Stikkord: Tante Ellen (Savoldelli. Født Ribsskog)
-
Facebook-message to my cousin Rahel Savoldelli, the actress, from Switzerland (Aesch near Basel), and Berlin.
Hi
again Rahel,Between
Rahel
Savoldelli
and YouToday
at 6:20pmsorry
that I’m messageing you all the time.I’ve tried to send a
message to Ellen, yesterday, but she haven’t answered.(I’m
trying to find out about my clothes and diplomas from school and
university-college etc, that has been at Martins and Grethes farm,
since 2005).But I haven’t received any answer from Ellen
yet.Do you think she’s on holiday?
Erik
-
Facebook-melding til tante Ellen. (In Norwegian).
Hei
Ellen,Between
Ellen
Ribsskog
and YouToday
at 6:46amjeg
prata med Rahel på Facebook.Hun sa at jeg kunne jo
prøve å kontakte deg på Facebook, siden du jo
hadde fått Facebook-konto nå.Jeg lurte på
om du har hørt noe mer om klærna mine og papirene
mine?Har du farga håret forresten, jeg mente å
huske at du hadde lyst hår.Og du har fått nytt
etternavn og, het ikke du Savoldelli, i 20 år etter at du
skilte deg fra Reto da?Hvorfor skifta du ikke tilbake
Ribsskog, da du skillte deg.Er ikke det vanlig da?
Hvis
det er lov å spørre om det.Med vennlig
hilsenErik
-
Tante Ellen visste ikke noe om noe trygdesvindel. (In Norwegian).
Nå ringte jeg tante Ellen, i Stavern, men hun var ikke hjemme.
Så ringte jeg bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, og da svarte tante Ellen.
Det var litt rart.
Men men.
Tante Ellen, trodde ikke at noen kunne ha levert selvangivelser i mitt navn.
Og ble litt forrvirret av det her, at jeg nevnte både England og Norge.
Det forstod hun ikke helt.
Hun trodde ikke at noen kunne ha levert selvangivelser i mitt navn i Norge, siden folk såvidt ikke gadd å levere sine egne selvangivelser.
Det er greit, nå er jo jeg i utlandet, så har jeg egentlig nok å stri med her, om jeg ikke skal få selvangivelsene mine tullet med i Norge også.
Men jeg spurte hvorfor hun svarte telefonen til bestemor.
Det var fordi hun satt nærmest.
Så fikk jeg etterhvert snakke med bestemor.
Og hun hadde hatt maleriutstilling, i det gamle biblioteket, i Nevlunghavn, og solgt masse malerier.
Jeg sa jeg hadde funnet uniformen, til morfaren hennes, generalen Anders Gjedde Nyholm, på internett.
Og det trodde hun ikke noe på.
Så jeg måtte si at jeg skulle prøve å få printet ut det, og sende det i posten.
Vi får se.
Det er ikke tull, jeg skal finne linken.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er linken til det debattforumet:
http://forum.axishistory.com/viewtopic.php?f=52&t=112310&st=0&sk=t&sd=a&start=15
-
Flashback til 1971. (In Norwegian).
Nå fikk jeg sånn flashback her til 1971, eller 1972.
Jeg ble jo født i 1970, så da var jeg vel ca. to år da, kan jeg tenke meg.
Det er mulig jeg ikke kunne prate, fra denne episoden, men jeg skjønte hva som ble sagt, så jeg var vel et eller to år da.
Noe sånt.
Jeg skrev jo i den forrige posten, at jeg var det eldste barnebarnet.
Men det var på farssiden.
På morsiden, så hadde jeg en fetter, Joakim, som var et år eldre enn meg.
Jeg tror han også var født 25. juli, hvis jeg ikke tar helt feil, men da i 1969, og ikke i 1970, som jeg var født.
Joakim var mongoloid.
Det ble sagt, mener jeg å huske, at det var fordi tanta mi, Ellen, brukte for mye narkotika, da hun var hippie i Slottsparken i Oslo.
Det kan ha vært farfaren min, Øivind, som bodde på Sand, men var fra Holmsbu, sa fattern, som sa det her.
Familien til mora mi, bodde jo også på Hurum, hvor farfaren min var fra.
De bodde på Holmsbu, Klokkarstua og Sætre.
Så f.eks. brøderene til farfaren min, kan nok ha plukka opp en ting eller to, om Ribsskog-familien da, som morfaren min het, siden begge familiene hadde eller hadde hatt tilknytning til Holmsbu.
Så sånn var kanskje det.
Det jeg fikk flashback fra da.
Det var at mutten og Ellen, hadde dratt med meg og Joakim, et sted.
Kanskje hos foreldrene til muttern, i Sætre, eller på Klokkarstua, kan jeg tenke meg.
Noe sånt.
Og da skulle jeg gynge, på en gyngehest, hvis jeg husker riktig.
Så skulle Joakim se på da.
Og så var det Joakim sin tur.
Så skulle Joakim herme etter meg, og gynge sånn jeg gjorde, og bli normal da.
Sånn var det jeg skjønte det.
Men tanta mi Ellen, hun skjønte ganske raskt at det her ikke funka.
Så hun bare sa nei.
Men det var nok hun som ville prøve det her.
Men da sa Ellen nei, og da ble de enige om å avbryte det her da.
Muttern hørte på Ellen da.
Men det som skjedde seinere, hørte jeg det ble diskutert om, i stua til Ågot og Øivind, på Sand.
Altså hos farmora og farfaren min.
Dem sa, at tanta mi Ellen, og mannen hennes Reto Savoldelli, hadde bestemt seg for å få et barn til, kusina mi Rahel.
Eller Rahel Maria da.
Hun som er skuespillerinne i Berlin, og som er på Facebook-sida mi.
Det var, fordi at da, så skulle Joakim, ifølge den samme teorien, vil jeg tippe.
Da skulle Joakim bli normal, og herme etter Rahel da, etterhvert som hun vokste opp da.
Og det husker jeg at farfaren min Øivind kommenterte om.
At han synes det var galt, at de skulle få en ekstra unge, bare for å gjøre et eksperiment, med om Joakim skulle bli normal.
Det ble han selvfølgelig ikke.
Da jeg og søstra mi, var på besøk hos Ellen og Rahel, utenfor Basel, i Sveits, sommeren 1987.
Da levde Joakim fortsatt.
Han var ofte på noe hjem.
Men han var hjemme hos Ellen, første dagen vi var der, eller noe.
Men han døde vel på 90-tallet.
Han var jo helt mongoloid.
Så jeg lurer på om noen bare ga han noe greier, for at han skulle styrke med.
Det har jeg tenkt litt på, i hvertfall, hvis jeg skal være ærlig.
At han ble for vill.
For han var veldig vill, husker jeg, i 1987 da.
Han var ganske sterk, tror jeg.
Men hadde jo ikke styring i det hele tatt.
Og kunne ikke prate, og kunne vel antagelig ikke tenke så klart da, siden han var mongoloid.
Så jeg lurer på om han ble så vanskelig å holde styr på, at de rett og slett bare tok livet av han, da han ble oppi 20-åra.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men jeg har ihvertfall lurt på hvordan det kunne ha seg, at han døde.
For han så ihvertfall veldig sunn og sterk ut, i 1987, husker jeg.
Så at han kunne dø en naturlig død, i 20-åra, det syntes jeg hørtes litt rart ut.
Men det kan jo ha skjedd da, jeg sier ikke det.
Men jeg bare huska det nå, at jeg har mistenkt tidligere, at noen rett og slett bare har ‘avlivet’ han.
Men det skal jeg ikke si for sikkert.
Det var bare en tanke som slo meg, da tanta mi vel, fortalte at han var død.
Men jeg skal ikke si for sikkert, at det var sånn.
Men jeg ville ikke sett bort fra muligheten, for at det kan ha vært sånn da.
Det er det jeg prøver å si.
Så får vi se om det eventuellt er mulig å finne ut mer om det her, ved en senere anledning.
Vi får se.
-
Basel er visst et Illuminati ‘stronghold’. Tanta mi har bodd der. (In Norwegian).
Magnify User (blogger)
15th August 2008 17:52:01
VISITOR ANALYSIS
Referring Link
http://www.google.ch/search?hl=de&q=Frimureri sivertzen&meta=
Host Name
178.19.3.213.fix.bluewin.ch
IP Address
213.3.19.178 [Label IP Address]
Country
Switzerland
Region
Basel-stadt
City
Basel
ISP
Swisscom Fixnet Is An Internet Service Provider In Ch
Returning Visits
0
Visit Length
0 seconds
VISITOR SYSTEM SPECS
Browser
MSIE 6.0
Operating System
Windows XP
Resolution
1280×1024
Javascript
Enabled
Navigation Path
Date
Time
WebPage
15th August 2008
16:04:53
www.google.ch/search?hl=de&q=Frimureri sivertzen&meta=
johncons-mirror.blogspot.com/2007/11/tittel-p-tema-stoltenberg-familien-i.htmlTop of Form
Display Page URL not Title
Bottom of Form
PS.
Eks-mannen til tanta mi, Reto Savoldelli, bodde på en slags gård, eller herregård, eller noe slikt, oppå en ås, i en landsby, ca. en halvtime med bussen fra Aesch.
Jeg og søstra mi, var der, sommeren 1987, en dag, da vi egentlig var på besøk hos tanta vår Ellen, og kusina vår Rahel Savoldelli, som er skuespillerinne, i Berlin.
Rahel, var bare ni år, eller noe, da, og gikk av bussen på feil holdeplass.
Så måte Reto kjøre og hente oss.
Men vi fikk ikke noe mat, og vi fikk ikke komme inn i huset.
Men jeg og Pia, ble kjørt tilbake til Aesch, før middag, en mannlig transvestitt, med blond parykk, satt foran i bilen.
Så hva som foregikk på den gården, oppe i fjellet, i lansbyen ved Basel, det vet jeg ikke.
Men Reto, har visst hatt andre norske koner, enn tanta mi, for Rahel har en kusine som heter Solveig Savoldelli, sier hun, og det er vel ikke andre land enn Norge, hvor det navnet blir brukt.
Skulle man tro.
Og jeg har ikke klart å finne ut, hva som foregikk, på den gården, eller herregården, eller hva det var, like ved Aesch.
Da vi var ca. fire-fem år, jeg og søstra mi, så kom Reto på besøk, til bestefar og bestemor Ribsskog, i Nevlunghavn.
Han hadde helskjegg, mener jeg å huske.
Og han trylla fram noen kronestygger, bak øret, eller noe.
Og det syntes jeg og Pia var artig, men ellers så var han alvorlig.
Han hadde med en dame eller to vel.
Mulig stemora til Rahel, eller noe da.
Hva vet jeg.
Men om det er noe Illuminati-greier, med han Reto, og Ellen og Rahel osv., det vet jeg ikke, men jeg ville vel ikke sett bort fra at noe var rart.
Ellen så aldri på TV, de hadde ikke TV i huset, og hun røyka ikke vanlig sigaretter, men noen indiske håndrullede.
Så det er mulig at tanta mi, veit om noe greier, om at folk blir hjernevaska av TV.
Og det sies jo, har jeg hørt folk si, at det er mange tusen giftstoffer i vanlige sigaretter, har jeg hørt folk si, fra tid til annen.
Så at det kan være noe greier som foregår.
Rahel gikk også på steinerskole, og det gjorde også broren min, Axel, i Ullevålsveien der, i et år eller to.
Men han hadde konstentrasjonsvansker, antagelig pga. oppveksten med muttern osv., hvor det ofte var mer som en krigssone i huset, pga. skriking og hysteri osv.
Men sånn er det.
Axel pleide å gå å kikke i en dyrebutikk, på andre siden av Akersgata/Ullevålsveien, enn Steinerskolen, og Maria-kirken, het det vel, en katolsk kirke vel, i friminuttene osv.
Husker jeg Axel sa på 90-tallet.
Så jeg tror Axel han er smartere, enn han gir seg ut for, noen ganger, med at han ikke skjønner matte osv.
Han er ikke sånn, at han bare var i skolegården hele tiden.
Han har sin egen vilje osv., og jeg tror ikke han er så lett å hjernevaske.
Jeg tror det er bra, når man er på en skole, og gå å kikke litt i dyrebutikker og sånn, i friminuttene, for da får man litt avstand, til undervisningen, eller hjernevaskingen, eller hva de driver med.
Så er det lettere å holde en sund distanse, til hva enkelte lærere, måtte finne på å eventuellt si, av eventellt nonsense osv.
Så det tror jeg var ganske smart.
Jeg husker jeg selv pleide å kikke i alle butikkene, i Storgata på Østre Halsen, mens jeg venta på at Arne Thormod og muttern, skulle hente meg etter skolen, i 1. klasse, etter at vi hadde flytta til Larvik.
Og det kunne ofte ta litt tid, så da kikka jeg i halvpartene av butikkene der.
Så sånn var det.
Så vi får se om det er mulig å finne ut noe mer om det jeg skrev om her, ved senere anledning.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og i 1979, like før jeg skulle flytte fra muttern til fattern, så fikk jeg noen gaver fra tante Ellen i posten, da vi bodde i Jegersborggate.
Da dytta muttern meg ned trappa, for å få se hva de gavene var, som kom i posten.
Det var flere små gaver, som postmannen klarte å dytte gjennom postluka, i døra.
Jeg ble forbanna på muttern, og ba henne la gavene mine være i fred.
Og da svarte muttern meg noe sånt, som at da kan du bare ha det så godt.
Det var noe hjemmelaget nougatt, eller noe slikt, med de gavene.
Noe hun kan ha kjøpt på noe marked eller noe.
Muttern gikk jo for å være sinnsyk, men det kan kanskje ha vært at hun bare gjorde seg til, og at det kunne ha vært noe galt med den her nougatten da.
For at de synes jeg var feig eller homo da, siden jeg ville flytte fra muttern til fattern.
Og at de sendte noe nougatt, fyllt med noe dritt, til Norge da, siden de ikke likte det.
Jeg la igjen ca. halvparten til søstra mi da.
Av de her nougattene, pakka i plast da, men uten merkenavn.
Men men.
Mer da.
Jo jeg fikk også noen ubrukelige langrenn-ski, da jeg flytta til fattern, fra Arne Thormod, som var gule, og som jeg måtte gå på, på jordet ved siden av huset til bestemor Ågot, på Sand, ved Berger, der fattern bodde.
Kanskje mønsteret gikk feil vei på de skia, for jeg ble dårligere til å gå på ski, etter at jeg hadde hatt de skia.
At det var noe mafia-tull?
Hva vet jeg.
Mer da.
Jo, da jeg var ca. åtte år, så tok muttern med meg, ned en gate, som gikk nedover, fra Jegersborggate, der vi bodde i Larvik.
Så gikk vi et par kvartaler, og da var vi ved den gamle politistasjonen der.
Og da ba muttern meg sette meg på trappa der.
Og det gjorde jeg.
Jeg satt der i en halv time, minst vel.
Etter at jeg hadde sitti der, kanskje et kvarter.
Så kom det en politimann, eller noe, og glante på meg, mens jeg satt på trappa da.
Så venta jeg et kvarter eller halvtime til, så kom muttern ut.
Men muttern forklarte aldri hva dette besøket på politistasjonen i Larvik, i 1978, eller noe, var i anledning av.
Så det lurer jeg på enda.
Men man kan vel ikke skjønne alt.
