at det var feil.

    De hadde lest tante Ellen sin kråketær feil.

    Det riktige navnet, (på min yngre kusine), var Rahel Maria.

    (For å si det sånn).

    Og det var også Ingeborg som sa dette ‘Rakel Maria’.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var ikke min morfar.

    (Selv om han kanskje stod ved siden av, og nikket, (eller hørte på).

    For å si det sånn).

    Etter at jeg flytta til min far, som niåring, i 1979.

    Så hadde jeg ikke så mye med min morfar å gjøre.

    Men han lærte min lillesøster Pia og meg, å spille sjakk, (først kinasjakk).

    Dette var i Blombakken, i Nevlunghavn.

    Og jeg var vel 6-7 år gammel, da min morfar lærte meg å spille sjakk.

    (Jeg husker at min lillesøster Pia og jeg, spilte sjakk, (mot hverandre), på biblioteket i Larvik, (da det lå i samme bygg som Munken kino), våren/sommeren 1978.

    Og vi hadde da ganske nylig lært å spille sjakk, (i Nevlunghavn).

    Men vi spilte litt feil.

    For vi glemte, (eller om det var Pia som hadde glemt det), at bonden slo på skrått.

    Så vi spilte med, at bøndene, slo rett fram.

    Eller, Pia spilte vel sånn.

    Og så prøvde jeg, å lære Pia, at bøndene slo på skrått, (og ikke rett fram).

    Eller om det var sånn, at bestefar Johannes, lærte oss dette, neste gang vi var i Nevlunghavn.

    Noe sånt).

    Og så var jeg kanskje 5-6 år gammel, da han lærte meg å spille kinasjakk.

    (Noe sånt).

    Og min morfar, (og min mor), lærte meg også å spille Ludo.

    På en hytteferie, til Telemark, påsken 1978.

    (Kan det kanskje ha vært).

    Og moren min var også der, da jeg lærte å spille kinasjakk, (vi spilte ofte på gulvet, i TV-stua, i Nevlunghavn, mener jeg å huske).

    Men da Pia og jeg lærte å spille sjakk, (av bestefar Johannes), så var ikke min mor der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og ellers så pleide min morfar å vise, (det kan vel ha vært sommeren 1975), hvor mye arbeid, han hadde fått gjort, i hagen, (han bygget en bro over en bekk osv.), i Nevlunghavn.

    Og han leste, (for Pia og meg), fra en barnebok, (en slags eventyrbok, med handling fra de norske skoger), som het: ‘Mannen i skogen’.

    (Det kan vel ha vært sommeren 1976.

    Noe sånt).

    Og den boka skrev min morfar, i Nevlunghavn.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og etter at min morfar døde, på midten av 80-tallet.

    Så fikk min mormor meg, (som da gikk på handel og kontor), til å skrive inn den boka, på skrivemaskin, (fra min morfars ‘kladd’).

    Og så kopierte jeg opp boka, (på min fars firma sin kopimaskin, som stod i min farmors hus), i 4-5 eksemplarer.

    (Etter befaling av bestemor Ingeborg.

    For å si det sånn

    Dette var som en blanding, av plikt og en dårlig betalt deltidsjobb.

    Sånn som jeg husker det).

    Og jeg fikk beholde et eksemplar selv.

    (Som muligens ligger, sammen med mine andre ting, (fra de årene jeg bodde i Oslo, fra 1989 til 2004), hos City Selv-Storage.

    Hvis ikke faren min kasta den boka, da han solgte leiligheten ‘min’, (på Bergeråsen), våren 1989.

    Hm).

    Og min morfar, (eller de var vel mest min mor og mormor), lærte også Pia og meg bordskikk.

    (For vi var ofte i Nevlunghavn på søndager.

    Og da lagde bestemor Ingeborg alltid, en slags tradisjonell søndagsmiddag, (i ‘overklasse-stil’ muligens).

    Noe sånt).

    Min mor var også nøye på bordskikk.

    Så Pia og jeg, (eller ihvertfall jeg), syntes at noen av de andre barna, i barnehagen på Halsen, (like ved der Larvik spiller dame-håndballkamper), var noen griser, (i spise-pausene), husker jeg.

    Og vi gikk alltid søndagstur, (gjerne i flere timer), etter maten.

    (I Nevlunghavn).

    Og da pleide bestefar Johannes å forklare om, at det bodde, en kattemann, der og der, (ikke så langt fra der Odd Nerdrum seinere kjøpte hus, (noe min mor fortalte/viste meg, sommeren 1997), ved Omrestranda).

    Og bestefar Johannes forklarte oss, (ikke så langt unna kattemannens hus/gård), at de og de gule blomstene, var fredet.

    (Og på neste søndagstur.

    Så hadde min mor og lillesøster Pia, plukket disse blomstene, (noe de viste meg, bak min morfars rygg).

    For å være jævlige, (eller som et slags opprør mot bestefar Johannes), muligens.

    Noe sånt.

    Dette var mens vi bodde i Mellomhagen, (på Østre Halsen).

    Hvor vi bodde fra våren 1976 til våren 1978.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Mer om navnet til min sveitsiske kusine Rahel:

    PS 8.

    Hvis ikke det var sånn her:

    PS 9.

    Det var kanskje derfor, at tante Ellen, inviterte Pia og meg, ned til Sveits, sommeren 1987.

    For hvis ikke, så kunne vi kanskje ha tulla, og sagt, at tante Ellen har to tvillinger, som heter Rahel og Rakel.

    (Noe sånt).

    I tillegg til sin mongolide sønn Joakim.

    Som er/var et år eldre enn meg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Flashback til 70-tallet

    Min klasseforstander på Svelvik ungdomsskole Jan Aakvåg.

    (Eller Askvåg som han visst også kalte seg, i en forlovelses-annonse i Aftenposten, på 60-tallet).

    Han sa en gang, (muligens i en klassens time), at når folk blir eldre, så får de flashbacks.

    (Han brukte det engelske ordet.

    Sånn som jeg husker det.

    Flashback har kanskje ikke noen bra synonymer på norsk.

    Det var ihvertfall ikke sånn at Aakvåg prøvde seg, med det norske ordet ‘åtgløyme’, (eller ‘atterglimt’), eller noe lignende.

    For å si det sånn).

    Og nå fikk jeg nettopp, et sånt flashback, til 70-tallet.

    For det var noe litt rart, som hendte.

    Min mor Karen og jeg, var på danskebåten Petter Wessel, (som gikk mellom Larvik og Frederikshavn), selv om vi ikke skulle til Danmark.

    Min mor sa nemlig, til de ansatte, (på danskebåten), at vi skulle si hadet, til tante Ellen.

    (Noe sånt).

    Enda vi vel hadde hatt, ganske mye, å gjøre, med tante Ellen, på hennes Norgesbesøk.

    (Tante Ellen besøkte oss vel, i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.

    Og hu hadde med sin da ganske nyfødte datter Rahel, (som ikke hadde lært å snakke eller gå ennå).

    Og Rahel er vel født, en gang, i 1978.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og dette var vel før min halvbror Axel ble født.

    Og han ble født i november 1978, (så han fyller 40 år neste måned).

    Så dette var nok sommeren 1978.

    Hvis jeg skulle tippe.

    Og tante Ellen, min mor, min lillesøster Pia og jeg.

    Vi sykla vel også sammen, til badeplassen Tollerodden, under dette Norgesbesøket til tante Ellen.

    (Hvis ikke det bare var Ellen som sykla.

    Hm).

    Sånn som jeg husker det).

    Tante Ellen bodde nemlig i Sveits, fra begynnelsen/midten av 70-tallet til midten/slutten av 00-tallet.

    (Noe sånt).

    Så hu bodde i utlandet, (og var gift med en sveitser, ved navn Reto Savoldelli), i nesten 40 år.

    (Var det vel).

    Men min mor og jeg, surra rundt, på Petter Wessel, i 10-15 minutter, (eller hva det kan ha vært).

    Og vi stod vel på dekk, (sammen med tante Ellen), og så på de, som vinka fra kaia.

    (Noe sånt).

    Så hvorfor min mor absolutt skulle ombord på danskebåten, det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Vi kunne vel ha stått der, (på bygga), og vinka vi og, (som de ‘normale’ folka), må man vel si.

    Istedet for å risikere, å bli med danskebåten, helt til Frederikshavn, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min kusine Rahel er visst nå en kjent person, (ifølge MyHeritage):

  • Mass Fitjar og Steve Cook

    Da jeg gikk det andre året, (økonomilinja), på handel og kontor, på Sande videregående.

    (Skoleåret 1987/88).

    Så var det sånn, at vår klasse, (og en handel og kontor-førsteklasse).

    Vi hadde klasserom, i en slags brakke, som lå, like ved grusbanen, på Sande videregående.

    Og det var helt greit, (syntes jeg).

    Det var et roligere år, enn året før, da vi blant annet hadde klasserom, like ved kantina.

    (Vil jeg si).

    Og sommeren før, (sommeren 1987), så hadde min lillesøster Pia og jeg, besøkt vår tante Ellen, (min mors lillesøster), i Sveits.

    (Ellen fant seg på en eller annen måte, en sveitser, (Reto Savoldelli).

    Og flytta ned til Sveits, på 60/70-tallet).

    Og da kjente jeg egentlig ikke min søster Pia.

    (Som bodde hos min far og Haldis, (eller ‘halv-t*ss’, som min fars yngre bror Håkon/Haakon kalte henne), noen hundre meter unna meg).

    For Pia ville sitte på ‘smoking’.

    Og jeg visste ikke engang, at Pia, (som på den her tida var femten og et halvt vel), røkte.

    Så da ble det til, at jeg også, begynte å røyke litt, nede i Sveits, (hvor det var sigarett-automater på jernbanestasjonene osv.), for å liksom skjønne litt, om hva min yngre søster Pia drev med osv., da.

    (For å si det sånn).

    Og det samme med vår yngre kusine Rahel Savoldelli, (som er født i 1978, (samme år som min halvbror Axel), og som derfor vel var cirka ni år gammel, på den her tida).

    Hu begynte også å røyke, den sommeren, på grunn av Pia, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Selv om tante Ellen var min mors yngre søster.

    Så gikk avtalen om denne ferien, (til Pia og meg), gjennom min far.

    (Jeg prøvde vel først å nekte å dra dit, men ble tvunget til å dra, (må man vel si)).

    Og det kan ha vært på grunn av, at min mor, bodde på sinnsykehus, (nede i indre/midtre Vestfold et sted), på den her tida.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det året, som jeg hadde klasserom, i den nevnte brakka.

    (Skoleåret 1987/88).

    Så ble det til, at hvis jentene i klassen, prata sammen om, (foran meg), at de skulle gå ut, på trappa, for å ta seg en røyk.

    Så hendte det, at jeg spurte de, om jeg kunne få et trekk.

    (For det hadde jeg kanskje spurt min søster Pia om.

    Nede i Sveits osv., da.

    Ellers så var det kanskje sånn, at Pia spurte meg, om jeg ville ha et trekk.

    Noe sånt).

    Og da sa jentene i klassen, som oftest, at jeg kunne få et trekk.

    (Noe sånt).

    For jeg hadde begynt å røyke, (mer eller mindre fast), nede i Sveits.

    Og når noen prata om røyk, foran meg.

    Så ville jeg kanskje bli, litt røyk-sugen, (som det vel heter), da.

    (For å si det sånn).

    Så det hendte ganske ofte, at jeg stod på trappa, utafor brakka ‘vår’.

    Sammen med for det meste jenter, fra klassen, (og Snorre Skaug, (fra klassen), som også likte å noen ganger stå, på den nevnte trappa).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og de ‘røyke-jentene’ kunne noen ganger liksom glemme, at jeg stod der.

    Og begyne å prate ‘gris’, liksom.

    Ei stor/lubben ei, fra Nesbygda.

    Hu sa for eksempel en gang, at en eller annen jente, (som jeg ikke visste hvem var, men som de andre visst kunne se, fra trappa), ble kalt: ‘Vakum’, (av gutta).

    (På grunn av måten hu hadde sex på.

    Sånn som jeg skjønte det).

    Og jeg lurer på om det var hu tjukke/svære, fra Nesbygda.

    Som også prata om, en Steve Cook, som hadde vært utvekslingsstudent, i Norge.

    Og når han presenterte seg, så sa han alltid navnet sitt, sånn at det hørtes veldig ut, som ‘stiv k*kk’.

    Men kan det ha vært noe med, at disse ‘røyke-jentene’ visste om, at min fadder Annikken/Anna Holmsen, var gift/hadde vært gift, med en Mass Fitjar, tro?

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det kan forresten ha vært Jeanette Oulie, (fra klassen min på Svelvik ungdomsskole), som handel og kontor-jentene kalte: ‘Vakum’, (tenker jeg nå).

    For hu hadde med seg, en kjempesvær dildo, en gang, på ungdomsskolen, (husker jeg).

    En dildo som var ‘kamuflert’, som en svær slangeagurk.

    Og Jeanette viste meg denne dildoen, på gangen, utafor klasserommet vårt, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (For hu fløy rundt på ungdomsskolen og viste fram denne dildoen, da.

    Av en eller annen grunn).

    Og Jeanette forklarte også, at en Svelviking, (av en eller annen grunn), hadde kjøpt med to sånne dildoer, i Syden, til Jeanette og Line Nilsen, (som gikk i klassen vår, på ungdomsskolen, og som også gikk i klassen min, (i regnskaps-delen), det året vi holdt til, i den nevnte brakka, på Sande videregående).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    (Nora) Jeanette ‘Vakum’/’Låvedøra’ Oulie, (hu fargede dama på bildet nedenfor), har vært på Vamp-konsert, hos Kristin Blichfeldt, (som jeg har chatta med på Facebook, om Bergstø):

    chatta med på facebook

    https://www.dt.no/kultur/sommerens-hagefest/s/2-2.1748-1.3265656

    PS 6.

    Det tredje året, på handel og kontor, gikk jeg, i Drammen, (skoleåret 1988/89), som utvekslingselev.

    Men en dag vi hadde planleggingsdag, (eller noe lignende).

    Så stakk jeg innom Sande videregående, for å besøke mine tidligere klassekamerater, (og min søster Pia, som hadde flytta inn hos meg, i Leirfaret 4B, på den her tida).

    Og da jeg gikk av bussen.

    (Eller om jeg gikk fra fylkesveien).

    Så stod Jeanette Oulie, (og muligens Vibeke Kjølstad), rett opp og ned, (som noen vakter nesten), i røde russedresser vel, ved hoved-inngangen til Sande videregående.

    (Noe sånt).

    Og jeg bytta russekort, med Jeanette, (husker jeg).

    Og det stod Jeanette ‘Låvedøra’ Oulie, på russekortet hennes, (husker jeg).

    Og det lo jeg av, (uten å da tenke på, at det skulle være noe seksuelt).

    Og da forklarte Jeanette, at Ole-Christian Skjelsbek, var i russestyret.

    Og at han hadde ført på kallenavnet ‘Låvedøra’, på russekortet hennes.

    (Siden at han mente, at Jeanette var så stor nedentil, etter det med den nevnte dildoen, på ungdomsskolen, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Så man må vel si, at Ole-Christian Skjelbek, (min klassekamerat på Berger skole og Svelvik ungdomsskole).

    Viste litt psykopatiske trekk, (som russ/russestyre-medlem).

    Siden at han ‘kødda’ så mye, med Jeanette Oulie, (og russekortet hennes), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det er også sånn, at Drammens Tidende ‘kødder’/roter, i PS 5 der.

    For de bytter om på mine tidligere klassekamerater Hege Rønjom, (fra Berger skole), og Jeanette Oulie, (fra Svelvik ungdomsskole).

    For sånne oppramsinger av navn, (på bilder), skal starte, fra venstre.

    (Vil jeg si).

    Og her gjør Drammens Tidende det, på ‘pakkis-måten’, (må man vel si), og ramser opp, fra høyre mot venstre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Mer om (Nora) Jeanette Oulie:

    jeanette flyvertinne

    https://www.facebook.com/profile.php?id=100014474052816

    PS 10.

    Mer om Hege Rønjom:

    mer om hege rønjom

    https://www.facebook.com/hroenjom

  • Mer fra Norge

    I dag, (mandag kveld), så dro jeg inn, til Oslo, for å handle mat, på Coop Prix Waldemar Thranes gate.

    Jeg var der, cirka en halvtime, før de stengte.

    (Noe de gjør, ved midnatt).

    Cirka 20 minutter før stengetid, så dempet de belysningen der, (husker jeg).

    (Det var han ‘lysluggen’, (som jeg har blogget om tidligere).

    Og en neger, (med ‘storebror-Ingebrigtsen-bart’).

    Som var på jobb der.

    Og disse tisket litt sammen, inne på lageret, (virka det som).

    Så kassene var ubetjent der, (på et tidspunkt da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Etter at jeg hadde betalt, i kassa.

    Så spurte jeg om, de skulle spare penger, på strøm-regninga der, (siden at det var mørkt, i butikken).

    (Noe sånt).

    Og han ‘kassa-negeren’ sa da bare noen ‘halvkvedede viser’.

    Og han spurte ikke, om jeg ville ha kvitteringa.

    Så han begynte å slå ut masse, (som en gal nesten), på kassa, (virka det som), for å skrive ut en ‘kopi-kvittering’.

    (Ikke vet jeg, hva som egentlig foregikk.

    For da jeg jobba, i Forbrukersamvirket/Coop, (for mer enn 20 år siden), så hadde ikke vi, det samme butikkdatasystemet, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    ‘Kassa-negeren’ sa, at de skulle stenge.

    (Og at det var derfor, at det var mørkt, i butikken).

    Men da sa jeg, at det var cirka/nesten 20 minutter, til at de stengte.

    (Og selv om det var stengetid.

    Så slo de aldri av lysene, på Matland/OBS Triaden.

    For å si det sånn).

    Og da jeg fikk kvitteringen, så sa jeg, at det står, at klokka er: ‘23.43’, på kvitteringa.

    Men han ‘kassa-negeren’ kom bare, med noen ‘halvkvedede viser’, da.

    Og jeg syntes, at det ble pinlig.

    Derfor sa jeg bare, at det var fordi, at det var sommertid.

    (Så jeg fleipa litt, da).

    Og da svarte ikke ‘kassa-negeren’ noe.

    Så jeg gikk ut av butikken, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg kom ned, til Nasjonalteateret togstasjon.

    Så var det 20-25 minutter, til toget mitt gikk.

    Men det gikk et Stabekk-tog, noen få minutter, etter at jeg dukka opp der.

    Og det var jo mye krøll, (med en slags ‘NSB-fyr’), forrige gang, som jeg tok det toget.

    (Noe jeg har skrevet om, på bloggen).

    Derfor så venta jeg, for å se, om noen andre også, skulle ta det toget.

    (For forrige gang, så var det bare meg og ‘NSB-fyren’, på toget, vel).

    Og to andre, skulle også på toget.

    Derfor tenkte jeg, at jeg kunne ta det.

    (Og så kunne jeg gå hjem, fra Stabekk.

    Så slapp jeg, å sitte og vente, i 20-25 minutter, på toget).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Som forrige gang, (som jeg tok Stabekk-toget), så var det også nå, et ‘NSB-menneske’, på ubetjent-vogna.

    Så dette er visst noe de har, på Stabekk-tog, (kan det virke som).

    Noe som jeg synes, at er rimelig uvant, (for å si det sånn).

    ‘Tog-heksa’, (kan man vel nesten kalle henne), gikk av ubetjent-vogna, (på Nasjonalteateret stasjon).

    Og så surra hu litt rundt, (og breia seg liksom vel), på stasjonen.

    Så jeg gikk heller inn, den samme døra, som de andre folka, som skulle, med dette toget.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da jeg gikk på togvogna.

    Så så jeg, at nesten alle setene, stod motsatt vei, av kjøre-retninga.

    Bortsett fra den venstre raden, med seter, i midt-partiet, av vogna.

    Og i enden av den raden, så stod ‘tog-heksa’.

    Og det var ikke klart for meg, om ‘tog-heksa’, hadde tenkt til, å også ‘surre litt rundt’, inne i vogna.

    (For det gjør vel NSB-folk, noen ganger.

    De går gjennom midtgangen osv., da.

    For å si det sånn).

    Derfor så ble jeg stående.

    Mens jeg venta på, at hu ‘tog-heksa’, skulle sette seg ned, (eller noe i den duren).

    Men dette skjedde ikke.

    ‘Tog-heksa’ begynte istedet, å rope, mot meg, gjennom tog-vogna: ‘Hvor skal du’.

    (Noe sånt).

    ‘Hvordan det’, svarte jeg.

    Og hu tog-heksa, spurte om det samme, igjen.

    Og jeg svarte det samme.

    Og så spurte tog-heksa om det samme, enda en gang.

    Og jeg svarte det samme.

    (‘Hvordan det’).

    Og så spurte jeg, om hu jobba, på toget.

    For hu hadde ikke noe NSB-hatt/lue på seg.

    Og han forrige NSB-fyren, (fra forrige gang, som jeg tok Stabekk-toget), virka rimelig snodig, (må jeg si).

    Og at det er NSB-folk på ubetjent vogna.

    Da er det kanskje noe mafia eller illuminati eller uro-politi, eller noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Så sa tog-heksa, at det virka som, at jeg ikke visste, om jeg skulle med toget.

    (Noe sånt).

    Og da sa jeg, at det var en veldig uhøflig ting, å si.

    Og jeg spurte om det var nasjonaldagen, et eller annet sted.

    Og om hu hadde tatt seg, en ‘knert’.

    (For å feire, liksom).

    For jeg hadde tatt tog, i Sveits en gang, (på nasjonaldagen).

    (Egentlig var det et fly.

    Men jeg ble litt stressa/frika ut, av tog-heksa).

    Og da hadde ei lignende dame, tatt seg en ‘knert’, (sa jeg).

    (Noe sånt).

    Da lo tog-heksa.

    Og sa at hu ville bare si, at toget gikk til Stabekk.

    (Noe sånt).

    Jeg forklarte at det stod på toget, at det gikk til Stabekk, og at jeg visste det.

    (Så dette var bare noe mas/terrorisering, (av meg), må jeg si).

    Tog-heksa spurte så igjen, om hvor jeg skulle.

    (Noe sånt).

    Jeg spurte da, om dette var noe slags forhør.

    Tog-heksa svarte da ikke noe.

    (Noe sånt).

    Men hu avsluttet etterhvert med å si, at hu ville si fra om, at toget gikk til Stabekk.

    Noe jeg igjen svarte angående, at det visste jeg, før jeg gikk på toget.

    Og så sa hu ‘ok’ eller ‘ja’, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Og så begynte jeg, å høre på walkman.

    Så jeg sa ihvertfall ikke noe mer, på denne tog-turen fra Helvete, (eller hva man skal kalle den).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det hadde vært artig, hvis tante Ellen, kunne hatt, en lignende blogg, hvor hun skrev, om hvordan det var, å gå på forsøksgym, (og å være hippie, i Slottsparken), på slutten, av 60-tallet, (som blond tenåringsjente, vokst opp i Nord-Norge)

    tante ellen forsøksgym blogg

    http://ungdom70tallet.blogspot.no/

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om ellen forsøksgym

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/dette-ma-vre-tante-ellen-som-skal-pa.html

    PS 2.

    Her kan man se, at tante Ellen, er født, i 1951, (så hu var søtten år gammel, i 1968, da forsøksgym averterte, etter bolig, for henne):

    søtten år gammel 1968

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS 3.

    Og det var noe av det første, som jeg fikk høre, da jeg flytta, fra min mor i Larvik, til min far i Svelvik, (høsten 1979).

    (Av onkel Håkon, vel).

    At tante Ellen, hadde vært narkoman, i Oslo, (i Slottsparken antagelig), mens hu gikk, på forsøksgym.

    (Noe sånt).

    Og bestefar Øivind, (var det vel muligens), fortalte at dette, (narkotika-problemene, til tante Ellen), nok var grunnen til, at hennes sønn, (min fetter), Joakim, ble mongolid/hjerneskadet, da.

    (Noe sånt).

    Og det ble også sagt, at min morfar Johannes, ofte måtte dra inn, til Oslo, (fra Holmsbu/Klokkarstua), for å leite etter tante Ellen, (mens hu gikk, på forsøksgym).

    Og bestefar Øivind sa, at bestefar Johannes da, en gang, hadde møtt, en annen ‘gubbe’, som traska rundt, i Oslo.

    (Noe sånt).

    Og så hadde han ‘gubben’, spurt bestefar Johannes, om hvorfor han traska rundt sånn, i Slottsparken/Oslo.

    (Noe sånt).

    Og da hadde min morfar Johannes svart, at: ‘Jeg leiter etter dattera mi, du da?’.

    (Noe sånt).

    Og da hadde han gubben svar, at: ‘Jeg leiter etter begge mine’.

    (Noe sånt).

    Så denne hippie-tida, i/rundt 1968, var nok ikke så enkel, for folk, som hadde (blonde) tenåringsdøtre, (og som bodde, i nærheten, av Oslo).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og da min lillesøster Pia og jeg, ble sendt på besøk, (av vår far), til tante Ellen, i Sveits, sommeren 1987.

    Så prøvde jeg, å ta opp dette temaet, (om tante Ellen sin narkomani), husker jeg.

    (Jeg fortalte vel en fleip, (eller noe sånt), om tante Ellen og narkotika, da.

    Noe sånt).

    Og da, så forklarte tante Ellen, at hu dyrka, en slags mild marijuana, i hagen sin, (i Aesch, utafor Basel).

    Og Ellen forklarte, at dette var noen slags frø, som hu fant, i fuglefrø-poser, (som hu kjøpte, i butikken).

    Og tante Ellen fortalte også, at hu til og med, hadde sendt, noe av denne marijuanaen, i posten, til ei venninne, i Danmark.

    Og da, så hadde tante Ellen bare, skrevet på pakken, (forklarte hu), at innholdet, var: ‘Urtete’.

    Og den pakken, hadde visst kommet, fint fram, (og sånn da), forklarte tante Ellen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og sommeren 1989.

    Så ble jeg bedt, ned til bestemor Ingeborg, (i Stavern).

    (I en ferieuke, fra CC Storkjøp).

    Og da, så var også tante Ellen der, (fra Sveits), mener jeg å huske.

    Og da, så skulle jeg begynne, på NHI, (i Oslo), noen uker seinere.

    Og da, (etter at hu fikk høre, om dette), så ga tante Ellen meg, en lapp, med et telefonnummer på.

    Og det telefonnummeret, (som var til hennes ‘raddis-venner’, i Oslo, vel).

    Det skulle jeg liksom ringe da, (sa tante Ellen), hvis jeg kom opp i ‘stry’, (eller noe lignende), i Oslo.

    (Noe sånt).

    Men det nummeret, (til tante Ellen sine ‘hippie-venner’, i Oslo), det ringte jeg aldri, (må jeg innrømme).

    Og det er jeg glad for nå.

    For da hadde jeg vel endt opp, på Plata antagelig, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det var også en god del andre ting, (fra Min Bok), som hendte, i denne peisestua, (til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes), på bildet, (i avis-artikkelen nedenfor)

    peisestue ting

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/i-dag-sa-var-jeg-pa-nasjonalbiblioteket.html

    PS.

    For eksempel, så var det sånn, at den andre gangen, (eller om det var tredje gangen), som jeg så, tante Ellen.

    (Som jo bodde, i Sveits, på 70-, 80-, 90- og 00-tallet).

    Det var, i dette huset, i Nevlunghavn.

    Og det kan kanskje ha vært, sommeren 1976, (året etter, at dette bildet, ble tatt).

    (Noe sånt).

    Og da, så var det sånn, at tante Ellen.

    Hu spådde Pia, (som er født, i 1971), og meg, (som er født, i 1970), i hånda, i/ved denne peisestua.

    (Det var vel cirka der, hvor fotografen står, (på bildet ovenfor), at tante Ellen spådde, Pia og meg, (i hånda), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Og tante Ellen, sa vel det, at både Pia og meg, hadde lange ‘livs-linjer’, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og at vi derfor, kom til å leve lenge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det som skjedde, i forkant, av denne ‘spåkone-seansen’, til tante Ellen.

    Det var, at Pia og jeg, var nesten i sjokk.

    Fra å bo, hos mora vår.

    (Må jeg si).

    Men tante Ellen, (med sitt blonde hår osv.), så kanskje snillere ut, (eller roligere ut), enn vår mor, da.

    (Noe sånt).

    Så mens Ellen prata, med Pia og meg, i peisestua, (i det tidligere bryggerhuset), på bildet ovenfor.

    (Og mens min mor, vel prata, med sin far Johannes, (og sin mor Ingeborg), i TV-stua/salongen, (i det tidligere hoved-huset).

    Noe sånt).

    Så klagde Pia og meg, (som var 4-5-6 år gamle vel), til tante Ellen, på at mora vår, var så ‘slem’, mot oss da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Det var vel det, at det var konflikter, (i etterkant, av den vonde skilsmissen, mellom mine foreldre), og at mora vår, var rimelig streng, (og ikke så mild/rolig/behersket og vennlig, som tante Ellen var, (ihvertfall denne dagen, da hu liksom, (på tross av, at hun egentlig bodde, i et slags ‘eksil’, i Sveits), skulle prøve, å bli kjent da, (må man vel si), med Pia og meg)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mellom denne ‘bli kjent-seansen’ og ‘spåkone-seansen’, (til tante Ellen), så var det også, et slags ‘mellomspill’, (husker jeg).

    Da min mor, var ferdig, med å prate, med sine foreldre.

    (Må det vel ha vært).

    Så dukka hu etterhvert opp, ute i peisestue-fløyen, av huset.

    (Hvor Pia, Ellen og jeg, satt/stod og pratet, da.

    Noe sånt).

    Og Ellen begynte da, å klage, på mora vår, siden at hu var så slem, (mot Pia og meg), da.

    (Noe sånt).

    Mora mi, dro da med Ellen opp, i andre etasje, husker jeg.

    (Det var vel antagelig sånn, at de da gikk, til et av soverommene der.

    Hvis jeg skulle tippe.

    For i andre etasje der, så var det tre soverom, et kammers og et badeværelse, da.

    Og hva skulle disse to søstrene, i såfall, sammen på badet å gjøre, (så lenge), liksom.

    Det kan man vel isåfall lure på.

    Hm).

    Og Pia og jeg, ble da sittende/værende igjen alene, (sånn som jeg husker det), en ganske lang stund, (i dette tidligere bryggerhuset), da.

    (Noe sånt).

    Så det var jo, som å vente, på resultatet, av en rettsak, nesten.

    (For å si det sånn).

    Og så kom mora mi og tante Ellen ned igjen, (fra andre etasje), da.

    Og Ellen begynte så etterhvert, å spå Pia og meg, i hånda.

    Etter at mora vår, vel igjen, gikk inn, til sine foreldre, i den tidligere ‘hoved-huset-delen’, (av bygget), da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel sånn, at tante Ellen, da ikke hadde kommet noen vei, med min mor, (når det gjaldt det, at hu skulle slutte, å være så slem, mot Pia og meg da), virka det som.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Tante Ellen, var på den her tida, (og fram til cirka 1986, kan det vel ha vært), gift, med Reto Andrea Savoldelli, (som var, en litt gåtefull skuespiller/regisør-type, (må man vel si), fra Sveits).

    Og sommeren før, (kan det vel ha vært).

    (Det vil vel isåfall si sommeren 1975).

    Så var Reto på besøk, i hagen, til dette huset, i Nevlunghavn, (husker jeg).

    Jeg husker, at Reto stod like ved der, (mellom huset og nabohuset, som lå et hus nærmere Nevlunghavn gjestgiveri), som bestefar Johannes, ihvertfall en gang, ‘tulle-subbet/løp’, etter meg, (husker jeg).

    Og Reto tok hånden sin bak ørene, (var det vel), til Pia og meg.

    (I tur og orden, liksom).

    Og han fant faktisk, et kronestykke, bak øret mitt, (mener jeg å huske).

    (Et kronestykke, som jeg fikk, i gave liksom, da.

    Og det samme fikk vel også Pia, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og det ‘Reto-besøket’, må vel ha vært, den andre gangen, som jeg så, tante Ellen.

    (Den første gangen, var vel, i Klokkarstua, (hvor Ingeborg og Johannes bodde, på begynnelsen av 70-tallet), sommeren 1973.

    Etter at min mor, hadde flyktet dit, fra Toppen 4, (på Bergeråsen), hvor hun bodde, sammen med min far.

    Ellen prøvde da, å få sin mongolide sønn Joakim, til å liksom bli ‘normal’, ved å herme, etter meg, (når jeg skulle ri, på en gyngehest, osv.).

    (Noe sånt).

    Dette kan forresten ha vært sommeren 1972 og, for alt jeg vet.

    (Noe sånt)).

    Men under dette ‘Reto-besøket’, så ble ikke Pia og jeg, så godt kjent, med tante Ellen, (sånn som jeg husker det).

    (Vi ble vel mer kjent, med Reto, må man vel si.

    Fra dette ‘trylle-showet’ hans, da).

    Og Reto, hadde med seg, flere andre kvinnfolk, (enn tante Ellen), under dette besøket hans, (i Nevlunghavn), sånn som jeg husker det.

    (Dette kan kanskje ha vært damer, fra Steiner-skole-miljøet.

    Siden at tante Ellen, (og hennes datter Rahel), er i dette miljøet, (av en eller annen grunn), da).

    Men tante Ellen, regner jeg med, at også var der, under dette besøket, til Reto, (i Nevlunghavn), sommeren 1975, (var det vel antagelig), da.

    (Noe sånt).

    Men da tok hun seg liksom ikke tid til, (på samme måte, som sommeren etter, (var det vel), da hun liksom var spåkone, osv.), til å bli kjent, med Pia og meg, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, en gang, i peisestua, til Ingeborg og Johannes.

    At jeg satt, cirka der, hvor Johannes satt, på bildet ovenfor, vel.

    Og så satt Ingeborg seg, cirka der hvor hun sitter, på bildet ovenfor.

    (Noe sånt).

    Og så sa Ingeborg, at: ‘Se på meg, Erig’, (på sitt dansk).

    (Noe sånt).

    Og mens jeg så på hennes øyne, (som var blå, mener jeg å huske).

    Så sa bestemor Ingeborg, at blå øyne, (og muligens lyst hår), var på vei ut liksom, (for brune øyne, (og muligens mørkt hår), overtok da.

    (Noe sånt).

    Siden at de genene, var dominante da, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Dette var vel, på midten/slutten, av 70-tallet, (en gang).

    Og jeg ble litt trist, på grunn av dette, siden at jeg syntes det, at blå øyne og blondt hår, var pent da, (husker jeg).

    (For Jorunn Eide, fra ved Storgata, i Østre Halsen, (hvor vi bodde, fra 1974 til 1975 vel).

    Hu dro meg en gang med, på besøk, til ei lyshåra nabojente, (på min alder), som jeg syntes, at så pen ut da, med sitt gansk lange lyse hår og blå øyne.

    (Dette var muligens ei Anne-Lise Hagen).

    For hu lyste liksom opp litt da, i forhold, til disse kanskje litt kjedeligere brunette-jentene, (som pleide, å rope, på: ‘Erik og Pia’, hele tida, utafor døra vår).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Pia og jeg, var jo, på besøk, hos bestemor Ingeborg, i dette huset, (vi ble kjørt dit, av vår far vel), påsken 1985, (kan det vel ha vært).

    (Noen uker/måneder, etter at Johannes døde, i Spania).

    Og det må vel ha vært, fra det besøket.

    (Og mens vi satt, i peisestue-delen, av huset der).

    At jeg husker, at Pia sa, til bestemor Ingeborg, (av en eller annen grunn), om meg, at: ‘Erik har litt mørkere hår nå da’.

    (Før hun gikk ut, mot hagen, muligens.

    Noe sånt).

    Og da svarte bestemor Ingeborg, at: ‘Selvfølgelig, han blir jo eldre’, (eller noe i den duren).

    (Og da svarte bestemor Ingeborg, på en litt brysk måte, (til Pia), sånn som jeg husker det).

    Men hvorfor disse to, var så opptatt, av hårfagen min, det veit jeg ikke, (for å si det sånn).

    Det fikk jeg meg ikke, til å spørre om, (må jeg innrømme).

    (Men de var kanskje, noen slags hekser, (eller noe i den duren), da.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også, i den peisestue-delen, av huset, som mora mi, hadde sitti og prata, med ei lokal Nevlunghavn-dame, (og bestemor Ingeborg, var det vel), en gang.

    Og da hadde hu lokale dama, spurt om, det fantes noen, med mørkt hår, i Nord-Norge, (hvor min mor hadde bodd, hos sine foreldre, på 50/60-tallet, da Johannes, var rådmann, i Hadsel, i Vesterålen).

    Jo, noen spanjoler, hadde visst forlist der, en gang, (sa min mor, mens hun smilte, mener jeg å huske).

    (Av en eller annen grunn).

    Men jeg forstod ikke helt, hvorfor det skulle spille noen rolle, om de hadde folk med mørkt hår, i Nord-Norge.

    (For jeg fikk ikke med meg, hele samtalen da, for å si det sånn).

    Men dette var kanskje noe slags ‘hekse-preik’, (som jeg bare fikk med meg, noen slags bruddstykker av), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og min mor, satt også, minst en gang, i denne peisestua.

    (Under søndagsbesøk, (som vi var på der), må det vel ha vært).

    Mens hu sa, til meg.

    (Da jeg var 5-6 år gammel, kanskje).

    At: ‘Hva er favorittfargen din, er den blå eller gul?’.

    (Mens bestemor Ingeborg, også muligens var der, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde egentlig ikke, noen spesiell favorittfarge, (på den her tida), sånn som jeg husker det.

    Så jeg syntes, at den her ‘farge-pratinga’, til mora mi, ble litt merkelig kanskje, da.

    (For å si det sånn).

    Spilte det virkelig, noen særlig rolle, hvilken farge det var, som var min favorittfarge, liksom.

    Nei, det kan man lure på, (mener jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.