Stikkord: Tønsberg
-
På en kiosk her, så var det hu Elisabeth, i klassen min, på Sande Videregående jobba, som fikk låne en kassett av meg, med opptak fra en mattetime
http://dt.no/nyheter/skremte-ungdommer-med-pistol-1.7157440
PS.
Dette var for å få mattelæreren, som gikk for å være dårlig, sparka.
Og han fikk også sparken.
Og hu Elisabeth var tillitsmann vel.
Hu pleide ihvertfall å dra til Tønsberg, og pratet der med journalister og politikere og fikk til at Sande Videregående, fikk to tredjeklasser, på handel og kontor, i markedsføring og regnskap.
Begge de nye tredjeklassene var på økonomilinjen.
De som gikk kontor og administrasjonlinjen, de fikk vel ingen tredjeklasser, hvis jeg husker det riktig.
Hu Elisabeth gikk vel selv regnskapslinja vel.
Og hadde bil og sånn, og var vel 2-3-4 år eldre, enn oss andre i klassen, siden hu hadde jobba i den kiosken, på bildet ovenfor da, (mener jeg at det var, ihvertfall).
Men jeg var lei av markedsføring, og gikk heller datalinja i Drammen, på samarbeidsavtalen, (i russeåret da).
Og jeg fikk vel heller ikke den kassetten tilbake vel.
Men jeg fikk nedsatt orden, siden mattelæreren kasta meg ut, siden jeg tok opp bråket i timen.
Og jeg måtte da møte hos rektor, som satt ned ordenskarakteren min.
Så fikk jentene i klassen, (mest hu Elisabeth vel), sparket han mattelæreren, ved å bruke min kassett, (var det vel).
Og rektor beklaget seg til klassen, over problemene, med han inkompetente læreren da.
For alle i klassen, (unntatt meg), hadde gjort det dårlig, på den siste matteprøven.
Den karakteren ble så strøket.
Unntatt for meg, (som fikk 5 eller 6 vel), men jeg fikk istedet lov å stryke en 2-er jeg hadde fått tidligere, (av den nye mattelæreren), og fikk en 6-er på vitnemålet, i matte.
Men min nedsatte ordenskarakter, ble stående.
Og jeg fikk vel heller ikke tilbake den kassetten vel, tror jeg.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dette har jeg også skrevet om i Min Bok, forresten.
PS 3.
Jeg lurer på om hu kioskdama het Elisabeth Johansen, forresten.
Men det skal jeg ikke si sikkert.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 2 – Kapittel 74: Enda mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo
Det var også en nærbutikk, (eller et lite supermarked, må man vel kanskje si), som lå like ved der Arne og Mette bodde.
Jeg husker ikke hvilken kjede det var, men det var en kjede som jeg vel ikke har sett, hverken før eller siden vel.
Og den kjeden hadde vel også en annen, lignende butikk, på Furuset/Høybråten der, mener jeg å huske.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så hadde Arne og Mette og Axel vært borte, mens jeg skulle vaske noe klær der da.
Og da hadde jeg kjøpt vaskemiddel i den nærbutikken der da, husker jeg.
Og da skrøyt Mette Holter husker jeg, siden jeg hadde kjøpt vaskemiddel da.
Selv om jeg vel ikke kjøpte den største pakken med vaskemiddel.
For jeg hadde vel ikke så god råd da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg må innrømme at jeg fortsatt hadde den uvanen, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem, at jeg pleide å ringe til kontakttelefonen, når jeg var aleine hjemme.
En gang, så prata jeg med noen jenter i Son, som ville møte meg, i Oslo.
Og vi dro på kino, på Eldorado, husker jeg.
Men de jentene, de fikk en kamerat av min fetter Ove, (en kar jeg vel hadde møtt, når jeg besøkte Ove og dem vel), i Son, til å kjøre dem da.
Og da syntes jeg det, at dette ble litt rart, siden det liksom var som at min fetter Ove, (som jo hadde oppført seg rimelig rart, de siste gangene, som jeg hadde truffet han, hos bestemor Ågot, osv.), var involvert da.
Så det var ikke sånn at jeg ringte de her jentene, for å møte dem igjen seinere, akkurat.
Det hele ble litt dumt, syntes jeg.
Og jeg mener at onkel Runar også kommenterte det her, en gang, som vi begge var hos bestemor Ågot da.
Så da ble det jo som at slekta mi hadde kontrollen da, syntes jeg.
Og jeg liker jo å være uavhengig.
Jeg har jo bodd aleine siden jeg var ni år, osv.
Så det var ikke sånn, at jeg kontaktet de tenåringsjentene fra Son igjen, akkurat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg ringte kontakttelefonen, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem.
Så prata jeg med en kar fra Vestfold, som hadde flytta til Oslo da.
(Mens vi vel venta på at noen damer skulle dukke opp på kontakttelefonen der da).
Og han fra Vestfold, han fortalte at han jobba, i en klesbutikk, i Stortingsgata vel.
Han sa det, at ei dame, som hadde prøvd bukse, hadde spurt om den satt bra.
Og da han svart om hun ville gifte seg med han, eller noe.
Han fortalte også det, at han hadde vært på en vill fest, i Holmenkollåsen, (eller noe).
Hvor alle bare tok av seg klærna, og begynte å ha sex med de andre som var på festen.
Han sa at han bare pulte den fineste dama der, og stakk.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men den rareste episoden, som han ‘Vestfold-karen’, (han var vel fra Tønsberg eller Sandefjord, eller noe, siden jeg bare husker at han var fra Vestfold, for jeg selv er jo fra Larvik og Svelvik, så jeg ville nok husket det, hvis han var fra nord eller sør i fylket), fortalte.
Det var at han var på et utested i Karl Johan.
(Fridays, eller et sted som lå like ved der vel).
Også kom det plutselig inn ei dame, som dro han med i en taxi.
Og dette var dama til en sønn av en statsråd, fortalte han Vestfold-karen.
Hu dama fikk han Vestfold-karen, til å knulle henne, i en seng der vel, fortalte han.
Men så kom plutselig sønnen av statsråden inn i rommet og begynte å knulle han i rumpa, (fortalte Vestfold-karen).
Han Vestfold-karen mente at jeg burde dra til dette paret.
Men det gadd jeg ikke, for å si det sånn.
Jeg hadde ikke noe lyst til å få noe opp i rumpa, statsråd-sønn eller ei.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden så var det forresten ei pen ung dame som jobba, som var nesten som ei amerikansk dame kanskje.
Og det var ei som het Hege, husker jeg.
Hu var veldig pen, som ei cheer-leader nesten.
Og var oftest hyggelig, og hu var populær vel.
Hu jobba vel i kassa, tror jeg, hvis jeg ikke husker helt feil.
Hu kom inn på spiserommet en gang, og begynte å prate om å få noe opp i ‘to-ern’.
Men da lurte jeg på om hu mente rumpa eller musa, husker jeg.
For damer har jo strengt tatt tre hull.
Og jeg har hørt noen som sa ‘tre-ern’, (mens jeg bodde på Bergeråsen vel), om rumpa.
Så når hu Hege babla om, (til ei annen dame, som satt på spiserommet der, mens jeg overhørte det her da), om å få noe opp i ‘to-ern’.
Da var jeg ikke sikker på om hu prata om rumpa eller fitta, husker jeg.
Men det var vel antagelig rumpa da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på, siden han Vestfold-karen prata om noe lignende tema da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den siste gangen, som jeg var og besøkte hu Ragnhild fra Stovner.
Fordi jeg var aleine hjemme, i Høybråtenveien der, i en eller annen ferie vel, og kjeda meg da.
(Da jeg hilste på han nye leieboeren, til hu Ragnhild fra Stovner da, han som hadde cerebral parese vel).
Da jeg kom hjem fra henne.
Etter et litt mislykka besøk da.
For jeg syntes jeg det, (husker jeg), at hu Ragnhild fra Stovner og han nye leieboeren hennes, liksom hadde mobba meg og liksom uglesett meg litt der, (under det her besøket mitt), da.
Så da ble jeg litt nedfor, husker jeg.
Og da heiv jeg meg på kontakttelefonen, da jeg kom hjem fra Stovner, med en buss som gikk derfra og til Furuset vel.
(Noe sånt).
Og så begynte jeg å prate med ei dame der.
For da ville jeg liksom finne meg ei ny dame igjen da.
For jeg skjønte at hu Ragnhild fra Stovner nok var lei av meg da.
(Eller noe sånt).
Men da var det så rart.
For da lurte jeg på om hu jeg prata med på kontakttelefonen, var nettopp hu Ragnhild fra Stovner, husker jeg.
Kanskje hu hadde gjort det samme som meg, og bare hivd seg på kontakttelefonen, (tenkte jeg).
Jeg mistenkte litt, at det var sånn da.
Så jeg ble litt satt ut da.
Også bare avbrøt jeg samtalen da.
Med hu nye, (eller ‘nye’), dama da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som hendte, dette andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 72: Enda mer fra OBS Triaden, mm.
Det her er ikke så lett å skrive om, men jeg får vel prøve å komme meg igjennom det.
Jeg hadde jo mitt eget rom, hos Arne og Mette og dem.
Og jeg hadde jo bodd alene, siden jeg var ni år.
Så jeg var vant til å ha litt privatliv, for å si det sånn.
Så det hendte at jeg runka da, på det rommet.
Og noen ganger på dagen, uten å skru av lyset vel.
Og det lyset, det var jo det fra Forsvarets Overkommando der.
Som var for bruk i kontorbygninger egentlig.
Og det var en lysrør-lampe da, og ikke en lyspære-lampe.
Så den lyste skikkelig opp da.
Og det tenkte jeg på, fordi jeg en gang overhørte det, at noen unge damer, i den blokka, som var ovenfor vinduet mitt vel, de sa noe sånt som at, ‘har vi ikke fått bra underholdning da?’.
(Noe som jeg kunne høre inne på rommet mitt da).
Og da lurte jeg på det, (husker jeg), om de her unge dame-stemmene, som jeg overhørte, utafor vinduet mitt, prata om meg da.
(Og om de kunne se meg gjennom gardinene, på rommet mitt da, siden den taklampa på rommet mitt, lyste så sterkt da).
Så etter det her, så pleide jeg vel å runke under dyna, og med lyset slått av, vil jeg vel tippe på.
For den lampa som jeg fant hos Forsvarets Overkommando der da, (og som Arne Thomassen sa at det var greit at jeg tok med, for det var ikke taklampe på rommet mitt da, og Forsvarets Overkommando hadde så mange sånne taklamper på lager), den var nok ikke ment for hjemmebruk, (vil jeg si), for lyset var så sterkt da.
Samtidig, så var jeg bare nettopp fylt 20 år, da jeg flytta inn der.
Så jeg var ikke vant til å gjøre innkjøp av taklamper osv., for å si det sånn.
Så hvordan jeg skulle få tak i en taklampe der, det var nesten som et mysterium for meg.
Og den lampa fra Forsvarets Overkommando, den datt ned igjen.
Så store deler av tida, som jeg bodde der, så var jeg vel uten lys i taket, på rommet mitt da.
Så hvis jeg skulle lese, (eller noe sånt), så måtte jeg gjøre det i stua da.
(Hvor det ofte kunne være masse andre folk da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det året jeg bodde på Abildsø, forresten.
Noen måneder etter at jeg hadde besøkt mora mi i Tønsberg, rett etter nyttår, i 1990 vel.
Så ville mora mi møte meg i Oslo, husker jeg.
Hu ville møte meg på Theatercafeen, av alle steder.
Jeg hadde vel kanskje vært såvidt innom der, en gang, sammen med Magne Winnem, siden vi pleide å fly rundt, på alle stedene i byen, og nok var litt nysgjerrige på Hotell Continental og Theatercafeen da, (som lå i samme bygning der, i Stortingsgata vel).
Jeg var så vant til å ha boblejakker, fra da jeg gikk på skole, på 80-tallet, at jeg må innrømme det, at jeg kjøpte meg en blå og lilla, (eller noe), boblejakke, på Dressmann, det første året jeg bodde i Oslo.
For jeg regna med at jeg burde ha en boblejakke, om vinteren da.
For jeg var vant til litt kaldere forhold, på Berger da.
(Seinere, så fant jeg ut, at det sjelden blir så utrolig kaldt i Oslo Sentrum.
Ihvertfall så ligger sjelden snøen lenge av gangen der.
Det er kanskje alle bilene og menneskene som gjør at snøen smelter så raskt.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg må innrømme at jeg var litt flau, over å møte mora mi, på Theatercafeen der.
For jeg var jo en vanlig ung mann, fra Bergeråsen.
Og på Theatercafeen, så var det veldig snobbete.
Det var en kelner ved bordet, som oppførte seg veldig høflig og formelt, vil jeg si.
Mora mi ville ikke sette seg innerst, i Theatercafeen der.
Men satt ved et bord, ved vinduet, like etter inngangen der, (mener jeg at det var).
Jeg tror vel bare at jeg drakk et glass cola, eller noe sånt der, kanskje.
Jeg husker ikke helt.
Men mora mi drakk vel kanskje te eller kaffe da.
(Noe sånt).
Det er mulig.
Mora mi klagde på boblejakka mi, husker jeg.
Hu mente vel noe sånt, som at det ikke passet seg, for en ung mann, som meg, å gå med en såpass feminin boblejakke, som hadde lilla felter på skuldrene og sånn da.
Men det hadde ikke falt meg inn da, for på 80-tallet, så var det moderne, for gutter/menn, å se litt femi ut da.
Så det var liksom en typisk 80-talls boblejakke kanskje, som jeg hadde kjøpt, (trodde ihvertfall jeg da).
Jeg ville bare ha en jakke, for å holde varmen, og som ikke så stygg ut liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg stakk vel fra Theatercafeen, etter en halvtime eller time, eller noe sånt vel.
Og mora mi, hu dro vel tilbake til Tønsberg/Borgheim da, (hvis hu ikke skulle noe annet i Oslo, mens hu først var der, det husker jeg ikke helt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg hadde vært på jobb, på OBS Triaden, og jobba tidligvakt vel, (det var ihvertfall ganske lyst, den her dagen, sånn som jeg husker det, men dette kan jo ha vært en lys sommerkveld og).
Og kanskje sitti på med Knut Hauge og Lene fra Rælingen, hjem fra jobben da.
Så gikk jeg gjennom Høybråtenveien der da, husker jeg.
Og kanskje hundre meter før oppgangen, som Arne og Mette bodde i, (nemlig i Høybråtenveien 25D da).
Så måtte jeg gå forbi Axel, og noen andre unger, som dreiv og leika i veien som gikk utafor blokkene der da.
Axel sa ikke hei til meg, så jeg regner med, at han ikke kjente igjen meg da.
Men jeg kjente jo igjen Axel, og la merke til hva han dreiv med, mens jeg gikk forbi de her ungene da.
Og det Axel dreiv med, det var at han sa til ei rødhåra jente der, på sin alder, (det vil si i 11-12 års alderen vel), at ‘har du drukket for mye gulerot-saft eller?’.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da ble jeg litt sjokka, husker jeg, over at Axel kunne være såpass frekk, og mobbe jenter, osv.
For sånn pleide ikke jeg selv å oppføre meg, da jeg vokste opp på Bergeråsen, husker jeg.
Selv da jeg var 9-10 år, så oppførte jeg meg vel mer snilt/voksent enn det, tror jeg.
(For det meste ihvertfall vel).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det første året, som jeg bodde i Oslo, og leide en hybel, på Abilsø.
Så hendte det jo, at jeg besøkte Axel og dem, da og.
Og en gang, så var Axel og jeg, i nærmeste butikken der, som bare lå et par hundre meter unna blokka til Axel og dem vel, opp en gangvei da, i retning av den ‘egentlige’ Høybråtenveien liksom da.
Ihvertfall så husker jeg det, at Axel og jeg, vi gikk sammen, ned den gangveien igjen, tilbake, i retning av oppgangen som Arne og Mette bodde i da.
(Det var kanskje da Axel ville at jeg skulle prøve å stå på skateboard.
Noe jeg ikke hadde så veldig lyst til, for å si det sånn.
For jeg var høy og tynn og var redd for å skade meg da).
Og mens vi gikk ved siden av hverandre, bort mot oppgangen, til Arne og Mette der da.
Så gikk vi forbi ei nabojente, av Axel, som var noen år yngre enn han vel.
Og muligens var mørkhudet, tror jeg.
(Men det husker jeg ikke helt sikkert).
Og hu spurte Axel, om ‘er det faren din eller?’.
Så på den tida, som Axel og jeg, ble kjent.
(For vi hadde vel bare møtt hverandre, en 4-5 ganger kanskje, etter at Axel flytta til faren sin, som tre-åring vel).
Så var jeg mye eldre enn Axel.
Jeg var 19 år.
(Og jeg var 1.85 høy, selv om jeg var tynn da).
Og det her, det var høsten 1989, som jeg flytta til Oslo, og tok kontakt med Axel og dem da.
Og Axel, han er jo født høsten 1978.
Så Axel, han fylte vel elleve år, (må det vel ha vært), på den tida, som jeg flytta til Oslo, for å studere da.
Så når jeg, (som var 19 år), gikk ved siden av Axel, (som vel var 11 år da), i Høybråtenveien der.
Høsten 1989 da.
Så var det sånn, at noen av de unga, som var enda yngre enn Axel igjen da, og som var naboer av Axel, i Høybråtenveien-blokkene der.
De lurte på om jeg var faren til Axel da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel hadde også en tøff kamerat, som muligens hadde rødt hår vel.
Og muligens het Ronny, eller noe sånt vel.
Men det her husker jeg veldig vagt da.
Det var også noen unger på Furuset der, som brant en del gressbranner og sånn, på den tida, som jeg leide et rom, av Arne og Mette og dem der da.
Men om Axel var med på det, det skal jeg ikke si helt sikkert.
Selv om jeg lurer på om han kanskje babla litt om noe sånt.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var fortsatt en del mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 13: Enda mer fra juleferien 1989/90, (del 2)
Like etter nyttår, 1990, så tog jeg toget, fra Oslo, til Tønsberg, for å besøke mora mi, Karen Ribsskog, som leide en leilighet, i Borgheim, på Nøtterøy.
Hu hadde noen år før, bodd på en institusjon, for psykisk syke vel, også i Borgheim da.
Så jeg lurte noen ganger på, husker jeg, om den leiligheten hu leide, hadde noe med den institusjonen å gjøre.
Men jeg tenker nå, at det kan jo bare ha vært, at kommunen der, hjalp henne, å finne en leilighet, etter at hu ble frisk nok, til å ha det da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vel hatt noen dager, uten TV og video, (siden jeg hadde lånt bort de, til Magne Winnem, i denne juleferien da).
Men jeg hadde vel forsatt hatt stereoanlegget mitt, på Abildsø der da.
Så jeg lagde vel noen opptakskassetter, og sånn, på stereoannlegget mitt da, mener jeg, i disse dagene, før jeg dro ned for å besøke mora mi da.
Vanligvis, så ville min lillesøster Pia, også være med, når jeg dro på besøk, til mora mi.
Men Pia gikk jo det andre året på videregående, (på Drammen Gym), dette skoleåret.
Så hu hadde ikke like lang juleferie, som jeg hadde da, (som gikk på NHI).
(Men men).
Så det var ikke sånn at Pia var med, på dette besøket, hos mora mi.
Det var kun jeg som dro ned til Tønsberg der da, denne gangen.
(På et slags pliktbesøk, må man vel nesten kalle det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mora mi hadde en kaneseng, i gammel stil, eller noe, som hu babla om, tror jeg, i Tønsberg der da.
Men jeg sov vel på sofaen der, tror jeg.
Noe sånt.
Uansett, så skjedde det, den første natta der vel.
At mora mi vekte meg midt på natta.
For hu ville ha hjelp av meg, til å ommøblere leiligheten.
Hu ville at jeg skulle flytte en taklampe, dit og dit da.
(Istedet for der den hang da).
Og hu ville vel også det, at jeg skulle flytte noen møbler, (og sånn), hit og dit da.
Midt på natta da(!)
Så jeg skjønte jo da egentlig litt, grunnen til at mora mi pleide å være på institusjon og sånn da.
Hu var jo rimelig gæern da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg følte meg litt ovenpå.
Kanskje fordi jeg gikk på en fin, privat høgskole, som NHI.
Og kanskje fordi jeg nettopp hadde fått meg dame, (Laila Johansen), inne i Oslo da.
Så jeg spurte mora mi da, om ‘når ble du sånn?’.
(Jeg mente når hu ble sinnsyk da).
Mora mi svarte det, at en fetter av henne, i Danmark, hadde misbrukt henne seksuelt, (mener jeg at det var), da hu var tre år gammel, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke så artig, å bare sitte hjemme hos mora mi der, i leiligheten hennes, på Borgheim.
Så jeg tok noen ganger bussen, inn til Tønsberg Sentrum der da.
Bussens endestasjon, det var buss-stasjonen, som var ved et kjøpesenter der, som het Farmandstredet, (eller noe sånt vel).
Der traff jeg Kenneth Ek, fra Drammen, (som jeg også såvidt har skrevet om, i Min Bok).
Faren hans hadde jo blitt direktør, på fylkessykehuset, (for Vestfold), i Tønsberg der da.
Og han hang med noen Tønsberg-ungdommer, på en slags kafe eller ungdomshus, eller noe sånt, som var i et bygg, like ved det senteret der vel.
Så jeg satt på den kafeen der, i et par timer kanskje, sammen med dem da.
(Etter å ha blitt invitert dit, av han Kenneth Ek da).
Og prata om forskjellig da.
Ei jente der spurte om hvor jeg gikk på skole.
‘På Kjelsås’, svarte jeg, (hvor NHI lå like ved da).
Også trodde hu jenta, at Kjelsås var ved Tønsberg, tror jeg.
Så jeg måtte forklare at det var i Oslo da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ellers så kjente jeg jo ikke Kenneth Ek så godt.
Han var jo en kamerat av Thor-Espen, fra Åssiden, i Drammen, som var sammen med søstera mi, skoleåret før det her da.
Så jeg hadde vel bare møtt han Kenneth Ek, et par-tre ganger, i Drammen, skoleåret før det her da.
Jeg hadde vel heller ikke venta, å møte noen jeg kjente, nede i Tønsberg der.
Så jeg hadde vel på meg en boblejakke, (eller noe), som kanskje ikke var så veldig kul, akkurat.
Og noen støvletter, eller noe, vel.
Så jeg hadde ikke på meg de kuleste klærna mine akkurat.
Selv om jeg klarte å havna på en sånn her rimelig kul ungdomsklubb-kafe da.
(Eller hva man skal kalle det).
Men jeg hadde jo fått meg dame i Oslo, (må man vel si), like før det her da, så jeg var litt avslappa, på den her ferien, nede i Tønsberg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen dag, som jeg dro inn til Tønsberg Sentrum der, (var det vel).
Så ville Kenneth Ek, at jeg skulle kjøpe vin for dem, (var det vel), på Vinmonopolet, på Farmandstredet-senteret der da.
Og det var vel greit, tenkte jeg.
Jeg trodde at Kenneth Ek var atten år gammel da.
Men han var kanskje bare søtten da.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sov jo ikke så godt om nettene, hos mora mi der.
(Siden hu vekte meg opp, midt på natta, og sånn).
Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan dette var.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg dro tilbake til Oslo igjen, etter et par-tre dager, i Tønsberg vel.
Jeg husker at noen damer, på togstasjonen, i Tønsberg prata om meg.
Om at de ikke likte klærna mine, eller noe.
Men jeg hadde jo ikke på meg de kuleste klærna mine akkurat, husker jeg.
Så det syntes jeg ble litt dumt, dette her som jeg overhørte, på togstasjonen der, (husker jeg).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så husker jeg det, at hu Laila Johansen og jeg.
Vi dro på kino, på Saga Kino, i Oslo da.
Hu ville se en tegnefilm, eller noe sånt, (tror jeg det var).
(Noe sånt).
Og så dro hu med meg, på Cafe Sjakk Matt der, var det vel.
Etter kinoen da.
Hvor vi spiste noe spagetti bolognese, eller noe sånt, mener jeg det var.
(Som ikke var så utrolig dyrt faktisk, mener jeg å huske).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi gikk også gjennom gatene, i Oslo Sentrum, husker jeg.
Og da gikk jeg med den svarte jakka mi vel, som jeg hadde kjøpt, på KappAhl, på Oslo City der.
Men da oppførte hu Laila Johansen seg litt spesielt.
Hu ville byttelåne jakke med meg, husker jeg.
Så jeg hadde plutselig på meg hennes jakke, mener jeg, (mens vi gikk oppover Karl Johan der da).
(Jeg hadde vel muligens også lånt en jakke av henne, når vi gikk tur i Frognerparken, noen dager før det her og.
Siden jeg vel bare hadde på meg dress, når jeg gikk ut, på nyttårsaften muligens.
Det husker jeg ikke helt.
Men jeg lurer på om det kan ha vært sånn.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen og jeg, vi gikk oppover Karl Johan der da, husker jeg.
(Fra ved Oslo S. der og opp mot Stortinget da).
Da vi kom ved den Narvesen-kiosken, like ved Stortorvet der.
Så syntes jeg at ei jente stod der, og så på oss.
Og vel også kom med et slags utbrudd, eller kommentar, vel.
Og det har jeg lurt på seinere, om det kan ha vært Nina Monsen, (husker jeg).
Men jeg var litt flau sikkert, siden jeg gikk med jakka til hu Laila Johansen da.
(Av en eller annen grunn så ville hu gå med min jakke).
Så jeg fikk ikke sett det ordentlig, om dette var Nina Monsen, (eller ikke).
Og det var kanskje litt mørkt også, siden det vel ble tidlig mørkt, på den her årstiden, i Oslo da.
Jeg husker også det, at jeg var litt sånn ‘romlemantisk’, kanskje.
Jeg husker ihvertfall det, at jeg sang på en Depeche Mode-sange, som het ‘A Question of Lust’, for hu her Laila Johansen da.
Mens vi av en eller annen grunn gikk bort mot Peppes Pizza der cirka, i Stortingsgata da.
(Det er mulig at hu Laila Johansen ville på utestedet Børsen, eller noe, i Stortingsgata.
Men at dette utestedet var stengt.
Noe sånt.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var fortsatt en del på besøk, hos hu Lill Beate Gustavsen, på Grønland, innimellom, (på den her tida da).
Og hu bodde aleine, etter nyttår vel.
Siden Pia fra Korea flytta opp til Sinsen da.
Lill Beate Gustavsen mente at jeg burde prøve å få med meg hu Laila Johansen, hjem til hybelen min, på Abildsø.
(For å få a i senga, da liksom.
Siden jeg vel hadde klagd på at mora hennes hadde vært i huset, mens jeg lå over hos hu Laila Johansen da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det kinobesøket, så ble jeg invitert, på middagsselskap, hjemme hos hu Laila Johansen og dem da.
Mora hennes, hu hadde en kjæreste, som jobbet som butikksjef, i Gullfunn.
Og han lagde middag, (mener jeg at det var).
Det var skinke i fløtesaus, eller noe.
Han Gullfunn-butikksjefen spurte meg, om hva jeg mente, om plasseringen, av stereo-anlegget, i stua der.
(For han og de to damene, de var visst uenige, om noe med stereoanlegget der da).
Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg svarte.
Men han Gullfunn-butikksjefen mente at jeg var ‘diplomatisk’ da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Laila Johansen, hu ble så litt sur på meg, (under middagen der), tror jeg.
Hu begynte å klage på at jeg ikke hadde peiling på biler og sånn.
(Eller hu begynte ihvertfall å prate om biler da.
Som jeg ikke var så opptatt av da.
Siden jeg var student og sånn, og ikke hadde fått meg lappen enda da.
Jeg syntes jo at det var et ganske bra kollektiv-tilbud, i Oslo.
Jeg var jo vant til å bo på Bergeråsen, hvor bussen til Drammen gikk annenhver time, osv.
Mens i Oslo, så gikk mange av bussene og trikkene hvert kvarter da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så spurte hu Laila Johansen da.
Om hu fikk lov av meg, til å fortelle om hva jeg hadde sagt, da vi hadde gått tur, i Frognerparken der, første nyttårsdag da.
(Om Holmenkollbakken da).
‘Har dere hoppbakke her?’, hadde jo jeg sagt da.
Så det fikk jeg høre igjen da.
Midt under middagen med mora og stefaren hennes, (eller om han bare var mora sin kjæreste, eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så sa jeg det, til hu Laila Johansen da.
At jeg også skulle be henne, på middag.
Siden jeg endelig hadde fått det studielånet mitt, osv., da.
(I et forsøk på å lure henne med hjem, til hybelen min på Abildsø der da).
Jeg hadde også vært på besøk, hos Magne Winnem, (på den her tida).
(Han inviterte meg vel).
Oppe på Kringså.
Hvor hans fetter Colin Dobinson, hadde lånt han sin hybel, i juleferien, til UIO.
Og ei dame, som bodde i det samme bofelleskap, som Colin Dobinson der.
(Og som studerte på UIO da).
Hu hadde gitt meg noen råd nemlig, om hvordan jeg skulle lage sånn her kyllingsalat da.
(Som jeg syntes at hørtes ganske enkelt ut å lage.
Og som også var en ganske populær rett, (mener jeg ihvertfall), på 80-tallet da).
‘Du kan også ha ananas oppi’, sa hu leilighet-venninna, til Colin Dobinson, (og Magne Winnem), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hu Laila Johansen, hu ville ikke spise middag, hjemme hos meg, på Abildsø.
(Sånn som hu Lill Beate Gustavsen, hadde sagt, at jeg burde prøve, å få til noe lignende av da.
Og hvor jeg også hadde vannseng og greier da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg måtte love det, å heller dra hjem til hu Laila Johansen igjen da.
Og lage middag der, istedet.
Noe jeg gikk med på da.
(Selv om jeg ikke skjønte noe av, hvorfor hu Laila Johansen ikke ville besøke meg.
Men men).
Jeg kjøpte også med noen blomster til henne, i blomsterbutikken, utafor hovedinngangen, til Oslo City der.
(Som ikke var så dyre, men likevel).
Men det var så stor kø, utafor Vinmonopolet, i kjelleren, på Oslo City der.
Så jeg orka ikke å stå i kø der, i en time, (eller mer), for å kjøpe hvitvin da, (som vel hu Laila Johansen ville ha da).
Men siden jeg hadde gått markedsføringslinja, et par år før det her da.
Så pleide jeg å få med meg, i nyhetene og sånt vel, når det dukka opp nye produkter, i butikkene.
Så jeg kjøpte bare maten, (det vil si en hel, grilla kylling, og en loff vel, og noe thousand island-dressing vel, og en ananasboks da), på Oluf Lorentsen, på Oslo City der da.
Også tok jeg toget, ut til Skøyen vel.
(Mener jeg at det må ha vært).
Også fant jeg en ikke så stor matbutikk der da.
Hvor de solgte noe som het ‘Wine-cooler’ da.
(Som jeg lurte på om de kanskje kunne ha der da.
Siden jeg ikke rakk polet).
Og som var vin uten så mye alkohol i da.
For da slapp jeg å stå så lenge i kø, ved Vinmonopolet, på Oslo City der da.
Hvor det stod kjempemange folk og venta, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg ringte på, hos hu Laila Johansen da.
Og gikk litt feil muligens.
For jeg var ikke så kjent der.
Hu lo da, av, (eller med), meg.
Noe sånt.
Og så ga jeg henne de blomstene da.
Og da ble hu vel litt fornøyd tror jeg.
Hu sa ihvertfall det, at hu aldri hadde fått blomster noen gang før.
Hu fortalte det, (da eller en annen gang), at hu ‘karate-dama’, fra Radio 1 Club, (som dukka opp der), var ganske tøff.
Noe sånt.
Og hu karate-dama, hu dukka også opp der, husker jeg.
Og Laila Johansen og mora krangla litt, husker jeg.
Noe hu karate-dama ikke likte, at jeg kommenterte om, til henne, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var vel også den gangen, som hu Laila Johansen, satt på gulvet i stua deres der, med en sånn svart minikjole, rulla opp rundt livet.
Og kun iført en gjennomsiktig strømpebukse, (og uten å ha noen truse på seg vel), på underkroppen da.
Mens hu satt i spagaten da, (i ‘gutte/herre-spagaten’, tror jeg at det heter), på stuegølvet deres, på Skøyen der da.
Laila Johansen sa også det, (hvis ikke dette var på et av mine to tidligere besøk der da), at hu hadde sett en ‘UFO’, en gang som hu ‘hadde vært ute med hesten sin’.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen var litt sur da, siden jeg ikke hadde fått kjøpt med noe vin da.
Men hu mente vel at den Wine-cooler-en, smakte ok etterhvert vel.
(Hvis jeg husker det riktig).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu ville også ut på byen da.
Noe jeg ikke hadde forberedt meg på.
Så jeg gikk bare i en genser vel.
Mens jeg vanligvis ihvertfall pleide å ha på meg en dressjakke, over en t-skjorte og olabukse, (minst), hvis jeg skulle ut på diskotek, i Oslo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte å skjære opp kyllingen da, på kjøkkenbenken deres da.
Men det var visst helt feil da, fikk jeg høre, av hu Laila Johansen da.
For det var en fjæl der da, (som jeg skulle ha brukt da).
(Som liksom så litt ut som en kjøkkenskuff da).
Så jeg var veldig slem da, for jeg hadde drivi og lagd merker i kjøkkenbenken deres da.
Når jeg dreiv og skjærte i den kyllingen da.
Noe som ikke var meninga.
Men jeg var ikke så vant til å lage så mye annen mat enn Pizza Grandiosa da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg lurte på om jeg skulle ta på meg en sånn skinn-vest, som hu Laila Johansen hadde, når vi tre skulle ut på byen, husker jeg.
Men jeg droppa det.
Jeg var kanskje for vant, til å bo sammen med søstera mi og Cecilie Hyde, (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, og hos Hyde og dem, i Svelvik, og også hos bestemor Ågot, på Sand), skoleåret før det her da.
Så de Oslo-damene syntes kanskje ikke at jeg oppførte meg så utrolig barskt da.
Siden jeg nok vel oppførte meg mot dem, cirka på samme måte, som jeg hadde pleid å oppføre meg, ovenfor søstera mi og Cecilie Hyde da.
Noe sånt.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
De jentene ville på byen da.
Som sagt.
Og de dro meg med, i Akersgata, tror jeg, bort mot Cafe de Paris der.
Altså i retningen av Akershus Festning da, fra Karl Johan.
Hvis det ikke var i gata nedenfor Akersgata da.
(Noe sånt).
En gjeng tenåringer, fra Pakistan vel, satt liksom i noen vinduskarmer, (eller på noen slags forhøyning), eller noe.
Og de Skøyen-damene, de ville gå forbi de pakistanerne da.
‘Du har to’, sa han ene av de pakistanske tenåringsguttene til meg da.
(Siden jeg gikk sammen med to damer der da).
Uten at jeg hadde sagt noe til de her pakistanerne da.
Så han yppa jo til bråk nesten da, (han pakistaneren), må man vel nesten si.
Og han satt der sammen med 3-4 kamerater da.
Så dem oppførte seg vel nesten litt truende da, må jeg vel nesten si).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg var vel litt nedfor, tror jeg.
For hu Laila Johansen, hu hadde vel sagt det, før hu karate-dama dukka opp, på Skøyen der.
At hu, ‘bare ville være venner’.
Noe sånt.
Men det var egentlig greit for meg.
For jeg var egentlig litt skeptisk til henne, siden hu hadde sett UFO.
Og siden hu hadde jugd på alderen, på Radio 1 Club der.
Og siden hu hadde kalt pirat-drosje, for ‘privat-drosje’, liksom.
(Sånne ting).
Så det var helt greit liksom.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi skulle liksom gå ut, på byen, (også sammen med hu karate-dama), likevel da.
Så det var det vi holdt på med, da de her pakistanske ungdommene, slang dritt etter meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Laila Johansen, hu lånte vel en hundrelapp, (eller noe), av meg, tror jeg at det var.
Noe sånt.
Og så dro vi på Manhattan da.
(Hvor sted hvor jeg hadde pleid å gå ut mye, sammen med Magne Winnem, tidligere dette studieåret da).
Og vi tre, vi satt i en sånn ‘bås’, (eller hva man skal kalle det), der da.
Og vi dansa litt, på dansegulvet der da, husker jeg.
Laila Johansen, hu førte hånda mi, under kjolen sin, (etter at vi hadde satt oss ned igjen, etter at vi hadde dansa da).
For hu ville la meg kjenne, hvor svett hu var, på puppene.
Og hu hadde vel ikke BH på seg, (sånn som jeg husker det).
Så jeg kjente jo to sånne ganske faste og svette pupper da.
(Som hånda mi liksom sklei over da).
Under den her kjolen hennes da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men så skulle jeg liksom tåle, å sitte der da, mens de to damene, begynte å sjekke opp andre gutter/menn da.
To andre karer, ble også sittende der, i den båsen vår, etterhvert da.
Og de damene begynte å prate om Dokka igjen da.
Og om at det var et lite sted, hvor alle kjente alle da.
(Det samme som de hadde prata om, da Magne Winnem og meg, hadde møtt dem, den første gangen, på Radio 1 Club der.
På nyttårsaften 1989 da).
Og hvor de ofte pleide å dra, (til noe slekt, eller noe, vel), i ferier og i helger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det ble litt vel mye for meg, dette her.
Det her ble litt ydmykende, syntes jeg.
Så jeg gikk ut på dansegulvet, når det kom en sang, som jeg digga litt, fra nærradioene, (var det vel).
Nemlig ‘Love Shack’, med B52’s.
Og da dansa jeg med ei dame, (om en ikke cheek-to-cheek men).
Men jeg jeg liksom rocka litt da, sammen med ei dame der da.
(Ei som jeg ikke visste hvem var da).
Ute på dansegulvet der, på Manhattan da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etterhvert, så ble det her opplegget, litt for spesielt, for meg, (husker jeg).
Så jeg bare stakk derfra etterhvert, og gikk på nattbussen, til Abildsø, (borte bak Stortinget der), husker jeg.
Men da kom hu Laila Johansen, og venninna, etter meg da.
Og hu Laila Johansen, hu var vel nesten på gråten vel.
(Noe sånt).
Også fulgte hu etter meg, inn på nattbussen der da.
Og så ga hu meg en femtilapp og noen mynter da.
(Som hu hadde igjen, av den hundrelappen, som hu hadde fått låne av meg da).
Så jeg skjønte ikke helt opplegget.
Men hu sa ihverfall noe sånt som at ‘du var snill mot meg du’.
(På nattbussen, var det vel).
Det var ihvertfall etter at vi gikk ut på byen, denne siste dagen, som jeg møtte henne.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dro jeg innom hu Lill Beate Gustavsen der da.
På Grønland der.
Noen dager etterpå vel.
Og fortalte til henne, at det var slutt da, mellom hu Laila Johansen og meg da.
Hu Lill Beate Gustavsen, hu spurte om jeg tok det her tungt vel.
Men jeg svarte det, at jeg ikke tok det så seriøst da.
(Noe sånt).
Så dette forholdet, mellom hu Laila Johansen og meg.
Det må vel sies, å ha vært enda mindre seriøst kanskje.
Enn da jeg var sammen med hu Sari Arokivi, (fra Finland), i Brighton, sommeren før det her.
(Selv om det ikke var sånn, at jeg så hu Sari Arokivi naken, på underkroppen og tok på puppa hennes, og fingra fitta henne, og sånn).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Selv om det forholdet til Laila Johansen og meg, hadde hatt en nesten litt dramatisk slutt vel.
Så tok jeg mot til meg, noen måneder etter det her.
I mai/juni-måned, (eller noe sånt), kanskje.
(Altså nesten et halvt år seinere da).
Og ringte hjem til hu Laila Johansen og dem, fra telefonkiosken, på Abildsø der.
(For jeg var ikke sikker på om jeg skjønte helt, hva hu Laila Johansen egentlig ville.
For jeg syntes det ble litt vel komplisert, når også hu karate-dama, skulle være med på middagen og på byen også.
(Noe sånt).
Men men).
Men da var det mora hennes som svarte, (husker jeg).
Og hu fortalte da, at hu Laila Johansen, hadde flytta til England.
(Uten at jeg vet noe om dette var tull, eller ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mange år seinere, så gikk jeg opp Karl Johan der, fra Slottet, og i retning av Oslo S. der da.
Og da jeg kom opp til Egertorget der, så så jeg to damer, som gikk side ved side.
Og jeg kunne også såvidt høre, hva de prata om.
Det var, ‘der er han fra Radio 1 Club, (eller noe), lat som at du ikke ser han’.
(Noe sånt).
Og det tror jeg nesten at må ha vært hu Laila Johansen og hu karate-dama da.
Noe sånt.
(Dette kan vel ha vært rundt 1998 kanskje.
Etter at jeg hadde blitt butikksjef, i Rimi da.
(For jeg tok ikke det her så tungt, husker jeg, at de to her damene unngikk meg da).
Hvem vet).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Men etter det igjen, så har jeg aldri hørt noe mer, fra hu Laila Johansen da.
Så sånn var det.
Bare noe tenkte på.
Men men.
Men jeg møtte en del fler damer da, det siste halvåret, av dette studieåret da.
(Selv om de fleste av disse kanskje var litt mer ‘dundre-aktige’.
Det er mulig).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se når jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 12: Enda mer fra juleferien 1989/90
Mens Laila Johansen og jeg, var oppe på rommet hennes, etter pølse og lompe-middagen, til mora hennes, på første nyttårsdag, i 1990.
Så ville Laila Johansen prate om tidligere forhold.
Jeg fortalte det, at første gangen, som jeg hadde hatt sex, det var med Nina Monsen, på Bergeråsen, et drøyt år, før det her da.
Og at hu hadde hatt med bikkja si, og sånn.
Så det ble litt spesielt da.
Laila Johansen, hu fortalte det, at første gangen, som hu hadde hatt sex.
Det var mens hu gikk på Majorstua skole.
(I sjuende eller åttende klasse, eller noe, tror jeg).
En håndverker hadde drivi med å male skolen.
Og etter skolen, så hadde Laila Johansen gått tilbake dit, med en hund da.
Og så hadde dem hatt sex da, på Majorstua skole der et sted da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg lå oppå henne, i senga hennes, og fingra hennes.
Så spurte Laila Johansen, om jeg kunne kjenne det, at hu brukte bind, i trusa si.
Det hadde jeg ikke lagt merke til, for å være ærlig men.
Men Laila Johansen, hu fortalte det da, at hu var så våt, (i ferien vel), at hu måtte bruke bind da.
Jeg trodde på henne, for jeg hadde jo sovet på sofaen, hos Axel og dem, på Furuset, og også vel hatt ganske lite privatliv, på hotellet, i Geilo.
Så jeg var rimelig kåt selv, denne nyttårshelgen, for å si det sånn.
På grunn av mangelen på privatliv i jula da.
Og jeg tenkte at hu Laila Johansen kanskje hadde vært gjennom noe lignende, av ‘familietragedier’, (eller noe lignende), selv da, i juleferien.
Noe sånt.
Hvem vet.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg lå og fingra hu Laila Johansen der, i senga hennes.
Så var jeg inne på tanken, å dra fram kuken min igjen.
(Sånn som jeg hadde gjort, dagen før, i det avlukket der, inne på Radio 1 Club der da).
Men jeg huska det, at en kondom, som jeg hadde hatt på meg, den lå i lommeboka mi, som lå i dressjakka mi, som hang i gangen, i første etasje der da.
Dette var i 1990, og på slutten av 80-tallet, så var det nesten et hysteri, i Norge, når det gjaldt hvor skummelt Aids var, og sånn da.
Så jeg hadde ikke lyst til å prøve å knulle hu Linda Johansen uten kondom, husker jeg.
Jeg prøvde meg på en sånn ‘ekspedisjon’, ut på doen, i andre etasje der.
Det var nok sånn, at jeg egentlig da, ønsket å hente den kondomen, som jeg hadde i lommeboka mi, i entreen deres da.
Men mora til Laila Johansen var jo hjemme.
Så motet mitt sviktet nok litt, og jeg turte ikke å gå ned og hente den kondomen.
Mora ville kanskje ikke likt det, hvis hu hadde skjønt det, at jeg hadde sex med dattera hennes, (midt på dagen), i andre etasje, i terrasseleiligheten deres, (var det vel), mens hu selv var nede i etasjen under oss da.
Det er mulig.
Så godt kjente jeg hverken mora eller dattera, at jeg kunne vite hva de ville ha syntes om det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg lå og fingra hu Laila Johansen da.
Så spurte hu meg også om, ‘har du låst?’.
‘Nei’, svarte jeg’.
‘Du er gæern!’, eller noe, sa Laila Johansen da.
Men hvis jeg virkelig hadde vært gæern, så hadde jeg vel ihvertfall turt å gå ned og hente den kondomen da.
Og knulla henne litt, istedet for å bare fingre henne da.
Jeg var inne på tanken, på å prøve det ihvertfall.
Men jeg syntes det ble litt for flaut, å gå ned til første etasjen, der hvor mora hennes var da.
For å hente den kondomen min, i lommeboka mi der da.
Som hang i dressjakka mi, nede i første etasjen der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen dro meg så med, på en gåtur, i Frognerparken.
(Som lå like ved der de bodde).
Hu stakk innom en bekjent av seg, som hadde hund.
Og som bodde mellom der Laila Johansen, (og mora), bodde da, og Frognerparken.
Det var snø, sånn som jeg husker det.
Og mange folk gikk tur, i Frognerparken der da.
(På denne første nyttårsdagen da).
Laila Johansen tok meg med, bort til den broa, i Frognerparken, hvor Sinnataggen står.
Hu viste meg ei naken dame der, (på den andre sida av broa, enn der hvor Sinnataggen står vel), og forklarte meg det, at det her var bestemora hennes da.
Som Vigeland hadde brukt som modell da, før krigen en gang vel.
Jeg syntes vel det, (for å være ærlig), at hu Laila Johansen var litt mer sexy, enn hu bestemora hennes da.
Jeg hadde jo sett begge nakne, må jeg vel nesten si.
(Selv om jeg vel aldri så puppa til hu Laila Johansen, tror jeg.
Men jeg så henne naken på underkroppen et par ganger.
Og klådde jo på puppene hennes, både på Radio 1 Club og på Manhattan, en par uker seinere vel).
Så hvis jeg skal være ærlig, så var hu Laila Johansen en del finere enn bestemora si da.
For Laila Johansen var jo liksom en sex-bombe, må jeg vel nesten si.
Mens hu bestemora da, hu var vel ikke like slank og smekker, (vil jeg vel si), som hu Laila Johansen da.
Bestemora var kanskje litt kraftigere, må man vel si.
(Hvis ikke Vigeland hadde tulla da).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Laila Johansen lurte så på hvor bikkja hadde løpt hen.
Og jeg måtte peke og si at bikkja var der og der da.
Det var mange folk i Frognerparken, og bikkja løp fram og tilbake.
Men det var en snill bikkje, tror jeg, som virka fornøyd, med at den fikk lov til å gå tur, i Frognerparken da.
Og den fant oss igjen, hele tida, etter å ha vært rundt på løpeturene sine da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen viste meg også noen litt skremmende monster eller øgle/drage-skulpturer, som stod litt bortgjemt kanskje, i Vigelandsparken/Frognerparken der da.
Det er mulig at Laila Johansen prata om noe mareritt, eller noe, når hu viste meg de skumle statuene da.
Som kanskje ikke var så lette å få øye på, i Frognerparken der da, ved første øyekast kanskje
(Så sånn var det).
Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, og de damene der.
De hadde vel babla litt om, å gå tur i en labyrint, i Frognerparken da.
Men det nevnte ikke hu Laila Johansen noe om da.
Men jeg har jo seinere sett hvor det er, og det er vel rundt Monolitten der, tror jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og det var vel heller ikke sånn, at dette var den første gangen, som jeg hadde vært i Frognerparken, tror jeg.
Jeg hadde kanskje vært der en eller to ganger før da.
(Noe sånt).
Det er mulig.
Jeg hadde vel kanskje tatt T-banen, opp til Majorstua, en gang, høsten 1989, og gått og kikket litt i Frognerparken, for meg selv en dag da kanskje.
Det er mulig.
Det husker jeg ikke helt sikkert.
Men men.
Men jeg mener å huske det, at jeg ikke følte meg helt fremmed, i Frognerparken der da.
Når jeg gikk rundt der, sammen med hu Laila Johansen da.
Så jeg hadde nok vært der ihvertfall en gang før, vil jeg nok tippe på.
Hvis jeg skulle gjette.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så festa vel Laila Johansen den bikkja, et eller annet sted da.
Og så dro hu med meg inn, på en kinarestaurant, som lå på Majorstua der da.
En restaurant som var hennes favorittrestaurant, eller noe, vel.
Hu ville vise meg det, at det var noen fine veggdekorasjoner, eller malerier, eller noe, der.
Noe sånt.
Hu snudde nesten i døra, og så dro hu meg med lenger bortover, i den samme gata, (som vel må ha vært Bogstadveien vel), i retning av Majorstua skole da.
Da vi nesten hadde kommet bort til Majorstua skole, (som var den skolen, som hu Laila Johansen hadde gått på da).
Så pekte jeg på en annen, litt mindre skolebygning da.
Og forklarte det, at ‘der går broren min’.
(Den skolen til Axel, den het vel Majorstua Spesialskole, eller noe sånt, tror jeg).
‘Å, er han sånn?’, (eller noe sånt), svarte hu Laila Johansen da.
Så hu likte visst ikke de elevene som gikk på den spesialskolen da, (som var like ved siden av hennes egen barne og ungdomsskole da), skjønte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Av en eller annen grunn, så ville hu Laila Johansen også vise meg Majorstua skole da.
Hvor hu selv hadde gått på skole, og hatt sex med han maleren da, når hu var helt i begynnelsen av tenårene da, (var det vel).
Hu tok meg med inn i skolebygningen der.
(Noe jeg egentlig ikke ville.
Jeg syntes det var litt rart, å bare gå inn på en sånn barne og undomsskole, uten å egentlig ha noe ærend der).
Det foregikk noe undervisning, eller møte, eller noe, oppe i andre etasjen der da, (var det vel).
Vi gikk nesten opp dit.
Laila Johansen lyttet vel litt.
Og jeg hørte også noen stemmer der, av noen voksne folk, som prata vel.
Så prøvde hu å dra meg med, ned i kjelleren der, på Majorstua skole da.
Men jeg syntes det ble litt vel flaut, å være inne på en sånn barne og ungdomsskole da.
Så jeg ville ikke ble med henne, ned i kjelleren der da.
Så vi gikk ut igjen da.
Jeg tror at hu Laila Johansen også babla noe om, at hu kjente en frisør, som drev en frisørsalong, som het Agaton Sax, (eller noe).
(Kanskje fordi at jeg hadde klaget på det, at jeg hadde problemer med frisyren, eller noe).
Hu mente at jeg burde gå dit, og si at jeg kjente henne da.
Men jeg mener at hu også sa det, at han frisøren, var homo da.
Så jeg gadd aldri å prøve å finne den frisørsalongen.
For jeg var jo tross alt fra Bergeråsen, hvor det ikke fantes en eneste homo da.
Så jeg syntes at alt som hadde med homo-er og sånt, å gjøre, det var veldig flaut da, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake, gjennom Frognerparken, så dreit jeg meg skikkelig ut, husker jeg.
Det var kanskje det, at hu Laila Johansen, ville dra meg med ned, i kjelleren, på Majorstua skole, som hadde gjort meg litt svimmel, (eller hva man skal kalle det).
Det er mulig.
Når vi gikk tilbake, gjennom Frognerparken, så pekte jeg ihvertfall på en hoppbakke, og sa ‘å, har dere hoppbakke her og’.
Også var det Holmenkollen(!).
Så jeg dreit meg jo skikkelig ut da.
Og det fikk jeg høre seinere og, fra hu Laila Johansen da, når jeg var i et middagsselskap, hos mora og hvor også moras kjæreste var da, (en var butikksjef i Gullfunn vel), og også Laila Johansen da, som klagde litt på meg, under den middagen, (husker jeg), fordi jeg ikke var så god, på å prate om bilmodeller, (var det vel), og også fordi jeg hadde dumma meg skikkelig ut, når det gjaldt den Holmenkollbakken da.
(Så sånn var det).
Men jeg var litt i ørska da.
Hu Laila Johansen dro meg jo rundt på så mange forskjellige steder, så jeg ble vel litt svimmel etterhvert kanskje.
(Det er mulig).
Og jeg lurte vel kanskje på det, med at hu hadde dårlig syn, og ikke klarte å se bikkja og sånn da.
Så jeg måtte vel følge med på den bikkja også kanskje.
Noe jeg ikke var vant med da.
(Så sånn var det).
Så det ble kanskje litt vel mye nytt for meg, på en gang da.
Det er mulig.
Så sånn var nok kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hjemme hos mora igjen, så forklarte jeg vel det, at jeg ikke hadde noen penger igjen, av studielånet.
Men at Magne Winnem hadde prata om å låne meg noen penger da.
Mora fortalte det, at Laila Johansen, hu hadde egentlig tenkt å søke på jobb.
Men dette hadde ikke blitt noe av, likevel.
(Seinere dette året, så ringte jeg mora, og da hadde hu Laila Johansen flytta til England, sa hu da.
Så det var kanskje et eller annet i forbindelse med den flyttinga, som gjorde at hu Laila Johansen, ikke skulle søke på jobber, likevel.
Hvem vet.
Det er mulig).
Så jeg fikk med et sånt hefte, fra Arbeidsformidlingen, av mora til Laila Johansen da.
Og jeg fikk vel også låne litt penger, sånn at jeg kom meg med tog/t-banen, opp til Kringsjå, hvor Magne Winnem holdt til da.
Så fikk jeg vel låne en hundrelapp, eller noe, av han, tror jeg.
(Selv om jeg ikke husker det her, helt nøyaktig).
Også dro jeg hjem til hybelen min på Abildsø da.
Noe sånt.
Jeg husker også at jeg ringte hu Laila Johansen, noen dager seinere.
(Fra en telefonkiosk, på den andre sida av gata, av Abildsø-kiosken der cirka).
Og fortalte det at jeg bare hadde spist en loff, eller noe, (fra Norol/Statoil, på Abildsø kanskje), den dagen da.
(Etter at hu Laila Johansen hadde spurt om jeg hadde mat og sånn vel).
Men at jeg snart skulle dra opp til NHI, (en del dager, før skolen begynte).
For å hente studielånet mitt da.
(For jeg hadde hørt det, at kontoret på NHI, åpnet igjen, cirka en uke kanskje, før forelesningene der begynte igjen da).
Så jeg avtalte vel å gå ut på kino, med hu Laila Johansen, tror jeg.
Enten før eller etter, at jeg dro ned til Tønsberg, for å besøke mora mi, som da bodde på Borgheim.
For det rakk jeg også, før NHI begynte, husker jeg.
Siden NHI hadde så lang juleferie da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva som skjedde videre, i forholdet, (må man vel kanskje kalle det), med hu Laila Johansen.
Og hva som skjedde, da jeg var på ferie, hos mora mi, på Nøtterøy, (heter det vel, der hvor Borgheim ligger).
Det hadde jeg tenkt å skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Mer fra Ronny Næss
-
-
Enda mer fra Ronny Næss
-
Jeg sendte en e-post til Tønsberg Blad
Gmail – Enda et svin på skogen i Vestfold

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Enda et svin på skogen i Vestfold
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, May 7, 2011 at 1:41 AM
To:
tips@tb.no
Hei,dere skriver her, at det ikke må skje igjen:Men Vestfold har enda et svin på skogen.Han gutten som ble drept av faren sin, uten at noen brydde seg.Det kunne ha vært meg.Jeg ble satt til å bo alene, av min far, Arne Mogan Olsen, på Bergeråsen, i Svelvik, nord i Vestfold, etter at min mor, Karen Ribsskog, i Larvik, sendte meg til min far.Min far tok piller, og de siste 30 årene, så har han hatt alkoholproblemer.Han og hans lillebror, Runar Mogan Olsen, kidnappet meg og søstera mi, Pia Ribsskog, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet.Nå driver han med telefon og e-post terror.Jeg bodde alene fra jeg var 9 år, til jeg ble voksen, i to leiligheter, på Bergeråsen.Ingen gjorde noe.
Det var et svik, fra Bergeråsen, mot meg, som det sviket, i Kodal, mot han gutten som ble drept, uten at noen gjorde noe.Jeg skriver om alt som har skjedd, i livet mitt, på blogg:(En blogg som har over en million sidevisninger nå).Ingen aviser skriver.Ingen politikontor, vil ta imot anmeldelse, mot min far, for omsorgssvikt, siden jeg har måttet flykte til England, etter et mordforsøk mot meg, av en bande, (som ikke blir etterforsket), i 2005, og etter å ha overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004.Jeg bli utsatt for mobbe-kampanjer, på internett, både i form av blogger, og på debattforum og hvis jeg prøver å chatte.Det er sannsynlig for meg, at dette med 'mafian' osv., er noe forbundet med noen i familien min kanskje, og at dette derfor bli fortiet av myndighetene og media?Var det det samme i Kodal, at det er noe 'mafian', som folk er mer lojale mot, enn mot landet?Skal dere i Tønsberg skrive?Dere kan kanskje skrive om at ei som har vært sjefen min, i Rimi, fra Tønsberg vel, Elisabeth Falkenberg, (som er sammen med ei leder i LO, Liv Undheim vel), en gang velta en melkecontainer, på Rimi Nylænde, på Lambertseter i Oslo, hvor jeg var assistent.(Da hu skulle kjøre den conteineren, ut av heisen, i den butikken.Og plutselig var det 160 melk og ødelagte melkekartonger på gulvet, mer eller mindre.Og hvem måtte tørke opp?Jo det var meg.
Men men.Så sånn var det).Da blir det Tønsberg-nytt, tror jeg, for hu var vel fra Tønsberg, tror jeg.Men men.Bare noe jeg tenkte på.
Så nå får media våkne opp litt her synes jeg.En jeg var sammen med i militæret, Øverland, han hadde koffein-piller, husker jeg, i Geværkompaniet, i Elverum, så han kanskje kan hjelpe dere.(Bare fleiper litt her på slutten).Mvh.Erik Ribsskog







Nei, disse klagerne skulle vi sendt 'mafian' på, om du skjønner hva jeg mener 