Stikkord: Tante Ellen (Savoldelli. Født Ribsskog)
-
Min morfar Johannes Ribsskog, flyttet visst fra Nord-Norge, (hvor han jobbet som rådmann), av hensyn til familien, (det vil si bestemor Ingeborg, min mor Karen, tante Ellen og onkel Martin). Fra Nordlys 29. juli 1964
https://www.nb.no/items/c479fc3f2b50b68241eb6bb3ff469101?page=3&searchText=”johs.%20ribsskog”
PS.
Jeg husker jo at det var sånn, på slutten av 70-tallet.
(Da vi bodde i Jegersborggate, i Larvik).
At min mor, lo litt av Stokmarknes, og at de bare hadde en gate der, (som hu sa).
Så det er mulig, at det var min mor, (som var den eldste av ungene), som ønsket å flytte sørover igjen.
(Noe sånt).
Og min mor snakket veldig pent bokmål/riksmål, til vanlig, (husker jeg).
Så om hu snakka nord-norsk der oppe, så la hu av seg den dialekta, ganske raskt, (vil jeg si).
Jeg kan ikke huske, at hu snakka nord-norsk, annet enn når hu skulle ape, etter sine nord-norske klassekamerater/nabo-gutter.
Og da sa hu, (dette var også i Jegersborggate), at: ‘Hvis havet brenn, ka kokfesk vi får’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer om min morfars hus i Sætre
PS.
Her kan man se at denne eiendommen, lå i Grytnesveien 31, noe jeg blogget om her om dagen, (fra DT/BB 29. september 1979):
https://www.nb.no/items/c21f095d0aef839ed526e639058009c7?page=19&searchText=”kjell%20gulliksen”
PS 2.
Her er mer om dette:
https://kart.1881.no/?r=F8071462
PS 3.
Under russetida, (da jeg var utvekslingselev på Gjerdes videregående, i Drammen).
Så hendte det, at min klassekamerat Magne Winnem, kjørte hjem vår medruss Stein Slettum.
Og da syntes jeg, at jeg kjente igjen innkjørselen til dette byggefeltet, (som vel heter Grytnesfeltet), fra cirka femten år tidligere, (da det stod en kiosk, like ved denne innkjørselen).
(Da min stefar Arne Thomassen kjørte til Sætre, (fra Larvik), et par ganger, (rundt 1974).
Med min mor, min lillesøster Pia og meg, i bilen.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Da min mor rømte fra min far, (med min lillesøster Pia og meg), våren/sommeren 1973.
(Var det vel).
Så var det forresten hit, til Grytnesveien 31, at hu kjørte.
(Tidlig en morgen, før min far hadde stått opp.
Noe sånt.
Og vi tok vel da en av de første ferjene, (om morgenen), over Drammensfjorden.
Fra Svelvik til Hurum.
Min mor måtte ha hjelp av en ferjemann, for å kjøre bilen på ferja.
Har min fars yngre bror Håkon, (som nå visst kaller seg Haakon), seinere fortalt meg, (rundt 1979/1980).
Noe sånt).Og så bodde vel min mor, (og Pia og meg), en stund, på Klokkarstua.
(Hvor min morfar og mormor tidligere hadde bodd.
Jeg husker min mongoloide fetter Joakim, (tante Ellen sin sønn), fra Klokkarstua, (min mor og tante Ellen, prøvde å få min mongoloide fetter, til å herme etter meg, (på en gyngehest), sånn at han skulle bli normal).
Og det kan kanskje ha vært fra denne tida, (i 1973), tenker jeg nå.
Så jeg lurer på om min mor, Pia og jeg, ikke bodde hos min mors foreldre, så lenge, (i 1973), etter at min mor rømte fra min far.
Men vi bodde vel en stund, på Klokkarstua, (mer eller mindre i tilknytning til kirken, (noe som virket rart for meg, allerede på den tida, for å si det sånn)).
(Hvis ikke det var tante Ellen som bodde der).
For jeg husker at vi traska rundt der, (i kirken eller i et nabobygg), sammen med en prest, eller noe lignende, (hvis ikke det var min morfar Johannes).
(Noe sånt).
Og så flytta vi til Vestmarka, (utafor Larvik), litt utpå høsten, (i 1973).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min mor og de, flytta ned fra Nord-Norge, (hvor min morfar hadde jobbet som rådmann, i cirka ti år), på midten av 60-tallet.
Og da bodde de først, i en flott villa, i Holmsbu, (hvor de hadde en terrasse/balkong, med utsikt til Drammensfjorden og båthavna, osv.).
(Noe jeg blogget om, for noen uker/måneder siden.
For å si det sånn).
Men min morfar mente visst, at det var helsefarlig, å bo, i denne fine villaen, (som de leide, mer eller mindre gjennom kommunen).
(Pressen ble forresten nektet, (av Hurum kommunestyre), å skrive om, hva det var, som var så helsefarlig, i denne Holmsbu-villaen.
Har jeg lest om på ‘Bokhylla’).
Og så fikk de istedet, en bolig, (mer eller mindre gjennom Hurum kommune, hvor min morfar jobba som kontorsjef), i Klokkarstua.
Før min morfar, fikk lån av kommunen/myndighetene, til å bygge huset på bildet i PS 2, i Grytnesveien 31, (på Sætre).
Men akkurat hvilket bygg, som de bodde i, på Klokkarstua.
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Men hvis jeg ikke tar helt feil, så var det muligens snakk om, en bolig, like ved kirken.
(Og kan muligens ha vært sånn, at tante Ellen, (og hennes mongoloide sønn Joakim), ble boende i Klokkarstua, når foreldrene flytta, til Sætre.
Noe sånt.
Før Ellen og Joakim etterhvert flytta, til Sveits, (hvor hu ble gift med sveitseren/italieneren Reto Savoldelli).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her kan man se, at min morfar, min mormor, min mor, tante Ellen og onkel Martin, bodde sammen, på Klokkarstua, (som en litt stor kjernefamilie), i 1967, (fra DT/BB 20. februar 1967):
https://www.nb.no/items/c7606d77b03c647ba995f913b15ed099?page=15&searchText=ribsskog~1
PS 7.Kirken i Klokkarstua, er jo nesten tusen år gammel, men det kan ha vært sånn, at Ellen og Joakim holdt til, i et av nabobyggene, og så var jeg kanskje litt trøtt, den dagen, sånn at jeg seinere har blanda det:
PS 8.
Klokkarstua var forresten ‘hovedstad’, i Hurum kommune, på den tida, (antagelig med et eller annet bygg, som fungerte som rådhus).
Men seinere, (det må vel ha vært på 80-tallet, 90-tallet eller 00-tallet), så tok visst Sætre over rollen, som hovedstad, i Hurum.
Så min morfar Johannes jobba, (fra midten av 60-tallet til midten av 70-tallet), i/på Klokkarstua.
Siden at han var kontorsjef, i Hurum kommune.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det kan ha vært sånn, at min mor, rømte fra min far, på en søndag morgen.
Og så har min mormor og morfar, vært i kirken, når vi kom fram, til Grytnesveien.
Og så har min mor, kjørt til kirken, for å finne sine foreldre, (og fortelle at hu hadde rømt).
Og så har vi kjørt, til tante Ellen, noen dager seinere.
Og så har jeg trodd, at vi gikk inn i kirken (igjen).
Og så var det egentlig et av nabobyggene.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.Det med at tante Ellen prøvde å få min mongoloide fetter Joakim, til å bli normal.
Det var også tema, noen år seinere, (husker jeg).
Jeg flytta til min far og de, (på Berger), høsten 1979.
(6-7 år etter, at min mor rømte, fra min far).
Og da var det tema, (et av de første årene, etter at jeg flytta tilbake igjen til Berger), hos min fars foreldre, på Sand.At tante Ellen, (som da bodde i Sveits), hadde fått en datter, (ved navn Rahel Maria Savoldelli), med det formålet, at min fetter Joakim, (som var et år eldre enn meg), da skulle ape, etter Rahel, sånn at han ble normal.
Og det mente min farfar Øivind, at var uetisk, (husker jeg).
(Å få en unge, kun med det for øyet, at denne ungen, skulle være som en slags medisin, for en eldre unge.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det med tante Ellen, (og Joakim), i 1973.
Det kan ha vært, at Ellen, var på sommerferie-besøk, i Norge, (fra Sveits), med sin mongoloide sønn Joakim, (sommeren 1973).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Bestemor Ingeborg trivdes visst ikke noe særlig i Stavern. (Fra Østlands-Posten 5. juli 2000)
https://www.nb.no/items/ff5bcfcff1b7cfee101c08674bb0111f?page=1&searchText=ribsskog
PS.
Sommeren 2001.
Så var det forresten sånn.
At tante Ellen, (som da fortsatt bodde i Sveits), skulle ha 50 års-selskap, i Nevlunghavn.
Og da åt vi ørret osv., i det samme kommunale utstillingslokalet.
(Husker jeg).
Før tante Ellen dro med alle gjestene, til en strand, et kvarters gåtur, fra det gamle skolehuset.
(Min yngre søster Pia, mente at bestemor Ingeborg skulle ha bursdag.
Og jeg hadde en ganske travel jobb, som Rimi-butikksjef, på den tida.
Så jeg tenkte ikke på det, at bestemor Ingerborg, ikke hadde rund fødselsdag, (85 år), før året etter.
Så Pia lurte meg til Ellen sin bursdag, da.
Må jeg si.
Og vår yngre halvbror Axel, var også med.
Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Og etterhvert så hadde visst min mormor utstilling, på terrassen, (i sin eldrebolig), fram til året før hu døde, (i 2009), eller noe sånt.
Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som, fra våren 2001 til sommeren 2002).
Så nevnte en gang min ‘undersott’ Ingvill Storø, (som også var en av de nærmeste naboene til butikken), at de hadde hytte, i Nevlunghavn.
(Noe sånt).
Og jeg forklarte da, at min mormor bodde der, og at hu pleide å ha maleriutstillinger, hver sommer, (i det gamle biblioteket).
Men da svarte ikke hu Ingvill noe, (husker jeg).
Så hu hadde kanskje ikke fått med seg dette, (at min mormor pleide å ha kunstutstillinger i Nevlunghavn).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Bestemor Ingeborg klarte visst å rote bort sykkelen sin. (Fra Østlands-Posten 9. august 2000)
https://www.nb.no/items/8a736fd0ef650748f5cfc6b9d69efee9?page=1&searchText=ribsskog
PS.
Da bestemor Ingeborg bodde i Stavern.
(Hvor hu bodde, fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet.
Var det vel).
Så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, pleide å besøke henne, (en uke eller to), hver sommer, fra midten av 80-tallet.
Og etterhvert så dro Pia, på lange ferier, til Spania, (sammen med sin venninne Cecilie Hyde).
Og da ville vel bestemor Ingeborg at jeg skulle besøke henne aleine.
(Det var ofte andre folk der.
Som tante Ellen og hennes halv sveitsiske datter Rahel.
For å si det sånn).
Og under et av disse besøkene, (på slutten av 80-tallet), så ville bestemor Ingeborg, at jeg skulle råne rundt, i Stavern, på hennes damesykkel, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så det kan muligens ha vært snakk om, den samme sykkelen.
(Den sykkelen hadde en kurv foran, (på/ved styret).
Sånn som jeg husker det).
Og jeg kjeda meg vel egentlig litt, hos bestemor Ingeborg, (i Stavern).
Så jeg våkna vel ikke helt, av det med sykkelen.
(Eller, jeg viste kanskje ikke hva jeg skulle si, når bestemor Ingeborg begynte å mase.
Jeg flytta jo til min far, på Berger, høsten 1979.
Så det var sånn, at jeg ikke hadde noe særlig, med bestemor Ingeborg å gjøre, i mange år, (på første halvdel av 80-tallet).
Så jeg var kanskje ikke så vant til henne, på slutten av 80-tallet.
For å si det sånn).
For det var egentlig et fett, for meg, om jeg gikk eller sykla, ned til Stavern sentrum, hver dag.
(Må jeg si).
Så hvorfor bestemor Ingeborg ville, at jeg skulle låne sykkelen hennes, (den nevnte ferien), det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Tante Ellen flytta tilbake til Norge, rundt 2007, (etter 30-40 år i Sveits), og hu begynte raskt, med kunstutstillinger
PS.
Tante Ellen, (min mors yngre søster), sitt pikenavn, var jo Ribsskog.
Og hu ble gift med Reto Savoldelli, i Sveits, på begynnelsen av 70-tallet, (var det vel muligens, selv om den sterkt utviklingshemmede sønnen Joakim, (min fetter), ble født, i juli 1969).
Så Ellen sitt navn, skulle vel da bli Ellen Ribsskog Savoldelli.
(Noe sånt).
Men i annonsen overfor, så stokker hu visst om på det, og setter Savoldelli foran Ribsskog, (med bindestrek).
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Tante Ellen inngikk visst, et slags ‘hippie-ekteskap’, med Diderik Beichmann, (som døde for et par år siden), på bestemor Ingeborg sin 90 års-dag, (sommeren 2007).
(Skrev bestemor Ingeborg til meg, i et brev.
Var det vel).
Og disse, (Ellen og Diderik), bodde visst så, hos onkel Martin og de, på Løvås gård, (i Kvelde).
(Hvor jeg selv bodde, våren/sommeren 2005.
Noe jeg har skrevet om i Min Bok 8).
Og Ellen har muligens sagt fra seg, sitt norske statsborgerskap, nede i Sveits.
For hu hadde visst fæle problemer, med å få ting i orden, med norske myndigheter, (mens hu bodde, på Løvås).
(Skrev bestemor Ingeborg til meg, i et brev.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hvordan Ellen møtte Reto.
Det veit jeg ikke.
Men Ellen er født, i mars 1951.
Så hu var atten år, da Joakim ble født, sommeren 1969.
(For å si det sånn).
Og da var hu søtten år, høsten 1968, da Joakim ble unnfanget.
Så hu var nok ikke på interrail, (da Joakim ble unnfanget).
(For interrail er vel som regel om sommeren.
For å si det sånn).
Men Ellen ville kanskje på interrail, sommeren 1968.
Da hu var søtten år gammel.
Og så møtte hu kanskje Reto, i Dusseldorf, (for å ta en by).
Og så ble kanskje Reto med Ellen hjem, til Norge, (min mors foreldre bodde vel da enten i Holmsbu eller på Klokkarstua, (og min morfar jobba på den tida som kontorsjef i Hurum kommune)).
Og så fikk de en sønn, (som var mongolid, som min mor sa), den neste sommeren.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det kan virke som at bestemor Ingeborg, (som skrev leserinnlegg under signaturen Ankerita), tok toget, til Solothurn, i Sveits, i 1979. Det må antagelig ha vært der, som tante Ellen bodde, før hu flytta til Aesch. (Fra Sandefjords Blad 3. juli 1979)
https://www.nb.no/items/b67d73ae7ff5e225a4b4e81e75645b87?page=7&searchText=ankerita
PS.
Da min lillesøster Pia og jeg, besøkte tante Ellen, i Aesch, (i Sveits), sommeren 1987.
Så var det sånn, at tante Ellen sin datter Rahel, (min kusine, som er født i 1978), en dag, (på befaling fra tante Ellen), dro med Pia og meg, (med en rutebuss), for å besøke Rahel sin far Reto, (som er av italiensk slekt), oppe i ‘Dalom’ liksom, (hvor Reto hadde en slags middelalder-borg), et stykke unna Aesch.
Og det lurer jeg nå på, om kan ha vært, i Solothurn.
(Rahel dro i snora, (på bussen), for tidlig.
Så Reto måtte hente oss, i ‘Gokk’ liksom, med en personbil.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det kan ha vært sånn, at Ellen skilte seg fra Reto, (noen få år, før Pia og jeg besøkte henne, sommeren 1987).
Og da, så tenkte kanskje Ellen, at det var smart å bo, i Aesch.
For da kunne Rahel ta bussen, når hu skulle besøke Reto.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (for de som skjønner tysk):
https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli
PS 4.
Det var også sånn, at Reto var i Nevlunghavn, (med tante Ellen og en eller to damer til på slep), hos min mors foreldre Ingeborg og Johannes, på midten av 70-tallet, (husker jeg).
Og da tryllet han fram, et kronestykke, fra bak øret mitt, (og vel også et, fra bak øret til min lillesøster Pia), husker jeg.
(Dette var på den sida av huset, til min mors foreldre, (i Blombakken), som vendte mot sjøen/havna.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Ferien til Sveits, har jeg skrevet om, i Min Bok.
Og om det var en middelalder-borg, som Reto hadde der.
(I Solothurn).
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Vi, (Pia, Rahel og meg), fikk ikke noe mat der.
(Sånn som jeg husker det).
Og vi var heller ikke innendørs der, (hos Reto, i Solothurn), sånn som jeg husker det.
For dette var i begynnelsen av august.
(Pia og jeg, dro ned dit, med fly, (via Kastrup og Zurich).
På nasjonaldagen, (vi kunne se fyrverkeri, fra det siste flyet), 1. august.
For å si det sånn.
Og vi var tilbake cirka en uke, før skolen begynte, (jeg begynte i andre klasse på handel og kontor, og Pia begynte i niende, så hu hadde muligens ikke lært den tyngste tysken ennå).
Og skolen i Norge, pleier vel å begynne, rundt 20. august.
Så vi var kanskje i Sveits, fra 1. august til 13. august, da.
Noe sånt.
Vi hadde åpen retur-billett.
Så jeg måtte dra, (med toget), til et reisebyrå, i Basel, en dag, (til protester fra Pia, som ville være der kjempelenge), for å bestille hjemreisen.
For å si det sånn).
Og Sveits ligger jo en del sør, for Norge.
Og dette var en rimelig varm sommerdag, da.
(For å si det sånn).
Og jeg snakka veldig lite tysk.
(Kun noen få ord, som Pia og Ellen lærte meg.
Denne ferien).
Så jeg snakka ikke med noen voksne der.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg snakka bare med Pia, (og Rahel), sånn som jeg husker det.
(Pia hadde hatt tysk på ungdomsskolen, vel.
Så hu skjønte nok en del mer der.
For å si det sånn).
Det var også noen engelske unger der.
(Husker jeg).
Og disse kjegla litt med Rahel.
(Sånn som jeg husker det).
Og de engelske ungene, skjønte jeg jo hva sa, når de snakka ‘dritt’ om Rahel, bak ryggen hennes, (eller egentlig så sa de dette, rett foran henne, men det var sånn, at Rahel vel ikke, hadde begynt å lære engelsk enda, på skolen)).
(For jeg hadde jo vært på språkreise, til Brighton og Weymouth, somrene før.
For å si det sånn.
Så jeg prøvde vel, å forklare til Rahel, på norsk, (selv om Rahel hadde tysk som førstespråk), hva de engelske ungene sa om henne.
Noe sånt.
Og det er mulig, at Pia hjalp meg, med å oversette det jeg sa, til tysk, for Rahel.
Og denne pratinga, (på norsk og tysk), skjedde da, rett foran de engelske ungene.
For å si det sånn).
Så det var litt som, en middelalder-landsby, (eller en middelalder-gård), i Solothurn, (der hvor Reto bodde), må man vel nesten si.
(Selv om de hadde biler og sånn der, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
På tysk Wikipedia, så stod det en del ting, om jeg ikke visste, om Reto:
PS 7.
Tysk Wikipedia nevner bare, at Ellen og Reto, har en datter.
(Nemlig Rahel).
Og det må vel da muligens bety, tante Ellen sin mongoloide sønn Joakim, (min fetter, som ble født i 1969, og som visstnok er død nå), kan ha vært resultatet, av at Ellen har fått en sønn, enten med sin yngre bror Martin, eller med sin far Johannes.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det står også, at Reto ble oppfostret, (fra kun noen uker etter fødselen), av Capuchin-ordenen.
Og det var nytt for meg.
(Selv om jeg vet, at Reto har hatt en Wiki-side, i mange år.
Så jeg burde kanskje ha kjørt den Wiki-siden, gjennom Google Translate tidligere.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Capuchin-ordenen, (eller Kapusiner-ordenen, som de visst egentlig heter på norsk, ifølge Wikipedia).
De var en sentral aktør, i motreformasjonen.
(Står det på norsk Wikipedia).
Og jeg har lest, at noen skriver, (her og der), at en av min danskfødte mormor sin forfedre, ikke kan ha vært, en ekte Løvenbalk.
Nei, det kan muligens stemme.
Men vedkommende, (som jeg ikke husker navnet på nå), var antagelig kjent som Løvenbalk likevel, i sin samtid, (og ble visst gravlagt, som en Løvenbalk).
Og dette var da snakk om, en av hovedpersonene, når det gjaldt reformasjonen, i Danmark.
Så vi kan kanskje da si, at kirken gjorde vedkommende, (min forfar som jeg ikke husker navnet på nå), til en slags protestantisk adelig/helgen, (ved å la vedkommende hete Løvenbalk, muligens som et slags forsvar mot motreformasjonen/katolikkene).
Så at Ellen da oppsøker katolikker/Kapusiner-orden-folk.
Når hu er direkte etterkommer av en dansk refomasjons-leder/helgen.
Det blir litt rart, (må man vel si).
(Selv om jeg ser, at det står, på tysk Wikipedia, at Reto har meldt seg ut, av den katolske kirke.
Men det står ikke om dette også gjelder Kapusiner-ordenen.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2016/08/min-13-x-tippoldefar-thger-jensen.html
PS 11.
Jeg lurer forresten på.
Om den plassen i Solothurn, (i Sveits), hvor Rahel/Reto dro med Pia og meg, sommeren 1987.
(Som jeg har kalt en slags ‘middelalder-landsby’/’middelalder-gård’, lenger opp, i bloggposten).
Om det kan ha vært, en slags Kapusiner-orden-base.
Og at det var derfor, at også var briter der, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Min 12 x tippoldefar Thøger Jensen Løvenbalk, er visst en av de mest omdiskuterte personer, i slektsforskningens historie:
https://www.geni.com/people/Thøger-Jensen/370987115640011875
PS 13.
Det riktige skal visst være Slange, (og ikke Løvenbalk), ifølge noen:
(Samme link som overfor).
PS 14.
Min 12 x tippoldefar, kan kanskje ha vært fra Snakenborg-slekten, tenker jeg nå.
(En slekt jeg har funnet, når jeg har drevet slektsforskning, om min svenske tippoldefar-skomaker Olof Olsson (Brunmark).
Noe som kan ha vært feil, (han var visst istedet etter Hagman, (som han som spilte J. R. i Dallas), har jeg fått opplyst, av svenske slektsforsknings-eksperter).
For Snakenborg hadde en slange, på sitt slektsvåpen.
Og etterhvert, så ble det på moten, å ha kalle opp slekten, etter slektsvåpenet, (som Huitfeldt eller Løvenbalk), selv om de kanskje egentlig het noe annet/hemmelig/glemt.
For en danskekonge forlangte, at hver adelsslekt skulle ha, et uttalbart navn, (og ikke bare et våpenskjold, som de hadde, på segl osv.).
(I tillegg til de norrøne/’islandske’/-sen navnene, som for eksempel Thøger Jensen eller Ole Hansen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Eksempel på medlem av Snakenborg-slekten:
https://www.geni.com/people/Gertrud-Ulfsdotter-Snakenborg/6000000006810400059
PS 16.
Her kan man se mer om den nevnte danskekongen sin befaling:
https://no.wikipedia.org/wiki/Huitfeldt
PS 17.
Så de nevnte slektningene, (i PS 13), av min 12 x tippoldefar Thøger Jensen.
De kan kanskje ha funnet, noen gamle dokumenter, fra sine forfedre, oppe på loftet, (for eksempel).
Og så har det kanskje vært et bilde, av Snakenborg-våpenskjoldet, på disse ‘slekts-papirene’.
Og så har kanskje Snakenborg-navnet, vært dysset ned, (siden at det var fra Sverige).
(Snakenborg kan kanskje ha vært en norsk slekt.
For i gamle dager, så hadde Sverige bare Gøteborg, på vest-kysten.
Og ellers var vest-kysten av Sverige, eiet av Danmark og Norge.
Så Snakenborg-slekten kan kanskje ha havnet i Danmark, via Vest-Sverige.
Noe sånt).
Og så har de ikke visst, at det egentlig navnet, var Snakenborg.
Og så har de kalt seg Slange, (siden at kong Frederik I befalte, at alle adelsfolk, måtte ha et fast slektsnavn).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Snakenborg-navnet, var visst, fra Mechlenburg, (men min lillesøster Pia, ligner litt, på Helena Snakenborg, for begge har de samme krøllene, i håret, må man vel si):
https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6081
PS 19.
Her er mer om dette:
https://fineartamerica.com/featured/helena-snakenborg-1569-diana-angstadt.html
PS 20.
Enda mer om dette:
https://www.safo.no/staff/pia-charlotte-ribsskog/
PS 21.
Pia ligner kanskje mer, på de andre ‘Google-bildene’:
-
Min morfar Johannes Ribsskog, var visst også syk, da han jobba, som kontorsjef i Hurum, (som han også var, da han jobba, som rådmann, i Hadsel)
PS.
Det i Hadsel, (i Nord-Norge), det var visst, at min morfar, ikke tålte mørketida.
Og at han derfra, ble melankolsk, (og sykmeldte seg).
(Ifølge min mormor.
Noen år etter at min morfar døde.
På midten av 80-tallet).
Men hva det på Hurum var.
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Men min onkel Martin sa til meg, (i Kvelde, i 2005).
At min morfar hadde sagt til han, at hvis han fikk ei ungjente, (Martin mente muligens for ung jente), på tjukka.
Så kom Johannes til å skyte seg, (sa han, ifølge onkel Martin).
Dette må ha vært noe Johannes sa, på begynnelsen av 70-tallet.
(Noe sånt).
Så det var kanskje mange skandaler da, som tæret på min morfar.
Blant annet det, at tante Ellen, hele tida forsvant fra forsøksgym, (inne i Oslo), sånn at min morfar måtte leite etter henne, (i Slottsparken osv. muligens), under ‘hippie-tida’.
(Ifølge min fars yngre bror Håkon, (og min farfar Øivind), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da min morfar sykmeldte seg, (i 1973).
Det var vel på den tida, som min mor, min yngre søster Pia og jeg, bodde hos dem.
(Noe sånt.
Eller om vi da bodde, på Klokkarstua, (også på Hurumlandet), før vi flytta videre, til Larvik/Vestmarka, (strøket/gården/grenda het vel Rømminga).
Det at vi bodde på Klokkarstua, (i noen uker), var vel noe min morfar fikk ordna.
(Noe sånt).
Og så er det mulig, at min mors foreldre da bodde, på Sætre, (mens vi ‘rømlingene’ bodde på Klokkarstua).
Hvis ikke min mormor og morfar, (og onkel Martin), flytta til Sætre, i 1974, eller noe sånt.
Hm.
Isåfall var det vel sånn, at de også bodde, på Klokkarstua, (sammen med oss ‘rømlingene’), våren 1973, (eller når det var min mor rømte igjen).
Noe sånt).
For min mor hadde rømt, fra min far, på Bergeråsen.
Så det var kanskje derfor, at min morfar sykmeldte seg.
At det ble litt mye for han.
(Når alle ungene hans, hadde problemer samtidig, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det min fars yngre bror Håkon sa, om tante Ellen.
(På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
I min fars foreldre sitt hus, på Sand).
Det var at tante Ellen, hadde brukt, så mye narkotika, inne i Oslo.
(Noe sånt).
Og det var muligens min farfar Øivind, som sa, at min morfar, hele tida leita etter tante Ellen, inne i Oslo.
Ihvertfall så var det sånn, at min farfar, fortalte en historie, om dette.
(Som min morfar Johannes, muligens hadde fortalt han, i mine foreldre sitt bryllup, (sommeren 1970).
Noe sånt).
Og den historien har jeg tidligere laget en tegneserie om, (som jeg publiserte i Amazon-boka: ‘Jenny Skavlan i Finland’, rundt 2013).
Og det var om, at en gang, som min morfar Johannes, gikk rundt i Oslo, (på andre halvdel av 60-tallet), og leita, etter tante Ellen.
Så hadde han møtt en annen mann, som også ‘surra rundt’.
Og han mannen hadde spurt min morfar, om hva han dreiv med.
‘Jeg leiter etter dattera mi, du da?’, svarte min morfar.
‘Jeg leiter etter begge mine’, svarte den andre gubben.
(Og det kan muligens ha vært Thorvald Stoltenberg, (som var i Arbeiderpartiet, som min morfar, (og min farfar)), har jeg tenkt seinere.
Noe sånt.
For Stoltenberg, (ikke Thorvald Stoltenberg med noen i kunstneren Oluf Wold-Thorne sin slekt), var også mer eller mindre naboer, med min farfar og dem sitt slektssted Bergstø, i Holmsbu.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var vel også noen, (antagelig i min fars slekt), på 70/80-tallet.
At min morfar Johannes, hadde fått grått hår, på grunn av problemene, med tante Ellen.
(Og at hu brukte så mye narkotika, og hele tida forsvant.
Inne i Oslo, (på midten av 60-tallet, mens hu gikk på forsøksgym).
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå var det vel forresten sånn.
(Har jeg sett, via ‘Bokhylla’).
At min morfar Johannes, fikk måne, før han ble 50.
(Noe sånt).
Så det var antagelig noe tøys, (muligens fra min far), at min morfar Johannes, fikk grått hår, av sin yngste datter Ellen.
Hm.
For min morfar Johannes, hadde vel ikke så veldig mye hår igjen, på den tida, som tante Ellen hadde ‘løpetid’, (og var hippie/narkoman).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Ellen hadde også, en veldig tilbakestående sønn, (som var mongolid, som de sa på den tida), som for eksempel aldri lærte seg å prate, (selv om han vel levde, i nærmere 30 år).
Som het Joakim.
Og som hu fødte, sommeren 1969.
Og en sånn ‘mongo’, var muligens tabu, (å ha), på den tida.
Så det ble muligens også regnet, som en slags skandale, (som ville tære, på min mors foreldre), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
