johncons

Stikkord: Ungbo

  • Forfulgt av noe muslimsk mafia, gjennom søstra mi, og hennes afrikanske venner, som vel er muslimer? (In Norwegian)

    I den forrige bloggposten, så skrev jeg jo om, da søstra mi, tok med seg tre afrikanere, hjem fra byen, i 1994.

    Søstra mi hadde jo flytta til meg, året før, for hun hadde ikke noe sted å bo.

    Og jeg var nettopp ferdig med militæret, så jeg hadde ikke så god råd, men jeg jobba mye på Rimi, så vi kom over kneika med regninger osv.

    Jeg ville ikke spørre faren min om å låne penger, for han hadde jeg kutta ut.

    Men, da vi egentlig var over kneika, så var det en regning, som jeg hadde glemt, litt sånn halvveis da.

    Og da, så tenkte jeg, at jeg kunne jo ha spurt faren min, om å låne tusen kroner, bare for å se hva han ville ha sagt, liksom.

    Og det var greit, han skulle si fra, når han ville ha pengene tilbake.

    Så forsvant søstra mi da, vinteren 93/94, og var borte, i 4-5 dager, uten at hun forklarte noe.

    Jeg dro ned til Oslo Sentrum, og spurte etter henne, på stamkneipa hennes, Jollys, og hos venninnene hennes, men jeg fant henne ikke.

    Hun hadde visst vært hos kjæresten sin da, Keyton, fra Somalia, og kameratene hans.

    Som hun hang mye sammen med, men hun pleide ikke å være mer enn en dag borte av gangen.

    Så når hun hadde vært borte, i 2-3 dager, så gikk jeg for å leite etter henne.

    Jeg møtte Keyton flere ganger, på Ungbo, hvor vi bodde, men jeg ble aldri invitert hjem til Keyton, for å se hvordan det var, der hvor han bodde.

    Men søstra mi fortalte, at Keyton hadde latt noen kamerater ta over leiligheten hans, og han bodde visst selv, hos en annen kamerat.

    Noe sånt.

    Så det opplegget var ikke helt bra da.

    Og søstra mi fortalte også, at Keyton, hadde noen venner, som var grisete, og spiste med hånda osv.

    Så jeg hadde egentlig ikke noe lyst til å besøke Keyton heller, for å være ærlig.

    Det temaet ble aldri tatt opp.

    Men søstra mi, var glad for å ha kjæreste, tror jeg.

    Hun klagde ihvertfall aldri noe på Keyton, til meg, at han var slem, eller noe.

    Og jeg ville ikke begynne å klage på at søstra mi vanka med så mange afrikanere, for da hadde jeg fått søstra mi imot meg, med en gang, for søstra mi var nesten militant anti-rasist, og sosialist, og den skolen der.

    Jeg var heller ikke rasist selv, jeg hadde blant annet en kamerat, som jeg hadde vanka mye sammen med, som var tremenningen min, Øystein Andersen, som var adoptert fra Korea, av kusina til faren min, og hennes mann.

    Så jeg var vant til folk som ikke var norske, så det var ikke sånn at jeg satt og så hatsk på Keyton, eller noe sånn, når han var på besøk, på Skansen Terrasse.

    Men søstra mi brydde seg ikke noe om husreglene.

    Jeg begynte som leder i Rimi, og søstra mi, hu vekte meg, midt på natta, før den første ledervakten, som jeg hadde på Rimi Nylænde, en lørdagsvakt, som jeg skulle jobbe aleine.

    Så sånn var det.

    Så den tida her, sommeren 1994, så var jeg litt sånn, at jeg var litt, hva heter det, anspent, for jeg hadde nettopp begynt som leder i Rimi, og hadde ansvaret for å åpne og låse, og lede arbeidet, på Rimi Nylænde, på Lambertseter da.

    Og så mye ansvar, det var ikke jeg vant til å ha, fra før.

    Jeg hadde jobba som vanlig butikkmedarbeider, og vært vanlig værnepliktig i forsvaret.

    Men jeg hadde slitt med omsorgssvikt, under oppveksten, fra faren min og hans nye dame, så jeg hadde hatt mitt å stri med, for å si det sånn.

    Så å jobbe som leder, i en matforretning, det var egentlig ganske mye ansvar for meg, for jeg hadde hatt masse personlige problemer, med depresjoner, osv., pga. problemene under oppveksten da.

    Så jeg var litt anspent, og redd for å drite meg ut, for jeg hadde kanskje litt dårlig selvtillit eller lavt selvbilde, pga. mobbingen, fra familie, og klassekamerater, under oppveksten.

    Så sånn var det.

    Så derfor klikka jeg litt, da søstra mi, hadde tatt med tre afrikanere, hjem fra byen, kvelden før, som jeg og broren min, og kameraten min, Glenn Hesler, skulle spille fotball.

    Jeg reagerte egentlig ikke, på de afrikanerne, som lå i stua.

    Vi pleide å møtes i stua, å bli enige om, hvor vi skulle dra for å trene.

    Og om vi skulle spille fotball eller tennis, f.eks.

    Men da var vi ikke sikre på, om vi kunne skru på lysa i stua, og det lukta også innestengt der, husker jeg.

    Jeg skjønte først ingenting, for det pleide ikke å være folk som lå over i stua der.

    For alle hadde sitt eget rom da.

    Så søstra mi, skulle vel ha latt disse sove over på rommet sitt da.

    Det kunne hun vel ha gjort, hvis de tre afrikanerne var kamerater.

    Men men.

    Men så fortalte vel Glenn og Axel, at disse afrikanerne hadde stjålet mat i kjøleskapet osv.

    Jeg så at de hadde rappa av juicen min.

    Og da ble jeg litt irritert, så da sparka jeg fotballen i veggen.

    Men jeg sparka ikke fotballen på eller etter de afrikanerne, som lå å sov i stua.

    Nei, det gjorde jeg ikke.

    Jeg tok ut aggresjonen min, mot en død ting, veggen.

    Det bråka litt, og da våkna Keyton og søstra mi.

    Det viste seg også, at søstra mi hadde gått inn på rommet mitt, og rappa to røykpakker av meg, siden Glenn Hesler, pleide å kjøre til Sverige, og hadde kjøpt med en kartong røyk til meg der.

    Og søstra mi mente at jeg hadde ansvaret for å underholde hennes gjester.

    Men det hadde ikke jeg, for dette var hennes venner, og ikke mine.

    Jeg hadde aldri besøkt de folka.

    Og vi hadde ikke felles husholdning, på Ungbo, i Skansen Terrasse.

    Vi hadde hver vår hylle i kjøleskapet.

    Og søstra mi, enten jobba, eller fikk arbeidsledighetstrygd, så vi hadde ikke felles økonomi, heller.

    Så søstra mi, tok feil, mener jeg, når hun sa at det var mitt ansvar å underholde hennes venner fra Afrika.

    Så sånn var det.

    Og jeg mener at jeg hadde rett, at søstra mi burde ha sagt fra til oss andre, om at to venner av henne skulle ligge over i stua.

    For det var vanlig der, jeg hadde jo bodd der lengst, og husker hvordan det var, da Anne-Lise og Per og Wenche osv., bodde der, og da var det sånn, at ei dame som var døv og en kar, skulle ligge over i stua der.

    Og da sa Anne-Lise, eller om det var Inger-Lise, hun sa fra til oss andre, på forhånd, at den lørdagsnatta, da kom noen folk til å sove i stua.

    Noe sånt gjorde ikke søstra mi.

    Og vi hadde klare regler, på at vi måtte spørre før vi lånte mat, av hverandre.

    Det gjorde ikke søstra mi.

    Og jeg hadde ikke gitt søstra mi tillatelse, til å gå inn på mitt rom, å ta røykpakker.

    Jeg pleide ikke å låse døra, for det tror jeg ingen pleide å gjøre der egentlig.

    Unntatt kanskje søstra mi.

    Men det betydde ikke at hun kunne gå inn på rommet mitt, å ta røyken min.

    F.eks. da jeg bodde på Bergeråsen, så sa faren min, at vi ikke behøvde å låse døra.

    Men da Ole-Tonny og Kai Runar, gikk inn i leiligheten min, for å låne filmer, eller hva det var, da var det noe som Store-Oddis fortalte til meg, for det ikke lov, på Bergeråsen, å gå inn i en tom leilighet, selv om døra stod oppe.

    Så det visste nok søstra mi og, at det ikke var lov.

    Hun skulle ha vekt meg og spurt da, om hun kunne låne røyk, og om hun kunne låne juice.

    Men det gjorde hun ikke.

    Så diskuterte vi dette.

    Så sa jeg, at de hadde tatt juice.

    Så sa søstra mi, at de kunne ikke ha tatt juice, for vi hadde ikke noe saks.

    Men den juicen, kunne man ha åpna med kniv, eller rivd opp pakningen, med henda, som jeg pleide å gjøre.

    Jeg kunne se at det ikke var meg som hadde åpna den, for jeg hadde så sterke fingre, så jeg klarte å rive opp de billigste Rimi-juice pakkene, med henda.

    Men noen hadde åpna juicen min med kniv da, var det vel, så jeg.

    Men det var nok en trussel, sånn som søstra mi sa det, at hun og hennes afrikanske venner, skulle få skjært av meg mine private eiendeler, som hevn for at jeg sparka fotballen i veggen da, når jeg så at de også hadde tatt juice, disse fremmede som lå og sov, i stua.

    Så sånn var det.

    Så nå blir nok jeg forfulgt, av noe muslimsk mafia, som har tulla med meg, siden 1994.

    Og laget plott, og sørget for at jeg ødla kneet, mens jeg spilte fotball, blant annet.

    For disse muslimene, de kontrollerer nok Oslo.

    Og myndighetene i Norge, de bare jatter med, og gjør hva muslimene sier.

    Så det er nok pga. dette, at myndighetene i Norge, ikke gir meg mine rettigheter.

    Fordi de vil slikke opp spyttet til muslimene.

    Så Norge er et homo land, som ikke har sivilisasjon, men som har en ‘homo-sivilisasjon’, vil jeg kalle den typen av spyttslikkende sivilisasjon.

    Norge ofrer sine egne mennesker, for å slikke spyttet til muslimene, og sånne illuminister, som søstra mi, eller hva hun er.

    Så sånn er nok det her, er jeg stygt redd for.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • For mye stein, saks, papir? (In Norwegian)

    ranet ark saks

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=560745

    PS.

    VG skriver at noen har ranet Ark, med saks.

    Og jeg lurer på om det kan være noen som har spilt for mye stein, saks, papir, under oppveksten, eller senere?

    For, selv om jeg ikke syntes det stein, saks, papir-greiene, var så morsomt, så husker jeg vel det, at saks vel slår papir(?)

    Eller ark da, ark og papir er jo det samme.

    Og kanskje tyven husket dette også, fra sin karriære, som stein, saks, papir-spiller, og dermed tenkte at dette ranet kom til å gå bra da.

    Men, søstra mi, Pia Ribsskog, hun er nok ikke involvert.

    For hun sa alltid, at ‘vi har jo ikke noen saks’.

    Etter at hun tok med tre afrikanere hjem fra byen, en lørdagskveld, sommeren 1994, var det vel.

    Så hadde noen av afrikanerne hennes, rappa juice fra meg i kjøleskapet.

    Og da sa søstra mi, at det kunne de ikke ha gjort, for ‘vi har jo ikke noen saks’.

    Dette skjedde da jeg og søstra mi, og en kamerat av meg, Glenn Hesler, bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse, og broren min Axel Thomassen, og Glenn og jeg, skulle ut og spille fotball, en søndag formiddag, i 1994 da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er også websidene til norsk forbund for stein, saks, papir, forresten.

    Kan disse ha vært innblandet, på noen måte, i dette kriminelle ranet(?)

    Vi får se.

    Her er den linken:

    http://steinsakspapir.com/

    PS 3.

    Jeg sendte en e-post til forbundet for stein, saks, papir, om dette:







    Google Mail – Ran av Ark







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Ran av Ark




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Jul 5, 2009 at 9:21 PM





    To:

    steinsakspapir@steinsakspapir.com



    Hei,

    har dere noen kommentar til at noen ranet Ark med saks?

    Og hva med det søstra mi, Pia Ribsskog, pleide å si, at 'vi har jo ikke noen saks'.
    Er dette er gyldig ordtak?

    På forhånd takk for svar!
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog
    johncons-blogg





  • Min søster Pia, på midten av 90-tallet: ‘Erik, du er like gammeldags og konform, som bestemor Ingeborg’. (In Norwegian)

    I 1991, så flytta jeg inn, på Ungbo, i Skansen Terrasse, etter å ha bodd et år, sammen med familien til halvbroren min, Axel og hans far Arne Thomassen, som var min tidligere stefar, på 70-tallet, og hans dame i Oslo, Mette Holter.

    Jeg måtte flytte derfra, sa Mette Holter, og jeg så annonser for Ungbo, på T-banen, på vei fra Furuset ned til Sentrum.

    Så jeg syntes det hørtes greit ut, å bo på Ungbo, for de reklamerte med, at man bare måtte ta oppvasken, hver femte uke, siden det var bofelleskap da.

    Og leia var rimelig, det var det viktigste da, for meg, siden jeg skulle begynne å studere igjen, skoleåret 1991/92, etter å ha hatt et hvileår, året før.

    I 1993, så var jeg ferdig med militæret, hvor jeg var hele året ut, i infanteriet.

    Så jeg fikk vernepliktsmedaljen.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og da hadde ikke min søster, Pia, noe sted å bo, så hun ville bo hos meg, på Ungbo.

    De andre der, Anne-Lise osv., ville ikke bo der lengre, hadde jeg overhørt, når jeg var ferdig med militæret.

    Og hun som bodde igjen der, Wenche, begynte å oppføre seg rart, etter at min søster flytta inn, og glemte å passe på katta si, osv.

    Så der var det nok noe raritet, som foregikk.

    Men men.

    (Kan min søster ha stått bak, har hun kontakter i illuminati og/eller ‘mafian’?)

    Hvem vet.

    Min søster sov først, i en tre-fire måneder vel, på en madrass, på gulvet, på rommet mitt, før hun fikk eget rom der, like før jul, i 1993, var det vel.

    Så sånn var det.

    Jeg syntes vaskekjeller-ordningen, var tungvint, for man måtte vaske ferdig før klokken 20.

    Så jeg ringte Thorn, eller hva de heter, og jeg fikk med alle som bodde der.

    Det var meg og Glenn Hesler og søstra mi, og ei som het Hildegunn, og hennes type, Rune, som visstnok skulle være homo, ifølge søstra mi og Hildegunn.

    Jeg regna med at de mente bifil, siden han var sammen med Hildegunn.

    Men jeg var fra et lite sted, Berger i Vestfold, hvor det ikke var noen homo-er, så jeg var litt sky for han Rune, så jeg ble ikke så godt kjent med han, men det var søstera mi og Hildegunn, som så gjerne ville at Rune skulle flytte inn, etter at vi fire andre, hadde fått rom der.

    Dette må ha vært på begynnelsen av 1994, da jeg bestilte den vaskemaskinen, fra Thorn vel, som kosta 250 kroner, å leie, i måneden.

    Og da ble alle med på å leie den, så folka betalte meg 50 kroner, i måneden, for å spleise på den da.

    Rune ville at jeg også skulle leie oppvaskmaskin.

    Men da sa jeg, at det fikk noen andre leie, for jeg ville ikke sitte igjen med for mye, i leieutgifter, hvis det skjedde noe.

    Jeg hadde ikke så høy lønn på Rimi.

    Men det som skjedde, var at søstera mi, hun var heller nede i byen, i mange dager, hos typen sin Keyton, osv., istedet for å henge opp sin vask.

    Så da fikk jo ikke jeg vaska klær.

    Så dristet jeg meg da, i 1994, til å fortelle søstera mi, at hun ikke var noe flink til å henge opp klærne sine til tørk, når vaskemaskinen var ferdig.

    Men da våknet feministen i Pia, tror jeg, og det var ikke noe jeg hadde noe med, om hun hang opp tøyet sitt.

    Jeg husker jeg snakka med fetteren vår, Ove, om det her.

    Og han var enig med meg, for han sa at tøyet ble ‘surt’, hvis det ikke ble hengt opp.

    Men søstera mi, oppførte seg da, litt aggressivt, og nesten truende, når jeg turte å nevne dette, at hun hadde latt tøyet ligge, i flere dager, etter at vaskeprogrammet, var ferdig kjørt.

    For da ble jo det dumt for meg.

    Hvor skulle jeg gjøre av hennes tøy, i mellomtiden?

    Hvis jeg ville vaske tøy?

    Det var jo ikke min jobb, å henge opp tøy, etter søstera mi.

    Og vår mor, Karen, hun husker jeg at også gjorde et poeng av det her.

    At når hun besøkte meg og søstera mi, når vi bodde på Ungbo.

    Hun sov vel på sofaen, eller på rommet til søstera mi, vel.

    Så var det meg hun måtte låne reine håndklær av.

    For søstera mi, hun var ikke så flink til å holde styr på sånt, at man måtte ha reint tøy og reine håndklær osv.

    Søstera mi hadde ikke noe rutiner, for vasking av tøy osv.

    Hun bare fylte opp en maskin, en gang i mellom, også lot hun tøyet bare ligge, i flere dager noen ganger, hvis hun var hos kjæresten sin, f.eks.

    Og søstera mi, hun pleide også å glemme nøkla.

    Så hvis hun og kjæresten hennes, Keyton, kom hjem fra byen, natt til lørdag.

    Da vekte søstera mi bare opp meg, midt på natta og kasta stein på ruta mi osv.

    Enda det var natta før jeg skulle jobbe min første ledervakt på Rimi.

    Så jeg måtte ha reint tøy, og dusja hver dag før jobben osv., for jeg jobba jo i matbutikk.

    Og hadde ansvaret for kjølevarene osv., som er en ganske tung jobb, så jeg måtte være renslig, for ellers, så ville det nok lukta ‘hest’, og det som var, på Rimi Nylænde, hvor jeg jobba på den tiden.

    Og søstera mi, hun tok med tre afrikanere hjem fra byen, natt til søndag osv.

    Og lot to av de sove i stua, og lot de ta juicen min, i kjøleskapet, og hun gikk inn på rommet mitt, mens jeg sov, og rappa to røykpakker fra meg, siden det her var før jeg slutta å røyke, som vel var i 1994 eller 95.

    Og når jeg sa til søstera mi, at hun hadde gått fra tøyvasken sin, i vaskemaskinen, i flere dager.

    Så sa søstera mi, at det var ikke noe jeg hadde noe med.

    Selv om jeg var broren hennes, regna jeg med at hun mente.

    (For søsteren min er ganske feminist da).

    Nei, søstera mi var myndig, så jeg hadde ikke noe med å bestemme over henne, selv om jeg var broren.

    Det var vel egentlig ganske greit for meg.

    Men, som felles beboer, i bofellesskap, så hadde jeg vel rett til å klage, på at søstera mi ikke tok ut klærna sine av vaskemaskinen, på flere dager.

    Så sånn var det.

    Og søstera mi, hu begynte å klage, på at jeg var så gammeldags og ordentlig, som bestemor Ingeborg, som hun sa.

    Men da sa jeg ingenting.

    Men da gikk vel egentlig søstera mi for nærme, for hun hadde vel ikke noe med, hvordan jeg var, jeg hadde jo vært myndig, i mange år, og hun flytta jo ikke opp til meg, før jeg var myndig, på Bergeråsen, og Pia er jo et og et halvt år yngre enn meg.

    Så hun har jo ikke noe med, hvordan jeg er som person.

    Så hun var litt frekk, vil jeg si.

    Og om jeg er konform, som felles beboer, på Ungbo, så må vel det bare være bra, for søstera mi, at jeg er sånn, at jeg tar ut av vaskemaskinen, etter bruk, og ikke er sånn, at jeg bare lot alt flyte liksom.

    Så her møter vel søstera mi, seg selv, litt i døra.

    For for noen år siden, etter at hun fikk unge osv., så begynte hun å bli sånn, husker jeg, at hun alltid skulle lage julemiddag og vaske tak og vegger osv.

    Men sånn var hun absolutt ikke før hun fikk Daniell.

    Da var hun mer som ei sjuske nesten, eller ihvertfall som en hippie.

    Som mora mi klagde på, at ikke hadde reine håndklær i skapene.

    Så det er mye rart her i verden.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog bodde på hospits på ellingsrud’, på Google. (In Norwegian)

    ryktespredning

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20bodde%20på%20hospits%20på%20ellingsrud&btnG=Søk&meta=

    PS.

    Dette må nok være eksempler på såkalt ‘ryktespredning’.

    Jeg har ikke bodd på noe hospits, på Ellingsrudåsen.

    Jeg bodde på noe som het ‘Ungbo’, som er i mange norske byer.

    Og det så jeg plakat om på T-banen, at Ungbo hadde rimelige boliger til ungdom.

    Og da var det plass i bofellesskap da.

    Men det er fordi at leieprisene i Oslo, de er ganske høye.

    Og dette var da jeg skulle begynne å studere igjen, andre året på NHI. (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi).

    Så det var derfor jeg flytta inn på Ungbo, fordi jeg var student, og ville ha lav husleie, for data-studier er ganske tidkrevende.

    Selv om jeg alikevel måtte jobbe på OBS Triaden, for studielånet var ikke like høyt, på den tida.

    Så sånn var det.

    Men det var bare tilfeldig at jeg flytta inn på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    Hvis jeg ikke hadde sett den plakaten på T-banen, så hadde jeg nok funnet en leilighet i avisa.

    Jeg var også på besøk hos to Rimi-jenter, som en kamerat av meg Magne Winnem kjente.

    Som bodde på Grunerløkka, og som hadde et ledig rom i bofelleskap.

    Men det var litt spesielt, å bo sammen med to jenter, som jeg ikke kjente, på min egen alder.

    Jeg var forsatt litt sjenert på den tida, da jeg var sånn 21 og sånn vel, så det rant ut i sanden, husker jeg.

    Men jeg bodde hos den tidligere stefaren min, fra Larvik, Arne Thomassen, og dem.

    Hvor den yngre halvbroren min Axel, også bodde.

    Jeg leide et rom av dem på Furuset, fra jeg var 20 til jeg var 21.

    Og da sa stemora til halvbroren min, Mette Holter, at jeg måtte finne meg et annet sted å bo.

    Og da så jeg de plakatene for Ungbo da, på t-banen.

    Så da ringte jeg Ungbo da, de reklamerte med at man bare behøvde å ta oppvasken hver femte uke, osv.

    Så hvorfor Ungbo reklamerte på T-banen, det vet jeg ikke, men de gjorde nå det.

    De reklamerte som om de var et firma, vil jeg si, så jeg syntes ikke at det minte noe om hospits akkurat, så jeg kontakta de da, siden jeg var på utkikk etter en billig leilighet eller plass i bofelleskap da, etter at det hos de jentene på Grunerløkka, som Magne Winnem kjente, rant ut i sanden.

    Så sånn var det.

    Og på møte, hos Ungbo, nede i sentrum, med en som het Stig, tror jeg, og ei dame.

    På møte der, så sa jeg, at jeg ville gjerne bo på Vålerenga, for det var nærme Helsfyr, hvor NHI hadde flytta til, i 1991.

    Men, jeg fikk ikke lov å bo der, jeg måtte flytte til Ellingsrudåsen, sa de Ungbo-folka.

    Så med Ungbo, så lurer jeg på om det kan ha vært noe muffens, siden jeg absolutt måtte bo så langt ute i utkanten av Oslo, som det gikk ann omtrent, enda jeg jo ønsket å bo litt nærmere sentrum, på Vålerenga, som nesten var i gåavstand til utestedene i Sentrum vel, og som også var nærme høyskolen jeg gikk på, NHi.

    Men jeg ble plassert vegg i vegg med en barnehage, på Ellingsrudåsen.

    Og, jeg fikk noen gjennomsiktige gardiner, som Mette Holter, stemora til halvbroren min, sa var så kjekke og populære, blant ungdom.

    Noen rød og hvit stripete gardiner.

    Og de gikk det ann å se gjennom, hvis jeg f.eks. hadde på lyset på rommet mitt, så kunne de på barnehagen, se inn på rommet mitt, hvis det var om vinteren og ikke helt lyst ute.

    Så dette kan ha vært noe ‘mafian’-plott fra Mette Holter, som har vært i Ancona mafia-familien i USA på 70-tallet vel, og vel også fra Ungbo.

    Så her er det nok ‘mafian i samfunnet’, som jeg synes at det nesten kryr litt av i Oslo og Norge.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2

    Og jeg har heller aldri vært i fengsel.

    Jeg har aldri vært noe kriminell, eller lignende.

    Det er kun her i England, ifjor, at jeg tilta litt og angrep et monument utafor the Cunard Building der.

    Hvor de har et vikingskip, i en søyle, med Lucifer på toppen.

    Det er fordi jeg ble tulla så mye med på Arvato/Microsoft, og fordi jeg ikke har fått rettighetene mine av britiske og norske myndigheter, hverken før eller etter dette, så tilslutt så bare fløy jeg på veggen her i leiligheten her, og gikk berserk, og skulle rive ned det vikingeskipet, for å prøve å varsle folk om hva som foregår, at norske ikke får rettighetene sine.

    Så da tilta jeg litt.

    Men dette viser bare hvor viktig det er at myndighetene gir folk rettighetene sine, det er fordi at hvis folk blir tulla med for lenge, så kan dem klikke litt til slutt.

    Så sånn er nok det.

    Og da fikk jeg bare en advarsel, for det med det monumentet, siden jeg var 37 år, og aldri hadde gjort noe kriminelt eller lignende, tidligere.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Her er mer om Ungbo.

    Man kan vel ikke akkurat kalle det ‘hospits’.

    Det er vel for unge som ikke har så rike og gavmilde foreldre osv.

    Sånn forstod ihvertfall jeg det, at så lenge man var ung, og hadde Oslo-tilknytning, så kunne hvem som helst leie bolig av Ungbo, uten at det var noe å skamme seg for:

    Ungbo er Oslo kommunes boligtilbud til unge mellom 17 og 23 år som har problemer med å etablere seg på det ordinære boligmarkedet. For de fleste av beboerne er Ungboboligen deres første erfaring med en selvstendig bosituasjon. Alle som bor i Ungbo får booppfølging.

    http://www.storby.oslo.kommune.no/ungbo/

    PS 4.

    Hun Mette Holter, hun likte ikke at jeg kontakta halvbroren min Axel, da jeg flytta til Oslo.

    For da, sa Metter Holter, så følte ikke hun seg som mammaen til Axel lengre.

    Siden hun da bare følte seg som stemoren.

    Noe sånt.

    Så Mette Holter hadde, og har vel antagelig fortsatt, noe følelsesmessige problemer, i forbindelse med meg.

    Og når man tenker på det, at hun har vært i en mafia-familie, (Ancona), i USA, og har tre barn, med en i Ancona-familien, da kan det jo være de som tuller med meg da.

    Det er nok ganske sannsynlig.

    Så sånn er nok det.

  • Det skjedde mer i Skansen Terrasse, i 1993. (In Norwegian)

    ungbo 2

  • Søstra mi, Pia, var akkurat som tante Ellen. (In Norwegian)

    jollys

  • StatCounter: Noen søker på ‘Glenn Hesler street fighter’, på svensk Google. (In Norwegian)

    glenn hesler street fighter

    http://www.google.se/search?q=Glenn%20Hesler%20street%20fighter&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

    PS.

    Det her er han Glenn Hesler, fra Nordbyveien, på Skjetten, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    Han og jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, vi var nesten som en gjeng, et par år, på begynnelsen av 90-tallet, da jeg jobbet på OBS Triaden, i Lørenskog, ikke så langt unna der tremenningen min bodde.

    Så pleide vi å henge på biljardhallen til Bengt Rune og dem, like ved siden av Triaden-senteret der.

    Vi pleide å henge der etter jobben osv.

    Så sånn var det.

    Men Glenn Hesler og Øystein Andersen, dem begynte å boikotte meg, som kamerat, etter at jeg hadde latt hun lyshåra Wenche, som bodde i samme Ungbo-bofelleskap som meg, se på en annen TV-kanal enn Glenn ville se på.

    For, jeg tenkte at vi fikk være hyggelige mot damene da.

    Men det likte ikke Øystein og Glenn, så de boikotta meg, som dem kalte det, i et års tid, etter det her.

    Og det var litt kjipt, for jeg hadde ikke noen andre kamerater på Ellingsrud eller i Oslo-området.

    Så sånn var det.

    Glenn hadde blitt påkjørt da han kjørte moped.

    Så han fikk en del hundre tusen i erstatning, siden han hadde skadet beinet.

    Så han og Øystein startet et spilleautomat-firma, Arcade Action, i 1991, var det kanskje.

    Jeg fikk ikke lov å være med, for jeg hadde ikke noe startkapital.

    Det var egentlig jeg og Øystein som skulle starte spilleautomat-firma.

    Jeg hadde gått på markedsførings-linja osv., og Øystein hadde peiling på spilleautomater.

    Men jeg fikk ikke være med.

    Men dem gikk konkurs noen år seinere.

    Dem hadde dårlig råd, da jeg fikk lappen, i 1995, så da hjalp jeg dem, ved å kjøpe en HiAce av dem, for 5000 kroner.

    Som var full av søppel, så jeg måtte bruke en time eller to, på å shine bilen.

    Men, jeg tenkte at når jeg hadde tatt lappen, så var det greit å ha bil, for da, så glemte jeg ikke kjøreferdighetene igjen da.

    Så sånn var det.

    Jeg brukte den bilen til å flytte til Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, som jeg fikk hjelp til av broren min Axel, selv om han ble litt sur for han måtte bære mye.

    Men jeg dreiv og pakka, og hadde skada korsbåndet i kneet, som jeg ikke opererte før noen måneder seinere.

    Og det var bare noen banankasser, så jeg veit ikke hvorfor Axel ble sur, men han var vel ikke vant til å bære og sånn da.

    Men men.

    Jeg fikk meg også en jobb som sjåfør, av ferdigmat, hos Chinatown-expressen Eiksmarka.

    Men jeg var jo ikke kjent i Oslo Vest/Bærum, og hadde nettopp fått lappen, og hadde varebil, så jeg kjørte ikke like raskt ut maten, som de andre.

    Men jeg fikk en del driks og sånn, og noen ganger gratis mat, så det ble penger av det.

    En gang spurte de om jeg ville ha gratis eller billig mat.

    Så ringte jeg søstra mi, og spurte henne, om hun ville ha billig eller gratis kinamat, for det var på slutten av skiftet.

    For søstra mi visste ikke at jeg jobba der, så jeg tenkte det var kanskje artig, å få gratis kinamat da, fra Chinatown-expressen, for det kosta ca. 200 kanskje, å få på døra.

    Så sånn var det.

    Da ringte søstra mi meg tilbake, på en Alcatel mobil jeg hadde, (som vel var den første mobilen jeg kjøpte, til en krone, eller noe sånt, i 1995 kanskje).

    Og da skulle hu ha and i sate-saus da.

    Og det var omtrent det eneste, som Chinatown-expressen ikke hadde.

    Så nå, så tenker jeg sånn, at søstra mi ringte noe mafia, for å få vite hva hun skulle svare.

    Også ringte hun tilbake, og sa noe Chinatown-expressen ikke hadde, for å få meg til å se dum ut da.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, jeg tok med noen annen mat til søstra mi da.

    Det var også sånn, da jeg ble butikksjef i Rimi.

    Da fikk jeg masse gratis ting, som Vegar Ulvang-genser, som jeg ga til broren min.

    Og Pringles, da de var nye, som jeg ga til søstra mi.

    En gang fikk jeg en CD-walkman, som jeg ga til nevøen min vel, Daniel, sønnen til Pia.

    Broren min Axel, fikk vel også Nato-genseren min, mener jeg å huske.

    Som alle kjøpte i militæret, for noen ville ha på seg den, på toget til Oslo.

    Øverland, tror jeg.

    Så alle i troppen kjøpte Nato-genser.

    Så dem fikk overtalt meg og, selv om jeg ikke hadde hørt om Nato-genser før, men jeg ville ikke ødelegge for troppen da.

    Så da ga jeg et par hundre for en sånn genser da.

    Så sånn var det.

    Men ikke nok med det.

    Hvis det var en t-skjorte f.eks., som jeg hadde, som Axel likte, så begynte han å tigge.

    Kan ikke jeg få den t-skjorta da.

    Da han var sånn i begynnelsen av 20-åra vel, og jobba som kokk, med ganske bra betaling.

    Det var en blå t-skjorte som jeg kanskje kledde da.

    Så sa jeg nei.

    Så sa Axel, jo.

    Og sånn fortsatte det.

    Men jeg ga han ikke t-skjorta.

    En annen svart t-skjorte jeg hadde, med glidelås, istedet for knapper øverst, kjøpt på Jack & Jones vel.

    (Som jeg ikke synes har så kule klær lengre nå da).

    Men men.

    Den var for liten til Axel, for han trente så mye.

    Men den tok Axel på seg da, og sa at, nei, den her ser for porno ut.

    Men det tenkte jeg var fordi Axel var så kraftig, så jeg kasta ikke akkurat den skjorta.

    Det var den skjorta jeg brukte på toget til jobben på Langhus en gang, da jeg så David Ulriksen, fra Rimi Langhus, reagerte på det.

    Men det var fordi at det var den siste reine t-skjorta i skapet.

    Det var sånn vaskekjeller der, så jeg fikk ikke vaska klær så ofte jeg ville.

    Så sånn var det.

    Men han Glen Hesler da, han og Øystein, de var Street Fighter og Tekken-eksperter da.

    De var vel med i Street Fighter-konkurranser i England og tror jeg.

    Og gjorde det ganske bra.

    I London en gang, så hadde en kar klint til Øystein i magan, etter Øystein slo han i Street Fighter, mener jeg å huske dem sa.

    Så sånn var det.

    Og Glenn Hesler, han kalte meg ‘hvit neger’ osv.

    Og da jeg og Axel var hos bestemora mi på Sand, på begynnelsen av 90-tallet.

    Sommeren 1991, tror jeg.

    Så, så gikk vi nede på stranda, nedenfor Sand der.

    For Axel var lillebroren min da, han var vel 12 år kanskje da.

    Så var vi hos Ågot, hvor det var litt kjedelig, så skulle jeg vise han hvordan det så ut på Sand og Berger og sånn da, var det vel.

    Det er mulig at Pia var med og.

    Og det var like ved huset til adoptivmora til Øystein, og hu er kusina til faren min.

    Så så jeg og Axel plutselig Glenn og Øystein der, som hadde kjørt ut til Sand, fra Lørenskog og Skjetten da.

    Men da sa ikke Øystein og Glenn ‘hei’ engang.

    Dem bare ignorert meg og Axel.

    Nå lurer jeg på om det var fordi at Axel har blondt hår.

    Og at Glenn er motstander av folk som har blondt hår.

    For det var den episoden, med hun Wenche, på Ungbo, som ville se på TV.

    Og hu hadde også blondt hår.

    Og jeg lot henne se på et program, og da tok Glenn og Øystein ‘boikott’ mot meg, i et år, eller noe.

    Og en annen gang, så spilte jeg og Glenn fotball, på Åråsen.

    Ikke på arenaen på Åråsen, men på en av treningsbanene.

    Og da dytta Glenn til lillebroren til Torstein, (ble kalt Dalsim), eller hva han het.

    Lillebroren var ikke mer enn 13-14 kanskje, og Glenn som var 10-15 år eldre, dytta han ned og banna da.

    Så dukka store Torstein opp, eller hva han het.

    Så gikk jeg og hjalp Glenn da.

    Enda han Torstein var dobbelt så stor som meg.

    Ellers hadde han nok banka opp Glenn.

    Etter det så ville aldri Glenn bli med å spille fotball der lengre omtrent.

    Det var en som var butikksjef på Kiwi i Waldemar Thranes gate, hva het han da.

    Glenn og Øystein kalte han for ‘Joule’ som var en figur i Street Fighter.

    Tom, het han.

    Han var hovedpersonen bak disse fotballtreningene.

    De var først på Ellingsrud og seinere ved Åråsen.

    Jeg var med kanskje 10-20 ganger tilsammen.

    Noe sånt.

    Og han Tom, han overhørte jeg sa, da jeg gikk forbi den Kiwi-butikken på St. Hanshaugen, i 2004, til en annen kar, at han hadde hørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Men det kunne ha vært et plott for å ‘fucke meg opp’ da.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, så om Glenn ble så sur på han broren til Torstein, siden Glenn var motstander av blonde?

    Og noe Illuminati-greier?

    Glenn er egentlig fra Tyskland.

    Og familien hans heter egentlig Hessler.

    Men vi var egentlig kamerater, trodde jeg da.

    Glenn bodde til og med i samme bokollektiv, på Ungbo, som meg og søstra mi, i 1994 og 1995.

    I Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen.

    Også bodde det et par der, som het Rune og Hildegunn.

    Så det var mye forviklinger, men det gikk stort sett greit mellom meg og søstra mi og Glenn.

    En gang, så skulle søstra mi gjøre noe sammen med meg og Glenn.

    Så dro vi og spilte bordtennis på Strømmen Storsenter, på bowlinga der.

    Hvor jeg og Glenn noen ganger dro, om vinteren.

    For vi pleide å spille tennis, fotball og badminton.

    For jeg ville fortsette å trene etter militæret.

    For det var et herk for meg, å komme meg i form, i infanteriet, så jeg ville være i form, til rep-øvelser osv.

    Så jeg trente ganske mye, i årene etter militæret.

    Så sånn var det.

    Men det var ikke noe hyggelig, å dra med Pia, til Strømmen Storsenter.

    Så Pia var like utrivelig på den tida egentlig, som hun var da hun og venninna Siv, besøkte meg, da jeg studerte i Sunderland, i juleferien 2004.

    Så sånn var det.

    Og så sparka jeg en fotball i veggen, en gang søstra mi hadde med tre afrikanere hjem en lørdagskveld.

    Og så skulle jeg og Axel og Glenn spille fotball da, på søndags formiddagen.

    Men vi spilte enten tennis på Lambertseter, eller fotball med Tom og dem, eller så spilte vi badminton.

    Vi var veldig aktive og sportslige egentlig.

    Så sånn var det.

    Men Glenn var nok noe Illuminati-spion, tror jeg nå.

    Og Axel, han ga meg en CD som het ‘Loser’, med Beck.

    Som han liksom hadde fått på skolen, så han var nok også noe mafian, eller noe.

    Og søstra mi trua meg, med at ‘vi har jo ikke noe saks’, så hun var nok også noe mafian.

    Så søstra mi, Axel og Glenn, de kan vært spioner for hver sin mafian/illuminati-gruppering, eller noe.

    Så sånn er nok det.

    At Øystein og Glenn var Illuminati.

    Og at søstra mi og Axel var ‘mafian’.

    Noe sånt.

    Hm.

    Og jeg og Axel og Glenn, vi spilte også fotball sammmen med en kamerat av meg, fra skolen i Drammen, som het Magne Winnem.

    Han skaffa meg jobb i Rimi.

    Og han var nok også noe ‘mafian’ gjennom sin nabo Morten Jenker, på Bergkrystallen, tror jeg muligens.

    Så Magne Winnem var nok også noe slags spion, tror jeg.

    Så ingen av dem jeg omgikks med, var liksom ‘vanlige’ folk da, virka det som.

    Enda så rart det nok kan høres ut som.

    Derfor var jeg glad, da jeg fikk internett, i 1996, for da kunne jeg chatte med vanlige folk, på nettet da.

    For søstra mi var jo sånn, at hun måtte ringe noen, for å høre om hvilken kinamat, som hun skulle be meg ta med fra jobben.

    Og sånn var de andre og, mer eller mindre.

    Uten at jeg vet helt nøyaktig hvem som var illuminati og mafian osv.

    Men de var nok noe underverden da.

    Så sånn var nok det.

    Noe sånt.

    Så Glenn Hesler, han var Street fighter ekspert, nå blikkenslager, og også illuminist, mistenker jeg.

    Så sånn var nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Søstra mi fortalte løgner til Ungbo som kontaktet politiet som har brukt meg som ‘target-guy’?

    Nå driver jeg å lurer på om søstra mi fortalte noen løgner om meg, før hun flyttet fra Skansen Terrasse, og fikk egen Ungbo-leilighet.

    Så har Ungbo fortalt dette videre til politiet.

    Så har de brukt meg som noe ‘target-guy’, mot noe kriminelle organisasjoner osv.

    Noe sånt.

    Og gudene vet hva mer som har skjedd.

    Men søstra mi er nok da kanskje under kontroll av faren min.

    Som jobber for Illuminati, kan det virke som, ifølge han amerikanske etterforskeren i London, som sender e-poster, Nick Ewans.

    Dette har nok med at Stoltenberg- og Gerhardsen-familiene har sverget hevn mot etterkommerne av morfaren min, Johannes Ribsskog, fordi han fornærmet dem på 50-tallet, (ifølge han amerikanske etterforskeren Nick Ewans).

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)

    Da jeg våkna idag, så lurte jeg på om det som foregår nå, at jeg blir tulla med av politiet og alle slags mulige myndigheter.

    Om det kan ha noe med, det som skjedde på midten av 90-tallet, da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen.

    Så var det noen som rappa barbermaskinen min.

    (Jeg mistenker nå at det kan ha evt. også vært naboen f.eks).

    Så dro jeg til politistasjonen på Stovner, (siden Ellingsrudåsen hører under den politistasjonen), og anmeldte det her da.

    Jeg jobba som leder på Rimi, på den her tida, på Rimi Nylænde.

    Og det var en dårlig betalt jobb.

    Men jeg var ambisiøs da, og ville bli assisterende butikksjef og butikksjef, så jeg jobba veldig hardt og effektivt, og jobba også mye ekstra.

    Dvs. at jeg dukka opp på jobben, en time eller to, før jeg egentlig begynte, når jeg jobba seinvakt.

    Og at jeg gjerne jobba en time eller to ekstra, på ettermiddagene, når jeg jobba tidligvakt.

    Alt for å få butikken til å gå bra, sånn at jeg hadde sjanse til å få en karriere innen Rimi da, som jeg satsa på.

    For jeg hadde egentlig bare den jobben, og ikke så mye familie og venner, som jeg kunne stole så mye på.

    Så jeg tenkte det var smart å legge ned litt innsats, i å få et bra rykte innen Rimi og lære meg butikkyrke, fra grunnen, osv.

    Så sånn var det.

    Og jeg lærte ganske bra de forskjellige bestillingene, og å legge opp disken sånn at den så velfylt og fin ut og jeg var fruktkurs og sånne ting da.

    Det var jo litt artig å være leder i butikk, og ha ansvar, dvs. at man åpnet og stengte butikken, og hjalp de andre medarbeiderne hvis de hadde problemer osv.

    Så sånn var det.

    Og søstra mi, Pia Ribsskog, og kameraten min, Glenn Hesler, de hadde flytta fra Ungbo.

    Mens jeg stod på venteliste, på Rimis leiligheter i Waldemar Thranes gate.

    Så bodde det noen ungdommer, på Ungbo.

    Da jeg flytta inn på Ungbo, i 1991, så var jeg jo yngst av de som bodde der.

    Jeg hadde bodd et år hos familien til halvbroren min, Axel Thomassen, men stemoren hans, Mette Holter, hun sa at jeg måtte finne meg et annet sted å bo.

    Så hang det plakater om Ungbo, på T-banen, så det var derfor jeg havna i Ungbo, for jeg måtte flytte fra Axel og dem.

    Det var bare meninga at jeg skulle bo der et år og.

    Så sånn var det.

    Men da jeg fortsatt bodde på Ungbo, i 1995, fire år seinere, så var jeg eldst der da, for da hadde alle de andre flytta i mellomtida.

    Men Rimi-jobben var ganske dårlig betalt, så jeg hadde ikke råd til å leie en leilighet nede i byen, til 5000-6000 f.eks., det hadde jeg ikke råd til, jeg hadde en årslønn på 130-140.000 før skatt, rundt 1994.

    Men Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gt., de kosta bare rundt 2500 kroner i måneden, så der hadde jeg råd til å bo da, selv om de leilighetene var i minste laget.

    Men men.

    Men det var nedgangstider, da jeg var ferdig i militæret.

    Så jeg fant meg ikke noe annen jobb, selv om jeg hadde bra karakterer fra videregående og høyskoleutdannelse, som jeg bare manglet noen få vekttall på.

    Jeg burde kanskje ha fullført høyskoleutdannelsen, men søstra mi, hun flytta inn på rommet mitt, på Ungbo, for hun hadde ikke noe sted å bo.

    Så jeg måtte nesten satse på å få meg en jobb, syntes jeg, istedet for å studere, for det var nesten som at jeg forsørga søstra mi, syntes jeg.

    At jeg var nesten som en foreldre for henne da, de første månedene etter at jeg var ferdig med militæret.

    På den måten at hun bodde på rommet mitt, og fikk mat osv., selv om hun fikk arbeidsledighetspenger etterhvert.

    Så sånn var det.

    Og jeg var litt skeptisk til å ha for mye gjeld og.

    For det hadde folk sagt, da jeg studerte på NHI, at man var ikke sikret jobb, med to år fra NHI, så derfor var jeg litt skeptisk til å ta opp mer studielån etter militæret, siden det var nedgangstider osv.

    (Noe som kanskje ikke var så smart, sett på i etterpåklokkskapens navn).

    Men men.

    Så om politiet har begynt å kødde med meg, lurer jeg på.

    Om det kan ha vært i forbindelse med den barbermaskinen min, som ble stjælt.

    For da var det mye rart, med naboen osv., som foregikk.

    De vaska ikke gulvet, og skyldte på Ungbo.

    Og ei jente som bodde på Ungbo, fra Lindeberg, eller noe, Maylinn, eller noe, hun ble med naboen, til leiligheten deres.

    Jeg likte ikke de folka, så jeg gadd ikke å bli med.

    Seinere sa hun jenta at en gutt som bodde på Ungbo hadde stjålet en lommebok, eller no.

    Og ei bukse jeg hadde til tørk, den forsvant også.

    Så jeg mistenkte at det var han gutten som hadde stjålet barbermaskina mi, siden de jentene sa at han hadde stjålet ei lommebok, eller noe.

    Og da flytta han gutten ut igjen.

    Og han hadde lånt den gamle PC-en min.

    Så fikk jeg tilbake den da.

    For jeg hadde to PC-er, som ikke var så nye noen av de, men som jeg hadde kjøpt brukt for 1000 kroner osv. da.

    Så sånn var det.

    Så jeg levde egentlig et ganske kjedelig og rutinepreget liv, på den tida der.

    For jeg prøvde å jobbe meg opp og få kontroll da.

    For jeg hadde egentlig bare den jobben, og ikke noe særlig venner og familie, som jeg var på bølgelengde med og kunne stole på.

    Så sånn var det.

    Og det søket jeg snappet opp, med tracking-cookie programmet mitt.

    Om ‘Erik Ribsskog – Fatwa’.

    Jeg lurer på om det kan ha vært fra Stovner Politistasjon?

    Jeg skal se om jeg finner det søket:

    https://johncons-blogg.net/2009/02/statcounter-noen-pa-stovner-sker-pa.html

    Og også på arbeidsformidlinga, på Stovner, etter at jeg var ferdig med militæret.

    Da ble jeg tulla med, av saksbehandler på arbeidsformidlinga.

    Som begynte å kalle meg ‘fersking på arbeidsmarkedet’ osv., altså han mobba meg.

    Enda jeg hadde jobbet i flere år i dagligvarebransjen allerede da.

    Og han registrerte meg som søker på ADB-jobber, og ikke EDB-jobber, siden jeg hadde gått på NHI.

    Og ADB-jobber, det var det nesten ingen av, det var nok ingen som kom til å finne meg når de så etter folk med datakunnskap, på arbeidsformidlingens systemer da.

    Så det stedet der, Stovner, det virker litt råttent for meg.

    Ihvertfall når det gjelder politi og arbeidsformidling.

    Jeg kjente jo ei dame på Stovner, på begynnelsen av 90-tallet, som het Ragnhild, som jeg traff på Radio 1 Club, het det vel da.

    Men hun var kanskje ikke helt med hun heller, det er mulig.

    Kanskje hun har spredd noe løgner hos meg hos de lokale offentlige kontorene osv.

    Hvem vet.

    Noe er det vel ihvertfall med det stedet.

    Det kan det virke som.

    Men jeg får vel være forsiktig med å klage på folka der.

    For dem kjenner jeg vel egentlig ikke.

    Men politiet og arbeidsformidlingen der, på Stovner, dem lurer jeg litt på.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Forklare til bestemor Ingeborg. (In Norwegian).

    Nå lurer jeg på, hvordan jeg skal forklare dette, til bestemor Ingeborg, at jeg har anmeldt Pia for barnedrap osv.

    Bestemor Ingeborg, tror jo at Pia er en uskyldig jente, som ikke vet hva gigolo betyr osv.

    Hun vet ikke at Pia hadde en abort eller barnefødsel, at Daniel hadde en storebror eller storesøster, allerede på 80-tallet.

    At hun var oldemor allerede på 80-tallet, og så i nesten ti år, før Daniel ble født, uten at hun visste om det.

    Så det var nok litt rart, vil jeg tro.

    Bestemor Ingeborg, hun klandrer jo også meg, for at Pia fikk barn utenfor ekteskap.

    I 95, da hun fikk Daniel da.

    Fordi jeg lot Pia flytte inn hos meg, på Ungbo, i 93, da hun var hjemløs, i Oslo, og bestemor Ågot, på Sand, ville ikke ha Pia boendes der lengre, for hun fløy så fælt.

    Men jeg tror ikke bestemor Ågot, fortalte bestemor Ingeborg dette, om problemet med den her flyinga til Pia.

    Jeg tror Pia må ha jugi til bestemor Ingeborg, om sånne her ting, siden jeg blir klandra for dette nå da, at Pia fikk en løsunge, som de sa i gamle dager.

    Så det synes jeg er urettferdig.

    For jeg kunne da ikke ventes å kontrollere Pia.

    Man så jo hvordan hun var, allerede 5-6 år tidligere, på Bergeråsen, da hun bodde hos Haldis.

    Så det var ikke som om jeg var faren hennes, eller noe.

    Jeg var broren hennes, omtrent på samme alder, som bare lot henne bo hos meg, på Ungbo, sånn at hun skulle slippe å bo på gata.

    Sånn var det jeg så dette.

    Men jeg kunne ikke begynne å bestemme over Pia, at hun fikk ikke lov å møte Keyton lengre, f.eks.

    Da ville nok Pia bare forsvunnet, og blitt boende hos de somalierne f.eks., som hun forsvant til, og var borte hos, i dagvis, vinteren 93/94.

    Eller et annet sted.

    Så jeg kunne liksom ikke begynne å sjefe over eller oppdra søstra mi da, når hun var i 20-åra, i 1993.

    Nei.

    Det måtte jo fattern og Haldis ha gjort.

    Dem måtte jo ha oppdratt Pia, i 80-åra, på Bergeråsen.

    Så at jeg skal få skylda for det her, at Pia ikke har fått noe oppdragelse og sånn, hvis det var det bestemor mente, det synes jeg er rart.

    Det var ikke jeg som bestemte at Pia skulle ha en unge.

    Jeg sa hun burde ta abort, for hun hadde ikke noe hus eller ektemann, eller noe.

    Men det var jo masse støtteordninger, for alenemødre, som jeg ikke kjente så mye til.

    Men men.

    Så jeg er litt irritert, for jeg synes ikke jeg kunne forventes å oppdra søstra mi, som 20-åring osv.

    Det er helt dustete synes jeg, å si.

    Så jeg lurer på hvordan jeg skal forklare bestemor Ingeborg hvordan det her egentlig var.

    For dette her er en sånn slags skamplett, som jeg har fått av henne, uten at jeg har gjort noe galt da, mener jeg.

    Og sånt liker jeg ikke.

    Så det må jeg prøve å finne på en måte å ordne opp i.

    Vi får se.

    Hvorfor skal jeg måtte ta skyld og skam for det som skjedde der liksom.

    Nei, det synes jeg høres rart ut.

    Så her må jeg prøve å finne ut hva som har foregått, siden bestemor Ingeborg bebreider meg.

    Vi får se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog