Stikkord: Telemark
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Og enda mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
Min morfars fetter Arne Dørumsgaard, var opptatt av dikteren Hans Henrik Holm. (Fra Gjengangeren 23. oktober 1976)
https://www.nb.no/items/27836a0a3a0a4cba450f3f0bc01221f8?page=1&searchText=dørumsgaard
PS.
Hans Henrik Holm var også en, som bar Arne Dørumsgaard, (og min morfar Johannes Ribsskog), sin onkel Asbjørn Dørumsgaard, sin båre, til graven.
(Eller det var vel sånn, at min morfars onkel Asbjørn Dørumsgaard, ble kremert, (av en eller annen grunn).
Og at Hans Henrik Holm, hadde en rolle, (som marskalk), i forbindelse med dette.
Noe sånt).
Og jeg har også lest at Hans Henrik Holm sine verk, var inspirert, av folkesagn, fra Telemark og Setesdal.
Holm hadde visst flydd rundt, på gårdene der, som en slags Asbjørnsen, (eller noe lignende), og skrevet ned det folk sa.
(Noe sånt).Og de bøkene, (til Holm), var visst ikke mulige å forstå, uten synonymordlister.
(For å si det sånn).
Og det var muligens også sånn, at da min morfar Johannes Ribsskog, skrev om skrømt osv., i en gratulasjons-artikkel, i et festskriv, for sin onkel Asbjørn Dørumsgaard.
Så hermet muligens min morfar, etter Hans Henrik Holm, (som også skrev en artikkel, i den samme boka), sin skrivestil, (for Holm skrev mye, om nettopp skrømt, sånn som har forstått det).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Per Furuheim, (som jeg spilte fotball sammen med, på Berger IL, i sin tid), har fått seg ny jobb
https://www.dt.no/vis/personalia/greetings/w7cfZDVxhUv7OJRp66qt6z
PS.
Det var nesten som å ha, en ekstra trener, eller ekstra kaptein, når man spilte sammen med Per.
(Sånn som jeg husker det).
Per, (som er et år eldre enn meg), ville komme med sine teorier om hvordan vi skulle spille, osv.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Han var tilhenger av total-fotball.
(At for eksempel angrep-spilleren skulle gå ned på midtbanen.
Hvis midtbane-spilleren gikk opp i angrep.
Noe sånt).
Og han mente at man ikke trengte å se opp, for å vite hvor målet var.
Man skulle tenke inni seg, hvor er målet, og så skyte.
(Noe sånt).
Dette sa han før en bortekamp, mot Nordre Sande, (var det vel).
(Muligens inni bilen, (like før vi var framme).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er forresten mulig, at Per var kaptein.
(Det varierte vel litt, hvem som var kaptein.
Sånn som jeg husker det).
Og at det var derfor at han fortalte, om sine fotball-teorier.
(For å si det sånn).
En gang etter en kamp, (også mot Nordre Sande), så fikk Per laget, til å kjøre innom et gatekjøkken, (litt lenger sør, langs E18), på veien hjem.
Og da fikk alle på laget gratis pizza, av Per sin mor Ruth, (som jobba der).
Og det var også sånn, at min far ganske ofte, ville dra innom Per sine foreldre, (faren var visst fra Drangedal, i Telemark), etter jobb.
(Husker jeg).
Og jeg var også en gang, på en konfirmasjon, hos disse.
(Det var muligens konfirmasjonen til Per sin storebror Erik Furuheim, (eller om det var den eldste broren Dag sin konfirmasjon).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Ruth, (Per sin mor), er visst fra Oslo.
Da skjønner jeg hvorfor jeg plutselig møtte henne, på Lambertseter t-banestasjon, våren/sommeren 1994, (var det vel).
(Dette var en gang, som jeg var på vei hjem fra jobb, på Rimi Nylænde.
I lag med Hilde fra Rimi Hellerud, (som var assisterende butikksjef på Rimi Nylænde).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette, (fra Arbeiderbladet 7. februar 1964):
https://www.nb.no/items/ff6e322bdeab71fce3dc3a2b9339f849?page=15&searchText=”erik%20furuheim”
PS 5.
Her kan man se Ruth sammen med den yngste sønnen Thor, som døde, i en snøhule-ulykke, i hagen til Petter og Christian Grønli og dem, et par år seinere, (fra DT/BB 5. mai 1976):
https://www.nb.no/items/7c348f2238843ed0d391989d12c47713?page=3&searchText=”ruth%20furuheim”
PS 6.
I den samme artikkelen, så har dem også bilde av Arve ‘Bergen’ Nilsen, (min søsters kavaler, fra påsken 1989, må man vel si), og hans mor:
(Samme link som overfor).
PS 7.
Husene lå veldig tett, på Bergeråsen, (spesielt på Øvre), og landskapet rundt, var nesten som en dalside, så jeg var heldig, som hadde en stor tomt, (min fars foreldre sitt hus, hage, møbelfabrikk samt jordet til Lersbryggen), å boltre meg på, borte på Sand, (noen steinkast unna):
(Samme link som overfor).
PS 8.
Jeg kan også ta med om, at Arve ‘Bergen’ Nilsen.
Han var veldig sjåvinistisk, (heter det vel), i sin rolle, som bergenser.
(Han hadde helt klart vokst opp i Bergen, (de første årene av sitt liv).
For å si det sånn).
Og han fiendtliggjorde, de norske/østlandske guttene.
(Dette må ha vært, i enten 1979 eller 1980.
Og det var vel, oppå den haugen, (mellom Øvre og Nedre, på Bergeråsen), hvor det seinere ble bygget barnehage).
For ‘Bergen’ skreik høyt, til oss fra Nedre, (det var vel Jørn Winters blant annet), at: ‘Jeg kommer ikke fra Norge, jeg kommer fra Bergen’.
På den mest forferdelige dialekten, som jeg noengang har hørt.
Og hva det skulle bety.
Visste han ikke, at Bergen lå i Norge?
Hm.
Eller mente han, at Bergen liksom var et eget rike, (og at de liksom var et annet folkeslag, enn nordmenn).
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om det var her, som min mor, dro med min lillesøster Pia og meg, høsten 1978, (noe jeg vel har skrevet om i Min Bok), og vår katt Pusi, pilte gjennom hele rommet, (med meg etter), og opp på bordet, til en forretningsmann, som satt og åt frokost
https://www.vg.no/nyheter/i/QobK2J/mutters-alene-paa-10000-kvadratmeter-trist-som-faen
PS.
Min mor skulle absolutt besøke vår stefar Arne Thomassen, (som bygde hytter, i Rauland), midt i en skoleuke, på impuls, (mer eller mindre), husker jeg.
(Dette var vel bare, noen uker/måneder, før min mor, fødte min yngre halvbror Axel.
Så hu skulle kanskje si fra om, at hu var gravid, da.
Noe sånt).
Og vår mor spurte ei hotell-dame, (ei ung mørkhåra ei, med Telemark-dialekt), om de hadde, noe mat, til katta.
Og de hadde bare noe kaffefløte, som hadde gått ut på dato.
Og det likte katta.
(Eller om det var sånn, at hotell-dama, med en gang begynte å snakke om kaffefløten, (som hadde gått ut på dato), når hu så katta.
Hm).
Men det ble kanskje litt lite mat, (for katta), for vi var der vel, i 2-3 dager.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har tidligere lurt på, om det var Rauland Fjellstue, som vi var på, (den høsten).
Men etter å ha sett bildene, i VG-artikkelen, (av hotellets inngangsparti osv.), så lurer jeg på, om det var, på Rauland Høgfjellshotell, som vi var.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det kan ha vært, min yngre søster Pia, som passa på Pusi, da den stakk inn i matsalen, (på Rauland).
For Pia er visst sånn, at når jeg dukker opp, så klarer hu ikke, å passe på dyr.
For sånn var det, på Bergeråsen, hos min fars samboer Haldis Humblen, noen år seinere.
(På begynnelsen av 80-tallet).
For da passa Pia på et marsvin, (eller om det var en hamster), for Petter og Christian Grønli, og de.
Og så dukka jeg opp, (som ble tvunget til å bo aleine, på den tida), på besøk der.
Og da glemte Pia marsvinet, og det forsvant.
Og det har muligens Petter og Christian Grønli bebreidet meg seinere.
(De bodde vel egentlig i Spania, på den tida.
Dette kan kanskje ha vært sommeren 1982.
Da Christian var på besøk hos meg, i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine.
Så det var kanskje sånn, at Paul Johansen og de passa på Petter Grønli, jeg passa på Christian Grønli og Haldis og de passa på marsvina/hamsterne, (som het Whiskey og Vodka), til Grønli-familien.
For Petter og Christian Grønli flytta til sin far i Mexico, vinteren 1981, etter at deres mor Tove Grønli døde.
Og så flytta de fra Mexico til Spania, året etter, var det vel).
Men jeg passa ikke marsvina.
Jeg var kun gjest der, nede hos Haldis.
Likevel så lurer jeg på, om hvem som fikk skylda, for det med marsvina, (eller om det var hamstere), for å si det sånn.
Siden at min far hadde gjort det sånn, at familieforholda, var rimelig kompliserte, (med en gammel familie, (meg), og en ny familie, (Haldis, Jan, Pia og Christell), og disse to familiene bodde, kun et steinkast fra hverandre, på Bergeråsen).
(For å si det sånn).
Det kan ha vært sånn, at Petter og Christian Grønli var litt på besøk, (sammen med sin far Carl-Otto), hos en bestefar, eller noe, (jeg husker at de hadde slekt inne i Oslo), etter at de først hadde vært på besøk, (hos Paul og de/meg), på Bergeråsen, (sommeren 1982).
Og så passet Haldis og de kanskje på hamsterne, (Whiskey og Vodka), mens Petter og Christian, først var, et par uker, på Bergeråsen.
Og muligens også seinere, mens de var, et par uker, inne i Oslo, (hos noe slekt der).
(Noe sånt).
Og den første hamsteren forsvant vel, mens Christian var på ferie hos meg, (i Leirfaret), et steinkast unna, (der Haldis bodde).
Og så forsvant den andre hamsteren, mens Petter og Christian, var på besøk, hos noe slekt, inne i Oslo, (etter å ha først vært, et par uker, på Bergeråsen).
(Noe sånt).
Og den hamsteren, som forsvant, mens Pia passa på den.
Det var, den siste hamsteren, (den første hadde da allerede blitt borte, et par uker tidligere, kan det vel kanskje ha vært).
Så da skulle man vel kanskje tro, at de som hadde ansvaret, da ville passe ekstra godt, på den siste hamsteren.
(Når den første allerede hadde blitt borte.
Noe som gjorde Christian Grønli fortvilet/forbannet.
Sånn som jeg husker det).
Men den andre hamsteren forsvant også, (mens jeg var der på besøk der, og Pia vel passet på den), husker jeg.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da Petter og Christian Grønli bodde, på Bergeråsen, (hos sin mor Tove).
Så pleide jeg å besøke dem, (og Tove sin kjæreste Willy, som også bodde der), om kveldene/helgene, for å se på TV.
(For å slippe å sitte aleine hjemme, i Hellinga 7B.
Dette var før min far solgte Hellinga 7B og kjøpte Leirfaret 4B, (til meg)).
Og da hadde Petter og Christian og de, en katt/kattunge, (mener jeg å huske).
(Dette må vel ha vært sommeren/høsten 1980.
Noe sånt).
Men om de også hadde to hamstere der, (i et bur).
Det husker jeg ikke.
Jeg pleide ikke å leke med noen hamstere der, ihvertfall.
Men jeg husker at jeg lekte med katta, (som var ung, og som klorte en del).
(Willy sa da, en gang: ‘Ikke drep katta’, mens jeg lekte med katta, (på gulvet, foran TV-en).
Men det var nesten mer sånn, at det var katta, som drepte meg.
For den katta hadde rimelig skarpe klør, som den ikke var redd for å bruke, (må jeg si).
Men jeg var vant til å ha katt, (Pusi), så jeg var også litt vant til, å bli klort av katter, (mens jeg lekte med dem).
For å si det sånn).
Så jeg hadde ingen erfaring i, å passe på, (eller leke med), hamstere.
(Da jeg dro for å besøke min søster Pia, (nede hos Haldis og de), sommeren 1982).
Så jeg skjønte meg ikke på hamstere, må jeg si.
Men jeg så jo, at den siste hamsteren, (jeg husker ikke om det var Whiskey eller Vodka), gikk løs, (muligens like ved buret sitt), ved trappa til Haldis der.
Mens Pia var, på verandaen, et par meter unna, vel.
(Noe sånt).
Og jeg veksla vel noen ord, med Pia, om hamsteren.
Som hu forklarte, at hu passa på.
(Noe sånt).
Og jeg regna vel med, at Pia var vant med, å passe på, den nevnte hamsteren.
Og at hu skjønte seg, på ‘hamster-passing’, (noe jeg ikke skjønte meg på, for jeg hadde aldri hatt gnager-kjæledyr, for å si det sånn).
(Jeg regna vel med, at Pia måtte ha fått, noen slags instrukser, angående hvordan hu skulle passe på den hamsteren, (og at hu også hadde passa på hamsteren tidligere).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Raggare, (som min far Arne Mogan Olsen har skrevet på nettet at han fortsatt var, (på sin blogg som har/hadde navnet ‘Raggar’), som 60/70-åring), er en subkultur. Det vil si at de har sine egne lover og regler. Og min far, (og hans yngre brødre Håkon og Runar), har kanskje vært i opprør, mot sin far og det norske samfunnet, (som raggare/hippier). Noe sånt
https://no.wikipedia.org/wiki/Raggare
PS.
Grunnen til at jeg også nevner hippier, i overskriften, til denne bloggposten.
Det er fordi, at jeg spurte onkel Runar, (min fars yngste bror), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, om de var hippier, (da de var yngre).
(Dette var mens min far, også satt, ved det samme spisestue-bordet, i min farmors hus, på Sand/Roksvoll).
Og det sa Runar at de vel var.
(Runar virka ikke skråsikker.
Men han tvilte seg liksom fram til at de vel var det.
Noe sånt).
Men det er mulig, at Runar ‘kødda’.
For jeg husker en gang, som min far henta meg, (og min lillesøster Pia), i Mellomhagen, (på Østre Halsen), rundt 1976, (kan det vel ha vært).
Da var det sånn, at onkel Runar, fortsatt var ganske ungdommelig, (selv om han var gift og hadde to unger, (så Runar spilte muligens gateteater, for å si det sånn)).
(Runar er født i 1951.
Så han fylte 25 år, i 1976.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at onkel Runar, stakk huet ut av vinduet, (min far kjørte en ‘raggar-omvei’, lenger sør i Vestfold/Telemark vel).
Og så plystra onkel Runar, på ei ung dame, i shorts.
(Norske damer pleide vel oftere, å gå langs veien, (og haike osv.), på 70-tallet.
De var kanskje litt bitt av tidens ‘hippie-tankegang’.
Noe sånt).
Og så stoppa vi, for å kjøpe is, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Og så kjørte vi forbi, de samme tenåringsjentene igjen.
Og onkel Runar plystra igjen, på samme måte, (med huet ut av vinduet).
Og den oppførselen, (til onkel Runar, fra 1976 deromkring), minner vel mer om ‘raggar-oppførsel’, (enn om ‘hippie-oppførsel’), hvis jeg skulle tippe.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2009/03/her-har-politiet-eller-gladio-aka-stay.html
PS 3.
Nå skal ikke jeg kommentere, alt det tullet, som min far skrev, på bloggen Raggar, (i 2009).
Men jeg har aldri gitt min far, noen fullmakter, ovenfor City Self-Storage.
Politiet, (både i Norge og England), svek meg, når jeg anmeldte, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av mafian, (på Rimi Bjørndal, i 2003).
Og på en eller annen måte, så kom jeg da i kontakt med min far, (mens jeg bodde i England, hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
(Før jeg måtte anmelde min far, for telefonterror.
Da han begynte med ‘raggar-dritten’ sin.
For å si det sånn).
Og jeg spurte min far, (i forbindelse med at jeg klagde til han, om at politiet svek meg, (og Spesialenheten og det norske folk, svek også, vil jeg si, ved å ignorere mine mailer og min blogg)).
Om han kunne betale, den løpende husleien, (400-500 kroner i måneden), for min lagerbod, (ting som jeg ikke fikk med meg, da jeg rømte, fra mafiaen, for å si det sånn).
(For britene og Nordea osv., tulla også med meg.
Og jeg ville ikke miste tingene, i den lagerboden).
Men min far okket seg da, (på telefonen), over at det var for dyrt, (med 400-500 i måneden).
Og der stoppet det.
Så jeg har ikke gitt min far noen fullmakter, til å disponere mine ting, som lå/ligger i en lagerbod, hos City Self-Storage.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Morgan Lunde, (som jeg var en av sjefene til, på Rimi Nylænde, i 1994 og 1995), er noen ganger litt negativ, kan det virke som. (Fra Drammens Tidende 30. desember 2017)
PS.
Morgan er visst kjent som, en slags døper, i håndballmiljøet, (kan det virke som):
PS 2.
Berger-sangen, (til bandet Ingenting): ‘Ape-egg’.
(En sang Plumbo har covret).
Den går jo sånn:
‘Erte-dynge, moppe-dynge, ape-egg’.
Så det er nesten som at Morgan tuller, med Berger-sangen, (når han sier at en medspiller kan velge mellom kallenavnene ‘Moppen’ og ‘Egget’).
Men det er jeg som er fra Berger.
Morgan er fra Porsgrunn, (mer enn ti mil sør for Berger), for å si det sånn.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Morgan har visst fått en sønn, (fra Gjengangeren 18. april 2017):
PS 5.
Mer om at Morgan Lunde er fra Porsgrunn, (fra Varden 12. april 2010):
PS 6.
Anette er muligens søstera, (fra Varden 30. juni 1993):
PS 7.
Morgan var blåruss, (og muligens i russestyret):
PS 8.
Morgan Lunde var visst en slags lederskikkelse på Bækkelaget, (hvor han muligens spilte sammen med våre Rimi Nylænde-kolleger Thomas og Henning Sanne), mens han samtidig jobba deltid på Rimi Nylænde og vel studerte på BI eller NMH, (fra Varden 26. september 1994):
PS 9.
Ranet av Morgan, (på Rimi Nylænde), var visst 17. september 1994.
(https://johncons-blogg.net/2019/05/morgan-lunde-som-jeg-var-en-av-sjefene.html).
Det vil si, cirka en uke før kampen da Morgan storspilte mot sin gamle klubb.
(Som man kan lese om, i PS-et ovenfor).
Så det er mulig at ranet, gjorde Morgan hardere og tøffere.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Etter en sesong på Bækkelaget, så dro visst Morgan tilbake til Skien/Porsgrunn, (fra Varden 26. mai 1995):
PS 11.
Rimi sine ‘distrikts/mølje/felles-julebord’, (som ikke var organisert fra hovedkontoret, men av noen ‘random folk’/’lokale helter’, som ringte rundt til kolleger i andre butikker), i 1994 og 1995, var begge, i Bækkelagshuset, (eller om det skrives Bekkelagshuset), på/ved Nordstrand.
(Husker jeg).
Men om det var sånn, at det var Sanne-brødrene, som stod bak dette, (ved å liksom trekke i tråder), det veit jeg ikke.
Men jeg husker at Henning Sanne, var veldig hjemme, på julebordet i 1995.
(Han visste at de solgte Fjellbekk-drinker der.
Noe han skrålte/babla om.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Rimi sine ‘felles-julebord’.
De gikk vel ofte, (eller ihvertfall noen ganger), på tvers av distrikts-grensene.
Jeg husker ‘felles-julebordet’, på Månefisken, (ved Akerselva, på Øvre Grunerløkka), jula 1999, (var det vel).
Da var det sånn, at Rimi Skullerud, Rimi Mortensrud, Rimi Munkelia, Rimi Bjørndal, Rimi Ljabru og Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef), var der, (blant flere vel), husker jeg.
Men butikksjefen, (en Frode), fra Rimi Ljabru, var ikke der.
Det var vel kun to ansatte, (David Hjort og Erik Dahl vel), fra Rimi Ljabru der.
Og de hang seg da litt på oss, fra Rimi Nylænde, (husker jeg).
Så jeg var nesten Rimi Ljabru-butikksjef og, (på det julebordet).
(For å si det sånn).
For jeg husker at Rimi Skullerud var der.
For min assistent Jan Henrik løfta ei blondine, (fra den butikken), opp i lufta.
Og da klagde butikksjef Sophia fra Rimi Skullerud, (som var min nabo i ‘Rugekassa’), til meg, (husker jeg).
Og jeg husker at Rimi Munkelia-butikksjef Thomas Kvehaugen satt i en sofa, sammen med to kvinnfolk, (en på hver side vel).
Og jeg husker at Irene Ottesen, (som da var assistent på Rimi Mortensrud vel), ba meg om å ringe etter drosje, for noen pakistanske damer, (som hu var sjefen til), av en eller annen grunn.
Og jeg mener at jeg så Sema fra Rimi Bjørndal der.
Og vi fra Rimi Nylænde var ganske mannsterke, (sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at disse ‘felles-julebordene’, kun var for et bestemt Rimi-distrikt.
(Noe sånt).
Men ‘felles-julebordet’, i 1998.
Det var på Bjerke travbane, (husker jeg).
Så det var muligens for flere distrikt.
(Det var ‘Audi-Monica’, (som jeg tok over etter, (som butikksjef), på Rimi Nylænde), som hadde meldt oss på.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jula 1993.
Så var vi fra Rimi Nylænde, på restaurant, (i Kirkegata vel), og åt julemiddag osv., husker jeg.
(Butikksjef Kristian Kvehaugen ‘babla’ om kaffe avec.
Noe sånt).
Så vi var da ikke med på noe felles-julebord.
Og vi var også, en gang, på et ‘homse-utested’, (som Elisabeth Falkenberg visste om), ved Youngstorget.
(Ikke langt fra Villa Dancing, vel.
Noe sånt).
Og da hadde jeg på meg blå sløyfe, (fra NHI sitt juleball, i 1989), husker jeg.
Så det var antagelig i 1993 det og.
(Siden at jeg ikke hadde ‘vanlig’ skjorte.
Men jeg hadde kun ‘smoking-skjorte’ fra da jeg var forlover for Magne Winnem, sommeren/høsten 1993.
Den hvite skjorta mi, (fra Cubus Oslo City, høsten 1989), må ha blitt borte mens jeg var i militæret.
Eller om den hadde blitt for liten.
Hm).
Så da var antagelig både Kristian Kvehaugen, (den gamle butikksjefen), og Elisabeth Falkenberg, (den nye butikksjefen), med på det julebordet.
(Noe sånt).
Hm.
Og helt på slutten av kvelden/natta, (etter ‘homse-greiene’), så dro Thomas Sanne, Tone Selvig og jeg, (og muligens Elin), til et utestedet i Karl Johan, (Manhattan/Underhuset), for å liksom få bort ‘homse-lusa’, (fra utestedet til Elisabeth Falkeberg), da.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Den hvite skjorta mi, fra Cubus Oslo City, høsten 1989.
Den lå vel, hos bestemor Ågot, sommeren 1990.
(Mens jeg egentlig ikke bodde noe fast sted.
For jeg bodde i Brighton, Stavern og Lørenskog, (og hos bestemor Ågot).
Den sommeren.
For å si det sånn).
Men jeg fikk også, en ny skjorte, (som også var hvit).
Av Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.
(Av en eller annen grunn).
Og det var vel høsten 1990, (dette var muligens en bursdaggave, fra juli 1990).
(Mens jeg jobba i en praksisplass, hos Norsk Hagetidend).
Så jeg hadde egentlig to hvite skjorter, (som kunne brukes, sammen med slips, (jeg fikk et Carlsberg-slips av Magne Winnem i 1989, (eller jeg maste meg vel til å få det slipset, som var et av Winnem sine mange slips))).
Men begge disse ‘slips-skjortene’, var visst borte, jula 1993.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Morgan hadde nok likt Malena fra Drammen, (fra Varden 18. mai 1996):
PS 16.
Line, (som var sammen med Pål), på Rimi Nylænde.
Hu sa, (i 1995 eller 1996).
(Like før jeg slutta der.
Jeg opererte kneet, på Aker sykehus, våren 1996.
Og da jeg var innom butikken, for å si hei, (og for å liksom oppdatere meg litt/komme litt på bølgelengde/ha en slags ‘halvveis gjennom sykmeldingen-prat’/vise at jeg var ivrig etter å begynne å jobbe igjen/høre hvordan det gikk), mens jeg var sykmeldt/gikk på krykker.
(For å være høflig.
Og fordi at jeg syntes, at det var litt kjedelig, å bare være hjemme, da.
For å si det sånn.
Og det hadde også skåret seg, med butikksjef Elisabeth Falkenberg, den dagen jeg skulle opereres.
For Aker Sykehus bytta om på operasjons-dagen.
(Av en eller annen grunn).
Så jeg fikk en dag permisjon.
Og da dro jeg innom Rimi Nylænde.
Og da ville Elisabeth Falkenberg at jeg skulle jobbe.
Men meninga var, at jeg skulle slappe av, før operasjonen, (sånn som jeg forstod det).
Og det var også mye som kunne gå galt, når det gjaldt en sånn operasjon.
(Hadde jeg nylig blitt informert om).
Så jeg hadde fokus på operasjonen, da.
Og ønska ikke å jobbe, (siden at legene hadde gitt meg ordre, om å ikke jobbe).
(For å si det sånn).
Jeg skulle bare si hei, og burde kanskje ikke ha dratt innom butikken.
Men jeg ble kanskje litt rar/surrete, av det sykehus-greiene.
For det var første gang jeg skulle være på sykehus.
For å si det sånn.
Og jeg hadde ganske nylig fått lappen.
Og jeg var mest vant til å kjøre til jobben.
For å si det sånn).
Så sendte distriktsjef Anne Kathrine Skodvin meg, (hu var vel tilfeldigvis innom butikken), til Rimi Bjørndal, på et slags jobbintervju.
For hu ville at jeg skulle begynne der, når kneet ble bedre.
Dette var vel antagelig på grunn av, at de hadde fått noen andre, (Wenche Berntsen muligens), til å ta over mine arbeidsoppgaver, (på Rimi Nylænde).
(Mens jeg var sykmeldt).
Og de ønska muligens ikke, å forandre dette tilbake, når jeg kom tilbake, fra sykmelding, (etter et par måneder).
Og derfor så ville de at jeg skulle begynne på Rimi Bjørndal.
Og det passa også, med det som var avtalt, (med distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), når det gjaldt min ‘karriere-plan’ i Rimi.
Jeg skulle først jobbe som assistent i en liten butikk, (Rimi Nylænde).
Og så som assistent i en stor butikk.
Og så skulle Rimi se an, om jeg fikk bli butikksjef.
Noe sånt).
Men Line sa, (dette kan kanskje ha vært i januar/februar/mars, i 1996).
At hu hadde blitt fotomodell.
Og hu var jo ei smellvakker blondine, (må man vel si).
Så det kan vel ha vært sånn.
Men jeg prøvde å ikke blande jobb og fritid.
Og jeg vet ikke hvorfor hu skrøyt av, (sammen med Henning Sanne), om at hu hadde blitt fotomodell.
Men hu ville kanskje at jeg skulle prøve meg på henne, da.
(Hva vet jeg).
Men jeg ønsket ikke å blande jobb og fritid.
Og å fokusere for mye, på utseendet, til de kvinnelige ansatte.
Det er vel kanskje ikke ‘kosher’, ifølge diverse ledelses-teorier, osv.
(For å si det sånn):
Så det var ikke sånn, at jeg spurte og grov, om dette.
Men hu på bildet, (som Morgan glaner på), ligner litt, på hu Line.
(Må jeg si).
Så det kan kanskje ha vært det, som hu Line, (dama til Pål, selv om han slutta), mente.
At hu dro ned til Grenland, for å bli med Morgan, (og hans kamerater), på en fotomodell-jobb der.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Morgan begynte visst på BI, (i Grenland), etter Oslo-studier/Norges Markedshøyskole:
PS 19.
Morgan mener at: ‘Vakker kan være hva som helst’, (så det blir kanskje litt som den Harald Eia-sketsjen, hvor han sa at ‘rosiner’/gamle damer, var bedre enn ‘druer’/unge damer):
PS 20.
En fin kropp skal kun være som en uventet bonus, (når det gjelder damer), mener Morgan:
PS 21.
Som jeg har skrevet om, i mine memoar-bøker.
Så var det sånn, at jeg en gang.
(Dette var vel etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002).
Så var jeg, på utestedet Blue Munk, (som min søster Pia først dro meg med til, en jul, rundt årtusenskiftet).
Og det var, etter en Blink-date, (Blink var noe sosiale media/dating-greier, fra Dagbladet.no).
Og det var ei blond litteratur-studine fra Fredrikstad, som jeg hadde møtt.
Vi så filmen Villmark, (som da var ganske ny), vel.
Og så tok vi et par halvlitere, (etter date-en), på Blue Monk, (hvor jeg tidligere hadde vært på et par date-er, (med Siri Rognli Olsen og en Inga Marthe Torkildsen-look-a-like)).
Og et live-band spilte.
Og en kar satt og digga skikkelig.
(Like ved oss).
Og han sa/ropte navnet Morgan.
(Noe sånt).
Og jeg lurte på, om det var Morgan Lunde, fra Rimi Nylænde.
(Siden at jeg hadde vært sjefen hans).
Og det var det.
Og jeg kjøpte en øl til Morgan, (etter at bandet var ferdig).
Og jeg gratulerte han med bra håndball-karriere, osv.
Og Morgan var likevel ikke mett, på suksess, (sånn som jeg husker det).
Og han sa vel noe om, (til sine kamerater), at han likte date-dama mi.
Og hu hørte jeg aldri noe mer fra.
Men jeg fikk en CD-singel av Morgan, med tre-fire Svidd Grevling-låter på.
Så om Morgan på en eller annen måte, klarte å rappe, hu litteratur-studina.
Hm.
For han sa vel noe sånt, (til sine kamerater), at jeg så sliten ut, (mener jeg at jeg overhørte).
Men at han likte dama mi.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Morgan kan visst noen ganger være litt respektløs, ovenfor tidligere trenere osv., (fra Telemarksavisa 3. mars 2000):
PS 23.Anette er visst dama, (og ikke søstera):
PS 24.
Jeg kan ikke huske å ha sett Anette, på Rimi Nylænde eller Blue Monk.
Morgan nevnte vel ikke Anette, (sånn som jeg husker det).
Det var nesten som, at Sanne-brødrene, (Thomas og Henning), hadde adoptert Morgan.
(Og jeg hadde fått beskjed om, av Hilde fra Rimi Hellerud, at jeg måtte være en streng sjef, sånn at ikke hu og Elisabeth Falkenberg ble upopulære.
For å si det sånn).
Så jeg visste ikke mye om Morgan.
Som nok ikke hadde behov for, så mye sosialt, på jobben, (ved siden av studier, håndball, kjæreste, kamerater og ‘heimbygda/familie-liv’).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Her er mer om dette:
https://www.linkedin.com/in/anette-nielsen-86b64622/?originalSubdomain=no
PS 26.
Anette gikk visst på Næringsakademiet, (som kjøpte NHI av Vivendi, mens jeg hadde et friår derfra), mens Morgan jobba på Rimi Nylænde, (med mer):
(Samme link som ovenfor).
Morgan Lunde, (som jeg var en av sjefene til, på Rimi Nylænde, på midten av 90-tallet), har visst begynt i djeveldyrker-band. #sjarmtroll
PS.
Her er mer om dette:
https://www.tb.no/kultur/musikk/kultur/guttedrom-og-fortiarskrise/s/2-2.516-1.8545728
PS 2.
Morgan Lunde er også en kjent håndballspiller, (noe jeg har blogget om tidligere).
Han var vel kanskje den største stjerna, på den norske landslaget, rundt årtusenskiftet.
(Sånn som jeg husker det.
For jeg pleide å ha på TV-en i bakgrunnen.
Når jeg var op på #quiz-show, osv.
(På fridager.
Og om kvelden/natta, (etter at jeg kom hjem fra jobb)).
Og da kjente jeg igjen navnet Morgan Lunde, (når folka på Sportsrevyen osv. nevnte dette navnet).
Siden at jeg huska det etternavnet, fra en telefon-liste, som hang på kontoret, på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba som leder, i flere år/omganger).
Noe sånt.
Og Morgan var fra Telemark/Grenland.
Noe jeg syntes at var litt morsomt.
Siden at jeg hadde vokst opp i Larvik, (hos min mor), på 70-tallet.
Og da pleide min mor å sende meg med min stefar Arne Thomassen, på travbanen, (rundt 1977 og 1978 osv.).
Og den første travbane-turen som jeg var med på.
Den var til Klosterskogen travbane.
I Telemark/Grenland.
For å si det sånn).
Og på den tida, som vi jobba sammen, på Rimi Nylænde, (noe vi gjorde i 1994 og 1995 vel).
Så spilte Morgan på Bækkelaget, (sammen med Thomas og/eller Henning Sanne, (som begge jobba på Rimi Nylænde, og var oppvokst i strøket)).
(Husker jeg).
Da var Morgan ‘bare’ 18-19 år, og han var ‘bare’ et talent.
(Noe sånt).
Og han var jo fra Telemark/Grenland.
(Jeg snakka en gang med mora hans, (var det vel), på telefonen, (husker jeg).
Da jeg prøvde å få noen til å jobbe, på grunn av sykdom, vel.
Noe sånt).
Og Morgan flytta muligens til Oslo, fordi at han var student, (eller om det var sånn at han ‘bare’ jobba som deltids-kassamann og spilte håndball).
Hm.
Og da jeg var på en rep-øvelse, i mob-hæren, høsten 1994.
Så leste jeg i VG eller Dagbladet, (eller om det var i Aftenposten).
At det hadde vært ran, på Rimi på Lambertseter, (stod det vel).
(Jeg regna med, at det da var en annen Rimi-butikk.
Siden at det på den tida lå tre Rimi-butikker på Lambertseter, (Rimi Munkelia, Rimi Nylænde og Rimi Karlsrud).
For å si det sånn).
Og det viste seg, (da jeg kom tilbake, fra rep-øvelsen, (som varte i to-tre uker)).
At det var Morgan, som hadde blitt rana.
(Av en med kniv, vel).
Og jeg spurte Morgan om hva som hadde skjedd, (en gang det var stille i kassa).
Og Morgan forklarte at han hadde dytta stolen sin hardt bakover, (han satt i kasse to vel), sånn at han kom unna kniven, (og at Rimi-skjorta hans hadde blitt ødelagt).
(Noe sånt).
Men Morgan gjorde det riktig, (ifølge det vi lærte på ranskurs osv.).
For Rimi ville ikke at butikk-folka skulle forsvare kassabeholdningen, (som var på i gjennomsnitt 2000 kanskje), med sine liv.
Det var mye verre for Rimi, hvis en ansatt, ble alvorlig skadet.
Så Rimi rådet de ansatte, til å ikke kjempe mot ranere.
Man skulle bare forholde seg rolig, og la raneren løpe avgårde, med pengene.
Men etter dette ranet, (og andre ran), så brukte Rimi Nylænde mye penger, på å bekjempe ran.
Det var ranskurs, ransalarm, vekter-alarm, trådløs telefon, (privat mobil), drop-safer, ‘alarm/kode-meldinger’ for callinga vel, infrarød-innbruddsalarmer, patruljerende vektere vel, Cashpoint/RFID(?)-alarm-klistremerke-system, utgangskontroller foretatt av vektere, fokus på å følge med på ‘tyveri-utsatte’ varer, personalmøter, eget vekter/sikkerhets-firma (SES) i tillegg til at vi også brukte Securitas vel, butikkdetektiver (fra vekterfirmaene), psykologer som trøstet ransoffere/butikken, kontaktperson (Boye) i Rimi sin sikkerhetsavdeling, ‘hilseplikt’ for kundene (på gølvet), video-overvåking av hele butikken (spesielt kassene og seinere inngangspartiet), at tidligvakta i kassene gikk i følge med en leder inn på tellerommet (når ‘hoved-kassereren’ skulle telle kassa), lederne pakket ut og fylte opp røyk, fokus på kassaområdet de siste ti minuttene (da det var flest ran visstnok), felles utpassering, fokus på å låse røykskap når man gikk fra kassene, fokus på å stenge kassaporten når man gikk fra kassa, fokus på å holde lagerdøra lukket, fokus på å bruke drop-safen, fokus på å se i et ‘sladrespeil’ om kunden har lagt opp alle varene i handlevogna på kassabåndet, osv., osv.
Så tilslutt så var det nesten synd på ranerne.
Selv om det kanskje er litt overdrevet.
For noen ranere ‘dreit i’ om de ble filma.
Så da rådet kamera-firmaet meg til å sette et blålys oppå monitoren ved inngangen, (i 1999 en gang vel).
Sånn at ranere skulle se/skjønne at de ble filma, (og kanskje miste motet/ombestemme seg).
For en raner, (eller om det var snakk om to ran), gikk bare bort og ranet kassene, selv om det var kamera-overvåkning.
Og kamera-firmaet tulla, for de hadde ikke satt opp kamera ved inngangen.
Så raneren ble ikke ordentlig filma, (på det først ranet, etter at vi fikk video-overvåking).
Så det var nesten som at kamera-firmaet var med på ransbølgen.
(For å si det sånn).
Og seinere så fikk vi digitalt video-overvåkningssystem, med bedre bildekvalitet, (og med lagring på harddisk (hos hovedkontoret) istedet for VHS-kassetter), hvor man kunne zoome osv. vel.
Og det var kanskje et år etter at vi fikk det første kamera-overvåkings-systemet.
(Noe sånt).
For Rimi brukte så mye tid og penger, på å bekjempe ran.
At det nok ble vanskeligere og vanskeligere å være raner.
(For å si det sånn).
Det ranet av Morgan, var forresten før ‘hoved-ransbølgen’.
Ransbølgen, (på Lambertseter), var i 1999, vel.
Og det var først etter det første eller andre ranet, (i 1999), at vi fikk det første video-overvåkings-systemet.
Så ranet av Morgan ‘trigget’ ikke noe sånt.
Selv om vi kanskje måtte på ranskurs.
(Noe sånt).
Men brorparten av tiltakene mot ran, (på Rimi Nylænde), kom i 1999 deromkring.
Selv om vi hadde ransknapp alt i 1993, (jeg begynte der høsten 1993, som kassa/butikkmedarbeider).
Og så fikk vi vekter-knapp, et par-tre år seinere.
(Noe sånt).
Og trådløs telefon dukka vel opp der, mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (før jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde), fra 1996 til 1998.
Så trådløs telefon, var det vel ‘Audi-Monica’ som innførte der.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Mer om da Morgan ble ranet:
PS 4.
Da Morgan ble ranet, (høsten 1994).
Så jobba jeg, som aspirant, på Rimi Nylænde.
Jeg begynte der, i en 60 prosent-stilling, (som butikkmedarbeider), høsten 1993, (noen uker/måneder etter førstegangstjenesten).
Og jeg hadde samtidig en cirka 15 prosent-stilling, på Rimi Munkelia, (som butikkmedarbeider, annenhver lørdag), en jobb jeg hadde startet i, i desember 1992, (og som jeg hadde som ekstrajobb, mens jeg avtjente den siste halvdelen, av førstegangstjenesten, i infanteriet, i Elverum).
Og jeg jobba også en del ekstra, på Rimi Karlsrud, (hvor min kamerat Magne Winnem var butikksjef), og i andre Rimi-butikker, (og TG 94), for å prøve å få det til å bli bortimot en hundre prosent-stilling.
(For jeg hadde jo vært NHI-student, (og hadde også jobba på CC Storkjøp og OBS Triaden), før militæret.
Og jeg hadde vært gjennom en tøff førstegangstjeneste.
Så Rimi-jobbinga ble som en lek i forhold, syntes jeg.
Så det var sånn at jeg ønsket å jobbe mest mulig.
Og da sparte jeg opp litt sparepenger, som mine kamerater Glenn og Øystein, (som drev automatfirma), fikk låne, (og jeg kjøpte også en bruktbil av de, i januar 1996, (etter å ha tatt lappen)).
Og så var det sånn, at Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin.
Hu visste at jeg ønsket å bli assisterende butikksjef/butikksjef.
(For jeg kom meg ikke til NHI.
Jeg hadde fått en ‘adoptiv-datter’, (min yngre søster Pia, (som fylte 22 år seinere i 1993)), som flytta inn på mitt Ungbo-rom, sommeren 1993, (noen dager etter dimme-dagen).
Hu var hjemløs.
Og for å roe ned henne, så jobba jeg bare, (jeg vurderte ikke å studere mer).
For å si det sånn.
For at søstera på 21 bor på rommet til broren på 22/23.
Det er ikke så vanlig.
Så dette var en skjør setting, da.
Og vi hadde ikke noen foreldre osv., som var der for oss.
Og samtidig så hadde Pia og jeg vokst opp mye hver for oss.
Så min søster, (og stesøster), kjente meg nok ikke, så bra.
De forstod kanskje ikke hvor seriøs/ambisiøs jeg var.
Så hvis jeg dro til NHI, så ville kanskje Pia tro, at jeg ikke forstod alvoret, i situasjonen liksom, (angående at vi trengte penger til mat osv.).
Og så ville det muligens endt med, at Pia havna på Plata, liksom.
For å si det sånn.
Samtidig så var det ikke lett å finne jobber på denne tida, (for det var nedgangstider).
Så det var en vanskelig tid for meg, (rett etter militæret).
For å si det sånn).
Så jeg fikk lov til å ha ansvaret for oste-disken, (jeg fylte opp varer og tok bestillinger), fra rundt årsskiftet 1993/1994.
(Kan det vel ha vært).
Og jeg jobba også på gulvet, (en del), når jeg ikke drev med kjølevarer, (eller var andremann i kassa).
(Da hjalp jeg til med å sette opp tørrvarer.
Og assisterende butikksjef Hilde, (fra Rimi Hellerud), hu heiv meg ofte inn på melkekjøla, den siste timen, for å rydde (og telle) melka.
Så hu Hilde delegerte en del arbeids/leder-oppgaver til meg.
Og butikksjef Elisabeth Falkenberg, var flink til å lære bort å bestille tørr-varer/Ringnes-varer, melk og brød, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Den 60-prosent-stillingen min, på Rimi Nylænde, var muligens ikke helt nødvendig, (for butikken).
Vi hadde Solveig, (fra Stryn/Sogndal/Vestlandet), i kassa.
Og Elisabeth eller Hilde kunne jo sitte i kasse to, hvis det ble kø, (og når Solveig hadde spisepause).
Og hvem som eventuelt hadde den 60-prosent-stillingen før meg.
Det veit jeg ikke.
Men det var vel sånn, at jeg jobba, på varedagene.
For å få opp varene fortest mulig.
Og det er mulig at Wenche Berntsen fikk den 60-prosent-stillingen etter meg.
Men den stillingen ble etterhvert til en tredje lederstilling.
Og da ‘Audi-Monica’ var butikksjef på Rimi Nylænde, (fra cirka 1996 til 1998), så gjorde hu om, sånn at de var to heltids-ledere, en heltid i kassa, og resten studenter, (inkludert en låseansvarlig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Da jeg begynte på Rimi Nylænde, høsten 1993.
Så var Kristian Kvehaugen butikksjef der.
Og jeg satt mye i kassa, (kasse 1), husker jeg.
Men så begynte Elisabeth Falkenberg som butikksjef der, rundt årsskiftet 1993/1994, (var det muligens).
Og da begynte de å bruke meg mer på gulvet.
Og så måtte hu Solveig, (som var en alenemor i 40-åra), tilbake til kasse 1, (som hovedkasserer).
Så det var også en konflikt der, mellom Solveig og meg.
Men det var ikke sånn at vi var uvenner, (for å si det sånn).
Men begge ville opp og fram.
Og det var liksom bare mulig at en av oss fikk leder-opplæring/gå på gulvet.
Selv om det kanskje kunne ha vært løst mer smidig.
Men Solveig hadde visst klaget til butikksjef Elisabeth, (eller om det var til distriktsjef Anne Kathrine), om at etter at jeg begynte der, så måtte hu sitte så mye i kassa.
Det fortalte Hilde meg.
Og Hilde sa, at hvis hu var meg, så ville hu blitt forbanna på Solveig.
Men jeg var kanskje mer moden, enn Hilde, (som kanskje var en søkende sjel, som hadde latt seg blitt fanget av Jehovas Vitner, (som hu dreiv og rømte fra), osv.).
Så jeg begynte ikke å kjegle, med Solveig, liksom.
Og en gang jeg kom på jobb, (før jeg begynte som låseansvarlig, våren 1994), så hadde hu Solveig trykket seg inntil meg.
Og hu sa noe om at det var så vanskelig å være alenemor.
Så hu ville ha sex fra meg, (virka det som).
Men jeg sa ikke noe.
For jeg syntes vel ikke at Solveig, (som var i 40-åra), var noe for meg, (og det ville også vært useriøst med et jobbforhold).
Jeg likte heller hu Sophie Gauguin, (og andre damer i 20-åra), som ikke hadde unger, osv.
(For å si det sånn).
Og jeg hadde da på meg, en skotskrutet tømmerhogger-skjorte, (i fargene svart og hvitt), som jeg hadde fått i julegave, et år eller to tidligere, av Jan Snoghøj, (min fars stesønn).
Og en grå skinnjakke, som jeg hadde sett på KappAhl i Gøteborg, (på Nordstan-senteret), sommeren 1991, (og som jeg kjøpte i Oslo, da jeg fikk studielånet, høsten 1991).
(Det husker jeg, for neste gang jeg kom på jobb, med de klærna.
Så gjorde Solveig et poeng av, (ovenfor butikksjef Elisabeth, (som var lesbisk, noe Solveig kanskje ikke visste da)), at jeg så så hot/sexy/attraktiv ut.
(Eller om det var til assistent Hilde, (fra Rimi Hellerud), at Solveig klagde.
Noe sånt).
Dette hadde ikke jeg tenkt så mye på.
(Jeg var vant til å gå med en ‘party-dress’ på byen.
Og det er ikke så lett for meg, å vite hva kvinnfolk tenner på.
For å si det sånn).
Men Frode Kølner sa noe dritt om min svarte KappAhl-jakke, (en ‘bomber-jakke’, som han vel sa), sommeren 1990, (i Stavern), kan det vel ha vært.
Så jeg ville kanskje bytte ut den jakka, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg syntes ikke, at hu Solveig, var så attraktiv/åttråverdig.
Hu var litt feit/fleskete/lubben/dvaskete/stiv/kraftig/svær, og hadde en gammeldags frisyre.
(Og hu brukte briller).
Og hu var kanskje 20 år eldre enn meg.
Og hu snakka ‘grautmål’, liksom.
Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå henne.
Jeg var vokst opp, som eldste søsken/søskenbarn.
Og hadde yngre søstre/stesøstre/kusiner.
Og jeg hadde gått på handel og kontor, sammen med masse pene tenåringsdamer.
Og jeg hadde vært russ, og student.
Og vært på masse russe-diskoteker og student-diskoteker.
Og på ‘militær-diskoteket’ Alexis, i Elverum, (hvor Bekklund visst meg dattera til Mengele, som var ei kjempepen/smekker blondine).
Så jeg satt nok lista litt høyere, enn hu Solveig.
Når det gjaldt kvinnfolk.
Jeg var en slags jappe-type, som var ambisiøs og som ville opp og fram.
Og jeg ville nok ha mer en trofe-kone, enn å finne meg noe på ‘brukt-markedet’, (som Magne Winnem kalte det).
(Sånn som hu Tone Selvig, (for eksempel), som også jobba der.
Men hu var ‘opptatt’, (som Magne Winnem pleide å si).
For hu sammen med en Magne Selvig, (heter han vel), som også jobba der.
Noe sånt).
Da jeg var sammen med Ragnhild fra Stovner, (på slutten av 1990 og begynnelsen av 1991).
Så ville hu møte mine kamerater, (Magne Winnem og Andre Willassen).
Og da mobba de meg, for at hu Ragnhild, kanskje ikke var, som Bo Derek i Drømmekvinnen 10, liksom.
Og hvis hu på toppen av det, hadde vært 40 år gammel, (og hatt en unge).
Så hadde de nok mobba meg kjempemye, (for å si det sånn).
Og jeg hadde bare hatt sex. med fire-fem damer, da Solveig ‘antastet’ meg.
Så jeg hadde liksom ikke fått frest fra meg helt, (når det gjaldt sex), syntes jeg.
Så jeg ville ha ei dame, som jeg tente på.
(Etter å ha vokst opp med Christell Humblen som stesøster.
Som pleide å vise meg hvordan hu gikk ned i dame-spagaten og herre-spagaten, osv.
For å gjøre en lang historie kort).
Og jeg tente ikke på Solveig.
Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå hennes tilnærmelser.
Og samtidig så hadde jeg hatt noe sex, og også dansa en del cheek to cheek osv, med unge damer.
Så jeg tok det ikke så alvorlig, denne sex-trakasseringen, (må man vel kalle det), fra Solveig.
For jeg var en ung mann, i begynnelsen av 20-åra.
Så jeg skjønte hvordan det var, å ha attrå og være tiltrukket av det motsatte kjønn.
Men jeg prøvde kanskje, å ta sånt, (på diskoteker osv.), på fritiden.
Istedet for å la det forsure arbeidsmiljøet.
(For å si det sånn).
Men det var kanskje ikke så mange diskoteker osv., som hu Solveig, passa inn på, i Oslo.
(Uten at jeg veit så mye, om hva hu dreiv med, på fritida).
Så hu hadde det kanskje ikke så lett, når det gjaldt sex-livet, osv.
(Hu hadde kanskje ikke så mye håp, om å få sex.
For hu hadde også en datter, i tenåringsalderen.
Som kanskje mobba henne, hvis hu ville ut på byen, for eksempel.
Så hu var kanskje litt fanget.
Og hu ble kanskje veldig desperat, etter sex, da.
Så dette var nesten som, en personlig tragedie, (for hu Solveig), må man vel si.
(Så jeg syntes nok litt synd på henne, da.
For å si det sånn).
Men jeg var vel nokså moden, så jeg forstod settingen/situasjonen, til Solveig.
Og det var jo også det hu tok opp, liksom og.
(Hu sa/hvisket: ‘Du vet ikke hvordan det er’, (da hu pressa seg inntil meg).
Noe sånt).
Så det var ikke sånn, at jeg tok opp denne sex-trakasseringen, fra Solveig, med mine kamerater/søsken, osv.
Mine søsken er yngre enn meg, (og de er begge umodne og i rare miljøer osv.).
Og det var som noe litt flaut.
Men en gang Andre Willassen, Magne Winnem og jeg, gikk på utestedet Snorre.
Så var det ei dame, som tok meg på kuken, (husker jeg).
Da hu og hennes venninner, gikk forbi oss.
Og det var ikke sånn, at Solveig tok meg på kuken.
Hu ‘bare’ pressa seg inntil meg.
Og hu kom med noen ‘vage’ sex/utseende/kles-kommentarer om meg, (i forbifarten liksom), til butikksjef Elisabeth.
(Hu gjorde meg liksom, til et sex-objekt.
Noe sånt).
Men det ble ikke holdt noen møter om dette.
Og jeg tenkte vel bare, at dette var noe tull/useriøst/kvinnfolk-prat.
(Det med de kommentarene).
Og når det gjaldt at Solveig presset seg inntil meg.
Så bare ignorerte jeg det.
Og det var ikke sånn, at hu gjorde dette, noen fler ganger.
(Og jeg hørte heller ikke, at hu kom, med noen kommentarer, om mitt utseende, noen fler ganger heller.
For å si det sånn).
Så dette gikk for det meste i glemmeboka, for min del.
(For å si det sånn).
Og på 90-tallet, så var det ingen som hadde hørt om Metoo.
(For å si det sånn).
Så derfor var det vel, at denne sex-trakasseringa, (fra hu Solveig), ikke fikk noe etterspill, da.
(Må man vel si).
Harald Eia sa i en sketsj en gang, at det er noen som liker druer og noen som liker rosiner.
(Noe sånt).
Og jeg liker best druer, da.
(Hvis det er lov å si ).
Men egentlig så var ikke dette med druer og rosiner, så veldig aktuelt.
For jeg satt min fremtid høyt.
Og jeg var ung og ambisiøs og fremadstormende, (og en karriere-person), liksom.
Så jeg var ikke interessert, i et jobb-forhold, som kunne ødelagt alt for meg.
(For å si det sånn).
Jeg prøvde å være profesjonell og seriøs, da.
Og ta dette med kvinnfolk, på fritida.
(Istedet for at det skulle ødelegge på jobben.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Mer om det samme ranet i Aftenposten:
PS 9.
Her kan man se, at jeg var på rep-øvelse, da Morgan ble ranet, (selv om jeg trodde at det var en tre ukers-rep, (og ikke en to ukers-rep), for jeg leste om dette ranet, mens jeg var på øvelse, (mener jeg å huske), muligens i VG, (det var felt-kiosker på Øvelse Elg og vi handla også på en bensinstasjon), for jeg tippet at det måtte være snakk om enten Rimi Munkelia eller Rimi Karlsrud, (sånn som jeg husker det), men Aftenposten skriver at det er snakk om Rimi Nylænde, (i PS-et ovenfor), selv om de staver Nylænde litt feil)):
http://johncons.angelfire.com/attester.html
PS 10.
Morgan Lunde jobber visst fortsatt for Rimi-Hagen, men i et annet firma, (det er mulig at Morgan studerte økonomi og/eller markedsføring mens han jobbet på Rimi Nylænde):
https://www.komplettbedrift.no/kampanje/1320/frigjorde-over-hundre-tusen-kroner-ved-aa-leie
PS 11.
Morgan Lunde redda visst livet, (mer eller mindre), til en medspiller, da han kasta seg over en vestlending, (er det vel), som hadde mista vettet:
https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/det-tok-fyr-i-hodet-mitt-1.656754
PS 12.
Da jeg var på Øvelse Elg 94.
Så var vi på to militærleire.
Først Sessvollmoen, så Terningmoen, så Øvelse Elg og så Sessvollmoen.
(Og vi var vel på leir ved Gardermoen, (kan det ha vært Trandum), aller først.
For å få utdelt utstyr, osv.
Noe sånt).
Og det var ei ung jente, som hadde blitt myrda, like ved Sessvollmoen, like før øvelsen.
Jeg haika med en lokal kar, som kjørte en åpen amerikaner, fra Sessvollmoen til Jessheim, (husker jeg), etter øvelsen.
(Og han kunne bekrefte, at det var der, som hu unge jenta hadde blitt drept.
Noe sånt).
Og så tok jeg toget til Oslo.
Og så tok jeg trikken vel, til Torshov.
For en på laget, hadde stikki av, med fotballen ‘min’, (egentlig fra TG94), i bilen.
(For han kjørte avgårde, i ekspress-fart.
Da han hørte at vi kunne dra.
Noe sånt).
Men jeg fikk telefonnummeret hans, av noen.
Og så stakk jeg opp til han, og henta fotballen, (før jeg dro hjem til Ellingsrudåsen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Enda mer om dette, (fra Aftenposten 6. september 1994):
PS 15.
Det er mulig, at han i amerikaneren.
Bare sa noe, når jeg spurte, om det var utafor den siste militærleiren, (som vel var Sessvollmoen), at hu jenta ble drept.
Det er mulig at hu ble drept, utafor en av de andre militærleirene, ved Gardermoen.
(For alt hva jeg vet).
Det var vel om det drapet, på TV-nyhetene, dagen før jeg dro på øvelsen.
Og da hadde jeg vel sett, litt om det drapet.
(Noe sånt).
Men det var ikke sånn, at jeg prata, med mine medsoldater, om dette, (på denne rep-øvelsen).
For jeg kjente ingen av de fra før.
Og vi kom vel ikke så langt.
(Det var litt dårlig miljø, på den rep-øvelsen, vil jeg si.
Blant annet var det en på toget, (til Gardermoen/rep-øvelsen), som var skikkelig militær-frik, og som prata om at det var å dumme seg ut, å la vannflaska ha korken på, i lang tid.
Men da må han vel ha spilt Heimevernet.
For vi i mob-hæren, hadde jo ikke utstyret hjemme.
For å si det sånn).
Og han på toget.
Han minna om en, som hadde begynt å slå meg i trynet, (jeg var for full til å forsvare meg, må jeg si, og slagene var ikke så veldig harde), på Radio 1 Club, (mens vi spilte biljard).
En gang Magne Winnem og Andre Willassen også var på det utestedet, (i 1991 eller 1992 deromkring).
(En gang Willassen hadde glemt igjen jakka si.
Og jeg måtte hente den.
Selv om han ‘slåsskjempen’, hang der Willassen hadde glemt jakka.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Han møbelhandler Engen, (fra PS 14).
Han er forresten mest kjent, for å liksom styre Arbeiderpartiet, (i hemmelighet), på 80-tallet.
(Mener jeg å huske).
Så det er kanskje litt rart, at Aftenposten ikke nevner det.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her kan man se at Morgan sin kollega Henning Sanne, (som jeg også var en av sjefene for), drev med håndball:
PS 18.
Og det samme med broren Thomas Sanne, (som jeg også var en av sjefene for):
Min Bok 7 – Kapittel 27: Enda mer fra Paris
På den her tida, (studieåret 2004/05), så var jeg jo vant med, å gå på byen, i byene Sunderland og Newcastle, (hvor utestedene noen ganger, hadde for eksempel, bikini-damer, bak bardisken), osv.
Og i Paris, (for eksempel i området Bastillen, som jeg skrev om, i det forrige kapittelet), så var jo ‘alt’, rimelig ‘romlemantisk’, (må man vel si).
Paris er nok mer, for forelskede par, enn for ungkarer, (vil jeg nok si).
Så å finne et kult utested, i Paris, det var ikke så lett, (husker jeg, at jeg syntes).
Men etterhvert, så fant jeg en irsk pub, i Grand Boulevard, (var det vel), som het O’Sullivans, (husker jeg).
Og der kunne man stå ved baren, og drikke halvlitere, uten å bli uglesett, liksom.
(Noe man vel kunne risikere å bli, på de andre utestedene, i Paris, (sånn som jeg husker det), av fransk ungdom, som vel oftest foretrakk, å drikke vin, (istedet for øl)).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg var, på denne puben, (O’Sullivans).
Så stod jeg, ikke så langt unna bardisken, (og drakk øl), husker jeg.
Dette kan vel ha vært en fredagskveld eller lørdagskveld.
Det var ihvertfall fullt av folk der, (husker jeg).
(Det var blant annet, en svær neger der, som hadde plassert seg, like ved der jeg stod, (husker jeg).
Av en eller annen grunn).
Og plutselig, så dukka det opp, ei pen, (og også ganske høy, slank og langbeint vel), blondinne, i baren.
Og jeg skulle også bestille mer å drikke.
Så jeg sa hei til hu lyshåra dama, (som stod ved siden av meg i baren), da.
Og spurte henne, hvor hu var fra.
‘Faroe Islands’, svarte hu.
‘Forstår du norsk da?’, sa jeg.
‘Ja’, svarte hu.
(Noe sånt).
Dette var altså en færøysk skjønnhet, som studerte kunst, i Paris, (fortalte hu).
Hu inviterte meg til, å sette meg ned, ved det samme bordet, som henne og hennes danske medstudenter, satt ved.
Men jeg orka ikke så mange dansker, på en gang, (må jeg innrømme).
Så jeg sa: ‘Nei takk’, da.
(Noe sånt).
Og jeg traff istedet, noen damer, fra Sør-Frankrike, (eller om de var fra Sør-Spania), husker jeg.
(Dette må nok ha vært en lørdagskveld, mistenker jeg.
For jeg husker det, at puben ble veldig full, utover kvelden.
Og det ble jeg og, for å si det sånn).
Så jeg var litt for rastløs, til å orke, å sitte sammen med de kjedelige danskene, (må man vel si at de var, de bare satt der helt stille, liksom hele kvelden), ved deres bord, da.
(Noe sånt).
Og det var vel også denne kvelden, at jeg prata litt, (i fylla), med ei ung engelsk blondinne.
Som var fra Coventry, (eller noe sånt), vel.
(Eller om det var sånn, at hu var, fra en by, på vest-kysten, av England.
Noe sånt).
Og hu husker jeg, for hu gikk liksom, med puppene ute da, (husker jeg).
(Altså, at hu gikk med en slags kjole, som var veldig utringet, da.
Sånn at man så, cirka halvparten, av de ganske store puppene hennes da, (for å si det sånn).
Sånn at det var litt vanskelig nesten, å konsentrere seg, mens man snakket med henne, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, sent en natt til søndag, (var det vel), på O’Sullivans.
At jeg kom i prat, med en ‘flokk’, med unge folk, fra Geneve.
(Disse satt, ved et bord, i første etasje der, på utestedet, var det vel).
Og ei ung dame blant dem, spurte meg, (på engelsk), om jeg visste, hvor Geneve var da, (husker jeg).
Og det visste jeg ikke, (for å være ærlig).
(For hu sa ‘Geneva’, (på engelsk liksom), da.
Og ikke ‘Geneve’, liksom).
Og da lo de av meg, (siden at jeg ikke hadde vært, i Geneve), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg en kveld, traff en liten gjeng, med norske damer, på O’Sullivans, (husker jeg).
(Dette var en kveld, som det ikke var så mange folk, på O’Sullivans, sånn som jeg husker det.
Så det kan kanskje ha vært, en natt til mandag, eller noe sånt.
Noe sånt).
Dette var noen folkehøyskole-elver, (eller noe i den duren), som var på klassetur, (til Paris), vel.
Disse var vel fra Grenland, (altså Skien/Porsgrunn-området), i Telemark, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Og jeg ble sittende, å prate, med disse damene, i et par timer, kan det vel kanskje, ha vært.
(I første etasje, på O’Sullivans der, (var det vel).
Hvis det ikke var sånn, at vi også byttet bord der.
Noe sånt.
Og hu peneste av dem, dro vel hjem, nesten med en gang, (sånn som jeg husker det).
Så dette var nesten litt, som noe ‘luremus-greier’, kan man vel muligens si.
Noe sånt).
Og jeg husker, at jeg fortalte, til disse Telemark-damene.
At jeg muligens, var innblandet, i Munch-ranet, (på Tøyen).
For jeg hadde jo tatt masse bilder, av Munch-museet, og sendt, ned til min oppvekst-kamerat, Christian Grønli, i Barcelona.
(Etter at han, hadde bedt meg, om å hjelpe han, med å få tatt disse bildene, da.
For han trengte disse bildene, (fortalte Grønli meg, på nettet), til en slags obligatorisk oppgave, i forbindelse med hans studier, (innen grafisk design, var det vel), nede i Spania.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Hu ene Grenland-dama, var imponert over, at jeg hadde vært, innom Invalidedomen, og sett på Napoleons sarkofag, (altså Napoleons grav, må man vel kalle det), husker jeg.
Og det var også sånn, at hu ene Grenland-dama spurte meg, om jeg ville dele taxi, med dem, (tilbake til hotellet), da.
(Litt utpå natta, når det begynte å nærme seg stengetid, på O’Sullivans.
Må det vel ha vært).
Men disse unge damene, skulle en annen vei, (i Paris), enn meg, husker jeg.
(For deres hotell lå, i en annen bydel, da.
Noe sånt).
Så jeg stod over det, å dele drosje med disse damene da, (for å si det sånn).
Det kunne vel hende, at jeg kanskje kunne ha fått tigget meg til, å fått blitt med, disse unge damene, inn på hotellrommet deres, (eller noe sånt).
Men med lærere og sånn, ikke langt unna, (for alt hva jeg visste).
Så ville vel dette blitt, som noe stress, antagelig.
(Forestilte jeg meg, ihverfall).
Og å dumme meg ut, ved å ikke fått blitt med, (inn på hotell-rommet deres), liksom.
Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til.
Så derfor, så tok jeg bare, min egen taxi, tilbake til hotellet, (og sa hadet, til disse norske damene), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
