johncons

Stikkord: The Forge

  • Min Bok 7 – Kapittel 3: Enda mer fra London

    Jeg husker fortsatt kinoen, på Hammersmith-herberget, (Globetrotter Inn).

    Det var et rom, (i første etasje vel), med 30-40 sako-sekker i.

    Og så kunne man bare sette seg, i en av sako-sekkene, og se på film, da.

    (Hvem som styrte kinoen der, det er jeg ikke helt sikker på.

    Men som oftest, så ‘surra’ det liksom, en film, da).

    Og det var vanligvis ikke så mange folk, i denne kinoen.

    Men det var ikke sånn at det _aldri_ var folk der, heller.

    Men det var så mye annet, å gjøre, på herberget, (og i London), så folk var vel som oftest, ikke så lenge, i denne kinoen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også, et greit treningsrom, (med tredemølle osv. vel), på dette herberget.

    Og jeg trente der, ihvertfall et par ganger, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også en liten matbutikk, på dette herberget.

    (Det jobbet ei ung, asiatisk dame, i denne butikken, vel).

    Men jeg spiste, for det meste, på McDonalds eller Burger King, på den her tida.

    Siden at jeg hadde ganske mye penger, på kontoen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også to tv-stuer, på dette herberget.

    Og i den ene TV-stua, (som lå i andre etasje vel), ble jeg såvidt kjent, med to amerikanske søstre, (husker jeg).

    Hu yngste søstera, (som var ganske pen, må man vel si), hadde så mye ‘jet-lag’, at hu ikke klarte, å holde huet sitt oppe, husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I den største TV-stua, (i første etasje vel), så ‘chatta’ jeg en gang, med ei ung irsk dame, (husker jeg).

    Jeg hadde like før dette, jobbet som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, (og også bodd, i 4-5 måneder, sammen med masse andre utvekslingsstudenter, på the Forge), så jeg var litt vant, til å liksom skøye og fleipe, (hele tida), da.

    Så jeg tulla, med hu irske.

    Og sa det, at vi ikke hadde TV i Norge, kun radio.

    (Noe som selvfølgelig bare var tull og tøys).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at en gang, som jeg gikk opp til det rommet, hvor senga mi var.

    Så var det sånn, at to unge damer, (muligens amerikanske), løp rundt, i gangene der, og skrålte.

    Med kun hvert sitt hvite badehåndkle rundt seg.

    Og mens de surra litt, (må man vel si), mens de prøvde, å finne rommet sitt, (må det vel ha vært), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 2: Mer fra London

    The Forge, (student-komplekset, som jeg hadde bodd på, i Sunderland), lå litt utafor selve Sunderland sentrum.

    Og jeg hadde vært blakk, mye av tida, som jeg bodde, på the Forge, (siden at studielånet mitt, ble fire måneder forsinket, må jeg si).

    Så det var sånn, at jeg gikk ut, (av herberget), allerede den første kvelden, som jeg bodde, på Globetrotter Inn.

    Jeg dro nok, for å spise, på McDonalds.

    Og for å handle ymse ting, i de nærliggende matbutikkene.

    Jeg hadde jo vært på ferie, i London, sommeren 2003.

    Og det var bare cirka halvannet år tidligere.

    Og da hadde jeg vært ute på byen, og festa mye, to netter på rad, (var det vel).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og jeg hadde jo også vært mye, i London, på 80- og 90-tallet, (i forbindelse med språkreiser og tidligere vertsfamilie-besøk, i Sør-England).

    Men da jeg gikk ut døra, (til herberget), om kvelden, den første kvelden, i London.

    Så mener jeg at jeg overhørte det, at de folka som jobba, i resepsjonen, (på herberget), begynte å lure på, hvorfor jeg ville ut, (og liksom få meg litt frisk luft osv.), da.

    (Noe sånt).

    Så det var liksom ikke lov, å ha det _for_ morsomt der, (eller å være _for_ ‘globetrotter’), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var internett-cafe, på Globetrotter Inn.

    Men jeg syntes nå det, at det var noe eget, med Kensington.

    Hvor jeg hadde blitt rådet, av Siri Rognli Olsen, til å shoppe, (på et slags alternativt kjøpesenter, som het Kensington Market), sommeren 1989.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og jeg hadde jo også bodd, i Kensington, sommeren 2003, (da jeg var på en tre-fire dagers sommerferie, i London).

    Så jeg pleide ganske ofte, å ta t-banen, (eller ‘the underground’, som man ihvertfall sa, på 80-tallet, mener jeg å huske), til Kensington, og så dro jeg, til en ganske stor internett-cafe der, (som vel het noe med ‘Easy’, (og vel var eiet, av samme firma, som eier flyselskapet ‘EasyJet’), hvis jeg ikke tar helt feil).

    Den internett-cafeen, hadde jeg også pleid å dra på, sommeren 2003.

    Og jeg husket veien dit fremdeles, i februar 2005, (som var da jeg flyttet, fra the Forge), da.

    For jeg likte vel det, å komme meg litt bort, fra der jeg bodde.

    Da jeg bodde, (på the Forge), i Sunderland.

    Så dro jeg noen ganger, til Newcastle.

    For å liksom få litt ‘miljø-forandring’, da.

    (Eller hva man skal kalle det).

    Og det samme, i London.

    Det var greit, å få litt miljø-forandring liksom, noen ganger, (fra herberget), tenkte jeg vel.

    Sånn at det ikke ble for ‘svett’, liksom.

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg var på den internett-cafeen, i Kensington.

    (Jeg har søkt litt på nettet, og funnet ut, at den het ‘EasyInternetCafe’).

    Så var det sånn, at det satt en ganske høylytt svenske, ikke så langt fra der jeg selv satt, (inne på internett-cafeen).

    Og da var det sånn, at jeg sa fra, til han svensken, om at jeg var norsk, (husker jeg).

    For han svensken, (som så ut, som en forretningsmann, må man vel si), satt og pratet så høyt, i mobilen sin, (på svensk), at jeg hørte, omtrent alt han sa, da.

    (Men jeg husker ikke om dette var, i 2003 eller i 2005.

    For jeg var jo på denne internett-cafeen, en del ganger, både i 2003, (da jeg var på sommerferie, i London, og bodde, på et hotell, i Kensington), og i 2005, (like etter at jeg flyttet, fra the Forge)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er mer om EasyInternetCafe, (i Kensington):

    ‘easyInternetcafe
    3.0 star rating1 review Details , Opens a popup Rating details IT Services & Computer & Laptop Repair Edit , Opens a popup Edit category
    Write a Review Add Photo Share , Opens a popup Bookmark , Opens a popup
    Yelpers report this location has closed. Find a similar spot.
    Map
    Edit
    160-166 Kensington High St
    London W8 7RG
    Kensington
    Get Directions
    Transit information Circle District High Street Kensington More info
    Add Photo
    Recommended Reviews
    Search reviews
    Yelp Sort Selected  Date  Rating  Elites EnglishSelected1
    Your trust is our top concern, so businesses can’t pay to alter or remove their reviews. Learn more. ×
     Sofia H.
    Sofia H.
    West Hartford, United States
    444 friends
    500 reviews
    Elite ’15
    Share review
    Compliment
    Send message
    Follow Sofia H.
    3.0 star rating 8/1/2009
    First to Review
    This was the first place I went to check in with friends back home.  The only draw back was I flew through my allotted time/money very quickly.

    There are a few positives:
    -They are conveniently located inside of a Subway sandwich shop
    -They have a printer which is great if you need to print out your boarding pass

    If you have a laptop and charger I recommend going to the Starbucks down the street, it is more economical.

    Was this review …?

    Useful 2  Funny  Cool 2′.

    http://www.yelp.co.uk/biz/easyinternetcafe-london-2

    PS 2.

    Her er mer om Kensington Market:

    ‘Kensington Market, London
    From Wikipedia, the free encyclopedia

    Kensington Market in the 1980s
    Kensington Market was a three storey indoor market at 49 Kensington High Street, in the Kensington area of London, England.

    In the 1960s and 1970s, it catered to hippie and bohemian culture. In the 1980s to end of the 1990s it catered to punks, new romantics, metal heads, ravers, goths, trance, acid house and various sub-cultures of modern music, fashion, hair stylists, body arts, crafts and accessories, vintage rock ‘n’ roll wear, fetish rangers.

    Before Queen became successful, Freddie Mercury and Roger Taylor had a stall there.[1]

    In early 2000 the market closed down. The building was left derelict following its closure, and was demolished in 2001.’.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Kensington_Market,_London

  • Min Bok 6 – Kapittel 83: Fler erindringer fra Sunderland XIII

    En av de første dagene, som jeg var i Sunderland, (høsten 2004), så var jeg innom en klesbutikk, (må det vel ha vært), i Sunderland sentrum, (husker jeg).

    Og der satt det ei ung blondinne, (cirka midt i butikken), med ‘den verste rørleggersprekken’, da.

    Og da husker jeg det, at ei annen butikkdame der, (ei litt eldre brunette vel), sa til hu unge, lyshåra, (på engelsk), at jeg nesten må ha sett fitta hennes, (nede i ‘rørleggersprekken’ hennes), mens jeg gikk forbi henne.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, som jeg skulle vaske tøy, i vaskerommet, på the Forge.

    Så hang det en gjeng, med britiske damer, i resepsjonen.

    (Og vaskerommet var innenfor resepsjons-rommet, liksom).

    Og ei av de damene, hadde kun på seg noe svart duct-tape.

    (Noe sånt).

    Hu hadde noen bredder, med duct-tape, over puppene.

    Og litt fler bredder, (med duct-tape), over fitta, vel.

    (Noe sånt).

    Og dette var ei slank brunette, i slutten av tenårene, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At brann-alarmen, i ‘vår del’, av the Forge, gikk nesten hver kveld/natt.

    Og en gang, (den første eller andre uka), vel.

    Så var det en av de unge, britiske studinnene, som bodde i en av etasjene ovenfor, oss utvekslingsstudentene, (som bodde i første etasje).

    Hu kom gående, ned trappa, (sammen med mange andre studenter), akkurat da jeg gikk ut døra.

    Og hu, gikk kun i noe hvitt blonde-undertøy, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.

    (Dette var ei ganske slank blondinne.

    I slutten av tenårene, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Javier, (fra Spania og nabo-leiligheten, på the Forge, University of Sunderland, studieåret 2004/05), kommer visst ikke over, sin ‘flat-mate’, Nicole Erwin, fra USA. Men men

    kommer ikke over

  • Det her er noen notater, som jeg skrev, mens jeg leste til en prøve, (eller noe i den duren), da jeg leide hybel, (på the Forge), av University of Sunderland, studieåret 2004/05. (Dette var vel antagelig noe jeg skrev på hybelen min, i slutten av januar 2005, da mange av de som bodde i samme student-leilighet, (som meg), skulle flytte tilbake, til sine hjemland, og var innom på rommet mitt, for å si hadet, (og så spurte jeg dem, om de kunne skrive opp sine e-post-adresser, på et ark, (som jeg tilfeldigvis hadde der), sånn at vi eventuelt kunne holde kontakt). Noe sånt)

    IMG_20150108_0001

    IMG_20150108_0002

  • Dette minner meg om jula 2004. Pia, Siv, Iwo og jeg, feira jul, på the Forge, i Sunderland, (hvor jeg studerte Computing, ved University of Sunderland). Og vi satt og drakk øl og prata om forskjellig, og så nevnte jeg at Sweinsteiger var en god fotballspiller, (siden at Ivo var fra Tyskland). For jeg hadde vært en del på VGD, under Fotball-EM, i 2004, så jeg hadde fulgt med litt, på hvilke land som hadde nye, lovende spillere, osv

    julen 2004

    http://www.dagbladet.no/2014/06/15/sport/vm/fotball/brasil2014/bastian_schweinsteiger/33858870/

  • Da jeg bodde i Norge, så leste jeg en del i brosjyrer, (fra ICA Tveita), og i aviser osv., om hvordan man steker biff. Og dette pleide jeg å lage, mest da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen. Der lærte søstera mi Pia meg å steke kjøttdeig, etter at jeg var ferdig med militæret, i 1993. Og jeg stekte også noen ganger biff der, (jeg pleide for eksempel, å kjøpe det slaget, som var på tilbud, på ICA Tveita), fra 1994 til 1996 cirka

    da jeg bodde i norge

    http://vgd.no/forbruker/mat-og-drikke/tema/570788/tittel/for-at-en-biff-skal-bli-perfekt-stekt-hva-maa-man/innlegg/6376485?xtmc=&xtcr=23#post6376485

    PS.

    Det var så lite kjøkken, i Rimi-hybeleiligheten min, i Waldemar Thranes gate.

    Så det var ikke så ofte, som jeg stekte biff, de årene jeg bodde der, (fra 1996 til 2004).

    Men da jeg bodde på the Forge, (fra september 2004 til februar 2005), så hendte det at jeg stekte en del biff.

    Spesielt den første tida, (før jeg begynte å merke det, at studielånet mitt, var cirka fire måneder forsinket).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg pleide å sette, (den største), kokeplata, på det varmeste forresten, når jeg skulle steike biff, i Norge.

    (Det glemte jeg visst å skrive, i den VGD-posten).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Sånn pleide jeg også å lage svinekoteletter forresten, (mener jeg å huske).

    (Jeg pleide oftere å kjøpe svinekoteletter, enn nakkekoteletter, i butikkene, i Norge.

    Og det er fordi at svinekotelettene, de har en stor flate, med helt rent kjøtt.

    (For jeg er ikke så glad i spise fett, for å si det sånn).

    Mens nakkekoteletter, de har ofte mye fett, som liksom deler opp kjøttdelene, av koteletten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 79: Fler erindringer fra Sunderland IX

    En gang, etter at jeg hadde vært noen måneder, i Sunderland.

    Så skulle jeg gå i butikken, en lørdagsettermiddag/kveld, (husker jeg).

    Og i Sunderland, (og Newcastle), så pleide folka, (altså ungdommene/de unge voksne), å gå på byen, uten jakke, (husker jeg).

    (Dette hadde jeg vel lest om, på et nettsted, (eller en nettavis), eller noe sånt, tror jeg.

    Muligens en norsk nettavis).

    Selv om det var midt på vinteren.

    (Av en eller annen grunn.

    Kanksje fordi at utestedene i England, ikke pleier å ha garderober, som i Norge, (og i Gøteborg).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk til en butikk/storkiosk, som lå like ved Aldi, i Millfield, (husker jeg).

    (For de solgte ikke sigaretter, på Aldi.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og da jeg skulle gå fra den butikken, og bort til ‘student-veien’ igjen.

    Så gikk jeg forbi fire-fem tenåringsjenter, som skulle på byen, (eller noe sånt), husker jeg.

    Og ei av dem, (en ganske petit brunette), begynte å tigge meg, om å få låne jakka mi.

    Men jeg skulle jo ikke på byen.

    Jeg skulle jo bare hjem til the Forge.

    For jeg hadde jo ikke fått studielånet mitt ennå.

    Så jeg hadde ikke råd til å gå på byen, og feste, hver helg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mente vel det, at hvis folk i Sunderland, var så dumme liksom, at de gikk på byen, uten jakke.

    Så måtte de tåle det, å fryse litt og.

    (Noe sånt).

    For jeg tenkte vel det, at hvis jeg lot hu jenta låne jakka mi.

    Så ville jeg aldri fått den tilbake.

    For da ville nok hu, bare ha hatt på seg den jakka, mens hu gikk, bort til diskotekene.

    Og dit skulle jo ikke jeg.

    (Jeg skulle jo den motsatte veien.

    Jeg skulle jo bort til the Forge.

    Som lå i motsatt retning, av Sunderland sentrum, fra Millfield).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dessuten, så var den nevnte jakka, (som jeg hadde på meg).

    Det var den jakka, som jeg hadde kjøpt meg, på Hennes & Mauritz, ved Oslo City.

    Like etter at jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Langhus, (våren 2001).

    Det var en svart vindjakke, (heter det vel), som var enkel og kort.

    Så den jakka, den var det ikke noe for i, da.

    Så hvis hu jenta frøys, så ville hu nok ikke blitt så varm, av å ha på seg den jakka uansett, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    For det blåste vel ikke noe særlig, (denne dagen), tror jeg.

    Og det regnet vel ikke heller, (hvis jeg husker det riktig).

    Dessuten, hvorfor frøys bare hu ene, av disse jentene.

    (Og ikke venninnene hennes, som alle var like tynnkledde, som hu som ville ha jakka mi).

    Disse fire-fem unge damene, (som var i en slags gjeng liksom, må man vel si), de gikk på fortauet der, kun iført singletter/topper på overkroppen.

    Så de gikk med bare armer, da.

    Og med olabukser, (mener jeg å huske), på underkroppen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg regna vel med det, at hu brunetta, som tagg om å få låne jakka mi, bare tulla, (eller eventuelt flørta), da.

    (Noe sånt).

    Så det ble bare sånn, at jeg ignorerte henne, og gikk tilbake igjen, til the Forge, da.

    Men jeg mener å huske, at jeg begynte å chatte, om den her episoden, på en norsk chat, (eller noe lignende), da jeg kom tilbake igjen, til the Forge.

    For jeg hadde ikke bodd i England, så lenge, på den her tida.

    Så jeg forstod meg ikke så bra, på engelske damer, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg var ikke helt sikker på, hvordan jeg skulle tolke oppførselen, til hu unge brunetta, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 78: Fler erindringer fra Sunderland VIII

    Jeg husker at jeg gikk rundt på the Bridges-senteret, (i Sundeland), mot slutten av oppholdet mitt der, (var det vel).

    Og jeg hørte en bra sang, (på høytaleranlegget), av enten Keane eller Coldplay, (husker jeg).

    Jeg skal se om jeg klarer å finne ut hvilken sang det var igjen.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    Det var vel muligens ‘Bedshaped’, med Keane, tror jeg, (etter å ha søkt litt, på Google, Wikipedia og YouTube nå).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, på begynnelsen av oppholdet mitt, på the Forge.

    Så var det sånn, at da jeg skulle steike en pizza, (eller om det var noen kylling-nuggets).

    (Noe sånt).

    Så begynte plutselig aluminiumsfolien, (som jeg hadde lagt oppå en rist, inne i komfyren), å brenne.

    (Etter at jeg hadde skrudd på steikovnen, da).

    Men det var ikke sånn, at Nelufer, (som også var inne på kjøkkenet, da dette hendte), liksom fikk sjokk.

    Hu var veldig rolig og fattet, (sånn som jeg husker det).

    Og hvordan kunne dette mystiske hende?

    Dette må da ha vært en slags ‘practical joke’, (eller noe lignende)?

    For aluminiumsfolie, som man kjøper, i dagligvarebutikken.

    Den er vel ment å tåle det, å være inne i en steikovn, uten å begynne å brenne, liksom.

    Så her var det muligens noe tull, (fra mine ‘flat-mates’), mistenker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvis man går rundt, i Sunderland, så er det ikke så mange store byggverk, (som katedraler og lignende), å kikke på.

    (Som det for eksempel er, i nabobyen Newcastle, som har en god del gamle og fine bygninger da, (må man vel si).

    Inkludert blant annet en katedral, (og to universiteter), da).

    Så man skulle vel kanskje tro det, at Newcastle liksom er ‘storebroren’, til Sunderland, da.

    Men jeg lærte en ting, (om dette), mens jeg bodde, i Sunderland.

    (Jeg husker om det var noen på universitetet, som fortalte dette.

    Eller om jeg leste det, i en lokalavis.

    Noe sånt).

    Og det var, at de faktisk har fler innbyggere, i Sunderland, enn i Newcastle.

    Så det er ikke sånn, at Sunderland er lillebroren, til Newcastle, på alle ‘områder’, liksom.

    Sunderland er faktisk den største byen, (ihvertfall hvis man ser på innbyggertall), mener jeg å huske, fra den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 76: Fler erindringer fra Sunderland VI

    Det var også sånn, at noen få uker, før Pia & Co. dukka opp, i Sunderland, (må det vel ha vært).

    Så hadde Brusk invitert meg inn, i nabo-leiligheten.

    (Noe han gjorde, kanskje 20-30 ganger, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Og da, så var det noe jeg gikk og tenkte på, da.

    Og som jeg betrodde meg til, ovenfor Brusk.

    For jeg husker det, at jeg fortalte til Brusk.

    At jeg lurte på hvordan det kom til å gå, når Pia og Siv dukka opp, i Sunderland.

    Siden at de begge hadde unger, som var afrikanske da, (som jeg sa, til Brusk).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så svarte Brusk det, at han også var afrikansk, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg visste jo det, at Brusk var fra Syria.

    (Det hadde han jo fortalt meg tidligere).

    Men jeg var kanskje litt redd for det, at de folka som bodde, på the Forge, liksom skulle få sjokk.

    Når Pia og Siv, dukka opp der, med sine fargede unger, da.

    For Pia og Siv, de er jo hvite, liksom.

    Mens Daniel og Dennis liksom er negre, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når Pia og Siv, etterhvert dukka opp, i Sunderland.

    Så viste det seg jo, at Siv sin sønn Dennis, ikke var afrikansk, likevel.

    Han var riktignok farget.

    Men han var liksom asiat, (og ikke afrikaner), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men.men.

    Grunnen til det, at jeg tenkte, på Siv sinn sønn, som afrikansk.

    Det var vel kanskje fordi, at jeg huska det, at Siv en gang, var sammen med en kjempesvær neger.

    På den tida, som søstera mi og Siv, bodde i Christies gate, i Oslo.

    (Noe de gjorde, på den tida, som jeg var i Geværkompaniet, (hvor jeg jo var, fra juli 1992 til juni 1993).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

    Og en gang, som mora mi, var på besøk, hos Pia og Siv, (og Monika Lyngstad), i Christies gate.

    Så var det sånn, at Siv, (som er en ganske liten dame), og han kjempesvære negeren, var inne på det lille kammerset, til Siv, (som lå innenfor Pia sitt rom, vel).

    Mens Pia, mora mi og jeg, satt og liksom chatta, i stua der, da.

    Før vi dro og så filmen ‘Kafka’, på kino, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og det besøket mitt, (hos Pia og dem, i Christies gate), det etterlot et sterkt inntrykk, hos meg, (husker jeg).

    (Eller hvordan jeg skal forklare det).

    Siden at jeg syntes det, at det nesten var noe litt usømmelig, over dette besøket, da.

    (Noe sånt).

    Siden at han negeren var så svær, og Siv var så liten, da.

    Og siden at rommet til Siv, også var veldig lite, da.

    (Det var bare såvidt plass til en dobbeltseng der, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så noen ganger, (blant annet på den tida, som jeg studerte, i Sunderland), så pleide jeg å tenkte på Siv sin sønn Dennis, som afrikansk, da.

    (Noe sånt).

    Siden at jeg huska så godt det, at Siv og han kjempesvære negeren, (fra utestedet Jollys vel), var sammen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.