http://www.dagbladet.no/2016/04/15/tema/mat/matsiden/meksikansk_mat/43872642/
Stikkord: Ungbo
-
Mer fra Norge
I dag, (onsdag kveld), så var jeg, og handla, på Prix, på Majorstua, (i Neuberggata, heter det vel).
(Det er fordi, at Prix i Waldemar Thranes gate, (på St. Hanshaugen), av en eller annen grunn, ikke har tatt inn, den billige Coop-pizzaen, til 19-20 kroner, som jeg har blitt litt vant til, å kjøpe).
Og der, så stod det en liten hund, midt i døråpninga, (da jeg gikk inn, i butikken).
(Noe sånt).
Og da jeg var ferdig med, å betale, i kassa.
Så stod hunden der enda.
Men da hadde hunden gått ut, i vindfanget.
(Noe sånt).
Og hunden ble da nesten kvalt, (kunne det se ut som), av at halsbåndet ble klemt, i den innerste elektriske døra.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Akkurat da jeg skulle gå ut, av butikken.
Så kom det en kar, (i 50-60-åra), inn i butikken.
‘Det skal ikke være lett’, sa jeg.
(Noe sånt).
For det var jo dyremishandling, som vi var vitne til, (må jeg si).
Når noen setter fra seg en hund sånn, i et trangt inngangsparti.
Så er det dyremishandling, (må man vel si).
Det må ha vært noe galt, (skulle en vel tro).
Hvor var de som jobba der, (i denne butikken), kan man vel lure på.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og da jeg gikk ut, i vindfanget.
Så lukka den elektriske døra seg, på nytt, sånn at halsbåndet til hunden, ble klemt.
Og det så litt grotesk ut.
Så jeg prøvde å få hunden, til å gå inn, i butikken.
(For at den ikke, skulle bli kvalt, liksom).
Hvor eieren var, kan man vel lure på og.
Jeg så ikke noe, til noe eier der, ihvertfall.
Og da, (mens jeg prøvde, å flytte hunden).
Så kom han 50-60-åringen tilbake, til inngangen/utgangen.
Og begynte å også prate til hunden, (av en eller annen grunn).
Jeg lurte på om jeg skulle sette noe, foran sensoren, til den innerste elektriske døra.
(For de som jobber i denne butikken, er alle ‘pakkiser’, (som tuller), virker det som.
Og hu i kassa, virka ikke helt våken heller, må man vel si).
For det stod noen runde bokser, (av noe slag), i vindfanget, (mener jeg å huske).
Men jeg valgte istedet, å flytte hunden, ved å dra den, i halsbåndet.
Og den likte ikke, å bli flyttet.
For den strittet liksom i mot, med labbene.
Men noe måtte jeg gjøre, (syntes jeg).
(Siden at det kanskje kunne være fare for, at hunden ble kvalt, hvis den fortsatt ble værende, i vindfanget da, for å si det sånn).
Men jeg dro hunden, (i båndet), inn i butikken, (hvor båndet var festet), da.
(For jeg hadde ikke tid til, å være der, til butikken stengte, (klokken 23), liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Og på Kiwi i Sorgenfrigata.
Så var de utsolgt, for dusjgele og bake/pizza-papir-ark.
(Jeg har Rema sine.
Men hvis man lager kyllingfilet, i ovnen, med de arkene.
Så begynner det å lukte svidd.
For de arkene, (til Rema), er av så dårlig kvalitet da, (må man vel si)).
Og de samme varene, var denne Kiwi-butikken utsolgt for, i går, tirsdag, også.
Så det var dårlig, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg var også innom Rema i Industrigata.
Og en butikkleder ropte, til hu i kassa, (da jeg gikk inn, i butikken, cirka klokka 23).
At: ‘Har han som byttet varer vært her’, eller noe i den duren.
Og da lurte jeg på, om dette var noe tull, (fra Rema/bokstavgjenger), fordi at jeg bytta, en flaske saft, på Rema Fredensborg, for et par måneder siden.
(For de hadde satt den billige Rema-safta ved siden den dyre Lerum-safta, (på den nederste hylla).
Enda begge disse saft-typene, er i samme type flasker, og har samme farge.
Og disse varene, stod også, med etikettene inn, (hvis jeg ikke tar feil).
Sånn at det var lett, å ta feil vare, da.
For disse varene, var også tatt ut av esken, og plassert, (ved siden av hverandre), på noen plastbrett, (eller halve plastbrett), som egentlig er beregnet, til å ha brus på, vel).
Så jeg ble litt irritert.
Så da jeg så det, at hu blonde, (og sminkede), kassadama.
Dreiv og åt, på noe greier.
Så spurte jeg, om de ikke fikk spisepauser der.
Jo det fikk de, svarte hu blondinna.
(Som stod i kassa, istedet for å sitte.
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg sa også det, (til hu Rema-blondinna).
At kassadama, dagen før, har nyst, rett i hånda si.
(Like før hu slo inn varene mine).
Og da sa ikke hu Rema-blondinna noe.
Og så skulle jeg betale med kort.
Men kortautomaten virka ikke.
Så hu Rema-dama måtte sette inn Visa-kortet mitt, på en spesiell måte, (må man vel si), i den gammeldagse kort-automaten, (som nok har sett, sine beste dager).
Og hu spurte ikke, om jeg ville ha kvittering.
Og da hu ga meg kvitteringa, så sa hu: ‘Værsågod’, veldig lavt.
Og jeg var litt irritert, og sa at: ‘Værsågod heter det’.
(Noe sånt).
Og da sa hu Rema-dama: ‘Værsågod’, med høyere stemme og så: ‘Hadet’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg var også, i den Prix-butikken, dagen før, (tirsdag).
Og da var det ei pakistansk kassadame, (med hijab), på jobb.
Og en ung, pakistansk leder, (som bare stod, (omtrent som den bikkja), i kassaområdet).
Og når det gjelder, Prix sine ‘brød-deal’-tilbud.
Så blir jeg, litt surrete, (noen ganger), av de.
For noen ganger, så er det utsolgt, for gulost.
Og noen ganger, så er det utsolgt, for brød.
Så jeg turte ikke, å skjære opp brødet, (i en maskin de har), med en gang.
I tilfelle, at det var utsolgt, for gulost.
For da ville det brødet, ha blitt litt vel dyrt, (syntes jeg).
(Som jeg har skrevet om, på bloggen, tidligere).
Så derfor, så gikk det i glemmeboka, å skjære opp brødet.
Så jeg måtte gå inn, i butikken, enda en gang.
(For jeg kom på, (like etter at jeg hadde gått ut, av butikken), at jeg hadde glemt, å skjære opp ‘brød-deal’-brødet, da).
Og akkurat da, (når jeg gikk inn, i butikken, igjen), så sa hu ‘hijab-dama’, til han unge butikk-lederen, at: ‘Jeg skal på party’.
Var det noe lignende, av han Ali, fra Ungbo.
Som trodde at han skulle på party, (og muligens kjøpte blomster vel), da hu Wenche der, ba han med, på Tupperware-party.
Hm.
Og i butikken da, så var det en fyr, som kjøpte Grandiosa og smågodt.
Som jeg ikke syntes, at virka, så troverdig, (for å si det sånn).
Var det noe gateteater, tenkte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
I dag, (onsdag), så turte jeg ikke, å ta trikken, ned til sentrum.
For det gjorde jeg, på tirsdag kveld.
Og da var det masse bråk, (på trikken), fra en ungdomsgjeng.
Og plutselig, så merka jeg da, at det var masse røyk, i trikke-vogna.
Men det var ikke røyk, (skjønte jeg, etterhvert).
Det var støv.
For disse guttene, (som var, i begynnelsen av tenårene, vel).
De hoppet opp og ned, på trikkesetene.
Og dette var ikke sånne hard-plast-seter.
Men det var ‘pute-seter’, liksom.
Og de var fulle, av støv.
(Av en eller annen grunn).
Så hele trikkevogna, ble jo fylt, av støv.
Så jeg fikk en vond smak i kjeften, av dette gamle støvet, (husker jeg).
Og det orka jeg ikke, to dager på rad, (for å si det sånn).
Så i dag, (onsdag), så tok jeg tok heller t-banen, ned til Jernbanetorget, (istedet for å ta trikken), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 7: Og enda mer fra Løvås
Det var jo sånn, at min søster Pia, hadde fortalt meg.
(En eller annen gang, etter at vi liksom hadde begynt, å få den tradisjonen, å besøke onkel Martin og dem, en eller to ganger i året, (etter vår mors bortgang, i 1999)).
At både onkel Martin og hans samboer Grete Ingebrigtsen, hadde psykisk diagnose.
(Noe vår mor, også hadde).
Dette fortalte Pia meg, en gang, under et av våre besøk, på Løvås, (på begynnelsen/midten av 00-tallet), husker jeg.
Men jeg fikk ikke gått noe videre, med dette.
For dette var etter, at Pia og jeg, bodde i samme Ungbo-bofelleskap, (noe vi gjorde, fra 1993 til 1995).
Og å ta opp noe sånt, med Martin og Grete.
Det var ikke enkelt, må jeg si.
Det er mulig, at Pia sa dette, i 2005.
(Eller om det var et år eller to tidligere).
Det husker jeg ikke nå.
Men jeg hadde uansett ikke så mange andre steder å dra.
Jeg ringte først, til Magne Winnem, (etter å ha tatt flytoget, til Asker, denne påsken, i 2005).
Men Magne Winnem, var på påskeferie, i ‘Hutta-heita’, da.
Og jeg ville liksom forklare, for min slekt, hva som hadde skjedd.
(Det at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Jeg syntes at det var mest ansvarlig, å si fra.
(Selv om dette ikke var lett.
Å komme med så dårlige nyheter, liksom).
Hvis ikke, så hadde jeg nok antagelig, heller prøvd å reise til Australia, (eller noe i den duren), fra Frankfurt, denne påsken.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hvordan Pia visste dette.
(At både onkel Martin og hans samboer Grete, hadde psykisk diagnose).
Det veit jeg ikke.
(For det fikk jeg ikke spurt om, av en eller annen grunn.
Jeg ble vel kanskje litt sjokkert, da Pia sa dette, (mens vi var på besøk, hos Martin og dem).
Så jeg trengte kanskje litt tid, på å fordøye dette, da.
Og så dukket det kanskje ikke opp, så mange muligheter, til å ta opp dette igjen, seinere.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og siden at dette var noe vanskelig, å ta opp, for meg.
Siden at jeg kom, med så dårlige nyheter, liksom.
Så hadde jeg prøvd, å liksom runde av dette litt, når jeg tok det opp, i det ‘slektsråd-møtet’.
Ved å si, at det kanskje var jeg, som hadde blitt gal.
Siden at dette var et vanskelig tema, og ta opp, da.
Det var liksom helt på grensen, (av ting man kunne ta opp, i et sånt møte), syntes jeg selv.
Og jeg trengte lang tid, på å klare, å snakke med andre, om dette.
For for meg.
Så er mafia noe, som de har, i Italia og i USA, liksom.
Så jeg hadde aldri forestilt meg det, at jeg kom til å overhøre, noe sånt, som at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, liksom.
(For å si det sånn).
Så derfor, så måtte jeg nesten si det sånn, (for å avslutte det jeg sa, eller for å runde det av liksom), at kanskje det var jeg, som hadde klikka, da.
Og noen dager seinere.
(Må det vel ha vært).
Så var det sånn, at onkel Martin, gikk videre, med dette.
Han mente det, at hvis vi gikk til kommunen, og sa det, at jeg var deprimert osv., så ville han og Grete, få penger, av Larvik kommune, til å kjøpe en Moelven-brakke, (og så sette opp den brakka, et eller annet sted, på gården).
(Martin må vel antagelig, ha bodd, i en sånn Moelven-brakke, i sin tidligere jobb, som viltforsker, ved landbrukshøyskolen, (i Ås).
Hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt).
For den lille hytta, som jeg ble inkvartert i.
Den var liksom bare, som et skur, (må man vel si).
For den hytta, manglet isolering, husker jeg.
(Og den manglet også strøm og vann).
Dette var bare et bygg, som Grete hadde ‘smelt opp’, på rimelig kort tid, (ifølge onkel Martin).
Og denne hytta, (eller om man skal si skuret), var nok egentlig bare ment, for overnattinger, om sommeren, (eller noe i den duren), hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt).
Og Martin sa det, at han ville, at jeg skulle bli med, til en lege, i Helgeroa, (en doktor Næss), som bestemor Ingeborg gikk til.
Og jeg visste jo det, (for Pia hadde jo sagt det), at onkel Martin, hadde psykisk diagnose.
Så hvis han var urolig, så måtte jeg nesten jenke meg litt, (syntes jeg).
Jeg hadde jo gått til min fastlege, i Oslo, i 2002, og tatt en sjekk, på om jeg hadde noen symptomer, på sinnsykdom, siden at min mor, gikk for, å være gal.
(Min mor bodde, i lange perioder, på sinnsykehus osv., (på 70/80-tallet), husker jeg).
Så da hang jo dette, med min mors sinnsykdom, (og om dette var arvelig), over meg.
Så jeg tenkte at det var greit, å finne ut mer om dette, i forbindelse med at jeg var sykmeldt, i 2002, (fra min jobb som butikksjef, på Rimi Langhus), etter at jeg hadde blitt overarbeidet, og liksom møtt veggen, i den jobben, da.
Så da Martin, begynte å ‘bable’ om, at han ville dra meg med, til bestemor Ingeborg, sin fastlege, i lille Helgeroa, liksom.
Så ble dette litt som, å besøke bestemor Ingeborg liksom, (må man vel si).
Det ble som noe, som ikke virket så seriøst, (må man vel si), siden at dette var, ute i lille Helgeroa, (i tidligere Brunlanes kommune), da.
Og siden at dette, var bestemor Ingeborg, (som var den eneste som var igjen, av mine to bestemødre og ene mor), sin lege, da.
(Noe sånt).
Så derfor, så lot jeg onkel Martin, dra meg med, på dette ‘tullet sitt’ da, (må man vel kalle det).
(For jeg var nok også, litt nedtrykt, etter det mislykkede slektsrådet.
Og ettersom at jeg ikke visste helt, hva jeg skulle gjøre fremover.
(Når det gjaldt hvor jeg skulle bo, osv.).
Og jeg måtte også prøve, å roe det ned litt, (på Løvås), etter at jeg hadde dukket opp der, med disse dårlige nyhetene, (nemlig at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Og jeg hadde jo tatt sånne ‘sinnsykdom-tester’, hos min fastlege, i Oslo, (på Bensebrugata legesenter), i 2002.
Så jeg regna med, at det å liksom _igjen_ finne ut, at jeg ikke var sinnsyk.
Det ville nok være ganske rett fram da, (tenkte nok jeg).
(Og at dette da, (å igjen finne ut, at jeg ikke var sinnsyk), nok ville roe ned, onkel Martin litt, da.
Sånn at han da, ville ta min historie, litt mer på alvor.
Og forstå det, at dette virkelig, var noe, som jeg hadde overhørt.
(Og ikke noe, som jeg diktet opp, liksom).
For jeg kjente ikke onkel Martin så utrolig bra, liksom.
For jeg hadde jo flytta, fra min mor, (til min far), da jeg var ni år gammel.
Og onkel Martin, var min _mors_ yngre bror, (og ikke min _fars_ yngre bror), liksom.
For å si det sånn).
Men jeg sa ikke det til Martin.
At jeg hadde vært, hos min fastlege, i Oslo, og tatt disse ‘sinnsykdom-testene’, i 2002, da.
Og det var nok fordi, at min søster hadde sagt, (noen få år før 2005 vel), at onkel Martin, hadde psykisk diagnose, da.
Jeg tenkte vel det, at siden at både onkel Martin og hans samboer Grete, hadde psykisk diagnose.
Så var de kanskje ukomfortable med, at jeg, (som ikke hadde psykisk diagnose), bodde på gården.
(Siden at jeg skulle bo på gården, mens jeg fant ut, hvordan jeg skulle gjøre det, fremover).
Så jeg tenkte, at dette, (å dra meg, til lege/psykolog), kanskje var en naturlig ting, for sinnsyke, å liksom begynne med, (som en slags forsvarsmekanisme, eller noe sånt), da.
Siden at folk med psykisk diagnose, nok var veldig vant med, lege og psykologer, og det apparatet der liksom, da.
(For å si det sånn).
Noe sånt.
Så derfor, så ble det til, at onkel Martin og jeg, en dag, (våren 2005), kjørte ut, til Dr. Næss, i Helgeroa, i onkel Martin sin vel japanske, pick-up/SUV, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
For å forklare det, at jeg egentlig ikke kjente onkel Martin, så veldig bra, (på den her tida).
Så kan jeg ta med om det, at jeg ikke visste det, at onkel Martin, egentlig het: ‘Johan Martin Ribsskog’.
Før jeg så dette, i min mormor, Ingeborg Ribsskog, sitt testamente.
Som jeg fikk, en kopi av, sendt i posten, fra Larvik tingrett, i 2009, til min daværende adresse, i Leather Lane, i Liverpool, (etter at de først hadde sendt dette dokumentet, til onkel Martin sin adresse, i Kvelde).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
http://johncons.angelfire.com/om.html
PS 3.
Dette er en e-post, som jeg sendte, til Pia, fra Løvås, (for sjefen til Pia, i norsk forbund for utviklingshemmede, skulle kanskje kjøpe noen bilder, som Grete hadde malt, (av en eller annen grunn)):
Erik Ribsskog
Flere bilder
Erik Ribsskog Mon, Apr 18, 2005 at 2:03 PM Reply-To: Erik Ribsskog
To: firmapost@nfunorge.org
7 attachments IMG_0048_2.JPG
552KIMG_0051_2.JPG
1122KIMG_0052_2.JPG
680KIMG_0054.JPG
1339KIMG_0057.JPG
624KBilde 004.jpg
953KBilde 008.jpg
998KPS 4.
Her er en e-post, som jeg sendte, fra Løvås, til Magne Winnem, (på den her tida):
Erik Ribsskog
Emailing: CRW_2499_RJ.JPG, CRW_2491_RJ.JPG
PS 6.
Enda mer om dette:
Erik Ribsskog
svar
PS 7.
Erik Ribsskog
sw
PS 8.
Hvorfor Magne Winnem, (som selv har jobbet, som foreleser, ved IT Akademiet, osv.), mente, at det var pirat-programvare, å laste ned, en _studentversjon_, av JBuilder, (som er et program, for å programmere, i Java), fra _produsenten_ sin nettside.
Nei, det blir som noe idiotisk, for meg, (må jeg innrømme).
Så Magne Winnem, er noen ganger, helt ‘idiot’ da, (må jeg nesten si).
Og sånn var han også, under ‘Min Bok 5-tida’, da han reagerte like ‘idiotisk’, (må jeg si), på det, at jeg hadde installert Linux, på en laptop, som jeg hadde kjøpt meg, på Elkjøp.
Og også når det gjaldt det, at jeg reserverte meg, mot telefonsalg, (mens jeg bodde på St. Hanshaugen), så var reaksjonen, til Magne Winnem, helt ‘idiotisk’, (må jeg si), for Winnem mente det, at jeg ikke kunne reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg selv, (en gang i tiden), hadde jobbet, som telefonselger, (for Norsk Idrettshjelp).
Så jeg gir noen ganger nesten opp, (må jeg innrømme), når det gjelder, Magne Winnem.
(Så jeg må nesten si, at Magne Winnem, er mer eller mindre håpløs.
Og sånn var han ikke, i tida før, ‘Min Bok 5-tida’, (sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at Magne Winnem, har blitt sånn, etter at han ble gift, med Elin Zahl Kristensen, (fra Skarnes).
Eller at jeg ikke, har kjent, Magne Winnem, så bra.
For det var jo ikke sånn, at Magne Winnem og jeg, gikk på handelskole sammen, alle de tre årene, på handel og kontor.
Det var jo bare, det siste året, (nemlig russeåret), som vi gikk sammen, (siden at jeg da var utvekslingselev, (fra Nordre Vestfold), i Drammen, det skoleåret).
For å si det sånn).
Og jeg har ikke hørt noe, fra Magne Winnem, siden rundt den tida, som jeg begynte, med johncons-blogg, (noe som var, i 2007, mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her kan man se det, at Magne Winnem, er en IT-fyr, (som egentlig burde forstå, mer om, hva som er pirat-programvare, (og hva som ikke er det), mener jeg):
Erik Ribsskog
hjemmeside
PS 10.
Her kan man se det, at jeg tester G-mail, i 2004, (mens jeg bodde, på the Forge), og grunnen til at jeg begynte, å bruke G-mail, var fordi, at det e-post-programmet, hadde mye større ‘sky-drive’, enn de andre gratis e-post-programmene, (som fantes), på den tida:
Erik Ribsskog
RE: Test
PS 11.
Det var sånn, at Magne Winnem, liksom introduserte meg, for søkemotoren Google, på slutten av 90-tallet, en gang, (må det vel ha vært).
(En gang, som Winnem var på besøk hos meg, på St. Hanshaugen).
Så da jeg fikk tak i, en G-mail-invitasjon, (gjennom VGD, var det vel), i 2004, så sendte jeg, en invitasjon, til Winnem da, (for jeg tenkte at han ville synes, at G-mail, (som var ‘hypet’ i pressen, som vel skrev, noe sånt, som at, man aldri behøvde å slette en e-post igjen, eller noe i den duren, hvis jeg husker riktig), var artig da, (men så ikke):
Erik Ribsskog
Magne, Erik Ribsskog has invited you to open a Google mail account
-
Mer om Ungbo
Jeg har skrevet litt om 90-tallet, (og Iduns gate), på bloggen, i det siste.
Min søster Pia, dro meg med, på visning, i Iduns gate, sommeren 1993.
Men det var fullstendig meningsløst, mener jeg.
Ettersom at jeg nettopp var ferdig med studier og førstegangstjeneste.
Og ikke hadde begynt, å jobbe, enda.
Og derfor ikke hadde noen oppsparte penger.
Og det hadde heller ikke Pia.
Så vi satt jo der, som noen idioter, siden at vi ikke hadde penger, til depositumet.
Og jeg ble skikkelig driti ut, (må jeg si), foran masse folk.
Og det må vel ha vært, det mest pinlige, som har opplevd, hele livet.
Noe sånt.
Så hva Pia tenkte, (rundt det med Iduns gate), det veit jeg ikke.
Det er mulig, at hu bare prøvde, å få meg, til å se dum ut.
Hva vet jeg.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og jeg bodde jo, på Ungbo, på den tida, som Pia dro meg med, på visning, i Iduns gate.
Så jeg hadde jo tak over hodet, (for å si det sånn).
Så jeg tenkte mer, på å få meg jobb, (må det vel ha vært), på den tida.
Og jeg spurte Pia, om hvordan hun tenkte, (rundt det depositumet og det).
Men Pia mente, at vi kunne bare dra på visning.
Vi behøvde ikke å ha det i orden, med depositum, osv.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Men Ungbo, de kan jeg heller ikke anbefale.
For det som skjedde, var at etter at jeg ble butikksjef, i 1998.
Så dukka det opp ei Ungbo-dame, på Rimi Lambertseter, (hvor jeg jobba).
Og hu Ungbo-dama, hu underminerte meg, i jobben min, (mener jeg).
For hu begynte å spørre meg, om hvem jeg leide av nå.
Og om det gikk bra med meg, og sånn.
Og det var sånn, at det overhørte, ei kassadame, (Ingunn), som jobba der.
Og da begynte hu, å si, til kollegaene våre.
At jeg hadde vært på barnehjem, (eller noe sånt).
(For hu trodde vel det, etter å ha overhørt samtalen, mellom Ungbo-dama og meg).
Og så ble jo min stilling underminert, i hele butikken, (må jeg si).
For jeg mistet vel da respekten, til mine underordnede.
Og da, ble nok jobben min, mye vanskeligere, (og tøffere), der.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 7 – Kapittel 10: Amsterdam
Jeg var litt lei av, å dra på to kofferter.
(Noe jeg hadde hatt, i London, i et par uker, vel).
Så jeg prøvde først, å ‘glemme igjen’, en koffert, på Hotel Saint Simeon, (husker jeg).
Men det funka ikke.
For hotell-eieren, (må det vel ha vært, nemlig en kar, fra Asia, eller noe sånt, litt oppi åra).
Han kom da etter meg, (før jeg rakk å kjøre avgårde, i drosjen).
Med den kofferten, som jeg hadde lagt igjen der da, (husker jeg).
(Og han hotell-eieren.
Han skrev også en tilgodelapp for meg.
Siden at jeg hadde betalt, for fler dager, enn jeg ble boende der, da).
Men da jeg skulle hente koffertene mine, fra rullebåndet, i Amsterdam.
Så rev jeg bare av navne-lappen, på den ene kofferten, (en grå lær-koffert, som jeg hadde funnet, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), etter en eller annen tidligere beboer der, (fra 80-tallet kanskje), da jeg bodde alene der, (må man vel si), like før jeg flytta, til St. Hanshaugen, (og Rimi-leilighet), i januar, i 1996).
Og så lot jeg bare den grå lær-kofferten, ligge igjen, på rullebåndet, (sånn at den nok fortsatte, å gå rundt og rundt, på det båndet, en stund), da.
(Noe sånt).
For jeg var så lei av, å ha to kofferter, å dra på, da.
Det var veldig tungt og kronglete.
Og jeg var litt i sjokk da, må man vel si.
For jeg hadde vel tenkt noe sånt, som at London var en så stor by.
At der, så kunne man gjøre, hva man ville nesten, uten at noen brydde seg, liksom.
(Og liksom gjemme seg litt, i mengden).
Så at jeg måtte, (mer eller mindre), flykte derfra.
Det hadde jeg aldri forestilt meg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde aldri vært, i Nederland, før.
Men jeg husker det, at noe av det første jeg så der.
Det var ei pen og ung nederlandsk dame, som gikk forbi meg, sammen med faren sin, (må det vel ha vært).
Og hu glante fælt på meg, (mens hu gikk forbi meg), av en eller annen grunn, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På flyplassen, så var det en slags turist-informasjon.
Og derfra, så gikk det an, å bestille hotellrom, (husker jeg).
Og de booket meg inn, på et moderne hotell, som lå like ved Rembrandtplein, (som betyr Rembrandts torg), husker jeg.
(Og så tok jeg vel en taxi, fra flyplassen, og ned til det hotellet, (i Amsterdam sentrum), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg sjekket inn, på hotellet.
Så syntes jeg, at det var sånn, at de hotell-folka, (en mann i 30/40-åra, blant annet , vel), sa noe, om Red Light-district, (eller noe sånt).
Og da tenkte jeg det, at disse hotellfolka, kanskje forventet det, at jeg skulle dra, til Red Light-district.
(Og at det var det, som var vanlig, å gjøre, i Amsterdam, liksom).
Så da tok jeg en taxi dit, den første kvelden, i Amsterdam da, (var det vel).
(For jeg ville liksom ikke skille meg ut, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom fram, til Red Light-district.
Så var det sånn.
At mange av de horene, som holdt til der, (i noen slags ‘butikk-vinduer’).
De var jo kjempepene, (for å si det sånn).
Og jeg hadde jo lommaboka, full av kontanter.
(Jeg hadde vel veksla, en del pund, til euro, på flyplassen.
Noe sånt).
Så jeg hoppa jo inn, i en av de første ‘bodene’, som jeg så, (i Red Light-district der), da.
For der, så var det nemlig, ei ganske strøken blondinne, i 20-åra som holdt til, (husker jeg).
Og hu sa det, at det kosta 50 euro, (eller no sånt), å ha sex, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo lommeboka full av penger.
Og hadde bodd sammen med masse studentdamer, (i Sunderland), uten å få mer, enn et kyss, (av hu lyshåra, tyske studentdama, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), som var på festen, til Rosario og Federica, i den samme studentleiligheten, som jeg bodde i), liksom.
Og jeg hadde også bodd på herberge, i London, i en uke cirka, (var det vel), og blitt kjent med masse pene damer der, (fra land som Italia, USA og Irland, osv), uten å liksom, få meg, noe ‘kjøtt rundt p*kken’ da, (som de sier).
Så jeg bladde jo bare opp 50 euro, (for å si det sånn).
Og så begynte hu lyshåra hora, og suge meg da, (i den senga som hu hadde, på ‘hore-rommet’ sitt), var det vel.
Og så spurte plutselig hu hora meg, om jeg hadde noen spesielle ønsker, (husker jeg).
For det kunne jeg få innvilget, hvis jeg betalte 50 euro til, (eller noe sånt), da.
Men jeg kom ikke på noe spesielt, å spørre om, (husker jeg).
Så da sa hu hora det, at da kunne jeg få mer av alt, liksom.
(Noe sånt).
Og det syntes jeg, at hørte greit ut, (husker jeg).
(For hu hora, var jo rimelig pen og sånn da, (husker jeg).
For å si det sånn).
Så da betalte jeg bare dobbelt så mye, (husker jeg), for jeg hadde mye penger igjen, av studielånet, som nesten brant litt, i lommeboka og, (kan man vel nesten si).
Men da fikk jeg vel også, en god del, ganske hot sex, (mener jeg å huske).
For det var vel sånn, at hu blondinna, først sugde meg.
(I senga si).
Og etter det, så var det vel sånn, at jeg havna oppå hu blondinna, (og pulte henne liksom), i den samme senga, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter, at jeg var ferdig, med å ha sex, med hu blonde hora, i 20-åra.
Så var det sånn, at jeg fortsatte, å kikke meg litt rundt, i Red Light-district der, da.
(For jeg hadde ikke vært der før).
Og plutselig, så så jeg det, at det var ei veldig vakker og ung blondinne, som stod, i en annen ‘bod’ der.
(En del meter unna, hu første blondinna).
Og da ble det til, at jeg også hoppa inn, i ‘soverommet’, til hu andre blondinna der, (som var en del yngre og mer vever liksom), husker jeg.
Dette var ei berte, som digga techno, (som hu hørte på, på full guffe), husker jeg.
Og hu jenta, var vel, i slutten av tenårene.
(Eller om hu var, i begynnelsen, av 20-årene).
Og hu så ut, som om hu var 17-18, kanskje.
Og hu hadde en veldig forseggjort, (og stor), drage-tatovering, over den slanke rumpa si, (altså over en stor del av ryggen da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker det, at jeg var litt flau, over å kjøpe horer der.
Så jeg husker, at jeg sa det, (når de horene spurte meg), at jeg var svensk.
Og at kameratene mine, også var, i området utafor der, (i Red Light-district), da.
(For hvordan skulle jeg forklare det, at jeg hadde havna, i Amsterdam, (og Red Light-district), liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker det, at hu ‘techno-hora’, hadde masse speil, i ‘soverommet’ sitt.
Og jeg husker det, at jeg kunne se det, (i et av disse speilene, som var rundt senga).
At p*kken min lå, inne i kjeften til hu hora.
(Innenfor tennene, vel).
Og jeg husker det, at jeg så, (i det nevnte speilet), at hu hora, sleika på p*kkhue mitt, mens p*kken min, lå sånn, (inne i kjeften hennes), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu unge hora, også spurte meg, (som hu første hora).
Om jeg hadde noen spesielle ønsker, som jeg kunne få oppfylt, for 50 euro til.
Og jeg tenkte det, at hu hora, så jo så sexy ut.
Så jeg tenkte, at det kunne vært morsomt, å sett litt mer på henne.
Men det sa jeg ikke.
Men jeg sa istedet det.
At jeg kanskje jeg kunne ta henne bakfra litt.
Så kunne jeg, fått beundret, den kule drage-tatoveringen hennes, (litt mer), liksom.
Og da fikk jeg jo også, en bra utsikt, til f*tta hennes, (for å si det sånn).
(Mens jeg liksom, skulle stappe inn p*kken, da).
Og jeg husker enda det, at hu unge hora, hadde helt stive f*ttelepper.
(Som stod noen få centimeter ut, fra f*tta, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu unge hora, skjønte kanskje ikke det, at jeg nettopp hadde pult, ei litt eldre blondinne.
(Og da hadde det vel gått for meg, i en kondom, som første hora, hadde satt på, p*kken min).
Så jeg kom ikke, av å ta, hu unge blondinna bakfra, da.
Men hu unge hora, sa etterhvert det.
At hvis jeg betalte henne fem euro til, så kunne hu betjene meg litt mer, liksom.
Og fem euro, det var jo ikke så mye liksom, (tenkte jeg).
Sa jeg sa ja, til dette tilbudet, da.
Og da, så ba hu unge hora meg, om å legge meg, på ryggen, i senga hennes.
Mens hu selv, stod på alle fire, over meg.
(I en slags 69-posisjon, liksom).
Og da, så fikk jeg virkelig en god utsikt, til f’tta, (og r*mpehullet), hennes, (husker jeg).
Og så begynte hu unge hora, å r*nke meg.
Mens hu sa det, at jeg skulle ta på henne osv., (husker jeg).
Men jeg tok henne ikke, på f*tta, (husker jeg).
(Selv om f*tta hennes, så ganske pen ut, må man vel si).
Men jeg tok bare, på rumpeballene hennes litt da, (når hu maste), for å si det sånn.
(For jeg tenkte det.
At dette er jo ei hore.
Og hvem vil ta på f*tta, til ei hore, (som så mange har pult), liksom.
Noe sånt).
Men synet av f*tta henne osv., så nærme trynet mitt, fikk meg til å bli ganske opphisset, (siden at hu unge blondinna, så rimelig perfekt ut), da.
Så det var nok, å studere rumpa og f*tta til hu hora litt, (etter at hu, hadde bedt meg, om å ta på henne), så gikk det for nesten for meg, (husker jeg).
Og ikke så lenge etter det, så gikk det for meg, av at hu hora, dreiv og runka meg, (i senga hennes), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så tok jeg en taxi, tilbake igjen, til ved hotellet.
Men da jeg gikk ut, av Red Light-district.
Så hadde jeg gått ut feil vel, tror jeg, (der hvor transene stod).
Og da var det sånn, at en neger, (var det vel), begynte å liksom prate til meg, da.
Men etter å ha pult, to fine blondinner.
Så var det jeg ønsket liksom, å prate, med han negeren.
(Jeg var litt slapp, og ville ha meg noen halvlitere osv., husker jeg.
Etter denne ganske hete sex-en, (må man vel kalle det), da).
Men jeg fikk såvidt hevet meg inn, i en drosje.
Før han ‘Red Light District-negeren’, kom fram til meg, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ba han drosjesjåføren, om å kjøre meg, til en pub, (i nærheten av hotellet eller Rembrandtplein, må det vel ha vært).
(Noe sånt).
For jeg hadde lyst, til å ta meg, et par halvlitere, da.
Og drosjen stoppa, utafor en pub.
Og jeg betalte, og gikk ut, av drosjen.
Men jeg syntes, at jeg så det, at det var et sånt ‘regnbue-flagg’, utafor den puben.
Så jeg regna med, at dette kanskje, var et homsested.
Så derfor, så ble jeg rimelig sur, på drosjesjåføren, (som allerede hadde kjørt avgårde), husker jeg.
Han drosjesjåføren, trodde kanskje det, at jeg var homo.
Fordi at jeg hadde gått ut, fra ‘feil ende’, av Red Light-district.
(Nemlig der hvor transene stod).
Hva vet jeg.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk istedet, bort til Rembrantsplein, (som lå ikke så langt unna, der hvor drosjesjåføren, hadde sluppet meg av).
Og så, fant jeg etterhvert, en rimelig fasjonabel nattklubb, (på Rembrantsplein der), husker jeg.
Og dette utestedet, hadde de en veldig nøye sikkerhetssjekk, (husker jeg).
Jeg husker det, at en kvinnelig sikkerhetsvakt, tok på meg, over hele kroppen, (bortsett fra på p*kken), da jeg skulle inn der.
(Noe sånt).
Og på dette utestedet, så kjøpte jeg, en del halvlitere, vel.
Og jeg kom også i prat, med noen damer der, (hvis ikke det var, en av de neste dagene, som jeg bodde, på det hotellet, i Amsterdam sentrum).
Og jeg fortalte vel det, (i fylla), at jeg var forfulgt, av den albanske mafiaen.
(Noe sånt).
Som jeg ihvertfall trodde, at det var, på den tida.
(Etter at jeg hadde overhørt det, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Og da, så ble de damene, litt mindre pratsomme, vel.
(Noe sånt).
Og så dro jeg tilbake, til hotellet, da det begynte å nærme seg stengetid, for det diskoteket, (eller noe i den duren), vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tiden etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Lignende problemer, kunne man ha unngått, ved å ha brukt mitt kryssord-program, (som jeg lagde, som student, ved NHI, i studieåret 1991/92). Ved å for eksempel gå gjennom synonym-ordlisten, og fjernet eventuelt ‘rare/uønskede’ synonymer
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/allers-kryssord-afrikanere-er-lik-buskmenn/a/23334181/
PS.
Man kunne også, hatt en kvalitets-sjekk, av kryssordene, etter at de var ferdig generert.
Og sjekket, om alle synonymene, (i kryssordet, som datamaskinen nettopp har ‘spydd’ ut), var ok.
Man måtte kanskje, også hatt en rutine, for å sjekke, at det kryssordet, som PC-en nettopp har ‘spydd’ ut, ikke var brukt tidligere.
Dette kunne kanskje løses, ved å fjerne synonymene, (som ble brukt, i et kryssord), fra synonym-ordlisten, (ihvertfall for en tid).
Eller at man fikk et nytt del-program, til å søke gjennom en database, av tidligere kryssord.
(Noe sånt).
Og dette nye del-programmet, kunne da forkastet kryssord, som inneholdt for mange like synonymer, som tidligere publiserte kryssord, (for eksempel).
Eller at ukebladene kjøpte kryssordene ferdig, av et firma, (hvor jeg og en investor, var eiere, for eksempel).
Og så sørget det firmaet, for at kryssordene ikke ble for like, (for eksempel).
Her måtte han ha hatt rutiner rundt.
Og det kunne vært mennesker som jobbet med disse rutinene.
Eller det kunne vært dataprogrammer.
Man kunne latt andre folk, lage del-programmer.
(Som fungerte, sammen med mitt kryssord-program, (og min kryssord-algoritme)).
Her kunne det vokst opp en ny industri.
Dette, (kryssord), er vel underholdning.
Så sektoren her, blir kanskje underholdningsindustrien, (for eksempel).
(Noe sånt).
Her er det veldig store muligheter, (vil jeg si).
Alle aviser/ukeblader i verden, (over en viss størrelse), kunne for eksempel ha hatt en kryssord-ansvarlig, som jobbet med mitt kryssord-program, (og gjorde sine kryssord unike, ved å jobbe med/trimme, sin egen synonym-ordliste, for eksempel).
(Noe sånt).
Så dette, (‘automatisk kryssord-generering ved hjelp av IT’, som jeg har oppfunnet, (virker det som), kunne nok ha utviklet seg, til å blitt, en milliard-industri, (vil jeg si).
(Men det er kanskje tilfeldigheter, som avgjør.
Hva vet jeg).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Tidligere landbruksminister Lars Sponheim, sa jo det, (i Stortinget), for noen år siden, at: ‘Hver mann sin høne’.
Men man kunne kanskje også ha sagt det, at: ‘Hver mann sitt kryssord-program’.
Og så kunne folk bare ha printet ut ferdige, (‘løse-klare’) kryssord, hjemme i stua, (fra sin hjemme-PC).
Eller løst disse kryssordene, på skjermen.
(For eksempel på sin smart-telefon.
På toget, på vei til jobben, (for eksempel).
Noe sånt).
Så her er det nærmest uante muligheter, som kan utvikles, med basis, i min kryssord-algoritme, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Ved å utnytte min kryssord-algoritme, så forsvinner kryssordforfatteren, (på samme måte som at Gutenberg sin boktrykkerkunst, gjorde munkene, (som tidligere ‘tegnet’ bøkene), overflødige):
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/allers-kryssord-afrikanere-er-lik-buskmenn/a/23334181/
PS 4.
Så for å prøve å si det, som en markedsfører.
Så får man, (ved å utnytte min oppfinnelse).
En kryssordforfatter, som skriver et nytt kryssord, i sekundet, (eller noe i den duren).
Og en kryssordforfatter, som ikke blir sur, hvis det er et enkelt kryssord, som ukebladet/avisen, ikke liker.
Og, (ikke minst), en kryssordforfatter, som jobber gratis!
(Ukebladet/avisen trenger bare å kjøpe mitt kryssord-program.
Og muligens ha en sekretær, (eller noe i den duren), som jobber litt, med synonym-ordlisten, nå og da.
Eller, dette kan også kanskje også unngås, ved at det blir laget, fler del-program, (noe som burde være relativt ‘plankekjøring’), rundt selve kryssord-algoritmen.
Noe sånt).
Så her er det veldig store muligheter, for aviser og ukeblader, (som klager over at de selger mindre), til å spare penger.
(Og de kan kanskje også få fler lesere.
Siden at de da, (ved å bruke min oppfinnelse), kan ha fler morsomme/bra kryssord, i avisene/ukebladene sine.
Det er ikke umulig, at man ved å bruke min oppfinnelse riktig, kan få ‘høykvalitets-kryssord’, som blir mer populære, enn dagens kryssord.
Dette har jeg testet litt, (i 1992), da jeg hadde laget den første versjonen, av min oppfinnelse.
Og test-kryssordløserne, (de som bodde, i samme bofelleskap som meg, på Ungbo, (det vil si Wenche, Anne-Lise og Per vel)), de syntes at kryssordene ble greie.
(Selv om det ikke var snakk om. noen kjempestore kryssord, (på den tiden), må jeg innrømme.
Men med en større synonym-ordliste, (‘sekretær-arbeid’, eller søking på nett, etter eventuelle ‘public domain’ synonym-ordlister), og dagens hurtigere PC-er, så ville kryssordene nå kunne lages i mye større format, (ved å gjøre noe ‘delprogram-jobbing’, som burde være relativt ‘plankekjøring’), vil jeg nok tippe på).
Men jeg har ikke noe ferdig produkt/løsning, å tilby avisene/ukebladene, for øyeblikket.
Mitt nettverk, har ikke vært der for meg, (må jeg si).
Så jeg har ikke kommet noen vei, med dette.
(Ingen har hjulpet meg, å komme i kontakt, med investorer, for eksempel.
Og ingen har liksom vært i ‘heia-gjengen’ min, (og gitt meg støtte/råd/oppmuntring), når det gjelder det, å utnytte oppfinnelsen min videre, (må jeg si)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Der det har vært drap i Oslo nå, (Dragonstien), det må vel være den veien, som jeg gikk til t-banen, da jeg bodde på Ungbo
PS.
Det her er soveromsvinduet mitt, (som så litt mørkt ut, synes jeg):
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/knivstikking-i-oslo-ett-barn-drept/a/10131419/
-
Dette er et uttrykk, som jeg har, etter min tremenning Øystein Andersen
PS.
Det er forresten ikke sant, det som Øystein Andersen skrev, i en Facebook-melding, (for noen år siden).
Nemlig at vi bare kjente hverandre, da vi var små, (eller noe lignende).
Jeg så Øystein Andersen første gang, i jordbæråkeren, til familien Sand, (på Sand), sommeren 1986, (da han plukka jordbær der, (og også kasta et par jordbær, på noen andre folk som plukka der, vel), sammen med Kjetil Holshagen).
(Jeg plukka jordbær, i den samme åkeren, fordi at min far, ville at jeg skulle holde min fetter Ove, (fra Son), med selskap, (eller passe på han), under denne jordbær-sesongen.
Noe sånt).
Den siste gangen, som jeg liksom vanket, sammen med Øystein Andersen, det var høsten 1993, (mener jeg å huske), da han besøkte meg, (og min søster Pia), på Ungbo, i Skansen Terrasse, (på Ellingsrudåsen, i Oslo).
Øystein Andersen sa da det, at han ikke ønsket, å ha noe mer, med meg å gjøre, (av grunner som jeg ikke forstod, men jeg måtte bare akseptere det, selv om jeg må si, at dette var en merkverdig og uforståelig oppførsel, av Øystein Andersen).
(Og jeg må vel også si det, at denne ‘scenen’, ble litt flau for meg, siden at Øystein Andersen sa dette, mens min søster Pia, også oppholdt seg, i ‘Ungbo-stua’ der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
