johncons

Stikkord: The Forge

  • Min Bok 6 – Kapittel 44: Og enda mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge

    Jeg hadde jo fått skada trynet mitt i Oslo.

    Noen måneder før jeg flytta til Sunderland.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så en gang, da Leyla, Pia og jeg, satt i lounge-en, i leiligheten ‘min’, denne juleferien.

    Så spurte Leyla Pia, (mens jeg også satt der da), om hvordan jeg kunne se så ung ut, enda jeg var så gammel som 34 år.

    (Noe sånt).

    Og da svarte Pia: ‘Good genes’, (husker jeg).

    Men da skjønte jeg ikke så mye, (må jeg innrømme).

    Selv om jeg har funnet ut, etter at bestemor Ingeborg døde, i 2009, (ved å drive slektsforskning), at jeg er etter de gamle danske konger, og faraoer og Odin, osv.

    Men dette visste jeg ikke om, på den her tida.

    Men det kan virke som at Pia må ha vist om dette, da.

    (Noe sånt).

    Siden hun liksom skrøt av genene mine, ovenfor hu Leyla, allerede i 2004, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, da Julian var inne i leiligheten ‘vår’, denne juleferien.

    Så prata vi om det tyske julemarkedet, i byen, da.

    (Eller ‘Weihnachtsmarkt’, som det heter, på tysk).

    Og da spurte jeg Pia og Siv om hva hagegnomer het på engelsk da, (husker jeg).

    Og Pia mente at det var ‘gnomes’, da.

    Og så spurte jeg Julian om de solgte sånne hagegnomer, på det tyske julemarkedet, da.

    Men det gjorde de ikke da, (mente Julian).

    Men det hadde ikke forundret meg mye om de hadde solgt sånne hagegnomer der, (for å si det sånn).

    (Etter hva jeg hadde sett, av det julemarkedet, da).

    Siden det var mye litt sånn harry juggel liksom, som de dreiv og solgte der, (på dette julemarkedet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Julian ble også sentimental, i denne juleferien, (husker jeg).

    Han begynte å prate om at han hadde en bror, i en eller annen by, i England.

    Og han led noen slags kvaler, i forbindelse med at han lurte på om han skulle besøke sin bror, (som han vel omtrent aldri hadde møtt før), da.

    Men jeg vet ikke hva det ble til, når det gjaldt Julian.

    Om han besøkte sin engelske bror, (eller ikke).

    (På sin ferd tilbake til Tyskland igjen, da.

    Når hans opphold i Sunderland var ferdig, noen uker etter jul, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Iwo fikk forresten en pakke, full av fin tysk marsipan og andre julegodter, (var det vel), i posten, fra sine foreldre.

    (Noe sånt).

    Og den esken, (var det vel), med fine julegodter.

    Den la Iwo, i et skap, på kjøkkenet, (som lå i samme rom som lounge-en), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og så sa han til meg, (husker jeg), at vi bare kunne ta av dette godteriet, (hvis vi ville), da.

    Og dette godteriet, det så rimelig godt ut da, (må jeg innrømme).

    (Selv om det vel kanskje så rimelig gammeldags ut og).

    Men jeg turte ikke å ta noe av det, (husker jeg).

    Siden jeg vel var redd for at Iwo ville gjøre et nummer at dette seinere, (hvis jeg spiste noe av det), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens Pia og Siv var der.

    Så klagde Iwo på meg, (husker jeg).

    Siden at jeg pleide å kalle Dörte for ‘Dårte’, da.

    (Når hu var der, liksom).

    Men jeg forklarte da, at det var det vi sa, i Norge, da.

    Og da nevnte Siv Dorthe Skappel, da.

    Og sa at hu var en kjendis, i Norge.

    (Noe sånt).

    Og måten Iwo sa det navnet på, ble litt rar, på engelsk, da.

    For det ble ‘dørty’.

    (Som i ‘dirt’, (eller skitt), på engelsk, da).

    Så å gå rundt å kalle noen for ‘Dirty’, (eller ‘Skitten’), det ble litt rart da, (syntes jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv reagerte også på navnet til Iwo, forresten.

    Og sa at det fantes en kjent nordmann som også hadde det navnet.

    Nemlig Ivo Caprino, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dörte ringte forresten, fra Tyskland, (hvor hun var hjemme på juleferie), noen dager, (var det vel), før Pia og Siv dukka opp, i Sunderland, da.

    Og da var Iwo i dusjen, (husker jeg).

    Så jeg svarte telefonen, (som hang i gangen), da.

    Og da sa Dörte det, at: ‘Hi, it’s Dorothy’, (eller noe sånt).

    Og da begynte jeg å lure, (husker jeg).

    Siden Dörte plutselig begynte å kalle seg for Dorothy, da.

    Kanskje det var hennes foreldre, som hadde sagt til henne det, at hun burde kalle seg Dorothy, (og ikke Dirty), i England, (lurte jeg på da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 42: Mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge

    Det var ikke sånn at det bare gikk med en eske med billig Carlsberg-øl, under dette julebesøket, til Pia og dem.

    Nei, vi kjøpte vel ihvertfall et par sånne esker til, (mener jeg å huske).

    Og Pia begynte å få et slags sentimentalt anfall, (i fylla da), husker jeg.

    Og sa noe sånt som at: ‘Jeg er så glad i broren min jeg’.

    (Noe sånt).

    Men dette kan jo ha vært at Pia kødda også, (vil jeg si).

    For hu har jo hatt drama, som valgfag, på barneskolen, (mener jeg å huske).

    Så det kan godt være at Pia bare lot som at hu var glad i broren sin, (nemlig meg), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når disse ‘kjærringene’ skulle dra tilbake igjen, til Norge.

    Så bestilte de en taxi, (husker jeg).

    Og da den taxien stod på plassen mellom Jobling House og Marr House.

    Og jeg skulle si ‘hadet’.

    Så satt Pia lenge inne i drosjen, og sa til meg, at: ‘Bli med tilbake igjen til Norge da’.

    (Noe sånt).

    I flere minutter, da.

    Så det var jo som noe helt absurd, (må jeg si).

    Det var jo en helt merkelig og umoden oppførsel, må jeg si.

    (Som han Iwo også stod og så på, husker jeg.

    For han ville også være der, når Pia og de skulle dra hjem, (husker jeg).

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og dem begynte etterhvert å spise mer og mer inne i leiligheten til Julian, (mener jeg å huske).

    (Av en eller annen grunn).

    Og den siste kvelden, så dukka plutselig Pia opp, i ‘min’ leilighet, (mener jeg å huske).

    (Etter å ha spist middag, sammen med Siv og Julian, vel).

    Og så spurte Pia om jeg hadde noe mat, som de kunne spise, som kveldsmat.

    (Noe sånt).

    Og jeg svarte at jeg hadde en pakke kylling-nuggets, (fra Aldi), som lå i fryseren, da.

    (Noe sånt).

    Og dagen etter, så hadde Pia med den pakken, med kylling-nuggets, inn igjen, i ‘min’ leilighet, da.

    Og sa at det ikke ble til, at de spiste den, likevel.

    (Noe sånt).

    Og da var de kyling-nuggetsene rimelig ekle, (må man vel si).

    De var ikke frosne lenger da, (for å si det sånn).

    De var liksom halvtinte da, (må man vel si).

    Så jeg vet ikke hvor disse kylling-nuggetsene kan ha vært hen, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 41: Nyttårsaften 2004

    Jeg husker ikke så mye fra nyttårsaften 2004.

    Men jeg husker der, at Pia, Siv og meg, var ute på den plassen, som ligger mellom Jobling House og Marr House, (på the Forge), for å se på rakettene, rundt midnatt.

    Det var ikke så mange raketter, (mener jeg å huske).

    Men Siv ga meg en nyttårsklem, (mener jeg å huske).

    Og jeg mener også at jeg overhørte det, at Siv sa til søstera mi Pia, at den klemmen var ‘nesten som sex’, (eller noe sånt).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Brusk jo hadde fått studielånet sitt, like før jul, (var det vel).

    Så han hadde kjøpt en liten TV, (siden de norske studielånene er mye høyere, enn det for eksempel tyskerne får), som han hadde plassert, på spisebordet, i lounge-en, i ‘sin’ leilighet, da.

    Og en kveld, (under besøket til Pia og dem).

    Så sa Pia og dem til meg det, at jeg kunne komme inn, til ‘dem’, og se på TV, seinere om kvelden, hvis jeg ville.

    (Noe sånt).

    Og da jeg dukket opp der, så stod liksom Siv på armene, (med rumpa i været), over bordet da, (mens hu så på TV).

    (Med en litt for kort topp, vel.

    Sånn at man så bar hud mellom buksa og toppen, vel).

    Noe sånt.

    Og det var et et program, på ITV, (eller noe sånt), som de så på, (mener jeg å huske).

    Nemlig et program som kåret den beste komikeren, gjennom alle tider, (eller noe lignende).

    Og så fikk man se glimt av de hundre beste komikerne, gjennom alle tider, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Julian oppførte seg litt rart, i denne juleferien, (mener jeg å huske).

    En kveld, så kom han på døra mi, (mener jeg å huske).

    Og så ville han absolutt at jeg skulle bli med han å gå tur, (husker jeg).

    Og jeg visste ikke hva jeg skulle svare.

    Så det endte opp med at jeg ble med Julian å gå tur, da.

    Og han ville gå bort til ved Millfield Metro-stasjon, da.

    Og så forbi den bensinstasjonen, hvor jeg hadde tatt ut penger til den drosjen, som kjørte meg til Sunderland, (fra flyplassen i Newcastle).

    Og så tilbake til the Forge igjen, da.

    (Så vi gikk en slags rundtur, i Millfield/Pallion-distriktet, da).

    Men hvorfor Julian absolutt ville gå tur.

    Det veit jeg ikke.

    Men han er jo fra Tyskland.

    Og jeg snakker jo ikke så bra tysk, liksom.

    Så kommunikasjonen var kanskje ikke helt på topp, da.

    Det er mulig.

    Men jeg husker at jeg spurte Julian igjen, (mens vi gikk den her gåturen).

    Om hva det tyske julemarkedet i byen het igjen.

    Og Julian svarte vel igjen at det het ‘Weinachtsmarkt’, da.

    (Mens han lo litt, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Julian og Iwo, (som noen ganger hang sammen, i ‘vår’ leilighet).

    De oppførte seg forresten rimelig ‘mongo’, mens Pia og dem var i Skottland, (var det vel).

    Mens jeg satt i lounge-en, så dro plutselig Iwo med seg Julian.

    Og så tok de iskrem, fra min boks, med sjokolade-is, (fra Aldi), som lå, i fryseren, (under kjøleskapet).

    Da lurte jeg på hva som var galt med dem, (må jeg innrømme).

    For vi hadde jo ikke felles husholdning der, (for å si det sånn).

    Det som var ‘default’ liksom, det var jo at hver person hadde sine egne matvarer der.

    (Ihvertfall sånn som jeg forstod det).

    Så her var det tydeligvis noen rare, tyske skikker, som jeg ikke forstod, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 39: Pia og dem drar til Edinburgh

    I romjula, (etter at vi hadde spist kalkunbryst fra Tesco, (som muligens Siv hadde betalt for vel), på julekvelden, i ‘min’ leilighet).


    Så ville Pia og dem dra på en kort ferietur, til Edinburgh, (husker jeg).
    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke fått studielånet mitt enda.

    Og jeg visste ikke når jeg kom til å få dette studielånet.

    (Og jeg hadde også en del skolearbeid, som det liksom var meningen, at jeg skulle få gjort unna).

    Så jeg hadde ikke lyst til å bli med, til Edinburgh, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og Siv, de fikk låne en laptop, av Iwo, (må det vel ha vært).

    Og så satt de i lounge-en, i ‘min’ leilighet, og prøvde å bestille hostell-billetter, i Edinburgh, da.

    Men de klarte ikke å finne ut av det, (husker jeg).

    Så de spurte meg om jeg kunne bestille for dem, da.

    Og da søkte jeg på PC-en min, (inne på mitt rom). da.

    Og bestilte noen hostell-billetter, til Pia, Daniel, Siv og Daniel, da.

    (Sikkert etter å ha spurt Pia, om det hostellet virka greit, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Pia og dem kom tilbake, fra Edinburgh, en eller to dager seinere.

    Så gikk Siv sin sønn Dennis kledd i en Glasgow Rangers-fotballdrakt, (husker jeg).

    Noe som jeg gjorde et poeng av da, (ovenfor Siv), husker jeg.

    For Glasgow er jo nabobyen, til Edinburgh, (må man vel si).

    Så jeg syntes at dette var litt rart, da.

    (For det var jo ikke Glasgow som de hadde dratt til, liksom.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia begynte også å klage, på hostell-bestillinga mi da, (husker jeg).

    For Pia sa det, at de billettene, som jeg hadde bestilt, ikke gjaldt for barn, da.

    Og hvordan det kunne ha blitt feil, det skjønner jeg ikke.

    Men jeg hadde jo ikke unger selv.

    (Noe jeg fortsatt ikke har).

    Og det var jo egentlig meninga at jeg skulle gjøre masse skolearbeid, osv.

    (Og ungene til Pia og Siv var jo inne på rommet mitt, ‘hele tida’).

    Så Pia burde kanskje ha bestilt disse billettene selv, da.

    Så hadde hu fått det som hu ville.

    Men hu led vel av et eller annet, da.

    (Siden hu ikke klarte det).

    Det er mulig.

    (Og jeg må vel også ha printet ut disse billettene, for Pia.

    Sånn at hu fikk de, før hu dro.

    Og hu må ha sett over dette selv, på et eller annet tidspunkt, (tror jeg).

    (Før jeg bestilte disse billettene).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 37: Enda mer fra jula 2004

    Allerede den første dagen, som Pia og dem var i Sunderland, (var det vel).

    Så ville Pia og dem handle mat, da.

    (For det var lille julaften, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg tok med Pia og dem, til Aldi, (i Millfield da), husker jeg.

    Siden det var den nærmeste kjedebutikken, da.

    (Og dette var også en kjede, som hadde studentvennlige priser da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv var ikke helt fornøyd, med Aldi, (husker jeg).

    Hu lurte på hvor pølsene var, (husker jeg).

    (For hu klarte ikke å finne det, da).

    Men jeg klarte å finne noen litt spesielle tyske pølser, (var det vel), som jeg vel antagelig hadde sett der tidligere, vel.

    Men dette var ikke noe som frista, for Siv, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så gikk vi tilbake, til the Forge, da.

    (En gåtur på 5-10 minutter, kanskje).

    Og jeg husker at jeg denne dagen beklaget litt, (ovenfor Pia og dem), angående hvordan det så ut, i Sunderland, da.

    For den ‘student-veien’, som gikk mellom the Forge og Millfield Metro-stasjon.

    Den gikk langs en del murvegger, som folk hadde satt opp, i utkanten av de rimelig små husene sine, da.

    Og disse murveggene, de hadde ofte enten piggtråd eller glasskår, på toppen, da.

    (For å beskytte mot innbruddstyver,  (eller noe lignende), vel).

    Så Sunderland var nok en av de fattigste byene, i England, (hvis jeg skulle tippe).

    Det minnet ihvertfall litt om en slags krigssone, (må man vel si), å gå gjennom den her ‘student-gata’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det må vel ha vært denne dagen, at jeg fikk låne hundre pund, av Pia, (tror jeg).

    For jeg husker at jeg gikk til en off licence, (eller en ‘alkohol-butikk’), som lå like ved Aldi, seinere den kvelden, vel.

    For å kjøpe noe øl og røyk, vel.

    (Siden Aldi ikke solgte røyk, husker jeg.

    Av en eller annen grunn).

    Og denne off licence-butikken, den var drevet av to pakistanere, (eller noe), i 30-40-åra, da.

    (Noe sånt).

    Og den alkohol-butikken, den var del av en kjede, (tror jeg).

    For de hadde juletilbud, på ti-pakninger, med Stella boks-øl, (husker jeg).

    Så jeg kjøpte med en sånn ti-pakning da, (husker jeg).

    (Siden jeg ‘plutselig’ hadde fått penger igjen.

    Og jeg regna med at Pia og Siv, (som vel hadde bedt meg om å kjøpe mer øl antagelig), syntes at dette Stella øl-et, var kult, da.

    Noe sånt).

    Men den butikken, den var tom for bæreposer da, (husker jeg).

    Så jeg ble veldig sliten i arma, av å bære disse 4-5 kiloene med øl, på strake armer da, (i en halv kilometer, eller noe sånt, vel).

    Og jeg hadde jo hatt dårlig råd, i dagene før Pia og dem dukka opp, i Sunderland.

    Og det hadde visst disse ‘butikk-pakistanerne’ merka seg, da.

    For da jeg gikk ut av butikken, så mener jeg at jeg overhørte det.

    At han ene ‘butikk-pakkisen’, sa til han andre, at: ‘First he didn’t have any money and now he buys our best stuff’.

    (Noe sånt).

    Så det ble jo som noe overvåking og som noe ‘fitteri’, på en gang, (må man vel si).

    Og jeg ble nesten dårlig, av å bære den ølen, på en så tungvint måte, (husker jeg).

    (For de la vel bare varene mine, på et brett, eller noe sånt, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så butikkene i Sunderland, de var sånn, at man nesten ikke kunne handle der da, (må jeg si).

    For hvordan butikker er det som ikke har bæreposer, liksom?

    Nei, sånne butikker, de tror jeg er et rimelig ukjent fenomen, i den vestlige verden.

    (Kanskje bortsett fra i Sunderland, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 36: Mer fra jula 2004

    Det viste seg, at det ble omtrent umulig for meg, å lese noe, (om mine to ‘research-topics’), jula 2004.

    Pia og dem, de bodde jo, på to rom, i nabo-leiligheten.

    (Pia og Daniel bodde på Brusk sitt rom.

    Og Siv og Dennis bodde på Muhammed sitt rom.

    Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Men Julian, (fra Tyskland), han reiste ikke hjem, i jula.

    Så Pia og Siv, de delte ‘sin’ leilighet da, sammen med Julian, (fra Frankfurt i det tidligere Vest-Tyskland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I ‘min’ leilighet, så var det sånn, at Iwo, (som var romensk-tysk vel), ikke dro hjem, i juleferien.

    Men Iwo hadde sagt at det var greit, at Pia og dem, spiste sammen med meg, i ‘vår’ leilighet, da.

    Så Pia pleide å ha mine nøkler, (i tillegg til Brusk sine nøkler vel), i denne juleferien, da.

    Sånn at hun og følget hennes, kunne gå inn og ut, av leiligheten som jeg bodde i, (og som de ganske ofte pleide å spise i), når de ønsket, da.

    (For ellers så ville det ha blitt veldig mye mas på dørene, forestilte jeg meg, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det eneste, som Daniel og Dennis likte å gjøre, i denne juleferien.

    Det var å tegne tegninger, i Microsoft-programmet Paint, på den stasjonære PC-en, som stod, inne på mitt rom.

    (For Daniel var vant til å ha en laptop, hjemme hos Pia, i Tromsøgata, vel.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Men de hadde ikke internett der, da.

    Så Daniel, han har nok for det meste lært seg å bruke de programmene, som var installert, på den laptopen, da.

    (En laptop som vel egentlig var eiet av en norsk dame, mener jeg å huske ihvertfall, fra et av mine besøk, i Tromsøgata, (da jeg av en eller annen grunn prøvde å logge meg på denne laptopen), rundt årtusenskiftet, vel.

    Så den laptopen var vel muligens tyvegods da, (uten at jeg tørr å si det hundre prosent sikkert).

    Som jeg lurer på om jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Daniel likte forresten også å spille, på et nettsted som het 123 spill, (eiet av Dagbladet vel), mener jeg å huske.

    Så Daniel og Dennis, de ‘bodde’ liksom, inne på mitt rom, det meste av tida, som de var, i Sunderland, da.

    Mens jeg selv, satt i lounge-en, da.

    Men jeg var ikke vant, til å sitte å lese, i lounge-en.

    Så det funka dårlig, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Pia hadde bedt meg om å laste ned en film, for dem, før de dukka opp, (i England), da.

    Og det var vel muligens en film som het ‘Finding Nemo’, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Det var ihvertfall en Pixar eller Disney-tegnefilm, som var ganske ny, på den her tida, da.

    (Noe sånt).

    Og den filmen, den satt Siv, Dennis og Daniel, og så på, inne på rommet mitt, en av de første dagene, som Pia og dem var på the Forge, vel.

    (Mens Pia og jeg satt i lounge-en, vel.

    Eller om dette var mens Pia og jeg var i Newcastle, for å finne de bæreposene, som søstera mi hadde klart å rote bort, på en eller annen måte, da.

    Noe sånt)

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia fikk også møte hu Leyla, (fra Tyrkia og London), på the Forge, (husker jeg).

    For hu Leyla hadde klart å rote seg inn i leiligheten til Iwo og meg, da.

    (Kanskje fordi at det var så få studenter igjen, på the Forge, i jula.

    Siden de fleste skulle hjem, til familiene sine, for å feire jul, vel.

    Noe sånt).

    Og da, så begynte Pia å klage fælt på meg da, (til hu Leyla), av en eller annen grunn, (husker jeg).

    (Mens både Pia, Leyla og jeg, (og vel også enda fler folk), oppholdt seg, i lounge-en, i ‘min’ leilighet, da).

    Pia sa det, (til hu Leyla), at jeg aldri tok oppvasken, (husker jeg).

    Enda jeg jo hadde tatt masse oppvask, den første uka, i Sunderland, (enda jeg selv ikke hadde ‘laget’ denne oppvasken, siden jeg jo brukte engangstallerkener, osv).

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og jeg hadde jo pleid å ta oppvasken, i Mellomhagen, (for mora mi), allerede fra da jeg var fem-seks år gammel.

    (Som jeg vel har skrevet om i Min Bok).

    Så det at jeg aldri tok oppvasken, det var løgn, vil jeg si.

    Det stemmer at jeg nesten aldri tok oppvasken, på den tida som jeg bodde på Ungbo, (etter at jeg lot Pia flytte inn der).

    Men det var jo fordi at Pia og jeg hadde en avtale, om at jeg skulle vaske gulvene der, også når det var Pia sin tur til å vaske gulv.

    Og så skulle Pia til gjengjeld vaske opp min oppvask også, da.

    Så Pia og jeg hadde en samarbeidsordning, (på Ungbo), da.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Men denne samarbeidsavtalen, den nevnte ikke Pia noe om, til hu Leyla, da.

    Pia bare sa det, at jeg aldri tok oppvasken.

    (Av en eller annen grunn).

    Så Pia jugde og prata dritt om meg, (i Sunderland), vil jeg si.

    Og Pia sin engelsk var forresten forferdelig å høre på, (husker jeg, at jeg syntes).

    For Pia prata engelsk med en fæl ‘gangster-aksent’ da, (må man vel kalle det), viste det seg.

    Så jeg husker at jeg ble paff da, (av denne plutselige klaginga og skrikinga, til Pia).

    Og jeg jeg lurte på det, (husker jeg), om denne ‘skrike-gangster-engelsken’, (til Pia), var noe hu hadde lært seg, på den tida, som hu hang sammen med Keyton fra Somalia, (og hans bekjente), i Oslo, (i årene før Daniel ble født, i 1995), da.

    Hvem vet.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 33: Mer fra the American Party

    Etterhvert, så fikk jeg nok, av den amerikanske festen.

    Og gikk ut av Marr House.

    For å gå de få titalls meterne, bort til Jobling House, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og akkurat da, så dukket Dominika, (som heter Teske til etternavn, tror jeg, og som Magnar Skorven, fra University of Sunderland, har fortalt meg, (nå, høsten 2013), at jobber som sports-reporter, for en polsk TV-kanal), opp der, (på plassen mellom Marr House og Jobling House), i en taxi, da.

    Jeg sa ikke noe, til Dominika.

    For jeg regnet med at hu hadde blitt med en eller annen student, (eller ihvertfall en som hadde vært på the American Party), som bodde i en annen del av Sunderland, da.

    Og så tatt en taxi tilbake, til the Forge.

    Etter å ha hatt denne sex-en, da. (som Dominika og venninnene hennes prata om, noen timer tidligere, inne på den nevnte festen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter å ha sett det, at Dominika sannsynligvis hadde hatt sex, da.

    Så følte jeg meg litt mislykka, (husker jeg).

    Så jeg fant den vodka-flaska, som jeg blant annet hadde gitt en drink fra, til Anja, på festen på rommet til Iwo, (mens Federica og Rosario, hadde fest, i lounge-en, i leiligheten ‘vår’).

    For den vodka-flaska, den var nesten halvfull, da.

    (Eller en tredel full, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Og det var en 0.7-liters flaske, vel.

    Så det var forsatt en del ‘moro’, i den flaska, da.

    (For å si det sånn).

    Og så dro jeg tilbake, til the American Party igjen, (husker jeg).

    For å se om jeg klarte å være like heldig, som Dominika, når det gjaldt å finne noen passende partner, av det motsatte kjønn, å ha sex med, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tilbake i ‘fest-leiligheten’, så var Stephanie Madonna fortsatt der da, (husker jeg).

    Hu prata med noen andre amerikanske studinner, (mens de satt på gulvet vel), og sa det, at hu pleide å dra på Broadway, (for å se teaterstykker), når hu bodde, hjemme i USA, da.

    Og da spurte jeg henne, om hu bodde i New England, (husker jeg).

    For jeg hadde vel lest om den delen, av USA, på nettet, (eller noe sånt), da.

    Og det gjorde hu da, svarte hu.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like etter det her, så så jeg plutselig det, at det lå en hasjklump, (på cirka et eller to gram vel), på gulvet, husker jeg.

    Og jeg kjeda meg litt.

    (Og hadde kanskje drikki opp vodkaen).

    Så jeg spurte Stephanie Madonna, (og venninnene hennes), om vi skulle røyke den hasjen, da.

    (Kanskje bare for å ha noe å si, jeg og.

    Siden jeg var den eneste, som var der, som ikke hadde engelsk, som førstespråk, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men når jeg spurte Stephanie Madonna, (og venninnene hennes), om vi skulle røyke, den hasjen, (som var innpakket i plastfolie, husker jeg).

    Så svarte ikke Stephanie Madonna noe, (husker jeg).

    Men hu begyngte bare å prate om meg, (om at det var første gangen, som hu hadde lagt merke til noe ved meg, eller noe sånt), til en av venninnene sine, (husker jeg).

    (Og hvor det blei av den hasjklumpen, til slutt, det veit jeg ikke).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Stepanie Madonna dro meg også med, ut av Marr House.

    (Hu leide meg, vel.

    Så jeg trodde nok kanskje at hu ville kline, eller noe sånt, da).

    Og så dro hu meg inn, på en fest, (var det vel), som var i første etasje, i en annen blokk, (enn der jeg bodde), i Jobling House, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da må vel klokka ha vært rundt 4-5 om natta, (hvis ikke enda seinere), tror jeg.

    (Og vi var bare inne på festen der, (som var i en slags stor stue vel), en kort stund.

    Mens hu Stephanie Madonna, ga en eller annen beskjed vel, (eller noe sånt), til en ganske voksen kar der, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Stephanie Madonna sa også det, (denne kvelden), at hu skulle invitere meg, på en nyttårsfest, som hu skulle ha, dette året da, (husker jeg).

    (Men det ble ikke noe av, husker jeg.

    Så hu tulla kanskje bare.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det satt også en gjeng britiske ungdommer, ute på gangen, på denne festen, husker jeg.

    (Etter at jeg kom tilbake, med vodka-flaska).

    Og de, (en ganske kraftig gutt i begynnelsen av 20-åra vel), mener jeg at jeg overhørte, at sa om meg, at jeg virka skummel, (eller noe sånt), siden jeg hadde både Dr. Martens-sko, (jeg hadde noen lave Dr. Martens sko, (uten vernetupper), som jeg likte, fordi at de hadde luftsåler da, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4), og vodkaflaske, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det dukket også opp en annen britisk gutt, på denne festen, (eller nachspielet), husker jeg.

    Og det var en femi, (eller transvestitt), husker jeg.

    (Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

    Og da begynte jeg å lure på, hvordan folk, som disse amerikanske studinene var, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På begynnelsen av denne kvelden.

    Så husker jeg forresten at jeg nevnte det.

    Mens jeg chattet, med en av de amerikanske studinene.

    At tenåringsjentene i Sunderland, kalte sigaretter for ‘tabs’ da, (hvis det ikke var ‘tubs’), husker jeg.

    (Som jeg har skrevet om, i et av de første kapitlene, i denne boken).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter festen, så satt jeg meg, i the lounge, (husker jeg), i ‘min’ leilighet, da.

    Og spiste noen peanøtter, (eller noe sånt), som jeg hadde hatt, på rommet mitt, da.

    (Noe sånt).

    Og Iwo la vel merke til det, (at jeg satt i lounge-en), på morgenkvisten, da.

    Da han stod opp, (eller om han bare skulle på do, eller noe sånt), i 6-7-tida, kanskje.

    (Noe sånt).

    For han åpnet vel da døra, til the lounge, og sa hei til meg, (eller noe sånt), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 31: Etter festen i vår leilighet

    Federica hadde forresten besøk, av 2-3 venninner, fra Roma, på den tida, som Rosario og henne, arrangerte den festen, (som jeg har skrevet om i de forrige kapitlene), i vår leilighet.

    Og helt på slutten av festen.


    (Når det nesten ikke var fler folk igjen, (i leiligheten vår), vel).

    Så mener jeg at jeg overhørte det, at Federica sa noe med ‘Christopher’, til venninnene sine.


    Og så dro disse 3-4 Roma-damene, i samlet flokk, til Christopher, (fra Tyskland), sin leilighet, (tror jeg).
    Noe sånt.

    (Ihvertfall hvis jeg skjønte det riktig, i min vel ganske alkoholpåvirkede tilstand, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen etter, så var jeg ganske fyllesyk, (husker jeg).

    Men jeg gikk en tur, ut i lounge-en, på ettermiddagen en gang.

    For å steike noen kylling-nuggets og chips, (som jeg pleide å ha i fryseren under kjøleskapet der).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom inn på kjøkkenet der, for å lage den her maten min, da.

    Så besvimte Rosario, (husker jeg).

    Men Federica, (var det vel), sa at det ikke var noe å bry seg om, da.

    (Noe sånt).

    Og Federica sine Roma-venninner, (og vel også Dörte og muligens også Iwo), var også i lounge-en der, da.

    (Så hele lounge-en var full av folk, da.

    Må man vel si).

    Så jeg regna vel med det, at disse damene hadde kontroll liksom, hvis de sa at det ikke var noe alvorlig galt, med hu Rosario, da.

    (Men hva som egentlig feilte Rosario, det lurer jeg på fortsatt, må jeg innrømme.

    For det er ikke sånn at jeg alltid får svar, hvis jeg sender henne en Facebook-melding, for eksempel.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en eller annen gang, denne dagen.

    Mens jeg gikk fra rommet mitt og inn i lounge-en, for å lage eller hente noe mat, vel.

    Så var hu Leyla i gangen der, (husker jeg).

    Og hu sa til meg det, da.

    At: ‘Julian told me what happened’.

    Og da bare smilte jeg litt, (eller noe sånt), vel.

    For jeg regna vel da med at Julian hadde fortalt Leyla, at jeg hadde klint, med hu blonde tyske dama, (kvelden før).

    (Inne på rommet mitt der, da).

    Men seinere, så har jeg lurt på det.

    Om Leyla mente det, at han Julian, (fra Tyskland), hadde fortalt henne det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (i Oslo), eller noe lignende.

    (Som jeg har skrevet om, (at jeg overhørte, i Oslo, i 2003), i Min Bok 5).

    Men Julian kunne vel ikke ha visst om dette, forresten.

    (Om hva jeg overhørte, på jobben, på Rimi Bjørndal, i 2003, (mener jeg).

    For dette var ikke sånn jeg dreiv og fortalte om, på the Forge der, (må jeg innrømme).

    For det var så mange følsomme student-damer der, da.

    Så de hadde kanskje ikke tålt det, å høre om at noen, hadde overhørt, at han var forfulgt av ‘mafian’ da, (tenkte nok jeg).

    Noe sånt.

    Og min plan var å ringe noen i Norge, som var eksperter, innen mafia-kriminalitet.

    For å få dem, til å etterforske dette, som jeg hadde overhørt.

    Så derfor var planen min, (mens jeg bodde på the Forge), å vente til jeg fikk meg egen leilighet, før jeg ringte politiet, (om denne ‘mafia-overhøringa’), da).

    Så jeg regner med at det må ha vært noe mindre dramatisk, som hu Leyla mente, da.

    (Men jeg er ikke hundre prosent sikker på, akkurat hva det var, som hu Leyla og Julian hadde prata om, (som gjaldt meg), må jeg innrømme.

    Men et eller annet var det, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk også epost-adressen, til hu blonde tyske dama, (husker jeg).

    (Hun hadde vel en GMX epost-adresse, (som vel er ganske vanlig å ha, i Tyskland, tror jeg)

    For hu Dörte hadde også en sånn GMX epost-adresse da, (fant jeg ut seinere, dette studieåret).

    Og våren 2005, (i av min stekusine Andrea sine tre konfirmasjonsselskaper i Kvelde), så fant jeg ut det, at også tante Ellen hadde en sånn GMX epost-adresse, da.

    (Selv om tante Ellen sin GMX epost-adresse vel slutta på .ch, (for Sveits), og ikke på .de, (for Tyskland da), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så det er nok ganske vanlig, for tysktalende, å ha en sånn GMX epost-adresse da, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og jeg sendte vel hu blonde tyske dama en e-post, hvor jeg spurte om hu ville være med ut på kino, (eller noe lignende), vel.

    (Noe sånt).

    Men den e-posten, den må jeg nok ha sendt, fra Hotmail-kontoen min, (tror jeg).

    Og den ble jo sletta, i 2005 en gang, (må det vel ha vært), etter at jeg gikk over til å bruke Gmail, (istedet for Hotmail), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 28: Fest i vår leilighet

    Etter at jeg hadde bodd, på the Forge, i cirka et par måneder, (kan det vel ha vært).

    Så skjedde det, at Nelufer og hun tyske Computing-dama, (som muligens het Katrin Fischer, men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

    De flytta plutselig, over til det andre boligkomplekset, (nemlig Marr House vel), på the Forge.

    Og da, så ble jeg spurt av Brusk, (fra naboleiligheten), om hvorfor disse to hadde flyttet ut, fra ‘min’ leilighet da, (husker jeg).

    Men da visste jeg ikke hva jeg skulle svare, (husker jeg).

    For jeg tenkte vel ikke på den leiligheten jeg bodde i, som ‘min’ leilighet, akkurat.

    (Selv om jeg jo var den første som flytta inn der, dette studieåret).

    Så jeg hadde liksom ikke spurt og gravd noe særlig, for å finne ut grunnen, til at disse to tyske damene, (må man vel kalle dem), plutselig flytta ut, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at Nelufer og venninna flytta ut.

    Så ble det slutt på leilighetsmøtene, hver søndag, (husker jeg).

    For dette var bare noe Nelufer hadde ønsket å ha da, (fortalte vel Iwo).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg trente vanligvis flere dager i uken, på universitetet sitt Sports Centre, den tida jeg bodde, i Sunderland, (husker jeg).

    (For jeg hadde fortsatt problemer med trynet mitt.

    (Som jeg jo også hadde hatt, i Oslo).

    Så jeg trente mye, for å liksom roe meg ned, sånn at jeg klarte å leve med, den vanskelige situasjonen, som jeg var i, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en fredag eller lørdag, som jeg kom ‘hjem’ til leiligheten, (på the Forge), etter at Nelufer og Katrin, (het hun vel), hadde flytta ut.

    Så skulle jeg steike biff, (som jeg hadde kjøpt, på Aldi), da.

    Siden jeg vel hadde lært et eller annet sted, at biff var mat, som var rik på proteiner.

    Og derfor var bra å spise, i perioder, som man trente mye, da.

    For å bygge opp musklene igjen, (sånn at man orket å trene mer), da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vanligvis, (i Sunderland), så trente jeg vel, på lørdager.

    Men denne helgen, så trente jeg på fredagen, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Siden at det skulle være fest i leiligheten, på lørdagen, da.

    (Noe sånt).

    Og da jeg skulle steike biff, (husker jeg).

    Så kunne jeg ikke det.

    For Rosario hadde noe slags suppe, (eller noe lignende), stående og putre, på mer eller mindre alle kokeplatene, (oppå komfyren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk inn på rommet mitt.

    (For å surfe litt på nettet, vel).

    Og så gikk jeg ut igjen, etter en time, (eller noe sånt), da.

    Og fortsatt så sto det masse gryter osv., oppå komfyren, da.

    Og jeg spurte vel så Dörte, (som ‘alltid’ satt i lounge-en liksom), om dette, da.

    Og hu forklarte igjen, at det var maten til Rosario da, (som var inne på rommet sitt).

    Og så fortalte Dörte meg det, at det også var mulig, å steike biff, i steikeovn-delen, av komfyren.

    (Omtrent som hvis man stekte pizza, da).

    Og det hadde jeg aldri tenkt på før, at var mulig, da.

    Men Rosario sin mat, den stod der liksom hele kvelden, da.

    Så jeg lagde tilslutt biffen, på den måten, som hu Dörte hadde foreslått, da.

    Og det gikk fint an å spise den biffen, (selv om jeg ikke hadde stekt den, på vanlig måte, i steikepanne, da).

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook

    • Samtale startet 25. september
    • Erik Ribsskog
      25.09.2013 13:19

      Erik Ribsskog

      Hallå Brusk,
      har du blitt kommunist og kurdisk frihetskjemper?
      Tok ikke du bilde av meg, på Sunderland museum, høsten 2004?
      Har du det bildet enda, lurte jeg.
      Hva het Gabriella og Julian, i din leilighet, til etternavn, forresten?
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • 18. oktober
    • Brûsk Silêman Kurdo
      18.10.2013 23:09

      Brûsk Silêman Kurdo

      Hei Erik ! det er lenge siden…jeg er ikke kommunist, og har alltid vært en kurdisk frihetskjemper Jeg så meldingen din bare nå. det er så merkelig at jeg ikke så den før
    • Erik Ribsskog
      19.10.2013 00:28

      Erik Ribsskog

      Hei Brusk,
      jeg bare så at du har vært på partiet rød sin valgvake.
      Jeg har vært aktiv i høyre, og jeg er nordmann, så jeg har ikke noe sterke synspunkter på kurdisk frihetskamp.
      Bare så du vet det.
      Du sendte Friend Request, for en ved navn Salsa Suave.
      Var det han vi kalte Muhammed, som bodde i ‘din’ leilighet, i the Forge?
      En fra Rimi sa at melding min havnet under ‘other’, av en eller annen grunn.
      Jeg vet ikke hva det kommer av.
      Vi ble jo introdusert av ei tysk computing-dame, som bodde, i ‘min’ leilighet.
      Før hu flytta, til Marr House, (het det vel), sammen med Nelufer.
      Husker du hva hu tyske computing-dama het?
      (Hu gikk vel på ditt årstrinn, på Computing.
      Noe sånt).
      Møtte du Frode Eika Sandnes forresten, da han var i Sunderland, høsten 2004?
      Husker du fikk e-poster fra han.
      Han er visst høyt oppe nå, i HIOA.
      Artig å høre fra deg igjen.
      Hva driver du med for tiden?
      Har du vært med å krige, nede i Syria/Kurdistan, (eller hva det heter)?
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Erik Ribsskog
      19.10.2013 00:55

      Erik Ribsskog

      Jeg har forresten jobba sammen med fire kurdisk-tyrkiske søsken, på Rimi Bjørndal.
      (I tilfelle jeg ikke sa det, i Sunderland).
      Det var Hava, Sema, Songül og Muhammed Özgyr.
      Og foreldra deres jobba der og, (for et vaskefirma), med å vaske gulvet, på Rimi Bjørndal, i 1997 deromkring, vel.
      (Disse var fra Holmlia).
      Det er mange andre ting jeg ikke husker, fra Sunderland.
      Hva het Julian, (i din leilighet), til etternavn, forresten?
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • I dag
    • Brûsk Silêman Kurdo
      00:16

      Brûsk Silêman Kurdo

      Hei Erik! Jeg beklager for at jeg svarer bare nå. det er mange som klager at jeg ikke svarer fort
      Jeg er ikke så flink til å huske navn.jeg husker ikke hva venninne til Nuliyfer heter
      Jeg har ikke noe kontakt med Frode siden jeg ikke er student lenger. Jeg har bodd på Holmlia før det kan hende at jeg kjenner de menneskene du har nevnt.
      Hvis du er i Oslo, kan jeg gjerne drikke en kaffe sammen med deg hvis du vil Jeg ser at du har skrevet bøker. Det er bra ..du er flink
    • I dag
    • Erik Ribsskog
      03:49

      Erik Ribsskog

      Hei Brusk,
      det er ikke noe hastverk, det er bare artig å høre fra folk fra Sunderland.
      Kan det ha vært Katrin Fischer som var Nelufer sin venninne?
      Jeg er ikke så glad i kaffe.
      Min farmor Ågot var nesten som min mor, under oppveksten, og hun drakk alltid kaffe med sine søsken etc., men min far drakk ikke kaffe, og ikke jeg heller.
      Jeg drakk mest cola, og i Sunderland så drakk jeg jo mye øl, som du sikkert husker.
      Og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av ‘mafian’, på jobb i Oslo, det var derfor jeg flyttet til Sunderland, i 2004.
      Så jeg er aldri i Oslo, for tiden.
      Ikke før jeg får rettighetene mine, av myndighetene.
      Jeg har bedt politiet om å etterforske, og fortelle meg hva som foregår, men de vil ikke gjøre jobben sin.
      Jeg skriver memoarer, for jeg dro tilbake til University of Sunderland, (Clanny House), i 2011.
      Men jeg ble kastet ut, og måtte bo på hostell, (Azalea Lodge), for prøve-løslatte kriminelle osv., så jeg satt bare på rommet, og kjedet meg. Men jeg hadde en PC, så jeg begynte å skrive memoar-bøker, for jeg hadde ikke internett der, eller noe annet å gjøre.
      Jeg tror ikke at Nelufer er på Facebook.
      Hva het Julian til etternavn?
      Hva het Leyla til etternavn, (hun som var tyrkisk-kurdisk fra London vel).
      Hva het Iwo til etternavn?
      Hva het Gabriella til etternavn?
      Jeg skriver om tiden i Sunderland nå, så derfor jeg spørr.
      Jeg husker at du dro meg med på søndagstur til Sunderland Museum and Winter Gardens, en av de første helgene, i Sunderland.
      Og så tok du et bilde av meg, i trappen, i the Winter Garden.
      Jeg kunne ha brukt det bildet, på utsiden av boken fra Sunderland, tenkte jeg.
      Men jeg flyttet mye rundt, i 2005, og jeg måtte flykte fra Kvelde, (jeg jobbet på en gård, for min onkel Martin, våren/sommeren 2005), og fikk ikke tatt med tingene mine, til Liverpool, (hvor jeg endte opp).
      Pia, (som du var snill og lånte bort rommet ditt til), hun bor jo i Oslo.
      Men jeg har ikke noe kontakt med Pia, for jeg får ikke min arv, etter bestemor Ingeborg, som døde i 2009.
      Så jeg blir lurt, (siden jeg bor i England), av de andre i min slekt.
      Men du kan jo høre om hun vil drikke kaffe likevel.
      Hun heter Pia Ribsskog og jobber i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
      Hennes venninne heter Siv Hansen, tror jeg, og bor i Hurum, (tror jeg).
      (Det var hun som leide rommet til Muhammed, for £100, jul/nyttår 2004/2005).
      Takk for Facebook-melding uansett.
      Mvh.
      Erik Ribsskog