Stikkord: Tove Grønli

Det her er Petter Grønli, fra Bergeråsen, som var med å besøke mora mi i Larvik, osv., sammen med broren sin Christian, på begynnelsen av 80-tallet

PS.

Jeg måtte nesten sende en Facebook-melding:

PS 2.

Enda mer om dette:

PS 3.

Her er mer om den kampen:

PS 4.

Jeg lurer på om jeg er i slekt med han tidligere Vålerenga-spilleren Erik Foss, (fra videoen ovenfor), gjennom hu Mary Eva Carla Fog, (min tippoldemor), som er etter Foss og Løvenbalk, osv:

http://www.tv2.no/sport/fotball/tippeligaen/-skullerud-havnet-mellom-barken-og-veden-2876096.html

PS 5.

Jeg sendte en e-post til han Erik Foss, mens jeg hadde om det med hu tippoldemora mi Mary Eva Carla Fog, i hue:

Gmail – Til Erik Foss

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Til Erik Foss

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Sun, Jul 31, 2011 at 8:20 PM

To:

post@vif.no

Hei,

jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, og var da tippeansvarlig, og fikk lov av butikksjef Kristian Kvehaugen, til å ha kommisjonærkortet, (og fikk da rett til to billetter på alle norske tippeligakamper), og pleide da å se noen VIF-kamper på Bislett stadion, (blant annet den første kampen hvor Drillo var trener, og Klanen kasta gummistøvler ned på banen, samt en kamp som Vålerenga tapte mot Rosenborg, men hvor John Carew scorte vel. Og noen fler kamper mot Viking og Rosenborg og Stabekk vel).

Men men.

Jeg har funnet ut, via slektsforskning, på nettet, at min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, var etter blant annet Fog, (hennes farmor var Mary Eva Carla Fog).

Hun har jeg funnet ut, at var etter Foss og Løvenbalk.

Bare lurte på, (da jeg så en video fra cupfinalen i 1980, så kjente jeg igjen Foss-navnet der).

Er du fra den samme Foss-slekten som hu tippoldemora mi, Mary Eva Carla Fog?

Jeg har måttet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian'.

Hu Fog var jo etter Løvenbalk, som var etter kong Christoffer II av Danmark, som var etter Odin og Karl den Store, og faraoer, og det som var.

Har du noe mer kjenskap til om den slekten pleier å bli forfulgt?

(Hvis du er fra samme slekt da).

Beklager hvis jeg blander forskjellige Foss-slekter, osv.

På forhånd takk for eventuell hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog

31. juli 2011

Jeg skreiv mer på Facebook-sida til Aina Negaard

http://www.facebook.com/Aina.Negaard.Music?ref=ts&sk=wall

19. juni 2011
Den helga Petter og Christian var med til Larvik, så ville mora mi gå tur, i Bøkeskogen, og da klagde de på at hu vrikka så fælt på rumpa, når hu gikk

PS.

En annen gang, som jeg var på besøk hos mora mi i Larvik.

Etter at Tove Grønli, (mora til Petter og Christian), hadde daua vel.

(Og Petter og Christian hadde flytta til faren sin i Mexico).

Så satt jeg meg ned i en lenestol, i stua, i Jegersborggate.

Og da bare plutselig satt mora mi seg, ned på fanget mitt, (mens jeg var 11-12 år kanskje).

Og begynte å vrikke på rumpa, og gni rumpa si mot fanget mitt, mens jeg satt i den stolen da.

Jeg var jo en tynn gutt, så mora mi veide nok fortsatt mer enn meg, da det her skjedde.

Dette var mens Arne Thomassen satt i sofaen i den samme stua, og sa ‘nei’, eller noe, til mora mi da.

Så mora mi likte kanskje ikke at jeg hadde kontrollen osv., men prøvde å gjøre meg kåt, eller noe, tror jeg.

Av en eller annen grunn.

Så man kan si mye rart om mora mi.

Men at hu var normal, det kan man nok ikke si, dessverre.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

15. april 2011
Tankesmia Ågot-huset

Hvis jeg skulle brukt moderne språk, (eller New Age-språk, er det kanskje), så kunne man vel sagt, at ‘Ågot-huset’, hvor jeg var mye, etter at mora mi sendte meg til faren min, som niåring, i 1979, var en ‘tankesmie’:

http://no.wikipedia.org/wiki/Tankesmie

PS.

Jeg tror jeg må si at min farfar, Øivind Olsen, var en intellektuell.

Han fikk slag, etter at jeg hadde bodd der et par år kanskje, men de par første årene jeg bodde hos faren min, så var han helt, (eller kanskje til og med veldig), klar, vil jeg si.

Og jeg var jo i Ågot-huset hver dag, for bestemor Ågot lagde middag til meg, siden min far var ungkar, da mora mi sendte meg til faren min, høsten 1979.

Og i pauser fra arbeidet på verkstedet, (Strømm Trevareindustri, seinere Strømm Trevare A/S, på 80-tallet, da min far tok over mer og mer), så ville min farfar og min far og onkel Håkon diskutere nyhetene åpent da, vil jeg si.

Og andre ting.

Mens jeg, (som var ni år), ville kanskje stille spørsmål, eller si noe dumt da.

Noe sånt.

Mens Ågot, (som man vel kanskje ikke kunne si at var like intellektuell, selv om hun også var der).

Hu ville kanskje si ‘Å’, eller noe sånt da.

Men men.

Men hu ville kanskje ikke bidra like mye til debatten/diskusjonene.

(Kan man si).

Men hu var mye på kjøkkenet osv., da.

Så jeg var på bølgelengde, vil jeg kanskje nesten si, med min farfar, Øivind Olsen.

(Selv om jeg nok ikke var like mye på bølgelengde, med min far, Arne Mogan Olsen.

Min far er en mer lukket person, enn min farfar vel var, vil jeg si.

(Ihvertfall ovenfor meg, vil jeg si).

Men men).

Min farfar ville fortelle meg ting som at tante Ellen ble borte i Oslo, da hu gikk på forsøksgym der, på slutten av 60-tallet vel.

Og at bestefar Johannes, (min morfar), måtte dra inn til Oslo, for å leite etter henne.

Han ville kommentere om nyhetene, og si sin oppriktige mening, om hva de forskjellige politikerne sa, og hadde sagt, i årene før.

Og han ville kommentere om leger og journalister, og det som var.

Han ville også lære meg å pugge stasjonene på Vestfoldbanen.

For jeg ble sendt med toget til Larvik, cirka hver tredje uke, fra høsten 1979, mens jeg fortsatt bare var 9 år da.

Så sånn var det.

Så jeg husker fortsatt mye av det som ble diskutert, i den ‘tankesmia’, eller hva man skal kalle det, Ågot-huset, (som jeg kaller det huset nå).

Og der må jeg si at det var min farfar, Øivind Olsen, som bidro mest.

For han var veldig oppriktig, alltid, vil jeg si, og hadde meninger om mangt.

Og han var også belest, og leste aviser, leksikon, fulgte med på nyhetene og andre TV-program, og løste kryssord, osv.

Så han tok opp mange tema på en innsiktsfull måte, vil jeg si.

Som jeg fortsatt husker, og som jeg kanskje noen ganger lo litt av da, men som jeg nå kanskje begynner å lure på, om han hadde rett angående.

(Som det med at han ikke trodde på hydrogenbomba til amerikanerne, osv.

Hvordan kunne hydrogenbomba drepe menneskene men la husene stå, sa bestefar Øivind en gang, til faren min, i Ågot-huset da, husker jeg, etter en arbeidsdag en gang, rundt 1980, kan det vel kanskje ha vært).

Så det var artig for meg, som en ni år gammel gutt, oppvokst i Larvik, å være med i den tankesmia, må jeg si.

Faren min jobba ofte fler timer enn min onkel Håkon og min farfar Øivind.

Og da satt Øivind og jeg i stua, og leste aviser og ukebladene til Ågot, må jeg innrømme, for det var grenser for hvor lenge man kunne lese i Aftenposten og Drammens Tidende.

Men onkel Håkon, han dro hjem klokka 16, kanskje for å spise middag igjen?

Hva vet jeg.

Dem spiste middag klokka 13, husker jeg, hver dag.

Og Ågot lagde ny middag, til meg, litt seinere, da jeg kom hjem fra skolen da.

Noen ganger rester osv., ikke sånn ganske proteinrik-mat, (med kyllingfilet og burgere av 100% kjøtt osv.), som jeg spiser nå, men mer karbohydrat-rik, vil jeg si, (med grøt og mye poteter osv.), hvis jeg skal forklare det på en moderne eller New Age-måte.

Så vi hadde nesten en bastion, vi i Olsen-familien da, (selv om mora mi hadde forrandra navnet mitt til Ribsskog, og faren min glemte å forrandre det tilbake, selv om tankesmia Ågot-huset bestemte at jeg skulle hete Erik Olsen).

Men men.

Så det savner jeg litt, må jeg si, den tryggheten som jeg syntes det var, å være del av den ‘tankesmia’ da, eller hva man skal kalle det.

Faren min forrandra seg, etter at bestefar Øivind døde, da jeg var sånn 12 år kanskje.

Han kom opp til Leirfaret, hvor jeg bodde aleine, (han bodde hos Haldis Humblen i Havnehagen), og jagde kameratene mine, som jeg spilte fotball med.

(Dette var egentlig kameratene til Petter og Christian Grønli.

Men mora deres, Tove Grønli, døde, da jeg var 11 år, eller noe, men jeg var kamerat med dem da, siden faren min kjente mora deres, og arva disse kameratene da, må jeg nesten si, som var ganske reale, de fleste av dem vel, (uten at jeg egentlig kjente dem så godt).

Men men).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og mens min fars foreldres hus, var som en tankesmie, (ihvertfall på sitt beste).

(For det kunne også være som en barnehage, når min onkel Runar, kom med alle ungene sine, fra Follo, osv., noe han gjorde kanskje en helg hver måned, i gjennomsnitt.

Og da syntes jo jeg at det også var artig.

For jeg var jo bare ni år, da jeg flytta til faren min, og jeg syntes det var litt morsomt å få være litt barn og.

Siden jeg var som en voksen nesten, og var med i tankesmia, og jobba på verkstedet og hjalp faren min å levere vannsenger og køyesenger, osv., til Oslo, til vanlig).

Så var min mors foreldre, (Ingeborg og Johannes Ribsskog), sitt hus, i Nevlunghavn.

Det var som et museum, eller en antikvitetsforretning, eller en bridge-klubb, eller en offisersmesse, eller en adelsforening.

Noe sånt.

Det var et veldig fokus på å oppføre seg korrekt og på dannelse da.

(Man måtte liksom vokte hvert eneste ord man sa.

Og man måtte passe seg, nesten for å bevege seg, i tilfelle man gjorde et eller annet som var galt da.

(Selv om jeg overdriver litt nå, det var lov å gå litt rundt der og se og sånn.

Det var vel ingen som sa noe på det.

Men hvis man blødde neseblod, en gang, da ble ikke det glemt igjen liksom.

Da lå det avispapir på alle gulvene, neste gang man dukket opp der.

Som bestemor Ingeborg hadde lagt ut da.

Sånne ting som nesten gikk ut på å gi deg et stikk i sjela di, liksom.

(Kunne det virke som ihvertfall, at var meningen, med noen av tingene som bestemor Ingeborg sa og gjorde.

At meningen var å såre, eller tære på deg.

Av en eller annen grunn).

Noe sånt.

Men men).

Som man selv kanskje bare syntes var vanlig/normalt.

Men men).

Det var lange søndagsturer, som skulle hjelpe å danne kroppen da sikkert, sånn at sjelen skulle bli bra dannet og da, antagelig.

Mens min fars foreldre, de gikk aldri søndagstur da, for å si det sånn.

Og tonen ved søndagsmiddagene, i Nevlunghavn, var også mye mer formell, vil jeg si, enn tonen i ‘Ågot-huset’, på Sand.

Selv ikke på julaften var det vel like formelt der, som på en vanlig søndagsmiddag, i Nevlunghavn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men både min fars foreldre og min mors foreldre, hadde i høyeste grad, (må man vel si), møblerte hjem da.

Så har det kanskje gått litt nedover, med foreldra mine, som vel har bodd på hjem for sinnslidende, på Nøtterøy, (mora mi), og i vannsengbutikk, i Drammen, (faren min), osv.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Jeg vet ikke hva dem har i den tidligere vannsengbutikken, i Tordenskioldsgate, i Drammen, nå.

Jeg har vel ikke vært der på over 15 år, (siden midten av 90-tallet), tror jeg.

Men dem kunne kanksje hatt en sånn Deli de Luca-butikk der, tenker jeg.

Kanskje en sånn butikk hadde gått bra.

De kioskene/butikkene er visst veldig populære i Oslo, osv.

Og det finnes visst en Facebook-gruppe, som vil ha en sånn butikk til Drammen.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 4.

Her er mer om dette:

http://www.facebook.com/group.php?gid=325732105570

11. april 2011

Jeg sendte en e-post, i forbindelse med dødsfallet, til Nina Monsen, i år 2000

Gmail – I slekt med Nina Monsen, som døde på Bergeråsen, i år 2000?

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

I slekt med Nina Monsen, som døde på Bergeråsen, i år 2000?

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Sun, Jan 23, 2011 at 5:50 AM

To:

nina.karin.monsen@online.no

Hei,

mitt navn er Erik Ribsskog.

Jeg vokste opp i en slekt, hvor det fantes Johanitterorden, og enkelte i slekta ble behandlet annenrangs, vil jeg si.

Faren min fikk seg en ny familie, da jeg var ni år, og lot meg bo alene, til jeg ble voksen.

Den nye familien var Humblen-familien, hvor min fars stedatter, Christell Humblen, har en halvbror, på Vestlandet, Bjørn Humblen, som sammen med sin ekskone, Nadine Humblen, er nyutmeldte av Johanitterordenen.

Jeg likte ikke å være alene, fra jeg var ni år, men min far fikk lokket meg ned, på enkelte besøk hos Haldis Humblen, den første tiden, med å lokke om at det var to jenter der på min alder.

Disse jentene var hans stedatter Christell Humblen, og hennes 'erteris'-venninne, Nina Monsen.

Nina Monsen bodde hos onkelen sin egentlig, på Bergeråsen, (mora bodde på Romsås, i Oslo, cirka 10 mil unna).

Så Nina Monsen bodde egentlig mest hos Humblen-familien, det var derfor faren min lokka med at det var to jenter der, og ikke ei.

Da vi var sånn 8-10 år, så fortalte Christell, at Nina Monsen sin onkel hadde tilbudt henne penger for å suge han.

Jeg sa fra til faren min og Haldis, men vet ikke hva de har gjort.

Dette var rundt 1980.

Jeg vokste jo opp med hun Nina Monsen, mer eller mindre, så etter at hu flytta til mora si i Oslo, så prata jeg noen ganger med henne, når hu var på besøk hos onkelen, på Bergeråsen, kanskje en gang annenhvert år.

Hu fortalte at hu hadde blitt voldtatt mye og sånn.

Og lot meg få unna den seksuelle debutten en gang, og sånn, da jeg var 18 og hu var 17, i 1988.

Så hu var kanskje litt som hu Lena, i Døden på Oslo S.

Noe sånt.

Jeg dro inn til Oslo, og vi så Roger Rabitt, på Eldorado, like før jul, 1988 vel.

Sommeren år 2000, så hadde søstera mi overtalt meg til å dra i bryllupet til hennes adoptivmor, Haldis Humblen, (for søstera mi flytta inn hos dem, fra min mor i Larvik, så jeg ble fortsatt boende aleine, selv om søstera mi også dukka opp på Bergeråsen, i 1983 vel), sin sønn Jan Snoghøj.

Da fortalte Pia meg, på vei opp til Geilo hvor de hadde bryllup, av en eller annen grunn.

Hvis det ikke var Gol.

(Det er noen år siden).

At Nina Monsen hadde tatt selvmord.

Nå har jeg chatta med niesa til Nina Monsen, på Facebook, (Christine Monsen).

Hu har denne profilen er:

http://www.facebook.com/profile.php?id=520050669

Jeg lurer også på om det var noe rart med det dødsfallet.

For hu Nina Monsen var vel bare 30 år, eller noe, og hadde unger.

Og hu var ei ganske blid, 'stå-på' jente, sånn som jeg husker det.

Men men.

Og et var også et mistenkelig dødsfall, på Bergeråsen, i 1981, da mora til mine kamerater, Petter og Christian Grønli, Tove Grønli, fra Nord-Norge, døde.

Da var faren min plutselig hjemme hos meg, en søndag, og så på skøyte-VM/EM, i februar 1981.

Noe som vel var en engangshendelse, de cirka ti årene, som jeg bodde på Bergeråsen.

Tove Grønli sin samboer, Willy fra Glassverket i Drammen vel, dukka opp på døra, og sa at Tone var dau, og ville prate med faren min.

Og Kripos kom dit, og de sa etterhvert at det var hjerneblødning.

Men hu Tove Grønli var også ung, kanskje 30-40 år.

Og alltid full av liv, så hu var ikke en man skulle tro skulle dø sånn uten videre.

Men men.

Og faren min, var noe med i noe organisert Ku Klux Klan, eller hva det kan ha vært der.

For en gang, da ei hytte brant på Krok, et fjell like ved, ei natt, på 80-tallet, så skulle faren min ut å gjøre noe da.

Det var som at han visste om den brannen på forskudd, sånn som jeg husker det.

Men men.

Så hu Nina Monsen kan ha blitt drept av noe Johanitterorden/Ku Klux Klan, mistenker jeg.

Faren min er etter Iver Huitfeldt, så han er mer eller mindre adelig, og for å være med i Johanitterordenen, så må man være adelig.

Så jeg skal ikke si noe sikkert, men jeg tror faren min er med i noe organiserte greier, med hemmeligholdelse og sånn, selv om jeg ikke vet hva.

For faren min lot meg jo bo alene, fra jeg var ni år, så jeg kjenner han ikke så bra, for å si det sånn.

Så jeg bare lurte på om du var i slekta til hu Nina Monsen, og en som kaller seg skorpion, på EF-net, på irc, sier at du har kjennskap til frimurere og sånn.

Og jeg har blitt tulla med, under oppveksten, på skole og høyskole, i militæret og på jobb, i Norge.

Så jeg mistenker at Johanitterordenen har tulla med meg hele livet.

Min mormor var etter adelige/kongelige, og var fra Danmark, så hun kunne også ha vært kvalifisert for medlemskap i Johanitterordenen.

(En slags korsfarer-orden).

Og min morfar, Johannes Ribsskog, sin nevø, Ola Øyvind Ribsskog, han er i en Johannes-losje, og i landslosjen:

http://www.tv2nyhetene.no/prosjekt/frimurer/losjer/rosene/medlem/86245

Jeg lurer på om Johanitterordenen og Johannes-losjene, samabeider, ettersom begge er oppkalt etter døperen Johannes?

MIn morfar het også Johannes Ribsskog, og hans far het Johan Ribsskog, og var bror av den mer kjente Bernhof Ribsskog, som stod bak normalplanen.

Og deres mor, Marta Maria Klemetsdatter Høstland, var visst svært hengiven til indremisjons-bevegelsen, sa min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, (fra Danmark), en gang.

Så det var visst såvidt, at min oldefar, Johan Ribsskog, fikk lov å dra på lærer(høy)skolen i Elverum, for cirka hundre år siden snart vel.

Men men.

Så det er noe slags hemmelige greier som foregår, mistenker jeg.

Og lurer på om din slektning(?) Nina Monsen, om det dødsfallet kan ha vært mistenkelig.

Har sendt om dette til politiet og, men de svarer ikke, av en eller annen grunn, så derfor sender jeg det videre.

Håper du har mulighet til å lese denne e-posten og ihvertfall tenke litt på dette, hvis du eventuelt har tid.

På forhånd takk for eventuell hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog

23. januar 2011

Enda mer fra ‘Babben’

Hei,

Tilbake til MeldingerMarker som ulestRapporter søppelpostSlett

Mellom Babben Schatz og Deg

Erik Ribsskog 6. desember kl. 17:59

hvorfor sender du friend-request, hvis man kan spørre?

Erik Ribsskog

Babben Schatz 6. desember kl. 18:13 Rapporter

Hei, mon amie.
Jeg synes du virker som en teatralsk og politisk engasjert sjel. Jeg samler på slike venner!

Babben

Erik Ribsskog 6. desember kl. 18:35

Hei,

du mener mora mi du, Karen Ribsskog, hu kunne være litt teatralsk.

Jeg ser at du er lesbisk, så du kan jo prøve søstera mi Pia Ribsskog, hu hadde ei lesbisk venninne, Cecilie Hyde, og søstera mi er også teatralsk, eller ihvertfall affektert.

Hu er også kontrollerende og herskesyk og uhøflig, så jeg vil ikke ha noe mer med hu å gjøre, men kanskje hun er i din gate.

Erik Ribsskog

Babben Schatz 6. desember kl. 18:54 Rapporter

Lesbisk, hvorfor tror du det? Til din informasjon er jeg en heterofil kvinne som tidligere har vært gift med en mann, som jeg i tillegg har tre barn med. Tror du at jeg, en kvinne med høy ansiennitet, kunne klart å være teaterregissør og i tillegg være lærer for døve, hvis jeg var lesbisk?

La oss avslutte denne samtalen her og nå!
Babben

Erik Ribsskog 6. desember kl. 19:12

Jeg synes ikke ens seksualitet burde være et tema i arbeidslivet.

Jeg er tilhenger av å ikke blande forretninger og fornøyelser, (business and pleasure).

Det stod at du hadde en kvinnelig samboer, så derfor trodde jeg du var lesbisk.

Jeg har en døv kusine, Lene Olsen, fra døveskolen i Holmestrand.

Hun er kanskje litt teatralsk.

Hun har en døv kjæreste/ekskjæreste, som var litt vill/full av liv, tror jeg, kanskje du kan høre med Lene aka. Enel?

Mvh.

Erik Ribsskog

Babben Schatz 8. desember kl. 18:26 Rapporter

Takk for svar. Jeg kjenner dessverre ikke din kusine Lene. Du kan jo hilse henne i neste familieselskap og si at jeg svært gjerne vil høre om henne og hennes kjæreste, siden de er, som du påstår, så livlige.

Babben

Erik Ribsskog 8. desember kl. 19:30

Hei,

ja, Lene er vel ikke så livlig kanskje.

Men jeg har en stesøster, ved navn Christell Humblen, som er veldig tøff og livlig.

Hun tror jeg hadde klart å få selv den mest pressede teaterdirektør til å bli fornøyd.

Hun er glad i å 'burne' på isen utafor Gulskogen-senteret i Drammen, og en gang jeg var i Drammen på 90-tallet, så ville hu ha meg med, å banke opp den døve kjæresten til Lene, for det var et eller annet han hadde gjort da.

Men jeg mener det, at døve har teksttelefon, så hvis Lene ville hatt hjelp, så hadde hun ringt faren sin, eller andre i slekta.

Men men.

Så jeg gadd ikke å kjøre hjem til en døv, for å banke opp han, for å si det sånn.

Det hadde bare blitt problemer, og døve folk, de kan være tøffe nok de, så det var kanskje sånn at Christell ville ha meg opp i stry.

Hvem vet.

Jeg får heller ikke arv, etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var direkte etterkommer av Christoffer II Konge av Danmark, og Løvenbalk'ene.

Min mormor døde ifjor sommer og hadde verdifulle malerier som hadde hengt på Højriis Slott, i Danmark, som var i hennes oldeforeldres eie.

Og jeg har ikke fått noe arv tilsendt, hverken penger, møbler eller malerier.

Så det blir nok lenge til jeg drar i noe familieselskap i Norge, er jeg redd.

Min far flyttet også fra meg, da jeg var ni år, og fikk seg ny familie ,(Christell og dem), uten at jeg fikk noe arv.

Det samme gjorde min mor, et halvt år tidligere, hun sendte meg fra seg, til min far, uten at jeg fikk noe arv.

Så jeg har ikke noe bra forhold til min familie, ettersom at begge mine foreldre, har overgitt meg, og stiftet ny familie, uten å engang gjøre opp boet de satt i, for å si det sånn.

Så det blir nok kun eventuelt i rettsaker, at jeg møter de.

Men men.

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Babben Schatz 8. desember kl. 19:47 Rapporter

Det er trist å høre om din familie, mon amie. Jeg føler virkelig med deg som må stå her i verden uten en kjærlig familie. Du er et sterkt menneske, og du fortjener bedre enn det menneskene rundt deg gir deg.

Selv har jeg vokst opp i en skilt familie. Min far arbeidet hele tiden, og var mye bortreist. Derfor så jeg ham sjeldent. I tillegg hadde jeg en sjalu lillesøster som stjal all oppmerksomheten til min mor. Hun var en slags engel i min mors øyne, mens jeg var ikke annet enn en hoffnarr. Hun gav meg oppmerksomhet de gangene hun trengte noe, og sulten på morskjærlighet som jeg var, lot jeg henne bruke meg.

Da jeg var 17 år og bodde i Oslo, fødte jeg en sønn utenom ekteskapet. Min familie tvang meg til å adoptere ham bort, og sterke som de var i både røst og sinn, gjorde jeg som de sa. Det var en ødeleggende tid for en skjør tenåring, men jeg overlevde. Derfor vet jeg et og annet om en familie som svikter.

Denne samtalen forblir selvsagt mellom oss, det går jeg ut ifra at du forstår. Ta vare på deg selv!

Babben.

Erik Ribsskog 8. desember kl. 20:00

Neida,

den blir ikke mellom oss.

Vi kjenner hverandre ikke privat, og jeg vet ikke hvem du er.

Eller hvorfor du kontaktet meg.

Så slutt å kall meg 'mon amie', jeg er ikke din kjære.

Men jeg ga min far en sånn konfekteske, som het det, en gang på 80-tallet, på julegave.

Så kanskje han vil ha enda ei dame.

Han hadde ei som het Margrethe, fra Vestlandet, som bodde på Bislett, på si.

Så om han får ei som heter Babben på si og, så gjør nok ikke det så mye fra eller til.

Haldis har visst også tulla, ifølge Christell, som babla om hvorfor Jeppe drikker.

Så du får prøve en kombo av Christell og faren min, og hvis det ikke hjelper.

Så har min søster en ekskjæreste fra Somalia, som heter Keyton, kanskje han kan få deg til å bli fornøyd, sånn at du klarer utfordringene i teaterverdenen din.

Men du får ta det med de og ikke med meg.

Erik Ribsskog

Babben Schatz 8. desember kl. 20:29 Rapporter

Jeg mener at alle skapninger er kjære – derfor er også du kjær, min gode venn. Et liv er så verdifullt og fint, og trenger å få omsorg.

Dette minner meg på sønnen som jeg fortalte om i forrige melding. Han ble som sagt adoptert bort til en familie jeg ikke kjente. Jeg fikk ikke vite navnene deres, men jeg tror de bodde på Oslos østkant – noe jeg egentlig ikke ønsket for min dyrebare sønn. Men jeg hadde satt ham fra meg, og hadde ingen rett til å blande meg inn i min sønns liv lenger.

Heldigvis ville han at vi skulle møtes igjen, så han tok kontakt med meg for et år siden. Han troppet opp på døren min, smilte og sa: "Hei mamma! Kjenner du meg igjen?", noe jeg gjorde. Den flotte, unge mannen var min sønn.

Det tok ikke lang tid før han ble en del av familien igjen, og nå skal han også gifte seg. Riktignok med en mann jeg egentlig ikke liker, men det får så være.

Jeg er ikke ute etter noen ny mann, men jeg er ute etter nye venner. Du er en mann med en sterk personlighet, noe jeg liker ved en venn. Ærlighet varer lengst, mon amie 😉

Til sist har jeg et godt motto jeg bruker hvis lykken ikke står meg bi: "Gullet kan få frem det kunstige smilet, men det som er mest verdt er å leve livet."

Babben

Erik Ribsskog 8. desember kl. 20:36

Hei,

ja, jeg er en som er fra et lite sted, som heter Berger.

Så jeg trenger litt tid til å bli kjent med folk.

Og er ikke egentlig kjære eller venn eller kamerat, før jeg minst har møtt folk et par ganger, i RL.

Jeg skiller vel egentlig mellom internett-venner og vanlige venner.

Og jeg liker ikke å gå for fort fram heller.

Jeg har jo ikke sett bilde av deg engang.

Og når jeg søker på navnet ditt på nettet, så finner jeg ingenting.

Og bildet ditt var litt spesielt, synes jeg.

Dessuten syntes det jeg det navnet ditt var litt tysk.

Farmora mi Ågot sa at de ikke var snille mot tyskerjentene.

Men men.

Jeg fant deg ikke på skattelistene heller.

Nei, dette får meg til å tro at alt du skriver, og profilen din og alt, bare er oppspinn.

Du får ha det fint med din lesbiske samboer.

Med anti-Babben hilsen

Erik Ribsskog

Babben Schatz 8. desember kl. 21:02 Rapporter

Grunnen til at du ikke har funnet noe om meg er fordi Babben Schatz bare er mitt kunstnernavn. Egentlig heter jeg Tove Olsen, men det vet bare mine nærmeste venner. Jeg blir til daglig kalt Babben, og er det navnet jeg er mest komfortabel med.

Jeg kommer nok ikke til å sende deg noen halvnakne bilder av meg selv, bare fordi du er "mistenksom". Den har jeg brent meg på før, lille venn 😉 Da gikk det to timer, så var bildene lagt ut på adultfriendfinder.com, så det skjer nok ikke igjen.

Ta vare på deg selv, Erik!

Babben

Erik Ribsskog 8. desember kl. 21:57

Altså,

det heter jo Facebook, og ikke BookBook, din grønnsak.

Det er meninga at du ska ha blide av trynet ditt der, og ikke boka di.

Men du har kanskje noen svin på skogen?

Og slutt å kall meg lille venn, jeg er ikke en som slaver for deg på teateret ditt jeg da vet du.

Og Tove, det var mora til Petter og Christian Grønli, ei som døde av hjerneblødning, og Kripos kom til Bergeråsen.

Og Tove var også en medarbeider jeg hadde, da jeg var butikksjef, på Rimi Langhus, og vant en prestisjefull konkurranse i butikkdrift, som het Rimi Gullårer, for andre halvår, av 2001.

Men nå har jeg prøvd å sperre deg her, på Facebook, for jeg skjønner ikke hvem du er egentlig.

Du er kanskje bare her for å reklamere for adultfriendfinder.com?

Så nå får være nok av dette tullet.

Erik Ribsskog

8. desember 2010

Jeg sendte en anmeldelse av Petter og Christian Grønli, til Politiet i Drammen, for mulig drap og Munch-ran

Gmail – Anmeldelse av Christian Grønli, for mulig drap og Munch-ran

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Anmeldelse av Christian Grønli, for mulig drap og Munch-ran

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Sun, Jun 13, 2010 at 10:46 PM

To:

post.sondre.buskerud@politiet.no

Hei,

her er det jeg tenkte på.

I februar 1980, så dør han Thor Furuheim, i Havnehagen 4, mens han er syv år, og leker med Christian som er åtte år og Petter som er ti år vel.

Og i februar 1981, så dør mora deres, Tove Grønli, i Havnehagen 4, i et 'mistenkelig dødsfall', (som Kripos senere sier er hjerneblødning).

Her er mer om dette:

PS 2.

Og her er han gutten som døde i hagen deres, Thor Furuheim:

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/6/13
Subject: Anmeldelse av Christian Grønli, for mulig drap og Munch-ran
To: post.sondre.buskerud@politiet.no

Hei,

da jeg bodde på Bergeråsen, så kjente faren min, Arne Mogan Olsen, Tove Grønli, som var mora til Petter og Christian Grønli.

Og faren min flytta ned til Haldis Humblen, (som jeg har anmeldt til dere, for han var eneforsørger for meg, og dette var året jeg fylte 10 år).

Mora dems døde i februar 1981, og da flytta de til deres far i Mexico, Carl-Otto Grønli.

Og tidligere vinteren 1981, så lekte vi og bygde snøhule, hos farmora mi, på Sand, Ågot Mogan Olsen.

Og da ville Petter og Christian, at jeg skulle krype inn i snøhula, med hue først.

Og det tror jeg var mordforsøk mot meg, for en kamerat av de, Thor Furuheim, døde på samme måte, (snøhula raste), i hagen til Tove og Petter og Christian Grønli, og en som het Willy, fra Drammen vel, vinteren før, dvs. i februar 1980.

Og i februar 1981, så døde mora deres, Tove Grønli, i noe som Aftenposten kalte et 'mistenkelig dødsfall'.

Christian har et rødt og et grønt øye, på Facebook osv., og jeg mistenker at han er djeveldyrker.

Noe kanskje også faren min er, illuminist/djeveldyrker, for han mistenker jeg er sønnen til fabrikkeier Jebsen, som min farmor var tjenestepike for, under krigen.

Og da hadde Jebsen bestilt dram fra politet i Drammen, og brukt av rasjoneringskortet til farmor mi, fortalte hu meg, på 80-tallet, så det var tydelig at noe var galt.

Jeg skal se om jeg finner det fra Aftenposten.

Jeg mistenker at Petter og Christian Grønli kan ha vært involvert i begge de dødsfallene, (på Tove Grønli og Thor Furuheim), selv om de var unge.

Og jeg syntes også det virka som at de ønsket å drepe meg, vinteren etter, og at de ville kasta seg over snøhula, mens jeg lå inni, med hue først.

At det virka som at det var planen deres.

Noe sånt.

Christian var nesten som sjefen, enda Petter var to år eldre.

Men men.

Christian sporte jeg opp på nettet, for noen år siden, på den tiden jeg begynte å studere igjen vel, etter at jeg slutta som butikksjef i Rimi i Oslo.

For Rimi var ikke noe fjell å klatre for meg, liksom, det var liksom for mye råtten snø der, for å si det sånn.

Så jeg så meg om etter et annet fjell å klatre, for å si det sånn.

(Nei, jeg mener ikke Fjell i Drammen).

Men men.

Så sendte jeg en e-post til Christian i Spania.

Og da ville han at jeg skulle sende han bilder av Munch-museet.

Han sa han studerte grafisk design, i Barcelona vel, og at de hadde en skoleoppgave, som gikk på å lage en modell av et museum, eller noe slikt.

Og han ville lage av Munch-museet, siden han var fra Norge, sa han til meg.

Han sa også at en annen egentlig skulle gjøre det, men somla.

Så jeg sa det var greit jeg kunne gjøre det, for gamle dagers skyld, siden mora hans nesten var som en mor for meg og, (som bodde alene på Bergeråsen), før hun døde.

Senere, så har jeg mistenkt at dette kan ha hatt noe å gjøre med Munch-ranet, for noen år siden, hvor Madonna og Skrik ble stjålet vel.

Så jeg vil gjerne anmelde Christian Grønli for delaktighet i Munch-ranet og, for sikkerhetsskyld, siden jeg ikke synes jeg kan se helt bort fra dette.

Og nå maser han så mye på nettet, så det er tydelig at nå er det noe nytt i gjerde.

Jeg ønsker gjerningspersonene tiltalt og straffet.

Mvh.

Erik Ribsskog

13. juni 2010

Nå driver han Christian Grønli og kontakter meg igjen. Hva søren heter han stefaren hans da

Gmail – Chat with christian gronli

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Chat with christian gronli

christian gronli

<christian.gronli@gmail.com>

Sun, Jun 13, 2010 at 8:44 AM

To:

eribsskog@gmail.com

8:44 AM christian: hei erik

god dag

PS.

Det her er om da mora til Christian, Tove Grønli, døde:

PS 2.

Og her er han gutten som døde i hagen deres, Thor Furuheim:

PS 3.

Thor Furuheim, døde 4. februar 1980, i hagen til Petter og Christian og Tove Grønli og han Willy, i Havnehagen 4.

Og da kjente ikke jeg Petter og Christian og dem.

For da ville jeg huska det.

(For jeg ble bare fortalt om det her i ettertid, at han Thor Furuheim døde i hagen deres.

Men dem sa ikke det med en gang, når jeg begynte å henge hos dem.

Det venta dem med å si.

Og da virka det som for meg, at det her var ihvertfall et år eller to sida.

Men men).

Men faren min flytta ned til Haldis, like etter det her.

Og da sa han at jeg kunne henge hos Petter og Christian og dem.

Fra kanskje en måned eller to, etter at han Furuheim-gutten døde i hagen deres da.

Så døde Tove Grønli, i februar 1981 vel.

(Dvs. nesten nøyaktig et år seinere).

På den samme adressen.

Så jeg kjente Petter og Christian Grønli, i mindre enn et år.

Og da ble også St. Hansfeiringa, på Ulviksletta avlyst, i juni 1980.

For mora til Thor Furuheim, Ruth Furuheim, hu var leder av Bergeråsen Vel, eller om det var leder av St. Hansaften-komiteen, som hu var.

Så sånn var det.

Så derfor kjenner ikke egentlig Christian Grønli meg så bra.

For han vet ikke at jeg er b-menneske.

Så han prøver å chatte med meg, klokka 8 på en søndag morgen.

Og tror at jeg er våken da.

Mens jeg heller er sånn, at jeg sitter oppe hele natta, og skriver blogg eller driver med programmering osv.

Så han Christian Grønli, han kjenner egentlig ikke meg, kan man se.

Og min far, han fikk meg til å bli nye kameraten til Petter og Christian Grønli.

En måned eller to, etter at han Thor Furuheim døde, i hagen deres.

Så jeg tror ikke at faren min kan ha vært så veldig glad i meg, for å si det sånn.

Det virker for meg, som at faren min og Runar, har drivi og prøvd å få meg drept, under oppveksten.

For jeg husker ting som at Petter og Christian Grønli, prøvde å få meg til å gå med hue først inn i en trang snøhule.

I hagen til farmora mi på Sand.

Vinteren etter at han Furuheim-gutten døde på samme måte, på Bergeråsen.

Og lensmannen i Svelvik.

Han tørr vel knapt å bevege seg ute på Bergeråsen.

Jeg tror ikke de i Svelvik er så gode til å etterforske mistenkelige dødsfall, akkurat.

Så Bergeråsen må være et eldorado, for kriminelle, sånn som jeg kan se det.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

13. juni 2010

Christian Grønli kontaktet meg igjen på G-mail sin chat

Gmail – Chat with christian gronli

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Chat with christian gronli

christian gronli

<christian.gronli@gmail.com>

Mon, Jun 7, 2010 at 9:11 PM

To:

eribsskog@gmail.com

8:46 PM christian: hei erik

hvordan går det?

jeg er i norge nå

8:47 PM kl er snart 22.00 og her er det fremdeles lyst

me: jeg har ikke funnet ut hva han stefaren din het

har du hørt fra hun annika?

8:48 PM christian: nei

men det er det samme erik

takk for hjelpen

me: det er det samme nå plutselig

okey

christian: jo

me: den er grei

christian: jeg blr kanskje litt ivrig der og da

me: men da har vel ikke vi mer vi skulle ha prata om da, har vi vel det?

8:49 PM christian: men nå vet jeg ikke om jeg har lyst å møte fyren

me: okey np

christian: hvorfor det?

me: vi kjente jo hverandre bare et år da vi var guttunger

jeg sa jo det, at jeg likte ikke de kameratene dine

paul osv

christian: hva har han med at vi prater sammen?

vi er voksene nå da

8:50 PM me: nei, men du skjønner vel at jeg er litt skeptisk til deg?

ja vi er voksne nå

christian: hva har de kameratene med meg å gjøre nå?

me: jeg ble litt ivrig og kontakta deg

for noen år siden

christian: nei, skjønner ikke det

me: men da visste jeg ikke at du var sånn, at du hadde et rødt og et grønt øye osv

på facebook

du er så spesiell vet du christian

christian: det er photoshop

me: ja, men likevel

christian: jeg har da ikke øyene slik

me: bare å ha et sånt bilde som profilbilde på facebook liksom

8:51 PM nei, men du er litt spesiell vet du

når du har sånt bilde

christian: bør jeg ta det som noe godt eller dårlig?

jeg mener at du er spesiell

me: nei, det bør du ta som en forklaring

på hvorfor jeg sitter her og er skeptisk

christian: forklaring på hva da?

8:52 PM me: du har jo bodd et helt liv nesten i utlandet

christian: jeg er spessiell og du blir skeptisk av det?

me: jeg kjente deg, da vi var 9-10 år

det var 30 år siden

christian: and?

me: mora di døde i februar 1981

christian: ja

me: og du og broren din flytta til mexico

christian: og?

me: det er 29 og et halvt år siden

8:53 PM christian: faren min bodde der

nei

me: nei da kjenner vi hverandre ikke så bra da vet du

christian: vi møttes i oslo en gang

jeg måp si at det var morsomt

me: vi veit ikke hvordan den andre er

jeg kan ikke vite om du er kriminell eller ikke

christian: er ikke det men oppdager etterhvert?

me: jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian' i oslo

du har bodd i oslo, har jeg skjønt

8:54 PM christian: jo

me: men jeg må være ekstra skeptisk nå vet du christian

christian: i 6 år

jasså?

me: siden jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian'

dette er ikke riktig tid for meg christian

christian: hva har det med meg å gjøre?

me: det må bli etter at jeg har fått rettighetene mine av politiet

nei, dette har med politiet å gjøre

jeg har problemer med politiet

christian: skjønner

me: som jeg må få ordna opp i

8:55 PM christian: men da burde du være her med en advokat

me: ellers så hadde jeg tatt en bytur, hvis jeg hadde vært i norge

sånn som sist

christian: eller?

me: jeg har prøvd å fått tak i advokat

christian: ok

me: jeg driver fortsatt på med det

christian: hva skjedde?

me: så vi får ta en pause til etter at jeg har fått rettighetene mine fra politiet, synes jeg

hvis det er i orden for deg

okey?

christian: tror ikke advokatene på deg?

me: det er lang historie

8:56 PM christian: som du vil

me: for lang til å ta hele leksa om nå

åkey, den er grei

christian: du vet hvordan du finner meg hvis du trenger noen å snakke med

me: ja, det veit jeg

det har jeg jo klart å finne tidligere så

christian: jeg vet

8:57 PM me: åkey, takk for at du viser forståelse for hvordan min situasjon er

christian: tror du er flink å spore folk

me: du får ha lykke til i mellomtiden da christian

jo, jeg sitter kanskje for mye foran pc-en

christian: dessuten har du en sinnsyk bra hukommelse

me: ja, det er derfor jeg skriver så mye på bloggen

jeg vet ikke hvem jeg har arva den fra

men men

christian: kanskje moren din?

me: ja, muligens, jeg flytta jo fra henne da jeg var ni år

8:58 PM christian: kanskje faren din før hn begynte å drikke for mye?

me: så jeg husker jo ikke henne bedre enn du husker mora di, f.eks.

ja, det er mulig

han flytta jo ned til haldis han, da jeg var ni og et halvt

christian: litt av begge er vel det mest logiske

me: så jeg husker jo sikkert ikke han bedre enn du husker han willy

stefaren din

eller hva du kalte han

jepp

den er grei, da får du ha lykke til i oslo da

8:59 PM jeg er fortsatt i england jeg

christian: morderen til moren min?

det er jo det han er

me: ja, det veit jeg ikke, hva som skjedde

han kom på døra vår

christian: han drepte morra mi

me: og så rar ut i trynet

christian: det er defor jeg vil ha noen ord med han

me: hvordan veit du det da

ja, det skjønner jeg jo egentlig

9:00 PM ja, jeg kan prøve mer å få tak i navnet hans

christian: det var mystiske omstendigheter rundt det hele

me: jeg sendte en e-post til han per furuheim

christian: det var et glassbord som var knust

me: vi får se om han svarer

christian: og han mente han ikke hadde hørt noe

en voksen mann

litt skeptisk

me: ja, han sa bare at tove var død

ja det er mulig

det rimer kanskje dårlig med hjerneblødning

jeg skal ha det i bakhue

9:01 PM christian: at de hadde en fight

han dytta morra mi

hun lanna på borde som le knust

og dette forrosaket en hjerneblødning

me: han willy, han var yngre enn mora di, var han ikke det?

christian: det er det jeg tror

me: ja, det kan det jo ha vært

christian: jeg husker ikke det, men han var en drittsekk

me: det var faren min som sa det med hjerneblødning

christian: det husker jeg

de krangla masse

9:02 PM me: men dem kan jo ha vært korrupte, kripos

åkey

hvor lenge var de sammen da

christian: men nok om det

politiet fant jo ikke noe ut av det

me: bodde willy der da han furuheim-gutten døde

nei, det er mulig

christian: tror ikke det

me: åkey

9:03 PM christian: det med thor var en ulykke

me: men han willy var fra drammen, var han ikke det?

christian: kanskje det

me: ja, han fikk snøhula over seg, da du og petter spiste middag

christian: jeg vet ikke hvor han kom fra

me: var det ikke sånn da

christian: plutselig var han der

me: åkey

christian: men det kan være

me: hvordan kjente mora di faren min da

christian: muttern jobba jo på drammens is

9:04 PM me: ja, stemmer det

christian: i dont know

me: det huska jeg ikke

åkey

christian: på en bar eller noe

kanskje

me: traff hu faren min på en bar?

bodde han faren din også på Bergeråsen?

christian: han willy

ikke faren din

me: ok willy ja

nei, men dere kjente faren min også og haldis

9:05 PM var det gjennom willy eller

christian: på bergeråsen

det var jo ikke store plassen

me: eller dere kjente jo alle der mer eller mindre

christian: haldis var jo beste vennina til morra mi

me: ja, begge de jobba jo i drammen

christian: aha?

me: ja haldis jobba jo på cc

christian: visste ikke at haldis jobba

9:06 PM aha

me: hu jobba på cc elektro, het det vel

christian: du sier noe der

me: og seinere på hennes og mauritz

i drammen

nei, cubus var det

og seinere starta hu vannsengbutikk, sammen med faren min

på strømsø

christian: husker den senga

hehehe

me: på det store rommet mitt?

christian: men erik

jepp

9:07 PM me: det var da jeg bodde i leirfaret det

du måtte ta til takke med den vanlige senga mi, på det første rommet mitt

christian: jeg skal legge meg… har noen møter i morra

skal tilig opp

har nesten ikke sovet i det hele tatt

så jeg er ganske trøtt

9:08 PM som sagt

me: ja, jeg synes det er litt spesielt at du skal styre så mye i samtalene

christian: er det noe du trenger så send meg en mail eller noe

me: det er liksom bare på dine premisser

christian: hææææ?

me: nei, glem det da

du har jo bodd i utlandet i mange år vet du

christian: jeg tror jeg lytter på deg jeg

me: så du skjønner ikke det du

christian: hrhr

9:09 PM hehehe

greit erik

me: åkey, du får ha lykke til på møtene da

hva du nå skal drive med

hei og hopp!

christian: du med mafia og politi sakene dine

me: ok, hejdå

9:10 PM christian: håper at du kommer tilbake til jorda en gang

for du er jo en kul type

men god humor

og inteligent

me: ja vi får håpe det da vet du

christian: synd det som skjer med deg

me: ja det er jeg enig i

9:11 PM vi får håpe at politiet får ut fingeren

christian: håper at du får fiksa de en dag

me: som det heter

christian: ja

det får vi håpe på

take care

god natt

me: du får ha lykke til i jakten på din mors morder

hadetbra

christian: ha det

7. juni 2010

Jeg sendte en ny e-post til Christian Grønli

Gmail – en hilsen fra Barcelona

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

en hilsen fra Barcelona

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fri, May 28, 2010 at 10:32 PM

To:

christian.gronli@gmail.com

Hei igjen,

altså, jeg synes ikke det henger på greip, det du sier, Christian.

For du ba meg bare ta bilder av fasaden på museet, (for å lage en modell av museet, sa du. Nå har ikke jeg studert grafisk design, så jeg visste ikke helt hvordan det hang sammen).

Men nå så snakker du om noen skilt.

Jeg synes ikke det henger på greip.

Hvis du ville lage kopier av skilt, så ville du vel sagt til meg: 'ta bilder av skiltene på Munch-museet'.

Men, du sa bare ta bilder av fasaden på Munch-museet, rundt hele bygninen og spesielt kafeterian.

Jeg møtte jo veggen i Rimi, i 2002, så det var derfor jeg satt mye hjemme og stura, og kontakta deg og kusina mi fra Sveits, etter å ha søkt på internett, og jeg fant den tidligere e-post adressen din.

Så jeg var ikke helt på topp, på den tida.

Men nå, så tror jeg at jeg hadde vært litt skeptisk.

Det ble jo ran der og så, like etter.

Så det her synes jeg ikke henger på greip Christian, hvis du har hørt det utrykket, du som har bodd i Mexico, (og Oslo) og Spania, etter Bergeråsen.

Med hilsen

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/5/28
Subject: Re: en hilsen fra Barcelona
To: christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

Hei,

ja, jeg spurte deg, hvorfor du og Petter ringte på hos folk i Larvik, (i den blokka ovenfor sykehuset), og spurte om Arne Olsen bodde her og der.

(Så jeg ble irritert og spurte noen om Tove Grønli bodde der.

For å ta igjen.

Og det likte dere ikke.

Men men).

Hvem var det som skrev 'farvel' på graven til mora di da, var det mormora di, har dere noe kontakt med dem oppe i Nord-Norge?

(Jeg måtte nesten ta meg en drink her, for det plutselig ganske varmt her i England, for ikke så lenge siden, så jeg prøver å kjøle meg ned litt).

Det virker litt dumt at jeg skriver at jeg skal slutte å sende e-poster hele tida.

Men jeg har jo forklart om at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' osv., så jeg er litt skeptisk til folk, for tida.

Jeg synes fortsatt det med Munch-museet hørtes rart ut.

Du ba meg bare om å ta bilder på utsiden av museet.

Men du sier at du også skulle kopiere noen skilt, som var på veggene inni museet.

Hvorfor ba du meg ikke ta bilder inne på museet da?

Du skulle ha sendt meg bilder av prosjektet når det var ferdig, vet du.

Men men.

Jeg synes det virker litt rart at du ikke gjorde det.

Og du utdannet deg innen grafisk design, og jobbet på et websted for Audi eller BMW, husker jeg du sa.

Men nå jobber du innen events.

Fikk du ikke graden din eller?

Strøyk du på Munch-museet?

Var ikke bildene jeg tok bra nok kanskje, så det ble stryk-karakter og jobb i en annen bransje?

Beklager hvis det blir mange spørsmål.

Med hilsen

Erik Ribsskog

2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

Hei!

Hva er det du har spurt om som jeg ikke har svart deg? er det noe gammelt? bare spørr du, så skal jeg svare jeg…

Vi snakkes Erik!

Hilsen Christian

2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Hei,

jeg skriver om alt som skjer på bloggen.

Det er jo min private blogg, så da kan jeg ha mine private e-poster der, mener jeg.

Jeg har jo egentlig sagt det, at jeg ikke vil ha mer med deg å gjøre.

Du svarer ikke heller på ting jeg spørr om.

Så jeg skjønner at dette ikke er noe fruktbart, å fortsette å denne korrespondansen.

Hvis du vil finne ut hvem han Willy er, så burde du ta kontakt med Norsk Håndballforbund eller Glassverket Håndballklubb, og spørre om de har en landslagskeeper, som var på kvinnelandslaget, i 1980 eller 1981.

Jeg har ikke akkurat så mye å spørre han Willy om, som jeg kan komme på nå, men han var vel stefaren til deg og Petter, sånn som skjønte det, han bodde jo hos dere.

Jeg har ikke noe kontakt med faren min.

Jeg foreslår at vi setter en strek her, jeg mistenker at du er i samme liga som faren min, eventuelt, det var jo også en båt i Svelvik linket til den Nokas-saken så.

Så da håper jeg at jeg ikke får fler e-poster fra deg nå.

Jeg ville bare hjelpe deg å finne stefaren din.

Nå har jeg gjort det.

Så nå får vi si hadetbra, mener jeg.

Så hadetbra, og takk for e-poster.

Så kommer ikke jeg til å sende mer, av grunner jeg har forklart.

Med hilsen

Erik Ribsskog

2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

Erik!

Du trenger ikke å legge alt det vi skriver opp på bloggen din, dette er trossalt private mails til deg og det bør du ikke legge ut på nettet på denne måten.

Håper at du skjønner hvorfor…

Hilsen

Christian

2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

Hei igjen!

Har du noe kontakt med faren din? kanskje han husker etternevnet til Willy? Hva tror du?

Ha det!

2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

Ja, synd det der… men kanskje du som er flink til å lete etter folk på nettet kanskje du klarer å finne ut etternavnet til han willy. Skal faktisk sjekke ut litt selv jeg…

Men du… er du fremdeles i Liverpool? har du tenkt å ta en tur til Norge?

Ser du fremdeles på fotball? det var Everton du likte ikke sant? Jeg er på Camp Nou nesten hver hjemmekamp, kommer du ned en gang kan vi ta å se kamp sammen, hva synes du?

Vi snakkes Erik!

Take care!

2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Hei,

altså, jeg synes det med det Munch-museet var veldig rart, så jeg kommer nok ikke til å slutte å være skeptisk pga. det.

Han Willy, han dukka opp på døra, i Hellinga 7B, hvor jeg bodde.

Jeg åpna døra, og kjente nesten ikke igjen karen, for han så så rar ut i trynet.

Det var som spesielt, var at faren min var hjemme.

Han bodde jo hos Haldis, siden våren 1980.

Du husker sikkert at jeg alltid var aleine hjemme, og pleide å dra opp til dere, i Havnehagen, for å slippe å være aleine.

Så jeg husker mora di, Tove Grønli, som en veldig hyggelig dame.

Jeg var hos dere, under et nyttårshopprenn og under en cupfinale, blant annet.

Cupfinalen var mellom Lillestrøm og Vålerenga, og jeg holdt med Vålerenga, og du og Petter og Willy, holdt med Lillestrøm.

Du ble sur på meg, siden jeg holdt med Vålerenga.

Mener jeg å huske.

Jeg var også hos dere, under en sportssending med håndball, og da sa han Willy, at han hadde vært sammen med ei som jeg mener var landslagskeeper i Håndball, og som han vel sa var fra Glassverket.

Så jeg vet ikke etternavnet til han Willy, for jeg så ikke han mer, etter den dagen, som han banka på hos meg, i Hellinga og sa til faren min, at mora deres var død.

Det var den dagen som Norge vant gull, sølv og bronsje, i Skøyte-VM eller EM.

Og faren min satt og så på det, enda han aldri pleide å se på sport, i helgene, ihvertfall ikke oppe hos meg i Hellinga.

Så kom Kripos, og de sperra av huset deres, med sånn tape som man ser i filmer vel.

Så sa faren min, etter noen uker, at det var hjerneblødning.

Så sånn var det.

Så jeg veit nok ikke etternavnet hans dessverre.

Men jeg prøvde å finne ut når mora deres døde, (for jeg skrev om noe annet), og hu døde visst i februar 1981.

Jeg fant graven, for noen jeg var i kontakt med, angående slektsforskning, sendte meg en link, til et nettsted, hvor man kan søke om hvor noen er begravet:

http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1250276

Når du og jeg og Petter var i Larvik, på besøk hos mora mi, så ringte dere på hos folk, og spurte om Arne Olsen bodde der.

Hva var poenget med det da.

Var det noe faren min hadde bedt dere gjøre?

Med hilsen

Erik Ribsskog

2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

Hei igjen Erik!

Det er kanskje ikke så rart at jeg ikke svarte når du sier ting som dette:

Jeg stoler

ikke helt på deg lengre, må jeg innrømme.

Jeg tror jeg må be deg, om å ikke kontakte meg igjen.

Jeg

synes du skifter stil hele tiden, værre enn en tenåringsjente, og det

synes jeg blir helt feil, for en mann som er snart 40 år.

Så

du får ha takk for de artige par årene vi var kamerater på Bergeråsen,

du og broren din Petter.

Men

jeg ønsker ikke noe mer kontakt med dere lenger nå, dessverre.

Så tok jeg

kontakt, når jeg hadde internett, i Oslo, og vi tok en tur på byen.

Men det skjønner jeg nå, at nok var dumt gjort.

Jeg

skjønner nå, at vi aldri egentlig har kjent hverandre så bra.

Så

jeg må be deg om å være grei å slutte å kontakte meg, for jeg stoler

ikke helt på deg og familien din, og har også kutta ut faren min, (som

var linken mellom meg og familien deres, for han kjente mora deres,

Tove, som Kripos sa at døde av hjerneblødning, i 1981, så du og broren

din flytta til faren deres i Mexico).

Håper

det er greit Christian, og takk for det kameratskapet som eventuelt

var.

Nå kommer

jeg ikke til å svare deg mer, hvis du kontakter meg, (sånn som jeg også

gjør, hvis faren min kontakter meg. Men men).

Jeg tror ikke at du mener dette, så jeg prøver å ta kontakt med deg igjen, og håper kanskje at denne gangen vi kan holde kontakten litt lengre, eller?

Du har helt rett i at vi ikke kjenner hverandre så sinnsykt bra, men jeg huskar jo at vi hadde det veldig kult sammen på Berger og at du var en kul type, så hvorfor skulle jeg ikke ville bli bedre kjent med deg?

Klart at hvis du ikke vil ha noe mer med meg å gjøre så skal ikke jeg tvinge deg å være venn, men jeg håper at vi kan fortsette eller å bli venner (?)

Det er jo en sak som er opp til deg selv.

Ha en riktig god helg Erik!

Håper vi holder kontakten!

Hilsen

Christian

PS: Jeg vil gjerne høre litt mer om denne dagen Willy kom innom huset ditt, vet du etternavnet til han Willy forresten? Skulle gjerne ha noen ord med typen, vil ha svar på hva som hendte den dagen. Hvis du vet etternavnet hadde det vært fint om du kan gi det til meg, takk på forhånd!

Men 2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Hei,

det var ikke det du sa da, du sa det var en oppgave om å lage en modell av hele museet, sånn som jeg skjønte det.

Det som var med Facebook, var at du ikke svarte meg, på meldingen jeg sendte deg, i 2008.

Som var i den samtalen her:

hallo

Between You and Christian Grønli

Christian Grønli

Add as Friend

September 3 at 5:03pm

Report Message

Hei Erik!

Long time no see… hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge?

Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden… helt utrolig!!! det er helt sinnsykt… Jeg pappa!!! hhahaha…

Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden….

Fortell meg… vi snakkes Erik!

Take care

Hilsen

Christian

Erik Ribsskog

September 3 at 5:25pm

Hei,

hvorfor har du sånn ugle-tegn?

Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn.

Vil jeg si.

Hva er det du har rota deg borti nå da?

Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook?

Mvh.

Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana?

Erik

Christian Grønli

Add as Friend

Today at 8:02am

Report Message

Hei Erik!

Hvilket tegn? det med fingrene…? det har jo ikke noe betydning i det hele tatt. Kanskje det hadde det når jeg var 16 eller 17 år, da var jeg jo litt Heavy, men ikke nå… det var egentlig bare pga t sjorta til sønnen min, det var jo en Motorhead t sjorte Petter ga han, synes du ikke den var tøff da?

Og du har kanskje rett, jeg er nok enda litt barnslig, men men…

Og det med Munch-Museet, det var bare en skole oppgave jeg hadde. Vi skulle lage all skilting inne og ute av et museum, og jeg valgte Munch Museet og var så heldig at du kunne ta noen bilder for meg, noe jeg er veldig takknemelig for.

Du tror vel ikke at jeg hadde noe med det ranet å gjøre? hehehe
du spøker hele tiden ser jeg, det er godt at du er morsom og har god humor.

Men… ellers da? hvis vi dropper ugletegn og munch ranet… hvordan går det med deg? Har du noe nytt å fortelle? Jeg håper at alt går fint med deg i allefall…. hvis du har tid og lyst så kan du jo fortelle litt hva du driver med fortiden…?

Vi snakkes Erik!

Take Care

En varm klem fra Barcelona (selv om FC Barcelona tapte sin første kamp, hehehe)

Erik Ribsskog

Today at 10:44am

Hei Christian,

jeg synes det var litt rart likevel.

Jeg tror det kan være noen uglemoser her noe sted, som de sier.

Altså, hvorfor jobber du i eiendom, hvis du studerte grafisk design?

Men men.

Og jeg kom også på en ting du sa, sånn rundt 1980, da vi bodde på Bergeråsen.

Du sa at du og Petter, eller en annen, hadde vært nede hos Haldis og dem, og da hadde Christell, dattra til Haldis, og Nina, var det kanskje, hoppa fra en kasse eller noe, i nattkjolen, også hadde kjolen flagra opp, også hadde de ikke hatt noe undertøy under.

Det er mye rart som dukker opp i flashback.

Men det var i hvertfall noe jeg huska nå.

Jeg husker du kjente hun Tina, på Bergeråsen.

Hun ble også heavy-fan, og fikk dårlig rykte.

Søstra mi pleide å henge med henne, og de kallte henne for Tina Turbo.

Men jeg husker at du og broren din, var Kiss-fan.

Dere likte den, I was made for loving you baby, osv.

Men men.

Nå får det får det være nok mimring.

Jeg synes det forresten var litt rart, da mora di døde, at Willy, skulle gå til vårt hus.

For fattern bodde jo nede hos Haldis.

Synes du ikke det her virka litt rart selv.

Kanskje han hadde vært nede hos Haldis først.

Kripos kom jo, og da sa dem at det var hjerneblødning.

Hva het han sønnen til Ruth, som døde i snøhula, i hagen deres, da du og Petter var inne og spiste middag?

Og husker du, at vi tre lagde snøhule, utafor huset til Ågot, på Sand, så skulle dere ha meg til å krabbe inn med hue først, i en sånn trang snøhule.

Men det gadd jeg ikke.

Så sånn var det.

Hva jeg driver med for tiden.

Jeg driver med en arbeidssak mot Arvato/Microsoft hvor jeg jobba før, og en sak mot politiet og andre i Norge, som ikke gir meg noe informasjon, iom. at jeg har blitt forsøkt drept i Norge, og hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

Og jeg skriver blogg, som du kanskje har sett, siden jeg prøver å få ut hva det er som foregår, at myndighetene ikke har noen respekt for folks rettigheter.

Så jeg sliter med å få tid til jobb, egentlig.

Men sånn er det, man kan ikke ha tid til alt.

Med vennlig hilsen Erik

Jeg fikk også et rart trusselbrev, fra Spania, ifjor vel, som jeg anmeldte til politiet.

Jeg stoler ikke helt på deg lengre, må jeg innrømme.

Jeg tror jeg må be deg, om å ikke kontakte meg igjen.

Jeg synes du skifter stil hele tiden, værre enn en tenåringsjente, og det synes jeg blir helt feil, for en mann som er snart 40 år.

Så du får ha takk for de artige par årene vi var kamerater på Bergeråsen, du og broren din Petter.

Men jeg ønsker ikke noe mer kontakt med dere lenger nå, dessverre.

Vi var jo kamerater, fra jeg flyttet til Bergeråsen, høsten 1979 og til mora deres, Tove Grønli, døde ung, i februar 1981.

Så vi var jo bare kamerater i et drøyt år.

Så jeg kjente jo ikke egentlig dere bra, som barn heller.

Men faren min kjente mora di, var det vel.

Men jeg hadde jo bodd i Larvik.

Så tok jeg kontakt, når jeg hadde internett, i Oslo, og vi tok en tur på byen.

Men det skjønner jeg nå, at nok var dumt gjort.

Jeg skjønner nå, at vi aldri egentlig har kjent hverandre så bra.

Så jeg må be deg om å være grei å slutte å kontakte meg, for jeg stoler ikke helt på deg og familien din, og har også kutta ut faren min, (som var linken mellom meg og familien deres, for han kjente mora deres, Tove, som Kripos sa at døde av hjerneblødning, i 1981, så du og broren din flytta til faren deres i Mexico).

Håper det er greit Christian, og takk for det kameratskapet som eventuelt var.

Nå kommer jeg ikke til å svare deg mer, hvis du kontakter meg, (sånn som jeg også gjør, hvis faren min kontakter meg. Men men).

Med hilsen

Erik Ribsskog

2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

Hei Erik!

Hehehe… Du tenker mye på dette med Munch ranet, jeg lover at jeg ikke har "Skriket" hengende på veggen…
Jo, det var en oppgave vi hadde på skolen, her har du linken til stedet jeg studerte: www.esdi.es

Oppgaven var å lage all skilting som wc skilt, nødutganger, Kafeteria-skilter etc i et museum og jeg valgte Munch museet. Jeg kunne ha valgt et helt annet museum, det var bare helt tilfeldig at det ble Munch Museet.

Oppgaven har jeg ikke lengre, dette er jo så gammelt, så det blir nok vannskelig at jeg for sendt den til deg.

Ble vi uvenner på FB? nei… tror du det? vi var vel litt uenige i en del ting, vi snakket mye om dette med mafia greiene dine, men det å bli uvenner kan jeg ikke huske…

Hehehe… det er helt greit det at du sender det til politiet, jeg har ikke noe med det ranet å gjøre, skulle ønske det, for da hadde jeg kanskje hatt en del penger på kontoen da, hahaha…

Erik, bare ta det helt me ro… Jeg ville bare hilse og snakke med deg…. nå må jeg se å komme meg til barnehagen og hente sønnen min… vi får ta en prat senere eller en annen dag…

Skriv noen orda da… er du fremdeles Everton fan? hehe… Jeg ser de fleste hejmmekampene til FC Barcelona… komer du ned en gang kan vi se en kamp… eller?

Vi snakkes Erik!

Take care

Hilsen

Christian

2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Hei Christian,

jeg lurer fortsatt på det, hvorfor du ville at jeg skulle ta så mange bilder av Munch-museet.

Du sa du studerte grafisk design, og at du skulle lage et prosjekt på universitetet ditt i Spania.

Jeg lurer litt på om det hadde noe med Munch-ranet å gjøre?

Er det mulig å få se den seroppgaven din?

Ble ikke vi uvenner på Facebook, for et år eller to siden?

Hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Sender det til politiet i tilfelle du hadde noe med det Munch-ranet å gjøre.

2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

Hei Erik!

Christian Grønli her, lenge siden sist, hvordan har du det? Håper at alt går fint med deg. Her i Barcelona går alt fint, koser meg masse med sønnen min Aleksander og Andrea som er kona mi. Er du fremdeles i England? Skal kanskje en tur til Norge i juni, om du er rundt Oslo så kunne vi treffes? Alltid morsomt å møte gamle venner, det var jo gøy den gangen vi møttes i Oslo og tok noen øl på studenten (?) husker ikke helt, men husker at det var gøy å møte deg igjen, så hvis du er i Oslo i juni kunne vi møtes, eller?

Hva driver du med for tiden? jeg har sytartet egen bedrift sammen med en kompis, det er egentlig grunnen til at jeg tar turen til Norge, må nesten se å få solgt oss litt.
Sender deg linken så kan du se hva vi holder på med:

www.d-versionevents.com

Har ikke vært i Norge på en god stund, så det skal bli gøy å ta en tur. Ikke så morsomt å gå rundt å selge men det må gjøres. Skal bo hos Petter, han holder til på Eidsvoll, det blir helt topp det.

Jeg holder på med litt jobb, send meg noen ord da…

Ha en riktig god helg!

Hiklsen

Christian

28. mai 2010