johncons

Stikkord: Sveits

  • Min Bok 8 – Kapittel 32: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, (da jeg bodde, på Løvås), at onkel Martin, noen ganger pleide å klage.

    (Når vi hadde de nevnte ‘øl-drikking-seansene’, (som jeg som oftest ‘sponset’), på gården).

    Over det, at tante Ellen, hadde kjøpt seg eiendom, i Finnmark.

    (Av en eller annen grunn.

    For tante Ellen bodde jo, i Sveits, på den her tida.

    Og avstanden fra Sveits til Finnmark, må vel ha vært lenger, enn avstanden fra Sveits til Afrika, hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Onkel Martin, syntes nemlig det, (sa han), at tante Ellen, heller burde ha kjøpt eiendom, i Nordland.

    (Hvor Ellen, Martin, min mor Karen, og deres foreldre Ingeborg og Johannes bodde, på 50/60-tallet.

    Da min morfar Johannes, jobbet som rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen).

    Når hu først, skulle kjøpe eiendom, ‘oppi der’, (av en eller annen grunn), liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, en gang sa til sin stesønn, (må man vel kalle han), Risto.

    (Ved matbordet, var det vel).

    At han syntes, at Risto, (som vel fortsatt gikk på barneskolen, på den her tida), hadde vært så mye borte, fra gården.

    (Noe sånt).

    Og da svarte Risto det, (hvis jeg husker riktig), at han pleide å være, på besøk, hos nabogutten.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Foreldrene til nabogutten, (sånn som jeg forstod det ihvertfall), var ihvertfall en gang, på besøk, på Løvås, (mens jeg bodde der), husker jeg.

    Og det var et fortsatt ganske ungt par, vil jeg si.

    Det var en kraftig bonde, (må man vel si), og ei kone, da.

    Og disse satt, på en ‘ute-plass’, (på Løvås), uten å gjøre så mye vesen av seg, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Og de satt vel muligens der, en stund, uten å bli vartet opp, hele tida og.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette naboparet, (som jeg skrev om ovenfor), det var de, som var de nærmeste naboene, til den skytebanen, (Løvås leirduebane), som det var drama rundt, den første tida, som jeg bodde, på Løvås, da.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 17: Mer fra Løvås

    En gang, som Martin, dro meg med, ned til Thor.

    (Og det er mulig, at Martin sin samboer Grete, også var med.

    For sånn som jeg husker det.

    Så var det ihvertfall en gang sånn, at Grete også ble med Martin, ned til Thor, (en kveld).

    Og da var det sånn, (sånn som jeg husker det), at Grete også røyka hasj, når Thor hadde ‘mekka’, en joint, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men Grete gikk da hjem, før Martin og meg, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Så hadde Thor sin narkotika, (som han sendte rundt, og som jeg tok et trekk av, for å være sosial liksom, og for at de ikke skulle tro, at jeg var som en purk, eller noe i den duren), vært ekstra sterk, (tror jeg).

    For det var såvidt, at jeg klarte, å gå tilbake, til hytta/skuret ‘mitt’, (husker jeg).

    (Det gikk liksom som i sakte kino, å gå de par hundre meterne, (var det vel), tilbake, til gården.

    Og bare det, å gå over, en slags bom, (i et gjerde, på veien), var veldig vanskelig, sånn som jeg husker det).

    Og da jeg kom tilbake, til ‘skuret’ mitt.

    Så var jeg nesten paralysert, av Thor sin narkotika, (sånn som jeg husker det).

    Og etterhvert, så gikk onkel Martin, inn i hytta/skuret mitt, (husker jeg).

    Og så spurte Martin meg, masse spørsmål, (mens jeg omtrent ikke, kunne bevege meg, husker jeg).

    Blant annet, så ville onkel Martin det, at han og jeg, skulle dra ned, til tante Ellen, (min avdøde mors lillesøster og onkel Martin sin storesøster), i Sveits.

    Og Martin sa, at der tante Ellen bodde, (i Sveits), så hadde de ikke noen tog.

    Så dit var trygt å dra, (mente han).

    (Martin referete vel da til, noe jeg har skrevet om, i Min Bok 7.

    Nemlig at det hadde vært en ‘albansk mafia-gjeng’, (eller noe i den duren), og banka på vinduet ‘mitt’, og tulla liksom, da jeg tok tog, fra Paris til Berlin, (mens toget stoppa litt, på grensen mellom Frankrike og Tyskland, var det vel antagelig).

    For dette hadde Martin og jeg prata om, under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, som jeg hadde kjøpt øl til, av studielån-pengene, (fra Sunderland), for å liksom være litt morsom også, for å prøve å veie opp litt muligens, det at jeg dukka opp der, med så dårlige nyheter, da.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde jo besøkt tante Ellen, (som på den her tida, fortsatt bodde, i Industri-Strasse, i Aesch, utafor Basel), sommeren 1987, (sammen med Pia).

    Og jeg visste jo det, at tante Ellen, bodde like ved, Aesch togstasjon.

    (For der hadde jeg blant annet, kjøpt Marlboro-sigaretter, (sammen med Pia og Ellens datter Rahel), fra en automat, som stod, inne på togstasjonen, (i Aesch), husker jeg).

    For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet ned, til Sveits.

    Så hu hadde begynt, å røyke, (i Norge), før denne ferien, da.

    Og da måtte jeg liksom også begynne å røyke, (syntes jeg), siden at jeg var eldst, da.

    Noe sånt).

    Så onkel Martin bare tulla da, (husker jeg).

    (Når han liksom ‘forhørte’ meg.

    Mens jeg var nesten paralysert, av Thor sin narkotika, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 24: Mer fra Paris

    Den første morgenen, i Paris, (var det vel).

    (Det var vel en søndag morgen).

    Så gikk jeg, til McDonalds, (husker jeg).

    Og jeg snakker ikke fransk.

    Men jeg kom på noen ord.

    Og det var: ‘Merci’, (som betyr: ‘Takk’).

    Og: ‘Oui’, (som betyr: ‘Ja’).

    Og så sa jeg bare ‘merci’ og ‘oui’, til hu unge McDonalds-dama, da.

    Og da ble jeg litt skuffa, (husker jeg).

    For da fikk jeg tre-fire kaker, og en kopp kaffe, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Men, det var bedre enn ikke noe, (tenkte jeg vel).

    Og så spiste jeg, den her maten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kunne også, en sveitsisk-tysk hilsen, som min kusine Rahel, pleide å si, da min søster Pia og jeg, var på sommerferie, hos tante Ellen, (i Sveits), sommeren 1987.

    Og det var: ‘Salute’, som vel egentlig, må være fransk, (regnet jeg med, ihvertfall).

    (Og som Rahel uttalte, som: ‘Saly’, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husket etterhvert, flere franske ord og uttrykk, (som jeg sånn halvveis skjønte, ettersom at jeg vel, kjente de litt, fra filmer og sånn, muligens).

    Og det var: ‘Bon jour’, (som betyr: ‘God dag’).

    Og: ‘Bon soir’, (som betyr ‘God kveld’).

    Og: ‘Au revoir’, (som betyr: ‘På gjensyn’).

    Dette er kjente franske uttrykk, som jeg klarte å skjønne, etter å ha vært i Paris, i et par dager.

    (For jeg hørte, at butikk-ekspeditører osv., brukte disse uttrykkene, da.

    Og da kom jeg på, hva disse uttrykkene betydde, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Vann’ visste jeg ikke, hva var, på fransk, (husker jeg).

    Jeg prøvde å si: ‘Aqua’, i en butikk, (husker jeg).

    Men det var feil.

    Vann het: ‘Eau’, (uttales: ‘Å’), lærte jeg, til slutt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Andre ord, som jeg etterhvert lærte, det var: ‘Sac’, (som betyr: ‘Bærepose’).

    (Og som vel, er greit å kunne, i butikker, osv.).

    Og også: ‘Merci beaucoup’, som betyr: ‘Mange takk’, (eller noe sånt, vel).

    Og: ‘Tres bien’, som betyr: ‘Veldig bra’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, å prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer om gapahuk

    mer om gapahuk

    http://www.dt.no/nyheter/odela-barnas-gapahuk-1.8654722

    PS.

    Det står i artikkelen ovenfor, at barnehagen, lærer barna, å ha respekt, for andres ting.

    Men det lærte vi ikke, i min barnehage, (Ulåsen barnehage), i Larvik, (husker jeg).

    For jeg fikk en slags leke-gravemaskin, i bursdaggave, (i posten, fra tante Ellen, i Sveits), til min seks års-dag, (må det vel ha vært), husker jeg.

    Og den sendte mora mi med meg, til barnehagen.

    Og da tok en større gutt den bilen.

    Og ødela den, (var det vel).

    Og jeg ble paff, siden at denne gutten, ikke forstod det, at det var min bil, (eller noe i den duren).

    Så jeg ble bare sittende der.

    Men jeg hørte, hva mora mi og barnehage-tanten, prata om.

    Og barnehage-tanten, hu sa det, at hvis man tok med noe, til barnehagen, så kunne alle barna leke med det.

    (Noe sånt).

    Så man lærer faktisk ikke, å respektere andres ting, i norske barnehager, (sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Rahel, (tante Ellen sin datter med Reto fra Sveits), har laget enda en tulle-video

    PS.

    Rahel har visst tenkt å begynne med porno nå, (for hu, (eller ei som ligner), var naken, i denne videoen):

    PS 2.

    Jeg måtte sende klage til Rahel sin halvsøster:

    rahel halvsøster

  • Det konkurransetilsynet må se på, (sånn som jeg har forstått det). Det er at en gruppering ikke får for mange prosent, av salget, av dagligvarer, i Norge. Hvis ICA Norge hadde søkt om å få slå seg sammen med ‘dvergen’ Bunnpris, så hadde nok ikke Konkurransetilsynet sagt noe. Men ICA prøver faktisk å slå seg sammen med NorgesGruppen, som jo er den største aktøren, i det norske markedet, fra før. Og da kan det vel bli fare, for monopol-tendenser. Selv om jeg leste det, (på nettet i går), at i Sveits, så har de faktisk bare to store aktører, som har nærmest monopol, tilsammen. (Uten at jeg vet om dette fører til problemer, i det landet)

    se på prosent

    http://www.dagbladet.no/2014/01/26/nyheter/okonomi/handel/ica/rema/31482903/

    PS.

    Bunnpris har jo aldri hatt noen distribusjon selv.

    (Noe som er verdt å nevne, i ‘våre dager’, synes jeg.

    Siden at det nå for tiden, (siden 80/90-tallet vel), ikke finnes noen uavhengige grossister lenger, i Norge.

    Grossist- og detaljist-ledet, har liksom vokst sammen, i Norge.

    Så det finnes vel ikke lenger, noen store grossister, (i dagligvarebransjen), som ikke har butikker selv).

    Så å nevne Bunnpris-kjeden, det blir vel bare som noe tull, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Dessuten, så har Rema og Bunnpris bare ‘Østblokk-butikker’.

    Så de kan nesten ikke regnes med, (vil jeg si).

    For vi kan vel ikke bare ha Østblokk-butikker, her i landet?

    Det ville vel ha blitt veldig kjedelig.

    Nei, hvorfor har ikke Rema en egen supermarked-kjede, lurer jeg.

    Svaret er vel det, at da måtte Rema ha bygget ut alle grossist-lagrene sine.

    Sånn at det ble plass til tre-fire-fem ganger så mange vareslag der, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så det er mulig at det er sånn, at Rema får for mye skryt, (for lave priser), i pressen.

    For hvis vi bare hadde hatt Rema/Bunnpris-butikker, (i Norge).

    Så hadde det blitt nesten som i Jugoslavia, sommeren 1980, (hvor jeg da var på sommerferie).

    Der hadde de bare et slag potetgull, i hele landet.

    (Noe sånt).

    Nei, vi kan vel ikke ha det sånn, at Norge ender opp, som i Warsava-pakt-landene, før murens fall.

    Nei, aviser og tilsyn, (og kommuner), i Norge.

    De må bli flinkere til, å også hylle bra vareutvalg, (vil jeg si).

    Sånn at vi ikke ender opp som i Øst-Europa, før murens fall.

    Nei, vi må nok ha supermarkeder og hypermarkeder også, i Norge.

    (Sånn at vi ikke må dra på harry-handel, til Sverige, hver helg.

    For å unngå å kjede oss ihjel liksom, i Norge, da.

    Siden at vi da liksom bare blir spisende de samme, ensformige matvarene, hver dag.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dessuten, så leste jeg det, på nettet, i går.

    At på Grønland, så subsidierer de noen matbutikker.

    Kanskje butikkene i Nord-Norge burde fått subsidier også?

    Distrikts-Norge og Grønland, kan kanskje sammenlignes litt?

    (Siden at ICA har problemer med å drive de butikkene, som de har, ute i distriktene, mener jeg).

    Hvem vet.

    Noe av det dummeste, som ICA Norge gjorde, (mens jeg jobbet der), forresten.

    Det var kanskje det, at de la ned, Rimi sitt grunnsortiment.

    Og så erstattet de det, med ICA Nær, (som vel nå har byttet navn igjen, og nå heter Matkroken), som hadde høyere priser.

    (Men ellers var det ikke så mye forskjell, vel).

    Så hvis ICA hadde hatt Rimi-butikker, som var noe lignende av de gamle grunnsortiment-butikkene, ute i distriktene.

    Så ville kanskje disse butikkene hatt mer omsetning.

    Det er mulig.

    For det er mulig å drive små Rimi-butikker, med lite svinn, har jeg lært.

    (Fra da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Lambertseter, i år 2000.

    En butikk som hadde cirka 20 millioner kroner, i omsetning, i året.

    Og som var en av de 5-10 minste Rimi-butikkene, i Oslo, vel.

    Noe sånt).

    Så det burde vel være mulig, å drive Rimi-butikker lønnsomt, også ute i distriktene.

    (Skulle jeg tro, ihvertfall).

    Også kunne man hatt et supermarked, i nærmeste by/tettsted, da.

    Og så kunne folk kjørt dit, på lørdagene, for å liksom handle litt mer varierte/spennende matvarer der, da.

    (Noe sånt).

    Men folk i Norge har kanskje veldig god råd, (og god tid), nå.

    Sånn at de har råd og tid til det, å dra til Sverige, for å handle.

    Så de tar det kanskje ikke så nøye, om disse nevnte lokal-butikkene, blir lagt ned.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om situasjonen innen dagligvarebransjen i Sveits:

    mer om sveits

    http://www.spar-international.com/spar-worldwide/spar-countries/spar-continents—western-europe/switzerland

    PS 4.

    Her kan man se det, at subsidier er et tema, når det gjelder dagligvarebransjen, på Grønland.

    (Vi i Norge, vi har vel noe som heter differensiert arbeidsgiver-avgift, forresten.

    Noe som gjør at det er billigere, å ansette folk, ute i distriktene.

    Noe sånt.

    Så man kan vel kanskje si at vi subsidierer distrikt-butikkene, i Norge også.

    Det er mulig).

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    subsidier tema

    http://en.wikipedia.org/wiki/Pisiffik

    PS 6.

    Etter å ha lest på Spar-kjeden sine engelsk-språklige nettsider.

    Så virker det som at Spar liksom har hengt seg på NorgesGruppen, i Norge.

    (Vel på en lignende måte, av den måten, som Bunnpris liksom har hengt seg på Rema).

    Men Spar regnes som en del av NorgesGruppen, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Mens Bunnpris regnes som en egen aktør, (som markedsandelene til ikke plusses sammen med Rema sin andel vel), da.

    Dette synes jeg at kanskje kan virke litt som et paradoks.

    Men det finnes kanskje en ‘forklarings’.

    (Det er mulig).

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    spar norgesgruppen

    http://www.spar-int.com/spar-worldwide/spar-countries/spar-continents—western-europe/norway

    PS 8.

    Så Spar Norge er som en misteltein, som henger på ‘treet’ NorgesGruppen.

    Og Bunnpris er som en misteltein, som henger på ‘treet’ Rema.

    Vi har også to andre ‘trær’, i dagligvarebranjen, i Norge.

    Og det er Coop/Forbrukersamvirket og ICA.

    Men nå har ikke ICA Norge lyst til å være et ‘tre’ lenger.

    De har lyst til å heller være en misteltein, som henger, på NorgesGruppen.

    Så dette er at Norge mister en av de få aktørene, som vi har, i dagligvarebransjen.

    (Som er ‘highly concentrated’, fra før, ifølge nettsiden til Spar, i PS-et ovenfor).

    Så det at en misteltein, (nemlig Bunnpris), ‘hopper’ fra NorgesGruppen til Rema.

    Det er ikke så alvorlig liksom, (for vareutvalg og konkurranse, osv.), for det finnes da fortsatt like mange ‘trær’.

    Men hvis ICA går fra å være ‘tre’ til å bli ‘misteltein’.

    Så mister vi et av fire ‘trær’, (eller ‘major players’ som Spar kaller dem), nemlig ICA, Coop, NorgesGruppen og Rema.

    Bunnpris passer ikke inn her, siden de liksom aldri har vært et ‘tre’, (eller en ‘major player’), med egen distribusjon, da.

    For å prøve å forklare det, på den måten.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Man kan vel si det sånn, at vi har fire grupper, (eller ‘major players’), innen dagligvarebransjen, i Norge.

    (Som alle har egen distribusjon).

    Og det er Coop/Forbrukersamvirket, ICA, NorgesGruppen, og Reitan-gruppen.

    Men Bunnpris er ikke en gruppe.

    (Og de har ikke egen distribusjon).

    Bunnpris er som en kjede, i Reitan-gruppen, må man vel nesten si.

    (På cirka samme måte, som at Spar er en kjede, i NorgesGruppen).

    Så hvorfor norsk presse, (og ICA, i artikkelen ovenfor), sammenligner ICA og Bunnpris.

    Det vet jeg ikke.

    Det blir som noe alvorlig tull, vil jeg nesten si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Altså.

    ICA og NorgesGruppen, de vil henge gruppen ICA, på NorgesGruppen.

    Det blir ikke det samme, som at kjeden Bunnpris, henger på Reitan-gruppen, (mener jeg).

    At Bunnpris henger på Reitan-gruppen.

    Det blir som at ei jente, henger på en mann.

    (Noe sånt).

    Mens at ICA henger på NorgesGruppen.

    Det blir som at en gutt, (eller en lav mann), henger på en mann.

    (Noe sånt).

    Det er kanskje greit, når det gjelder  homser og sånn, i samfunnet.

    Men ICA er altså en mann, som klager, på at de ikke kan henge på en mann, (NorgesGruppen), når ei dame, (Bunnpris), får lov, til å henge, på en mann, (Reitan-gruppen).

    Så her ber ICA om noe annet, enn det Bunnpris driver med, (fra Konkurransetilsynet).

    Og direktoratet for sivil beredskap.

    De burde kanskje ha vært et departement?

    Er ikke disse interessert i det, at hver bygd i Norge, burde ha sin egen matbutikk.

    Avisene kunne kanskje ha spurt det direktoratet, om hva de mener, om å eventuelt nedlegge masse butikker, i Nord-Norge.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.