Stikkord: Tante Ellen (Savoldelli. Født Ribsskog)

Nå tenker jeg på det, at jeg vokste jo opp, hos mora mi i Larvik, på 70-tallet.

Og hu fortalte meg og søstra mi, om hottentotter i Afrika, og om tre små kinesere på Højbro-plass, osv.

Dette var vel både norsk og dansk vel.

Som mora mi, hu var halvt norsk og halvt dansk.

Men, jeg husker at dette, at man hadde foreldre som fortalte om sånne ting, ikke var populært, på Rimi Bjørndal, i Oslo, da jeg jobbet der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998.

Det som mora ens prater til en om, det blir jo morsmålet ens, mener jeg.

Og hvis man slapper av, som nordmann, i Oslo, og prater morsmålet sitt, da kan det bli rabalder.

Jeg husker det var ei fra Filipinene der vel, som het Diana.

Og mora mi pleide ofte å si ‘du store kineser’, hvis noe var rart.

(Sikkert fordi kinesere gikk for å være små).

Og det sa jeg en gang, jeg satt i kassa, på Rimi Bjørndal, og noe rart skjedde.

Og da sa hu Diana, ‘du store kineser’, er det meg eller?

Så da kan det bli problemer, hvis man oppfører som den man er, og bruker uttrykk man har lært av mora si, uten å tenke seg om.

Men men.

Ei som het Therese der, som bodde på Bjørndal, hadde nok også det samme problemet.

En gang kom hun ganske fortvilet bort til kassa jeg satt i, (jeg avløste sikkert pause).

Og så sa hun, som om hun var redd, at ‘Erik, du har hørt hottentotter, ikke sant’.

Jeg måtte innrømme at mora mi pleide noen ganger å snakke om hottentotter, da jeg og søstra mi var små.

(Hu hadde kanskje lært om det på skolen).

Men da var hu Therese under press der, skjønte jeg.

Siden hu da nok hadde prata om hottentotter, til noen utlendinger, som også jobba der.

For da skulle de sikkert ha det til at hun Therese var rasist, og dårlig da, siden hu hadde hørt om hottentotter.

Så de var nok litt i krig, og respekterte nok ikke norske, de utlendingene som jobba på Rimi Bjørndal.

En gang, den andre perioden jeg jobba der.

Så måtte jeg jobbe i posten.

For hu Songül, som jobba både i posten og i butikken, hu sa jeg måtte hjelpe en i posten.

Og det var en tysker, som ikke snakka engelsk eller norsk.

Og som hadde tatt med cola-bokser fra Tyskland.

Og de er det ikke pant på i Norge, kun norske bokser gir pant, i Norge.

Og jeg måtte tenke så det knakte, tilbake til sommerferien 1987, da jeg og søstra mi besøkte tante Ellen og kusina vår Rahel, i Aesch, ved Basel, i den tysktalende delen av Sveits.

Og tilslutt så klarte jeg å stamme fram ‘keine kroner’.

Til han tyskeren, som var sinna, siden han ikke fikk pant for de tyske colaboksene sine.

Men hva gjorde en tysk bobilturist, oppe ved Rimi Bjørndal.

Han må ha forvilla seg kraftig.

Hvorfor sa hun Songül at jeg måtte hjelpe han, før hun forsvant?

Holdningen hennes var ikke så bra, hun pleide å sitte på gulvet i posten, noen ganger.

(Som også noen av de andre utenlandske jentene som jobba der gjorde, hun Anica f.eks., fra Pakistan vel, hvis jeg husker riktig).

Og hun Songül mente også at hun hadde lov å behandle noen av kundene dårlig, hvis hun ikke likte dem.

Det var ei dame, som handla der, med mørkt, krøllete hår, og ei blond datter, og som pleide å drikke mye lettøl, husker jeg noen sa, på et møte vel, (at hu var alkoholiker på lettøl, mer eller mindre).

Og da var det ingen som ba hun Songül om å behandle kundene bra, (selv om hun ikke likte dem).

(Det var vel han Johan som var butikksjef der da, og han Ivan som var assistent, i 2003, var vel antagelig det her).

Men det var liksom sånn, at det var greit å behandle enkelte kunder dårlig der.

Og det mener jeg, som har gått handel og kontor f.eks., at det skal ikke være lov å behandle kunder dårlig, når man jobber innen service, da skal det være sånn, at kunden alltid har rett.

Ihvertfall bør man behandle kunden ordentlig, for det er kundene man lever av.

Men jeg tror det kan være sånn, at noen muslimer, (og også fetteren min Øystein, i Son, husker jeg, som mora til er i Jehovas Vitner).

At disse ikke skjønner, at man spiller en rolle på jobb.

Men tar alt som skjer på jobb, og i kontakten med kundene, personlig.

Så kunder kan bli forfulgt av muslimer, vil jeg tro, hvis muslimene som jobber i butikken, ikke liker dem.

Og dette er så fjernt fra vår vestlige tankegang, som man kan komme, vil jeg si.

Så her har Norge forrandra seg kjempemye, på de siste 30-40 åra.

Det er som at vi er tilbake i middelalderen igjen.

Og da hjelper det ikke å krige mot Taliban i Afganistan.

Da må politiet skjerpe seg, og andre i Norge, og sørge for at det er norske lover og regler som gjelder, i Norge, og ikke muslimsk sharia.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg trodde det kanskje var fordi hun Songül skjønte at jeg nok kanskje var den smarteste som jobba der, og den eneste som det kanskje kunne være håp om, at skjønte noen få ord tysk.

(Siden hu selv og de andre som jobba der kanskje ikke engang skjønte at språket han prata var tysk).

Hva vet jeg.

Men er det sånn, at jeg blir forfulgt av muslimer, siden jeg skjønte et ord tysk, og visste hva hottentotter var, som man lærte om i norske skoler, på 50-tallet, (og som mora mi fortalte meg om som barn)?

I Norge nå, så blir man forfulgt for å være norsk, virker det som.

Det er trakassering, mener jeg, at voksne folk, ikke får lov å si ‘neger’ lenger, for eksempel.

Et land burde la folka som bor i det, få nok tid til å venne seg til ting.

Og folk burde få lov å si de tingene man lærte som barn av foreldrene sine og av kamerater og i skolen osv.

Hvis noe var lov å si i 1970, så burde det være lov å si, (av de samme folka), i 2010, mener jeg.

Hvis ikke så blir de folka mobba, av sine egne myndigheter, mener jeg.

Her har Norge forrandret seg totalt, fra 1970, (da jeg ble født), til i dag.

Og jeg er ikke 40 år enda.

Så her har Norge blitt ødelagt, vil jeg si.

Av landsvikende kommunister som har sluppet inn aggressive og intolerante muslimer, som ødelegger landet, vil jeg si.

Og som ikke har noen respekt for at nordmenn bodde i landet før dem.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog