Det kan virke som, at Vinland/Markland/Grønland-vikingene ble blandet, med skrællingene/trollene (muligens baskere, som visst fiska torsk, utafor Canada, før Colombus) og at de da ble en del av Beothuks-stammen (som britene mer eller mindre utrydda, når de kom seg til Amerika, noen år etter Colombus):
Jeg mistenker at denne rare Nevlunghavn-pratinga (på 70/80-tallet) fra min mor, mormor og ei Nevlunghavn-dame som minna litt om fru Sand fra Sand, muligens kan ha vært noe slags rar hinting om dette (siden at min farmor Ågot (som hadde brune øyne) mente (hvis jeg forstod det riktig) at hennes mor sin slekt, hadde bodd i Canada, før Colombus):
At min mor en gang fortalte meg, at det var min farmor (Ågot) som fikk henne, til å begynne å drikke kaffe.
Så min mor må ha mer eller mindre bodd, hos min fars foreldre (i lag med min far) før jeg ble født.
(For min mors yngre bror Martin mente (i 2005).
At til og med han, hadde bodd en del, hos min fars foreldre.
Antagelig fordi at min mor bodde der.
Og fordi at Martin muligens jobba litt, for min farfars møbelfabrikk, i nabo-bygget (hvor min far også jobba).
Noe sånt).
Og da (mens min mor bodde på Sand/Roksvold) så kan muligens min farmor, ha fortalt min mor, om dette med Canada (og indianerne osv.) da.
(Som hu seinere begynte å fortelle meg om, høsten 1979.
Var det vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det var forresten sånn, at en gang, som jeg så på Grand Prix (Eurovision) hos min mor.
(Dette var da min mor bodde i Jegersborggate, i Larvik sentrum.
Hvor hu bodde fra 1978 til 1979.
Og så igjen fra 1980 til 1982 (etter å ha bodd, noe sånt som et år (på Stenseth Terrasse) i Solbergelva (mens min stefar Arne Thomassen bygde om, i Jegersborggate).
Noe sånt).
At det var sånn, at hvert land, hadde et slags humor-innslag, i forkant, av synginga.
Og da det ble Sverige sin tur.
Så klikka min mor.
For Sverige ble fremstilt som vikinger.
Og min mor mente (ganske sterkt) at det var vi (Norge) som var vikingene.
(Noe sånt).
Så min mor var tydeligvis opptatt, av sånt.
Så det kan kanskje ha vært sånn, at min farmor (som var etterkommer av Spellemanshaugen-folk (les: Tatere) i Flesberg/Numedal).
Det kan kanskje ha vært sånn, at min farmor tulla, rundt dette.
Og at det var min mor (og de) som var etterkommere av indianerne/skrællingene/’Gnomedal/Markland/Vinland/Vestbygda/Grønland-vikingene’.
(Noe sånt).
For jeg har lest i boken: ‘Lykkelige Vinland’.
At under en bestemt periode (på kanskje noen hundre år) under vikingtida/middelalderen.
Så gikk Norge, helt fra Baltikum til Florida.
Så Canada ble muligens regna, som Nord-Norge, i en periode.
(Jamfør det i PS 2).
Og det var også sånn, at min mors lillebror Martin (som ser ut litt som en sigøyner eller indianer, med sitt lange/ravnsorte hår) en gang (på andre halvdel av 80-tallet) dro til Amazonas (eller noe) for å hjelpe CIA (eller om det var Contras) i deres kamp, mot indianerne.
(Noe sånt).
Eller om dette bare var noe tull, som Martin gjorde, for å glemme sitt mislykkede ekteskap, med Ann Kjerulf-Hansen.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er mulig, at jeg husker feil, fra 70-tallet.
For jeg sjekka opp dette, på YouTube nå.
Og dette må ha vært Grand Prix (Eurovision) i 1979 (i Israel).
Og Sverige ble fremstilt som troll.
Så det var muligens sånn, at min mor klikka, og sa, at det var vi (Norge) som var/hadde trollene.
(Noe sånt).
Hu klagde vel på, at svenskene prøvde å stjele trollene.
(Noe sånt).
Og så når det var Anita Skorgan sin tur (rett etter Sverige).
Så ble vi presentert, som vikingene.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, at min mor okka seg mer, under programmet.
Hu mente den sangen som vant (‘Halleluja’ med Israel, som vant to år på rad) ikke hadde noe i Grand Prix å gjøre.
Det passet seg ikke med religion, i Grand Prix (mente min mor, som vel var både litt anspent og ganske utadvendt/utagerende, denne dagen).
Det er nok snakk om min morfars fetter Asbjørn Ribsskog, for han bodde i mange år ute i Drøbak/Frogn (fra Aftenposten 14. april 1993):
PS 3.
Asbjørn Ribsskog var farfaren til den svenske politikeren Jenny Ribsskog (min firemenning) som kontaktet meg på Facebook, mens jeg bodde i England (fra Bjørn Ribsskog sin slektsforskning):
Det rare var, at min mor Karen Ribsskog (som hadde far fra Romerike og mor fra Danmark) også ville bo i Drøbak.
(Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Dette var i 1996 deromkring.
Og min mor ville, at jeg skulle kjøre henne (som da bodde i/ved Tønsberg) på visningen.
(Det er mulig at jeg plukka henne opp, hos min lillesøster Pia ‘Heksesista’ Ribsskog (som hadde flytta etter meg til Oslo, fra min fars hjemsted Berger).
Noe sånt.
Det var ihvertfall ikke sånn, at jeg henta min mor i Tønsberg.
Husker jeg).
Men jeg visste ikke da, at det bodde noen andre Ribsskog-folk, i/ved Drøbak.
Og Ribsskog-slekten (min mors slekt) er jo egentlig fra Flatanger/Trøndelag.
Det er egentlig min fars slekt (min Filtvet-tipptippoldefar Sander Madsen sine forfedre) som er fra Drøbak/Frogn.
Jenny Ribsskog har blitt driti ut av Schibsted-eide Aftonbladet (i 2017) siden at hu var med på å bruke opp skattebetalernes penger, på tull og tøys (drinkskole og massasje, på luksushotell):
Man kan kanskje lure på, hva grunnen var til, at min morfars fetter Asbjørn Ribsskog, kun skrev den første bokstaven, i sitt fornavn, når han skrev leserbrevet i PS 2.
Og det er også sånn, at jeg har gått handel og kontor.
Så jeg vet at norsk standard er sånn, at det er mellomrom etter punktum.
Men det har ikke Aftenposten brukt.
(Når det gjelder signaturen til min morfars fetter.
Det er ikke mellomrom mellom punktumet og min morfars fetter sitt etternavn (Ribsskog)).
Så derfor er ikke det leserinnlegget noe særlig søkbart (hvis man søker på: ‘Ribsskog’).
Så dette er litt underlig, fra Aftenposten (som også er Schibsted-eiet).
(Må man vel muligens si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Når det gjelder de som liksom gikk i klinsj med min morfars fetter Asbjørn Ribsskog.
(Eller om de har gått i klinsj, med hele Ribsskog-slekten.
Siden at de ikke har hatt oversikten.
Hm).
De er vel såkalte gammel-nazister (fra krigens dager).
Og de finnes det kanskje ikke så mange igjen av.
Men noen finnes det kanskje.
Hvis en i Hitler-Jugend (eller hva det het i Norge) var ti år, da krigen sluttet (i 1945).
Så ville vedkommende vært født, i 1935.
Så vedkommende ville da vært 89 år gammel nå.
(Noe sånt).
Og det (89 år) er jo ingen rekord.
Så det er mulig at det finnes en del gammel-nazister enda.
(Selv om bladet deres (‘Folk og Land’) har blitt lagt ned.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at min morfars onkel Ole Konrad Ribsskog.
(Som var en av landets første Arbeiderparti-ordførere (da han ble ordfører i Trondheim).
Og han var også på Stortinget.
Hvor han blant annet var leder for kirke-komiteen.
Noe sånt).
Han var visst såkalt: ‘Høyre-sosialist’.
(For å si det sånn).
Og det er visst det samme (har jeg lest et sted) som nazist.
(Noe sånt).
Og han Ole Konrad Ribsskog ble overkjørt, av trikken, og døde, i Trondheim, under krigen.
(For trikken kjørte uten lys.
For de var redd for bombefly, fra England).
Og han var visst da på vei til sin svigersønn Bleken (faren til kunstneren Håkon Bleken) for å høre på (de ulovlige) radio-sendingene fra London.
Men hvis Ole Konrad Ribsskog var nazist, så ble vel det som en vits.
Det er mulig at Ole Konrad Ribsskog ble deprimert av dette.
(At ingen skjønte at høyre-sosialistene egentlig var nazister.
Og at han muligens måtte angi sine slektninger.
Siden at de hørte på radio fra London.
For å si det sånn).
Og så har han derfor kanskje vært litt uoppmerksom.
Og så ble han overkjørt av trikken (i Trondheim) da.
(Eller om han egentlig tok selvmord.
Eller om han ble myrdet, av noen som skjønte, at han egentlig var nazist (eller noe lignende).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette (fra Nordlandsposten 27. januar 1941):
Det stedet hvor min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) ble drept av trikken (under krigen) ligger visst like ved Nidarosdomen:
PS 20.
Jødisk Museum (på kartet overfor) var visst egentlig den første jernbanestasjonen i Trondheim.
Og så ble det synagoge.
Og det var synagoge der, fram til april 1941.
Så hvis min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) var høyre-sosialist/nazist.
Så hata han kanskje jøder.
Og så har han glant på synagogen (over skulderen) når han gikk over fotgjenger-feltet (for å se om jødene dreiv med noe faenskap).
Og så kom trikken, da.
(Noe sånt).
Og trikken hadde visst ikke lys.
Og min morfars onkel hadde visst dårlig hørsel.
Så det er mulig, at min morfars onkel, hverken så eller hørte trikken.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var visst sånn.
(Kan det virke som).
At både Bleken-familien og min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) bodde i/ved bydelen Øya (en halvøy) i Trondheim.
Så de bodde visst, på den andre sida av elva, fra Nidarosdomen.
Så hva min morfars onkel gjorde borte ved Nidarosdomen.
(Hvor han ble overkjørt av trikken).
Det kan man kanskje lure på.
(Hvis ikke det var sånn, at han flytta en del rundt, i Trondheim.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) hadde også uflaks i 2003, da hans portrett-maleri (malt av Einar Bothner) ble delvis ødelagt (fra Adresseavisen 6. juni 2003):
Stamnes skriver at Bjarne Ribsskog (oldefaren til Sophie Ribsskog Johansson (og Gorm Ribsskog Johansson) som kontakter meg nå og da, på Facebook osv.) var en raring, som ikke trivdes i vanlige folks selskap:
(Samme link som overfor)
PS 26.
Min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) bodde visst i Sverres gate (i 1941).
Og så har han gått over veien, for å slippe å glane inn vinduene i synagogen (på hjørnet) eller noe.
(Han ville heller gå på det fortauet, som var nærmest Nidarosdomen (på vei til Elgsæter bru).
Kan det virke som).
Hvis ikke nazistene hadde en sperring (eller noe lignende) utafor synagogen.
Sånn at man ikke kunne gå på det fortauet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Håkon Bleken (den kjente kunstneren) og søskene, besøkte visst min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) hver dag (og de har da muligens tulla litt med synagogen, som lå på halvveien):
Sophie Ribsskog Johansson (datteren til min avdøde firemenning Kari Ribsskog) innrømte å være i slekt, med den merkelige/folkeskye Bjarne Ribsskog, i 2012:
Det er mulig at det var sånn, at det stedet (i Svelvik) hvor Jensen Møbler holdt til, lå akkurat ved begynnelsen (nord-enden) av Svelvik-strømmen.
Noe sånt).
Og min farfar (Øivind Olsen) hadde enerett til, å produsere trevare-elementer (eller skjeletter, som en avis kalte det) for Jensen sine madrasser.
(En rettighet som vel ikke bare kan forsvinne sånn uten videre.
For å si det sånn).
Og det området, hvor Jensen nå holder til.
(Man kan kan se, at de har bygget ut mange ganger.
For Jensen-fabrikken (som nå har svensk eier) ser ut som et slags lappeteppe, må man vel si.
På bilet overfor).
Det var et par tomter, som min farmor (som var fra Rollag) mente at var våre, og som hu kalte ‘Saga’ og ‘Jordet til Lersbryggen’ (på 70/80-tallet).
Men på begynnelsen av 80-tallet, så ble det industri-område (etter ønske av nå nedlagte Svelvik kommune) på disse tomtene (Saga og Jordet til Lersbryggen (og det var også en tredje eiendom, som var vår, som man vel kan kalle: ‘Fruktkasse-fabrikken’ (min farfars første fabrikk) som lå på hjørnet av riksveien (nå fylkesveien) og Snippen-veien)).
Og Sandbu Tepper og Jensen Møbler flytta dit.
Og Sandbu Tepper gikk etterhvert konkurs.
Men deres bygninger (bygget på 80-tallet) var cirka like høye, som Jensen sine bygninger (også bygget på 80-tallet).
Så Jensen kjøpte opp Sandbu Tepper sine bygninger, og slo de etterhvert sammen med sine.
Og den siste utbyggingen (til Jensen/Hilding Anders) den fikk jeg litt sjokk av (må jeg innrømme).
Da jeg så den på Google Maps.
(Dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Jensen hadde da flytta Kjelleråsveien, og bygget ut, på Jordet til Lersbryggen.
Hvor min farmor (og onkel Håkon) fikk meg (og min lillesøster Pia) til å fange humler (Jordet til Lersbryggen var en slags humlehage muligens) sommeren 1977 (kan det vel ha vært).
Og Jordet til Lersbryggen var liksom også, mitt ‘smultron-sted’ (som svenskene sier).
Det var markjordbær der (som min far noen ganger fikk min lillesøster Pia til å plukke, når vi gikk ned for å kjøre med båten hans, som lå nede på Krok (eller Baskomti-havna, som noen sier).
Og om somrene (på 80-tallet) så var det gresshoppe-spill der (på Jordet til Lersbryggen) husker jeg.
Så min farmors hus var nesten som huset på prærien.
Det var liksom idyllisk, da.
Må man vel si.
Så egentlig burde de har fjerna Jensen sine fabrikker, og latt meg få tilbake dette området (som egentlig var vårt (ifølge min farmor) og jeg er eldste sønn av eldste sønn etter min farmor og farfar).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Med min farmors hus (Roksvold).
Så fulgte det med noen rettigheter, nede i Krok-bukta.
(Hvor noen nå visst mener (ifølge Google Maps).
At det heter Baskomti-havna).
Og det var vel derfor, at min far, kunne ha båter der.
(Båtene var fortøyd, i en slags bøye, som var plassert, midt i den lang-grunne bukta).
Og Baskomti var visst det værste smugler-hølet (ved sjøen) i Drammens-distriktet.
(Noe sånt).
Og (som jeg har blogget om tidligere) så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, en gang ble kidnappet (muligenes sommeren 1977) av min far og hans yngre bror Runar.
Og da hadde Pia vært litt vanskelig.
For vi skulle ut med båten til min far.
(En slags cabin-cruiser.
Som han hadde bygget selv).
Og da hadde Pia klagd på, at hu fikk sandflyndrer, under føttene, når vi gikk ut til båten.
Og så kjørte min far meg tilbake til til min mor, i Mellomhagen (på Østre Halsen) for jeg var bekymret (for at min far skulle komme i fengsel) etter at vi møtte en politimann (hvis ikke det var en Baskomti-kar) som kjeftet på min far (angående kidnappingen) når vi skulle handle, i butikken (til Oddmund Larsen) på Sand.
Og da lurte min far meg.
For jeg tok det som en selvfølge, at min lillesøster Pia også skulle være med tilbake, til min mor.
Men så ikke.
Og noen uker seinere, så kom min far, med en jente.
Men var det Pia?
Hu ligna ikke så mye (på håret osv.).
(Vil jeg si).
Så kanskje Baskomti-folka bytta ut min lillesøster.
(Noe jeg har lurt på tidligere.
Om hu er en bytting).
Eller om han purken, muligens var han karen i Oslo (som jeg har blogget om tidligere) som min far var i militæret sammen med (og som muligens også var i Libanon).
Tim eier en hytte i Sverige (hvor blant annet Magne Winnem og jeg ble bedt med på en slags sammenkomst/hyttetur, sommeren 1999) men den hytta har visst blitt knust av et tre (sånn at de har måttet bygge en ny):
At jeg ikke gadd å være med, på Tim sin hyttetur/sammenkomst (i Sverige) sommeren 1999.
For jeg mente å huske, at Tim hadde vært litt fiendtlig mot meg, den forrige gangen vi møttes.
Nemlig på Magne Winnem sin bursdag (fredag 3. januar) i 1992.
(Da jeg dukka opp, hos Magne (og Elin) Winnem, på Lambertseter (i en Rimi-leilighet, som Magne Winnem da leide, i etasjen over Rimi Nylænde).
Etter at jeg hadde jobba, en fredags-vakt (var det vel) i kassa, på OBS Triaden.
(En nokså stille fredags-vakt, sånn som jeg husker det (for jeg husker at jeg fikk lov av kassaleder Helene Nyholm aka. Helene Lack til, å gå opp i dyrebutikken (som lå ved samme trappeoppgang, som OBS sin personalinngang) og kjøpe en gullfisk (de hadde tilbuds-kampanje med masse plakater osv.) til Winnem (siden at jeg ikke kom på noe annet å kjøpe)).
Siden at folk flest, vel handla mye, dagen før.
Siden at det var stengt, på onsdagen (to dager før) som var første nyttårsdag.
For å si det sånn).
Og jeg fikk med de andre (de andre gjestene var blant annet en Rimi-leder (kommunisten Knut Mørk) og en Unge Høyre-leder (en vestkant/Bærums-klyse, som jeg ikke husker navnet på)) til å bli med, ned til byen (siden at jeg var ungkar (da som nå) og pleide å sjekke opp damer, på Oslos utesteder).
Og da (etter at vi hadde gått ut av drosjen, ved Egertorget).
Så møtte vi min lillesøster Pia (som er bohem (noe som visst vil si, at hu tror hu er sigøyner, eller noe lignende)) som tagg mynter/penger, av folk, i Karl Johan.
Og hu hadde med seg en ung gutt, med lyst hår (som så veldig sliten ut).
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært min yngre halvbror Axel (og at jeg ikke kjente han igjen, siden at det var ganske mørkt).
Hm).
Det Tim sa (når jeg dukka opp) var: ‘Det er jo bare Erik, jo’.
Og det syntes jeg, at ble som noe mobbing.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Tim sine fornavn (Tim Alan) høres engelske ut.
Men foreldrene er visst norske.
(Kan det virke som).
Men det står her, at Tim er født i 1971.
Og likevel så gikk han i samme klasse som meg (som er født i 1970).
Så det er mulig at Tim vokste opp i England (eller i USA).
Og at han derfor, begynte et par år tidligere på skolen, enn folk i Norge.
Jeg har tidligere blogget om, at Tim og de hadde Norway Shop, inne på Galleri Oslo-senteret, og det var visst bare forbokstaven (fra Aftenposten 15. september 2004):
Det står i annonsen overfor, at Tim og de bodde, i en: ‘Generasjonsbolig’.
Men det var sånn, at Tim hadde en hjemme alene-fest.
(Sånn som jeg husker det).
Foreldre var bortreist.
(Gikk jeg ut fra).
Og at det bodde noen besteforeldre der.
Det hørte ikke jeg noe om.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om det var laber stemning der.
(Det var ikke noe fest-musikk.
For eksempel).
Så det kan godt ha vært sånn, at besteforeldrene var, i etasjen over.
(For alt hva jeg vet).
Og jeg så vel på dette, nesten som noe slags representasjon.
(Siden at jeg var utvekslingselev.
Fra Berger/Sande videregående).
Så det er mulig at jeg ikke hadde meg noen drikkevarer.
(Og jeg kan ikke huske, at det ble drukket noe særlig der heller.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hvis det er riktig (som det står i PS 4).
At Tim er født i 1971.
Så kan festen muligens ha vært Tim sin atten års-dag.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her står det at Tim er født i 1970 (så det i PS 4 er muligens en slags ‘trykkleif’):
PS 14.
Tims far er/var reklamemann, men Tim ville heller gå på datalinja, hvor han for det meste dreiv med å teste mine programmer og skrive bruker-veiledninger (sammen med Fred Bing) på tentamenene/eksamenene (fra Asker og Bærums Budstikke 11. juli 1969):
På lørdag 1. juli, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På Meny Bekkestua (på Bekkestua Senter) så var det rot:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Og enda mer om dette:
PS 5.
Meny hadde stikkprøve-kontroll i selvbetjenings-kassa.
Og jeg har bodd mange år i England.
(Fra 2004 til 2014.
Og i 2017).
Og jeg husker første gang jeg så en selvbetjeningskasse.
Det var på Sainsburys sitt hypermarked i Kensington (i London).
(Det som tidligere hadde døgnåpent mandag til søndag).
Dette var vinteren 2005.
Og da jeg flytta til Liverpool, sommeren 2005.
Så fikk de etterhvert (mens jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) en butikk, som heter Tesco Superstore Liverpool One.
Og der handla jeg fast (mer eller mindre hver dag) i en del år.
Og der handla jeg som regel alltid i selvbetjeningskassene.
Og der var det aldri stikkprøve-kontroll.
(Sånn som jeg husker det).
Og når jeg seinere bodde i Keith Court (i Walton, også i Liverpool) hvor jeg bodde fra 2012 til 2014.
Så handla jeg mye, på Sainsburys sitt hypermarked, i Rice Lane.
Og der pleide jeg også å handle i selvbetjeningskassene (flere ganger i uka, i et par år) husker jeg.
Og det var aldri stikkprøve-kontroll der.
Og jeg handla, på den tida, også en god del, på Asda Walton Superstore (da eiet av Walmart).
Og der var det heller aldri stikkprøve-kontroll.
(Sånn som jeg husker det).
Og da jeg bodde i Tuebrook (hvor jeg bodde i cirka tre måneder, høsten 2017).
Så handla jeg annenhver dag, på Asda Walton.
Og annenhver dag på Tesco Superstore Old Swan.
Og jeg handla så godt som alltid, i selvbetjeningskassene.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var aldri stikkprøve-kontroll.
(For å si det sånn).
Og jeg har også handla en del, i selvbetjeningskasser, i Danmark, Sverige og Tyskland.
Og i Tyskland, så er det som i England.
(Vil jeg si).
Det står ofte noen voksne/veloppdratte/observante kvinnfolk, og følger med, på de som handler.
Og noe stikkprøve-kontroll, trenger nok ikke disse.
Men de er veldig sikre, på hvordan de oppfører seg (og fører seg) osv., da.
(Da jeg handla i selvbetjeningskassa, på Coop i Stockholm sentrum, i forkant av pandemien.
Så var det ei åndssvak butikkdame der, som bare så på, at noen stjal.
Husker jeg.
Så de i Sverige, er ikke så flinke.
Må man vel muligens si).
Og jeg har aldri opplevd noe stikkprøve-kontroll, i Sverige, Danmark, Tyskland eller England.
Men i Norge, så har butikkene dette, hele tida nå.
Og hvordan fungerer denne stikkprøve-kontrollen.
Det kan man kanskje lure på.
Da jeg jobba på Rimi Nylænde (hvor jeg jobba, fra 1993 til 1996 og så igjen (som butikksjef) fra 1998 til 2000).
Så hadde de en knapp, som de ansatte skulle trykke på, før de gikk hjem.
Og hvis det lyste rødt, så skulle butikksjefen (eller en assistent) se gjennom handleposene, til kassadama.
Men dette ble sett på, som noen snodige greier, fra dinosaurenes tid (mer eller mindre).
(Sånn som jeg husker det).
Så dette (at man skulle trykke på en sånn ’tilfeldighets-knapp’) var ikke noe som fortsatt ble gjort.
(De hadde gått over til vektere (fra Skan Kontroll eller SES) som stod utafor butikken, ved stengetid (såkalt utpasseringskontroll).
Og når jeg fikk leder-opplæring der (våren/sommeren 1994) så fikk jeg ikke noen instruks (må jeg si) om at den ’tilfeldighets-knappen’ skulle brukes.
Den knappen ble bare ledd av (av hu Hilde fra Rimi Hellerud).
Sånn som jeg husker det).
Denne maskinen fungerte bare, som en slags icebreaker (eller som noe slags underholdning) hvis noen måtte vente litt, når de skulle hjem (ved stengetid) siden at Rimi hadde felles utpassering (av sikkerhets-grunner).
Så at noe som tydeligvis ble skrotet som umoderne/gammeldags/for autoritært på 70/80-tallet.
At vi nå har fått det tilbake.
Det er kanskje litt rart.
Og nå er det kundene (som liksom skal bli behandlet som konger) som blir utsatt for dette.
Det henger vel ikke helt på greip.
Man må vel si, at dette er noe slags ‘russisk’/fremmedkulturelt tull (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
På Extra Bekkestua (i Bekkestua Handelshus) så var det rot:
PS 8.
Som er kjent fra media, osv.
Så har Extra en tilbuds-ordning som heter: ‘2 for’.
(Som noen politikere har kritisert.
For de mener at denne tilbuds-ordningen diskriminerer single/enslige.
Noe sånt).
Siden pandemien (eller noe i den duren) så har jeg pleid å kjøpe to pepperoni-pizzaer hos dem.
Og de to pizzaene kosta først 40 kroner cirka.
Og så 50 kroner cirka.
Og nå koster de 60 kroner cirka.
(Noe sånt).
Noe av dette, er muligens, på grunn av den såkalte dyrtiden.
Men likevel, så er det sånn, at denne varen har gått mye opp i pris.
Jeg har faktisk tenkt, at noen, kanskje burde startet, en portal.
Hvor folk kunne registrert hva de betalte, for den og den varen, hos den og den butikk-kjeden, den og den dagen.
Da kunne man sett, hvor mye, som en vare, gikk opp og ned i pris.
I gamle dager, så justerte de kanskje prisene, en gang i året.
Men i våre dager, så settere kjedene prisene opp og ned (mest opp) hele tida.
(Av en eller annen grunn).
Og når det gjelder Meny, så kan man da sjekke prisene på nettet (hvis man har dårlig råd, dagen før man får lønning, for eksempel).
Men det kan man ikke, når det gjelder Extra/Coop.
Så det er vanskelig å vite (på forhånd) hvor mye man kan handle, for en hundrelapp (for eksempel) hos Extra/Coop.
(Vil jeg si).
Og sånn var det ikke, i gamle dager.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Extra var (denne dagen) utsolgt for de nevnte pepperoni-pizzaene.
Noe de ganske ofte er.
Og de andre ‘2 for’-pizzaene er ikke så gode (vil jeg si).
Den med taco, er sånn, at kjøttdeigen smaker døden (som de sier).
Og de har også en med hvit saus.
Men den pizzaen er muligens noe fremmekulturelt tull (mistenker jeg) for å få nordmenn sin spising til å se ut som noe fra en porno-film (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Og vegetar-varianten frister heller ikke (må jeg si).
(Da ville vel Bærums-klysene/naziene forresten ha sagt, at jeg var muslim.
Hvis jeg hadde kjøpt en sær pizza uten kjøtt/svinekjøtt.
For så si det sånn).
Og når de er utsolgt for disse pepperoni-pizzaene.
Så blir det ofte sånn, at jeg da (siden at jeg sjelden har kjempegod råd) må kjøpe en italiensk pizza, som Coop/Extra selger (for en billig penge).
Og den pizzaen er god.
Men den er veldig ekkel/klam/’russisk’ (synes jeg).
For de skryter av, på esken, at denne pizzaen er håndbakt.
(Nå i det siste har de endret det.
Sånn at det istedet står at deigen er: ‘Hånd-strukket’.
Noe sånt).
Og hvem er det som synes, at det er så kult, med en deig, som en italiener, har ‘grisa’ med.
Nei, det må være russere (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Så den pizzaen er muligens for russere.
(Noe sånt).
Så det er kanskje en ting, at den pizzaen, delvis er håndbakt.
Men det synes jeg, at blir som noe negtivt (noe som gjør meg litt kvalm) og ikke som et salgstriks.
Så her lurer jeg litt.
Her er folka på Coop sitt hovedkontor ekle (må man vel si).
Siden at de absolutt skal ha med om, at denne pizzaen, er sånn, at en italiener, har tatt på varen (før den ble stekt).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Her kan man se at Coop skryter av ‘2 for’-tilbudene i media, men butikksjefene behandler disse varene, på en stemoderlig måte (må man vel si) for de glemmer visst ofte å bestille (selv om disse pizzaene har vært på tilbud, i år og dag):
Coop/Extra sin klammeste pizza er: ‘Formet i hånden’:
PS 14.
Denne butikken sprer varene, før de setter dem opp (noe vi nok ikke kunne ha gjort på Rimi Nylænde (hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000) for eksempel, for da ville nok kundene ha klaget fælt):
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Bekkestua Handelshus har noen tranga/klamme doer (som det koster ti kroner å bruke (man må betale med kort)).
Men det var sånn, at det var noe feil med vasken der.
Sånn at man ikke fikk vaska henda ordentlig.
(For å si det sånn).
Så da er det kanskje mer fristende, å heller bruke gratis-doene, på Bekkestua Senter (eller Coop-Torget).
Og så har jeg mer eller mindre forvilla meg inn på området til universitetet (de gamle bygningene i Karl Johan, som nå for det meste blir brukt som juss-fakultet (og hvor min morfar Johannes (som døde i 1985) studerte, i sin tid)).
(Det var også sånn, at jeg tok et juss-fag her (JUR 1630 Privacy and Data Protection) som jeg ikke fikk sjansen til å fullføre.
Vår-semesteret 2015).
Dette var på vei tilbake til t-banen, etter at jeg hadde handla, på Extra Pilestredet Park.
Og det kommer en skildring etterhvert, om denne handleturen.
(Selv om skildringene er noen måneder på etterskudd.
Men jeg skal prøve å få opp farten på de, etterhvert.
Sånn at de er en del mindre på etterskudd, på slutten av dette året.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Evaluation survey of JUR1630/JUS5630 – Privacy and Data Protection Morten Slind Olsen <m.s.olsen@jus.uio.no> 26. mai 2015 kl. 14:44 Svar til: Morten Slind Olsen <m.s.olsen@jus.uio.no> Til: eribsskog@gmail.com
Dear student,
The following is an evaluation survey for the course you have been completing this session (JUR1630/JUS5630 – Privacy and Data Protection). In order to improve the quality of the class and provide a better learning experience for future students, we would like to ask that you please take some time to complete the following survey.
The survey itself is voluntary. Your choice to participate or not participate can in no way effect your grade and/or your standing in the class. We ask for your participation for evaluation purposes only. Your participation in the survey will be kept anonymous from the instructor and staff.
We take what you have to say very seriously and will use your constructive criticisms to improve the course for future sections. Please click on the link below to start the survey.
Best regards,
Prof. Lee Bygrave Responsible lecturer
Click here to participate Click here if you do not want to participate:
Service provided by www.questback.com – Questback Essentials’.
PS 3.
Jeg er egentlig NHI og HiO IU-student, så det har litt blitt tull med UIO og University of Sunderland (noe jeg har skrevet mer om, i mine memoar-bøker og på blogg):
PS 4.
Jeg gikk jo på NHI.
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Så jeg trengte egentlig ikke ex-phil (i det hele tatt).
Men det første året jeg bodde i Oslo (studieåret 1989/90).
Så pleide jeg noen ganger å besøke noen Svelvik-damer (venninner av min lillesøster Pia) som også bodde i Oslo (i Wahls gate på Grønland).
(På søndagene.
Var vel dette for det meste).
Disse (Lill og Pia fra Korea) hadde liksom et slags ‘bonde-ungdomslag’, for Svelvik/Berger/Sande-folk.
(Må man vel nesten si).
Og noen av de som pleide å vanke der (Elin Jensen og Torunn Pettersen).
De begynte en gang (som jeg besøkte Lill og Pia fra Korea, og vi spilte Geni, eller noe) å chatte, om UIO og ex-phil.
Og da ble jeg litt nysgjerring, på hva det var.
Og så ble det til, at jeg fikk låne en ex-phil-bok, av hu Torunn (som er død nå vel).
Sånn at jeg slapp å bli mobba mer, av NHI-folk, som stakk innom Matland/OBS Triaden, det året jeg jobba der, i et friår fra NHI, studieåret 1990/91 (for å spare opp penger til videre studier, siden at NHI ikke var full-finansiert fra Lånekassa, for det var sånn at sosialistene ikke likte private høyskoler/akademier noe særlig, på den tida).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I PS 3 så står det om, at jeg prøvde å ta ex-phil (som privatist) våren 1991.
(Jeg fikk låne en bok av hu Torunn Pettersen.
Og så dro jeg til en bokhandel, som de hadde i kjelleren, i et av byggene, i videoen øverst.
Og så kjøpte jeg minst en bok til (som var pensum).
Husker jeg).
Og så leste jeg disse bøkene, i stua til min tidligere stefar Arne Thomassen og hans partner Mette Holter (på Furuset).
(Jeg leide et rom av disse, mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden.
Og der fikk jeg meg et halvt års vikariat, høsten 1990.
Og våren 1991, så begynte jeg istedet, å jobbe deltid (kvelder og helger) der (noe som ikke var et så stort problem, for jeg betalte bare 1.000 kroner i husleie (hver måned) og de kvelds/helge-vaktene beholdt jeg, mens jeg gikk det andre året på NHI (studieåret 1991/92)).
Så da passa det bra, å også lese/studere litt, på fridagene).
Og siden at jeg var privatist, så dro jeg ikke på forelesninger.
(Det er mulig at jeg kunne ha dratt på forelesninger.
Men det å være privatist, betyr (sånn som jeg husker det) at man for det meste leste hjemme.
Noe sånt).
Og så dro jeg, ned til Blindern (var det vel) for å ta eksamen (våren 1991).
Og da var det sånn, at en av eksamens-vaktene (ei gammel dame) sa at det nå ikke var lov å snakke sammen lenger.
(Dette var da oppgavene ble delt ut.
Noe sånt).
Og så var det sånn, at ei ung student-dame der, spurte meg (om det og det, angående noe hu ‘hoved-eksamensvakten’ hadde sagt, eller noe).
Og jeg (som satt i kassa, på et stort hypermarked, og var vant til å yte kundeservice, siden at vi konkurrerte mot den enda større butikken Maxi Skårer, like ved).
Jeg svarte hu da hu blonde student-dama (som spurte meg om noe).
(Dette var muligens ‘street theater/gang stalking’.
Har jeg tenkt seinere).
Og derfor ble muligens min besvarelse strøket.
(For å si det sånn).
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så kontakta jeg UIO.
For å prøve å få en kopi, av min besvarelse.
Sånn at jeg kunne ha postet den på bloggen (og folk kunne se, at denne besvarelsen muligens fortjente stå-karakter).
Men da begynte UIO å ro til fiskeskjær.
(Som de sier).
Og de fant ikke denne oppgaven, noen steder.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det at jeg begynte på UIO (som privatist) våren 1991.
Det var også litt, for å vise.
At selv om jeg gikk (økonomilinja) på handel og kontor.
Så fikk jeg meg likevel artium (generell studiekompetanse) derfra.
(Siden at jeg hadde matte valgfag (russe-året på Gjerde).
For å si det sånn).
Så jeg kunne ha gått på UIO, fra høsten 1989 (istedet for NHI) hvis jeg hadde villet.
Men jeg valgte å gå på NHI (som ikke var full-finanisert, fra Lånekassa, som nevnt overfor).
Og det var på grunn av min klamme tremenning Øystein ‘Adopert fra Korea’ Andersen.
At jeg valgte bort informatikk-studiet på UIO.
For Øystein (som vel var litt som edderkopp, som folk/journalister sier, siden at han også var videofilm/dataspill-pirat osv.) kjente liksom alle der (gjennom de ‘nerde-aktige’ Arcon-rollespill-kongressene osv., husker jeg at han fortalte meg (i stua ‘mi’ på Bergeråsen) i 1986 eller 1987).
Og Øystein kunne nok (gjennom sine kontakter blant ‘UIO-nerdene’) mer eller mindre ha lekt seg med meg.
Hvis jeg hadde valgt datastudier på UIO (istedet for NHI).
(Husker jeg at jeg tenkte).
Så derfor valgte jeg bort UIO (høsten 1989).
Da jeg flytta til Oslo, for å studere.
Så fikk jeg heller ende opp, på sosialkontoret, våren 1990 (på grunn av at NHI var en privat høyskole, som sosialister/woke-folk ikke likte, og derfor ga ikke Lånekassa studiestøtte, for NHI sine skolepenger, kun for cirka en tredel av skolepengene (det var vel snakk om 15.000 som Låsekassa dekte årlig (når det gjaldt NHI-skolepenger) men problemet var, at det årlige skolepenge-gebyret til NHI, var på cirka 39.000)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Hu student-dama som ba meg om hjelp (på ex-phil-examen, våren 1991).
Hu minna kanskje litt, om min stesøster Christell.
Men hu var jo russ, på den tida.
Så mens jeg satt og hadde ex-phil-eksamen (på Blindern).
Så lå nok hu (som vel var Holmestrand-russ, hu gikk ihvertfall på skole der, det første året på videregående).
Hu lå nok drita full, og spøy, i en åker (eller en grøft) et sted, i Indre Vestfold.
Mens hu hadde på seg, en kjempe-møkkete rødruss-dress.
Og muligens hadde masse sperm i håret og sånn (for det gikk vel ganske hardt for seg, under russetida på 90-tallet, hvis jeg ikke tar helt feil).
Og hu lå muligens og spøy, i lag med min lillesøster Pia.
Som var Drammens-russ (fra Drammen Gym) på den samme tida.
(Selv om Pia muligens bare hadde råd til russekort.
Og ikke til russedress.
Hm).
Og det er også mulig, at de da lå med rumpa i været liksom (i den møkkete åkern).
Og med russedressen langt nede på knærna.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var nemlig sånn (som jeg har skrevet om i ‘Min Bok’).
At når jeg var på russedåp (i Sande) som Gjerde-blåruss, i mai 1989.
Så var (av en eller annen grunn) Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj der.
(Jan er åtte år eldre enn meg.
Og han stjal min far, våren 1980.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Jan (som vel var rødruss 81 og oransje-russ 1978) var på Gjerde sin russedåp (som tilskuer, må man vel si).
Og han klagde på, at jeg (som var nattklubb-russ i Oslo liksom, må man vel si (dratt med av min medruss Magne Winnem og noen russedamer fra Gjerde, som min klassekamerat Tim Jonassen kjente)).
Jan klagde på, at russedressen min (som jeg for det meste hadde brukt på nattklubber i Oslo) ikke var noe særlig møkkete.
Så jeg regner med, at Christell var møkka/bonde-russ, liksom.
Som sin eldre halvbror Jan, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var også sånn.
At siden at Jan (året før han ble russ) stjal min far (våren 1980).
Så ble jeg boende aleine (i en leilighet som tilhørte min slekt sitt firma) fra 1980 til jeg ble russ (i 1989).
Og så solgte min slekt ‘min’ leilighet (som jeg liksom hadde fått hevd på) mens jeg var russ.
Og på grunn av det, så regna jeg litt med, at min slekt kanskje ville støtte meg, med husleie (for eksempel) mens jeg studerte i Oslo.
(Dette snakka Jan, Pia, Christell og jeg om (på en restaurant).
Våren 1989, i Kristiansand (hvor jeg ble dratt med, på et bryllup, i slekta til Jans mor Haldis).
Og dette var samme helg som Hillsborough-tragedien (husker jeg).
(Som var 15. april 1989.
Sjekka jeg nå på Wikipedia).
Så dette var noen dager/uker før jeg begynte å gå med russedress (noe Gjerde-russ vel begynte med begynnelsen av mai-måned).
(Noe sånt).
For da sa Christell og Pia, at min far hadde misbrukt Pia (disse ‘møkka-folka’ bodde nede hos Haldis, i Havnehagen 32).
Og da måtte jo jeg si noe.
Så jeg sa at da kan jeg/vi kutte ut min far, annet enn når det gjelder det økonomiske.
(Noe måtte jeg jo nesten si.
For å si det sånn).
Og da svarte ikke Jan, Pia og Christell noe.
Sånn som jeg husker det.
Dette restaurant-besøket var antagelig mens Pia og meg sin far, og Christell og Jan sin mor, dreiv og pulte, på hotellet.
For Jan og Christell sin mor (Haldis) ble så kåt av, å bo på hotell.
Så som jeg husker det, fra en hotell-ferie til Gøteborg, sommeren 1983 (eller noe i den duren, da min far kjørte dit og min far og Haldis hadde en sex-orgie, etter å ha sendt Pia og meg til Liseberg, med taxi/billett-penger osv.).
Og en hotell-ferie til Køge (da Haldis sin eldste sønn Viggo gifta seg) muligens våren 1985, eller når det var igjen).
Og jeg fikk til husleie (jeg leide en hybel, av Jorås-familien, på Abildsø) de første månedene, av min studietid.
Men så skjedde det (en gang studieåret 1989/90) at min lillesøster Pia, kom rekende inn til Oslo (fra Strømm/Drammen) og besøkte meg (på min hybel) på Abildsø.
(Dette var året før hu ble russ.
For å si det sånn).
Og da sa Pia, at min far hadde sagt (enten på Sand/Roksvold (hvor min slekt (hvor jeg var eldste sønn av eldste sønn) hadde møbelfabrikk) eller i Haldis sin vannseng-butikk Drammen) at det ikke var meningen, at jeg skulle få til husleie, hver måned.
(Noe sånt).
Så etter det, så fikk jeg aldri mer til husleie (av mine industri-herre-slektninger i Strømm).
(Sånn som jeg husker det).
Jeg fikk meg ikke til å spørre om det mer (og jeg kontakta også Folkeregisteret, og fikk meg mitt eget familie-nummer osv., som det vel kalles, sånn at jeg ikke behøvde å ha noe mer med min far og Haldis å gjøre, for studenter blir automatisk registrert på sine foreldre sin adresse (selv om de bor i annen by/kommune) hvis jeg har forstått det riktig).
(For å si det sånn).
Ellers hadde jeg nok ikke trengt, å gått på sosialen (på Ryen) våren 1990.
(Noe det endte med.
På grunn av den dårlige studie-finansieringa, fra Lånekassa.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det er mulig at den mobbinga fra Jan, under min russedåp (i Sande).
På at jeg hadde en russedress, som det var lite møkk på.
Da kan Jan ha ment, at jeg brukte for mye penger, som nattklubb-russ i Oslo.
(Noe sånt).
Men jeg hadde jo kommet inn, på en samarbeids-avtale, mellom Sande videregående og Gjerdes videregående.
Og det ble sett på, som veldig fint.
(Sånn som jeg husker det).
For da måtte man ha gode karakterer (for det var bare ti sånne Gjerde-utveksling-elev-plasser, som Sande-elevene kjempa om, sånn som jeg husker det).
Så jeg representerte liksom Sande (og Berger/Bergeråsen) litt, i Drammen.
Så jeg måtte neste henge litt med, på russetida og (syntes jeg).
Og jeg fikk ikke et øre av min far (eller Haldis) det året jeg var russ.
Jeg tok opp fullt studielån (det året jeg var russ) husker jeg.
(Det var også sånn, at jeg delvis forsørget min lillesøster Pia.
Som rømte (opp til meg) fra min far, Jan, Haldis og Christell.
Det året jeg var russ).
Og jeg fikk meg også en deltids-jobb, på CC Storkjøp (det året jeg var russ i Drammen).
Men CC Storkjøp hadde en tradisjon angående, at russ fikk fri i mai-måned.
Så jeg kunne velge mellom å ha fri i mai-måned og ha fri i mai-måned.
(For å si det sånn).
Ellers så hadde jeg nok jobba mer, i mai-måned.
For jeg var ikke så besatt av russe-feiring, liksom.
Selv om Jan (som hadde forvilla seg, til min russedåp-sermoni ved Sandebukta, åtte år etter at han selv var russ) muligens mente det.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Alt dette, har jeg forresten skrevet om, i Min Bok og Min Bok 2.
Men det skjerm-bildet overfor osv. (om min ex-phil-eskamen i 1991) er liksom bonus-materiale, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hva Jan gjorde på min russe-dåp-sermoni.
Det kan man kanskje lure på.
Men Jan dreiv kanskje, med noe slags råning.
(Som han vel noen ganger dreiv med.
Fra begynnelsen av 80-tallet).
Og så har han tilfeldigvis sett meg (blant all Gjerde-russen) da.
Og så tenkte han vel, at han skulle hakke litt på meg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Etter å ha bodd i Danmark, i noen måneder, våren/sommeren 2015.
Så lurer jeg forresten på, om Jan (som stjal min far i 1980 og min lillesøster Pia i 1982) sitt etternavn Snoghøj, egentlig betyr: ‘Slangehaug’ (eller noe i den duren).
Da blir det Jan Slangehaug (eller Jan Christian Slangehaug).
(Noe sånt).
Så Jan kunne muligens ha vært med, i Harry Potter-filmene, med det navnet.
(For å si det sånn).
Det var ihvertfall sånn, at danskene (i København/Frederiksberg) hadde noe de kalte: ‘Ønskehøj’ (husker jeg).
Og en ønskehøj, det var en slags haug, som man kunne klatre opp på, og så liksom ønske seg noe (fra sine bekjente/slektninger).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det er forresten sånn.
At Jan (og hans storebror Viggo, den kjente bodybuilderen) noen ganger oversetter etternavnet sitt, til Snakehill.
Hvis jeg husker riktig, fra da jeg bodde i Danmark, i 2015.
(Jeg pleide å samle tomflasker, i denne delen av København/Frederiksberg.
For jeg ble tulla med, på Sovjetstat-vis, av norske og danske myndigheter.
Så jeg fikk ikke noe sosial-støtte (eller noe lignende) den våren/sommeren.
For å si det sånn).
Så var det sånn, at de syntes (i København/Frederiksberg, i gamle dager) at det var så morsomt, med gravhauger, fra vikingtiden.
Og så lagde de en kunstig gravhaug, inne i en park (Frederiksberg Have) da.
(Noe sånt).
Og den keltiske sten-dyssen (som nevnes i PS-et overfor) er muligens også falsk.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og så har etterhvert København/Frederiksberg-folk (Frederiksberg er liksom Danmark sitt svar på Bærum, siden at kommunen grenser til hovedstaden) etterhvert begynt å kalle den kunstige gravhaugen for: ‘Ønskehøj’ da.
