johncons

Stikkord: The Forge

  • Min Bok 6 – Kapittel 27: Den norske festen

    Etter at jeg hadde bodd, i et par måneder, (eller noe sånt), i Sunderland.

    Så dro Brusk meg med, (husker jeg), til en såkalt norsk fest, (eller ‘Norwegian Party’), på en pub som het Royalty, vel.

    (En pub som lå på veien mellom the Forge og the City Campus, da.

    Men mye nærmere the City Campus enn the Forge, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke hørt om denne festen, før Brusk fortalte meg, om den.

    Og hvordan Brusk hadde fått høre om denne festen, det veit jeg ikke.

    Men det viste seg, at det var mange norske studenter, ved University of Sunderland, (på den her tida), da.

    Men på the Forge så bodde det bare tre norske studenter, (såvidt jeg visste om, ihvertfall).

    (Nemlig Magnar, Brusk og meg selv, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vanskelig å bli kjent, med de andre norske studentene, (som var på den her puben), syntes jeg.

    Det virket som at de fleste av dem kjente hverandre fra før.

    Og at de var liksom en nesten lukket klikk, da.

    (Noe sånt).

    Og denne klikken, (som bestod for det meste av studenter i begynnelsen av 20-åra, vel).

    De hadde noe slags underholdning, da.

    Dette var en slags flau forestilling, (må man vel si), hvor ei dame, (var det vel), leste noen setninger, da.

    Og så krøp alle de norske studentene liksom rundt på gulvet, og fløy mellom beina på hverandre, (og sånn), da.

    (Noe sånt).

    Som om det var noe slags teater for barn, (eller noe lignende), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg var den eneste nordmannen liksom, av oss fra the Forge der.

    (Brusk er jo fra Syria.

    Og jeg tror ikke at Magnar var med på den her festen.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Så syntes jeg det, at jeg liksom måtte ‘mingle’ litt der, da.

    (Siden det ikke var noen norske damer, på the Forge, (for eksempel).

    Selv om det liksom krydde, av tyske studinner der, da.

    Av en eller annen grunn).

    Og jeg klarte såvidt å få litt kontakt, med to norske kunststudinner, (var de vel), som liksom stod og hang, i baren der, da.

    (Men jeg husker ikke navnene, til disse to norske damene lenger, (må jeg innrømme).

    Jeg husker bare at ihvertfall hu ene av dem studerte kunst, da.

    Og at disse to norske damene var sånn i midten av 20-årene kanskje, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg satt ved siden av Brusk, (og noen andre folk fra the Forge), i et hjørne, på den her puben, og drakk noen halvlitere, vel.

    Så kom det ei britisk, (eller om hun kan ha vært amerikansk), studinne, bort til meg, (husker jeg).

    Dette var ei som ikke kjente noen der, og lurte på om hu kunne få lov til å sitte, sammen med oss ‘the Forge-folka’ der, da.

    (Noe sånt).

    Hu lurte ihvertfall på hvem de folka jeg satt ved siden av der var, (husker jeg).

    Og jeg introduserte da disse folka, siden jeg regna med at hu dama, var en studentkollega liksom, (av oss the Forge-folka), ved University of Sunderland, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg husker at jeg forklarte det, (til hu britiske dama), at Brusk, var fra ‘Syria and Norway’.

    Og at Muhammed var fra ‘Marocco and Germany’, da.

    (Noe sånt).

    Og det var også en del fler the Forge-folk der, som jeg også introduserte, for hu britske dama da, (husker jeg).

    (Folk som vel muligens også kan hadde blitt dratt med dit, av Brusk, da.

    For alt hva jeg vet).

    Jeg husker ikke akkurat hvem de andre the Forge-folka, (som satt sammen med Brusk, Muhammed og meg der), var nå.

    Men vi var ihvertfall en internasjonal gjeng, (fra the Forge), som dukka opp, på den her puben, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter en stund, (på den her puben), så begynte hu britiske dama, (var det vel).

    Å klage på det, at den norske ‘klikken’ der, (som satt bort mot inngangsdøra liksom), var så stille, da.

    (Noe sånt).

    Og Brusk svarte da, at: ‘Wait one hour’, (eller noe lignende).

    For han kjente vel til den norske helgefylla, da.

    Og regna vel med det, at disse her studentene, etterhvert kom til å bli drita fulle, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Og enda mer fra Facebook

    muhammed hm

  • Enda mer fra Facebook

    katrin forge

  • Mer fra Facebook

    Nicole Erwin
    29 on Monday! Where is my house and career and solid bank account!?!?!
    Liker ·  ·  · for 9 timer siden i nærheten av Melbourne, Victoria, Australia · 

  • Min Bok 6 – Kapittel 21: Mer fra the Forge

    Etter at jeg hadde bodd i en snau måned, (eller noe sånt), på the Forge.

    Så var det sånn, at brann-alarmen startet, (eller noe lignede da), husker jeg.

    Ihvertfall så gikk Brusk og jeg, (og muligens noen fler folk), ut på gangen, mellom ‘min’ leilighet og leiligheten til Brusk da, (husker jeg).

    Og der stod det, (av en eller annen grunn), ei ‘signøyner-aktig’ tenåringsjente, og hoppa opp og ned, (eller om det var sånn, at hu vifta med arma), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og det viste seg å være Leyla, fra London, som var kurdisk-engelsk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Leyla bodde altså sammen med de britiske studentene, (i en leilighet som lå, i en av etasjene over den etasjen, som ‘min’ leilighet lå i, da).

    Og de britiske studentene, de hadde vi utvekslingsstudentene vanligvis ikke så mye kontakt med da, (an en eller annen grunn).

    Men hu Leyla, hu begynte å henge litt sammen med oss, (i leiligheten ‘min’ og i leiligheten til Brusk da), av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Leyla ble ganske fort kjent, med Dörte og Iwo, som jeg pleide å henge en del sammen med, (i helgene ihvertfall), siden de bodde, i samme leilighet, som meg, da.

    Så jeg husker at det var sånn, en lørdagskveld.

    At Iwo, Leyla og jeg.

    (Og vel også Dörte).

    Dro på en eller annen student-fest, i en leilighet, som lå i en annen blokk, i Jobling House, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var jo vant til det, å spandere øl og vin osv., på folka, i ‘min’ leilighet, liksom.

    (Siden Iwo jo hadde spandert marijuana, da.

    Og siden jeg hadde ganske god råd, de første ukene, i Sunderland.

    Siden jeg hadde jobba så mye, som butikksjef-vikar, på Rimi Langhus, den sommeren/høsten).

    Så jeg spanderte en øl-boks, (fra Aldi vel), på hu Leyla da, (husker jeg).

    (Mens vi gikk, i trappene, opp til denne festen, da).

    Men det var vel sånn, (mener jeg å huske ihvertfall), at hu Leyla da bare ga bort den øl-boksen igjen, til noen andre, på den festen, da.

    (Noe sånt).

    Så hu var vel antagelig muslim da, (tror jeg).

    (Siden hu ikke drakk, mener jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og fra den festen, så mener jeg å huske det, at hu tyske ‘Computing-dama’, (i ‘min’ leilighet), dro meg med tilbake, (til ‘vår’ leilighet), i fylla da, (må jeg vel si).

    (Og jeg mener også å ha sett han ‘blokk-vakten’, (som ledet ‘brann-øvelsene’, i oppgangen), på ‘Computing-dama’ og meg sin vei tilbake igjen, (til leiligheten ‘vår’), fra den festen, da).

    Og da trodde jeg kanskje at det liksom skulle bli noe action da, (husker jeg).

    Men hu ‘Computing-dama’, (som var ganske slank og sånn da, må man vel si).

    Hu var liksom bare som ei ‘lure-mus’, da.

    (For å si det sånn).

    For hu forsvant jo bare inn på rommet sitt da, (når vi kom inn døra), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 20: Enda mer fra Sunderland

    Nelufer, (som var tyrkisk-tysk), tok ganske raskt kommandoen, (må man vel si), i student-leiligheten vår, (på the Forge), da.

    Hu ville at vi skulle ha ‘leilighet-møter’, hver søndag, (på et bestemt klokkeslett da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg klarte å drite meg ut da, (må man vel si), på det første møtet der da, (var det vel).

    For Iwo og Dörte hadde jo blitt et par.

    Så jeg følte meg kanskje litt mislykka, på grunn av det, da.

    (Siden jeg var den eneste ungkaren igjen der, liksom).

    Så av en eller annen grunn, så tok jeg rundt hu Federica, mens vi satt ved spisebordet, i the lounge, like før vi skulle ha det første møtet der da, (må det vel ha vært).

    Så det kan muligens ha vært, at jeg hadde drukket for mye, eller røyket for mye av marijuanaen til Iwo, (eller noe sånt), dagen før.

    (Noe sånt).

    Eller at hu Federica flørta, eventuelt.

    (Hu hadde ihvertfall en trøye, som ikke var lang nok da, (mener jeg å huske).

    Sånn at man kunne se hennes brune midje, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nelufer, (var det vel), hu kom også på den ideen, da.

    (På det første ‘flat-meeting’-et, var det vel).

    At alle, skulle ha sin faste dag, å ta oppvasken, da.

    Og jeg fikk fredag da, (husker jeg).

    Enda jeg allerede hadde begynt å kjøpe engangstallerkener og engangsbestikk, (og engangsglass også vel), på Wilkinson-butikken, i Sunderland sentrum, husker jeg.

    (For jeg var så vant, til å ha oppvaskmaskin, i Oslo, da.

    Mens jeg gikk, på HiO IU.

    Så jeg var litt bortskjemt sånn sett da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men likevel, så protesterte jeg ikke.

    Når jeg måtte ta oppvasken, en dag i uka.

    (Selv om jeg ikke ‘lagde’ noe oppvask selv, liksom).

    For som butikksjef.

    (Som jeg jo hadde jobbet som, i årene før det her.

    Må man vel si.

    Selv om jeg også hadde studert litt, de siste to årene.

    Men det å være butikksjef.

    Det blir nesten som en livsstil, da.

    Som henger litt igjen, etter at man slutter, liksom.

    Og selv om jeg sluttet, som butikksjef, i 2002.

    Så jobbet jeg jo som ‘sommer-butikksjef’, både sommeren 2003 og sommeren 2004.

    Så jeg følte meg vel rimelig mye, som en butikksjef, høsten 2004, da jeg flytta, til Sunderland.

    Noe sånt).

    For som butikksjef, så er man vant, til å tenke en god del, på helheten, (for butikken), da.

    Så jeg tenkte vel på helheten, for leiligheten, da.

    Og tok på meg litt ekstra, (nemlig å vaske opp, selv om jeg ikke ‘lagde’ noe oppvask), for helhetens sin skyld da, liksom.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den første fredagen, som jeg hadde oppvask-dag.

    Så dukket det opp mer og mer oppvask, (husker jeg), mens jeg vasket opp, da.

    (Det var vel Nelufer og hu tyske Computing-dama, som kom med den ‘ekstra’ oppvasken, tror jeg).

    Oppvask som vel enten må ha stått inne på noens rom.

    (Eller inne i nabo-leiligheten, (eller noe sånt), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på et av de neste ‘flat-meeting’-ene.

    Så protesterte Federica, (husker jeg).

    Og sa det, at hu var i Sunderland, for å tilbringe tid, sammen med vennene sine, osv.

    Så hun ville ikke være bundet, av å ha en fast oppvask-dag, (i uka), da.

    Og da ble det en ny avstemning, (husker jeg).

    Og da vant de som ville at vi skulle slutte, med å ha sånne faste oppvask-dager, da.

    (For da skulle heller hver person vaske opp sin egen oppvask, (etter dette), da).

    Og det passet meg egentlig ganske bra.

    For jeg ‘lagde’ jo liksom aldri noe oppvask.

    (Bortsett fra hvis jeg brukte steikepanna, (og steikespaden), en dag, (for å steike en biff eller noen hamburgere), kanskje).

    Så da ble det mindre husarbeid på meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 19: Mer fra Sunderland

    En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så dro jeg til Gateshead, (husker jeg), for å sende en pakke, til Norge.

    Det var nøklene til Rimi-leiligheten min, som jeg hadde tatt med meg, til Sunderland, (istedet for å legge dem, i postkassa, til vaktmester Karl Fredrik).

    (Jeg var litt trøtt, da jeg flytta ut, fra Rimi-leiligheten min.

    Siden jeg hadde vaska der, hele natta.

    Så jeg tok med nøklene, i tilfelle at jeg plutselig skulle komme på, at jeg hadde glemt noe.

    Og måtte inn i leiligheten igjen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg må vel først har ringt, til Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.

    (Antagelig med min ‘norske’ abonnement-mobil, fra rommet mitt, på the Forge).

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg prata med ei ung dame, på Rimi/ICA sitt hovedkontor.

    (Ei som jobba med eiendom, da).

    Og jeg forklarte det, at de hullene som var på veggen, (etter dartpil-kasting), i stua, i Rimi-leiligheten min, var der, da jeg flytta inn, (i 1996), da.

    Og at kjøleskapet, (som liksom var innebygget, i leiligheten, sammen med en kjøkkenvask og et par kokeplater), plutselig hadde sluttet å virke, rundt årtusenskiftet, da.

    Og at hennes kollega Karl Fredrik, (på ICA sin avdeling for eiendom), hadde nektet, å reparere, det kjøleskapet.

    (Da jeg ringte han og forklarte, om det problemet, da.

    En gang som jeg var på jobb, på Rimi Lambertseter, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg forklarte vel også hu ICA eiendom-dama.

    At lampa, (over vasken), på badet, var gammel og porøs.

    (En lampe som jeg bruke, som en slags baderoms-hylle, da.

    Og jeg hadde vel tannbørsten min, (og sånn), oppå den).

    Sånn at en after shave-flaske, som jeg hadde fått i julegave, av Pia sin samboer Negib, en gang, (av en eller annen grunn).

    Hadde falt ned, fra den lampa, og laget et lite hull, i vasken, da.

    Og at jeg hadde tetta igjen det hullet, (i vasken), med superlim, da.

    For jeg hadde ikke orka, å ringe han Karl Fredrik igjen, om dette nye problemet, da.

    Siden han liksom ikke hadde giddet, å reparere kjøleskapet mitt, da det plutselig slutta å virke, noen år tidligere.

    (Men jeg kjøpte meg istedet et ganske stort kompiskap, (fra Elkjøp vel).

    Et eller to år etter årtusenskiftet, (må det vel ha vært).

    Noe sånt.

    Men en ny vask, det syntes jeg ikke, at det var noe vits i, å liksom bruke penger på, da.

    Siden vasken ble tett, da jeg reparerte den, med superlim.

    Og det var vel egentlig Rimi, som hadde ansvaret, for reparasjoner og slikt, i den leiligheten.

    Siden at det var de som var utleier, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg begynte å jobbe, for Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, i Liverpool, et snaut år seinere.

    (Som jeg skal skrive mer om, i en av de neste Min Bok-bøkene, hadde jeg tenkt meg).

    Så jobba det ei norsk dame, fra ICA sin eiendomsavdeling der, da.

    Og det var ei dame fra Gulskogen vel, (utafor Drammen), som het Margrethe Augestad.

    Og jeg forklarte henne, at jeg hadde jobba, som butikksjef, i Rimi, da.

    Og hu visste hvem mange av mine distriktsjefene var, (som Anne Neteland, fra Min Bok 5), da.

    Og jeg spurte vel da, (på Arvato, i august 2005), hu Margrethe Augestad, om det var henne, som jeg hadde prata med, på telefon, fra Sunderland, året før, (om hvor jeg skulle sende nøklene, til Rimi-leiligheten min, osv).

    Men jeg fikk vel ikke noe klart svar på det, (tror jeg).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men jeg syntes nok det, at stemmen til hu Margrethe Augestad, minnet litt, om stemmen, til hu jeg hadde prata med, (året før), hos ICA sin eiendomsavdeling, da.

    Så det kan nok ha vært henne.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    Selv om jeg ikke tørr å si det, hundre prosent sikkert).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det, at Margrethe Augestad, (fra ICA sin eiendomsavdeling), jobba, på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, da jeg selv fikk meg jobb der, (høsten 2005).

    Det var som et merkelig sammentreff da, (må man vel si).

    Som viser det, at verden ikke er så stor da, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og grunnen til det, at jeg dro til Gateshead, for å sende de nøklene, (til Rimi-leiligheten min), til ICA.

    Det var fordi, at jeg jo hadde overhørt det.

    (På jobb, på Rimi Bjørndal, året før).

    At jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så jeg ville liksom ikke det, at ‘halve Oslo’, skulle vite det, at jeg hadde flytta, til Sunderland, da.

    Så derfor sendte jeg de nøklene, fra Gateshead, da.

    Siden det stedet, lå ihvertfall noen få mil, unna Sunderland, da.

    Og siden det stedet, (Gateshead), kanskje ikke er like kjent, (i Norge ihvertfall), som Sunderland er, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook

    hm forge

  • Min Bok 6 – Kapittel 16: Mer fra de første ukene i Sunderland

    Jeg husker fra en av de første dagene, i Sunderland.

    At Brusk, (fra Syria og HiO IU), og jeg, en gang gikk gjennom hoved-handlegaten, (the high street), i Sunderland.

    (Det kan vel ha vært sånn, at Brusk og jeg, var på samme Metro-tog, hjem fra St. Peter’s Campus.

    Og så har Brusk liksom dratt meg med, på grunn av et eller annet, da.

    Som jeg ikke husker akkurat hva var nå, for å være ærlig).

    Og Brusk skulle innom enten Poundland eller Poundworld, (mener jeg at det må ha vært).

    Og der fant han seg en ganske tjukk engelsk-engelsk ordbok, (mener jeg å huske).

    Til kun et pund, da.

    Men jeg var ikke på utkikk, etter et sånn bok, egentlig.

    Så jeg kjøpte ikke det, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien, fra Sunderland sentrum, og til the Forge.

    Så skulle Brusk innom Aldi, (ved Millfield Metro-stasjon), husker jeg.

    Jeg hadde aldri vært på Aldi før, (husker jeg).

    Jeg hadde blant annet begynt å handle mat, på Tesco, i shopping-senteret the Bridges, (husker jeg).

    Men Brusk dro meg med, på Aldi, da.

    Og der fant han en pakke med ’tissues’, (altså papirlommetørklær), som han ga meg, da.

    Og som han mente at jeg burde kjøpe, da..

    (Fordi at de var så billige, regnet jeg vel med).

    Og jeg kjøpte de og noen andre greier vel, på Aldi der, da.

    (Noe sånt):

    Men jeg syntes nok at det var litt rart, at Brusk liksom insisterte, på at jeg skulle kjøpe meg papirlommetørklær, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at en gang, som Brusk og jeg, (og muligens også noen andre utvekslingsstudenter), var på Aldi.

    Så klaget jeg på det, (husker jeg), at det var så lange køer, i kassene der.

    Jeg hadde jo jobbet, som butikksjef, på Rimi, i Norge.

    Og jeg forklarte vel det da, (på engelsk tror jeg, så det var vel muligens noen tyske damer der, som Brusk og jeg hadde møtt inne på Aldi, (og som Brusk kjente fra før), da.

    Noe sånt).

    At på Rimi, (hvor jeg hadde jobbet), så het det seg det, at kassererne skulle rope på en ny kasse, dersom det var mer enn tre kunder, som stod i en kassakø, da.

    Men den regelen, den hadde de tydeligvis ikke, på Aldi, da.

    (Husker jeg, at jeg tenkte, ihvertfall.

    For det var ganske lange kassakøer der, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at de ikke åpna en ny kasse der.

    Selv om det vel var flere butikkfolk der, som var ute på gulvet, (i butikken), da.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og jeg tror at Aldi-damene der, ble litt sure, (siden jeg klaget), også.

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Allerede 2. oktober 2004, så fikk jeg meg Gmail-konto. Og da satt jeg på rommet mitt, på the Forge, husker jeg, og leste, på VGD, (om noen som delte ut Gmail-kontoer der), og fikk tilsendt en invitasjon, for å få Gmail, da

    Gmail – Gmail is different. Here’s what you need to know.
    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>
    Gmail is different. Here’s what you need to know.

    Gmail Team
    <gmail-noreply@google.com>
    Sat, Oct 2, 2004 at 7:31 PM
    To:
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    First off, welcome. And thanks
    for agreeing to help us test Gmail. By now you probably know the key ways in
    which Gmail differs from traditional webmail services. Searching instead of
    filing. A free gigabyte of storage. Messages displayed in context as conversations.
    So what else is new?
    Gmail has many other special features that will become apparent as you use
    your account. To help you get started, we encourage you to visit our
    Help Center, there you can browse
    frequently asked questions, read our
    or contact the Gmail User Support Team. You’ll also find information in the Help
    Center on such topics as:
    Importing your contacts
    from Yahoo! Mail, Outlook, and others to Gmail
  • Using address auto-complete
  • Setting up filters for incoming mail
  • Using advanced search options
    • You may also have noticed some text ads or related links to the right of this
    message. They’re placed there in the same way that ads are placed alongside
    Google search results and, through our AdSense program, on content pages across
    the web. The matching of ads to content in your Gmail messages is performed
    entirely by computers; never by people. Because the ads and links are matched
    to information that is of interest to you, we hope you’ll find them relevant
    and useful.
    We’re working hard during our limited test to improve Gmail and make it the best
    webmail service around. Thanks for taking the plunge with us. We hope you’ll
    enjoy Google’s approach to email.
    Thanks,
    The Gmail Team
    P.S. You can sign in to your account any time by visiting
    http://gmail.google.com PS. Eller, det var noen dager før jeg flytta, til Sunderland, at jeg fikk meg Gmail-konto. Men jeg ventet vel med å akseptere invitasjonen, til jeg hadde internett, på the Forge, da. Noe sånt. Mvh. Erik Ribsskog PS 2. Her er mer om dette: like før jeg flytta til sunderland at fikk gmail http://vgd.no/forbruker/data-og-internett/tema/687737/tittel/har-en-gmail-invite-til-deg/innlegg/8322828#post8322828 PS 3. Men jeg var litt opptatt, av å beskytte identiteten min, på nett. (Sikkert fordi at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, året før). Så jeg opprettet en egen e-post-adresse, da. (Nemlig efcnsno@hotmail.com). For å få tilsendt en eventuell Gmail-invitasjon til, da. (Noe sånt). Så sånn var det. Bare noe jeg tenkte på. Men men.