https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/k3y4qX/liverpool-stroeket-fra-unescos-verdensarvliste
PS.
Det er mer drama rundt Everton:
Stikkord: The Cunard Building
-
I bygget bak, (Cunard Building), så jobba jeg, i et drøyt år, fra høsten 2005, (for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation), noe jeg har skrevet om i Min Bok 9 og Min Bok 10
https://www.vg.no/forbruker/reise/i/y3nvaa/gratis-opplevelser-i-liverpool
PS.
Den statuen, (med et skip i), som står, foran The Cunard Building.
Den gikk jeg berserk på, en gang, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), husker jeg.
Og så reiv jeg ut, noen av de tallene, (muligens laget av gull), som er der, hvor han med den blå jakka går.
For jeg ble så tulla med, når det gjaldt min arbeidssak, (mot Bertelsmann Arvato sin Scandinavian Product Activation).
Så jeg klikka/protesterte litt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2008/06/man-fr-ikke-mer-moro-enn-man-lager-seg.html
-
Min Bok 10 – Kapittel 41
Det var jo sånn, på Arvato.
At rundt oss, (på den skandinaviske Microsoft-produktaktiveringen).
Så satt det briter, på ‘alle kanter’, (nesten til alle tider), liksom.
Og en gang, så hadde noen av disse britene.
(Det kan muligens ha vært Senior Team Leader Aidan Tippins og Bon Prix Team Leader, (var han vel), Chris Baines).
Med seg, en transistorradio, (på jobb), husker jeg.
Dette var, på den tida, som jeg liksom, hadde fast plass, helt inntil, et vindu, (i andre etasje, i Cunard-bygningen), ut mot Mersey-elven.
(Dette var vel våren/sommeren 2006.
Noe sånt).
Og på radioen, så var det noe om, at de skulle bruke, en ‘nuclear submarine’, (altså en atomubåt), for å lete etter noe, i the Mersey, (den dagen).
(Noe sånt).
Så jeg husker, at jeg satt, (den dagen), og så en del, ut av vinduet, da.
For det dreiv og kjørte, en sånn, (litt gammeldags vel), atomubåt rundt, utafor vinduet ‘mitt’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at Senior Team Leader Aidan Tippins og Bon-Prix Team Leader Chris Baines, kledde seg, ganske likt, (på jobb), husker jeg.
For jeg husker, (fra høsten 2006, var det vel), at en fredag, (var det vel antagelig), så gikk Aidan Tippins kledd, i en Beatles-t-skjorte.
Og Chris Baines, gikk den samme dagen, (var det vel), kledd i en Led Zeppelin-t-skjorte, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Senior Team Leader Aidan Tippins, så forresten ikke ut, som en forretningsmann, (må man vel si).
Han hadde tjukt, mørkt/svart hår.
Og håret var lenger, enn en forretningmann, ville ønsket, å ha det, (må man vel si).
Og i tillegg, så hadde Aidan Tippins, et svart ‘smultring-skjegg’, da.
Så han så vel ut, som en rockemusiker kanskje, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I tida etter, at jeg slutta, på Arvato.
(Noe jeg gjorde, i november/desember 2006).
Så søkte jeg litt, på nettet, (om forskjellige ting), mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane, (i Liverpool sentrum).
Og da fant jeg ut, at Aidan Tippins, også var rockemusiker faktisk, (i et Liverpool-band).
Og det stod også, i Liverpool Echo, (var det vel), at Osama Bin Landen sin sønn, hadde bodd, i Chesire, (som er ‘nabo-fylket’ til Merseyside, som er ‘fylket’, hvor Liverpool ligger).
Og det var også, et bilde, av Bin Laden sin sønn, (i avisen), husker jeg.
Og Bin Laden sin sønn, lignet såpass mye, på Aidan Tippins, (husker jeg, at jeg syntes).
At jeg lurte litt på, om Aidan Tippins, faktisk var, Bin Laden sin sønn, (som hadde brukt, et dekknavn, på jobb, Arvato da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Aidan Tippins:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/05/er-aidan-tippins-og-bin-ladens-snn.htmlPS 2.
Aidan Tippins har vel også, en litt spesiell Facebook-side:
https://www.facebook.com/aidan.tippins?fref=tsPS 3.
Aidan Tippins spiller gitar, i bandet Seer:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/05/er-aidan-tippins-og-bin-ladens-snn.htmlPS 4.
Her er mer om Liverpool-bandet Seer:
https://www.facebook.com/Seer-133390113355701/PS 5.
Her er mer om Bin Ladens sønn, som var gift med ei fra Chesire, (som er ‘nabo-fylket’, til Merseyside, som er ‘fylket’, som Liverpool ligger i):
http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/england/merseyside/6292072.stmPS 6.
Og enda mer om Aidan Tippins:
https://www.facebook.com/margaret.tippins?fref=ufiPS 7.
Det var også sånn, at en gang, etter at jeg begynte, med arbeidssaken min, (på Arvato).
(En arbeidssak, som jeg begynte med, i november 2006, var det vel).
Så hadde jeg et møte, med Aidan Tippins og Chris Baines, (var det vel).
Og det møtet, hadde vi, i et møterom, (som Arvato hadde), i tredje eller fjerde etasje, i the Cunard Building, (husker jeg).
(Hvis ikke dette var, et møte, med Aidan Tippins.
I forbindelse med, at jeg hadde søkt, på en Team Leader-jobb, på MSPA/den skandinaviske Microsoft-produktaktiveringa.
Hm).
Så Arvato hadde ikke bare lokaler, i andre og femte etasje, (i Cunard-bygningen), da.
De hadde også noen møterom osv., i tredje etasje da, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg lurer også på.
Om mora til Aidan Tippins, (fra Facebook-sida, i PS 6).Kan ha vært, hu kantine/vaske-dama, på Arvato.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Som ga meg en sånn ‘mince-julekake’ osv., før jul, i 2005.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg lurer på, om det her, er Chris Baines, (fra Arvato):
-
Min Bok 10 – Kapittel 39
Det var forresten sånn, på Arvato.
At de også hadde noen brus-maskiner og sånn, i femte etasje, (i Cunard-bygningen).
Så det er mulig, at den ene nye kaffe-maskinen, egentlig var bestilt, for at den skulle stå, i femte etasje.
Men der, så var det litt ‘ekkelt’, å handle, (husker jeg).
For der, så hadde de vel ikke, noe eget spiserom.
Men det satt folk, (som jobbet på andre avdelinger, enn MSPA), og jobbet, (i callsenter-jobber), like ved, der disse maskinene stod, da.
Så det er mulig, at de fortsatt hadde kyllingsuppe osv., i femte etasje.
Men å ta heisen opp dit, (når MSPA holdt til, i andre etasje), det ville vel kanskje, ha vært, litt rart/klamt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så, ble det vel muligens sånn, at etter at det brant, på IT-avdelingen sitt rom.
(Et rom, som lå vegg-i-vegg, med spiserommet, (i andre etasje)).
Så fikk heller IT-avdelingen spiserommet, (etter brannen).
(Mens de pusset opp, i det gamle rommet deres, da.
Noe sånt).
Og da, (etter brannen, hos IT-avdelingen).
Så ble det sånn, at vi hos Arvato, begynte å bruke, en slags Cunard Building-kantine, i kjelleren, (i the Cunard Building), da.
Og der jobba vel forresten, hu vaskedama, (med rødt hår), hvis jeg husker riktig.
(Så det er mulig, at hu egentlig var, en slags kantinedame, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at Karianne Kynbråten, hadde med seg, noen norske kryssord-blader, (på jobb), husker jeg.
Og det var også sånn der, (den første tida, som jeg jobba, på Arvato), at jeg pleide å spørre, mine kollegere, (mest de norske vel), om det var noe musikk eller filmer, som de ville, at jeg skulle finne for dem, på nettet, (med Taru sin PC, i Mandeville Street).
(En vane, som jeg hadde, fra Rimi Bjørndal.
Fra den tida, jeg jobba, som låseansvarlig der.
Fra sommeren 2002 til desember 2003).
Og Karianne Kynbråten, hu ville, at jeg skulle finne, noe musikk, med bandet Lasgo, (for henne), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Karianne Kynbråten klagde også på meg, en gang, (på Arvato), nærmere jul, (i 2005), husker jeg.
Hu sa nemlig, at jeg så ut, som julenissen.
For jeg hadde ikke vært, noe flink, til å stusse helskjegget mitt, da.
Så det ble rimelig langt da, (for å si det sånn).
Men på nyåret, i 2006.
Så slutta jeg helt, med helskjegg, og begynte, å barbere meg igjen, (hver dag), da.
(For å si det sånn).
Og da kikka, hu Katarina Murie, rimelig rart/lurt på meg, (i et slags møte, var det vel muligens), etter at hu kom tilbake, fra juleferie, (mener jeg å huske).
(Det møtet, kan muligens ha vært, noe med han tyske direktøren, som jeg nevnte, i det forrige kapittelet.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, (på Arvato), at etter at jeg flytta, til Leather Lane.
(Noe jeg gjorde, i juli 2006, vel).
Så spurte jeg en gang, Emelie Wallin, (fra Sverige).(Som pleide å sitte, ovenfor meg, (på Arvato), av en eller annen grunn).
Om det var noe musikk, som hu ville, at jeg skulle finne, for henne, (på nettet).
Og da svarte hu, at hu ville ha, et par Metallica-album, da.
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og den lappen, som Emelie Wallin skrev, den hadde jeg fortsatt, i leiligheten min, i Leather Lane, på den tida, som jeg dreiv, med arbeidssaken min, osv.
Og da jeg kom meg, på Facebook, på slutten, av 2007, (mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane).
Så skannet jeg masse rare lapper osv., som jeg hadde liggende, fra den dramatiske tida, (må man vel kalle det), etter at jeg flytta, fra St. Hanshaugen, i 2004.
Så den lappen, (fra Emelie Wallin), angående hvordan musikk, som hu ville, at jeg skulle finne, for henne.
Den har jeg fremdeles, (på Facebook), da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 10 – Kapittel 36
Judith Godwin døde ikke, selv om det nesten hadde virka som, at hu var døende, (på jobb), like før jul, i 2005.
Noen uker/måneder ut, i 2006.
Så var hu tilbake igjen, (husker jeg).
(På den tida, som Microsoft-produktaktiveringa holdt til, ut mot the Mersey, (og the Wirral), i andre etasje, i the Cunard Building).
For jeg husker, at Judith Godwin, kommenterte om, (til meg, på engelsk), at: ‘Er hun ikke søt’, (eller noe i den duren), om Emelie Wallin.
(Mens hu Emelie Wallin, liksom ‘surra’ rundt, og underholdt Judith Godwin, og venninnene/kollegaene hennes, da.
Må man vel si).
Så da lurte jeg på, om denne skotske ‘hval-formede’ dama, brukte hu svenske ‘tenårings/skuespillerinne-blondinna’ Emelie Wallin, som en slags ‘slave’, eller noe sånt.
Og jeg hadde jo vært, som en slags fadder, (må man vel si), for Emelie Wallin, noen uker/måneder tidligere.
(Da Microsoft-produktaktiveringa holdt til, like ved spiserommet og den ‘hemmelige’ døra, ned til branntrappa.
Var det vel).
Og etter dette.
Så begynte hu Emelie Wallin, å innimellom ‘surre’ litt, bort til meg og.
(Må man vel si).
Og hu fant noen spill, som hu lurte på, om jeg hadde spilt.
(Husker jeg).
På en slags online spill-side, som vi fikk lov til, å bruke, (innimellom Microsoft-telefonene), da.).
Og det første, av disse spillene, var et slags ‘Tetris-aktig’ spill, vel.
(Som gikk ut på, å fylle opp jernbanevogner vel, med noen slags ‘Tetris-aktige’ brikker, da.
Noe sånt).
Og det andre spillet, var nesten som det elektroniske spillet, som jeg fikk, (en gang på 80-tallet), av min fars samboer Haldis Humblen, (etter at hu og faren min, hadde vært, i utlandet vel), da min stesøster og søster også fikk samme type spill.
Det spiller jeg fikk, av Haldis, gikk ut på, å skyte ned, masse fly, (eller noe i den duren), vel.
(Noe sånt).
Mens det spillet, som Emelie Wallin, tipset meg om.
Det gikk ut på, å skyte ned, masse fugler, da.
(Noe sånt).
Og da ble det til, at jeg spilte, disse ‘Emelie Wallin-spillene’, en god del, (innimellom telefonene da), husker jeg.
For jeg prøvde liksom, å isolere meg litt, (på jobb også).
Etter den nevnte spioneringa, fra Janine England osv.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Emelie Wallin sa også til meg, en gang, at hu drømte om, å bli politikonstabel, (husker jeg).
Og da jeg spurte henne, om hvorfor hu ønsket å bli det.
Så svarte hu, at det var fordi, at de hadde så stilige uniformer.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kom også fram, (en gang, mens vi satt, ved spiserommet der vel), at foreldrene, til Emelie Wallin, var politifolk, (i hennes hjemland Sverige da, må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Men mens vi satt, ut mot the Mersey der, (noen uker/måneder seinere).
Så forrandra Emelie Wallin det litt, vel.
For da, var det vel sånn, at bare faren eller mora, var politi.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, høsten 2006, så jobba jeg mye ekstra, (husker jeg).
(Siden at jeg hadde, så høy husleie).
Og da var det, en gang, som at jeg satt, og aktiverte, nesten i søvne, (og prata rimelig treigt), husker jeg.
(Det er mulig, at jeg kan ha hatt jernmangel, (eller noe sånt), tenker jeg nå.
For det har jeg hatt, nå våren 2016, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Noe sånt).
Og da, så var det sånn, at hu Emelie Wallin, begynte å masere meg, på skuldrene, (av en eller annen grunn), mens jeg satt, og svarte på Microsoft-telefonene da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Emelie Wallin var ganske mye sykmeldt, (må man vel si), høsten 2006.
(Det virka som, at hu led av, noe slags depresjon, (eller noe sånt), syntes jeg).
Og en gang, som hu ikke var på jobb, høsten 2006.
Så var Vivian Steinsland innom, med en slags Emelie Wallin-kopi, (virka det som for meg).
Og så fikk Vivian Steinsland, hu ‘kopi-dama’, (eller om det var Emelie Wallin), til å masere meg, på ryggen/skuldrene.
(Sånn som Emelie Wallin, hadde gjort, noen dager/uker tidligere).
Før hu som hadde masert meg, på skuldra, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene), bare gikk igjen.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at det ble ‘rarere og rarere’, (må man vel si), på Arvato MSPA etterhvert.
Det var, blant annet fordi, at det etterhvert ble mye strengere der.
Blant annet, så var det sånn, at vi ‘agentene’, (som Team Leader Marianne Høksaas kalte oss ‘vanlige’ ansatte der), fra en viss dato, ikke fikk lov til, å ta av oss headsett-en lenger, (innimellom telefonene).
Og vi ble også stresset mye, når det gjaldt, at vi måtte ta samtalene, raskest mulig.
Og hver enkelt telefon, ble også, mye vanskeligere, å ta.
(På grunn av det, at alle samtalene vi fikk, var: ‘Overflow’.
Og fordi at vi også, måtte begynne, å registrere produktnøkkel).
Og vi fikk etterhvert heller ikke lov til, å surfe på nettet, innmellom telefonene, (husker jeg).
(Med unntak av et par-tre nettsteder.
Blant annet, et nettsted, hvor man kunne lese, (på engelsk), om masse mord-historier, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Mens før Arvato MSPA, også fikk, en ‘søster-avdeling’, i Tyskland, (hvor de bare hadde noen få ansatte, men de fikk telefon-signalene først liksom, så de slapp å taste inn installasjons-ID og å lese opp bekreftelses-koden).
Så var det sånn, at man, (strengt tatt), ikke behøvde, å si noen ting.
Man kunne bare godkjenne installasjons-ID-en.
(Mens man satt kunden på hold, (sånn at kunden fikk høre, noe slags musikk).
Med en gang man hørte, at noen svarte, på telefonen, da).
Og så overføre kunden, til den automatiske opplesingen, (av bekreftelses-koden).
(Jeg lurer litt på, om Margrethe Augestad aktiverte, på denne måten.
Siden at hu en gang, sa til meg, (som jeg har nevnt, i et tidligere kapittel), at hu, (og Synnøve vel), bare lot alle, få aktivere.
Noe sånt.
Ihvertfall så var det, en eller annen, Arvato-kollega, (sannsynligvis ei norsk dame), som forklarte meg, at det gikk an, å aktivere, på denne måten, da.
Noe sånt).
Så det var jo som natt og dag, fra da jeg begynte, i dette firmaet.
Til jeg sluttet der.
(For å si det sånn).
Det var jo veldig fritt og slapt liksom, i starten.
Og så ble det strengere og strengere, (dess lenger jeg jobba der), da.
(Noe sånt).
Og til slutt, så var det nesten, som noe ‘konsentrasjonsleir-aktig’ liksom, (må man vel nesten si), å jobbe der.
(Noe sånt).
Ihvertfall for de norske ‘agentene’, (som meg), som måte svare, på samtaler, på fire språk, (det vil si norsk, svensk, dansk og engelsk).
(For å si det sånn).
Og jeg jobba jo heltid, (og ikke deltid).
Og det var vel bare meg, (av de ‘vanlige’ ansatte, fra Norge), som jobba heltid der, (på Arvato Liverpool MSPA), i perioder.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det begynte forresten, ei norsk dame, (i 20-åra vel), fra Majorstua, (eller om det var, en annen bydel, i Oslo Vest), ved navn Ane Eide, (var det vel), på Arvato MSPA, sommern/høsten 2006, (må det vel ha vært).
(Dette var ei ganske pen blondinne, (må man vel si).
Selv om det liksom trakk ned litt, at hu var omtrent, helt flatbrysta da, (for å si det sånn).
Noe sånt).
Ane Eide jobba deltid, (på Arvato MSPA), vel.
(Ved siden av studier, ved University of Liverpool, vel.
Noe sånt).
Og hu Ane Eide, klagde ganske raskt, til meg.
På at denne jobben, nok ikke var noe, for henne, da.
(Noe sånt).
For det var så strengt der, (sa Ane Eide).
For man måtte taste inn, en kode, hvis man skulle gå, på do, (for eksempel).
Og det ble registret, hvor mange sekunder/minutter, som man brukte, (på å gå på do, osv.), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Ane Eide:
PS 2.
Det var også sånn, en gang, (på Arvato), husker jeg.
At Arvato MSPA-leder Ian Wormald, en gang, dreiv og liksom ‘svirra rundt’, hu Ane Eide.
(En gang, som hu reiste seg opp, (for å ha pause), var det vel).
Og det syntes jeg, at var, rimelig rart, (husker jeg).
For det er en ting, at hu Ane Eide, var en pen/søt blondinne.
Men hu hadde jo ikke noe pupper, for eksempel.
Og å miste kontrollen sånn, og begynne, å ‘svirre rundt’, sine kolleger, (av motsatt kjønn), på jobb.
Nei, det ble som noe rart, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at mens MSPA satt, ved spiserommet der.
Så spurte Team Leader, (var han vel), Ian Wormald, oss ‘agentene’, om noen ville, at han skulle kjøpe med, en sjokolade, for dem.
(Noe sånt).
Emelie Wallin, ville ikke ha sjokolade, (husker jeg).
Og da sa Ian Wormald, (til Emelie Wallin), at: ‘You surprise me’.
(Noe sånt).
Og Aniina Valtonen svarte, (da Ian Wormald spurte henne, om hu ville ha sjokolade), at: ‘I only eat Finnish chocolate’.
(Noe sånt).
Og ingen spurte meg, om jeg ville ha sjokolade, (husker jeg).
(Selv om jeg nok, ville ha svart nei, jeg også.
Men da ble det vel, som noe slags seksuell trakassering dette, at kun kvinnfolka, ble spurt, om de ville ha sjokolade.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg har skrevet, i et tidligere kapittel, at jeg har funnet ut, at Wallin-navnet, er fra Polen, (etter å ha søkt, på nettet, etter at Lise Mikkelsen snakka, om dette navnet, (og at det skulle være, så svensk), på Arvato).
Men det er mulig, at jeg husker feil.
For når jeg søker nå, så finner jeg bare, en mulig link, til Vallonia, (i Belgia).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.vallon.se/discus/messages/11/355.html?1320395041
PS 5.
For å ta med mer om dette.
Så er navnet Wallin i slekt med navn som Wales, Walton, Wallasey og Vallonia.
Og dette kommer visst av det germanske ordet: ‘Walhaz’.
Som er et navn, som urgermanske folkeslag brukte, på folk, som ikke var germanske.
Så steder og etternavn, som heter noe på ‘Wal’, er nok da, steder/folk, som har vært under kontroll, av germanere/nordiske.
(Noe sånt).
Så man muligens si, at dette ‘Wal’, er et slags ‘slave-navn’, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Vallonere
PS 7.
For hester, så har man jo også noe som heter: ‘Vallak’, (husker jeg).
Som betyr, en kastrert hann-hest, vel.
Så dette ‘Wal’, betyr kanskje noen, som de germanske, ønsket å kastrere, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 10 – Kapittel 11
Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt hus), lå nede, ved the Mersey.
Så gikk stort sett alle, i samme retning, (vekk fra elven), hjem fra jobb.
Så det var ganske ofte sånn, (ihvertfall i begynnelsen, da buss-stasjonen, fremdeles holdt til, i Paradise Street), at jeg gikk sammen med kolleger, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb.
Jeg husker at Sophie Linvall Johnsson, Marianne Høksaas og meg, gikk sammen, hjem fra jobb, en gang.
Og Marianne Høksaas, gikk da, opp mot Hardman Street/universitets-området, (hvor hu vel bodde), mener jeg å huske.
(Hu og kjæresten hennes Kjell, var vel nabo, med Katarina Murie, og hennes kjæreste.
Noe sånt).
Og så var det sånn, at Sophie Linvall Johnsson, ble med meg, på Tesco.
(For jeg sa vel, (til Marianne Høksaas), at jeg skulle, på Tesco, da).
Men da gikk jeg fra henne, (Sophie Linvall Johnsson), inne på Tesco, (med vilje), husker jeg.
For jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og jeg prøvde å ringe Kripos, ‘hele tida’.
Og jeg gikk også til Merseyside-politiet, ‘hele tida’.
For å prøve, å få noen, til å etterforske, angående det jeg hadde overhørt, (at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), og at jeg ble utsatt, for et mordforsøk, på Løvås, (i juli 2005), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sophie Linvall Johnsson, sa en gang, (som vi vel gikk sammen, til den nye buss-stasjonen, som lå oppover langs eleven liksom), at vi to, kunne ha et slags ‘jobb-forhold’, (eller noe sånt), var det vel muligens, at hu mente.
(Hu kom med noen slags ‘halvkjedede viser’, da.
Noe sånt.
For hu var jo egentlig sammen, med en brite, (som jobba for Telewest Broadband, og som muligens het Craig, eller noe sånt), og som hu bodde sammen med, da).
Og da svarte vel jeg bare, (muligens for å ha noe å si, siden at det ble litt pinlig, kanskje).
At vi ikke, burde jobbe, på Arvato, resten av livet.
(For jeg hadde overhørt, at Katarina Murie, liksom ‘dreit ut’ Michael O’Shaughnessy, (en ire i 50-åra vel, som også var svensktalende), for at han, (som var en voksen mann), bare jobbet, i en ‘vanlig’ jobb, på et call-center, liksom.
Eller, det var sånn, at Katarina Murie, sa til, noen andre damer, som jobba, på Arvato sin MSPA-kampanje/avdeling, at jeg, mer eller mindre, ble som Michael.
Siden at jeg bare jobbet, i en vanlig stilling der liksom, (på Arvato), og ikke var leder, da.
(Noe sånt).
Men jeg var mest fokusert, på å få, mine rettigheter, fra politiet, på den her tida.
Så jeg syntes, at det var greit, å bare ha, en ‘vanlig’ jobb, på den her tida.
Bare jeg fikk nok penger, til mat og husleie, (mens jeg prøvde, å liksom få politiet, til å liksom etterforske, disse sakene), liksom.
Noe sånt).
Så jeg sa, (til Sophie Linvall Johnsson), at det var smartere, å satse på utdannelse, og heller få seg, en bedre betalt jobb, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fortalte, (husker jeg), til Sophie Linvall Johnsson.
Om den festen, som jeg hadde vært på, hos de Abba-søstrene, ved ‘universitets-området’.
Men da jeg snakket med hu Sophie, om dette, (etter jobben, en gang).
Så glemte jeg vel, at hu Sophie faktisk, hadde møtt, hu ene Abba-søstra, (nemlig Charlotte Liljegren), på puben Queens, (hvor Margrethe Augestad, dro med oss, (og den britiske kjæresten til Sophie), noen uker tidligere, (var det vel)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas, sa til meg.
(På vei hjem fra jobb, kan det vel ha vært).
At hu syntes, at den lokale ‘scouser-dialekten’, hørtes litt ut, som norsk.
(Noe sånt).
Og hu sa også, (muligens en annen gang), at hu syntes, at de lokale folka, (altså ‘scouserne’), var så barnslige.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas og jeg, snakket også, om litteratur, (en gang, den første tida vel, som jeg jobba, på Arvato), husker jeg.
Og om forfatteren Paulo Coelho, (som vel er mest kjent, for å ha skrevet, boken: ‘Alkymisten’).
Så sa jeg, at jeg hadde lest, 3-4 bøker, av han.(For min søster Pia, pleide å gi meg bøkene hans, i julegave.
Blant annet da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).
Og det var noe hu begynte med, da den ‘Alkymisten’-boka, var ganske ny, vel.
Et eller to år, før jeg flytta, til Sunderland).Og så sa jeg, (til Marianne Høksaas), at den eneste boka, som jeg likte, av de bøkene, som jeg hadde lest, av Paulo Coelho, var en bok, som het: ‘Djevelen og frøken Prym’, (eller noe sånt).
Og det var Marianne Høksaas enig i, (husker jeg).
For hu syntes også, at de andre Paulo Coelho-bøkene, var litt, som noe slags ‘smørje’, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Høsten 2005, så var det valg, (det må vel ha vært stortingsvalg), i Norge, (husker jeg).
Og i den forbindelse, så sa engang, Margrethe Augestad til meg, (mens vi gikk samme, gjennom Liverpool sentrum, etter jobben en gang, må det vel ha vært).
At det var mulig, å gå, til det norske konsulatet, (som lå, et steinkast, unna the Cunard Building), for å stemme, (husker jeg).
Men jeg hadde ikke stemt, siden EU-valget, i 1994.
Så det var ikke sånn, at jeg ‘plutselig’ dro, til konsulatet, for å stemme liksom, (selv om Margrethe Augestad, hadde prata om det), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas lurte også på, om jeg likte, TV-serien: ‘Lost’, (husker jeg).
For hu trodde, at jeg hadde skjegg, fordi at en i den TV-serien, hadde skjegg, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Men det var jo sånn, at jeg hadde begynt med, å ha skjegg, da jeg bodde, på gården Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).
Men det er mulig, at Marianne Høksaas, ikke la merke til, at jeg hadde skjegg, allerede den første dagen, på Arvato.
(Siden at hu spurte, om det ‘Lost-greiene’, seinere).
Jeg hadde skjegg, helt fram til januar 2006, (var det vel).
Da begynte jeg, å barbere meg, hver dag igjen, (omtrent på samme tida, som jeg begynte, å trene, på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).
Og grunnen til at jeg hadde skjegg, (så lenge), var at jeg fikk skada trynet, på St. Hanshaugen hudpleiesenter, (i 2003), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.
Men trynet ble litt bedre, (sånn som jeg husker det), utover i 2005, da.
Så jeg begynte etterhvert, å kutte ut igjen, å ha skjegg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Melissa M’Betsa, en gang sa til meg, (i Mandeville Street).
At hu Taru Ojala, (som jeg overtok rommet til).
Var sånn, at hu ofte drakk og festa, osv.
(Sånn at hu ofte, kom for seint, på jobb osv., da).
Men Arvato, hadde visst ikke brydd seg, om dette.
(Ifølge Melissa).
For det var så vanskelig, å få tak i, finsk-talende medarbeidere, (i England), sa Melissa M’Betsa.
At Arvato, bare hadde latt, Taru Ojala, få komme og gå, (på jobb), som hu ville cirka, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 9 – Kapittel 16: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås V
Den første dagen, på Arvato.
(Dette var, mens jeg fortsatt bodde, på International Inn).
Så ble jeg sittende, ved siden av Marianne Høksaas, som lærte meg opp, i å svare samtaler, (når folk ringte inn, (fra hele Norden), for å aktivere Microsoft-programmer).
Marianne Høksaas, var ei flott blondinne, (må man vel si), i begynnelsen av 20-årene, fra Sørlandet.
Hu hadde studert, i Liverpool, (og hadde hatt mye konflikter, med universitetet sitt, sånn som jeg forstod det).
Men etter studiene, så hadde hu jobbet heltid, (en stund), for Arvato, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas, satt på min venstre side, (var det vel).
Og på min høyre side, så satt hu svensk-amerikanske, (er hu vel), Katarina Murie.
Og Katarina Murie, var ei flott brunette, (selv om hu var helt flatbrysta, (må man vel si), sammenlignet med Marianne Høksaas, (som var rimelig brystfager, (sånn som jeg husker det), for å si det sånn)), i begynnelsen av 20-åra.
(Noe sånt).
Så det, (å jobbe, for Arvato), var jo, (ihvertfall den første dagen), som å jobbe, i et horehus.
(Noe sånt).
Eller i et spise/pause-rom, for flyvertinner.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie visste meg, at hu hadde, en slags perm, (som muligens var gul), der.
(Noe sånt).
Og da sa Marianne Høksaas det, at Katarina alltid skrøyt, av brødrene sine.
(Noe sånt).
For Katarina Murie, hadde fire brødre da, (var det vel).
Og på permen sin, så hadde hu et bilde, av disse brødrene da, (av en eller annen grunn).
(Noe sånt).
Men hvorfor Katarina Murie, visste meg, denne permen.
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie fortalte meg også en gang det, at hu hadde kjøpt seg, sine egne høretelefoner, (eller ‘head-sett’), for å bruke, på jobben, (husker jeg).
Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu ville ha sitt eget head-sett, (istedet for å bruke Arvato sine).
Så svarte hu ikke noe, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter en stund, så skulle Marinne Høksaas og Katarina Murie hjem.
Og Marianne Høksaas sa/klagde, (mener jeg at jeg overhørte), til den engelse lederen, (det var vel han med ‘pubertets-barten’).
At jeg ikke så ned, i ‘rørlegger-sprekken’ hennes, noe særlig mye, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før jeg også, skulle gå hjem.
Så måtte jeg sitte sammen, med ei Tone, fra Trøndelag, en stund, (husker jeg).
Hu Tone, var også, i begynnelsen av 20-åra.
Og hu var også blond, (som Marianne Høksaas).
(Selv om hu var litt lavere, (og litt mer stille), enn Marianne Høksaas da, må man vel si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), lå rett ved, the Mersey.
Så var det sånn, at ‘alle’, skulle samme vei, etter jobb.
(Noe sånt).
Og en gang, som jeg gikk, gjennom Liverpool sentrum, (etter jobb), sammen med blant annet hu Tone, (fra Trøndelag).
Så fortalte hu meg det, at et sted, (ikke så langt, utafor Liverpool).
Så pleide mange tusen mennesker, å møtes, for å danse techno-dans, (utendørs vel), hele natta.
(Noe sånt).
Men hvorfor hu Tone, fortalte meg det.
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De norske Arvato-damene, (det var muligens hu Tone, fra Trøndelag), spurte meg også, (en av de første dagene, som jeg jobbet der), om jeg likte, et band, som het McFly.
(Noe sånt).
Men da måtte jeg innrømme, at jeg ikke hadde hørt, om det bandet.
Og da sa vel Marianne Høksaas, at det var: ‘Bra’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas spurte meg, (en av de første dagene, som jeg jobbet der).
Om jeg visste, hva kjøttdeig het, på engelsk.
Og da svarte jeg: ‘Nei’, (må jeg innrømme).
For jeg ville ikke, at de damene, som jobba, på Arvato, skulle synes, at jeg var homo, (eller noe i den duren).
(For det var så mange rare spørsmål der.
De spurte om jeg likte McFly, (som noen sa, at var et boyband, vel).
Og Katarina Murie, visste meg jo, et bilde, av sine brødre.
Og Marianne Høksaas syntes visst ikke, at jeg så nok på henne, (hvis jeg forstod, det hu sa, (den første dagen), til den engelske lederen der, riktig).
Og jeg hadde jo laget, retten chilli con carne, (en rett som jeg ble tipset om, (i sin tid), av min Rimi-kollega Leif Jørgensen, da han var assisterende butikksjef, på Rimi Munkelia), en del, da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).
Og jeg viste jo, min søster Pia, at de hadde en sånn spesiell frossen-kjøttdeig, på Aldi, (i Sunderland), som man ikke behøvde, å tine, (før man stekte den).
(Siden at den kjøttdeigen, var fryst, på en spesiell måte, da).
Da hu besøkte meg, (sammen med sin sønn, sin venninne og hennes sønn), i jule/nyttårs-ferien, i 2004.
Så jeg visste jo egentlig, at kjøttdeig heter: ‘Mince’, (eller: ‘Minced Meat’), på engelsk.
For å si det sånn).
Og da, (etter at jeg sa, at jeg _ikke_ visste, hva kjøttdeig het, på engelsk).
Så sa Marianne Høksaas, (var det vel), at det var: ‘Bra’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første dagen, (på Arvato), så gikk jeg vel antagelig, i en tennis-skjorte, (som var sånn, at det så ut som, at man hadde, en t-skjorte under), som jeg hadde kjøpt, i en butikk-kjede, som het Burton.
(Noe sånt).
Men han engelske lederen, (med ‘pubertetsbarten’), hadde forklart, at de hadde, en: ‘Dress-code’ der.
(Altså en kles-kode).
Så tennis-skjorter, var ikke ‘kosher’, (på hverdager), da.
(For å si det sånn).
Men jeg hadde blitt tipset, av en drosjesjåfør, (på vei hjem, fra Goodison, etter omvisningen der, (den andre dagen, i Liverpool), var det vel), at det fantes, en bra kles-butikk, (i byen), som het Slaters.
(Noe sånt).
Så jeg gikk dit, og kjøpte, en kortermet lyseblå skjorte, og en svart, (eller om det var grå), dress-bukse, da.
(Noe sånt).
Men hvordan jeg fikk råd til det, det skjønner jeg nesten ikke.
Men det var vel antagelig sånn, at jeg da nettopp, hadde fått de pengene, som min søster Pia, hadde insistert på, å oppbevare, for meg, noen uker/måneder tidligere, på Løvås.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Arvato, så jobba vi også, på noen lørdager og søndager.
(Men ikke _hver_ lørdag og søndag.
Det var en ny vaktliste, hver måned, hvor det stod, hvilke vakter, som man skulle jobbe, da.
Noe sånt).
Og på de dagene, (lørdagene og søndagene), så kunne man kle seg, som på jobb, i Norge liksom, (for å si det sånn).
(Man kunne gå i olabukse og t-skjorte, for eksempel, da).
Men på hverdager, så var det: ‘Business-wear’, (som de vel kalte det), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men for å gjøre kaoset komplett, (må man vel nesten si).
Så hadde de også, (på Arvato), noe som het: ‘Dress-down Friday’.
Og det betydde, at på fredager, så skulle man kle seg, nesten som i Norge, da.
(Noe sånt).
Man kunne ha olabukse, (for eksempel).
Men da skulle det være, en olabukse, som var uten hull, (for eksempel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette, med ‘Dress-down Friday’.
Det var noe, som de ikke hadde hatt, så lenge, (i England), fikk jeg inntrykk av.
Så dette, var kanskje, noe ‘New Age’-greier, (for å si det sånn), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Det her er hu ‘Trønder-Tone’, som hadde ansvaret, for å lære meg opp, på Arvato, (etter at Marianne Høksaas, hadde gått hjem, for dagen):
https://www.facebook.com/tone.b.johnsen.7
PS 2.
Tone Blomli Johnsen har fortsatt Katarina Murie og Jill Hjälte, (to svenske brunetter, fra Arvato), på vennelista si, på Facebook:
https://www.facebook.com/tone.b.johnsen.7/friends?pnref=lhc
PS 3.
Hu Jill Hjälte, (fra PS-et ovenfor), var Team Leader, på Arvato, (da jeg begynte der, høsten 2005).
Men hu oppførte seg, rimelig rart, (må man vel si).
For hu hadde den uvanen, (eller hva man skal kalle det), at hu noen ganger, pleide å kile meg, på sidene, når jeg satt, og svarte telefoner, (for Arvato/Microsoft).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er et eksempel, på den kleskoden, som var, på Arvato.
(Som jeg ble forklart om, av han britiske lederen, (med ‘pubertetsbart’), den første dagen min der).
I min stilling, så behøvde jeg ikke, å ha på meg slips, på ‘business days’, (altså mandag til torsdag/fredag), men det holdt, med en skjorte og dressbukse.
(Sånn som jeg forstod, han nevnte britiske lederen).
Jeg hadde jo ikke så mye penger, mens jeg bodde, i England.
Så den lyseblå skjorta, (som jeg kjøpte, den dagen som jeg begynte, på Arvato, vel).
Den brukte jeg, hver mandag til torsdag, i flere måneder, vel.
Og det var det ingen, som klagde på.
Det var jo sånn, at siden at politiet, (både i England og Norge), svek meg.
Så hadde jeg liksom ikke, så mye beskyttelse, mot kriminelle, osv.
(Eller hva man skal si).
Og jeg bodde, i et ‘shared house’, i Walton, hvor folk, (som Melissa M’Betsa), røyka hasj, osv.
Så jeg lata liksom som, at jeg var, en sånn fyr, som bare satt og drakk øl og sånn da, om kveldene.
(Sånn hadde det cirka vært, på Løvås).
Og jeg turte ikke, å bruke PC-en, til hu Taru Olaja, (som hadde hatt rommet mitt før meg), så mye.
(For å skrive, til norske myndigheter, (om dette, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv)).
I tilfelle, at den PC-en, var overvåket, på en eller annen måte.
(Som jeg vet at går an.
For jeg husker, at Tosh, (fra #blablabla), var ekspert på sånt, blant annet).
Så derfor, så gikk det en del penger, til øl, (fra the Off Licence, (altså øl-butikken)), på hjørnet, da.
(For å si det sånn).
Og jeg ville også etterhvert ha meg, min egen laptop, (for å kunne varlse, på den måten, som jeg nevnte ovenfor).
Så jeg hadde ikke så mye penger, til klær da, (for å si det sånn).
Men da min grandonkel Otto Bergstø døde, (rundt årskiftet 2005/2006, var det vel).
Så arvet jeg, cirka 50.000 NOK, (siden at min far, ikke ville arve sine onkler, av en eller annen grunn).
Og da kjøpte jeg meg, tre kortermede skjorter til, (på Slaters), husker jeg.
Det var en hvit, en svart og en blå skjorte, (husker jeg).
Så da kunne jeg variere klærna litt også, etterhvert.
(Det var vel våren 2006, at jeg kjøpte, de nye skjortene).
Og dressbuksa, (fra Slaters), den gikk noen ganger opp, i sømmene.
(Muligens fordi, at jeg etterhvert, (det var vel, på begynnelsen, av 2006), begynte å trene, (på Lifestyles Gym, i Milenium Building, i Victoria street, i Liverpool sentrum)).
Så jeg dro tilbake, til klesbutikken Slaters, (i Liverpool sentrum), en del ganger, for å kjøpe fler dressbukser, da.
(En gang, så måtte jeg bytte ut, den nye buksa, nesten med en gang, sånn som jeg husker det.
Siden at sømmene hadde dårlig kvalitet da, (var det vel), sånn som jeg husker det.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
I 2006, (var det vel), så begynte det etterhvert, en somalisk fyr, (var han vel), på produktaktiveringa.
Og han gikk alltid, i dressbukse, dressjakke, skjorte og slips.
(Sånn som jeg husker det).
Og han hadde vel samme stilling, (nemlig Contact Centre Representative), som meg.
(Sånn som jeg forstod det).
Så han bomma, på kleskoden da, (må man vel si).
Hvis ikke det var sånn, at vi ‘plutselig’ hadde fått, en ny, (og hemmelig), kleskode der, da.
Hm.
Det var sånn, at de nye Team Leader-ne, (Line Slettvold, var det vel), etterhvert begynte å ‘mase’ om, at damene som jobba der, ikke fikk lov til, å gå på jobb, i for utringede klær osv., da.
Men om det liksom var, en ny kleskode, for damene.
Det var det vel, antagelig ikke, (hvis jeg skulle tippe).
Det var vel heller, antagelig sånn, at hu Line Slettvold, (eller om det var Vivian Steinsland), av en eller annen grunn, terpet på, hva ‘business-ware’-kleskoden, for damene, var.
(Noe sånt).
Hvis ikke det var sånn, at vi ‘plutselig’ fikk, en ny, (og hemmelig), ‘pakkis-kleskode’, (eller hva man skal kalle det), på produktaktiveringa.
(Etter at han somalieren, (som vel svarte svenske samtaler), begynte der.
For han fulgte egentlig, kleskoden for direktørene der, (vil jeg si).
Noe sånt).
Hva vet jeg
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Grunnen til, at vi ‘call-centre-folka’, måtte kle oss, som forretningsfolk.
(Noe som jeg ikke behøvde, å gjøre.
Da jeg hadde, en ekstrajobb, som telefonselger, (i et call-centre, i Dronningens gate, (var det vel), i Oslo sentrum), for Norsk Idrettshjelp, på midten, av 90-tallet).
Det var fordi, (fikk vi opplyst, sånn som jeg husker det).
At Arvato, noen ganger, hadde nye kunder, på besøk/omvisning.
(Kunder som Microsoft, E-bay, ‘3’, Carphone Warehouse, Bon Prix og East Riding of Yorkshire Council.
Kunder som vurderte, om de ville ‘out-source’, sin kundeservice, til Arvato, da.
For å si det sånn).
Og derfor, så ønsket Arvato, at vi som jobbet, i deres lokaler, skulle se representative ut, da.
(Noe sånt).
Så derfor, så kunne man kle seg ‘casual’ liksom, i helgene.
(Men ikke på hverdagene, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg tørr ikke å si, helt sikkert, at han somalieren/afrikaneren, som jeg skrev om, i PS 6, pleide å gå, med slips, forresten.
(For jeg hadde aldri, noe med han, å gjøre.
Sånn som jeg husker det).
Men han pleide ihvertfall ‘alltid’, å gå, med dressjakke, (på jobb), sånn som jeg husker det.
Men det kan kanskje ha vært, (tenker jeg nå).
Fordi at han var, fra Afrika.
Og at han kanskje syntes, at de ble litt vel kaldt for han, i Nord-England, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
