 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på Arvehjelpen.no/Fwd: Oppdatering/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Dec 19, 2010 at 11:30 AM | |
|
To: post@advokatforeningen.no | ||
| ||
http://www.nyhetsspeilet.no/2010/12/kristologien-i-rudolf-steiners-antroposofi/
PS.
Det var også en kommentar der, som minner meg om da Grete Ingebrigtsen og onkel Martin lånte meg en bok, i 2005, som het ‘Hellig blod hellig gral’.
Og dette er kanskje også aktuelt siden jeg har funnet ut at jeg er etter Odin og Karl den Store og Kong Salomon og Kleopatra og Gange-Rolf osv:
PS 2.
Her er mer om dette fra slektsforskinga til Bjørn Ribsskog, som kontaktet bestemor Ingeborg, rundt 2002 eller 2003:
https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html
PS.
Det var søstera mi, Pia Ribsskog, som fikk Rahel til å begynne å røyke, da vi besøkte tante Ellen og Rahel og Joakim, (vår eldre ‘mongolide’ fetter), i Sveits, sommeren 1987, (da Rahel vel bare var ni år gammel, eller noe):
PS 2.
Her har Rahel laget en video med sin nesten nyfødte sønn, til melodien ‘Cherry Blossom Girl’.
Det passer vel dårlig, det blir vel som å kalle en gutt for ‘jente’.
Hm.
Dette her syntes jeg var spesielt.
Her er mer om dette:
PS 3.
Her ser man at min kusine Rahel prater om marijuana.
I Sveits, så dyrka tante Ellen, (Rahels mor), en type mild marijuana, som hun fant i fuglefrø-poser, i hagen, husker jeg at hun fortalte meg og søsteren min Pia, da vi var der nede på ferie, sommeren 1987.
Så det var nok litt sant, det bestemor Ingeborg sa en gang, mens jeg jobba som leder på Rimi, at vi var en kunstnerfamilie.
Tante Ellen fortalte, i 1987, at marijuanen, var noe hun fant i fuglefrø-poser, av et spesielt merke.
Hun fortalte også, at hun noen ganger sendte en del av marijuanen, til en venninne i Danmark, og kalte det for ‘urtete’.
Pakkene gikk visst da problemfritt gjennom posten.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
PS 5.
Rahel er datter av tante Ellen og Reto Savoldelli, (som har vært på johncons-blogg), som vel har laget (blant annet) den filmen her, tror jeg:
PS 6.
Jeg og søsteren min Pia, var med Rahel og besøkte Reto Savoldelli, da vi var i Sveits, sommeren 1987.
Men Rahel tulla og dro i snora på bussen, for tidlig.
Så vi måtte ringe sånn at faren til Rahel kunne få henta oss, på halvveien deromkring.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
http://vgd.no/sport/fotball-norsk/tema/1571488/tittel/konspirasjon-mot-tromsoe-il/side/1
PS.
Men vi vet jo det, at min søster, Pia Charlotte Ribsskog, fra Larvik, må man vel si, hun sa det, i det Herrens år 1981, kan det kanskje ha vært, at vår mor, Karen Ribsskog, hadde sagt det, om et hus i Øvre Jegersborggate, i Larvik, at ‘bort der, til det huset, må dere ikke gå, for der bor tante Ellen, (som egentlig bodde i Industristrasse, i Aech, i Sveits da), og hun maner dere’.
Så jeg regner med at det er enten søstera mi, Pia Ribsskog, eller tante Ellen (Savoldelli), og muligens samene, som kanskje tuller.
Det er mitt beste tips foreløbig.
Men jeg får prøve å ha det her litt i bakhodet.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Dette sjekket jeg nå.
Og denne anmeldelsen, den er visst angående igjen, det at jeg ikke får arven min, etter min mormor Ingeborg Ribsskog, som døde ifjor sommer.
Og som var fra en dansk familie, som var etter mange kjente adelige og kongelige og etter Odin, Karl den Store og profeten Muhamed og kong David og kong Salomon av Israel og Batseba og Cleopatra og Willhelm erobreren osv.
Og mine medarvinger.
Som er tante Ellen (Ribsskog), min onkel Martin (Ribsskog), min søster Pia Ribsskog, og min halvbror Axel Thomassen.
De har ikke gitt meg min del av arven, enda min mormor døde for snart et og et halvt år siden.
Det var min mors søsken, Ellen og Martin, som påtok seg dette ansvaret, for Tingretten i Larvik vel.
Men, de har ikke gitt meg noe arv, i det hele tatt.
Så jeg har anmeldt dette til politiet for konfiskering av min eiendom.
Men politiet nede i Vestfold, de vil ikke etterforske.
Så derfor sendte jeg om dette, til Spesialenheten.
Så sånn er det.
Så får jeg håpe det, at de klarer å få politiet til å etterforske hvor arven min, etter bestemor Ingeborg, (Holger baron Adeler sin fille-niese), har blitt av.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den anmeldelsen jeg sendte, som brevet ovenfor er et svar på:
https://johncons-blogg.net/2010/10/jeg-sendte-en-ny-anmeldelse-til_14.html
PS.
Her er det bildet jeg sendte med:
PS 2.
Her er forresten hva han Reto sier.
Det er jo ikke så mange som lærer seg tysk på skolen i Norge lengre, (jeg gjorde heller ikke det, jeg hadde en tøff oppvekst, hvor jeg bodde alene, fra jeg var ni år, så jeg syntes at sjakk og bordtennis hørtes artigere ut. Men jeg har plukket opp noen tyske ord, fra da jeg har vært i Aesch ved Basel, (på besøk hos tante Ellen da), og i Brighton, (fra tyske språkelever som bodde hos samme vertsfamilie som meg), og fra da jeg studerte ved University of Sunderland, hvor jeg måtte dele leilighet med mange tyske ‘study-abroad’ studenter. Så sånn var det).
Så det er kanskje greit å ta med en oversettelse, fra Google Oversetter.
Det er mulig.
Her er mer om dette:
PS 3.
Vi ser også at Reto Savoldelli skriver, at hans nåværende kone, eller samboer.
At hun er fra Bayern.
Og der er jo også illuminati egentlig fra.
Dette litt vel diffuse nettverket, som det blir skrevet mye om, på blogger og debattforum osv., rundt omkring.
Dette nettverket ble jo kalt for det bayeriske illuminati, i begynnelsen.
Så om dette er et hint om, at de er illuminister?
Jeg søkte jo i noen dager, om illuminati på nettet, like etter at jeg hørte om de, første gangen, på Veggavisen, dvs. Nettavisen sitt tidligere debattforum.
I 2008, eller noe.
Og da husker jeg det, at jeg leste, at Basel-området, skal være et ‘illuminati stronghold’.
Og Reto Savoldelli, bodde også på et herregård-lignende sted, oppå noen ås-topper osv.
Hvis jeg husker riktig.
Og det krydde av kvinner og barn der.
Men om alle var hans, det vet jeg ikke.
Noen engelske folk, var det der også.
Jeg og søsteren min, vi var der i 2-3-4 timer kanskje.
Det var den sommeren jeg fylte 17, i 1987.
Og søsteren min, Pia, var 15 og et halvt da, og hørte på Madonna, og hadde nettopp begynt å røyke.
(Ihvertfall var det første gangen jeg fikk vite det, at Pia hadde begynt å røyke, på Fornebu.
Da vi skulle ned dit, til Sveits.
For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet.
Så sånn var det).
Men vi fikk ikke bli med inn, og se på herregården, (eller hva det var).
Og vi fikk ikke mat.
Og jeg snakka nesten ikke med noen der.
Jeg bare hang med søstera mi og Rahel.
For jeg snakka ikke tysk da.
Så sånn var det.
Reto hadde sagt til Ellen, at vi var for unge til å dra til Basel alene, for å se i butikker.
Men da hadde Ellen forklart til Reto, at jeg var 17 år da.
Men da var jeg visst gammel nok likevel, hadde visst Reto sagt.
Jeg så nok litt yngre ut, enn det jeg var.
Jeg var så sent i puberteten.
At på skolen, på første året videregående, på Sande VGS., (det skoleåret som jeg nettopp var ferdig med, i Norge, før vi dro ned til Sveits).
Det skoleåret, så var jeg så flau, for jeg gikk første året, på videregående.
Og jeg hadde ikke fått hår på tissen ennå.
Så jeg skulka alltid unna dusjinga, etter gym-timene, det første året på Sande Videregående.
Men den sommeren her, som jeg og søstera mi var i Sveits.
Da fikk jeg faktisk litt hår på tissen.
Så det andre året, på Sande VGS., da turte jeg å dusje etter gymmen da.
Så da forrandra jeg meg sånn sett.
Det var kanskje fordi at tante Ellen lot meg bo på et loft, sammen med søstera mi og kusina vår Rahel.
Og at det å bo så nærme kusina mi og søstera mi, (som bodde i ‘Haldis-huset’, i Norge), at det satt i gang noen hormoner hos meg, eller noe?
Tante Ellen hadde også ei venninne, (von der Lippe?), som klengte på meg, når vi kjørte karusell, på et marked, i en nabolandsby, til Aesch.
Så kanskje det var det som satt i gang noen hormoner hos meg?
Hvem vet.
Men det var nok ihvertfall derfor at Reto syntes at vi var for unge til å dra til Basel alene.
Fordi jeg så så ung for alderen, i 17-års alderen, ihvertfall.
Men, vi hadde jo flydd ned til Sveits, alene, jeg og søstera mi.
Og bytta fly to ganger, i København og Zurich.
Så da kunne vi vel ta toget til Basel og, skulle man vel tro?
Så jeg vet ikke om han Reto skapte seg litt, da han sa det, med at vi var for unge til å dra til Basel.
Han burde vel også ha huska meg og søstera mi, fra da han møtte oss, hos min mors foreldre, Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn, på midten av 70-tallet.
Da hadde han stort skjegg, sånn som jeg husker det.
Og jeg og søstera mi, vi var litt redd for han vel.
Men bestemor Ingeborg, eller mora vår, dro oss med bort til Reto da.
Som hadde trylleshow, ved kortsida, av huset til bestefar Johannes i Nevlunghavn da.
Og han trylla to kronestykker, (mener jeg å huske, at det var), ut av øra, eller noe da, som jeg og søstera mi vel fikk.
Hvis jeg ikke husker feil.
Så sånn var det.
Så han burde vel vite hvor gamle vi var, mener jeg.
Da var vi vel sånn 4-5-6 år, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Men, det er jo også en sang, (eller et stykke), av Grieg, som heter ‘Solveigs sang’.
Så kanskje Reto Savoldelli, har kalt opp datteren sin, etter det stykket?
Det var også sånn, da mora mi døde, i 1999.
Så var jeg i begravelsen hennes, i Moss krematorium.
Og da hadde tante Ellen Ribsskog Savoldelli, (som jo var gift med Reto Savoldelli, på 70-tallet).
Hun hadde da plukket ut musikken, (fortalte søstera mi meg, da jeg spurte), til min mors begravelse, eller minne-seremoni, i krematoriumet da, (ikke vet jeg hvorfor mora mi ikke fikk en vanlig grav), som krematoriums-organisten spilte da, innimellom at presten prata.
Og den sangen husker jeg enda da, at jeg syntes var fin.
Så det sa jeg til tante Ellen, etter seremonien, at jeg syntes at hun hadde valgt fin musikk.
Og da svarte ikke tante Ellen meg noe.
Men hun henvendte seg istedet til bestemor Ingeborg.
Og sa noe sånt som:
‘Var det ikke det jeg sa, vi velger noe av Grieg, så blir de norske fornøyde’.
Noe sånt.
(Jeg vet ikke om tante Ellen da så på seg selv som sveitsisk, siden hun da hadde bodd i 30 år ca. i Sveits.
Eller om hun så på seg selv som dansk, siden mora hennes, (bestemor Ingeborg), var dansk?
Men norsk så hun nok da ikke på seg selv som, vil jeg gjette på, fra hva hun sa til bestemor Ingeborg, da jeg sa til tante Ellen, at jeg syntes at hun hadde valgt fin musikk, til min mors begravelse.
Men men).
Så da virka det plutselig litt tilfeldig igjen, hvilken musikk som ble valgt, i min mors begravelse da.
Men men, jeg var veldig travel butikksjef, i Rimi.
Og jeg hadde nettopp fått en god del dager fri, fra Rimi, for å være med på en rep-øvelse, med støtte-området, i HV, (som jeg var i), oppe i Hurdal.
(Hvor jeg først jobba på Rimi, på mandagen.
Og så kjørte opp til Hurdal, fra Oslo, grytidlig tirsdag morgen.
Og så ned til Oslo igjen, tirsdag kveld.
For så å jobbe på Rimi på onsdagen.
(Og så var jeg tilfeldigvis på date, med ei jeg tilfeldigvis hadde chatta med på nettet, og som ville møte meg på Kjøkkenhagen vel, på Grunerløkka, på kvelden den onsdagen.
For vi leste begge bøker, og jeg skulle ta med noen norske bøker dit, osv., som hu skulle låne da.
Som jeg aldri fikk tilbake, forresten.
Men det var vel bare to paperback-bøker, som jeg nok hadde kjøpt i en eller annen bokhandel i Oslo da.
Men men.
Det samme stedet forøvrig, som søstera mi og kusina mi Rahel Savoldelli, ville møte meg på, etter at mora mi døde, en uke eller to seinere vel.
(Av en eller annen grunn).
Hm).
Og så opp til Hurdal igjen, grytidlig torsdag morgen.
Og så ned til Oslo igjen, torsdag kveld.
For så å jobbe på Rimi igjen, på fredagen.
For jeg fikk ikke fri fra HV, enda jeg forklarte dem det, at jeg hadde en ny assistent, (dvs. han Stian Eriksen da, som bare hadde vært leder i Rimi, noen uker vel, for han var nettopp ferdig med militæret).
Men men).
Så assistenten min Stian, han var rimelig slitt ut allerede, da mora mi døde.
Så det var ikke sånn, at jeg kunne ta meg noe fri, for å velge musikk til begravelsen til mora mi, eller noe sånt noe.
Sånn var det ikke, dessverre.
For butikken var jo da også litt nedkjørt da, etter HV-øvelsen.
(Dette husker jeg ikke nøyaktig hvordan var.
Men jeg regner med at det nok var sånn, ihvertfall.
Hvis jeg skulle gjette).
Så sånn var det.
Så kanskje Reto Savoldelli har oppkalt datteren sin Solveig, etter sangen av Grieg?
Det er mulig.
Jeg bare lurte, for det er jo et veldig norsk navn, vil jeg si.
Så at noen fra Basel og Bayern, skal velge det navnet, det er vel kanskje litt snodig.
Men kanskje det er tante Ellen, som har fått Reto Savoldelli, til å like den sangen, av Grieg, som heter noe med Solveig.
Men da er det vel nesten sånn, at Reto Savoldelli, har med tante Ellen, inn i sitt nye forhold.
Så da er vel kanskje det litt snodig.
Men men.
Jeg skal kanskje ikke grave for mye i det her.
For det er her er vel kanskje ikke min business.
Men der her jo slekta mi da, må jeg vel si.
Han Reto, han var jo da min onkel, (eller fille-onkel), på 70-tallet, (da han var gift med tante Ellen).
Så da kan man vel kanskje lure om sånne ting?
Det er mulig
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer om dette:
http://das-seminar.ch/Reto%20Andrea%20Savoldelli/
PS.
Nå sendte jeg en veldig fin Facebook-melding, på mitt veldige fine tysk, til han faren til min kusine Rahel Savoldelli, som heter Reto Savoldelli da.
Her er mer om dette:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Spørsmål om bestemor Ågot som døde i år 2001 vel
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Sep 15, 2010 at 8:59 PM | |
|
To: maertha@slottet.no | ||
| ||
PS.
Jeg sendte også en om mora mi:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Spørsmål om min mor, Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, som døde i 1999
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Sep 15, 2010 at 11:09 PM | |
|
To: maertha@slottet.no | ||
| ||
PS 2.
Jeg måtte nesten sende en e-post om bestemor Ingeborg og:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Spørsmål om min mormor, Ingeborg Ankerita Ribsskog f. Heegaard, som døde ifjor sommer
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Sep 15, 2010 at 11:23 PM | |
|
To: maertha@slottet.no | ||
| ||
http://skattelister.no/skatt/profil/johan-martin-ribsskog-22249614/
PS.
Som jeg skrev om på bloggen, igår, så huska jeg det, at da onkel Martin, var på besøk, hos oss, (dvs. hos mora vår, Karen Ribsskog, og vår stefar Arne Thomassen og lillesøstra mi, Pia Ribsskog, og meg), i huset vår stefar vel eide, i Storgata, på Østre Halsen.
Da drakk onkel Martin sjokolademelk, husker jeg.
Men jeg og søstra mi ble ikke tilbudt det.
Vi ble oppdratt strengt osv.
Så det var nesten et slags apartheid, mellom hvordan jeg og søstera mi ble oppdratt, tror jeg, og hvordan onkel Martin, ble skjemt bort, av mora si og sine to eldre søstre, vår mor Karen, og vår tante, tante Ellen da, som på den her tida, allerede hadde flytta til Sveits.
Men når var det onkel Martin drakk sjokolademelk, lurer sikkert folk.
Jo, det husker jeg helt sikkert, at var mens vi bodde i Storgata, på Østre Halsen.
Når var det her da, lurer sikkert folk.
Jo det var rundt 1973-74, mener jeg.
Jeg skal se om jeg finner det her helt sikkert, på et skjema jeg fikk fra Folkeregisteret.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se det, når vi bodde i Storgata, på Østre Halsen, som da lå i Tjølling kommune:
PS 3.
Det var fra 7. mars 1974 til 30. juni 1975, at vi bodde der, på Østre Halsen.
(Noe som jeg husker som en ganske fin tid.
Vi hadde masse venner der.
(Morten og Jorunn og nabojenta, som het Inger Lise, eller noe vel.
Og fler og, jeg husker ikke alle navna.
Det var en vertikalt-delt villa, hvor loftet ikke var delt, så en gang gikk jeg over til naboen, gjennom loftet der da.
Men men.
Og nabogutten, det var en som het Hermann, som var på alder med søstra mi vel.
Så sånn var det.
En del av de, besøkte oss også, på den hytta vi seinere flytta til, ute i Brunlanes, en helg.
(I forbindelse med noe bursdag, eller noe sånn, tror jeg).
Men på stedet var det ikke så mye å gjøre, for å være ærlig.
Men kunne se etter haglepatroner, på loftet, (som jeg og han Morten gjorde vel).
Og man kunne gå ut i skogen, (for den hytta lå lengst opp på en skogsvei, midt ute i skogen da, mer eller mindre).
Men ikke noe særlig mer.
Men men).
Og det var mange artige matbutikker, på Østre Halsen, som man kunne kjøpe karameller til ti øre, og sånn i.
Så sånn var det.
Selv om mora vår og stefaren vår, var litt strenge.
Men men).
Og Martin er født i 1955.
Og det var nok våren/sommeren 1974, vil jeg tippe, at Martin drakk sjokolademelka hos oss.
Enten det, eller våren/sommeren 1975.
Så Martin, (han ble aldri kalt Johan Martin av noen sånn at jeg hørte det. Kanskje bestefar Johannes kalte han det, men jeg var sjelden i samme hus som bestefar Johannes og onkel Martin samtidig, så det veit jeg ikke. Men men).
Så Martin, han drakk sjokolademelk, da han var 19-20 år da.
Men jeg og søstera mi, vi var 3-4 år, og vi ble ikke tilbudt noe sjokolademelk.
Så onkel Martin, han er nok litt som en unge enda.
Han tilhører den moderne generasjonen, som vokste opp i Norge, etter krigen.
Så han er ikke så gammeldags, som bestefar Johannes, vil jeg si.
Men jeg tror at onkel Martin, han har nok blitt litt skjemt bort.
Han er veldig tøff og sterk, for han har jobba med skogbruk og jakt, osv.
Så han klarte å bære fler planker av gangen, enn jeg og broren min Axel klarte.
Enda f.eks. Axel ikke er noen smågutt heller.
Men men.
Men når det kommer til å liksom sette grenser, og sette ned foten, ovenfor kjente og kamerater osv.
Da tror jeg ikke at Martin er så god til det.
Hvis han kjenner noen som er kriminelle, så tror jeg ikke at Martin er så tøff mot de.
Han er vel mer redd for kriminelle, tror jeg.
Så onkel Martin er sterk, og veldig skogvant og klarer å tenne opp bål overalt.
Og er nesten som Lars Monsen, eller litt som en villmann kanskje.
Og onkel Martin har også en våpensamling, av en annen verden nesten.
Men er onkel Martin en man ville gått i krigen med?
Nei, det tror jeg ikke.
I de senere år, så har kanskje onkel Martin, prøvd å late som at han er tøffere enn han er, og har begynt å drikke Whiskey, osv.
Men, han er nok minst like glad i soft-is og kanskje også sjokolademelk enda.
Hvem vet.
(Jeg selv er glad i iskrem osv., så jeg sier ikke at det er noe galt med det.
Selv om min yngre halvbror, Axel, pleier å drite ut norske folk, for å være glad i iskrem.
‘De er så glade i iskrem’, sa han til elektrikker-kameraten sin, nyttårsaften 1999, husker jeg, i et middagsselskap, på Helsfyr, (hjemme hos han elektrikkeren), hvor jeg var bedt av Axel, siden det var år 2000-feiring.
Men men.
Men jeg tror at onkel Martin, har litt for nærme bånd til masse, mer eller mindre, kriminelle folk.
Så hvis man er forfulgt av noe “mafia’n”, fra Oslo, så veit jeg ikke om onkel Martin er den smarteste å kontakte.
Selv om han har mye våpen osv.
For onkel Martin er kanskje litt myk mann, noen ganger?
Hvem vet.
Jeg hørte han sa til noen kriminelle, at ‘det skjer vel ikke noe med oss, på grunn av det her, osv’.
Den sommeren, som jeg bodde på gården dems.
Så onkel Martin har nok solgt meg til noe mafia, eller noe, vil jeg tippe på.
Og da hørte jeg også at Martin, og hans datter Liv Kristin, (som er på alder med hun Andrea, som jeg såvidt skrev om på bloggen igår. De var stesøstre da).
Martin og Liv Kristin, prata sammen, mens jeg gravde noen grøfter, nede på enga på gården.
Og det var noe om at jeg ikke ‘hadde noe driv’.
Og derfor skulle bli drept da, eller noe.
Også sa Liv Kristin, at ‘har han ikke driv da’.
Og da sa Martin, ‘at jo du ser jo det nå’.
Og før det så sa han til henne, at ‘han (om meg) var jo den som skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta’.
Men det siste der har ikke jeg hørt noe om.
Det må være noe med Stein Erik Hagen, mistenker jeg.
At onkel Martin og dem, solgte meg til Stein Erik Hagen.
Siden Stein Erik Hagen, ikke likte at jeg ville slutte som butikksjef, etter at jeg ble utrolig mye tulla med, av sjefene oppover i systemet, i Rimi, i de årene som var før jeg begynte å studere igjen.
Noe sånn, tipper jeg at det må ha vært.
Men hva f*en har onkel Martin med å si at jeg er den som skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta.
Jeg har ikke sett på meg selv, som noe særlig del av hverken Olsen eller Ribsskog-familien.
Og har aldri hatt påtatt meg noe ansvar for hele familien.
Her har noen pratet om meg, bak ryggen min.
Og behandlet meg som det insektet, i den Kafka-romanen, som heter ‘matamorfosen’, eller noe.
Så de andre i Ribsskog-familien må ha vært i noen underverden, (Illuminati?), som har utnyttet meg, bak min rygg, i samarbeid med illuminister, som Stein Erik Hagen da for eksempel da.
Noe sånt?
Og det sitter hele ‘pottit-Norge’, (hadde jeg nær sagt), og ser på.
Og avisene er stille som mus, (eller hva man skal si).
Så det er nesten bare å gi opp hele Norge, for folk der, (særlig pressen), er så udugelige.
Så jeg må innrømme at jeg blir litt oppgitt noen ganger.
Nå har jeg snart skrevet 10.000 bloggposter, på denne bloggen.
Om alt som har skjedd i livet mitt.
Og hva har det hjulpet?
Ingen verdens ting.
Det har bare vært helt bortkasta, virker det som for meg.
Det blir som å kaste perler for svin, nesten, som det kalles.
Hvorfor sitter alle i Norge på de innavla henda sine, lurer jeg.
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
[johncons] New comment on Bestemor Ingeborg ble ikke begravet, men ble kreme….
|
roger <roger.robberstad@gmail.com> |
Fri, Sep 3, 2010 at 5:54 AM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
PS.
Robberstad skriver at rent juridisk, så er det barna til avdøde som bestemmer hva som skal skje, i forbindelse med begravelsen.
Men, min mor, hun døde jo i 1999, så da blir det vel antagelig sånn, at hennes tre barn, (det vil si meg, min søster Pia og vår lillebror Axel), skulle ha hatt et ord med i dette, på vegne av vår mor da.
Men dette har jo ikke skjedd.
Jeg har jo ikke fått noe arv engang.
Og jeg kan ikke arvelov på rams, men jeg burde vel ha fått advokat, (under Fri Rettshjelp-ordningen), til å hjelpe med disse konfliktene, rundt min mormors død.
Men det blir jeg nektet, i Norge.
Så jeg sitter her og får ikke gjort noen verdens ting.
På grunn av ‘grums’ i det norske samfunnet, vil jeg si.
Så sånn er det.
Men takk for kommentar.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om Roger Robberstad, som virker å være ortodoks prest og homofil(!).
Det er rart at man ikke har hørt mer om denne personen, (siden han vel virker litt spesiell?).
Det kan vel ikke være en falsk Wikipedia-profil?
(Siden jeg har blitt tullet med så mye på nettet, mener jeg).
Hvem vet.
Vi får se.
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Roger_Robberstad
PS 3.
Robberstad var visst også høy frimurer, i en Johannes-losje.
(Se Wikipedia-linken, i PS-et ovenfor).
Det samme som min avdøde mor, Karen Ribsskog, sin fetter, Ola Øivin Ribsskog er.
Og også min nestlagfører fra militæret, Ketil Juhani Frydenlynd.
Så her er det kanskje en sammenheng?
Og kanskje også en link til Johanitterordenen?
(Som jeg har i slekta gjennom min stesøster, (eller hva man skal kalle henne), Christell Humblen, sin bror på Vestlandet, som er nylig utmeldt av Johanitterordenen).
Kan det være sånn dette henger sammen?
Hvem vet.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg er jo også en flyktning, som ble forsøkt drept, i Norge, i 2005.
Men som ikke blir annerkjent, som flyktning, her i Storbritannia.
Så jeg får jo ikke gjort noe annet, som flyktning, enn å skrive på nettet, om hva som foregår.
Helt til de som styrer i Norge og Storbritannia, “får ut finger’n”.
Så kanskje er det sånn, at Johanitterordenen, i Norge, tuller med min mormor, Ingeborg Ribsskog, og piner henne, i en sykeseng, eller noe, på et hemmelig sted, som Johanitterordenen har?
(Johanitterordenen kalles jo også Hospitalordenen, og har ambulanser, (ihvertfall her i England), og sikkert kontroll på sykehus, og det som er).
Men jeg får jo ikke gjort noen verdens ting.
Først må jeg bli annerkjent som flyktning, her i Storbritannia.
Og så må alle i Norge, prøve å få ordnet med problemene som er i landet, som gjorde at jeg måtte flykte til utlandet, og som gjør at jeg blir tullet med enda, i Norge og i utlandet.
(Det er vel Johanitterordenen og Johannes-losjene, (innen frimureriet), som står bak da, antagelig).
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
