johncons

Stikkord: Svelvik Ungdomsskole

  • ØA var også veldig flink til å få tak i C64-spill

    øa flink til å få tak i spill

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-29

    PS.

    Jeg har skrevet om at ØA, (aka. Øystein Andersen), (tremenningen min, fra Lørenskog, som var adoptert fra Korea), var flink til å få tak i VHS-filmer, på 80-tallet.

    (Han fikk tak i for eksempel masse Stallone, Swarzenegger og Mad Max-filmer, på VHS, på 80-tallet).

    Så det var jo nesten som julaften, flere gangen i måneden, for meg og vår kamerat Kjetil Holshagen, (som også bodde på Bergeråsen).

    (Hvor det var nesten umulig å få tak i kopier av nye filmer og spill, men dette var noe vi måtte kjøpe i Drammen eller i Oslo eller i utlandet, isåfall, (hvis vi ville ha filmer og spill).

    Men men).

    For når ØA kom til Sand/Bergeråsen, så hadde han alltid med minst en bærepose full av nye videofilmer og disketter, (sånne ganske store, i 5 1/4-tommer format, heter det vel), fulle av nye C64-spill da.

    Og det var de nyeste filmene, (før de kom på kino i Norge).

    Og det var de nyeste C64-spillene, som det stod om i databladene, som vi noen ganger kjøpte, på Narvesen, i Drammen, (3-4 mil lenger nord), osv.

    Jeg husker spill som California Games, Defender of the Crown, (som var mitt favorittspill), og også masse slåsspill som karatespill og Barbarian, som ØA og Kjetil Holshagen, ville spille hele helgen, vanligvis oppe hos meg, (for jeg bodde aleine i Leirfaret 4B, på den her tida, som vel var, (spesielt de første), årene på videregående).

    Så sånn var det.

    ØA ville også få med masse cola og Pizza Grandiosa, av foreldrene sine, og som han da delte, med meg og Kjetil Holshagen, (som seinere flytta til Sande).

    Så da stilte jeg liksom lokalet, som vi hang i, og ØA hadde med Grandiosa-ene og colaen, (og spillene og videofilmene), mens Kjetil Holshagen også var der da, (for å tulle litt med han).

    (Kjetil Holshagen, var kamerat med ØA, før jeg ble kjent med ØA.

    Jeg ble kjent med ØA, gjennom nettopp Kjetil Holshagen.

    Og faren min fortalte meg, på den samme tida, at ØA var (adoptiv)-sønn av hans kusine Reidun da.

    Men men.

    Så jeg hadde nesten ikke noe valg, jeg måtte liksom bli kamerat med ØA, syntes jeg, siden jeg ikke hadde så mange andre kamerater, enn Kjetil Holshagen.

    (Og siden det også viste seg, at ØA var tremenningen min da).

    Og Kjetil Holshagen, ble jeg kamerat med siden min klassekamerat Tom-Ivar Myrberg, introduserte han for meg, like før han selv flytta til Drammen, et av de første årene på ungdomsskolen vel.

    Så sånn var det).

    Men men.

    Så det var tider.

    Selv om det også da kunne være konflikter.

    Jeg var ikke så glad i slåsspill, så jeg så heller på Mad Max-filmer i stua, husker jeg, (om den gangen han Mad Max traff den stammen, i ørkenen), enn å spille karatespill, på rommet mitt, (som egentlig var faren min sitt, men som jeg tok over, siden faren min aldri brukte det, men alltid var nede hos Haldis).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om bestemor Ingeborg

    Jeg har prøvd å forklare litt om hvordan bestemor Ingeborg var, på bloggen.

    Men det er ikke så lett, for hu var ganske spesiell.

    Men, jeg var jo så vant med henne, så jeg har kanskje ikke helt klart å forklare.

    Men, nå kom jeg på en episode her, så kan jeg forklare gjennom å beskrive den episoden.

    Og det var da jeg var tenåring, på 80-tallet, og da hadde jeg kanskje en kvise på haka da, som tenåringer noen ganger har.

    (Jeg var vel ikke den som hadde mest kviser, i klassen, på ungdomsskolen, for eksempel.

    Det var vel Erland Borgen, mener jeg, som jeg husker at ei jente i klassen over, på skolebussen, sa at hadde noen fæle og gule og betente kviser vel.

    Men men.

    Mens jeg kanskje bare hadde en eller to eller kanskje maks tre kviser samtidig.

    Men jeg hadde dem helt til jeg var cirka 30 kanskje.

    Men jeg fikk ikke de før jeg var på videregående da, for jeg var vel den siste gutten i klassen, som kom i puberteten.

    Noe sånt).

    Men da så sa bestemor Ingeborg dette: ‘Et barnebarn av Ingeborg Heegaard har kviser!’.

    Akkurat som om det var verdens undergang.

    Så hu ville prøve å bryte meg ned, (bestemor Ingeborg), nesten så ofte hu hadde sjangsen, vil jeg si.

    (Det var ikke langt unna, ihvertfall).

    Istedet for å si, for eksempel, å jeg skal høre på apoteket, sånn at du får noe som virker mot kviser.

    Eller som mora mi sa, at da hu var ung, så fikk hu også kviser, sa hu, og da hadde hu tatt på litt Nivea-krem, akkurat da kvisene var iferd med å gå bort, sa hu.

    Og da hadde hu ikke fått arr, sa hu.

    Så jeg må innrømme at jeg kjøpte noe sånn krem, jeg og, og gjorde som hu forklarte da.

    Men kanskje ikke akkurat Nivea, for den var mer utbredt i gamle dager, tror jeg, men noe sånn Oil of Ulay, eller noe da.

    Og det funka, tror jeg, for da fikk jeg vel ikke arr etter de kvisene, tror jeg.

    (Uten at jeg er noe ekspert på det).

    For jeg jobba jo i butikk, og sånn, med mange hundre kunder innom hver dag.

    Så da var det vel greit å ikke ha så mye kviser og arr og sånn, i trynet.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg har også sendt melding, til Tone Heidi, som jeg kalte ‘veggklokke’. Det er fordi at hun og noen andre jenter i klassen, var treige i fotballen

    tone heidi

    PS.

    Jeg mente vel egentlig ‘bestefarklokke’, tror jeg.

    Sånn som morfaren min, Johannes, hadde vel, i TV-stua, (ved sjakkbordet vel), i Nevlunghavn, i det største huset, på stedet der vel.

    Som Aftenposten kalte for et ‘lite’ hus, (i en avisartikkel fra 80-tallet, som jeg har skrevet om på bloggen).

    Men men.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    De andre ‘bestefarklokkene’.

    Det var vel Sissel Tysnes, Gry Stenberg og Lene Lillevik.

    Og vel også hu Hege Lislerud, (som var veldig høy, for alderen, husker jeg, og som vel nesten ble mobba, (eller ihvertfall kanskje litt uglesett), for det).

    Og vel også delvis hu Bromma, (som Geri aka. Geir Arne Jørgensen kalte henne for, etter en flyplass i Sverige, som vi lærte om av lærer Allum, i 4. eller 5. klasse, på Berger skole, i geografi-timen, eller O-fag, het det kanskje), Trine Lise.

    Hva het hu til etternavn da.

    Hm.

    Ødegård?

    Mulig det var det.

    Lene Andersen og Linda Moen, de var vel på en eller to fotballtreninger, (eller noe sånt), på Berger IL., så de kunne vel ikke kalles ‘bestefarklokker’.

    Men det var kanskje ikke så langt unna.

    Jeg hadde spilt mye løkkefotball og sykla, osv., og vært veldig aktiv, i Larvik, så jeg pleide å komme på førstelaget, på klassens fotball-lag.

    Unntatt i 6. klasse, da jeg ble kaptein på andrelaget.

    (Jeg syntes det var artigere enn å være reserve på førstelaget, for å si det sånn).

    Så jeg var vel relativt best, i fotball, de første årene, som jeg bodde på Berger.

    Men så var jeg så seint i puberteten.

    Og jeg bodde aleine, og fikk ringer under øya og ble vel tynnere og tynnere, sammenlignet med de andre, tror jeg.

    Så jeg klarte ikke å holde plassen min, på førstelaget, til klassen vår, i skoleturneringen, i 6. klasse.

    Men i 3., 4. og 5.-klasse, så var jeg vel på førstelaget, mener jeg.

    (Men da var det vel ikke bestemt hvem som var reserver, på forhånd.

    Så de gjorde det litt annerledes, Ole og Erland og de, når de valgte ut laget, i 6. klasse.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og hvordan gikk det med andrelaget, som jeg var kaptein på, i 6. klasse?

    Jo, vi kom faktisk til finalen.

    (Enda jeg vel var den eneste, som spilte fotball til vanlig, på Berger IL. da).

    Men i finalen, så møtte vi førstelaget, med Ole og Erland og Stig og Geri og en til vel.

    Hm.

    Så vi tapte vel 5-0, eller noe.

    Og vi hadde samarbeidsproblemer.

    For Carl Fredrik Fallan, ville ikke høre på meg.

    For jeg ville tette igjen i forsvaret.

    For å redusere tapet og ydmykelsen.

    Men Carl ville bare fram på banen da.

    Så jeg måtte nesten fotfølge Carl Fredrik Fallan, under kampen.

    (For å prøve å få han til å gjøre som vi hadde blitt enige om, eller som jeg sa ihvertfall.

    Noe sånt).

    Men han blei så varm i hue, (og kanskje litt vill vel).

    Må man vel si.

    Og var umulig å snakke til nesten da.

    Så jeg måtte bare gi opp.

    Så det ble bare tull på organiseringa, av laget, må jeg si.

    Men men.

    Men vi prøvde ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    I ettertid, så kunne man kanskje mistenke det, at Carl Fredrik, ‘spilte for det andre laget’.

    At han ville at vi skulle tape, av en eller annen grunn?

    Ole Kristian Skjellsbekk, hadde jo vært så hemmelighetsfull, under uttaket av lagene, og brukt mye tid på det, mener jeg å huske.

    Og lagene ble presentert, på en nesten sermoniell måte vel, mener jeg å huske.

    Så han var vel, hva heter det, engasjert, i det her fotball-greiene da.

    Så om det var noe ufint spill involvert, i at Carl Fredrik spilte som en ‘hodeløs kylling’ vel, (som Thomas Gravesen ble kalt, av noen briter, på noen fotball-forum, har jeg lest, da han spilte for Everton, at han gikk på ‘headless chicken-runs’).

    Men Carl han bare ‘kokte’, må man vel kanskje si da.

    Hvis han ikke lata som da.

    Men men, det var jo bare for sport mest så.

    Jeg slapp å sitte på reservebenken, hele tiden, ihvertfall.

    Jeg slapp å sitte der, og bli sur på f.eks. Ole, fordi jeg ikke fikk spille noe, på førstelaget.

    (Det hadde blitt veldig pinlig, for meg, som var vant til å spille på førstelaget).

    Så jeg synes jeg gjorde det riktig.

    For som kaptein, så fikk jeg jo spille alle kampene for andrelaget.

    (Og vi vant jo mange kamper, så det var jo artig det).

    Unntatt en kamp, som jeg glemte, som var i friminuttet, før vår første time, en dag.

    Den kampen glemte jeg helt gitt.

    (Så da jeg møtte på skolen, til vår første time, så kom resten av gutta på laget, meg i møte, like før jeg kom opp i skolegården der.

    Og de sa da, at de hadde nettopp spilt uavgjort, 3-3 vel, med klassen til broren til Carl Fredrik vel, 4. klasse da sikkert, hvor Carls lillebror Hans Martin gikk.

    (Og også Pia og Christell og Annika Horten og Anne Uglum og Turid Sand, osv., gikk i den klassen vel, forresten).

    Men men).

    Så jeg tok ikke det her med fotballturneringen på skolen, så veldig alvorlig, egentlig.

    Jeg var kanskje litt ‘laid-back’ da.

    Så jeg så vel heller på det her som noe artig da.

    Så sånn var vel det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Jeg ble også valgt til klassens elevråd-representant.

    En gang i 4. eller 5. klasse vel.

    Men så spurte lærer Allum meg, om jeg ‘ville være det’.

    Og da måtte jeg nesten svare ‘nei’, syntes jeg.

    For å ikke virke for ‘strebete’.

    (Jeg var jo tross alt fra Larvik-området, og hadde ikke gått i den klassen så lenge.

    Så derfor kunne jeg ikke være for kjepphøy heller, syntes jeg, i stilen.

    Så derfor svarte jeg ‘nei’ da.

    Da Allum spurte, på en ganske streng måte da.

    Om jeg ville være elevråd.

    Så sånn var det.

    Men men).

    Så da var det noen andre som ble elevråd istedet da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Så jeg tror jeg må si det, at jeg var fra Berger.

    Men, jeg hadde jo gått på skole, på Østre Halsen, og i Larvik, fram til i oktober, i 3. klasse vel.

    Så jeg var kanskje ikke helt et fullverdig medlem, av klassen, på Berger.

    (Siden jeg ikke hadde vært med fra starten av).

    Så når det gjaldt barne og ungdomsskolen, så var jeg ikke fra den klassen, som jeg gikk i, på Berger.

    Men jeg var fra en klasse på Østre Halsen, og på Torstrand skole, i Larvik.

    Men jeg huska jo det, at jeg og mora og faren min og Pia, bodde på Bergeråsen, fra før mora mi flytta til Larvik.

    Og jeg hadde jo vært mye på besøk, på Sand, og på Bergeråsen, mens jeg bodde hos mora mi i Larvik.

    Så jeg var nok fra Berger, selv om dette ikke gjaldt skolemessig, når det gjaldt grunnskolen, så var jeg fra en klasse på Østre Halsen.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det her er Carl Fredrik Fallan, som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole. Jeg vet ikke om det var lurt å sende venneforespørsel

    venneforespørsel

    PS.

    Jeg lurer på han Arve Karlsen, (på vennelista til Carl der), er han ‘Bergen’.

    Som søstera mi, Pia, slapp inn hos oss, (der hvor jeg hadde bodd aleine, i mange år, i Leirfaret 4B), i påsken 1989.

    Og som bare ble boende der, i 2-3 dager.

    Og som var jakta på, av en ved navn Rune Olausen vel.

    (Mener jeg at søstera mi sa).

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det gikk ikke ann å sende Facebook-melding til han Arve Karlsen aka. Bergen, så jeg måtte sende venneforespørsel:

    arve karlsen opp ned

  • Jeg skriver jo om hele slekta. Min onkel Martins stedatter, Isa, har visst blitt sammen med en med masse tatoveringer. Det virka kanskje litt skummelt

    skummel kar med masse tatoveringer

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om tatoveringer

    PS 2.

    Isa er ei livat jente, som bodde på den gården, Løvås, i Kvelde, som jeg ble forsøkt myrdet på, sommeren 2005.

    Isa og søsknene hennes, Andrea og Risto, var da hos sin mormor vel, i Svelvik(!)

    (Hvor jeg tilfeldigvis gikk på ungdomsskole, osv).

    Men men.

    Jeg jobba på den gården fra cirka april til juli da.

    Så i cirka fire måneder kanskje.

    Og spiste middag osv., sammen med de her ste-søskenbarna mine, (eller hva man skal kalle dem), og mora deres Grethe Ingebrigtsen og onkel Martin da.

    Og Martins datter, Liv Kristin, var også en del innom, fra Ås.

    Og min søster Pia, var også en del innom.

    For jeg hadde hatt et slektsråd der, i påskeferien, 2005.

    Og fortalt at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, osv.

    Men men.

    Jeg bodde i en ganske liten, uisolert hytte.

    Og en dag, så fortalte jeg ved matbordet, at en grevling, hadde vært under hytta hele natta, og lagd en del bråk, osv.

    (Antagelig tiltrukket av varmovnen, som stod på gulvet).

    Så smalt det fra Isa, at det var henne, som var under hytta mi om natta.

    Så Isa er nesten grevlingen min, vil jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En natt, så var det til og med to grevlinger, under hytta, som jeg bodde i.

    Onkel Martin begynte da å sitte litt vakt, og en kveld eller natt, så skøyt han den ene grevlingen.

    Så sånn var det.

    Så det var en del med grevlinger og sånn, som skjedde ihvertfall, mens jeg bodde på den gården, (og jobba, og ble nesten slavedrevet, må jeg vel si, av min onkel Martin).

    Men men.

    Før jeg ble forsøkt drept der da, på 35-års dagen min, i slutten av juli, i 2005.

    (Etter at jeg hadde rydda opp ganske mye, i rotet, i skogen og bak låven osv., på den gården).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Faren min vanskjøttet driften av Strømm Trevare, og ville heller være ‘tater’

    Man kan kanskje lure på det.

    Om hvorfor jeg selv, (som ser på meg selv litt som ‘gromgutten’, i familien), ikke har engasjert meg i driften, som har foregått på verkstedet, hvor familiebedriften vår Strømm Trevare(industri) var, (fra 50 til 90-tallet vel), tidligere.

    Det kan jeg godt forklare litt mer om.

    Min far Arne Mogan Olsen, han har nok syntes, at hans far, (Øivind Olsen), og hans sønn, (meg selv), har vært litt for norske.

    Så han har nok heller hatt lyst til å være ‘tater’, (etter mora si og hennes far, ‘Nils i Dalen’, og noen som var fra ‘Finnskogen’, (antagelig mormora)).

    Noe sånt.

    Men men.

    Faren min har nok ikke likt det at Drammensfjorden ikke er en elv.

    Men men.

    Hva har skjedd, hvorfor skriver jeg at faren min har vanskjøttet driften?

    Jo, det er flere ting.

    – Faren min staret å bygge huset til min onkel Runar, i Son, og sluttet å produsere senger, på fabrikken, og mistet vel da kontakten med markedet, vil jeg si, (på begynnelsen av 80-tallet).

    – Faren min ville ikke produsere elementer, for Jensen Møbler, (som hans far gjorde). Og se hvor stort det firmaet Jensen Møbler er i dag. Strømm Trevare ville antagelig vært en gigant-bedrift, hvis man hadde investert litt tid i å få sikre kontrakter med Jensen Møbler, noe jeg tror ville vært mulig, siden den største kransen, i min farfars begravelse, var fra Jensen Møbler.

    – Det eneste jeg ble lært opp til, av arbeidsoppgaver, på Strømm Trevare, var å pakke skruer. Jeg ble aldri lært opp i det håndtverk-faglige snekker-arbeidet, og til å stille inn maskiner, osv.

    Og det var fordi at faren min ikke ville det.

    Han ville jeg skulle få meg en kontorjobb, i et firma, i Oslo.

    – I 9. klasse, så var jeg lei skolen grunnet mobbing, og fikk med meg Ulf Havmo i klassen, til å velge et fag, som gjorde at vi kunne jobbe, 1-2 dager i uka.

    Og vi troppet opp, på verkstedet, (Strømm Trevare), en dag, den første uka, i 9. klasse, (istedet for å dra på skolen).

    Men da stod bare min far, og en annen kar der, og så fiendtlig på oss, når vi skulle gå inn døra.

    Og sa ikke et ord.

    Så vi skjønte at vi ikke var velkomne, og måtte bytte til andre valgfag, i 9. klasse, på Svelvik Ungdomsskole, (noe som medførte en del styr da).

    Bare i tilfelle noen lurer på hvorfor jeg ikke veit noe om hva det er som foregår, av virksomheter, i lokalene til familiebedriften, osv.

    Det er min far, som har sabotert, for den bedriften, mener jeg.

    Men men.

    Så sånn er nok det dessverre.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her lå ungdomsdiskoteket til Park, vel, hvor Christell dro meg med, en gang, høsten 1988. Juleballet til Gjerde-russen, var også her

    ungdomsdiskotek park

    PS.

    Ikke nok med at Christell, skulle dra meg med på det her diskoteket, høsten 1988.

    Men hu skulle også danse, når vi var der.

    (Og dette var på den tida, som hu var sammen med han Iver).

    Og jeg syntes det ble for dumt å danse, offentlig, med min fars stedatter, for å si det sånn.

    Så jeg nekta å danse med henne.

    Og da hadde de en engelsk DJ, på det her ungdomsdiskoteket.

    Som begynte å mobbe meg, over høytaler-anlegget.

    Siden jeg ikke ville danse med hu jenta.

    Så det var jo en helt idiotisk situasjon, mener jeg.

    Christell ville danse med stebroren sin.

    Og DJ-en begynte å kødde med meg, uten å vite hvordan situasjonen var.

    Noen dager seinere, så gikk jeg og søstera mi, Pia, rundt i Drammen sentrum.

    For hu hadde huka tak i meg, et eller annet sted, (antagelig i Gågata), etter skolen da.

    Og da møtte vi han DJ-en, (eller ihvertfall en som prata engelsk), som vi gikk forbi.

    Og da hørte jeg at en kar i 30-åra kanskje, prata om meg, (og gjorde narr vel), på engelsk, da han og en annen kar, gikk forbi meg og søstera mi, på fortauet.

    Så sånn var det.

    Så her var det nok et eller annet ‘lurings’.

    Men men.

    Søstera mi, Pia, dro meg også med på det diskoteket, på Park, en gang.

    Og året før, så dro hu også med meg på et annet diskotek, som het Skyline.

    Der var hu sammen med enten Eva Olsen eller Tina Turbo.

    Og Pia og hu andre jenta, de ‘head-banga’.

    Mens de dansa da, husker jeg.

    (Til noe heavy-musikk da).

    Jeg bare satt og ‘chilla’ der.

    (Det må vel ha vært i løpet av skoleåret 1987/88, da jeg gikk 2. året på handel og kontor, Sande VGS.

    Og søstera mi gikk i 9. klasse vel, på Svelvik ungdomsskole.

    Noe sånt.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her bodde Linda Moen, som min far sa at var min firemenning, og som gikk i klassen min, og noen ganger henta sagflis til kaninen sin, på verkstedet

    linda moen firemenning

    PS.

    Hu der var generelt ganske ufordragelig, mot meg, (vil jeg si).

    Mora mi, (Karen Ribsskog), kom på besøk, i ‘Ågot-huset’, (hvor jeg var etter skolen, og spiste middag), og ba meg om å slutte å bare sitte inne i Ågot-huset, etter skolen, og bare lese avisa, og løse kryssord, (sammen med bestefar Øivind, og bestemor Ågot), og heller begynne å spille fotball, (på Berger IL).

    Og da var faren til Linda, Leiv Moen, trener, og Linda og Lene Andersen, (også i klassen min), var på laget.

    Så sånn var det.

    Da jeg gikk i 9. klasse, og min fars stedatter, Christell Humblen, gikk i 7. klasse vel.

    Så dukka plutselig Christell opp, i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret 4B.

    Og spurte om det var sant, at Linda Moen, hadde barbert kjønnshårene sine, til form av et hjerte.

    (Noe som var nesten uhørt, i mine ører, må jeg si, midt på 80-tallet, om en 15-16 år gammel jente).

    Men men.

    Men jeg måtte svare Christell, (som sant var), at det visste jeg dessverre ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her var det skolebussen min gikk fra. Da jeg gikk på ungdomsskolen i Svelvik, så gikk bussen fra venstre side. Høyre side da jeg gikk på vgs. i Sande

    skolebuss

    PS.

    Da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet, så stod busskuret på andre sida av veien.

    (Mot Svelvik og Drammen).

    Og det var av grønn glassfiber, eller noe.

    Men men.

    (Og noen hadde skrevet noe stygt om Lene Andersen, (i klassen min), der.

    Det var ikke meg, jeg syntes det bare var barnslig.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men søstera mi Pia og stesøstera mi Christell.

    De tok _ikke_ bussen, fra det stedet her.

    Neida, de gikk en omvei, i oppoverbakke, for å ta bussen fra det stoppestedet, som er noen hundre meter opp den bakken der.

    (Av en eller annen grunn.

    Kanskje de ville unngå meg?).

    Så de er jeg nok ikke i familie med dessverre, vil jeg si.

    Når de ikke engang ville ta bussen fra det samme stoppestedet, som meg.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.