Stikkord: University of Sunderland
-
Det her er Brusk fra Min Bok 6
https://www.facebook.com/bruskkurdo
PS.
Brusk er visst kommunist, (eller noe sånt).
(Og mere til.
Kan det virke som).
Det visste jeg ikke.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
Jeg skrev litt med Dörte, (fra the Forge-leiligheten), like etter at jeg fikk Facebook, (i 2008)
- 31. mai 2008
-
-
-
-
-
- 7. juni 2008
-
- 8. juni 2008
-
-
-
-
-
-
-
- 16. juni 2008
-
- 3. juli 2008
-
-
-
- 3. juli 2008
-
-
Min Bok 6 – Kapittel 10: Mer fra de første dagene i Sunderland
Jeg husker at noen av de i leiligheten, nevnte det for meg.
At vi utenlandsstudentene, måtte ha, en språktest, da.
Så en gang, i løpet av den første eller andre uka der.
Så dro jeg til the City Campus, (og til the Forster Building, var det vel muligens), for å ha en språktest, (husker jeg).
Og jeg husker at Nelufer, (og cirka 20-30 andre studenter), var på den samme testen, da.
Vi skulle, (blant annet), høre på et lydbånd, (husker jeg).
Og jeg husker at Nelufer klagde, siden at en mann og en dame, (som jobbet ved universitetet), dreiv å snakka ganske høyt sammen, mens starten av lydbåndet, ble spilt, da.Og jeg var også irritert, over dette.
Så jeg også klagde, da.(Etter at Nelufer først hadde klaget).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en uke senere, (eller noe sånt).
Så dro jeg igjen innom the Forster Building, (het vel det ‘språk-bygget’).
(Som var på ‘det andre’ campuset liksom, for meg.
For jeg gikk på St. Peter’s Campus, (som lå ikke så langt unna Stadium of Light).
På den andre siden av elven Wear, (i Sunderland), da).
For å sjekke hvilket resultat, som jeg hadde fått, på den språktesten, da.
Og jeg så da, (på et av de mange arkene, som hang på veggen, i et rom, i andre-tredje etasje der).
At jeg var en av de ganske få studentene, som hadde fått beste karakter, på den språktesten da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da Nelufer spurte meg, (i leiligheten), om hvilken karakter, som jeg hadde fått, på den språktesten.
Så jugde jeg, (må jeg innrømme).
For Nelufer hadde oppført seg så rart, mot meg.
For like før det her, så hadde Nelufer, bare gått inn på rommet mitt.
Og der sa hu, at jeg måtte være sånn, som jeg var, i begynnelsen osv., (husker jeg).
Så jeg skjønte det sånn, som at hu syntes det, at jeg oppførte meg spesielt, da.
(Av en eller annen grunn).
Så jeg turte ikke å si det.
(Til Nelufer).
At jeg hadde fått beste karakter, (på den språktesten), da.
For jeg var redd for det, at hu Nelufer da, skulle syntes det, at jeg var enda mer spesiell, da.
For hu hadde jo klikka helt, (må man vel si), og gått inn på rommet mitt, og klaget på meg, og sånn, da.
Så jeg jugde, (må jeg innrømme), til hu Nelufer.
Og sa det, at jeg hadde fått nest beste karakter, (på den språktesten), da.
For å prøve å roe ned hu Nelufer litt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det fakultetet, som jeg studerte ved, i Sunderland.
Det heter forresten ‘Faculty of Applied Sciences’.
(Og ikke ‘Faculty of Science’).
Så jeg nå, på nettsidene, til universitetet.
(Når jeg prøvde å finne ut, hva det ‘språk-bygget’ het, igjen).
Så jeg huska litt feil, da.
Men vi pleide bare å si det, at vi studerte ‘Computing’ osv., på the Forge.
Vi prata ikke så mye om hvilket fakultet, som vi studerte ved, liksom.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Etter å ha sett litt på Facebook.
Så lurer jeg på om han spanjolen, i nabo-leiligheten, het Javier.
Hm.
(Han kaller seg visst Javier Cm).
Og Brusk er visst kurder, (så jeg nå).
Han er visst også mer eller mindre militant.
Han har mye om kurdiske opprørsstyrker, på sin Facebook-side.
Og har visst også vært på Rødt sin valgkamp-vake, (så jeg).
Nicole Erwin, har cirka 1600 venner, på sin Facebook-konto.
Så det er mulig å finne noen av ‘Sunderland-folka’ der.
Hu hadde et skjerf over munnen, på Facebook-bildet sitt.
Og liker flere Al Jazera-kanaler.
Men i Sunderland, så spurte hu Brusk, Muhammed og meg, (tror jeg at det var).
Om en av oss kunne ta henne med til kirken.
(Den første gangen, som jeg så henne, vel).
Så jeg trodde at hu var kristen.
Men jeg har jo ingen religion.
(Som er ganske vanlig, i Norge, vel).
Så jeg svarte ikke noe, da.
(Når hu Nicole Erwin spurte om det med kirken).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 6 – Kapittel 9: Enda mer fra Sunderland
Etter en eller to måneder, så flytta hu tyske ‘science-dama’ og Nelufer, over til det andre bolig-komplekset, på the Forge, (husker jeg).
Brusk, (i nabo-leiligheten), han spurte meg, den samme dagen, (eller noe sånt), om hvorfor disse hadde flytta.
(Fra ‘din leilighet’, som han, (av en eller annen grunn), sa).
Og jeg måtte innrømme det, at det visste jeg ikke.
Men etter at Iwo, (og vel også Dörte), hadde flytta tilbake igjen, til Tyskland.
(Siden disse to vel bare var i Sunderland, i et semester).
Så var hu tyske ‘science-dama’ innom, i vår leilighet igjen da, (husker jeg).
(For å hilse på Rosario og Federica antagelig, vel).
Og da spurte jeg hu tyske ‘science-dama’ om hvorfor hu, (og Nelufer), hadde flytta, (til det andre bolig-komplekset da), husker jeg.
Og da svarte hu det, at dette var på grunn av noe internt, mellom ‘us Germans’ da, (som hu sa).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 5: Mer fra de første dagene i Sunderland
Den neste som flytta inn, etter Iwo og meg.
Det lurer jeg på om kan ha vært Federica Mauro, fra Italia.
Hu flytta inn på rommet ved siden av meg, (husker jeg).
Og jeg møtte henne mens jeg var på vei inn på rommet mitt, (var det vel), og mens hu var på vei inn på rommet sitt, da.(Noe sånt).
Og hu spurte meg, om jeg kunne forklare henne hvordan gang-telefonen, som hang i gangen, (mellom dørene til rommene våre), virket.For hu skulle ringe foreldrene sine, (og si fra om at hu hadde kommet fram, til universitet da), sa hun.(Noe sånt).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Jeg hadde ikke funnet ut, hvordan den gang-telefonen virket.
(Jeg fant seinere ut at man måtte kjøpe et kort, som het ‘Dog and Bone’, i noen slags spesielle utsalg, ved universitetet.
For å ringe, til andre nummer, enn universitets intern-nummer, da).
Men jeg hadde kjøpt en eller to sånne ‘converter’-e.
(Jeg husker at jeg var innom en el-butikk i Pallion, en av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.
Og der kjøpte jeg en slags ‘bokse-aktig’ skjøteledning, husker jeg.
(For det var den eneste typen skjøteledning, som de hadde, i den butikken, da.
Virka det som, for meg, ihvertfall).
Og det var muligens i den samme butikken, som jeg også kjøpte, den converteren, da.
Noe sånt).
Som gjorde at man kunne bruke europeiske støpsel, i England, da.
Så jeg lot hu Federica, få låne en sånn converter, da.
(Som jeg ikke husker, om jeg fikk tilbake).
Sånn at hu kunne lade mobilen sin.
Og så ringe, til foreldra sine, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De andre som flyttet inn i leiligheten.
Det var Dörte Gensow.
Hu hadde en slags lysfarget, (var det vel), afro-frisyre.
Og hu var fra det tidligere Øst-Tyskland, (mener jeg at hu fortalte seinere).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også enda ei tysk dame, som flytta inn der, (husker jeg).
Dette var ei med ganske langt, nesten ustelt hår, (som muligens var rødt), vel.
Og hu gikk på det samme fakultetet, som meg, husker jeg.
(Nemlig ‘Faculty of Science’, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også ei tyrkisk dame, som flytta inn der.
Hu bodde i Tyskland, (husker jeg).
Og hu het Nelufer, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste som flytta inn det var Rosario González Oria.
Hun har jeg som Facebook-venn, (nå i september 2013, som jeg skriver dette).
Så hu var det ikke så vanskelig å finne etternavnet til.
Rosario er fra Spania, og har brunt hår, på bildet sitt, på Facebook nå.
Men jeg mener å huske at hu hadde nesten blondt hår, på den tida som vi studerte sammen, i Sunderland.
(Så hu så nesten mer nordisk enn spansk ut, (på den tida), da.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjelder hva de andre studerte.
Så har jeg nevnt at Iwo studerte politikk, (var det vel).
Og at hu tyske med rødt hår, studerte ved ‘Faculty of Science’.
Dörte studerte media, (mener jeg å huske).
Federica studerte muligens psykologi.
(Noe sånt).
Og Rosario studerte vel muligens engelsk, (tror jeg).
Men hva Nelufer studerte, det husker jeg ikke helt.
Men det kan vel kanskje ha vært språk.
Hm.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 2: University of Sunderland
Da drosjen begynte å nærme seg universitetet, så så jeg litt ut av vinduet, husker jeg.
(For jeg hadde aldri vært i Nord-England før).
Jeg husker at jeg så noen 70-talls-aktige blokker, (eller noe lignende).
Så selve Sunderland ble jeg kanskje ikke så imponert av, da.
Men Stadium of Light virket imponerende.
Og drosjesjåføren forklarte vel også, at Sunderland og Newcastle hadde et felles t-bane-system, (som het the Metro), da.Så det var enkelt å komme seg til Newcastle, (som lå ganske nærme da), fra Sunderland.Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Jeg ba drosjesjåføren om å kjøre til Accommodation-avdelingen, ved universitetet.
Jeg hadde med vilje ikke svart på et brev, om hvordan jeg ville bo, i Sunderland.
For folk på jobben.
(Jeg hadde jo jobbet som låseansvarlig, (eller ‘sommer-butikksjef’), på Rimi Langhus, fram til et par uker, før jeg flytta, til Sunderland).
De hadde ‘babla’ om.
(Fredrik Karlsen, var det vel).
At jeg skulle flytte, til London.
(Av en eller annen grunn, så trodde de visst det).
Og jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.
Og i Oslo, så ble jeg jo kjent igjen, ‘over alt’, siden jeg hadde jobbet så mange år, i butikk.
(Til og med av unge folk, som jeg ikke visste hvem var.
Så ble jeg noen ganger gjenkjent, som Rimi-leder, da.
Husker jeg for eksempel, at jeg overhørte, en gang ved regjeringskvartalet, (mens jeg venta på en buss), var det vel).
Så jeg ville ikke at folk skulle vite det, at jeg skulle flytte, til Sunderland, da.
Så derfor, så sendte jeg færrest mulig brev dit, da.
Siden jeg jo liksom skulle flykte, til utlandet, da.
(Fra noe ‘mafian’).
Så da ville jeg jo ikke det, at alle skulle vite, hvor jeg skulle flytte, liksom.
Så derfor, så hadde jeg ikke noe bosted klart, da jeg dukka opp, i Sunderland.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Drosjesjåføren surra litt.
Og kjørte til feil bygning, ved universitetet, (mener jeg å huske).
Men han fant tilslutt den riktige bygningen, da.
Og der satt det to koner, (mener jeg å huske).
Og selv om jeg ikke hadde svart på brevet, om bosted.
Så husket jeg det, at universitetet hadde sendt meg et skriv, om at det var mulig, å få leiet seg sin egen leilighet, (som student), i Sunderland.
(Og dette visste jeg også, fra irc.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.
Så var det engang sånn, at en norsk student, i Sunderland.
Han chatta på #Oslo, (eller noe), på ef-net.
Om at han bodde i egen leilighet, i Sunderland.
For han ville ikke bo sammen med ‘ti kinesere’, da.
Som han skrev.
Noe sånt).
Men da jeg sa til disse ‘Accommodation-konene’ det.
At jeg ville ha min egen leilighet.
Så ville de ikke gi meg det, (husker jeg).
Disse konene, de insisterte derimot, på at jeg måtte bo på et sted som het the Forge, i en leilighet, sammen med mange andre utvekslingsstudenter.
Og det var ikke dette, som jeg hadde hatt i planene, når jeg dro, til Sunderland.
Men jeg hadde jo vasket Rimi-leiligheten min hele natten.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så jeg var litt trøtt også, da.
Så jeg orka ikke å stå på det kontoret, og krangle, hele dagen, liksom.
Og jeg hadde jo også en drosje, som venta på meg, der.
Og taksameteret tikket jo, mens jeg ‘krangla’, med de her ‘Accommodation-konene’, da.
(For å si det sånn).
Så til slutt så måtte jeg nesten gi meg, da.
Og si at det var greit, å bo, på the Forge, da.
(For jeg kunne jo ikke stå der, hele dagen, å krangle liksom, heller).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien til the Forge, så måtte jeg dra innom en minibank, (husker jeg), for å ta ut i underkant av 100 pund, (var det vel), til drosjen.
(Det var vel minibanken, ved bensinstasjonen i Pallion, mener jeg å huske.
Noe sånt).
Og da jeg kom fram, til the Forge.
Så gikk jeg inn i resepsjonen der, (må det vel ha vært).
Og en kar med mørkt hår, i 50/60-åra vel.
Han ga meg nøklene til leiligheten og rommet mitt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
The Forge bestod av to forskjellige bygnings-komplekser.
Det bygget jeg skulle bo i, det het Jobling House, (mener jeg å huske).
Og jeg skulle bo i blokk 3, (mener jeg å huske).
(I en leilighet, i første etasje).
Og da jeg kom inn i leiligheten, så var jeg den første, som flyttet inn, (dette studieåret), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde rommet, som var nærmest, (nesten rett over gangen), for ‘the lounge’, (husker jeg).
The lounge var en slags stue, (med et spisebord), husker jeg.
Og i et med the lounge, så lå det også et kjøkken, (med blant annet komfyr og kjøleskap/fryser), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
The Forge hadde trådløst internett.
(Noe som vel var ganske sjeldent, på den her tiden.
Nemlig høsten 2004).
Men jeg hadde ikke tatt med hele PC-en min, til England.
(I koffertene mine).
Jeg hadde bare tatt med hovedkortet og noen andre deler.
For jeg hadde med så mange andre ting, i koffertene mine.
(Siden dette jo mer var som en slags flytting, til England, for meg.
Så jeg tok kanskje med meg mer ting, enn jeg ville ha tatt med, hvis jeg bare skulle ha studert, i Sunderland, (i en del måneder), da.
Mye klær osv., må det vel ha vært, at jeg hadde med).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg ikke hadde PC og internett, den første dagen, på the Forge.
(Og siden jeg ikke fikk sove, selv om jeg var trøtt.
Siden jeg jo hadde flyttet, til et nytt land).
Så bestemte jeg meg for å gå ut en tur, av leiligheten, (som jeg var alene i), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 1: Sunderland
Jeg husker at jeg var på Heathrow flyplass, og lurte på om jeg skulle ta meg en tur, til Kensington Market, før jeg dro videre, til Sunderland.
(Siden jeg savnet London litt, da).
Men jeg bestemte meg for det, at det ville bli for mye stress.
For jeg hadde jo to kofferter.
Og jeg hadde jo en flybillett, til Newcastle, med BA eller EasyJet, (var det vel muligens).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror at jeg muligens hadde litt overvekt.
(Siden det britiske flyselskapet vel tillot mindre overvekt, enn det norske flyselskapet.
Noe sånt).
Den britiske flyselskap-damen, spurte meg, om et eller annet, (mener jeg å huske).
Og jeg svarte vel at jeg skulle til Sunderland, for å studere, da.
(Noe sånt).
Men jeg ble ikke bedt om å betale, for overvekten, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Flyturen til Newcastle, var litt roligere, (mener jeg å huske), enn flyturen fra Oslo til London.
Det var vel bare briter, (bortsett fra meg), som var på flyet, (vil jeg vel tippe på).
Og jeg husker at jeg syntes at landskapet var kjedelig, å se på, gjennom flyvinduet.
Men da jeg så en elv, (det må vel ha vært Tyne), så våknet jeg litt opp, husker jeg.
(For da så ikke landskapet like kjedelig ut, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde lest på University of Sunderland sine nettsider, (må det vel ha vært).
At de hadde en buss, som kjørte studenter gratis, fra flyplassen i Newcastle, til Sunderland, da.
Men jeg var litt i sjokk, (siden at jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), da.
Så etter å ha stått litt, inne på flyplassen i Newcastle, og tenkt en del, fram og tilbake, da.
(På hvordan jeg skulle komme meg, fra Newcastle til Sunderland).
Så bestemte jeg meg for det, å bare ta en vanlig taxi, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Taxi-sjåføren var fra Hellas, (av alle steder), husker jeg, at han sa.
Og han bodde faktisk i Sunderland, (husker jeg forresten også, at han sa).
(Selv om han stod parkert, utafor flyplassen, i Newcastle, da.
Men det er ikke så mange mil, mellom disse to byene, (som sammen utgjør distriktet Tyne and Wear), da).
Drosjesjåføren prata veldig bra engelsk, og forklarte det, at i Newcastle, så snakker folk veldig ‘bredt’ liksom, (som de sier, i Elverum).
(Altså at de snakker med en utpreget dialekt, da).
Mens i Sunderland, så er folk mer britiske, liksom.
Og snakker liksom ikke like ‘bredt’, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Taxi-sjåføren forklarte også det, at Sunderland sin fotballbane, var ganske ny, og het Stadium of Light.
Og at denne fotballbanen, hadde plass til mer enn 50.000 tilskurere, (var det vel).
(Noe sånt).
Og da ble jeg innponert, (husker jeg).
Jeg holder jo med Everton, så jeg husket jo cirka, hvor mange tilskuere, som Goodison Park har plass til.
(Litt over 40.000, er det vel).
Fra å ha fulgt med, og studert tabeller og resultater, i avisene, dagen etter fotballkampene, i England, da.
Og jeg husket også det, at Liverpool sin bane, ikke var så mye større, enn det Everton sin bane var.
Og jeg mente også å huske det, at Liverpool sin bane, hadde plass til bare noen få tusen fler tilskuere, enn det Everton sin bane hadde, da.
(Men ikke så mange som 50.000).
Så da taxi-sjåføren sa noe sånt, som at Sunderland sin bane, hadde plass til fler enn 50.000 tilskuere.
Så ble jeg imponert da, (husker jeg).
Og svarte det, at det var jo mer, enn det Anfield hadde plass til.
(Noe sånt).
Og at jeg skulle prøve å få tatt meg en tur, til Stadium of Light, (for å se på en kamp), da.
(Selv om Sunderland på den her tiden ikke spilte, i Premiere League.
Men kun i the Championship, da.
Som er det nest høyeste nivået, i England).
Drosjesjåføren mente at jeg burde gjøre det.
Men jeg burde ikke dra dit aleine da, (mente han).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg sjekka på Wikipedia nå.
Og så det, at tilskuerkapasiteten, på Stadium of Light, den er 49.000.
(Og ikke mer enn 50.000, som jeg skrev, ovenfor).
Men det er likevel mer enn tilskuerkapasiteten, på Anfield, som er 45.276, (står det, på Wikipedia).
Så jeg husket riktig, i grove trekk da, (må man vel si).
(Men dette er jo snart ti år siden nå.
Så jeg husker nok ikke alt som ble sagt, ord for ord, liksom.
(Må jeg nok innrømme).
Men jeg husker nok fortsatt en god del, (fra dette første studieoppholdet mitt, i Sunderland), ganske bra.
Får jeg håpe, ihvertfall).
Så sånn er forhåpentlighvis det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
