johncons

Stikkord: The Forge

  • Min Bok 6 – Kapittel 75: Fler erindringer fra Sunderland V

    Det var også sånn.

    At universitetet, (må det vel ha vært), opplyste oss utvekslingsstudentene, om det.

    At vi ikke burde ha med for eksempel laptop-er.

    Hvis vi gikk tilbake, til the Forge, om kvelden, (fra det døgnåpne biblioteket Murray Library, som lå på the City Campus).

    (Noe sånt).

    For det var visst risiko, for at disse laptop-ene. da ville bli stjålet, på ‘student-veien’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At Iwo en gang viste meg det, at han hadde kjøpt fire to liters-flasker, med vann, på Aldi.

    (Det kostet et pund, for en sånn fire-pakning, mener jeg å huske).

    Eller, det er mulig at det var to fire-pakninger, som han hadde kjøpt.

    Uansett, så var det ihvertfall sånn, at Iwo gjorde et poeng av det, at han hadde stablet mange vannflasker, (fra Aldi), inn i et kjøkkenskap, da.

    (Dette var vel antagelig i juleferien, før Pia og dem, dukka opp der.

    Noe sånt).

    Men hvorfor Iwo gjorde et poeng av dette, det veit jeg ikke.

    Men det vet han vel kanskje selv.

    Man kan vel kanskje si det sånn, at det var litt lumpent gjort, av Iwo, (og Dörte, som han hadde felles husholdning med), å liksom bruke all skap-plassen.

    Men dette var et lavt plassert kjøkkenskap, som jeg selv vel aldri brukte, (av en eller annen grunn), mener jeg å huske.

    Jeg hadde vel et eget skap liksom, (som var hengt opp ganske høyt, på kjøkkenveggen), som jeg brukte til å ha engangsglass, og sånt, i.

    Og så hadde jeg vel litt plass, i kjøleskapet.

    Og det var vel det.

    (For fryseren var så liten, at man vel må si, at det ville blitt som noe dumt, (og upraktisk), å dele opp plassen.

    Noe sånt.

    Så fryseren bare brukte jeg vanlig liksom, da.

    Det vil si at jeg kunne ha for eksempel kyllingnuggets eller iskrem der.

    Men aldri mer enn en pakke, av hver vare, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At da jeg gikk hjem fra Sunderland sentrum.

    Etter å ha vært ute på en slags pub til pub-runde.

    En natt til søndag.

    Så var det sånn, at jeg av en eller annen grunn, begynte å ‘bable’ litt.

    Men en britisk ‘fyllefant’, som studerte, ved Northumbria University, (i Newcastle), husker jeg.

    Han var i lag med ihvertfall to damer, og vel også en eller flere kamerater, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og disse gikk, i samme retning, som meg, hjem fra byen, da.

    Og de bodde, cirka midtveis, mellom the Forge, og Sunderland sentrum, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg så jo det, at disse folka, forsvant inn i en leilighet, som lå langs fortauet, på den veien, som vi gikk ved.

    (Det var vel den veien, som gikk forbi sykehuset, (som Magnar hadde praksis ved, som sykepleier-student), tror jeg.

    Noe sånt).

    Men det var ikke sånn, at disse folka, inviterte meg inn, (på nachspiel), eller noe sånt.

    Og det var ikke sånn, at jeg ville trenge meg på, heller.

    Så det ble bare til, at jeg gikk aleine hjem, til the Forge, da.

    (Selv om jeg nok hadd blitt med, på noe mer festing, hvis jeg hadde blitt invitert, da.

    Men det ble jeg ikke, da.

    Av en eller annen grunn.

    Selv om jeg nesten ble litt kjent, med de her folka, mens vi dreiv og ‘trava’ hjemover, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 74: Fler erindringer fra Sunderland IV

    En dag, som jeg skulle i vaskerommet, (på the Forge), for å vaske, noen klær.

    (Dette må vel antagelig ha vært en dag, som student-utestedet Manor Quay var åpent.

    Noe sånt).

    Så stod det ei britisk jente, i slutten av tenårene, liksom som på utstilling, i resepsjons-rommet, (som lå mellom inngangen og vaskerommet), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var ei brunette.

    Og hu stod der, uten klær, (må jeg si).

    Hu hadde bare noe slags svart tape, (eller noe lignende), rundt det meste, av puppene og underlivet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er jo ikke hver dag, som man ser ei slank og naken ungjente, (liksom som på utstilling), når man går, for å vaske klær.

    Så jeg må innrømme at jeg smilte, til ei av cirka fire-fem damer, som hu brunetta liksom var i selskap med der, (av en eller annen grunn), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så ble hu dama, (som jeg smilte til), sur, vel.

    Også spurte hu sine venninner, (på engelsk), om hvorfor jeg ikke smilte til hu nakne dama istedet, da.

    (Noe sånt).

    Men det hadde kanskje blitt litt flaut, for henne, da.

    (Hva vet jeg).

    Siden hu stod der naken liksom, (fra før), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så gikk jeg litt rundt, i sentrum der, og så, i butikkene, da.

    Og på en av de store bygningene, i sentrum, så hang det et kjempestort skilt, som det stod ‘Hooray the Lads’ på.

    Jeg skjønte ikke helt hva det skiltet, skulle bety.

    For det stod vel ikke noe varemerke, (eller logo, for eksempel), på det skiltet.

    Dette var bare et kjempestort skilt, som hang, på en bygningsfasade, da.

    (Omtrent som da Stortinget nylig ble pusset opp, (og det hang noen duker, med trykk av Stortinget foran bygget, som jeg har lest om, i de norske nettavisene).

    Noe sånt).

    Men seinere, så lærte jeg det, (når det var snakk om den lokale dialekten, vel).

    At ‘Hooray the Lads’, betydde ‘heia gutta’, (eller noe lignende).

    Og at dette var noe, som ble ropt, på fotballkampene, i Sunderland.

    Og grunnen til at dette skiltet hang der.

    Det må vel ha vært det, at fotballsesongen ganske nylig hadde begynt.

    (På den tida, som jeg flytta, til Sunderland, (nemlig høsten 2004)).

    For dette skiltet, (eller flagget), det så jeg bare en gang, da.

    (Selv om det vel var ganske ofte, at jeg gikk litt rundt, nede i sentrum der.

    For å se i butikker osv., da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var jo sånn, at jeg hadde en tidligere klassekamerat, (i Norge), ved navn Magne Winnem.

    Og han likte å gå inn i matbutikker, (i Drammensområdet), for å liksom inspisere dem, da.

    (Siden han jobba som butikkleder, osv.

    Og liksom ville bli ekspert, på butikkdrift, da.

    Noe sånt).

    Og jeg hadde jo bodd, i Larvik sentrum, under oppveksten.

    (Nemlig i Jegersborggate, fra våren 1978 til høsten 1979).

    Og jeg hadde bodd mange år, inne i Oslo.

    (Nemlig fra 1989 til 2004).

    Så jeg var vant med, å kikke en del i butikker, i Oslo, da.

    Og noe av det morsomste, ved å flytte til England.

    Det syntes jeg at var, å gå å kikke, i de engelske butikkene, da.

    Jeg kikket mest i matbutikker.

    (For eksempel på Kwik Save, i Pallion, (ved Matalan der).

    Der gikk jeg rundt i mange minutter.

    Og kikka på de mange nye matvarene, som de hadde, i butikkhyllene, da.

    For jeg kjente jo de fleste matvarene, som de hadde, i Norge.

    Etter å ha jobbet, som leder, i Rimi, i cirka 10 år.

    Og jeg hadde jo handla mat selv, cirka hver dag, siden før jeg var tenåring.

    Så jeg var kanskje litt lei av norske butikker, da.

    Og syntes at det var spennende, å kikke litt, i de engelske butikkene, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    (Før jeg fikk meg internett, vel).

    Så gikk jeg litt rundt, i Sunderland sentrum, og kikka, i butikkene, da.

    Og i en sportsbutikk, så kikka jeg litt på fotballdrakter osv., da.

    Og den sportsbutikken, den hadde et stort, rundt stativ.

    Som det hang Sunderland-drakter på, da.

    (Nemlig drakter som er rød og hvit-stripete).

    Men det som var rart.

    Det var det, at på en fjerdedel av plassen, på dette stativet.

    Så hang det ikke Sunderland-drakter.

    Men det hang istedet Celtic-drakter, da.

    (Jeg kjente vel såvidt igjen de draktene, fra sportsnyhetene på TV, osv.

    Dette var drakter som så nesten akkurat ut, som Sunderland-drakter.

    Men de hadde grønne striper, (istedet for røde), da).

    Dette husker jeg at jeg syntes, at var merkelig.

    Sunderland lå da ikke Skottland, liksom.

    (Hvor Celtic jo er fra.

    De er vel fra Glasgow, vel.

    Noe sånt).

    Og dette skjønner jeg fortsatt ikke noe av.

    (Hvis jeg skal være ærlig).

    Altså, hvorfor de hadde så mange Celtic-skjorter, i butikkene, i Sunderland.

    (Og hvorfor disse draktene hang på samme stativ, som Sunderland-draktene).

    Men det finnes sikkert en forklaring.

    (Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 72: Fler erindringer fra Sunderland II

    Den første tida, i Sunderland.


    Så forestilte jeg meg jo ikke det, at det ville ta mer enn fire måneder, å få studielånet.
    Så jeg gikk ut en del på byen da, (aleine), i helgene.

    (Som jeg jo tidligere hadde gjort, i Brighton, på 80- og 90-tallet.

    Og i London, sommeren 2003).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det mest populære utestedet, (må man vel si), i Sunderland.

    Det het ‘Diva’, (husker jeg).

    Hvorfor ‘Diva’ het nettopp ‘Diva’.

    Det veit jeg ikke.

    Men det var et vanlig diskotek, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Selv om navnet ‘Diva’ vel høres rimelig feminint ut, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg stod i køen, utafor Diva.

    (Mens jeg var på en slags pub til pub-runde, vel).

    Så kom jeg i prat med to britiske damer, som den ene av, hadde en sånn japansk-aktig lokk-mobil, (husker jeg).

    Disse to damene, de dro meg med forbi køen, og inn på diskoteket, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Og den kvelden, så ble jeg plutselig kasta ut derfra.

    Mens jeg bare stod og drakk en halvliter, (ikke så langt unna dansegulvet da), husker jeg.

    (Jeg ble kasta ut en bakdør der.

    Uten at jeg hadde gjort noe galt, sånn som jeg kunne forstå det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg møtte også disse to ‘mobil-damene’, inne på diskoteket.

    (Jeg tror ihvertfall at det var de.

    For mener at jeg kjente igjen mobilen, som hu dama hele tida sendte meldinger fra, (eller noe sånt), da).

    Og da stod de og prata med en britisk kar, (husker jeg).

    Og de ville ikke forklare meg, om hvorfor de hadde dratt meg med, forbi køen, da.

    Så disse to britiske damene, de var ikke så veldig enkle, å forstå seg på, da.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fant et ‘indie-utested’, (altså et utested som spiller uavhengig/alternativ musikk), i Sunderland.

    Og en gang, som jeg var på en ny pub til pub-runde, i Sunderland sentrum.

    Så traff jeg to britiske damer, (husker jeg).

    (For jeg var vel i et ok humør da, antagelig.

    Noe sånt).

    Og jeg prøvde å få disse, til å bli med meg, på det indie-utestedet, som jeg hadde funnet, (en tidligere helg), da.

    Men det ville de ikke.

    For hu ene mente visst at indie-utesteder, kun var for studenter, da.

    (Noe sånt).

    Men er det noe logikk i det, at alternativ musikk, kun skal være for studenter?

    Hm.

    Den sammenhengen er ikke logisk, for meg, ihvertfall.

    Dette var jo et utested, cirka som So What, i Oslo, sånn som jeg så det, ihvertfall.

    (Noe sånt).

    Så vi ble ikke enige, da.

    Og disse damene og jeg, vi forsvant, til hver vår kant, da.

    (Etter å ha gått gjennom Sunderland sentrum.

    Og prata ganske høyt sammen, vel.

    En lørdagskveld.

    Mens vi gikk gjennom ‘utested-området’, i Sunderland sentrum, hvor folk stod i lange køer, og vel delvis kunne høre hva vi prata om, (og sånn), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var mer enn en gang, som jeg var, på Diva.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og noen ganger, så ble jeg nekta servering, på den ene sida, av en lang bardisk.

    (Noe sånt).

    Dette kan ha vært fordi at jeg var full.

    Men jeg syntes at det var rart.

    For jeg pleide aldri å bli nekta servering, i Oslo, liksom.

    (Og det hendte vel heller aldri, at jeg ble kasta ut, (fra noe utested), i Oslo.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (i Sunderland).

    At en gang, som Brusk hadde invitert meg, på besøk, i nabo-leiligheten, (på the Forge).

    (Av en eller annen grunn).

    Så gjorde han liksom narr, av nordmenn, da.

    For han sa plutselig det, (utenom sammenhengen liksom), at: ‘Alltid kniv og gaffel’, (på en nedlatende måte, må man vel si).

    (For det var vel sånn, at vi skulle spise noe mat der da, av noe slag, (i lounge-en, i nabo-leiligheten), tror jeg.

    Noe sånt).

    Og Brusk gjorde da et poeng av det, (ovenfor meg, (på norsk), og muligens også på engelsk, til de andre folka, som oppholdt seg, i lounge-en), at nordmenn ‘alltid’ spiste, med kniv og gaffel, da.

    (Noe han muligens mente, at var galt, da.

    Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 71: Fler erindringer fra Sunderland

    Det var også sånn.

    (En gang, like før jul, i 2004, må det vel ha vært).

    At Julian og Leyla en gang dukket opp, i lounge-en, (i ‘min’ leilighet), på the Forge.

    (Mens Iwo og meg, (og muligens også Dörte), satt der).

    Og da, så var jeg litt lei, av mas, om å reparere pc-er osv., for folk.

    Så da Leyla viste meg laptop-en sin.

    Og sa at jeg måtte fikse den.

    Så var jeg ikke så ivrig, (husker jeg).

    Men det som var problemet.

    Det var det, at en knapp, på tastaturet, var løs, (av en eller annen grunn).

    Så jeg behøvde bare å trykke litt, (med en finger), oppå tastaturet.

    (Mens Leyla fortsatt holdt laptop-en).

    Og så klikket den tasten, på plass igjen, da.

    (Så hvorfor de trengte hjelp fra meg, med denne laptop-skaden, (som vel kanskje var litt uvanlig).

    Det var vel kanskje litt rart).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg).

    At Leyla en gang klagde på meg.

    (Dette var vel muligens, på den festen som var, inne på Iwo sitt rom.

    Altså den festen som foregikk, samtidig med at Federica og Rosario, hadde en mye større fest, inne i lounge-en.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    For Leyla, hu mente det, at jeg ikke drakk så mye øl, da.

    (Enda hu selv ikke pleide å drikke, vel).

    For hu Leyla, hu sa noe sånt som, at jeg bare drakk 5-6 øl, (eller noe lignende), når jeg var på fest.

    Mens en britisk kar, som bodde, i samme leilighet, som Leyla.

    Han liksom slukte, 15-20 bokser øl, hver dag, da.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu Leyla, begynte å prate, om det her.

    Det veit jeg ikke.

    (Men jeg lurte vel litt på det, om hu liksom prøvde å gjøre narr av meg da, (mener jeg å huske).

    Siden at det vel nesten kunne virke som, at hu Leyla ville ha det til, at jeg ikke var så veldig karslig, da.

    Siden at jeg ikke drakk, flere kasser med øl, hver dag da, liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en gang, noen uker etter dette, vel.

    At Iwo kalte Leyla, for ‘Leyla K’, (som vel er artistnavnet, til en kjent sangerinne), en gang, som hu Leyla, var på besøk, i leiligheten vår, da.

    (Noe sånt).

    Så hu Leyla, hu har vel antagelig et etternavn, som begynner på ‘K’, da.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men hva det etternavnet er igjen, det husker jeg ikke.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg søkte litt på nettet nå.

    Og artisten Leila K, staver fornavnet sitt, med ‘i’.

    Men da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg jo jobba som, fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var det jo sånn, at jeg ansatte ei Leyla, (fra Skullerud), der, (husker jeg).

    (Ei som var venninne med Warzan, vel.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Men hu stava fornavnet sitt med ‘y’, (tror jeg).

    (Selv om hu fortalte meg det.

    Den første dagen sin der, vel.

    At på skolen, (i Norge), så pleide hu også å bli kalt for ‘Laila’, da).

    Men hvordan hu Leyla fra the Forge, stavet fornavnet sitt.

    Det er jeg ikke helt sikker på, (hvis jeg skal være ærlig).

    Og det kan også godt være, at jeg husker feil, når det gjaldt hvordan hu Leyla fra Min Bok 5,  stavet fornavnet sitt, forresten.

    (For dette er jo noen år siden, da.

    Og Leyla er vel ikke akkurat et vanlig navn, (i Norge), heller.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 70: London

    Federica flytta kvelden før meg, (var det vel).

    Og hu kyssa meg på begge kinna, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (Noe som jeg regna med, at var skikken, (eller noe lignende), i de sydlandske landa, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og Federica ga meg også en juleglede-blomst, (eller noe lignende), som hu hadde hatt stående inne på rommet sitt da, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men

    Jeg pakka de samme to koffertene, som jeg hadde hatt med til Sunderland, 4-5 måneder tidligere.

    Og jeg fikk igjen ikke plass til kabinettet, til PC-en.

    Men jeg planla å kjøpe et nytt kabinett, (til PC-en), etter at jeg hadde fått etablert meg, i London, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kasta kabinettet til PC-en, (og en del andre ting, som jeg ikke fikk plass til, i koffertene mine).

    Så la jeg merke til det, (husker jeg), at Federica, (må det vel ha vært), hadde kasta den monitoren, som hu hadde dratt meg med for å kjøpe, noen uker tidligere, da.

    (Siden at skjermen til laptop-en hennes, jo hadde slutta å virke.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En scanner/printer, som jeg hadde kjøpt meg, like etter at jeg flytta, til Sunderland.

    Den fikk jeg heller ikke plass til, (i koffertene mine), husker jeg.

    Så den ga jeg til Rosario, (som selv var opptatt med å flytte, til den ‘nye’ the Forge-leiligheten, den her dagen), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde egentlig tenkt å vaske rommet mitt, den siste dagen min, i Sunderland.

    (Og så ta toget til London, dagen etter).

    Men Rosario, hu fortalte meg det, at vi ikke trengte, å vaske rommene våre, da.

    Så da droppet jeg det, å vaske rommet mitt, da.

    Selv om det var litt grisete der, (rundt vasken osv.), mener jeg å huske.

    Siden jeg hadde pleid å pusse tennene og barbere meg, (med barberskum), inne på rommet mitt, hver dag, (siden at baderommet, i leiligheten, bare var for damer, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg stod inne på rommet mitt, og pakka tingene mine, osv.

    (Den store flyttedagen, må man vel kalle den.

    Siden Rosario vel flytta, til den nye the Forge-leiligheten, den samme dagen.

    Noe sånt).

    Så dukka plutselig hu spanske ‘bomulls-joggedress-dama’ opp, på rommet mitt, (husker jeg).

    Hu var sexy kledd, i en tettsittende olabukse og en topp, som vel visste litt av midjen, (mener jeg å huske).

    Hu ‘bomulls-joggedress-dama’, hu hadde fått vite det, at jeg skulle flytte, til London, da.

    Så hu spurte meg, om hu kunne få nøklene, til mitt rom, i den ‘nye’ the Forge-leiligheten, da.

    (Dette var noen nøkler, som jeg vel må ha fått i posten, fra universitetet, vil jeg tippe på.

    Noe sånt).

    For hu ‘bomulls-joggedress-dama’, hu ville gjerne bo, på rommet ved siden av han spanske ‘kjernekaren’ da, (sa hu).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sa til hu spanske ‘bomulls-joggedress-dama’, at det var greit, at hu fikk nøklene, til det ‘nye’ the Forge-rommet mitt.

    (Et rom som jeg aldri var inne på.

    Og jeg var heller ikke inne, i den ‘nye’ leiligheten.

    For hva skulle jeg der, liksom.

    Jeg skulle jo flytte til London uansett, (for å si det sånn).

    Så jeg syntes at det var like greit, å ikke dukke opp, i den ‘nye’ leiligheten, (selv om jeg hadde nøklene, til den leiligheten, i et par uker, eller noe lignende), da).

    Hvis hu forklarte om dette, til resepsjonen, (på the Forge), da.

    (Når hu skulle dit, for å levere tilbake, de leilighetsnøklene, som vel da ble til overs, liksom).

    Og det lovte hu, at hu skulle gjøre, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Både Dörte og Federica, de skulle liksom kysse og/eller klemme da, når de skulle si hadet.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så jeg regna med det, at Rosario også ville ha en avskjedsklem, da jeg skulle dra, til London.

    (For hu og Claire, (og muligens noen fler), var da i lounge-en, vel).

    Men Rosario, hu ble litt sur, (mener jeg å huske), når jeg liksom skulle gi henne en avskjedsklem, da.

    (Hvis jeg forstod det riktig, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte etter en taxi, fra hustelefonen muligens, vel.

    (Med mitt ‘Dog & Bone’-card vel, antagelig).

    Og jeg hadde først tenkt å ta taxi-en, til jernbanestasjonen i Sunderland.

    Men det var litt trist, (syntes jeg), å dra, fra Sunderland.

    Så jeg sa bare til drosjesjåføren, at han skulle kjøre, til jernbanestasjonen i Newcastle da, (selv om dette ble en del dyrere).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På jernbanestasjonen i Newcastle, så gikk jeg bort til en billettautomat, (husker jeg).

    Og togbilletten, til London, den var ganske dyr da, (husker jeg).

    For den kosta vel omtrent 100 pund, (mener jeg å huske).

    Og det er ganske mye penger, i England, (vil jeg si).

    Men jeg hadde jo mye penger, på bank-kontoene mine.

    (Jeg hadde også en Nordea-konto vel, på den her tida.

    Så det er mulig at jeg også hadde noen av Lånekasse-pengene, på den kontoen, etterhvert.

    (Og at jeg overførte penger dit, ved å bruke en nettbank, eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Og at jeg brukte et norsk Visa-kort, noen ganger.

    For det kortet, som jeg hadde, fra Barclays, (på den her tida).

    Det var det ikke Visa på, men kun en sånn magnetstripe da, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg var rimelig spent, mens jeg satt på toget, fra Newcastle til London.

    Jeg hadde som mål, å prøve å være litt sparsommelig, med disse studielån-pengene, (husker jeg).

    Så jeg hadde bestilt hostell, i London, (et par uker tidligere), da.

    (For 2-3 uker, vel).

    På et hostell, som het Globetrotter Inn, (mener jeg å huske), i Hammersmith.

    (For det hostellet, det fikk veldig mye skryt, fra tidligere kunder, da.

    På det nettstedet, som jeg brukte, for å søke etter hostell.

    For jeg hadde jo bestilt hostell, i Edinburgh, for Pia og dem, noen uker tidligere.

    Så jeg litt vant til. å bruke sånne ‘hostell-bestillings-nettsteder’, da.

    Og jeg hadde brukt en del tid, (en kveld på the Forge), for å prøve å finne et hostell, som både var billig og bra, da.

    Og dette Hammersmith-hostellet, det kosta det bare cirka femten pund, å bo på, per døgn, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvordan det var å bo, på dette hostellet.

    Det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det blir også en del ekstrakapitler, i denne boken.

    For det var en del fler ting, som hendte, i Sunderland.

    (Som jeg ikke har fått skrevet om ennå, i Min Bok 6, da).

    Så vi får se når jeg klarer å få skrevet disse ekstrakapitlene.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 69: Enda mer fra den siste tiden i Sunderland

    Etter at jeg hadde bestemt meg for det, at jeg skulle flytte, til London.


    Så tenkte jeg det, at jeg måtte si fra, til Federica og dem, (om det her), da.

    For Federica, hu hadde egentlig bare planlagt, å være i Sunderland, i cirka et halvt år.

    Men hu ombestemte seg, (fordi at hu likte seg så godt, i leiligheten, eller noe lignende), og ville da istedet bli, et helt år, i Sunderland.

    (Det var vel muligens derfor, at faren hennes hadde dukket opp, for å besøke henne.


    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så en kveld, som Federica, Rosario og Claire, (var det vel), oppholdt seg, i lounge-en.

    (I midten/slutten av januar, i 2005, må det vel ha vært).

    Så sa jeg til dem det, at jeg kom til å flytte, til London, (en uke eller to seinere), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica bestemte seg vel da, for å ikke bli, hele året, i Sunderland, likevel.

    (Noe sånt).

    Så hu flytta tilbake igjen, (til Italia), en eller to dager, før jeg flytta, (til London), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rosario, hu brøyt nesten sammen, på grunn av det, at Federica og jeg, likevel ikke skulle bo sammen med henne, i den ‘nye’ the Forge-leiligheten, da.

    Men hu prata med noen venninner, (eller noe sånt).

    Og det var visst en ung spansk mann, (fant hu ut), som skulle bo sammen med henne, i denne ‘nye’ the Forge-leiligheten, da.

    Så Rosario roa seg etterhvert litt ned, og trodde at denne flyttinga likevel kom til å gå ganske greit, da.

    (Noe sånt).

    Siden at han ‘spanjakken’, liksom var kjent, for å være en slags ‘kjernekar’, (eller noe lignende), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 64: Mer fra 2005

    Etter at Pia og dem hadde dratt tilbake til Norge, en av de første dagene, i januar, i 2005.

    Så dukket etterhvert leilighetens tre student-damer opp igjen, (på the Forge), etter å ha vært på juleferie, hjemme hos familiene sine.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første jeg husker, av Federica, i 2005.

    Det var at hu satt oppå kjøkkenbenken, (en gang som jeg gikk inn i det rommet som var kombinert lounge og kjøkken), og dingla, med beina sine, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første jeg husker av Rosario, i 2005.

    Det var at jeg møtte henne, på Aldi, (i Millfield).

    Og Rosario trillet vel rundt på en handlevogn der, (mener jeg å huske).

    Ihvertfall, så var det sånn, at hu sa til meg noe sånt som, at: ‘I buy a lot of food’, (eller noe lignende), husker jeg.

    Så Rosario var kanskje nedfor, på grunn av et eller annet, da.

    Og så trøstespiste hu mye mat, og la på seg litt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo fortsatt en del igjen, av de hundre pundene, som søstera mi hadde lånt meg, like før jul.

    Så jeg svarte det, at jeg også kjøpte mye mat, da.

    (Noe sånt).

    Vi snakka også med hverandre om hva vi hadde gjort den dagen.

    Og jeg hadde ikke gjort så utrolig mye.

    Jeg hadde vært på the Sports Centre.

    Og jeg hadde vel også kjøpt meg Dog and Bone-card, (for hustelefonen), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener også at det var noen britiske mannfolk, som overhørte hva Rosario og jeg prata om, i den butikken.

    Og at de kommenterte om at jeg hadde hatt en ‘easy day’, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo forresten trent, en del, på Sats osv., i Norge.

    Så det var naturlig for meg, å bli medlem, på University of Sunderland sitt Sports Centre.

    En av de første dagene, som jeg var, i Sunderland.

    Så la jeg merke til det, at det hang en plakat, for the Sports Centre, like ved resepsjonen, i the Goldman Building, (på St. Peter’s Campus).

    Og for studenter, så kostet det bare 20-30 pund, (eller noe i den duren), å trene, i et studieår, da.

    (Noe sånt).

    Så å trene i Sunderland, det var veldig billig, da.

    Iforhold til hvor mye det kostet, å trene, (på Sats osv.), i Oslo.

    Så jeg kunne trene et år, i Sunderland, for cirka det samme beløpet, som det kostet meg, å trene, på Sats, i Oslo, i en måned, da.

    (Noe sånt).

    Og det var det samme, med Metro-en.

    Et Metro-kort, for studenter, i Sunderland.

    Det kosta cirka like mye, for et år.

    Som det kosta, for et månedskort, med Oslo Sporveier, da.

    (Noe sånt).

    Så levekostnadene, de var veldig lave, i Sunderland, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men the Sports Centre, (ved University of Sunderland), var ikke så bra, når det gjaldt trenings-apparater, (husker jeg).

    (Hvis man sammenlignet dem, med Sats Ila, for eksempel.

    Hvor jeg var medlem, de to siste årene, som jeg bodde, i Oslo).

    For på the Sports Centre, så fantes det ingen tredemøller da, (av en eller annen grunn).

    Så for å liksom få fart på kondisen og fett-forbrenningen min.

    Så ble det til det, at jeg begynte å svømme ganske ofte, (i svømmebassenget til the Sports Centre), da.

    Siden jeg jo hadde problemer med trynet mitt.

    Som hadde blitt skikkelig svidd, (må man vel si), den siste tida, som jeg bodde, i Oslo.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg så ‘rar’ ut i trynet da, (må jeg si).

    Og jeg brukte treningen som en slags medisin, da.

    For jeg har lest det et eller annet sted.

    At når man trener, så lager kroppen et stoff, som kalles endorfiner.

    Som liksom er kroppens eget ‘narkotikum’, (eller noe lignende), da.

    Ihvertfall så er det sånn, at man føler velvære, av å trene, da.

    Så for å komme over problemene mine, (med trynet osv.).

    Så var det faktisk sånn, at jeg prioriterte det, å trene, (fremfor studier osv.), den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    For ellers så er jeg ikke sikker på det, at jeg hadde klart å komme meg gjennom denne vanskelige tiden, (for meg), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden sist jeg hadde drevet med svømming.

    (Som vel må ha vært, på midten/slutten av 90-tallet, i Oslo).

    Så hadde jeg nok blitt litt mer muskuløs. (eller ihvertfall bredskuldret).

    (Av vare-sjauingen på Rimi og treningen på Sats).

    Så svømmingen gikk ganske greit.

    Jeg klarte å svømme, i over en time, i strekk, (uten å stoppe for å ta pauser), husker jeg.

    (Selv om jeg bare klarte å drive med bryst-svømming, husker jeg.

    Siden jeg ikke hadde lært meg å crawle, (under oppveksten min i Norge), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde bodd i Sunderland, i to-tre måneder, (eller noe sånt).

    Så hadde jeg visst fått ganske bra kropp, av all denne treningen min, da.

    (Jeg husker for eksempel det, at jeg på et tidspunkt, (mens jeg bodde, på the Forge), hadde klart å bli helt kvitt ‘bil-ringene’ mine, som jeg ofte hadde pleid å hatt, rundt magen, de siste årene, som jeg bodde, i Oslo).

    For jeg mener å huske at det var sånn.

    At en gang, som jeg gikk inn i lounge-en, (i leiligheten hvor jeg bodde, på the Forge).

    Så skrøyt en eller annen ‘gjeste-student-dame’, av at jeg hadde fått så bra kropp, da.

    (Noe sånt).

    Til enten Dörte eller Federica, (var det vel).

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

    Men da svarte Dörte, (var det vel), det.

    (På engelsk, må det vel ha vært).

    At jeg ikke gjorde noe ut av meg, av den grunn.

    (Noe sånt).

    Siden jeg fortsatt gikk i ganske store t-skjorter, (og ikke i for eksempel singletter), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 63: Og enda mer fra tiden i Sunderland

    Jeg gikk ut en del, i Sunderland, den første tiden, som jeg var der, (husker jeg).

    (Dette var vel i hovedsak fra tiden før jeg fikk internett, (til PC-en min på the Forge), tror jeg).

    Og på det utestedet hvor bar-damene noen gang bare hadde på seg noen små bikinier, (bak bardisken).


    Der var jeg innom et par kvelder, mens jeg var på noen slags ‘pub til pub’-runder, (i Sunderland), da.

    Dette var et populært utested.
    Og det stod folk overalt der, da.

    Og jeg husker et par rare opplevelser, fra dette utestedet.

    (Fra den første tida, som jeg var, i Sunderland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En helge-kveld, (som jeg var på dette utestedet), så stod to damer, like ved der jeg stod, (husker jeg).


    Og de tagg muligens røyk av meg, (eller noe sånt).

    Og det som var spesielt, det var at hu ene av disse to damene, (som begge var blonde vel), hadde veldig råtne og stygge tenner, da.
    (Og hu mangla vel også muligens et par tenner).

    Så jeg lurte på om det var mye fattigdom osv., i Nord-England da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var, på dette utestedet.

    (Dette var muligens en seinere gang.

    Siden jeg vel stod ved baren.

    Og ikke i nærheten av der jeg hadde møtt hu ‘Karius og Baktus-dama’, da).

    Så la jeg merke til det, (husker jeg).

    At det stod en kar, med en genser, som det var trykket et stort skotsk flagg på, (husker jeg), cirka der, hvor hu ‘Karius og Baktus-dama’, (og venninna), hadde tigget røyk da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og da lurte jeg på om Sunderland var som en del av Skottland liksom, (husker jeg).

    Siden Sunderland lå ganske nær grensa til Skottland, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at University of Sunderland hadde en slags razzia, på the Forge, en av de første månedene, som jeg bodde der, (husker jeg).

    Og de konfiskerte da to ‘skjøteledning-kuber’, som jeg hadde kjøpt, den første dagen min, i Sunderland.

    (I en el-butikk, som lå i Pallion, (bare et par hundre meter, (eller noe sånt), fra the Forge.

    Og denne butikken var ikke selvbetjent, da.

    Så da jeg forklarte at jeg trengte skjøteledninger, så var det disse kubene, som jeg fikk, da.

    Men disse var visst veldig farlige og sånn da, (av en eller annen grunn), ifølge universitetet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Konfiskøren’, det var vel  han ‘tynningen’, (en kar i 50-åra med mørkt, kjemmet hår, vel), som jobba, som vakt, (eller noe lignende), på the Forge, da.

    Og han tynningen, han var også inne på rommet mitt, en annen gang, (husker jeg).

    (Hvis ikke dette var den samme gangen).

    Og da gjorde han et poeng det, at jeg røyka på rommet, (husker jeg).

    Men såvidt jeg visste, så var det ikke noen lov, som sa det, at man ikke kunne røyke, på rommet sitt, i England.

    Så hva dette var om, det veit jeg ikke.

    For universitetet hadde heller ikke noe forbud, mot å røyke, på rommet.

    (For det mener jeg at jeg hadde sjekket opp.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 63: Og enda mer fra tiden i Sunderland

    En gang.

    (Dette kan muligens ha vært i juleferien, (mens Pia og dem var i Edinburgh).

    Noe sånt).

    Så hang Julian, Iwo og meg, i lounge-en, (i ‘vår’ leilighet), husker jeg.

    Og plutselig, så sa Julian, (var det vel), til meg det.

    At jeg var som de lokale folka, (‘the people here’).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg vet ikke hva Julian mente med dette.

    Men dette var ikke nødvendigvis et kompliment.

    For folka i Sunderland/Nordøst-England, de var ofte rimelig fattige, da.

    Og mange av dem, (ihvertfall på den her tida), var noe som ble kalt ‘chav’.

    Og chav, det betydde at man gikk i joggedress, joggesko og masse juggel, (som ble kalt for ‘bling’).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg svarte ikke noe, da Julian sa det, at jeg var som folka, i Nordøst-England.

    Jeg visste ikke hvordan jeg skulle tolke dette.

    Men jeg hadde jo vært i Sør-England, (på språkreiser og ferier), omtrent hvert år, (det vil somrene 1985, 1986, 1988, 1989 og 1990), som tenåring.

    Og mora mi hadde jo vært au-pair, i England.

    Så jeg syntes vel kanskje det, at jeg selv, var litt mer engelsk liksom, enn det Julian og Iwo var, da.

    (Noe sånt).

    Så Julian kunne jo tenkes å ha ment det, at jeg var så flink liksom, i England, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tilbragte en del tid, i helgene osv., sammen med tyske medstudenter, i Sunderland, (husker jeg).

    Dette var fordi at det var så få norske studenter, på the Forge.

    Brusk, han hadde jo samme ‘home-university’, som meg, (nemlig HiO).

    Men han hadde jo bodd en del år, i Tyskland, og snakket noen ganger tysk, (med sine ‘flat-mates’), selv om han hadde invitert meg, på besøk, til leiligheten ‘sin’, da.

    Og Magnar, han bodde i en helt annen del, av the Forge.

    Og han var jo fra Vestlandet, og jeg visste ikke nøyaktig hvor han bodde, engang.

    Så han så jeg bare en eller to ganger, under oppholdet, i Sunderland.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så derfor ble det til det, at jeg hang en del sammen med Iwo, Dörte, Julian og Anja, (i lounge-en), i helgene, da.

    Og en gang, så overhørte jeg det, at Iwo kalte meg ‘Erich’, mens han snakka på tysk, til de andre tyske der, (i lounge-en da), husker jeg.

    Og det likte jeg ikke så bra da, (husker jeg).

    Selv om jeg hang en del sammen med de tyske studentene der.

    Og selv om jeg prøvde å øve litt, på ‘ferie-tysken’ min, mens jeg satt i lounge-en der, sammen med dem.

    Så var jo fortsatt norsk, (og ikke tysk da), liksom.

    Så da Julian sa det, at jeg var som de lokale folka, i Sunderland.

    Så ble jeg ikke deppa, liksom.

    Det var mer sånn, at jeg bare var glad til.

    For da var jeg ihvertfall ikke tysk, (for å si det sånn).

    For det var jo sånn, at Tyskland hadde okkuperte Norge, under den andre verdenskrig.

    Og det er det jo ikke så lett å glemme heller, liksom.

    Selv om det er vanskelig for meg å si.

    Hva som er de største forskjellene.

    På tyskere og nordmenn, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en annen episode, som hendte, mens jeg bodde i Sunderland.

    (Som kan ha hatt, med dette, å gjøre).

    For jeg fortalte en gang Iwo, at jeg hadde lastet ned en ny film, (fra nettet), da.

    Og den filmen, var Iwo interessert, i å låne, da.

    (Noe sånt).

    Men så fortalte jeg det, at tyskerne liksom ble fremstilt som ‘skurkene’, i den filmen, da.

    (For jeg var ikke sikker på om tyskere likte å se filmer, (fra andre verdenskrig osv.), hvor de liksom ble fremstilt, som ‘de slemme’, da).

    Men da svarte Iwo det, at: ‘We’re used to being the bad guys’, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men det er mulig at Julian kan ha blitt sur på meg, fordi at jeg hadde lastet ned en film, som fremstilte tyskerne, som ‘de slemme’ liksom, da.

    (Noe som vel er vanlig, i Hollywood-filmer, for eksempel).

    Hva vet jeg.

    Noe rart var det nok, ihvertfall.

    Siden Julian, (av en eller annen grunn), gjorde et poeng av det, at jeg liksom var som de lokale folka, i Nordøst-England, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 60: Og enda mer fra Sunderland

    Det var også sånn, forresten.

    At søstera mi Pia, hu gjorde et poeng av det, (like etter at hu dukka opp, i Sunderland, jula 2004).

    At det var så få mørkhuda folk, som bodde, i Sunderland/Nord-Øst England.

    (Noe sånt).

    Men hvor Pia ville hen, med den her ‘svarting-pratinga’ si.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit hu vel kanskje selv.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At etter at jeg hadde bodd et par-tre måneder, (var det vel muligens), i Sunderland.

    Så fikk Federica problemer med laptop-en sin, (husker jeg).

    Og hu ville at jeg skulle bli med henne, til en litt sånn ‘harry’ data-butikk, i Millfield muligens.

    (Noe sånt).

    For Federica mente det, at hu kunne kjøpe seg en brukt monitor.

    Og koble den til laptop-en sin.

    For skjermen til laptop-en hennes, den hadde slutta å virke, (av en eller annen grunn), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det endte med, at jeg bestilte taxi vel, (mener jeg å huske).

    Og så dro Federica og jeg, til den data-butikken, som Federica visste om, da.

    (Noe sånt).

    Og så kjøpte Federica en sånn gammeldags, (og liksom klumpete), data-monitor.

    Som vi dro med tilbake til the Forge, i den samme drosjen, (eller om det var en ny drosje), da.

    Og så prøvde vi vel å få den store og klumpete monitoren, til å virke, på Federica sin laptop.

    Og det gjorde den faktisk, (husker jeg).

    For monitor-ledningen, den passet, i en slags kontakt/port, som fantes, (på siden vel), av laptop-en, til Federica, da.

    Så selv om dette ble seende ganske så harry ut.

    Så klarte Federica å fikse laptop-en sin, for en rimelig penge, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn husker jeg, da søstera mi og dem besøkte meg, i juleferien, (på the Forge).

    At Pia sin sønn Daniel.

    (Som på den her tida var 9-10 år gammel, vel.

    Han er vel født sommeren 1995, mener jeg å huske.

    Og det her var jo jula 2004, da).

    Han begynte en gang, (mens Pia, Siv, Daniel, Dennis og meg, (var det vel), oppholdt oss, i lounge-en, der).

    Å stryke over hårene, på armen min, da.

    Mens jeg stod, i lounge-en, (ikke så langt fra spisebordet vel), og prata med Pia eller Siv, antagelig.

    Så mens jeg var opptatt, med å prate, med noen som satt ved bordet, (må det vel ha vært).

    Så benyttet altså Daniel anledningen, til å begynne å stryke fingrene sine, over hårene, på den ene armen min, da.

    Og da reagerte Pia negtivt, (mener jeg å huske).

    Men hvordan oppdragelse Daniel har fått.

    Når han plutselig begynner å stryke onkelen sin, over armen.

    Nei, det veit jeg ikke.

    Men det kan man vel antagelig begynne å lure på, (vil jeg nok si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia hintet også en del, til Siv, (mens jeg var i det samme rommet, nemlig lounge-en), om at Dennis, hadde så mange venninner, (eller noe sånt).

    Som at Pia muligens hintet om, at Dennis var homo, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så ble Siv sur, (mener jeg å huske).

    Men også Daniel hadde faktisk litt sånn homse-tendenser da, (må man vel si).

    (Siden han plutselig begynte å ta på armen min osv., da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.