johncons

Stikkord: Sverige

  • Homo Sapiens har en mutasjon, som gjør de svake for symbolikk

    Det er noe med Homo Sapiens og symboler, virker det som for meg.

    Her er mer om dette:

    mutasjon som neandertalene ikke fikk

    http://no.wikipedia.org/wiki/Neandertalere

    Her ser vi at det er snakk om en mutasjon, som neandertalerne ikke fikk.

    De er ikke svake for symbolbruk.

    Dette presenteres, som en ulempe, for neandertalerne.

    Men, homo sapiens, de er vel da mer tilbøyelige, til å bli blindt religiøse, og til, (som i Østen og Russland og vel tildels Sverige osv.), blindt stole på en politisk leder, eller ideologi.

    Det kan virke som at homo sapiens, med denne mutasjonen, har mistet evnen til å tenke selv, på en klar og objektiv måte.

    Mens, f.eks. folk på Østlandet i Norge og i Midt-Sverige, de tror ofte ikke på Gud.

    Det kan være fordi at de er etter Noah, som jeg har mistenkt før, at min oldemor Helga Dørumsgaard var, at hun var etter Noah.

    Så nordmenn, (altså de som ble kalt ‘langskaller’ på Østlandet), og neandertalerne, de går vel greit sammen sånn, at de ofte ikke er religiøse eller politiske fanatikere og da heller ikke moralister da.

    Her kommer nok denne dømmingen og janteloven og moralismen inn.

    Dette er nok den mutasjonen, hos noen av homo sapiens, som er beskrevet ovenfor, at man skal være som Gud, (eller følge Gud, eller Lenin, Hitler, Stalin, osv), og dømme andre folk.

    Så her er det kanskje delte meninger om denne svakheten for fanatisme/symbolbruk, hos kortskaller og vel antagelig tyskere og russere osv., er en styrke eller en mangel.

    Hvem vet.

    Alle som døde under 2. verdenskrig, synes kanskje ikke at nazismen var så fin, men mange ble nok blindet av symbolikken da.

    Mens i Norge, (og Sverige), så ble nok ikke alle så blindet, hvis jeg skulle gjette.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ut av Nato for å få kontroll

    Sånn jeg tenker nå.

    Så er det at jeg blir tulla med av NATO, pga. noe med militæret kanskje.

    Kanskje det var fordi at jeg ikke fikk noen brev eller telefoner fra familien, da jeg avtjente førstegangstjenesten.

    Også har Nato brukt meg som noe ‘target-guy’?

    Bak min rygg.

    Og fått med familien min på det.

    Da måtte jeg nok gjort som han Xiando.

    Og dratt til Sverige, som ikke er medlem av Nato.

    For å komme bort fra det ‘Mind Control’-greiene, som Nato bruker mot ‘droner’ vel, eller hva man skal kalle det.

    Men, amerikanerne refererer jo til den albanske mafian, som ‘sine gutter’.

    Og de er jo sterke i Sverige.

    Så spørsmålet er, hvor lurt er det å dra til Sverige?

    I England, så er det jo vanskelig, å kvitte seg med folk, tror jeg, for mange har oversikten.

    I England, så er det fler folk, på mindre plass, enn i Norden, så i England, så er det kanskje lettere å unngå å bli likvidert, av Nato/mafia?

    Mens i Sverige, så er de kanskje ikke medlem i Nato, men der skjer det kanskje mer som folk ikke veit om?

    Hva vet jeg.

    Men jeg tror ikke at Nato kommer til å la meg få en jobb, i England.

    Men det kunne jeg kanskje fått i Sverige, siden Sverige ikke er medlem i Nato.

    Men jeg vet ikke hvor smart det er å dra til Sverige likevel.

    Vi får se.

    Så heia Nato.

    Det er nesten sånn at jeg spyr.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg oppdaterte om jakten på min fadder, på Origo-sidene til Romerikes Blad




    Jeg fikk tak i min fadder Annikken Holmsen nå.


    (Hun ble tidligere også kalt Anne og muligens også Anna Holmsen, men hun sa på telefon, at hun kaller seg Annikken nå, for det er hennes egentlige navn).


    Hun har flyttet til Sverige nå, med hemmelig telefonnummer, siden hennes datter Dagny bor der, med samboer og to barn.


    Og det var visst noe krøll med en tidligere ektemann fra færøyene, har andre i slekta til min morfar, Johannes Ribsskog, sagt til meg.


    En annen i slekta, fra Vestlandet, Bjørn Ribsskog, drev nemlig med noe slektsforsking, som jeg huska at han sendt om til min mormor, i Nevlunghavn, i 2002.


    Og han sendte meg det, og da klarte jeg å spore opp min fadder, (som er min morfars niese), gjennom min morfars nevø, Ola Øyvin Ribsskog, pensjonert rektor i Bærum, og sønn av Øyvin Ribsskog, forfatter og tidligere lensmann i Aurskog.


    Annikken er også datter av Dagny Holmsen f. Ribsskog, fra Fjellhamar), (min morfars storesøster), som ble norgesmester i matlaging, på 70-tallet, da hun vant nitimens konkurranse om Norges beste fårikål, som ble valgt Norges nasjonalrett, i den konkurransen, (fant jeg i VG’s tekstarkiv).


    Men Annikken Holmsen, visste ikke hvem han Bjørn Gunnar Ganger var, som skrev svar i en kommentar, ovenfor, i denne samtalen.


    Og jeg skrev også e-post til Ganger, men han svarte ikke.


    Men han har vel vært i nyhetene, i forbindelse med en skandale i vannverket i Skedsmo, eller noe, var det ikke sånn?


    (Jeg bor i England nemlig, så jeg følger ikke helt med).


    Så han har kanskje mye å gjøre?


    Søsteren, Ingrid Helga Holmsen, bor i Strømmen, og har hatt problemer, siden hun ble overkjørt, som tennåring, når hun var ute med sykkelen, og fikk styret på sykkelen inn i hodet.


    (Så det er kanskje en forbannelse, i denne Dørumsgaard-slekten, som jeg lurer på om er etter Noah, at CIA/amerikanerne/de kristne, ikke liker denne slekten, lurer jeg på).


    Hun fikk psykose, etter at hun fødte en sønn på sykehuset, og fikk så nerveproblemer, og spiser nå mye mat, så hun veier 300 kg., eller noe, visstnok, hun Ingrid Helga Holmsen, som bor i Strømmen.


    Jeg har jo en tremenning, som bor på Hanaborg, Øystein Andersen.


    (Som har tulla med meg en del, gjennom årene, tilbudt meg kriminelle jobber, som ansvarlig for ulovlige pokerautomater, osv).


    Men ØA er sønn av min fars kusine.


    Og hun Annikken Holmsen, min fadder, er min mors kusine.


    Så det var litt rart, syntes jeg, at min mors og min fars slekt, skulle møtes i Fjellhamar/Hanaborg, i Lørenskog, siden ingen av de slektene er derfra vel.


    Men men.


    Bare en oppdatering om denne jakten.


    (Selv om ikke så mange svarte).


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://meninger.romerike.no/-/bulletin/show/549652_anna-holmsen-fadder-fra-leirsund-skedsmo

  • Nå ringte Annikken Holmsen igjen

    Og hun var veldig hyggelig faktisk.

    Hun fortalte at bestefar Johannes, hadde hatt problemer med søvnen, da de bodde i Nord-Norge.

    Men bestemor Ingeborg ville ikke flytte derfra, for hun kjente så mange fine legefruer osv.

    Det var også derfor at bestefar Johannes var mye i Spania, for han hadde problemer med døgnrytmen, om vinteren, i Norge.

    Hun kjente mora mi fra fødselsdagselskaper hos sin mormor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard.

    Og mora mi virka ikke sinnsyk, eller noe sånt, fra de fødselsdagene.

    Det var mormora mi, Ingeborg, som hadde spurt om hun kunne være fadder.

    Hu lurte på hva jeg jobba med, og jeg forklarte at jeg var på the Ladders, hvor de hadde toppjobber, og at jeg hadde jobba som butikksjef og studert ved HiO og University of Sunderland.

    Hu sa at hu hadde bytta tilbake til å kalle seg Annikken for noen år siden, for det var det hu egentlig het.

    Hu trodde jeg skulle gifte meg, at det var derfor jeg ringte, pga. noe bryllup, eller noe.

    Men, jeg sa at det var nok ikke det, jeg måtte nok finne meg en bra betalt jobb først, før jeg fant meg noe kone, (siden jeg ikke har så mye formue og hus og sånn, osv).

    Hu sa at hu hadde ei søster, som ble overkjørt, og fikk styret på sykkelen inn i hodet, som tenåring.

    Og som gikk inn i psykose, da hu fødte en sønn.

    Og som bor i Strømmen, og veier 300 kilo visstnok.

    (Det er nok hun Ingrid Helga).

    Og hun hadde fått nerveproblemer, (etter sykehusoppholdet, da hun fødte sønnen sin).

    Og jeg fortalte at mora mi også hadde nerveproblemer.

    Men men.

    Hun kjente ikke noen Kjenner, i Forsvarsdepartementet, som spurte etter henne, på Romerike Blad-sidene, på Origo.

    Hun sa hun hadde jobbet som nattevakt, på sykehjem, og fått plager i nakken, (for det er en hard jobb), og blitt førtidspensjonert.

    Hun huska min morfar Johannes, som helt vanlig, og ikke som noe ‘vrien’.

    Hun visste ikke hvor min mor hadde vært i England, som au-pair, (kanskje han Ola Øyvin Ribsskog vet det).

    Hun hadde flytta til Sverige, for hennes datter bodde der, med samboer og to barn.

    Så sånn var det.

    Hun hadde hemmelig telefonnummer, for det var noe med at hun ikke ville ha telefonsalg-samtaler.

    (Men jeg tok opp at hun hadde jo vært gift med en fra Færøyene, som hun fra ved Bergen, Jorunn Ribsskog Nagelsett, hadde sagt det var noe problemer med.

    Men vi diskuterte ikke det så mye).

    Men jeg skulle hilse til han Ola Øyvin Ribsskog da.

    Så sånn var det.

    Og prøve å få sendt slektsforskinga til han Bjørn Ribsskog.

    Så sånn var det.

    Men det rareste var at hun ikke kjente han Kjenner fra Forsvarsdepartementet.

    Jeg skal finne mer om det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dagny, mora til Annikken, hadde sagt til min morfar Johannes, at han måtte ikke la Martin få motorsykkel.

    Men morfaren min hadde sagt, at Martin var så forsiktig.

    Men så skulle Dagny osv., besøke Johannes, på ‘Sørlandet’ som hun kalte det, (Nevlunghavn sikkert).

    Og da sa Johannes at det hadde skjedd noe.

    Og da hadde Martin kjørt ut med motorsykkelen, (ned i Fossekleiva, i et dypt juv), ved kafeen på Berger, sånn at han som satt bakpå hadde dødd.

    Og jeg fortalte at farfaren min Øivind hadde sagt at de måtte bygge om veien, etter den ulykken, ved Berger-kafeen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Hu kjente ikke min fars kusine Reidun Andersen og hennes mann Kai, som bodde i Marcus Thranes vei, på Hanaborg.

    Som er nabobygda til Fjellhamar, hvor Annikken og de vokste opp på en gård da.

    (For jeg syntes at det var litt rart, at både min far og min mor, hadde kusiner, på Lørenskog.

    Enda ingen av dem er fra Lørenskog.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Hun spurte hvordan det gikk med Joakim, (sønnen til tante Ellen).

    Og jeg forklarte at han døde i 1995 eller 96.

    Og jeg sa at det hadde feila han et eller annet.

    Han var hjerneskadet, sa hun at det kaldtes.

    Jeg sa at jeg ikke fikk noe arv, etter bestemor Ingeborg, som døde ifjor sommer, (enda mora mi døde i 1999).

    Jeg fortalte at tante Ellen hadde flytta tilbake til Norge, til Stavern, og bodde sammen med en Johan Diderik Beichmann, fra Oslo, (som hun Annikken ikke visste hvem var).

    Og at Martin dreiv en gård ute i Kvelde, i Larvik, og hadde fått en datter, som het Liv Kristin, i Ås, med en dame som het Kari Sundheim.

    Som fikk toppkarakterer i alle fag osv.

    Så sånn var det.

    (Jeg glemte å fortelle om Rahel, datteren til Ellen, som er kjent teater-skuespillerinne nede i Berlin).

    Men men.

    PS 4.

    Og hun spurte om hvordan det gikk med faren min.

    Jeg fortalte, at jeg hadde ikke noe mer kontakt med faren min, siden han lot meg bo alene, fra jeg var ni år, (og har drevet med telefonsjikane nå seinere).

    For han fant seg en ny dame, Haldis Humblen, og flytta ned til henne.

    Hu huska at faren min var snekker.

    Og jeg sa det var riktig det, men etter at han traff Haldis, så slutta han som snekker, og begynte å jobbe med vannsengbutikk, i Drammen, sammen med Haldis.

    Jeg fortalte at Haldis hadde hatt en stesønn, som var i Johanitterordenen.

    Og det syntes hun Annikken hørtes flott ut.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 5.

    Jeg synes dette virker som at de tuller med alle som er etter Dørumsgaard, (f.eks. min oldemor Helga Dørumsgaard, som var hun Annikken Holmsen sin mormor).

    (Amerikanerne, eller noe, sikkert).

    Kanskje fordi Dørumsgaard er etter Noah.

    Hva vet jeg.

    Noe er det nok ihvertfall.

    Så et lite varsko her.

    PS 6.

    Nå var jeg og trente.

    Og da kom jeg på noe mer og.

    Og det var at hu Annikken Holmsen fortalte at han Øyvin Ribsskog, (faren til han Ola Øyvin Ribsskog), som var lensmann i Aurskog.

    (Og også forfatter).

    Han hadde visst også drivi med noe slektsforskning.

    Men det sa ikke han sønnen, (som er pensjonert rektor i Bærum), da jeg ringte her om dagen.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

  • Hun her er naboen til fadderen min, Annikken (Anne) Holmsen, som bor i Sverige. Hun fikk telefonnummeret mitt, som hun skulle gi til hun fadderen min

    nabo anna holmsen

    PS.

    Hun fadderen min, er altså datteren, til hun Dagny Ribsskog Holmsen, som vant premie for beste fårikål, (som jeg skrev om på bloggen igår).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til SCR, (Sveriges Camping- och Stugföretagares Riksorganisation)







    Google Mail – Klage på at man må oppgi norsk personnummer/Fwd: Lisebergs Camping Askim Strand!







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på at man må oppgi norsk personnummer/Fwd: Lisebergs Camping Askim Strand!





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Apr 28, 2010 at 8:12 AM





    To:

    info@scr.se



    Hei,

    jeg ringte deres resepsjon i Gøteborg nå, og fikk oppgitt deres e-post adresse.
    Jeg videresender e-post korrespondanse med Askim Strand Camping.

    Er det riktig at norske statsborgere må oppgi norsk personnummer, for å få campingkort, hos dere?

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/4/28
    Subject: Re: Lisebergs Camping Askim Strand!
    To: Mari Schönenberg <Mari.Schonenberg@liseberg.se>

    Hei,

    ja, ja 'kollade' den web-siden til SCR, men det fantes kun et 'kontaktformular'.

    Jeg ønsket å videresende denne e-post.
    Men jeg kan ringe de.

    Takk for deres svar!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Jobber dere 24 timer i døgnet hos dere eller, du sendte e-post før klokken ble 7.30.

    I Norge så begynner man ikke i kontorjobber før klokken 9.
    Og dere har bare tyske ansatte, det her var litt rart, synes jeg.
    Jeg tror jeg holder meg unna Sverige neste gang.

    Dere er for rare.
    2010/4/28 Mari Schönenberg <Mari.Schonenberg@liseberg.se>

    Hej Erik,

    Jag besvarade de frågor som berörde din campingvistelse.

    SCR hemsida är www.scr.se och

    där finns deras e-post adress.

    Med vänlig hälsning

    Mari Schönenberg

    Mari Schönenberg
    Receptionschef
    Lisebergs Gäst AB
    Box 5053
    Besöksadress Olbersgatan 9, SE-402 22

    Göteborg
    Tel direkt: +46(0)31-348 65 13 Mobil: +46(0)708-30 13 14
    Tel vxl: +46(0)31-840 200 Fax:

    +46(0)31-840 500
    mari.schonenberg@liseberg.se
    www.liseberg.se

    Från: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Skickat: den 28 april 2010 07:46

    Till: Mari Schönenberg

    Ämne: Re: Lisebergs Camping Askim Strand!

    Hei,

    ja, det trenger man heller ikke i Norge, å ha campingkort.

    Det var nok for campingkortet, at jeg måtte skrive personnummeret.

    Har du tilfeldigvis en e-post adresse, til SCR, (som jeg så betyr sveriges

    campingvärdars riksförbund)?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Du svarte ikke på alt jeg spurte om.

    Leste du hele e-posten, eller er det vanskelig med norsk?

    2010/4/28 Mari Schönenberg <Mari.Schonenberg@liseberg.se>

    Hej Erik,

    Tyvärr så har vi inget material kvar

    från 1991, så jag kan inte hjälpa dig med några frågor angående din vistelse på

    vår camping.

    När det gäller att tälta på våra

    anläggningar idag så krävs det att man är 18 år har ett giltigt campingkort

    från SCR samt kan

    visa legitimation.

    Jag hoppas att detta kan ge dig svar på

    vad som gäller om du vill campa hos oss idag!

    Med vänlig hälsning

    Mari Schönenberg

    Fel! Inget filnamn angivet.

    Mari

    Schönenberg

    Receptionschef

    Lisebergs Gäst AB

    Box 5053

    Besöksadress Olbersgatan 9, SE-402 22 Göteborg

    Tel direkt: +46(0)31-348 65 13 Mobil: +46(0)708-30 13 14

    Tel vxl: +46(0)31-840 200 Fax: +46(0)31-840 500

    mari.schonenberg@liseberg.se

    www.liseberg.se

    Fel! Inget filnamn angivet.

    Från: Askim

    Strand

    Skickat: den 27 april 2010 13:47

    Till: Mari Schönenberg

    Ämne: VB: Problem med svenske personnummer

    Fel! Inget filnamn angivet.

    Askim Strand

    ,

    Tel direkt: Mobil:

    Tel vxl: Fax:

    Askim.Strand@liseberg.se

    Fel! Inget filnamn angivet.

    Från: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Skickat: den 27 april 2010 12:22

    Till: Askim Strand

    Ämne: Problem med svenske personnummer

    Hei,

    jeg

    har overhørt i Norge, i 2003, at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

    Jeg lurer på om det kan komme av noe som skjedde, på Askim Strand Camping,

    sommeren 1991.

    Jeg og fire kamerater, var på campingtur til Gøteborg, så så vi på kartet, at

    et sted het Askim, (som Askim i Norge), så dro vi dit.

    Jeg

    ble sendt av kameratene mine, for å leie telt-plassen.

    Selv

    om det var min tremenning, Øystein Andersen, som kjørte.



    måtte jeg oppgi personnummer, sa de unge tenåringsguttene vel, som jobbet der.

    Det

    var en hel gjeng av de, virka det som.

    Noen jobbet og noen så på vel.



    svarte jeg, at i Norge, så var det ikke sånn, at man behøvde å oppgi

    personnummer, for å leie en telt-plass.

    Så svarte de, at sånn var det i Sverige.

    Men, svenske personnummer, har jo et siffer mer enn norske.

    Så det ser jo dumt ut, på skjemaet, med norsk personnummer.

    Kan det være riktig, det de sa på Askim Camping, at også norske statsborgere,

    skulle skrive personnummer?

    Jeg lurer på om disse ungdommene som jobbet hos dere, (eller den tidligere

    eieren), kunne ha vært i en albansk mafia, f.eks., som man hører om i nyhetene,

    at er sterke i Gøteborg?

    Evt. en russisk, svensk eller italiensk mafia?

    Hva vet jeg.

    Jeg

    ville klage litt på dette ihvertfall.

    I tillegg, så var jeg og søsteren min med faren min til Gøteborg en gang.

    Og da sendte bare faren vår oss i en taxi, til Liseberg.

    Alene,

    og vi var 12-13 år kanskje.

    Men

    vi fikk kjøpt sånne tjukke billetthefter.

    Og vi var der i flere timer, for å bruke opp alle billettene.

    Hadde dere noe aldersgrense, eller får 12-13 åringer gå rundt alene på

    Liseberg?

    (Det

    var såvidt jeg husket navnet på hotellet, da vi skulle hjem, for vi hadde

    såvidt kommet til Gøteborg, da faren vår sendte oss på Liseberg.

    Og det var ikke så lett å huske navnet på hotellet, etter alle kjøreturene i

    karusellene osv.

    Og

    da vi kom fram til hotellet, så hadde faren vår, og vår stemor, Haldis Humblen,

    heftig sex, virka det som, så det var fuktig i rommet.



    de hørte ikke at vi banket på døra.

    Så vi måtte gå rundt i casinoet på hotellet.

    Og der var det også mange albanere, sånn som jeg husker det.

    Så jeg lot ikke søstra mi være der, men tok henne med opp i gangene på

    hotellet, hvor vi kasta isbiter overalt, fra noen maskiner som stod i gangene.

    Og

    så gikk vi tilbake til rommet til faren min og Haldis, og jeg tror de åpna til

    slutt, noe hotellbetjening, la merke til hva som foregikk.

    Han var vel også albaner, tror jeg.

    Så vi kunne nesten like gjerne dratt til Albania, som å dra til Gøteborg, synes

    jeg litt.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Men vet dere navnet på dette hotellet, tilfeldigvis).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Håper

    dere har mulighet til å svare!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Den campingplassen, som jeg og Øystein og Glenn og Magne og Kjetil Holshagen, dro til, sommeren 1991, den har nå blitt kjøpt opp av Liseberg

    kjøpt opp av liseberg

    http://www.liseberg.se/sv/hem/Boende/Camping/Lisebergs-Camping-Askims-Strand/

    PS.

    Vi bestilte ikke noe camping, før vi dro fra Norge.

    Vi bare så på kartet, og kjørte til en camping, da vi kom til Gøteborg.

    Så sa jeg at vi burde kjøre til Askim Camping, fordi vi hadde jo Askim i Norge og, (så det navnet hørtes litt kjent ut da).

    Men men.

    Det var det samme som faren min pleide å gjøre, husker jeg.

    Han bestilte heller ikke camping før han dro.

    Men det var også ungdommer på denne campingen.

    Blant annet en gjeng fra Skåne, som vi ble kjent med, som også drakk øl, sånn som jeg og Magne gjorde.

    Hu ene jenta fra Skåne klarte å bite av korken på en ølflaske, tror jeg det var.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og de var vel omtrent de eneste vi ble kjent med der.

    Jeg sa hei til ei jente fra Dalarna, eller et annet landskap.

    Men de fra Skåne, de drakk vi sammen med en kveld, faktisk.

    De sa ikke Skåne, men ‘Skaune’.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hva vi gjorde i Gøteborg?

    Vi bada da, på den stranda, som var ved campingen, og sendte frisbee.

    Dem hadde en type frisbee, som lagde en fløyte-lyd, og Glenn kasta den i kjeften på ei svensk jente.

    (Kanskje fordi han ikke liker lyshåra folk?)

    Som nesten begynte å grine, så jeg måtte trøste henne litt, (eller spørre om det gikk bra), for jeg orka ikke å høre på grining.

    Det ville blitt for flaut, hvis noen foreldre kom dit osv., på grunn av grining.

    Vi handla på OBS, (som er litt før Gøteborg, fra Norge), siden jeg jobba på OBS Triaden da.

    Og vi handla på matbutikken i kjelleren på Nordstan-senteret, heter det vel.

    Glenn og Øystein, de hang nesten bare i en litt luguber automathall, (eller hva det var), i 2. etasje, på Nordstan-senteret.

    Mens jeg og Magne og Kjetil Holshagen, vi gikk rundt og så i Gøteborg.

    Vi var der bare i tre-fire dager, eller noe, vel.

    Men vi ble ikke enige om, hva vi skulle gjøre.

    Jeg og Kjetil og Magne, vi ville gå ut og feste på diskotek.

    Men det ville ikke Øystein og Glenn.

    Så det ble til at vi bare drakk på campingplassen, sammen med de folka fra Skåne.

    Vi gikk på Liseberg en dag, og spilte blackjack, og på spilleautomatene der.

    Og vi gikk i plateforretninger, for Øystein, han samla på plater.

    Han lot en bærepose med LP-plater, ligge i bilen, (som var faren hans sin bil, tror jeg), og da smelta en LP-plate, (eller om det var en maxi-singel), i sola, og ble forvridd, husker jeg.

    Men men.

    Så den ferien her tok ikke helt av.

    Kanskje det fantes kulere campingplasser, i Gøteborg?

    Eller skulle vi ha dratt til Syden?

    Hva vet jeg.

    Vi får se.

  • Jeg trodde det her liksom skulle være England

    Photo 9053

    Photo 9056

    Photo 9057

    PS.

    Jeg lurer forresten på hva som foregår i England.

    Jeg synes landet går litt treigt.

    Jaguar og Bentley og Land Rover, og det som er, blir kjøpt opp fra Kina.

    Og spanske Santander kjøper opp bankene.

    Det er liksom ikke noe britisk som det er noe særlig fart i, synes jeg.

    Kanskje untatt fotball.

    Så det synes jeg er litt merkelig, må jeg innrømme.

    Og nå kommer Clas Ohlson fra Sverige.

    Og vi har allerede Jack & Jones, Hennes & Mauritz, og Costa, som vel også er svenske(?)

    Og den svenske forfatteren Stieg Larsson har visst laget tiårets kriminalromaner nå, visstnok.

    Så det er nesten som å bo i litt kjedelige Sverige her nå, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    Photo 9037