PS.
Her er mer om dette:
Det var ikke sånn, at det kun var utvekslingsstudenter, som bodde, på the Forge, (husker jeg).
(Noe sånt).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når brannalarmen, (som var veldig høy), startet.
Så måtte alle gå ut, av leilighetene, da.
Og så skulle vi møtes, på plenen, som var utafor vinduet, fra loungen, i vår leilighet, da.
Og en gang, som jeg gikk ut, av døra, av vår leilighet.
Så husker jeg det, at en av de britiske studinenne, som samtidig kom ‘travende’ ned trappa, på grunn av brannalarmen.
Det var en lyshåret skjønnhet, i 18-19-års alderen, da.
Som kom gående, i bare undertøyet.
Og med en tynn neglisje, (eller noe sånt), over skuldrene, da.
Så hu kunne jo nesten like gjerne, ha gått naken.
(Må man vel si).
Men dette var kanskje den andre eller tredje brannalarmen, da.
Iløpet av like mange kvelder.
Så folk begynte jo selvfølgelig, å bli lei av det, at brannalarmen startet, så ofte, da.
(Uten at det noen gang egentlig var brann, da).
Og etterhvert, (etter noen uker, eller måneder), så begynte folk bare å bli i leilighetene, (ihvertfall vi, i vår leilighet), mens brannalarmen gikk, da.
Det gjaldt bare å ligge i senga, med en pute over hodet.
Og vente på det, at brannalarmen, skulle bli slått av, da.
For det ble så kjedelig, med alle disse brannalarmene da, etterhvert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at det kan ha vært, på en av disse ‘brann-øvelsene’, at de tyske damene, i leiligheten min, introduserte meg, for Brusk, (som jo hadde gått på samme skole som meg, nemlig HiO IU, studieåret før).
Det er mulig.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det bodde forresten også en annen nordmann, på the Forge.
Og det var en som het Magnar, husker jeg.
(Etter at jeg fikk Facebook, i 2007, (var det vel), så har jeg funnet ut det, at hans fulle navn var Magnar Skorven, da.
Noe sånt).
Og han Magnar, han møtte jeg, på den sida av Jobling House, som vender ut, mot det andre bolig-komplekset, på the Forge.
Og dette var i forbindelse med, at en gjeng, av oss ‘Jobling House-folka’, skulle på Manor Quay, (eller noe sånt), tror jeg.
(Noe sånt).
Og han Magnar, han bare stod der liksom, i en gruppe, av utvekslingsstudenter, da.
Og jeg fikk ikke så bra kontakt med han Magnar, (husker jeg).
Muligens fordi at Magnar er vestlending, og kanskje litt nedlatende eller sjenert, ovenfor østlendinger, da.
Hva vet jeg.
Magnar studerte forresten til å bli sykepleier.
Og studiestedet hans, det var vel sykehuset, som lå kanskje en kilometer, (eller noe sånt), nærmere Sunderland sentrum, da.
Og å være sykepleier, det syntes vel kanskje ikke jeg, at hørtes så karslig ut, da.
Så det ble vel med denne ene ‘fylle-praten’, mellom han Magnar og meg, tror jeg.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
For det var sjelden, at jeg var i andre oppganger, enn blokk 3 sin, i Jobling House, (på the Forge), da.
(Av en eller annen grunn).
Og der bodde ikke han Magnar.
Han bodde kanskje i blokk 1, (eller noe sånt), i Jobling House, (da).
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Og der var vel jeg kun en eller to ganger, vel.
(Noe sånt).
På et ‘Greek party’, osv.
Men til daglig, så var jeg aldri, i noen andre leiligheter, enn de to som lå, i første etasje, i blokk 3, i Jobling House der, da.
Det bare ble sånn, liksom.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
En av de første dagene, på universitetet.
Må det vel ha vært).
(Jeg hadde jo vært mye i England før, på språkreiser og ferier, (som jeg har skrevet om, i de tidligere Min Bok-bøkene).
Så jeg skjønte jo hva som ble sagt, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Grunnen til at jeg begynte å studere igjen.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Det var jo noe jeg gjorde, i samarbeid, med fastlegen min.
Etter at jeg liksom hadde ‘møtt veggen’, i Rimi, da.
For å ha noen rolige år liksom, før jeg begynte å jobbe igjen, (i næringslivet), da.
Og jeg følte meg også dum, siden jeg ikke hadde en grad, (husker jeg).
Så det var også en av grunnene, til at jeg begynte, å studere igjen, i 2002.
At jeg ville ha en grad, da.
(Og ikke bare en cirka ti år gammel karakterutskrift, fra NHI).
Og jeg begynte jo på et Bachelor IT-program, på HiO IU, høsten 2002.
Og det programmet, det varte jo i tre år, da.
Og dette året, i Sunderland.
Det skulle liksom være, som det tredje året, av det Bachelor IT-studiet, (i Norge), da.
Det var ihvertfall sånn jeg hadde tenkt det, da jeg like etter nyttår, (var det vel), i 2004.
Leverte et søknadsskjema, til University of Sunderland.
I resepsjonen, hos HiO IU.
(I Cort Adelers gate der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg hadde ikke fått noe grad ennå, fra HiO IU, i 2004.
Men HiO IU hadde godkjent et fag, fra NHI, som het ‘algoritmer og datastrukturer’, vel.
For det hadde jeg prøvd å få til, mens jeg gikk fjerde semester, ved HiO IU.
For å liksom vise, at jeg hadde grunnlaget, for å gå det tredje året, (av dette studiet), i England, da.
For det var en veldig kronglete søkeprosess, hos HiO IU, da.
Hvor de hele tiden liksom ‘fant på’ grunner, for å nekte meg, å få Erasmus-stipend, (som var et tilleggsstipend, for utenlandsstudenter), da.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Og til slutt, så kom jeg jo inn, på University of Sunderland, via IEC, (som nå heter Kilroy Education).
(Som på den her tida holdt til, i Nedre Slottsgate, i Oslo.
Ved siden av McDonalds der.
Var det vel).
Så søkeprosessen, før jeg kom inn, ved University of Sunderland, den hadde vært rotete, da.
(Og dette var hundre prosent HiO IU sin feil, (mener jeg).
Siden de saboterte mot meg, (vil jeg si), når søkte, om å studere, det tredje året, (av studiet mitt), i Sunderland, da.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette møtet, på St. Peters Campus.
Det må vel ha vært i Goldman-building, (som var data-bygget, på St. Peters), vil jeg tippe på.
Det fantes også flere bygg, på St. Peters, (som var et ganske nytt campus).
‘Økonomistudie-bygget’ het Vardy-building, husker jeg.
Og det var etter firmaet Reg Vardy, (husker jeg).
Og det navnet, det hadde jeg sett før.
For det er jo de som hadde reklame, på Sunderland sine fotball-drakter, (på den her tida ihvertfall), husker jeg.
Og jeg husker at jeg spurte han høye karen, (i 50-åra).
(Han som baksnakket meg, i begynnelsen av det møtet, liksom).
Om hvordan type firma, som Reg Vardy var, da.
(Da han nevnte det, at noen av forelesningene mine, skulle foregå, i Vardy-building, da).
Og da forklarte han det, at Reg Vardy, det var et firma, som solgte biler, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På St. Peters Campus, så lå det også et media-bygg, (hvor blant annet Dörte studerte), husker jeg.
Og det var også et fjerde ‘stor-bygg’ der, som var kombinert bibliotek og kantine.
(Eller to kantiner, var det faktisk, i det bygget.
En øvre og en nedre.
Og de solgte vel varmmat, i den nedre kantina.
Og kaldmat liksom, i den øvre kantina, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker det, at jeg en gang satt sammen med Iwo, (og en eller flere av hans tyske kamerater vel), i den nederste kantina, (der hvor de serverte varmmat), da.
(Vanligvis satt jeg aleine, i den øverste kantina.
Og spiste en sandwich, eller noe sånt, da.
Men Iwo må ha dratt meg med ned, til den nederste kantina, en gang, da).
Og akkurat, mens jeg satt der, og spiste, (sammen med Iwo og dem), da.
Så ringte det på mobilen min, (husker jeg).
(Jeg hadde fortsatt min norske mobil.
For jeg hadde abonnement, (fra Nokia), da.
For det var vanskelig for nordmenn, å få ‘engelske mobiler’, med abonnement, (som jeg var vant til å ha), da.
Og det var butikksjefen, fra Meny Langhus, som ringte meg, (husker jeg).
(Den butikken som det seinere har vært i media om.
At det har blitt funnet kjøttvarer, som har gått ut på dato, på fryselageret til).
Rimi Langhus sin konkurrent-butikk, da.
Og jeg visste jo såvidt hvem han Meny Langhus-butikksjefen var.
(Fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus).
For han hadde vært innom Rimi Langhus en gang, (på den tida), og lånt kremfløte, (var det vel), av assisterende butikksjef Sølvi Berget, (på Rimi Langhus da), husker jeg.
For det var sånn butikkene pleide å gjøre det, (ute i Follo der liksom), forklarte hu Sølvi Berget, da.
(Selv om Rimi og Meny egentlig er konkurrenter, da).
Butikksjefen på Meny Langhus.
Han lurte på om jeg kunne anbefale David Ulriksen.
(Han som hadde sjekket den ekstra kontantkort-mobilen som jeg kjøpte meg, noen uker tidligere, (på Rimi Langhus), så nøye.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
For David Ulriksen, han søkte seg tydeligvis bort, fra Rimi Langhus, da.
(Av en eller annen grunn).
Og man har jo ikke lov til, å si noe negativt, om medarbeiderne, i sånne samtaler.
(Og jeg ble også litt paff, (eller ihvertfall overrasket), siden jeg jo var i England.
Og liksom ikke hadde ventet, å få ‘butikksjef-telefoner’, fra Norge, da.
Og jeg fortalte også det, til han Meny Langhus-butikksjefen.
(Mener jeg å huske).
At jeg var på universitet, i England, da).
Så jeg sa bare det, at jeg kunne anbefale han David Ulriksen, da.
Selv om jeg husker det, at han David Ulriksen, ble rimelig sur, de første vaktene, som han jobba, på Rimi Langhus.
(På den tida, som jeg jobba som butikksjef der.
Noe jeg jo gjorde, fra våren 2001 til sommeren 2002).
For det eneste jeg trengte folk til, (på Rimi Langhus), på den tida, som David Ulriksen var innom, og søkte om jobb der, (som 16-17-åring).
(Våren/sommeren 2001, må vel det her ha vært.
For David Ulriksen var jo seinere med på bedriftsfotball-laget, til Rimi Langhus, mener jeg huske.
For jeg mener å huske det, at han spilte en del bedriftsfotball-kamper, på samme lag, som meg, da.
Og at han var ganske god, som forsvarsspiller, vel.
Og det var vel også muligens David Ulriksen, som spilte keeper, (for Rimi Langhus), mot Follo Taxi, (høsten 2001), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Det var for å vaske hyller da, (husker jeg).
Så han fikk jobb der, (på Rimi Langhus), for å vaske hyller da, (husker jeg).
Men likevel så husker jeg det.
At jeg ikke var helt fornøyd, med måten, som han David Ulriksen, utførte den vaskejobben på, da.
(Det virket ihvertfall som at han egentlig ikke likte det, å vaske hyller, husker jeg.
Så det funka ikke så veldig bra da, må man vel si.
Jeg måtte ihvertfall klage litt på han David Ulriksen, (mener jeg å huske), når han dreiv, med den hyllevaskinga, da.
Siden han hadde slurva litt, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
For når man ansetter noen, for å vaske hyller.
Da vil man jo gjerne det, at den jobben, skal bli gjort ordentlig, liksom.
Sånn at man kan se forskjell, ihvertfall.
På hvordan det var før og etter, at den personen, liksom vaska en bestemt hylle, da).
Men dette var jo mange år tidligere.
Og David Ulriksen, han ble vel etterhvert låseansvarlig der, (på Rimi Langhus), mener jeg å huske.
En gang etter at jeg slutta som butikksjef der, (på Rimi Langhus), sommeren 2002.
Men før jeg jobbet som ‘sommer-butikksjef’ der, sommeren 2004, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
>//
function Print(){document.body.offsetHeight;window.print()};
// ]]>
Jeg husker at en av de første dagene, i Sunderland.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg husker ikke helt hvordan vi kom oss dit.
Men jeg husker at hu tyske Computing-dama, bare gikk rett ut i veien.
(En av de første dagene, i Sunderland).
Og da sa jeg det, (til henne), husker jeg.
(For jeg skulle vel øve på tysken min litt, da).
At: ‘To bist vansinich’.
(Som vel betyr: ‘Du er gal’, da..
Noe sånt).
Og da ble hu litt sur, tror jeg.
(Og Iwo mente vel også at jeg ikke kunne si det.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at det var en annen gang, som hu Computing-dama, var med Iwo og meg, og gikk et eller annet sted.
Og at det var Dörte, som var med Iwo og meg, på Manor Quay.
(Et utested som ligger i utkanten av St. Peters Campus.
Og som eies av University of Sunderland Students’ Union, vel.
Noe sånt.
Og som i ‘våre dager’, heter ‘North Shore’, vel.
(Mener jeg å huske, fra da jeg bodde i Sunderland, i 2011 og 2012)).
Hm.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Men det ihvertfall sånn, (husker jeg).
At Iwo.
(Eller om det var en av de tyske damene, fra leiligheten vår).
Introduserte meg, for ei tysk dame, som het Berit, (husker jeg).
(Mens hu Berit stod, like ved dansegulvet, inne på det utestedet, da.
Noe sånt).
Og jeg spurte hu Berit, om hvordan hu hadde fått, det navnet, da.
(Husker jeg).
Og da svarte hu noe sånt, som at foreldrene hennes, var Berit Aunli-fans, da.
(Noe sånt).
Noe som nesten fikk meg til å begynne å le, (husker jeg).
Siden Berit Aunli vel blir sett på, som å være litt traust, hjemme i Norge, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Prisen på halvlitere, (eller ‘pints’, som det heter, i England), var kanskje et eller to pund, (eller noe sånt), på Manor Quay, da.
Så det var jo godt under halv pris, av i Norge da, (må man vel si).
Og det var også mulig, å få kjøpt seg burgere, (mener jeg å huske), for en ganske billig penge, inne på dette utestedet, da.
Så selv om jeg hadde vært en del ute på byen, i både Sunderland og Newcastle, (på ‘vanlige’ utesteder).
(Før jeg ble dratt med, (av Iwo, må det vel ha vært), på Manor Quay).
Så syntes jeg at dette student-utestedet var ok, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Iløpet av de to årene, som jeg studerte, ved HiO IU, (før jeg dro, til Sunderland).
Så hadde jeg aldri klart å komme meg med, på noe studentkro, (husker jeg).
(Med unntak av da jeg var i London, sommeren 2003.
Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 5).
Mye på grunn av det, at min studiekamerat, ved HiO IU, (nemlig popstjernen Dag Anders Rougseth, fra bandet Autopulver), hadde ment det, at hans ungdomstid, var over, da.
Og jeg var jo på cirka samme alder, som Rougseth, da.
(Hvis jeg husker riktig, ihvertfall).
Og Rougseth og jeg, vi samarbeida jo, på alle oppgaver, (som det var meninga at man skulle samarbeide om), ved HiO IU, da.
Så det var antagelig derfor, (fordi at jeg kjente Rougseth), at det ble til, at heller ikke jeg, dukka opp, på noen av studentkroene, ved HiO IU, da.
Men da jeg bodde på the Forge.
(Som jo var eiet av University of Sunderland, på den her tida.
Selv om jeg hørte det, i 2011, da jeg flytta til Sunderland igjen.
At the Forge da var solgt til noen private, og hadde fått egen bar-bygning, osv.
Noe the Forge ikke hadde hatt, studieåret 2004/05, (på den tida jeg bodde der), da).
Så ble det til at jeg ble med på en del studentfester, (og sånn), da.
(Som jeg blant annet skal skrive mer om, i de neste kapitlene).
For når man bodde, på the Forge, så ble man ofte liksom dratt med, av de andre studentene, som man bodde sammen med.
På studentfester osv., da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.