johncons

Stikkord: University of Sunderland

  • Min Bok 6 – Kapittel 2: University of Sunderland

    Da drosjen begynte å nærme seg universitetet, så så jeg litt ut av vinduet, husker jeg.

    (For jeg hadde aldri vært i Nord-England før).


    Jeg husker at jeg så noen 70-talls-aktige blokker, (eller noe lignende).

    Så selve Sunderland ble jeg kanskje ikke så imponert av, da.

    Men Stadium of Light virket imponerende.

    Og drosjesjåføren forklarte vel også, at Sunderland og Newcastle hadde et  felles t-bane-system, (som het the Metro), da.
    Så det var enkelt å komme seg til Newcastle, (som lå ganske nærme da), fra Sunderland.
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Jeg ba drosjesjåføren om å kjøre til Accommodation-avdelingen, ved universitetet.

    Jeg hadde med vilje ikke svart på et brev, om hvordan jeg ville bo, i Sunderland.

    For folk på jobben.

    (Jeg hadde jo jobbet som låseansvarlig, (eller ‘sommer-butikksjef’), på Rimi Langhus, fram til et par uker, før jeg flytta, til Sunderland).

    De hadde ‘babla’ om.

    (Fredrik Karlsen, var det vel).

    At jeg skulle flytte, til London.

    (Av en eller annen grunn, så trodde de visst det).

    Og jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.

    Og i Oslo, så ble jeg jo kjent igjen, ‘over alt’, siden jeg hadde jobbet så mange år, i butikk.

    (Til og med av unge folk, som jeg ikke visste hvem var.

    Så ble jeg noen ganger gjenkjent, som Rimi-leder, da.

    Husker jeg for eksempel, at jeg overhørte, en gang ved regjeringskvartalet, (mens jeg venta på en buss), var det vel).

    Så jeg ville ikke at folk skulle vite det, at jeg skulle flytte, til Sunderland, da.

    Så derfor, så sendte jeg færrest mulig brev dit, da.

    Siden jeg jo liksom skulle flykte, til utlandet, da.

    (Fra noe ‘mafian’).

    Så da ville jeg jo ikke det, at alle skulle vite, hvor jeg skulle flytte, liksom.

    Så derfor, så hadde jeg ikke noe bosted klart, da jeg dukka opp, i Sunderland.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjesjåføren surra litt.

    Og kjørte til feil bygning, ved universitetet, (mener jeg å huske).

    Men han fant tilslutt den riktige bygningen, da.

    Og der satt det to koner, (mener jeg å huske).

    Og selv om jeg ikke hadde svart på brevet, om bosted.

    Så husket jeg det, at universitetet hadde sendt meg et skriv, om at det var mulig, å få leiet seg sin egen leilighet, (som student), i Sunderland.

    (Og dette visste jeg også, fra irc.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.

    Så var det engang sånn, at en norsk student, i Sunderland.

    Han chatta på #Oslo, (eller noe), på ef-net.

    Om at han bodde i egen leilighet, i Sunderland.

    For han ville ikke bo sammen med ‘ti kinesere’, da.

    Som han skrev.

    Noe sånt).

    Men da jeg sa til disse ‘Accommodation-konene’ det.

    At jeg ville ha min egen leilighet.

    Så ville de ikke gi meg det, (husker jeg).

    Disse konene, de insisterte derimot, på at jeg måtte bo på et sted som het the Forge, i en leilighet, sammen med mange andre utvekslingsstudenter.

    Og det var ikke dette, som jeg hadde hatt i planene, når jeg dro, til Sunderland.

    Men jeg hadde jo vasket Rimi-leiligheten min hele natten.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg var litt trøtt også, da.

    Så jeg orka ikke å stå på det kontoret, og krangle, hele dagen, liksom.

    Og jeg hadde jo også en drosje, som venta på meg, der.

    Og taksameteret tikket jo, mens jeg ‘krangla’, med de her ‘Accommodation-konene’, da.

    (For å si det sånn).

    Så til slutt så måtte jeg nesten gi meg, da.

    Og si at det var greit, å bo, på the Forge, da.

    (For jeg kunne jo ikke stå der, hele dagen, å krangle liksom, heller).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien til the Forge, så måtte jeg dra innom en minibank, (husker jeg), for å ta ut i underkant av 100 pund, (var det vel), til drosjen.

    (Det var vel minibanken, ved bensinstasjonen i Pallion, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Og da jeg kom fram, til the Forge.

    Så gikk jeg inn i resepsjonen der, (må det vel ha vært).

    Og en kar med mørkt hår, i 50/60-åra vel.

    Han ga meg nøklene til leiligheten og rommet mitt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    The Forge bestod av to forskjellige bygnings-komplekser.

    Det bygget jeg skulle bo i, det het Jobling House, (mener jeg å huske).

    Og jeg skulle bo i blokk 3, (mener jeg å huske).

    (I en leilighet, i første etasje).

    Og da jeg kom inn i leiligheten, så var jeg den første, som flyttet inn, (dette studieåret), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde rommet, som var nærmest, (nesten rett over gangen), for ‘the lounge’, (husker jeg).

    The lounge var en slags stue, (med et spisebord), husker jeg.

    Og i et med the lounge, så lå det også et kjøkken, (med blant annet komfyr og kjøleskap/fryser), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    The Forge hadde trådløst internett.

    (Noe som vel var ganske sjeldent, på den her tiden.

    Nemlig høsten 2004).

    Men jeg hadde ikke tatt med hele PC-en min, til England.

    (I koffertene mine).

    Jeg hadde bare tatt med hovedkortet og noen andre deler.

    For jeg hadde med så mange andre ting, i koffertene mine.

    (Siden dette jo mer var som en slags flytting, til England, for meg.

    Så jeg tok kanskje med meg mer ting, enn jeg ville ha tatt med, hvis jeg bare skulle ha studert, i Sunderland, (i en del måneder), da.

    Mye klær osv., må det vel ha vært, at jeg hadde med).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg ikke hadde PC og internett, den første dagen, på the Forge.

    (Og siden jeg ikke fikk sove, selv om jeg var trøtt.

    Siden jeg jo hadde flyttet, til et nytt land).

    Så bestemte jeg meg for å gå ut en tur, av leiligheten, (som jeg var alene i), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 1: Sunderland

    Jeg husker at jeg var på Heathrow flyplass, og lurte på om jeg skulle ta meg en tur, til Kensington Market, før jeg dro videre, til Sunderland.

    (Siden jeg savnet London litt, da).

    Men jeg bestemte meg for det, at det ville bli for mye stress.

    For jeg hadde jo to kofferter.

    Og jeg hadde jo en flybillett, til Newcastle, med BA eller EasyJet, (var det vel muligens).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tror at jeg muligens hadde litt overvekt.

    (Siden det britiske flyselskapet vel tillot mindre overvekt, enn det norske flyselskapet.

    Noe sånt).

    Den britiske flyselskap-damen, spurte meg, om et eller annet, (mener jeg å huske).

    Og jeg svarte vel at jeg skulle til Sunderland, for å studere, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg ble ikke bedt om å betale, for overvekten, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Flyturen til Newcastle, var litt roligere, (mener jeg å huske), enn flyturen fra Oslo til London.

    Det var vel bare briter, (bortsett fra meg), som var på flyet, (vil jeg vel tippe på).

    Og jeg husker at jeg syntes at landskapet var kjedelig, å se på, gjennom flyvinduet.

    Men da jeg så en elv, (det må vel ha vært Tyne), så våknet jeg litt opp, husker jeg.

    (For da så ikke landskapet like kjedelig ut, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde lest på University of Sunderland sine nettsider, (må det vel ha vært).

    At de hadde en buss, som kjørte studenter gratis, fra flyplassen i Newcastle, til Sunderland, da.

    Men jeg var litt i sjokk, (siden at jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), da.

    Så etter å ha stått litt, inne på flyplassen i Newcastle, og tenkt en del, fram og tilbake, da.

    (På hvordan jeg skulle komme meg, fra Newcastle til Sunderland).

    Så bestemte jeg meg for det, å bare ta en vanlig taxi, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Taxi-sjåføren var fra Hellas, (av alle steder), husker jeg, at han sa.

    Og han bodde faktisk i Sunderland, (husker jeg forresten også, at han sa).

    (Selv om han stod parkert, utafor flyplassen, i Newcastle, da.

    Men det er ikke så mange mil, mellom disse to byene, (som sammen utgjør distriktet Tyne and Wear), da).

    Drosjesjåføren prata veldig bra engelsk, og forklarte det, at i Newcastle, så snakker folk veldig ‘bredt’ liksom, (som de sier, i Elverum).

    (Altså at de snakker med en utpreget dialekt, da).

    Mens i Sunderland, så er folk mer britiske, liksom.

    Og snakker liksom ikke like ‘bredt’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Taxi-sjåføren forklarte også det, at Sunderland sin fotballbane, var ganske ny, og het Stadium of Light.

    Og at denne fotballbanen, hadde plass til mer enn 50.000 tilskurere, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og da ble jeg innponert, (husker jeg).

    Jeg holder jo med Everton, så jeg husket jo cirka, hvor mange tilskuere, som Goodison Park har plass til.

    (Litt over 40.000, er det vel).

    Fra å ha fulgt med, og studert tabeller og resultater, i avisene, dagen etter fotballkampene, i England, da.

    Og jeg husket også det, at Liverpool sin bane, ikke var så mye større, enn det Everton sin bane var.

    Og jeg mente også å huske det, at Liverpool sin bane, hadde plass til bare noen få tusen fler tilskuere, enn det Everton sin bane hadde, da.

    (Men ikke så mange som 50.000).

    Så da taxi-sjåføren sa noe sånt, som at Sunderland sin bane, hadde plass til fler enn 50.000 tilskuere.

    Så ble jeg imponert da, (husker jeg).

    Og svarte det, at det var jo mer, enn det Anfield hadde plass til.

    (Noe sånt).

    Og at jeg skulle prøve å få tatt meg en tur, til Stadium of Light, (for å se på en kamp), da.

    (Selv om Sunderland på den her tiden ikke spilte, i Premiere League.

    Men kun i the Championship, da.

    Som er det nest høyeste nivået, i England).

    Drosjesjåføren mente at jeg burde gjøre det.

    Men jeg burde ikke dra dit aleine da, (mente han).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekka på Wikipedia nå.

    Og så det, at tilskuerkapasiteten, på Stadium of Light, den er 49.000.

    (Og ikke mer enn 50.000, som jeg skrev, ovenfor).

    Men det er likevel mer enn tilskuerkapasiteten, på Anfield, som er 45.276, (står det, på Wikipedia).

    Så jeg husket riktig, i grove trekk da, (må man vel si).

    (Men dette er jo snart ti år siden nå.

    Så jeg husker nok ikke alt som ble sagt, ord for ord, liksom.

    (Må jeg nok innrømme).

    Men jeg husker nok fortsatt en god del, (fra dette første studieoppholdet mitt, i Sunderland), ganske bra.

    Får jeg håpe, ihvertfall).

    Så sånn er forhåpentlighvis det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 236: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen IX

    Det var også sånn, en gang, sommeren 2004.

    At assisterende butikksjef, (var han vel), Espen Sigmund Nornes og jeg, en gang gikk sammen, fra Rimi Langhus og i retning av Vevelstad togstasjon, (hvor jeg skulle ta toget mitt tilbake til Oslo), da.

    (Jeg vet ikke hvorfor vi slutta på jobben, på rundt den samme tida, denne dagen.

    For vanligvis den her sommeren, så hadde jo Espen Sigmund tidlig-ledervaktene.

    Og jeg hadde sein-ledervaktene.

    Men det er mulig at jeg hadde jobba med å lage vaktlister, (noe som var ganske komplisert, på Rimi Langhus, for alle de ansatte der, ønsket å ha en litt innviklet turnus da, husket jeg, fra den tida jeg begynte som ‘vanlig’ butikksjef der, drøye tre år tidligere).

    Og jeg hadde kanskje fått Simen, (eller en annen låseansvarlig), til å ta min vakt, da.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall, så var det sånn, at assistent Espen Sigmund Nornes sa til meg det.

    (Husker jeg).

    At det hendte noen ganger, at det kom utlendinger, til Langhus.

    Med toget fra Oslo.

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    (Siden at Espen Simund Nornes gjorde et poeng av dette, da).

    For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og jeg lurte jo på om dette kunne være den albanske mafiaen, (eller noe sånt), da.

    (Og dette var jo en av grunnene, til at jeg hadde slutta, i den andre Rimi-jobben min, på Rimi Bjørndal, cirka et halvår tidligere, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en del uker, før jeg skulle flytte, til Sunderland.

    Så la jeg merke til at noen folk, på irc-kanalen #Oslo, på ef-net.

    (En kanal som jeg pleide å hange på.

    I tilfelle jeg ble lei av de andre kanalene, som jeg ‘hang’ på.

    Som #blablabla og #quiz-show).

    De begynte å chatte, med en norsk kar, i 20-årene, (var han vel antagelig).

    Som studerte, ved University of Sunderland.

    (Som jo nettopp var det universitetet, som jeg selv hadde planlagt, å studere ved).

    Og jeg husker at han utenlandsstudenten.

    Han skrev det, (på #Oslo), at han hadde sin egen leilighet, i Sunderland.

    For han ønsket ikke å bo sammen med masse kinesere, (mener jeg å huske, at han sa).

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk inntrykk av det, at det var ganske vanlig, at studentene ved University of Sunderland, hadde egne leiligheter, da.

    (Sånn som jeg selv jo var vant til å ha, i Oslo.

    For jeg hadde jo hatt min egen Rimi-leilighet, i drøye åtte år, på den her tiden.

    Siden jeg flyttet fra Ungbo, i 1996).

    Så jeg syntes at det virka greit, å studere i Sunderland, da.

    Men jeg sendte ikke noe til universitetet, om dette, (at jeg ville ha egen leilighet), før jeg flytta, til Sunderland.

    For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så jeg ville liksom lage minst mulig blest, rundt den her flyttinga mi, da.

    Så derfor, så sendte jeg færrest mulig brev, til University of Sunderland, før jeg dro over, til England, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 233: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen VI

    Det var også sånn, at en del uker, før jeg skulle flytte til England, for å studere, ved University of Sunderland.

    Så dro jeg innom Sentrum politistasjon.

    (Den ganske nye, som holder til like ovenfor gamle Sentrum kino der, blir det vel.

    Ikke så langt unna Youngstorget).

    Og jeg fikk meg et nytt pass, (igjen), da.

    Og jeg hadde jo fått meg et nytt pass, sommeren før også.

    (Nemlig sommeren 2003).

    Og det var fordi at passet mitt hadde blitt borte.

    (Mens det hadde ligget, i leiligheten min, på St. Hanshaugen.

    Må det vel ha vært).

    Og sommeren 2004, så hadde altså passet mitt blitt borte igjen da, (husker jeg).

    (På en eller annen merkverdig måte.

    Må det vel ha vært).

    Og jeg hadde jo ikke likt de ‘biffete’ og ‘cowboy-aktige’ politifolka, som hadde laget nytt pass for meg, på Grønland politistasjon, sommeren 2003.

    Så sommeren 2004, så dro jeg til Sentrum politistasjon, for å få meg nytt pass, da.

    Og jeg husker at jeg tok passbilde, i en fotoautomat, som stod i rolig del, av politistasjonen der.

    Og at ei ganske stille dame, (var det vel), tok imot min bestilling på nytt pass, da.

    Og passene, de hadde blitt en del dyrere, fra 2003 til 2004.

    Men det hadde det stått en del om i nettavisene, hva kom av.

    Og det var fordi at det siden sommeren 2003 hadde kommet en ny type pass, med en slags microchips i, (eller noe sånt).

    Og denne typen pass, hadde også et slags innebygget visum, til USA, husker jeg, at det stod skrevet om, i nettavisene, på den her tiden.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så hva som kan ha vært grunnen, til at passene mine ble borte, ‘hele tiden’, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Det veit jeg ikke.

    Hm.

    Men jeg fikk meg ihvertfall et nytt pass, (som kosta cirka tusen kroner vel), i posten, (var det vel), i ganske god tid, før jeg flytta, til Sunderland, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Noen lurer på hva jeg synes om naturvitenskapen. Jeg har studert, ved Faculty of Applied Sciences, ved University Of Sunderland. Og ‘science’ betyr vitenskap, så jeg er vel en vitenskapsmann, (må man vel si). Det studieåret, (2004/05), så lærte vi om ‘referencing’ og ‘research’, blant annet, og research betyr forskning, så jeg er en vitenskapsmann, som har drevet, (ihvertfall litt), med forskning osv., da

    naturvitenskap

    http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=728251

    PS.

    Her kan man se det, at jeg måtte lære litt om forskning, da jeg studerte Computing, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, (selv om vi måtte ha to ‘research-topics’, (altså forskningsområder), og ikke bare et, som det virker som at de slipper unna med, nå for tiden):

    forskning sunderland

    http://www.sunderland.ac.uk/ug/coursedetails/content/?cid=361

    PS 2.

    Her er mer om det faget, (som ikke gikk så bra, grunnet krøll med Lånekassa, og søstera mi Pia, kom på besøk, i juleferien, (da jeg hadde tenkt å lese, på disse forskningsområdene), sammen med sin venninne Siv, og disse to damene, de drasset også på hver sin mørkhudede sønn, (Daniel og Dennis), i 9-10 års-alderen):

    prosjekt sunderland

    http://johncons.angelfire.com/om.html

  • Det her er et Everton-nettsted, som jeg lagde, da jeg bodde i Oslo, i 2004. Jeg klarte å ta opp scoringer, fra TV-en, (siden jeg hadde TV-kort, på PC-en), og å så poste disse videoene, på dette Angelfire-nettstedet. Men jeg var ikke så god på HTML, (på den her tiden), for jeg brukte mest tid på å lære meg Java og Linux osv., på HiO IU. (Men jeg klarte å gjøre noen enkle ting, på web også, da. Men jeg hadde ikke så mye, å publisere om, på den her tiden, syntes jeg. (Og jeg var også ganske privat, som person, på den her tiden). Så derfor ble det fotball, som jeg begynte å publisere om, da)

    everton nettsted 2

    http://www.angelfire.com/al4/evertonfc/index.html

    PS.

    En av videoene fra nettstedet ovenfor virker enda, ihvertfall:

    video virker enda

    PS 2.

    Scoringene til Leon Osman, mot WBA, de var visst fra slutten av august, i 2004.

    Dette var på den tiden, som jeg var ferdig, med å jobbe som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus.

    Og jeg hadde så et par uker fri, før jeg flyttet til Sunderland, for å studere ved universitetet der, i midten av september, i 2004.

    På disse to ukene, så gjorde jeg ting som å planlegge reisen til Sunderland.

    Jeg leide en varebil, fra Bislett Bilutleie, og kjørte tingene mine, til City Self Storage, avdeling Colosseum, hvor jeg leide en lagerbod.

    Og jeg tok med to kofferter, med klær og PC-deler, osv., til England.

    Og jeg vasket hele leiligheten, den siste natten, som jeg bodde, i Oslo.

    Og så tok jeg taxi, til Gardermoen, for å ta et fly til London Heatrow, og derfra, så tok jeg et nytt fly, til Newcastle.

    Og derfra, så tok jeg taxi, til Sunderland.

    Da jeg skulle ta drosje, til Gardermoen, så måtte jeg be drosjesjåføren om å kjøre innom City Self-Storage, på Majorstua.

    For jeg var litt trøtt, da jeg holdt på med den her flyttinga.

    Så jeg hadde glemt å legge de 200 AG-skuddene mine, fra Heimevernet, i lagerboden, hos City Self-Storage.

    Så jeg måtte innom der, med AG-skuddene mine, på vei til Gardermoen, da.

    For de kunne jeg nesten ikke kaste, (som jeg gjorde med en del av de andre tingene mine, sånn som gamle klær, osv.), eller ta med til Sunderland, da.

    Og jeg solgte ting som TV, DVD, stereoanlegg, oppvaskmaskin og kjøleskap, til en brukthandel, (på Bislett).

    For jeg tenkte at jeg kunne jo bare kjøpe sånne ting på nytt, seinere.

    Jeg hadde nemlig overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i desember, i 2003.

    Så derfor, så ville jeg bort, fra Oslo, da.

    Og dro derfor til Sunderland, (som student), i september, i 2004.

    For det var det beste jeg klarte å få til, når det gjaldt å komme meg bort, fra Norge, da.

    Siden jeg var student, på den her tiden, og ikke hadde noe særlig formue, da.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    fri begynnelsen av september 2

    http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/football/eng_prem/3586100.stm

    PS 4.

    Her kan man se det, at jeg linker til det her Everton-nettstedet mitt, på VGD, i 2004:

    fotball diskusjon

    http://vgd.no/sport/fotball-premier-league/tema/633490/tittel/evertons-transferaktiviteter/innlegg/8224892#post8224892

    PS 5.

    Her er mer om dette første nettstedet mitt:

    mer om angelfire nettsted

    http://vgd.no/sport/fotball-premier-league/tema/681655/tittel/wayne-rooney-once-a-blue-always-a-blue/innlegg/8214304#post8214304

    PS 6.

    Enda mer om det første nettstedet mitt:

    enda mer om nettsted angelfire

    (Samme link som ovenfor).

  • Min Bok 5 – Kapittel 156: Mer fra tiden etter at jeg sluttet som butikksjef

    En gang, mellom august 2002 og desember 2003, (må det vel ha vært).

    Så fikk jeg plutselig en telefon, fra Gerd Jorun Vik, fra datalinja, på Gjerdes videregående, (i Drammen), skoleåret 1988/89, (altså nesten femten år tidligere), husker jeg.

    Gerd Jorun ringte fra USA, (tror jeg at det var).

    Hun spurte meg ihvertfall om jeg var interessert i å jobbe i USA, (i det firmaet hun jobbet for), husker jeg.

    Dette kom som en stor overraskelse for meg, (husker jeg), at Gerd Jorun Vik ringte meg, på denne måten.

    For vi hadde vel ikke gått spesielt godt sammen, på skolen.

    (Selv om hun satt, (alene), bak Andre Willassen, som satt ved siden av meg, i klasserommet.

    Og bak Gerd Jorun igjen, så var inngangsdøra, til klasserommet.

    Så vi satt nesten som en liten koloni, i klasserommet, Andre Willassen, Gerd Jorun Vik og meg.

    Til denne kolonien, så hadde også Monika Ødegård, fra Svelvik, hørt til.

    (Hun hadde nemlig sittet på plassen ved siden av Gerd Jorun Vik).

    Men hun flyttet en av de første ukene, over til motsatt side, av klasserommet.

    Like ved der Trine og Hege, (som var to jenter fra Kongsberg), satt.

    Og uten at jeg vet hvorfor Monika Ødegård forlot vår ‘koloni’.

    Men etter dette så var Gerd Jorun Vik litt sur, hadde jeg inntrykk av.

    Og Monika Ødegård, hu hadde måttet melde flytting, til sin tante, i Drammen, for å få gå på Gjerdes videregående.

    Mens jeg selv kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, da.

    (Og fikk busskort, som var gyldig, helt fra Bergeråsen til Drammen.

    En bussreise på tre-fire mil, som krysset fylkesgrensen, mellom Vestfold og Buskerud).

    Siden jeg hadde så gode karakterer, fra de to første årene, på Sande videregående, da.

    Noe vel muligens ikke Monika Ødegård hadde.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    Selv om mora hennes var lærerinne, på Svelvik ungdomsskole.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og jeg husker at jeg tenkte på Gerd Jorun Vik, som litt dum, (eller som litt ‘dust’, kan man vel si).

    Så at hu skulle ringe og tilby meg jobb i Amerika, det var omtrent det siste jeg hadde ventet, at skulle skje, i verden.

    Men det var fordi at hun husket Andre Willassen og meg, som to av de flinkeste i klassen, (som hu sa det, da jeg spurte henne, om hvorfor hu ringte akkurat meg).

    Men da ble jeg litt sur, (husker jeg), for jeg så vel på meg selv, som en mye flinkere elev, enn det Willassen var, liksom.

    Jeg hadde liksom alltid vært en av de beste i klassen, helt fra jeg gikk i første klasse, (på Østre Halsen skole), liksom.

    Så at Gerd Jorun Vik så på Andre Willassen som like flink som meg, det ble jeg litt fornærmet over, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg må innrømme at jeg ble litt nysgjerrig, på dette jobbtilbudet, i USA.

    For jeg kjedet meg litt i Norge, (for å si det sånn).

    Så jeg ringte Magne Winnem og Andre Willassen da, (fra dataklassen), for å høre hva de syntes, om dette jobbtilbudet, da.

    (For jeg studerte jo, på den her tiden.

    Så jeg var ikke bundet av noen heltidskontrakter, med lang oppsigelsestid, eller noe lignende).

    Men jeg fant vel ut det, at dette jobbtilbudet ikke virker så utrolig seriøst.

    (Etter å ha Googlet navnet på dette firmaet, som Gerd Jorun Vik jobbet for.

    Som var et firmanavn, på tre bokstaver, eller noe, vel).

    Men jeg husker ikke helt hva denne jobben gikk ut på.

    Men det virket litt fristende å jobbe i utlandet, (husker jeg).

    Og jeg følte meg litt treig, (må jeg innrømme), siden jeg ikke hadde jobba i utlandet selv, da Gerd Jorun Vik, (som Magne Winnem forresten pleide å kalle for ‘Gerdie’), plutselig ringte meg, om det her.

    Men jeg ringte bare Gerd Jorun Vik tilbake, og sa at jeg ikke var interessert, da.

    Siden jeg tok studiene mine ganske seriøst, da.

    For jeg hadde jo utsikter til en bra betalt jobb, i 500-600.000 kroner i året-klassen, etter tre år, på bachelor IT, ved HiO IU.

    (For jeg fulgte med i avisene, om hvordan etterspørselen var, etter datafolk, på jobbmarkedet.

    Og den etterspørselen ble spådd å være på topp, i 2005, da jeg etter planen skulle være ferdig, med IT-studiene mine, ved HiO IU, da).

    Så jeg falt ikke for fristelsen, til å jobbe for Gerd Jorun Vik, i Amerika, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På HiO IU, så var det sånn, at min studiekamerat Dag Anders Rougseth aka. Dagga, han holdt med Liverpool.

    Mens jeg holdt med Everton, da.

    Og da Dagga spurte meg, om jeg ble med på et veddemål.

    Nemlig at hvis Liverpool kom over Everton, på tabellen, så måtte jeg kjøpte en kasse øl, til han.

    Og hvis Everton kom over Liverpool, på tabellen, så måtte han kjøpe en kasse øl, til meg.

    Så syntes jeg nesten ikke, at jeg kunne si nei, til å bli med, på det, da.

    Så både våren 2003 og våren 2004, så måtte jeg kjøpte en kasse øl, til Dagga, da.

    Og våren 2005, da Everton kom høyest, (av de to lagene), på tabellen.

    Det studieåret, (2004/05), så var jeg jo University of Sunderland-student.

    Så da fikk jeg ikke noe ølkasse, selv om Everton endte over Liverpool, på tabellen, (i 2004/05-sesongen), da.

    Så det var litt urettferdig kanskje.

    Men det var jo artig at Everton endte over Liverpool på tabellen, likevel, må jeg nok si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ikke så lenge før jeg slutta, som butikksjef, i Rimi.

    (Må det vel ha vært).

    For å begynne å studere, ved ingeniørhøyskolen og jobbe som låseansvarlig, på først Rimi Bjørndal og så både Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.

    Så flytta hu butikksjef Sophia, fra Rimi Skullerud, ut av naboleiligheten, i tredje etasje, i Rimi-bygget.

    Og istedet, så flytta det inn ei ung blondinne, fra Nord-Norge, som jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Ringen, (husker jeg).

    Og en gang, som jeg prata med henne, utafor leilighetene våre.

    (Mens jeg var på vei inn døra, eller noe sånt).

    Så spurte jeg henne, om hvordan han sjefen hennes, på Rimi Ringen, var å jobbe for, da.

    (Bare for å ha noe å prate om, vel.

    Han sjefen var forresten en ganske ung butikksjef, som jeg såvidt visste hvem var, fra Rimi sine butikksjef-seminarer, på Storefjell.

    Dette var en butikksjef som drev med elgjakt, mener jeg ihvertfall at jeg overhørte at butikksjef Kristian Kvehaugen, (fra Rimi Bjørndal), begynte å prata med han om, et år, på Storefjell.

    Noe sånt).

    ‘Han er en djevel’, svarte hu nordlending-dama da, (husker jeg).

    Noe som jeg stusset en del over, (husker jeg).

    Og som jeg kanskje fortalte videre, til Magne Winnem, eller noe sånt.

    (Det er mulig).

    Det var også sånn, at jeg hadde jo en ganske ny TV og jeg hadde også PC-en kobla til stereoanlegget.

    Så en gang, så fikk jeg hu nordlending-dama, på døra mi, i bare morgenkåpa.

    For hu fikk ikke sove, fordi at jeg bråkte sånn da, (mente hu).

    Så da skrudde jeg ned lyden, på TV-en, da.

    (For det var jo bare TV-en, liksom.

    Så jeg skjønte ikke det, at den bråkte så mye, da).

    Og etter det her, så ble vi enige om det, at hu skulle bare banke i veggen.

    Hvis jeg glemte meg igjen, og ikke hadde skrudd ned lyden på TV-en, om kvelden, da.

    (Mens jeg satt på irc, og chatta på #blablabla, og var op på #quiz-show osv., da).

    Og det hendte vel en fire-fem ganger kanskje, at hu nordlending-dama begynte å banke i veggen.

    (På grunn av TV-en min, da).

    Men da skrudde jeg med en gang ned lyden på TV-en min, da.

    For det var ikke meninga mi, å bråke, liksom.

    Jeg bare levde litt i min egen verden, på fritida.

    Siden jeg var så mye på irc osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Fler e-poster fra Philip Gabrielsen

    Noname 251
     
    Noname 252
     
    Noname 253
     
    Noname 254
     
    Noname 255
     
    Noname 256
     
    Noname 257
     
    Noname 258
     
    Noname 259
     
    Noname 260
     
    Noname 261
     
    Noname 262
     
    Noname 263
     
    Noname 264
     
    Noname 265
     
    Noname 266
     
    Noname 267
     
    Noname 268
     
    Noname 269
     
    Noname 270
     
    Noname 271
     
    Noname 272
     
    Noname 273
     
    Noname 274
     
    Noname 275
     
    Noname 276
     
    Noname 277
     
    Noname 278
     
    Noname 279
     
    Noname 280
     
    Noname 281
     
    Noname 282
     
    Noname 283
     
    Noname 284
     
    Noname 285
     
    Noname 286
     
    Noname 287
     
    Noname 288
     
    Noname 289
     
    Noname 290
     
    Noname 291
     
    Noname 292
     
    Noname 293
     
    Noname 294
     
    Noname 295
     
    Noname 296
     
    Noname 297
     
    Noname 298
     
    Noname 299
     
    Noname 300

    PS.

    Linkene ovenfor åpnes i et eget vindu.

    PS 2.

    Etter å ha lest ‘dagens bolke’ med ‘Philip Gabrielsen e-poster’, så må jeg vel si det, at det som var mest spesielt.

    Det var de e-postene, om giftmorderen Terje Wiik, som driver og endrer på Wikipedia-artikkelen, om sitt eget mord.

    Det der kunne man vel nesten ha laget en film om.

    En thriller-film kanskje, (som det vel heter).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Man kan også se det.

    At Wikipedianerne, (som de vel blir kalt).

    De skriver det, at å referere til en blogg.

    Det blir som noe annet, enn å referere til for eksempel en bok eller en avis.

    Siden at en bloggpost kan endres, da.

    Jeg studerte jo ved University of Sunderland, studieåret 2004/05.

    (Selv om jeg måtte avbryte studiene der, før tiden.

    Noe som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 6, hadde jeg tenkt meg).

    Og der, så hadde jeg et fag, som het ‘Final Year Project’.

    (Jeg gikk det siste året, på en Bachelor i Computing, ved Faculty of Applied Sciences.

    Så dette var ganske ‘heavy-e’ greier, da).

    Og der, så lærte vi, (i begynnelsen av faget), om ‘research’ og ‘referencing’, da.

    (Eller rettere sagt, jeg lærte det.

    For dette var vel bare som en oppsummering, for de britiske studentene der, tror jeg.

    For de hadde vel antagelig lært om dette, iløpet av de to første studieårene.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Mens man på HiO IU, ikke lærte noe om hverken forskning eller referering, vel.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og når det gjaldt referanser.

    Så skulle de være ‘Oxford’, (mener jeg at de sa).

    (Noe sånt).

    Og i dette faget, (som var ledet av en professor, (eller noe), ved navn Peter White vel), så var de også skeptiske til å referere til noe som var på nettet, (husker jeg).

    Men de utelukket vel ikke helt å gjøre det.

    Ihvertfall så var det sånn, at i det referanse-systemet, som vi lærte å bruke.

    (Som vel het Oxford.

    Etter universitetet, må det vel være.

    Hvis jeg ikke husker helt feil, da).

    Så ble det forklart om, hvordan man skulle referere, til noe som var på nettet, da.

    Og det viktige da, (husker jeg), det var at når man linket til en nettside, så måtte man ta med hvilken dato, (og vel muligens også hvilket klokkeslett), som man hadde lest denne nettsiden, da.

    Og da ble det liksom som en gyldig referanse, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og det er vel også mulig, at andre lands Wiki-er, vet mer om hvordan dette er riktig å gjøre, (for å si det sånn).

    Så norske Wikipedianere, de burde kanskje komme seg litt mer ut av ‘andedammen’ sin.

    (Tenker jeg nå, etter å ha lest dagens e-poster).

    Og kanskje prate med Wikipedianere, fra andre land, om hvordan dem gjør ditt og datt der, da.

    (Tenkte jeg ihvertfall nå, etter å ha lest gjennom de her e-postene).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om Oxford Referencing Style:

    internet article oxford

    http://www.deakin.edu.au/current-students/study-support/study-skills/handouts/oxford-docnote.php

  • Håper ikke at det menes Rosario fra University of Sunderland. Hm

    rosario sunderland hm

  • Jeg sendte en påminnelse til OIA


    Gmail – Reminder/Fwd: Complaint/Fwd: Complaint against the University of Sunderland/Fwd: Reminder/Fwd: Complaint against University of Sunderland

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>


    Reminder/Fwd: Complaint/Fwd: Complaint against the University of Sunderland/Fwd: Reminder/Fwd: Complaint against University of Sunderland


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sat, Oct 27, 2012 at 2:19 PM

    To:
    enquiries@oiahemail.ctc-development.co.uk

    Hi,

    I can’t see that I’ve recieved a reply to this e-mail, so I’m sending a reminder about this.

    Hope this is alright!

    Best regards,


    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Sat, Sep 1, 2012 at 12:11 PM
    Subject: Re: Complaint/Fwd: Complaint against the University of Sunderland/Fwd: Reminder/Fwd: Complaint against University of Sunderland
    To: Enquiries <enquiries@oiahemail.ctc-development.co.uk>

    Hi,

    the University of Sunderland still haven’t replied to my e-mail.

    So they aren’t going to deal with this, it seems to me.
    What do you usually do when the academy doesn’t start an internal complaints procedure?

    Best regards,


    Erik Ribsskog
    On Tue, Aug 7, 2012 at 12:28 PM, Enquiries <enquiries@oiahemail.ctc-development.co.uk> wrote:

    Dear Mr Ribsskog

    Thank you for your e-mail, which I have added to our record of your enquiry.

    I can confirm until you have completed the University’s internal complaints procedure the OIA is unable to become involved in a review. Accordingly, there is no need for you

    to send further information to the OIA at this stage.

    Yours sincerely

    Timothy Cadd

    Enquiries Team Leader

    Office of the Independent Adjudicator for Higher Education
    Third Floor
    Kings Reach

    38-50 Kings Road

    READING

    RG1 3AA

    Tel: 0118 959 9813

    Twitter:

    http://twitter.com/oiahe

    This message is confidential and may be legally privileged. If you are not the intended recipient, you should not copy or disclose this message to anyone but should

    kindly notify the sender and delete the message. Neither the OIA nor the sender accepts any responsibility for viruses and it is your responsibility to scan this email and any attachments. Calls to this Office may be monitored or recorded for quality control
    and training purposes.

    The OIA is a charity, registered in England & Wales under number 1141289, and a company limited by guarantee, registered in England & Wales under number 4823842.

    Registered Office: Third Floor, Kings Reach, 38-50 Kings Road, Reading, RG1 3AA, United Kingdom

    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 03 August 2012 06:29
    To: student.helpline@sunderland.ac.uk
    Cc: Enquiries
    Subject: Complaint/Fwd: Complaint against the University of Sunderland/Fwd: Reminder/Fwd: Complaint against University of Sunderland

    Hi,

    I really didn’t want to contact you now, after the horrible way you treated me, last automn.

    I was dragged out of bed, (not litterary, but by some messenger on my door, a mornning), before I could shave, I was dragged to a meeting.

    I lived at university campus, at Clanny House.

    I had gotten a letter from the University of Sunderland, confirming that I was going to have a meeting around freshers week, regarding studies in History.

    In the horrible meeting you said the letter had a typo.

    And you punished me for your error, and threw me out.

    You had also contacted the Police who drove me to Sunderland Council, after arresting me.

    They talked to the staff there, and got me put in a though hostel for people on probition, etc.

    Where the landlady said they were ‘very though and very friendly’.

    I want compensation for being treated like the Jews in Nazi-Germany.

    I follow the advice from IOAHE and send this compaint.

    Erik Ribsskog

    PS.

    I also wonder, why can’t I have documentation on the TROFL-test, I took in 2004, where I got the best grade?

    You say you don’t keep these files.

    I think this is odd.

    I’ve learned about how important documentation is at your university, so I think it’s odd that you don’t do this like you ‘preach’, and keep documentation.

    I think you must be lying.

    It’s like Hitler run your university, I think.

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Mon, Jul 2, 2012 at 1:02 PM
    Subject: Re: Complaint against the University of Sunderland/Fwd: Reminder/Fwd: Complaint against University of Sunderland
    To: Enquiries <enquiries@oiahe.org.uk>

    Hi,

    there’s no way I’m going to contact the University of Sunderland again after the unsiviliced way they treated me.

    Where the victims of the Holocaust asked to contact the German Nazi-party with a written complaint if they survived WW2?

    If you can’t help me with this I have to try to get a lawyer or something to look at it if I get more founds.


    Erik Ribsskog

    On Mon, Jul 2, 2012 at 10:39 AM, Enquiries <enquiries@oiahe.org.uk> wrote:

    Dear Mr Ribsskog

    Thank you for contacting us.

    The OIA was established to independently review complaints from individual students affected by an act or omission of a university. I am afraid that because we are an independent body we cannot
    offer students assistance, give advice, or intervene on their behalf. We are not a regulator but we look at complaints from students who have already completed the internal complaint/appeal procedures of the University in question. Once the internal complaint/appeal
    procedures of the University have been completed the University should then issue the student with a Completion of Procedures Letter. The Completion of Procedures Letter should state the University’s final decision on the matter and refer the student to the
    OIA.

    If you want to find out how to make a formal complaint at your University regarding the problems you have faced, we suggest you look for the complaints procedure on the University’s website
    or your Student’s Handbook. You may also wish to contact your Students’ Union for advice.

    If you decide to bring a complaint to us after you have been through the University’s complaint procedures you should complete our OIA Complaint Form, which you can find here:

    http://www.oiahe.org.uk/making-a-complaint-to-the-oia/oia-complaint-form.aspx
    , and send it to us together with a copy of your Completion of Procedures Letter. Under our Rules we must receive a completed Complaint Form within three months from the date ofthe Completion of Procedures Letter. If you do not receive a Completion of Procedures Letter please write to the University and ask for one.

    Please note that our procedures can be very lengthy and our cases often take over six months to be resolved. For further information on the OIA please follow the link to our ‘Introduction
    to the OIA’ leaflet:
    http://www.oiahe.org.uk/media/42715/oia_intro_leaflet_16pp.pdf
    .
    I am sorry we cannot help you any further at this stage.

    Regards

    OIA Enquiries Team


    Office of the Independent Adjudicator for Higher Education,

    Third Floor,

    Kings Reach,

    38-50 Kings Road,

    READING,
    RG1 3AA

    Tel: 0118 959 9813

    www.oiahe.org.uk
    Twitter:
    http://twitter.com/oiahe

    This message is confidential and may be legally privileged. If you are not the intended recipient, you should not copy or disclose this message to anyone but should kindly notify the sender
    and delete the message. Neither the OIA nor the sender accepts any responsibility for viruses and it is your responsibility to scan this email and any attachments. Calls to this Office may be monitored or recorded for quality control and training purposes.

    The OIA is a charity, registered in England & Wales under number 1141289, and a company limited by guarantee, registered in England & Wales under number 4823842. Registered Office: Third Floor,
    Kings Reach, 38-50 Kings Road, Reading, RG1 3AA, United Kingdom

    From: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 28 June 2012 16:36
    To: Enquiries
    Subject: Complaint against the University of Sunderland/Fwd: Reminder/Fwd: Complaint against University of Sunderland

    Hi,

    I’ve been adviced to contact your organisation about this case.

    I wanted to complain about and warn, that the University of Sunderland, have no respect for agreements they make, with students, and that the just throw students out, like if they were nazis.

    The University of Sunderland also co-operate with the Police, when they throw students out in this Gestapo-ish way, even if they haven’t done anything wrong.

    I was woken in the morning by a university-staff, who insisted on me going on a meeting right away, and in the meeting with two other staff at Clanny House, I was told to move out, even if I had an agreement I could study History there for the academic year
    that ended this month.

    But this was paid no respect to and Police then drove me to Sunderland Council and persuaded them to send me to a hostel, which the landlady said was ‘very though and very friendly’.

    The university also banned me from using the university-library etc., I was told in a letter a Police officer gave me at the hostel.

    Later I was thrown out of the hostel for having some garbage on my floor, during an un-anounced inspection, where they wanted to know the MAC-address for my computer.

    I had some garbage on the floor, but there wasn’t litter-bins in the rooms.

    So the hostel was also like nazis, I think I have to say.

    If you have to have your room perfect at all times then they are nazi-ish I think.

    And I had to walk around in Newcastle all night, before I could get on a bus to Liverpool, the day I was thrown out the second time, in Sunderland, in January.

    And this was all started by the University of Sunderland, who just threw me out, (in a horrible way), when I was supposed to study there, for the reason that I hadn’t gone to a meeting, about my studies, but the University had written the wrong month on the
    letter, so I thought the meeting was in September and not August.

    (Since it said September on the letter).

    But then they threw me out in August with the excuse that ‘September’, (on the letter), had been a ‘typo’.

    But if it was a typo, then it was their fault.

    Since they wrote the letter.

    So they threw me out because of something that was their fault!

    So this was like something that could only happen in Hell, and not at a civilised, academic institution.

    So this I wanted very much to complain about.

    Because this was so uncivilised and un-academic that it should be cleaned up, I think, so that things like this don’t happen to other students there, in August or September this year, and so on.

    I hope you agree with me about this!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Thu, Jun 28, 2012 at 4:16 PM
    Subject: Re: Reminder/Fwd: Complaint against University of Sunderland
    To: “Odell, Sandra” <sandra.odell@ntu.ac.uk>

    Hi,

    ok, this has already been at a high level, at the University of Sunderland.

    And I didn’t think they treated me fine.

    I was even banned from the university library, after they first threw me out, like nazis, (I think I have to say), and co-operated with the Police to send me to a ‘very though’ hostel, like the Landlady there said they were.

    So I think the University of Sunderland participated in hostile power-abuse and tried to use the hostel-guys to use corporal punishment against me.

    So I’ll definetly not sent it back to the University, but I’ll rather send it to the Adjudicator you mentioned in your e-mail.

    Thank you very much for the reply!

    Best regards,

    Erik Ribsskog

    On Thu, Jun 28, 2012 at 4:01 PM, Odell, Sandra <sandra.odell@ntu.ac.uk> wrote:

    Dear Mr Ribsskog

    Thank you for your email.  Unfortunately I do not think that the Joint University Council are able

    to help with your complaint.  Your initial complaint should be made with the University of Sunderland.  In addition, you may want to contact the Office of Independent Adjudicators:
    http://www.oiahe.org.uk/.  The OIA offer a free service to look at individual complaints against Higher Education Institutions in England and Wales.

    I hope you find the website useful.

    Yours sincerely

    Sandra Odell

    Sandra Odell

    JUC Secretary

    College Research Support Team, Business, Law & Social Sciences Nottingham Trent University, Nottingham,

    NG1 4BU
    Direct Tel:     +44 (0)115 848 8117
    Location:       Chaucer Room 4704  
    E-mail:         Sandra.Odell@ntu.ac.uk
    Website:        www.ntu.ac.uk

    From: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 28 June 2012 15:40
    To: Odell, Sandra
    Subject: Reminder/Fwd: Complaint against University of Sunderland

    Hi,

    I can’t see that I’ve recieved an answer to this e-mail, so I thought I could try to send a reminder about this.

    Hope this is alright!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Fri, Jun 1, 2012 at 8:35 PM
    Subject: Complaint against University of Sunderland
    To: Sandra.Odell@ntu.ac.uk

    Hi,

    I wanted to complain about that I was throuwn out of the University of Sunderland, Clanny House, last August, after they wrote a typo in a letter, (like they said), and threw me

    out, like if they were nazi’s.

    They cooperated with the Police who chatted with the Sunderland Council and got me sent to a very though hostel.

    I don’t think the University can first agree that I can study there and then throw me out like that.

    I studied at their Faculty of Applied Sciences, in 2004/05, and was meant to eighter continue those studies or study History.

    Some days later the Police went on my door at the hostel and gave me a letter from one of the managers at the University who said I couldn’t go to their property any longer.

    I also got the best result, on the language-test, in 2004, (a TOEFL-test, I had to take, since I’m from Norway), but this the University of Sunderland don’t want to let me have

    a document proving.

    So I think the University is hostile against me for some reason.

    So I wanted to complain about this.

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

    DISCLAIMER: This email is intended solely for the addressee. It may contain private and confidential information. If you are not the intended addressee, please take no action based

    on it nor show a copy to anyone. In this case, please reply to this email to highlight the error. Opinions and information in this email that do not relate to the official business of Nottingham Trent University shall be understood as neither given nor endorsed
    by the University. Nottingham Trent University has taken steps to ensure that this email and any attachments are virus-free, but we do advise that the recipient should check that the email and its attachments are actually virus free. This is in keeping with
    good computing practice.