http://www.bakelyst.no/oppskrift/sjokolade/fransk-julenougat/
Stikkord: Tante Ellen (Savoldelli. Født Ribsskog)
-
Jeg sendte enda en e-post til Buskerud Begravelsesbyrå
Erik Ribsskog
Oppdatering/Fwd:
Klage/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på Nordea
Majorstua/Fwd: Klage/Fwd: Klage på Nordea og Aktiv Kapital/Fwd:
Anmerkning i kredittregister
-
Forsøksgym sin grunnlegger Mosse Jørgensen, skriver her, om min mors grandonkel Bernhof Ribsskog
PS.
Bernhof Ribsskog var også tante Ellen, sin grandonkel, og det var kanskje derfor, at Mosse Jørgensen, (og forsøksgym), tok seg spesielt av tante Ellen, (i 1968), og averterte, etter bolig, for henne:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/dette-ma-vre-tante-ellen-som-skal-pa.html
-
Det hadde vært artig, hvis tante Ellen, kunne hatt, en lignende blogg, hvor hun skrev, om hvordan det var, å gå på forsøksgym, (og å være hippie, i Slottsparken), på slutten, av 60-tallet, (som blond tenåringsjente, vokst opp i Nord-Norge)
http://ungdom70tallet.blogspot.no/
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/dette-ma-vre-tante-ellen-som-skal-pa.html
PS 2.
Her kan man se, at tante Ellen, er født, i 1951, (så hu var søtten år gammel, i 1968, da forsøksgym averterte, etter bolig, for henne):
http://johncons.angelfire.com/om.html
PS 3.
Og det var noe av det første, som jeg fikk høre, da jeg flytta, fra min mor i Larvik, til min far i Svelvik, (høsten 1979).
(Av onkel Håkon, vel).
At tante Ellen, hadde vært narkoman, i Oslo, (i Slottsparken antagelig), mens hu gikk, på forsøksgym.
(Noe sånt).
Og bestefar Øivind, (var det vel muligens), fortalte at dette, (narkotika-problemene, til tante Ellen), nok var grunnen til, at hennes sønn, (min fetter), Joakim, ble mongolid/hjerneskadet, da.
(Noe sånt).
Og det ble også sagt, at min morfar Johannes, ofte måtte dra inn, til Oslo, (fra Holmsbu/Klokkarstua), for å leite etter tante Ellen, (mens hu gikk, på forsøksgym).
Og bestefar Øivind sa, at bestefar Johannes da, en gang, hadde møtt, en annen ‘gubbe’, som traska rundt, i Oslo.
(Noe sånt).
Og så hadde han ‘gubben’, spurt bestefar Johannes, om hvorfor han traska rundt sånn, i Slottsparken/Oslo.
(Noe sånt).
Og da hadde min morfar Johannes svart, at: ‘Jeg leiter etter dattera mi, du da?’.
(Noe sånt).
Og da hadde han gubben svar, at: ‘Jeg leiter etter begge mine’.
(Noe sånt).
Så denne hippie-tida, i/rundt 1968, var nok ikke så enkel, for folk, som hadde (blonde) tenåringsdøtre, (og som bodde, i nærheten, av Oslo).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og da min lillesøster Pia og jeg, ble sendt på besøk, (av vår far), til tante Ellen, i Sveits, sommeren 1987.
Så prøvde jeg, å ta opp dette temaet, (om tante Ellen sin narkomani), husker jeg.
(Jeg fortalte vel en fleip, (eller noe sånt), om tante Ellen og narkotika, da.
Noe sånt).
Og da, så forklarte tante Ellen, at hu dyrka, en slags mild marijuana, i hagen sin, (i Aesch, utafor Basel).
Og Ellen forklarte, at dette var noen slags frø, som hu fant, i fuglefrø-poser, (som hu kjøpte, i butikken).
Og tante Ellen fortalte også, at hu til og med, hadde sendt, noe av denne marijuanaen, i posten, til ei venninne, i Danmark.
Og da, så hadde tante Ellen bare, skrevet på pakken, (forklarte hu), at innholdet, var: ‘Urtete’.
Og den pakken, hadde visst kommet, fint fram, (og sånn da), forklarte tante Ellen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og sommeren 1989.
Så ble jeg bedt, ned til bestemor Ingeborg, (i Stavern).
(I en ferieuke, fra CC Storkjøp).
Og da, så var også tante Ellen der, (fra Sveits), mener jeg å huske.
Og da, så skulle jeg begynne, på NHI, (i Oslo), noen uker seinere.
Og da, (etter at hu fikk høre, om dette), så ga tante Ellen meg, en lapp, med et telefonnummer på.
Og det telefonnummeret, (som var til hennes ‘raddis-venner’, i Oslo, vel).
Det skulle jeg liksom ringe da, (sa tante Ellen), hvis jeg kom opp i ‘stry’, (eller noe lignende), i Oslo.
(Noe sånt).
Men det nummeret, (til tante Ellen sine ‘hippie-venner’, i Oslo), det ringte jeg aldri, (må jeg innrømme).
Og det er jeg glad for nå.
For da hadde jeg vel endt opp, på Plata antagelig, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det var også en god del andre ting, (fra Min Bok), som hendte, i denne peisestua, (til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes), på bildet, (i avis-artikkelen nedenfor)
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/i-dag-sa-var-jeg-pa-nasjonalbiblioteket.html
PS.
For eksempel, så var det sånn, at den andre gangen, (eller om det var tredje gangen), som jeg så, tante Ellen.
(Som jo bodde, i Sveits, på 70-, 80-, 90- og 00-tallet).
Det var, i dette huset, i Nevlunghavn.
Og det kan kanskje ha vært, sommeren 1976, (året etter, at dette bildet, ble tatt).
(Noe sånt).
Og da, så var det sånn, at tante Ellen.
Hu spådde Pia, (som er født, i 1971), og meg, (som er født, i 1970), i hånda, i/ved denne peisestua.
(Det var vel cirka der, hvor fotografen står, (på bildet ovenfor), at tante Ellen spådde, Pia og meg, (i hånda), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Og tante Ellen, sa vel det, at både Pia og meg, hadde lange ‘livs-linjer’, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og at vi derfor, kom til å leve lenge.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det som skjedde, i forkant, av denne ‘spåkone-seansen’, til tante Ellen.
Det var, at Pia og jeg, var nesten i sjokk.
Fra å bo, hos mora vår.
(Må jeg si).
Men tante Ellen, (med sitt blonde hår osv.), så kanskje snillere ut, (eller roligere ut), enn vår mor, da.
(Noe sånt).
Så mens Ellen prata, med Pia og meg, i peisestua, (i det tidligere bryggerhuset), på bildet ovenfor.
(Og mens min mor, vel prata, med sin far Johannes, (og sin mor Ingeborg), i TV-stua/salongen, (i det tidligere hoved-huset).
Noe sånt).
Så klagde Pia og meg, (som var 4-5-6 år gamle vel), til tante Ellen, på at mora vår, var så ‘slem’, mot oss da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Det var vel det, at det var konflikter, (i etterkant, av den vonde skilsmissen, mellom mine foreldre), og at mora vår, var rimelig streng, (og ikke så mild/rolig/behersket og vennlig, som tante Ellen var, (ihvertfall denne dagen, da hu liksom, (på tross av, at hun egentlig bodde, i et slags ‘eksil’, i Sveits), skulle prøve, å bli kjent da, (må man vel si), med Pia og meg)).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mellom denne ‘bli kjent-seansen’ og ‘spåkone-seansen’, (til tante Ellen), så var det også, et slags ‘mellomspill’, (husker jeg).
Da min mor, var ferdig, med å prate, med sine foreldre.
(Må det vel ha vært).
Så dukka hu etterhvert opp, ute i peisestue-fløyen, av huset.
(Hvor Pia, Ellen og jeg, satt/stod og pratet, da.
Noe sånt).
Og Ellen begynte da, å klage, på mora vår, siden at hu var så slem, (mot Pia og meg), da.
(Noe sånt).
Mora mi, dro da med Ellen opp, i andre etasje, husker jeg.
(Det var vel antagelig sånn, at de da gikk, til et av soverommene der.
Hvis jeg skulle tippe.
For i andre etasje der, så var det tre soverom, et kammers og et badeværelse, da.
Og hva skulle disse to søstrene, i såfall, sammen på badet å gjøre, (så lenge), liksom.
Det kan man vel isåfall lure på.
Hm).
Og Pia og jeg, ble da sittende/værende igjen alene, (sånn som jeg husker det), en ganske lang stund, (i dette tidligere bryggerhuset), da.
(Noe sånt).
Så det var jo, som å vente, på resultatet, av en rettsak, nesten.
(For å si det sånn).
Og så kom mora mi og tante Ellen ned igjen, (fra andre etasje), da.
Og Ellen begynte så etterhvert, å spå Pia og meg, i hånda.
Etter at mora vår, vel igjen, gikk inn, til sine foreldre, i den tidligere ‘hoved-huset-delen’, (av bygget), da.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at tante Ellen, da ikke hadde kommet noen vei, med min mor, (når det gjaldt det, at hu skulle slutte, å være så slem, mot Pia og meg da), virka det som.
(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tante Ellen, var på den her tida, (og fram til cirka 1986, kan det vel ha vært), gift, med Reto Andrea Savoldelli, (som var, en litt gåtefull skuespiller/regisør-type, (må man vel si), fra Sveits).
Og sommeren før, (kan det vel ha vært).
(Det vil vel isåfall si sommeren 1975).
Så var Reto på besøk, i hagen, til dette huset, i Nevlunghavn, (husker jeg).
Jeg husker, at Reto stod like ved der, (mellom huset og nabohuset, som lå et hus nærmere Nevlunghavn gjestgiveri), som bestefar Johannes, ihvertfall en gang, ‘tulle-subbet/løp’, etter meg, (husker jeg).
Og Reto tok hånden sin bak ørene, (var det vel), til Pia og meg.
(I tur og orden, liksom).
Og han fant faktisk, et kronestykke, bak øret mitt, (mener jeg å huske).
(Et kronestykke, som jeg fikk, i gave liksom, da.
Og det samme fikk vel også Pia, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det ‘Reto-besøket’, må vel ha vært, den andre gangen, som jeg så, tante Ellen.
(Den første gangen, var vel, i Klokkarstua, (hvor Ingeborg og Johannes bodde, på begynnelsen av 70-tallet), sommeren 1973.
Etter at min mor, hadde flyktet dit, fra Toppen 4, (på Bergeråsen), hvor hun bodde, sammen med min far.
Ellen prøvde da, å få sin mongolide sønn Joakim, til å liksom bli ‘normal’, ved å herme, etter meg, (når jeg skulle ri, på en gyngehest, osv.).
(Noe sånt).
Dette kan forresten ha vært sommeren 1972 og, for alt jeg vet.
(Noe sånt)).
Men under dette ‘Reto-besøket’, så ble ikke Pia og jeg, så godt kjent, med tante Ellen, (sånn som jeg husker det).
(Vi ble vel mer kjent, med Reto, må man vel si.
Fra dette ‘trylle-showet’ hans, da).
Og Reto, hadde med seg, flere andre kvinnfolk, (enn tante Ellen), under dette besøket hans, (i Nevlunghavn), sånn som jeg husker det.
(Dette kan kanskje ha vært damer, fra Steiner-skole-miljøet.
Siden at tante Ellen, (og hennes datter Rahel), er i dette miljøet, (av en eller annen grunn), da).
Men tante Ellen, regner jeg med, at også var der, under dette besøket, til Reto, (i Nevlunghavn), sommeren 1975, (var det vel antagelig), da.
(Noe sånt).
Men da tok hun seg liksom ikke tid til, (på samme måte, som sommeren etter, (var det vel), da hun liksom var spåkone, osv.), til å bli kjent, med Pia og meg, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, en gang, i peisestua, til Ingeborg og Johannes.
At jeg satt, cirka der, hvor Johannes satt, på bildet ovenfor, vel.
Og så satt Ingeborg seg, cirka der hvor hun sitter, på bildet ovenfor.
(Noe sånt).
Og så sa Ingeborg, at: ‘Se på meg, Erig’, (på sitt dansk).
(Noe sånt).
Og mens jeg så på hennes øyne, (som var blå, mener jeg å huske).
Så sa bestemor Ingeborg, at blå øyne, (og muligens lyst hår), var på vei ut liksom, (for brune øyne, (og muligens mørkt hår), overtok da.
(Noe sånt).
Siden at de genene, var dominante da, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Dette var vel, på midten/slutten, av 70-tallet, (en gang).
Og jeg ble litt trist, på grunn av dette, siden at jeg syntes det, at blå øyne og blondt hår, var pent da, (husker jeg).
(For Jorunn Eide, fra ved Storgata, i Østre Halsen, (hvor vi bodde, fra 1974 til 1975 vel).
Hu dro meg en gang med, på besøk, til ei lyshåra nabojente, (på min alder), som jeg syntes, at så pen ut da, med sitt gansk lange lyse hår og blå øyne.
(Dette var muligens ei Anne-Lise Hagen).
For hu lyste liksom opp litt da, i forhold, til disse kanskje litt kjedeligere brunette-jentene, (som pleide, å rope, på: ‘Erik og Pia’, hele tida, utafor døra vår).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Pia og jeg, var jo, på besøk, hos bestemor Ingeborg, i dette huset, (vi ble kjørt dit, av vår far vel), påsken 1985, (kan det vel ha vært).
(Noen uker/måneder, etter at Johannes døde, i Spania).
Og det må vel ha vært, fra det besøket.
(Og mens vi satt, i peisestue-delen, av huset der).
At jeg husker, at Pia sa, til bestemor Ingeborg, (av en eller annen grunn), om meg, at: ‘Erik har litt mørkere hår nå da’.
(Før hun gikk ut, mot hagen, muligens.
Noe sånt).
Og da svarte bestemor Ingeborg, at: ‘Selvfølgelig, han blir jo eldre’, (eller noe i den duren).
(Og da svarte bestemor Ingeborg, på en litt brysk måte, (til Pia), sånn som jeg husker det).
Men hvorfor disse to, var så opptatt, av hårfagen min, det veit jeg ikke, (for å si det sånn).
Det fikk jeg meg ikke, til å spørre om, (må jeg innrømme).
(Men de var kanskje, noen slags hekser, (eller noe i den duren), da.
Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også, i den peisestue-delen, av huset, som mora mi, hadde sitti og prata, med ei lokal Nevlunghavn-dame, (og bestemor Ingeborg, var det vel), en gang.
Og da hadde hu lokale dama, spurt om, det fantes noen, med mørkt hår, i Nord-Norge, (hvor min mor hadde bodd, hos sine foreldre, på 50/60-tallet, da Johannes, var rådmann, i Hadsel, i Vesterålen).
Jo, noen spanjoler, hadde visst forlist der, en gang, (sa min mor, mens hun smilte, mener jeg å huske).
(Av en eller annen grunn).
Men jeg forstod ikke helt, hvorfor det skulle spille noen rolle, om de hadde folk med mørkt hår, i Nord-Norge.
(For jeg fikk ikke med meg, hele samtalen da, for å si det sånn).
Men dette var kanskje noe slags ‘hekse-preik’, (som jeg bare fikk med meg, noen slags bruddstykker av), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Og min mor, satt også, minst en gang, i denne peisestua.
(Under søndagsbesøk, (som vi var på der), må det vel ha vært).
Mens hu sa, til meg.
(Da jeg var 5-6 år gammel, kanskje).
At: ‘Hva er favorittfargen din, er den blå eller gul?’.
(Mens bestemor Ingeborg, også muligens var der, vel.
Noe sånt).
Men jeg hadde egentlig ikke, noen spesiell favorittfarge, (på den her tida), sånn som jeg husker det.
Så jeg syntes, at den her ‘farge-pratinga’, til mora mi, ble litt merkelig kanskje, da.
(For å si det sånn).
Spilte det virkelig, noen særlig rolle, hvilken farge det var, som var min favorittfarge, liksom.
Nei, det kan man lure på, (mener jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Både min fille-onkel Reto og onkel Martin, har/hadde langt, mørkt hår. Jeg har tidligere lurt på, om onkel Martin, kan ha vært min avdøde fetter Joakim sin far, (siden at Joakim, var ‘mongo’, noe som vel ofte er resultatet, av den typen søsken-kjærlighet). Og så har kanskje tante Ellen, sett Reto sine filmer, (i hippie-miljøet, (i Oslo), hvor tante Ellen vel vanket). Og så har tante Ellen liksom ‘elget seg’ innpå Reto da, og fått han til å si, at han var faren. Noe sånt? Hm
https://youtu.be/CJINQr5A-PA?t=38s
PS.
Ligner min filleonkel Reto, (på bildet ovenfor), på onkel Martin, (som man kan se, på bildet nedenfor), tro:














