Det er mulig at det var sånn, at det stedet (i Svelvik) hvor Jensen Møbler holdt til, lå akkurat ved begynnelsen (nord-enden) av Svelvik-strømmen.
Noe sånt).
Og min farfar (Øivind Olsen) hadde enerett til, å produsere trevare-elementer (eller skjeletter, som en avis kalte det) for Jensen sine madrasser.
(En rettighet som vel ikke bare kan forsvinne sånn uten videre.
For å si det sånn).
Og det området, hvor Jensen nå holder til.
(Man kan kan se, at de har bygget ut mange ganger.
For Jensen-fabrikken (som nå har svensk eier) ser ut som et slags lappeteppe, må man vel si.
På bilet overfor).
Det var et par tomter, som min farmor (som var fra Rollag) mente at var våre, og som hu kalte ‘Saga’ og ‘Jordet til Lersbryggen’ (på 70/80-tallet).
Men på begynnelsen av 80-tallet, så ble det industri-område (etter ønske av nå nedlagte Svelvik kommune) på disse tomtene (Saga og Jordet til Lersbryggen (og det var også en tredje eiendom, som var vår, som man vel kan kalle: ‘Fruktkasse-fabrikken’ (min farfars første fabrikk) som lå på hjørnet av riksveien (nå fylkesveien) og Snippen-veien)).
Og Sandbu Tepper og Jensen Møbler flytta dit.
Og Sandbu Tepper gikk etterhvert konkurs.
Men deres bygninger (bygget på 80-tallet) var cirka like høye, som Jensen sine bygninger (også bygget på 80-tallet).
Så Jensen kjøpte opp Sandbu Tepper sine bygninger, og slo de etterhvert sammen med sine.
Og den siste utbyggingen (til Jensen/Hilding Anders) den fikk jeg litt sjokk av (må jeg innrømme).
Da jeg så den på Google Maps.
(Dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Jensen hadde da flytta Kjelleråsveien, og bygget ut, på Jordet til Lersbryggen.
Hvor min farmor (og onkel Håkon) fikk meg (og min lillesøster Pia) til å fange humler (Jordet til Lersbryggen var en slags humlehage muligens) sommeren 1977 (kan det vel ha vært).
Og Jordet til Lersbryggen var liksom også, mitt ‘smultron-sted’ (som svenskene sier).
Det var markjordbær der (som min far noen ganger fikk min lillesøster Pia til å plukke, når vi gikk ned for å kjøre med båten hans, som lå nede på Krok (eller Baskomti-havna, som noen sier).
Og om somrene (på 80-tallet) så var det gresshoppe-spill der (på Jordet til Lersbryggen) husker jeg.
Så min farmors hus var nesten som huset på prærien.
Det var liksom idyllisk, da.
Må man vel si.
Så egentlig burde de har fjerna Jensen sine fabrikker, og latt meg få tilbake dette området (som egentlig var vårt (ifølge min farmor) og jeg er eldste sønn av eldste sønn etter min farmor og farfar).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Med min farmors hus (Roksvold).
Så fulgte det med noen rettigheter, nede i Krok-bukta.
(Hvor noen nå visst mener (ifølge Google Maps).
At det heter Baskomti-havna).
Og det var vel derfor, at min far, kunne ha båter der.
(Båtene var fortøyd, i en slags bøye, som var plassert, midt i den lang-grunne bukta).
Og Baskomti var visst det værste smugler-hølet (ved sjøen) i Drammens-distriktet.
(Noe sånt).
Og (som jeg har blogget om tidligere) så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, en gang ble kidnappet (muligenes sommeren 1977) av min far og hans yngre bror Runar.
Og da hadde Pia vært litt vanskelig.
For vi skulle ut med båten til min far.
(En slags cabin-cruiser.
Som han hadde bygget selv).
Og da hadde Pia klagd på, at hu fikk sandflyndrer, under føttene, når vi gikk ut til båten.
Og så kjørte min far meg tilbake til til min mor, i Mellomhagen (på Østre Halsen) for jeg var bekymret (for at min far skulle komme i fengsel) etter at vi møtte en politimann (hvis ikke det var en Baskomti-kar) som kjeftet på min far (angående kidnappingen) når vi skulle handle, i butikken (til Oddmund Larsen) på Sand.
Og da lurte min far meg.
For jeg tok det som en selvfølge, at min lillesøster Pia også skulle være med tilbake, til min mor.
Men så ikke.
Og noen uker seinere, så kom min far, med en jente.
Men var det Pia?
Hu ligna ikke så mye (på håret osv.).
(Vil jeg si).
Så kanskje Baskomti-folka bytta ut min lillesøster.
(Noe jeg har lurt på tidligere.
Om hu er en bytting).
Eller om han purken, muligens var han karen i Oslo (som jeg har blogget om tidligere) som min far var i militæret sammen med (og som muligens også var i Libanon).
Tim eier en hytte i Sverige (hvor blant annet Magne Winnem og jeg ble bedt med på en slags sammenkomst/hyttetur, sommeren 1999) men den hytta har visst blitt knust av et tre (sånn at de har måttet bygge en ny):
At jeg ikke gadd å være med, på Tim sin hyttetur/sammenkomst (i Sverige) sommeren 1999.
For jeg mente å huske, at Tim hadde vært litt fiendtlig mot meg, den forrige gangen vi møttes.
Nemlig på Magne Winnem sin bursdag (fredag 3. januar) i 1992.
(Da jeg dukka opp, hos Magne (og Elin) Winnem, på Lambertseter (i en Rimi-leilighet, som Magne Winnem da leide, i etasjen over Rimi Nylænde).
Etter at jeg hadde jobba, en fredags-vakt (var det vel) i kassa, på OBS Triaden.
(En nokså stille fredags-vakt, sånn som jeg husker det (for jeg husker at jeg fikk lov av kassaleder Helene Nyholm aka. Helene Lack til, å gå opp i dyrebutikken (som lå ved samme trappeoppgang, som OBS sin personalinngang) og kjøpe en gullfisk (de hadde tilbuds-kampanje med masse plakater osv.) til Winnem (siden at jeg ikke kom på noe annet å kjøpe)).
Siden at folk flest, vel handla mye, dagen før.
Siden at det var stengt, på onsdagen (to dager før) som var første nyttårsdag.
For å si det sånn).
Og jeg fikk med de andre (de andre gjestene var blant annet en Rimi-leder (kommunisten Knut Mørk) og en Unge Høyre-leder (en vestkant/Bærums-klyse, som jeg ikke husker navnet på)) til å bli med, ned til byen (siden at jeg var ungkar (da som nå) og pleide å sjekke opp damer, på Oslos utesteder).
Og da (etter at vi hadde gått ut av drosjen, ved Egertorget).
Så møtte vi min lillesøster Pia (som er bohem (noe som visst vil si, at hu tror hu er sigøyner, eller noe lignende)) som tagg mynter/penger, av folk, i Karl Johan.
Og hu hadde med seg en ung gutt, med lyst hår (som så veldig sliten ut).
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært min yngre halvbror Axel (og at jeg ikke kjente han igjen, siden at det var ganske mørkt).
Hm).
Det Tim sa (når jeg dukka opp) var: ‘Det er jo bare Erik, jo’.
Og det syntes jeg, at ble som noe mobbing.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Tim sine fornavn (Tim Alan) høres engelske ut.
Men foreldrene er visst norske.
(Kan det virke som).
Men det står her, at Tim er født i 1971.
Og likevel så gikk han i samme klasse som meg (som er født i 1970).
Så det er mulig at Tim vokste opp i England (eller i USA).
Og at han derfor, begynte et par år tidligere på skolen, enn folk i Norge.
Jeg har tidligere blogget om, at Tim og de hadde Norway Shop, inne på Galleri Oslo-senteret, og det var visst bare forbokstaven (fra Aftenposten 15. september 2004):
Det står i annonsen overfor, at Tim og de bodde, i en: ‘Generasjonsbolig’.
Men det var sånn, at Tim hadde en hjemme alene-fest.
(Sånn som jeg husker det).
Foreldre var bortreist.
(Gikk jeg ut fra).
Og at det bodde noen besteforeldre der.
Det hørte ikke jeg noe om.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om det var laber stemning der.
(Det var ikke noe fest-musikk.
For eksempel).
Så det kan godt ha vært sånn, at besteforeldrene var, i etasjen over.
(For alt hva jeg vet).
Og jeg så vel på dette, nesten som noe slags representasjon.
(Siden at jeg var utvekslingselev.
Fra Berger/Sande videregående).
Så det er mulig at jeg ikke hadde meg noen drikkevarer.
(Og jeg kan ikke huske, at det ble drukket noe særlig der heller.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hvis det er riktig (som det står i PS 4).
At Tim er født i 1971.
Så kan festen muligens ha vært Tim sin atten års-dag.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her står det at Tim er født i 1970 (så det i PS 4 er muligens en slags ‘trykkleif’):
PS 14.
Tims far er/var reklamemann, men Tim ville heller gå på datalinja, hvor han for det meste dreiv med å teste mine programmer og skrive bruker-veiledninger (sammen med Fred Bing) på tentamenene/eksamenene (fra Asker og Bærums Budstikke 11. juli 1969):
På lørdag 1. juli, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På Meny Bekkestua (på Bekkestua Senter) så var det rot:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Og enda mer om dette:
PS 5.
Meny hadde stikkprøve-kontroll i selvbetjenings-kassa.
Og jeg har bodd mange år i England.
(Fra 2004 til 2014.
Og i 2017).
Og jeg husker første gang jeg så en selvbetjeningskasse.
Det var på Sainsburys sitt hypermarked i Kensington (i London).
(Det som tidligere hadde døgnåpent mandag til søndag).
Dette var vinteren 2005.
Og da jeg flytta til Liverpool, sommeren 2005.
Så fikk de etterhvert (mens jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) en butikk, som heter Tesco Superstore Liverpool One.
Og der handla jeg fast (mer eller mindre hver dag) i en del år.
Og der handla jeg som regel alltid i selvbetjeningskassene.
Og der var det aldri stikkprøve-kontroll.
(Sånn som jeg husker det).
Og når jeg seinere bodde i Keith Court (i Walton, også i Liverpool) hvor jeg bodde fra 2012 til 2014.
Så handla jeg mye, på Sainsburys sitt hypermarked, i Rice Lane.
Og der pleide jeg også å handle i selvbetjeningskassene (flere ganger i uka, i et par år) husker jeg.
Og det var aldri stikkprøve-kontroll der.
Og jeg handla, på den tida, også en god del, på Asda Walton Superstore (da eiet av Walmart).
Og der var det heller aldri stikkprøve-kontroll.
(Sånn som jeg husker det).
Og da jeg bodde i Tuebrook (hvor jeg bodde i cirka tre måneder, høsten 2017).
Så handla jeg annenhver dag, på Asda Walton.
Og annenhver dag på Tesco Superstore Old Swan.
Og jeg handla så godt som alltid, i selvbetjeningskassene.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var aldri stikkprøve-kontroll.
(For å si det sånn).
Og jeg har også handla en del, i selvbetjeningskasser, i Danmark, Sverige og Tyskland.
Og i Tyskland, så er det som i England.
(Vil jeg si).
Det står ofte noen voksne/veloppdratte/observante kvinnfolk, og følger med, på de som handler.
Og noe stikkprøve-kontroll, trenger nok ikke disse.
Men de er veldig sikre, på hvordan de oppfører seg (og fører seg) osv., da.
(Da jeg handla i selvbetjeningskassa, på Coop i Stockholm sentrum, i forkant av pandemien.
Så var det ei åndssvak butikkdame der, som bare så på, at noen stjal.
Husker jeg.
Så de i Sverige, er ikke så flinke.
Må man vel muligens si).
Og jeg har aldri opplevd noe stikkprøve-kontroll, i Sverige, Danmark, Tyskland eller England.
Men i Norge, så har butikkene dette, hele tida nå.
Og hvordan fungerer denne stikkprøve-kontrollen.
Det kan man kanskje lure på.
Da jeg jobba på Rimi Nylænde (hvor jeg jobba, fra 1993 til 1996 og så igjen (som butikksjef) fra 1998 til 2000).
Så hadde de en knapp, som de ansatte skulle trykke på, før de gikk hjem.
Og hvis det lyste rødt, så skulle butikksjefen (eller en assistent) se gjennom handleposene, til kassadama.
Men dette ble sett på, som noen snodige greier, fra dinosaurenes tid (mer eller mindre).
(Sånn som jeg husker det).
Så dette (at man skulle trykke på en sånn ’tilfeldighets-knapp’) var ikke noe som fortsatt ble gjort.
(De hadde gått over til vektere (fra Skan Kontroll eller SES) som stod utafor butikken, ved stengetid (såkalt utpasseringskontroll).
Og når jeg fikk leder-opplæring der (våren/sommeren 1994) så fikk jeg ikke noen instruks (må jeg si) om at den ’tilfeldighets-knappen’ skulle brukes.
Den knappen ble bare ledd av (av hu Hilde fra Rimi Hellerud).
Sånn som jeg husker det).
Denne maskinen fungerte bare, som en slags icebreaker (eller som noe slags underholdning) hvis noen måtte vente litt, når de skulle hjem (ved stengetid) siden at Rimi hadde felles utpassering (av sikkerhets-grunner).
Så at noe som tydeligvis ble skrotet som umoderne/gammeldags/for autoritært på 70/80-tallet.
At vi nå har fått det tilbake.
Det er kanskje litt rart.
Og nå er det kundene (som liksom skal bli behandlet som konger) som blir utsatt for dette.
Det henger vel ikke helt på greip.
Man må vel si, at dette er noe slags ‘russisk’/fremmedkulturelt tull (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
På Extra Bekkestua (i Bekkestua Handelshus) så var det rot:
PS 8.
Som er kjent fra media, osv.
Så har Extra en tilbuds-ordning som heter: ‘2 for’.
(Som noen politikere har kritisert.
For de mener at denne tilbuds-ordningen diskriminerer single/enslige.
Noe sånt).
Siden pandemien (eller noe i den duren) så har jeg pleid å kjøpe to pepperoni-pizzaer hos dem.
Og de to pizzaene kosta først 40 kroner cirka.
Og så 50 kroner cirka.
Og nå koster de 60 kroner cirka.
(Noe sånt).
Noe av dette, er muligens, på grunn av den såkalte dyrtiden.
Men likevel, så er det sånn, at denne varen har gått mye opp i pris.
Jeg har faktisk tenkt, at noen, kanskje burde startet, en portal.
Hvor folk kunne registrert hva de betalte, for den og den varen, hos den og den butikk-kjeden, den og den dagen.
Da kunne man sett, hvor mye, som en vare, gikk opp og ned i pris.
I gamle dager, så justerte de kanskje prisene, en gang i året.
Men i våre dager, så settere kjedene prisene opp og ned (mest opp) hele tida.
(Av en eller annen grunn).
Og når det gjelder Meny, så kan man da sjekke prisene på nettet (hvis man har dårlig råd, dagen før man får lønning, for eksempel).
Men det kan man ikke, når det gjelder Extra/Coop.
Så det er vanskelig å vite (på forhånd) hvor mye man kan handle, for en hundrelapp (for eksempel) hos Extra/Coop.
(Vil jeg si).
Og sånn var det ikke, i gamle dager.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Extra var (denne dagen) utsolgt for de nevnte pepperoni-pizzaene.
Noe de ganske ofte er.
Og de andre ‘2 for’-pizzaene er ikke så gode (vil jeg si).
Den med taco, er sånn, at kjøttdeigen smaker døden (som de sier).
Og de har også en med hvit saus.
Men den pizzaen er muligens noe fremmekulturelt tull (mistenker jeg) for å få nordmenn sin spising til å se ut som noe fra en porno-film (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Og vegetar-varianten frister heller ikke (må jeg si).
(Da ville vel Bærums-klysene/naziene forresten ha sagt, at jeg var muslim.
Hvis jeg hadde kjøpt en sær pizza uten kjøtt/svinekjøtt.
For så si det sånn).
Og når de er utsolgt for disse pepperoni-pizzaene.
Så blir det ofte sånn, at jeg da (siden at jeg sjelden har kjempegod råd) må kjøpe en italiensk pizza, som Coop/Extra selger (for en billig penge).
Og den pizzaen er god.
Men den er veldig ekkel/klam/’russisk’ (synes jeg).
For de skryter av, på esken, at denne pizzaen er håndbakt.
(Nå i det siste har de endret det.
Sånn at det istedet står at deigen er: ‘Hånd-strukket’.
Noe sånt).
Og hvem er det som synes, at det er så kult, med en deig, som en italiener, har ‘grisa’ med.
Nei, det må være russere (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Så den pizzaen er muligens for russere.
(Noe sånt).
Så det er kanskje en ting, at den pizzaen, delvis er håndbakt.
Men det synes jeg, at blir som noe negtivt (noe som gjør meg litt kvalm) og ikke som et salgstriks.
Så her lurer jeg litt.
Her er folka på Coop sitt hovedkontor ekle (må man vel si).
Siden at de absolutt skal ha med om, at denne pizzaen, er sånn, at en italiener, har tatt på varen (før den ble stekt).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Her kan man se at Coop skryter av ‘2 for’-tilbudene i media, men butikksjefene behandler disse varene, på en stemoderlig måte (må man vel si) for de glemmer visst ofte å bestille (selv om disse pizzaene har vært på tilbud, i år og dag):
Coop/Extra sin klammeste pizza er: ‘Formet i hånden’:
PS 14.
Denne butikken sprer varene, før de setter dem opp (noe vi nok ikke kunne ha gjort på Rimi Nylænde (hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000) for eksempel, for da ville nok kundene ha klaget fælt):
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Bekkestua Handelshus har noen tranga/klamme doer (som det koster ti kroner å bruke (man må betale med kort)).
Men det var sånn, at det var noe feil med vasken der.
Sånn at man ikke fikk vaska henda ordentlig.
(For å si det sånn).
Så da er det kanskje mer fristende, å heller bruke gratis-doene, på Bekkestua Senter (eller Coop-Torget).
Og så har jeg mer eller mindre forvilla meg inn på området til universitetet (de gamle bygningene i Karl Johan, som nå for det meste blir brukt som juss-fakultet (og hvor min morfar Johannes (som døde i 1985) studerte, i sin tid)).
(Det var også sånn, at jeg tok et juss-fag her (JUR 1630 Privacy and Data Protection) som jeg ikke fikk sjansen til å fullføre.
Vår-semesteret 2015).
Dette var på vei tilbake til t-banen, etter at jeg hadde handla, på Extra Pilestredet Park.
Og det kommer en skildring etterhvert, om denne handleturen.
(Selv om skildringene er noen måneder på etterskudd.
Men jeg skal prøve å få opp farten på de, etterhvert.
Sånn at de er en del mindre på etterskudd, på slutten av dette året.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Evaluation survey of JUR1630/JUS5630 – Privacy and Data Protection Morten Slind Olsen <m.s.olsen@jus.uio.no> 26. mai 2015 kl. 14:44 Svar til: Morten Slind Olsen <m.s.olsen@jus.uio.no> Til: eribsskog@gmail.com
Dear student,
The following is an evaluation survey for the course you have been completing this session (JUR1630/JUS5630 – Privacy and Data Protection). In order to improve the quality of the class and provide a better learning experience for future students, we would like to ask that you please take some time to complete the following survey.
The survey itself is voluntary. Your choice to participate or not participate can in no way effect your grade and/or your standing in the class. We ask for your participation for evaluation purposes only. Your participation in the survey will be kept anonymous from the instructor and staff.
We take what you have to say very seriously and will use your constructive criticisms to improve the course for future sections. Please click on the link below to start the survey.
Best regards,
Prof. Lee Bygrave Responsible lecturer
Click here to participate Click here if you do not want to participate:
Service provided by www.questback.com – Questback Essentials’.
PS 3.
Jeg er egentlig NHI og HiO IU-student, så det har litt blitt tull med UIO og University of Sunderland (noe jeg har skrevet mer om, i mine memoar-bøker og på blogg):
PS 4.
Jeg gikk jo på NHI.
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Så jeg trengte egentlig ikke ex-phil (i det hele tatt).
Men det første året jeg bodde i Oslo (studieåret 1989/90).
Så pleide jeg noen ganger å besøke noen Svelvik-damer (venninner av min lillesøster Pia) som også bodde i Oslo (i Wahls gate på Grønland).
(På søndagene.
Var vel dette for det meste).
Disse (Lill og Pia fra Korea) hadde liksom et slags ‘bonde-ungdomslag’, for Svelvik/Berger/Sande-folk.
(Må man vel nesten si).
Og noen av de som pleide å vanke der (Elin Jensen og Torunn Pettersen).
De begynte en gang (som jeg besøkte Lill og Pia fra Korea, og vi spilte Geni, eller noe) å chatte, om UIO og ex-phil.
Og da ble jeg litt nysgjerring, på hva det var.
Og så ble det til, at jeg fikk låne en ex-phil-bok, av hu Torunn (som er død nå vel).
Sånn at jeg slapp å bli mobba mer, av NHI-folk, som stakk innom Matland/OBS Triaden, det året jeg jobba der, i et friår fra NHI, studieåret 1990/91 (for å spare opp penger til videre studier, siden at NHI ikke var full-finansiert fra Lånekassa, for det var sånn at sosialistene ikke likte private høyskoler/akademier noe særlig, på den tida).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I PS 3 så står det om, at jeg prøvde å ta ex-phil (som privatist) våren 1991.
(Jeg fikk låne en bok av hu Torunn Pettersen.
Og så dro jeg til en bokhandel, som de hadde i kjelleren, i et av byggene, i videoen øverst.
Og så kjøpte jeg minst en bok til (som var pensum).
Husker jeg).
Og så leste jeg disse bøkene, i stua til min tidligere stefar Arne Thomassen og hans partner Mette Holter (på Furuset).
(Jeg leide et rom av disse, mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden.
Og der fikk jeg meg et halvt års vikariat, høsten 1990.
Og våren 1991, så begynte jeg istedet, å jobbe deltid (kvelder og helger) der (noe som ikke var et så stort problem, for jeg betalte bare 1.000 kroner i husleie (hver måned) og de kvelds/helge-vaktene beholdt jeg, mens jeg gikk det andre året på NHI (studieåret 1991/92)).
Så da passa det bra, å også lese/studere litt, på fridagene).
Og siden at jeg var privatist, så dro jeg ikke på forelesninger.
(Det er mulig at jeg kunne ha dratt på forelesninger.
Men det å være privatist, betyr (sånn som jeg husker det) at man for det meste leste hjemme.
Noe sånt).
Og så dro jeg, ned til Blindern (var det vel) for å ta eksamen (våren 1991).
Og da var det sånn, at en av eksamens-vaktene (ei gammel dame) sa at det nå ikke var lov å snakke sammen lenger.
(Dette var da oppgavene ble delt ut.
Noe sånt).
Og så var det sånn, at ei ung student-dame der, spurte meg (om det og det, angående noe hu ‘hoved-eksamensvakten’ hadde sagt, eller noe).
Og jeg (som satt i kassa, på et stort hypermarked, og var vant til å yte kundeservice, siden at vi konkurrerte mot den enda større butikken Maxi Skårer, like ved).
Jeg svarte hu da hu blonde student-dama (som spurte meg om noe).
(Dette var muligens ‘street theater/gang stalking’.
Har jeg tenkt seinere).
Og derfor ble muligens min besvarelse strøket.
(For å si det sånn).
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så kontakta jeg UIO.
For å prøve å få en kopi, av min besvarelse.
Sånn at jeg kunne ha postet den på bloggen (og folk kunne se, at denne besvarelsen muligens fortjente stå-karakter).
Men da begynte UIO å ro til fiskeskjær.
(Som de sier).
Og de fant ikke denne oppgaven, noen steder.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det at jeg begynte på UIO (som privatist) våren 1991.
Det var også litt, for å vise.
At selv om jeg gikk (økonomilinja) på handel og kontor.
Så fikk jeg meg likevel artium (generell studiekompetanse) derfra.
(Siden at jeg hadde matte valgfag (russe-året på Gjerde).
For å si det sånn).
Så jeg kunne ha gått på UIO, fra høsten 1989 (istedet for NHI) hvis jeg hadde villet.
Men jeg valgte å gå på NHI (som ikke var full-finanisert, fra Lånekassa, som nevnt overfor).
Og det var på grunn av min klamme tremenning Øystein ‘Adopert fra Korea’ Andersen.
At jeg valgte bort informatikk-studiet på UIO.
For Øystein (som vel var litt som edderkopp, som folk/journalister sier, siden at han også var videofilm/dataspill-pirat osv.) kjente liksom alle der (gjennom de ‘nerde-aktige’ Arcon-rollespill-kongressene osv., husker jeg at han fortalte meg (i stua ‘mi’ på Bergeråsen) i 1986 eller 1987).
Og Øystein kunne nok (gjennom sine kontakter blant ‘UIO-nerdene’) mer eller mindre ha lekt seg med meg.
Hvis jeg hadde valgt datastudier på UIO (istedet for NHI).
(Husker jeg at jeg tenkte).
Så derfor valgte jeg bort UIO (høsten 1989).
Da jeg flytta til Oslo, for å studere.
Så fikk jeg heller ende opp, på sosialkontoret, våren 1990 (på grunn av at NHI var en privat høyskole, som sosialister/woke-folk ikke likte, og derfor ga ikke Lånekassa studiestøtte, for NHI sine skolepenger, kun for cirka en tredel av skolepengene (det var vel snakk om 15.000 som Låsekassa dekte årlig (når det gjaldt NHI-skolepenger) men problemet var, at det årlige skolepenge-gebyret til NHI, var på cirka 39.000)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Hu student-dama som ba meg om hjelp (på ex-phil-examen, våren 1991).
Hu minna kanskje litt, om min stesøster Christell.
Men hu var jo russ, på den tida.
Så mens jeg satt og hadde ex-phil-eksamen (på Blindern).
Så lå nok hu (som vel var Holmestrand-russ, hu gikk ihvertfall på skole der, det første året på videregående).
Hu lå nok drita full, og spøy, i en åker (eller en grøft) et sted, i Indre Vestfold.
Mens hu hadde på seg, en kjempe-møkkete rødruss-dress.
Og muligens hadde masse sperm i håret og sånn (for det gikk vel ganske hardt for seg, under russetida på 90-tallet, hvis jeg ikke tar helt feil).
Og hu lå muligens og spøy, i lag med min lillesøster Pia.
Som var Drammens-russ (fra Drammen Gym) på den samme tida.
(Selv om Pia muligens bare hadde råd til russekort.
Og ikke til russedress.
Hm).
Og det er også mulig, at de da lå med rumpa i været liksom (i den møkkete åkern).
Og med russedressen langt nede på knærna.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var nemlig sånn (som jeg har skrevet om i ‘Min Bok’).
At når jeg var på russedåp (i Sande) som Gjerde-blåruss, i mai 1989.
Så var (av en eller annen grunn) Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj der.
(Jan er åtte år eldre enn meg.
Og han stjal min far, våren 1980.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Jan (som vel var rødruss 81 og oransje-russ 1978) var på Gjerde sin russedåp (som tilskuer, må man vel si).
Og han klagde på, at jeg (som var nattklubb-russ i Oslo liksom, må man vel si (dratt med av min medruss Magne Winnem og noen russedamer fra Gjerde, som min klassekamerat Tim Jonassen kjente)).
Jan klagde på, at russedressen min (som jeg for det meste hadde brukt på nattklubber i Oslo) ikke var noe særlig møkkete.
Så jeg regner med, at Christell var møkka/bonde-russ, liksom.
Som sin eldre halvbror Jan, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var også sånn.
At siden at Jan (året før han ble russ) stjal min far (våren 1980).
Så ble jeg boende aleine (i en leilighet som tilhørte min slekt sitt firma) fra 1980 til jeg ble russ (i 1989).
Og så solgte min slekt ‘min’ leilighet (som jeg liksom hadde fått hevd på) mens jeg var russ.
Og på grunn av det, så regna jeg litt med, at min slekt kanskje ville støtte meg, med husleie (for eksempel) mens jeg studerte i Oslo.
(Dette snakka Jan, Pia, Christell og jeg om (på en restaurant).
Våren 1989, i Kristiansand (hvor jeg ble dratt med, på et bryllup, i slekta til Jans mor Haldis).
Og dette var samme helg som Hillsborough-tragedien (husker jeg).
(Som var 15. april 1989.
Sjekka jeg nå på Wikipedia).
Så dette var noen dager/uker før jeg begynte å gå med russedress (noe Gjerde-russ vel begynte med begynnelsen av mai-måned).
(Noe sånt).
For da sa Christell og Pia, at min far hadde misbrukt Pia (disse ‘møkka-folka’ bodde nede hos Haldis, i Havnehagen 32).
Og da måtte jo jeg si noe.
Så jeg sa at da kan jeg/vi kutte ut min far, annet enn når det gjelder det økonomiske.
(Noe måtte jeg jo nesten si.
For å si det sånn).
Og da svarte ikke Jan, Pia og Christell noe.
Sånn som jeg husker det.
Dette restaurant-besøket var antagelig mens Pia og meg sin far, og Christell og Jan sin mor, dreiv og pulte, på hotellet.
For Jan og Christell sin mor (Haldis) ble så kåt av, å bo på hotell.
Så som jeg husker det, fra en hotell-ferie til Gøteborg, sommeren 1983 (eller noe i den duren, da min far kjørte dit og min far og Haldis hadde en sex-orgie, etter å ha sendt Pia og meg til Liseberg, med taxi/billett-penger osv.).
Og en hotell-ferie til Køge (da Haldis sin eldste sønn Viggo gifta seg) muligens våren 1985, eller når det var igjen).
Og jeg fikk til husleie (jeg leide en hybel, av Jorås-familien, på Abildsø) de første månedene, av min studietid.
Men så skjedde det (en gang studieåret 1989/90) at min lillesøster Pia, kom rekende inn til Oslo (fra Strømm/Drammen) og besøkte meg (på min hybel) på Abildsø.
(Dette var året før hu ble russ.
For å si det sånn).
Og da sa Pia, at min far hadde sagt (enten på Sand/Roksvold (hvor min slekt (hvor jeg var eldste sønn av eldste sønn) hadde møbelfabrikk) eller i Haldis sin vannseng-butikk Drammen) at det ikke var meningen, at jeg skulle få til husleie, hver måned.
(Noe sånt).
Så etter det, så fikk jeg aldri mer til husleie (av mine industri-herre-slektninger i Strømm).
(Sånn som jeg husker det).
Jeg fikk meg ikke til å spørre om det mer (og jeg kontakta også Folkeregisteret, og fikk meg mitt eget familie-nummer osv., som det vel kalles, sånn at jeg ikke behøvde å ha noe mer med min far og Haldis å gjøre, for studenter blir automatisk registrert på sine foreldre sin adresse (selv om de bor i annen by/kommune) hvis jeg har forstått det riktig).
(For å si det sånn).
Ellers hadde jeg nok ikke trengt, å gått på sosialen (på Ryen) våren 1990.
(Noe det endte med.
På grunn av den dårlige studie-finansieringa, fra Lånekassa.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det er mulig at den mobbinga fra Jan, under min russedåp (i Sande).
På at jeg hadde en russedress, som det var lite møkk på.
Da kan Jan ha ment, at jeg brukte for mye penger, som nattklubb-russ i Oslo.
(Noe sånt).
Men jeg hadde jo kommet inn, på en samarbeids-avtale, mellom Sande videregående og Gjerdes videregående.
Og det ble sett på, som veldig fint.
(Sånn som jeg husker det).
For da måtte man ha gode karakterer (for det var bare ti sånne Gjerde-utveksling-elev-plasser, som Sande-elevene kjempa om, sånn som jeg husker det).
Så jeg representerte liksom Sande (og Berger/Bergeråsen) litt, i Drammen.
Så jeg måtte neste henge litt med, på russetida og (syntes jeg).
Og jeg fikk ikke et øre av min far (eller Haldis) det året jeg var russ.
Jeg tok opp fullt studielån (det året jeg var russ) husker jeg.
(Det var også sånn, at jeg delvis forsørget min lillesøster Pia.
Som rømte (opp til meg) fra min far, Jan, Haldis og Christell.
Det året jeg var russ).
Og jeg fikk meg også en deltids-jobb, på CC Storkjøp (det året jeg var russ i Drammen).
Men CC Storkjøp hadde en tradisjon angående, at russ fikk fri i mai-måned.
Så jeg kunne velge mellom å ha fri i mai-måned og ha fri i mai-måned.
(For å si det sånn).
Ellers så hadde jeg nok jobba mer, i mai-måned.
For jeg var ikke så besatt av russe-feiring, liksom.
Selv om Jan (som hadde forvilla seg, til min russedåp-sermoni ved Sandebukta, åtte år etter at han selv var russ) muligens mente det.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Alt dette, har jeg forresten skrevet om, i Min Bok og Min Bok 2.
Men det skjerm-bildet overfor osv. (om min ex-phil-eskamen i 1991) er liksom bonus-materiale, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hva Jan gjorde på min russe-dåp-sermoni.
Det kan man kanskje lure på.
Men Jan dreiv kanskje, med noe slags råning.
(Som han vel noen ganger dreiv med.
Fra begynnelsen av 80-tallet).
Og så har han tilfeldigvis sett meg (blant all Gjerde-russen) da.
Og så tenkte han vel, at han skulle hakke litt på meg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Etter å ha bodd i Danmark, i noen måneder, våren/sommeren 2015.
Så lurer jeg forresten på, om Jan (som stjal min far i 1980 og min lillesøster Pia i 1982) sitt etternavn Snoghøj, egentlig betyr: ‘Slangehaug’ (eller noe i den duren).
Da blir det Jan Slangehaug (eller Jan Christian Slangehaug).
(Noe sånt).
Så Jan kunne muligens ha vært med, i Harry Potter-filmene, med det navnet.
(For å si det sånn).
Det var ihvertfall sånn, at danskene (i København/Frederiksberg) hadde noe de kalte: ‘Ønskehøj’ (husker jeg).
Og en ønskehøj, det var en slags haug, som man kunne klatre opp på, og så liksom ønske seg noe (fra sine bekjente/slektninger).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det er forresten sånn.
At Jan (og hans storebror Viggo, den kjente bodybuilderen) noen ganger oversetter etternavnet sitt, til Snakehill.
Hvis jeg husker riktig, fra da jeg bodde i Danmark, i 2015.
(Jeg pleide å samle tomflasker, i denne delen av København/Frederiksberg.
For jeg ble tulla med, på Sovjetstat-vis, av norske og danske myndigheter.
Så jeg fikk ikke noe sosial-støtte (eller noe lignende) den våren/sommeren.
For å si det sånn).
Så var det sånn, at de syntes (i København/Frederiksberg, i gamle dager) at det var så morsomt, med gravhauger, fra vikingtiden.
Og så lagde de en kunstig gravhaug, inne i en park (Frederiksberg Have) da.
(Noe sånt).
Og den keltiske sten-dyssen (som nevnes i PS-et overfor) er muligens også falsk.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og så har etterhvert København/Frederiksberg-folk (Frederiksberg er liksom Danmark sitt svar på Bærum, siden at kommunen grenser til hovedstaden) etterhvert begynt å kalle den kunstige gravhaugen for: ‘Ønskehøj’ da.
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Svar: Utmelding
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 18. april 2024 kl. 16:12
Til: Medlem Foreningen Norden <medlem@norden.no>
Kopi: Nordisk-rad <Nordisk-rad@norden.org>, box@norden.org, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, post <post@finkn.no>, post <post@forbrukertilsynet.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, postmottak@sivilombudet.no, post@unio.no, epost@nito.no, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Kvalitet <kvalitet@tryg.no>, kvalitet@tryg.dk, medlem@norden.no, foreningen@norden.no, karoline@norden.no
Hei,
ja, hvis dere skal ha sånn gratis-medlemsskap med gratis danskebåt-billetter igjen, så er det ikke umulig at jeg slår til på det.
Det andre dere har på programmet blir litt traust/kjedelig, synes jeg.
Og jeg er også sosialklient for tida, så jeg har ikke så mye penger til kontingenter, osv.
Jeg har lest om Helsingforsavtalen på deres nettsted.
Og dette forklarte min mor (som var halvt dansk) meg om, på 70-tallet, når vi skulle på bil-ferje til Danmark (gjennom Sverige).
Man trengte ikke ha med pass for å dra til Danmark.
Og jeg dro til København, våren 2014.
Og da hadde jeg bare med meg førerkort (i tråd med pass-unionen/Helsingforsavtalen).
Men det internasjonale Jobcenter i Gyldeløves gade hadde ikke hørt om Helsingforsvarsavtalen/Den nordiske passunion.
Så jeg fikk ikke dansk personnummer.
Og da ble jeg nekta dansk bank-konto, i bankene i København.
Og jeg fikk da ikke mine sosiale rettigheter, fra danske myndigheter.
Og det var det samme med Nav (i Norge) de snudde på det, og mente at jeg ikke hadde noen rettigheter, når jeg bodde i Danmark.
Så jeg måtte leve som flaskesamler (og bo på en natt-cafe, hos Kirkens Korhær, i Hillerødgade) i flere måneder.
Og jeg klagde blant annet til Nordisk Råd.
Men de hadde heller ikke hørt om Helsingforsavtalen, virka det som.
Og langfredag (i 2014) så gikk jeg til Den norske kirken, i København (for det meste var stengt).
Og da kom politiet og arresterte meg (inni kirken).
Og da ble jeg lovet en erstatning (av en dansk politidame).
Men den erstatningen har jeg ikke fått.
Så dette kan kanskje dere se på.
Det så ut som, på nettet, at du er dansk, forresten.
Og jeg synes også, at dere kanskje kan sende medlems-giroer i posten.
Og ikke bare ‘gjemme de’, på Min Side.
Så er det lettere å huske, at man må si opp, osv.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg lurer forresten på, om det var for den billetten som fulgte med når jeg ble prøve-medlem.
At jeg dro med toget, til Tryg sitt hovedkontor, i Ballerup.
(Mens ferja var i land, i København).
Og det er fordi, at jeg har en omsorgssvikt-sak (som jeg har drevet med i mange år) mot min far og tidligere Svelvik kommune (nå Drammen).
Og så var det sånn, at jeg fikk X antall timer fri rettshjelp, av Fylkesmannen i Oslo og Akershus (mens jeg bodde i England, hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Og da slutta min advokat (Ida Valen Rukke) i sin jobb, og et statlig tilsyn sa da, at da hadde jeg istedet en sak mot hennes forsikringsselskap (Tryg).
Men når jeg dro dit (jeg rakk såvidt fram og tilbake, mens ferja var i land).
Så fikk jeg ikke snakke med noen.
De bare lot meg låne en telefon, på et bakrom.
Og der stod et en og ringte, ved samme bord, fra før.
Så det var dårlige greier.
Og Tryg i Norge (og også Tryg i Danmark) har nå slutta å svare på mine mailer.
Så dette er et Norden-problem (siden at Tryg er dansk-eiet, men opererer i Norge).
Så det må jeg klage på.
Skjerpings!
tor. 18. apr. 2024 kl. 13:28 skrev Medlem Foreningen Norden <medlem@norden.no>:
Hei Erik,
Takk for epost. Det kan jeg hjelpe deg med.
Jeg har avsluttet ditt medlemskap av Foreningen Norden.
Vi håper å se deg som medlem igjen på et senere tidspunkt.
Ønsker deg en fin dag.
Vennlig hilsen
Erik Leifssøn
organisasjonskonsulent
signature_987023965
– Vi forener Norden!
Foreningen Nordens hus
Harbitzalleen 24
NO-0275 Oslo
Tlf. +47 22 51 67 60
www.norden.no
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Dato: onsdag, 17. april 2024 kl. 22:33
Til: Medlem Foreningen Norden <medlem@norden.no>
Emne: Utmelding
Fredag 23. juni (som visst var sankthansaften) så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg ble nesten kjørt ned, av to sparkesyklister, på veien til butikkene:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Bekken Kolonial sin innehaver (som visst heter Shatiei Bahram, ifølge Budstikka) var endelig ferdig med sommerferien sin (eller om moren hadde dødd) og jeg fikk bagen min (som av en eller annen grunn var plassert i en kjempestor eske, sånn at Aftenposten-budet (Helthjem) nektet å levere den):
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
PS 6.
Det var forresten sånn, at dette var den andre bagen, som jeg kjøpte, fra Boozt (på avbetaling).
Den første bagen (av merket Reebok) var et bomkjøp.
Da jeg fikk bagen (med Helthjem) så la jeg merke til, at den ikke hadde skulder-beskyttelse.
Så den bagen gnagde seg inn i skulderen, hvis det var noen litt tunge ting (som tax free-varer) i den.
Og denne nye bagen (av merket Adidas) var også et bomkjøp.
(Må jeg si).
For den var mye større, enn jeg trodde (når jeg bestilte).
(Og den hadde også et slags ‘hemmelig’ rom nederst, til sko, osv.
Noe sånt).
Så denne bagen har jeg ikke brukt noe særlig.
(Må jeg innrømme).
Unntatt når jeg henta en billig varmovn, på Rema Signaturgården (post i butikk) i høst.
(Var det vel).
Noe jeg skal blogge mer om seinere.
(For å si det sånn).
Så å handle klær og bager osv., på nettet, er nok enklere sagt enn gjort.
(Vil jeg si).
Man får jo ikke prøvd/sett varen, før man bestiller.
Og når det gjelder Boozt, så er den nettbutikken litt lunefull.
De godkjenner at man handler på avbetaling, nå og da.
(Jeg fikk en mail av de, her om dagen).
Men man får ikke vite sin kredittgrense.
Så det blir ofte sånn, at å handle fra de, er noe man gjør, hvis man kjeder seg (på slutten av måneden for eksempel, før man får mer penger inn på kontoen).
Og da kan lett handlinga bli litt uinspirert.
(Må man vel si).
Det er egentlig sånn (vil jeg si) at man burde sjekke alt nøye (angående hver enkelt vare).
(Før man bestiller).
For eksempel når det gjelder matriale, størrelse, osv.
Og også om varen er økonomisk (sammenlignet med de andre Boozt-varene og andre butikker/nettbutikker).
Så hvis det er sånn, at man trenger både bag og en ny bukse (for eksempel).
Så blir kanskje det ene kjøpet (buksa) bra.
Men så glemmer man kanskje noe, når det gjeder de andre varene, da.
Og når det også er sånn, at man blir angrepet av nett-troll, sånn at man må ha kreditt-sperre.
Så må man også (ihvertfall i andre nettbutikker) drive og styre, med å slå av og på kredittsperren (hos Experian og/eller Dun & Bradstreet).
(Hvis man skal handle på kreditt.
Noe som vel kan være greit, hvis man er blakk og der er noe man trenger).
Så det er lettere sagt enn gjort, å handle på nett (noen ganger).
(Vil jeg si).
Ihvertfall når det gjelder klær, osv.
(For å si det sånn).
Man må nesten fram med målebånd (og måle den gamle bagen) før man bestiller.
Og det er det samme, når det gjelder belter, osv.
(Ellers så kan man også sjekke de små lappene, som kles/bag-fabrikantene syr fast, på et lite synlig sted, på varen.
For eksempel så står det, på en veldig lapp, inni min forrige bag (fra Dakine) at den er på 31 liter.
Og så kan man ha det som utgangspunkt, når man prøver å finne en ny bag, da.
For å drive og styre for mye, med returer, osv.
Det blir som noe herk (må man vel si).
Og det er visst også noe med det, å ha masse ‘ræl’ i boden (eller garasjen).
Jeg husker at min tidligere butikksjef (Elisabeth Falchenberg) på Rimi Nylænde, var veldig imponert, over min tidligere klassekamerat Magne Winnem (fra Gjerdes videregående) fordi at han hadde så mye rart, i heimen sin (i Spikkestad).
(Dette var etter at Magne aka. ‘Mags’ hadde lånt meg/butikken, en drill.
For jeg flytta et sånt sladrespeil.
For det var noen (jeg ferska seinere (mer eller mindre) en maskulin transe med klengenavnet ‘Han-hun’) som stjal så mye dameundertøy osv., oppå på et platå, som var litt gjemt, innerst i butikken.
Og da trengte jeg en sånn drill, da.
Og så diskuterte jeg problemet, med Magne Winnem.
For han ville ganske ofte møte meg, for å mimre om gamle dager (russetida) og diskutere fremtids-planer osv., da.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Det er også sånn, at Boozt sin nettbutikk, har noe sånt som 10-20 forskjellige rabatt-ordninger (inkludert noe de kaller boozters, som gjør at man kan få billigere/prioritert frakt/ekspedering, osv.).
Så man kan bli litt surrete, av å bestille.
(For selv om man handler på avbetaling/kreditt.
Så prøver man likvel gjerne, å være litt økonomisk.
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det er forresten sånn (kan det virke som) at siden juni, så har Bekken Kolonial gått konkurs.
For hvis jeg ikke blingsa (på en av de forrige handlturene mine) så ligger det nå en ny butikk/virksomhet, der Bekken Kolonial pleide å holde til.
(Ved siden av puben (Onkel Blaa) i Fastvoldgården (ved Coop Torget).
For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Meny (på Bekkestua Senter) hadde ikke tømt søpla si (ved flaskeautomaten):
PS 11.
På Extra Bekkestua (den i Bekkestua Handelshus) så hadde de stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa.
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så har jeg handla en god del i selvbetjeningskasser, i England.
(På Tesco, Asda og Sainsburys, osv.
For å si det sånn).
Men jeg kan ikke huske, å ha blitt utsatt for noe lignende der.
(Selv om jeg bodde i England, i cirka ti år.
Var det vel.
Og jeg har også handla en del, i selvbetjeningskasser, i Danmark (på Føtex og Netto) i Sverige (på Coop og Ica) og i Tyskland (på Rewe og Edeka).
Og det har aldri hendt meg noe lignende der.
(Sånn som jeg husker det).
Men også Meny (i Norge) har dette ‘fenomenet’ (stikkprøve-kontroll).
Og når dette skjer på Meny, så har de noen ganger (like ved selvbetjenings-kassene) en ekstra medarbeider der (som kunne ha gått rett inn i Taliban liksom) med et nettbrett.
Så man kan jo kanskje lure på, hvor tilfeldig, som disse stikkprøve-kontrollene er.
Det kan noen ganger virke som, at det er sånn, at butikkfolka liksom trykker, på en knapp.
Og så får man ikke betalt i kassa (før en ‘pakkis’ (som de sier) har sjekka/analysert, alt man har kjøpt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Extra var utsolgt for printer-ark.
Så jeg måtte innom Rema Signaturgården.
(Det var sånn, at jeg brant meg, et par ganger, i denne butikken, før pandemien.
For jeg kjøpte ferdige kjøttkaker, osv.
Og de hadde ligget for varmt.
Så når jeg kom hjem, så så jeg, at den maten, ikke var spiselig.
Og etter dette, så har jeg slutta å handle der (mer eller mindre).
Og det er også sånn, at jeg ofte ble gått ned (av ungdoms-gjenger osv.) i denne trange/’jævlige’ butikken.
For å si det sånn).
Og printer-ark-pakkene var ikke tatt ut av esken.
Og jeg har jobba mye, med å setter opp varer, i Rimi-kjeden (og også på Matland/OBS Triaden og CC Storkjøp i Drammen).
Men likevel, så klarte jeg, å kutte/skjære meg, når jeg skulle ta printer-ark-pakken ut av esken.
Så her selger Rema en vare, som ikke har ordentlig emballasje.
(Må jeg nesten si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Når jeg ser på bildet overfor.
Så kan det se ut som, at Rema har kuttet til esken, på en slags ‘geni-aktig’/skummel måte.
Sånn at man nesten er nødt til å skjære seg.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Når Extra og Meny osv., har tilbud, på krone-is.
Så prøver Rema (som er eiet av noe sure trøndere, med etternavn Reitan) å følge opp.
Og så har de også tilbud på krone-is (av merket Isbjørn-is (som visst nå er eiet av et firma fra Latvia)).
Men de begynner muligens å furte, når de må selge varene billige (for å liksom konkurrere).
(Rema kunne kanskje heller ha funnet noen egne varer, som de solgte billig.
Det er kanskje dumt, at de på død og liv, absolutt skal ha de samme tilbudene, som Norgesgruppen og Coop.
Må man vel si.
For eksempel så selger Rema Isbjørn-krone-is med pistasj-smak.
Men pistasj-krone-is (fra Isbjørn-is) er ikke på tilbud (selv om jordbær-krone-is og sjokolade-krone-is er på tilbud).
For å si det sånn).
Og jeg er ikke så glad i jordbær-smak (muligens fordi at forspiste meg litt på jordbær, da jeg plukka jordbær, et par somre (på 80-tallet) på Sand gård, ved Svelvik).
Men de var utsolgt for sjokolade-smak.
Og da kikka jeg vel litt rundt (i isdisken).
Og så lurte jeg vel på, om de hadde noen andre ‘røver-kjøp’ der.
(Noe sånt).
Og da skjedde det en ubehagelig episode.
(Husker jeg).
En svær feiting (må man vel si) som minna litt om butikksjef Johan Christian Brendmoe, fra Rimi Bjørndal (i 2003).
Han dukka opp der, i lag med en kollega.
Og disse begynte å overvåke meg (eller noe lignende).
(Mens de stod så nærme, at det ble ubehagelig.
Må jeg si).
Og så sa de et eller annet (som hørtes litt rart ut) til kassadama (før de forsvant igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Enda mer om dette:
PS 19.
Selv om jeg sjelden har handlet i denne butikken, etter pandemien.
Så har jeg handla der, nå og da.
(Blant annet en gang, da jeg prøvde å finne en avis/’bokhylla’-artikkel om min lillesøster Pia (fra da hu var med i Drammen SU) på biblioteket, like ved).
Og denne butikken har ikke selvbetjenings-kasser.
Og det er en ting.
Men de pleier som regel, å ha en slibrig/ekkel homse (eller noe lignende) i kassa.
Og han homsen pleier alltid å si: ‘Du får ha det godt da’ (med trykk på ‘godt’).
(Noe sånt).
Så han homsen prater litt som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin kamerat Glenn Hesler.
(Må man vel si).
Så det var artig, at de hadde ei dame i kassa der (for en gang skyld) må man vel si.
(Dette var forresten ei som minna litt om ei blondine, som jobba deltid på Rimi Bjørndal i 1996 og 1997.
For å si det sånn).
Men mens hu slo inn varene mine.
Så dukka han homsen (eller om det er flere homser der) opp.
Og han skulle absolutt sitte i kassa (istedet for blondina) og si noe klamt/slibrig (som vanlig) da.
