johncons

Stikkord: University of Sunderland

  • Min Bok 6 – Kapittel 23: Enda mer fra Sunderland

    Etter at jeg hadde vært noen uker, (eller noe sånt), i Sunderland.

    Så ringte Pia meg, (på mobilen min), husker jeg.

    Hu sa det, at bestemor Ingeborg.

    (Eller om hu bare sa ‘bestemor’.

    Siden at farmora vår, (Ågot), allerede var død, på den her tida, (mener jeg).

    Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 5).

    Pia sa at bestemor, gjerne ville ha adressen min, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg måtte si adressen min, i Sunderland da, (syntes jeg).

    Selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt, å gi adressen min, (i England), til noen i Norge.

    (Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).

    Men jeg var ikke forberedt på det, at bestemor Ingeborg ville ha adressen min, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia sa til meg det, (i denne telefonsamtalen), husker jeg.

    At: ‘Skulle du ikke studere i Newcastle, da?’.

    (Noe sånt).

    For jeg hadde jo sagt det, på min mors dødsdag, i Drøbak, noen uker før.

    (Til Pia, bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter Liv Kristin).

    At jeg skulle flytte til England, for å studere, i Newcastle, da.

    Men det sa jeg fordi, at jeg ikke ville fortelle det, til noen i Norge, at jeg skulle studere, i Sunderland, da.

    (Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).

    Og jeg hadde ikke tenkt på det, at Pia og dem, ville ringe meg, om å dra til Drøbak, (dette året), da.

    Siden dette, (å besøke min mors grav, på dødsdagen hennes), vel var en tradisjon, som vi hadde slutta med, (og bare hadde hatt, de to første årene, etter at mora mi døde, vel).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da Pia spurte meg, om det ikke var i Newcastle jeg hadde sagt, at jeg skulle studere.

    Så svarte jeg det, at det var ‘samme t-bane’, da.

    (Noe sånt).

    Siden Sunderland og Newcastle, lå så nærme hverandre, at de delte det samme t-bane-nettet, (eller Metro-nettet, som de sa der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen uker etter dette igjen, (må det vel ha vært).

    Så ringte Pia igjen.

    Og hu fortalte det, at hu gjerne ville besøke meg, i jula, da.

    Sammen med sin sønn Daniel, sin venninne Siv og hennes sønn Dennis.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes ikke at jeg kunne si nei til det, da.

    Siden jeg jo selv hadde fått lov, til å feire jul, hos søstera mi, hver julaften, fra 1995, (var det vel), til 2003, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg dro til Accommodation-avdelingen, på University of Sunderland.

    (Som da holdt til i et nytt kontor, (på the City Campus), virka det som for meg.

    Enn der jeg hadde blitt kjørt til, av den drosjen, som jeg tok, fra flyplassen i Newcastle).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Accommodation-avdelingen, de sa det, at siden at søstera mi og Siv, (fra Sætre vel), begge hadde barn, i 8-9 års-alderen.

    Så kunne de ikke få leie rom, i Clanny House, (var det vel)..

    For dette var rom som var til leie, for tidligere studenter og bekjente av studenter, vel.

    (Noe sånt).

    Men det var ikke lov for unger, å bo der, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg spurte disse ‘Accommodation-konene’.

    Om de hadde noen råd, om hva jeg skulle gjøre da.

    Og da sa de at jeg burde høre på Travelodge, som lå noen kvartaler nærmere sentrum, da.

    Jeg hadde ikke hørt om Travelodge før.

    Men jeg gikk dit likevel, da.

    Og det visste seg å være et hotell, da.

    Og de sa at det kostet cirka 20-30 pund døgnet, å bo der, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så ringte jeg vel Pia, (tror jeg).

    Og hu sa det, at hu hadde ikke råd, til å bo, på det hotellet, da.

    Så det endte med at jeg avtalte med Brusk, (som skulle til Oslo, (eller om det var Tyskland), i juleferien), at søstera mi, (og Daniel), kunne få låne, hans rom, (i naboleiligheten), da.

    Og Muhammed, (var det vel), som også bodde, i naboleiligheten.

    (Og som også skulle hjem, i juleferien).

    Han gikk med på å leie ut sitt rom, (i jula), til Siv, (og hennes sønn Daniel), for 100 pund, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 22: Mer fra Sunderland

    En av de første ukene, som jeg bodde, i Sunderland.


    Så ringte jeg Lånekassa, (husker jeg), for å høre når studielånet mitt, kom til å dukka opp, da.

    For de 10-20.000 kronene, som jeg hadde hatt med meg, til Sunderland, (som var lønn fra butikkleder-jobbing på Rimi Langhus, og et nytt kredittkort, (med 10.000 kroner i kreditt), som jeg hadde søkt om få, (etter å ha sett en annonse, i en nettavis vel), like før jeg flytta, fra Norge).

    De pengene, de forsvant ganske fort, da.


    Siden jeg kjøpte meg mye klær, (og sånn), da.

    Som erstatning liksom, for de klærne, som jeg ikke hadde hatt plass til å ta med meg, fra Oslo til Sunderland, da.


    (Og som derfor ble liggende, hos City Self-Storage, på Majorstua, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men Lånekassa, de hadde ikke mottatt søknaden min, (husker jeg, at de sa).

    Og da ble jeg veldig overraska, (husker jeg).

    Siden hu dama, som jeg hadde hatt møte med, noen måneder tidligere, ved HiO sin internasjonale avdeling, (i det tårnet liksom), på Bislett, jo hadde insistert på det, at hu skulle sende den søknaden, for meg, da.

    (Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Selv om jeg ble veldig overrasket, over dette, at Lånekassa ikke hadde mottatt søknaden min.

    Så så jeg ikke på dette, som en krise, (husker jeg).

    For jeg huska jo hvordan det var, da jeg gikk det andre året, på NHI, (studieåret 1991/92).

    Da søkte jeg vel ikke om studielån, før etter studiestart, (mener jeg å huske).

    (Siden jeg jo hadde hatt et friår, fra NHI, studieåret før.

    Det studieåret, som jeg jobba, hos Det Norske Hageselskap og Matland/OBS Triaden.

    Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 2).

    For da tok det bare noe få uker, før det studielånet, (som jeg søkte om, like etter studiestart), dukka opp da, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så jeg regna med det, at jeg ville få studielånet mitt, (fra Lånekassa), innen noen få uker likevel da, (husker jeg).

    (Selv om Lånekassa ikke hadde mottatt lånesøknaden min.

    Som hu dama hos HiO sin internasjonale avdeling, hadde lovet, å sende, da).

    Og jeg hadde fortsatt en del tusen igjen, (av Rimi-lønningene mine, osv).

    Så jeg bare fortsatte å bruke penger, i et nesten like raskt tempo, da.

    Siden jeg jo husket det, (fra studieåret 1991/92), at Lånekassa, ikke hadde så mye å gjøre, om høsten.

    Og at lånesøknad-behandlingen deres, derfor gikk adskillig raskere, om høsten, (enn om sommeren), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det må vel ha vært sånn, at jeg fikk et søknadsskjema, fra Lånekassa, i posten, i Sunderland.

    (Noe sånt).

    Og så sendte jeg vel det tilbake, da.

    (Noe sånt).

    Men så var det sånn, at jeg ikke fikk studielånet, fordi at HiO IU, hadde satt seg, på bakbeina, vel.

    (For de ville ikke godkjenne kursene jeg tok, ved University of Sunderland, som del, av min norske grad, da)

    Noe sånt).

    Så jeg måtte ringte til HiO IU, fra the International Office, ved University of Sunderland, (husker jeg).

    Ei pen blond dame, som var leder, for den avdelingen, lot meg ringe, fra deres telefon, (til HiO IU), husker jeg.

    Og jeg sa ja, til det tilbudet, da.

    Enten fordi at Netcom hadde sperret abonnementet mitt.

    Eller fordi, at jeg trodde det, at HiO IU ville ta min oppringing mer seriøst, hvis de så det, at jeg ringte, fra et University of Sunderland-telefonnummer, da

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg ringte HiO fra University of Sunderland sitt International Office.

    Så ble jeg kontaktet av Frode Eika Sandnes, (fra HiO IU og Min Bok 5), husker jeg.

    (Og Brusk, (i nabo-leiligheten), han fortalte meg det, (husker jeg), at han også hadde blitt kontaktet av Frode Eika Sandnes.

    For Brusk hadde også et lignende problem, med studielånet, da.

    (Noe sånt).

    Og Brusk fortalte meg det, at Frode Eika Sandnes hadde brukt et språk, (i en e-post, må det vel ha vært), som en som kom bort til han på gata, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Frode Eika Sandnes skrev til meg det, (i en e-post), at han ville møte meg, i Sunderland, og diskutere problemene, (samt gå ut på pub vel).

    (Noe sånt).

    Og det ble til, at jeg møtte Frode Eika Sandnes, utafor forelesernes kontorer, på det øverste planet, i the Goldman Building, (på St. Peter’s Campus), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Frode Eika Sandnes, han hadde med seg sin Sunderland-kamerat.

    (Han som hadde vært med, på det møtet, (på HiO IU, våren 2004, cirka et halvt år tidligere), hvor Frode Eika Sandnes sa til meg det, at det var umulig for meg, å få ekstrajobb, (ved siden av studiene), i Sunderland.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og jeg nikket vel til Frode Eika Sandnes sin kamerat.

    (Som bare traska litt rundt der, i gangene, vel.

    Og ikke var med på selve møtet liksom, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Frode Eika Sandnes, han fortalte meg det, at han hadde studert i England, og også jobbet, i en engelsk bedrift, som produserte satelitter, vel.

    (Noe sånt).

    Og Frode Eika Sandnes, han spurte meg om hva jeg hadde tenkt å gjøre, i tiden fremover, (mener jeg å huske).

    (Han lurte på om jeg hadde planlagt å flytte tilbake til Norge, eller ikke, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Jeg stolte ikke helt, på Frode Eika Sandnes, etter alle problemene, som hadde vært, med HiO IU, iforbindelse med dette studieoppholdet mitt, i Sunderland.

    Så jeg forklarte Frode Eika Sandnes, at det ville jeg ikke svare han noe om, da.

    For jeg så på dette møtet, som noe nødvendig ‘herk’, liksom.

    Som jeg måtte gjennom for å få studielånet, som jeg var avhengig av økonomisk, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde jo også overhørt det, året før, på jobb, (for Rimi Bjørndal, i Oslo), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så jeg ville ikke være åpen, om mine fremtidsplaner, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg skjønte egentlig ikke hva som var poenget, med dette møtet, som Frode Eika Sandnes, ville ha med meg, i Sunderland.

    Men han brukte det kanskje som unnskyldning, for å ta seg en pub til pub-runde, (eller to), da.

    Hva vet jeg.

    Og om Frode Eika Sandnes også møtte Brusk.

    Det veit jeg ikke.

    Men Brusk fikk studielånet sitt, en del uker før meg, (husker jeg).

    Men det var nok fordi, at jeg ba Lånekassa, om å bare sende brevet, til min norske adresse.

    (For jeg ville ikke, at Lånekassa, skulle sende brevet mitt, til feil adresse, da.

    Siden det var litt mer komplisert liksom, å få Lånekassa, til å sende et brev, til en ny engelsk adresse.

    Enn til min gamle, norske adresse.

    Jeg syntes kanskje at det virka som, at Lånekassa, liksom surra fælt, da.

    Så jeg turte ikke å begynne å lese, en engelsk adresse, for dem.

    I tilfelle dem skreiv opp adressen feil, da.

    (Eller om det kan ha vært, fordi at jeg hadde lite ringetid igjen, på et sånt ringekort, som jeg brukte).

    Noe sånt).

    For jeg fikk brevene mine videresendt, til England, da.

    (For jeg hadde bestilt dette, gjennom Posten, i Norge, da).

    Men noe skar seg.

    (Det er mulig at den avtalen, om at jeg skulle få posten min videresendt, bare varte, i tre måneder, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Så jeg fikk ikke det brevet, (som jeg skulle undertegne), likevel da, (husker jeg).

    Så jeg måtte ringe Lånekassa enda en gang, (når det begynte å nærme seg jul), da.

    (Og på den her tida, så brukte jeg først et sånt ‘Dog and Bone’-kort.

    (Et kort, som jeg har nevnt, i et tidligere kapittel).

    Men til slutt, så hadde jeg så lite penger igjen, at jeg måtte låne Iwo sitt Dog and Bone-kort, (for å ringe, til Lånekassa da), tror jeg.

    Noe sånt.

    Og så ba jeg de, om å sende, et nytt brev, til min engelske adresse, da.

    Noe sånt).

    Og så fikk jeg endelig det brevet, fra Lånekassa, da.

    (Og da hadde jeg også overtrukket Visa-kontoen min, (hos DNB), med cirka 800 pund, husker jeg.

    For jeg fant en minibank, som dette var mulig å gjøre fra, da.

    For det drøyde så lenge, før studielånet dukka opp, da.

    Og jeg måtte jo ha penger til mat, (og sånn), liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg prøvde å få de fagene jeg tok, ved University of Sunderland.

    Til å passe med både en engelsk og en norsk bachelor-grad, da.

    Men jeg hadde jo jobba så mye, (som butikkleder), på Rimi Langhus, sommeren før jeg dro til England.

    Så jeg hadde liksom ikke fått ‘surra’ meg, til å finne ut hvilke fag, som jeg skulle ta, (dette studieiåret), før jeg dukka opp, i Sunderland, da.

    Og av en eller annen grunn, så bytta jeg fag, to ganger da, husker jeg.

    Og Lånekassa skulle ha et skjema, for disse fagene, (tror jeg).

    (Hvis ikke det var HiO IU, som skulle ha, det skjemaet, da.

    Noe sånt).

    Og etter at jeg hadde bytta fag, andre gang.

    Så fikk jeg et brev, (må det vel ha vært), fra the International Office.

    Om at HiO IU, (var det vel), hadde godkjent fagene mine, (etter første gang jeg byttet), da.

    (Noe sånt).

    Og da ble jeg enig med hu pene blonde dama, på the International Office.

    Om at vi ikke skulle fortelle noe, til HiO IU, om at jeg hadde bytta fag, enda en gang, da.

    (Altså ikke alle fagene, da.

    Men et par av de, var det vel.

    Siden jeg hadde først valgt flere fag, som jeg overhørte om, at de engelske studentene sa, at tok mye veldig tid, da.

    Så jeg byttet blant annet et av de fagene, da.

    (Et fag som ikke var så vesentlig, vel).

    Sånn at jeg kunne fokusere, på the Final Year Project, da.

    Som var et viktigere fag, vel.

    Noe sånt).

    Og det sa hu lyshåra leder-dama, på International Office, at det var greit, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og grunnen til at jeg ikke ville det, at hu skulle si fra, til Lånekassa, (eller om det var HiO IU), om at jeg hadde bytta fag, enda en gang.

    Det var fordi, at studielånet mitt jo allerede var veldig forsinka.

    Så jeg orka liksom ikke det, at det studielånet, skulle bli enda mer forsinka, da.

    (Fordi at fagene mine måtte godkjennes en gang til, (av HiO IU eller om det var Lånekassa), da).

    For jeg måtte jo ha penger til mat, (og sånn), liksom.

    (For å si det sånn).

    Så jeg så på det, (å ha penger til mat og sånn), som viktigere, enn å få detaljene riktige, når det gjaldt fagene, (på diverse skjema), da.

    (For å si det sånn).

    Jeg prøvde vel kanskje å bruke litt sunt bondevett, da.

    (Som de kaller det).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var også sånn, forresten.

    At Frode Eika Sandnes.

    (Som jo forresten var i de norske nettavisene, for noen måneder siden.

    (Jeg skriver dette, i oktober 2013).

    Siden han var vært, (som representant for HiO, (eller om det var HiO sin etterfølger HIOA)).

    Da en negerkonge, besøkte Oslo, og fikk frastjålet kronjuvelene sine.

    Noe sånt).

    Han spurte meg vel antagelig, (i dette møtet, i the Goldman Building, på St. Peter’s Campus), om hva jeg syntes, om University of Sunderland, da.

    (Noe sånt).

    Og da husker jeg at jeg nevnte det, at vi måtte drive mye med ‘research’, på University of Sunderland.

    (Spesielt i et tredjeårs-fag, som jeg hadde, som het Final Year Project).

    Og at jeg ikke hadde vært borti dette feltet, (nemlig ‘research’), i Norge, da.

    (Enda jeg jo hadde studert, både ved NHI og HiO IU).

    Og da svarte bare Frode Eika Sandnes det, (husker jeg).

    At de ikke dreiv så mye med det, (i Norge), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Man kunne jo ha sagt det samme, til University of Sunderland, når de sendte meg et brev, med en skrivefeil, (når det gjaldt datoen for et møte). Tenkte de ikke på å lese gjennom brevet før de signerte det?

    sunderland brev

    http://www.nettavisen.no/nyheter/article3693210.ece

  • Min Bok 6 – Kapittel 21: Sunderland Museum

    En av de første ukene, i Sunderland, så maste Brusk på meg, om at jeg måtte bli med, på en busstur, (arrangert av University of Sunderland), til York, (husker jeg).

    Men jeg husker at jeg så på det, som noe stress, da.

    (For jeg dreiv vel å bygde PC-en min, på den her tida.

    Noe som var litt komplisert da, må man vel si.

    Jeg måtte ihvertfall ned til PC-butikken, (ved Stadium of Light der), flere ganger, husker jeg.

    Og jeg hadde jo liksom flytta til England.

    (Jeg var der ikke bare for noen måneder, liksom).

    Så jeg tenkte vel det, at å se andre engelske byer, det var liksom ikke noe hastverk, da.

    Og jeg hadde jo vært mye på språkreise-turer og ferier, til England, som tenåring, (og seinere).

    Så det var ikke sånn, at jeg drømte, om å dra på en dagstur, til York, liksom.

    For å være ærlig.

    Tankene mine var vel mer i Sunderland.

    For jeg måtte finne de riktige kursene og sånn der.

    Og sende nøkler i posten, til ICA, osv.

    Og ordne med budsjettet mitt, (siden jeg hadde en del smålån), da.

    Sånne ting).

    Så jeg sa derfor til Brusk, at jeg ikke skulle være med, på den her buss-turen, til York, da.

    (Som jeg vel egentlig ikke hadde vært så obs på, at skulle dukke opp.

    Jeg var jo en av de eldste studentene, på the Forge, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

    Og Dag Anders Rougseth, (som var på min alder vel), hadde jo sagt det, på HiO IU, et par år tidligere.

    At ungdomstida hans liksom var ferdig.

    Så jeg venta kanskje til jeg ble invitert da, før jeg ble med, på fester, og sånn.

    Men det var vel et eller annet, som gjorde, at jeg ikke hadde lyst, til å bli med, til York, da.

    Det kan vel kanskje ha vært det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, året før, mens jeg var på jobb, på Rimi Bjørndal.

    Og at jeg derfor liksom ikke hadde lyst, til å farte for mye rundt, i England, da.

    (Noe sånt).

    Siden jeg ikke visste noe om hvilken mafia dette var, og hvor den holdt til, liksom).

    Og jeg hadde jo allerede vært, på en eller to turer, til Newcastle allerede, (med Metro-en), da.

    (På den her tida).

    Så det var ikke sånn, at jeg var så rastløs liksom, når det gjaldt, å farte rundt, i England.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da noen.

    (Det må vel ha vært Brusk).

    Spurte meg, om jeg skulle bli med, på en søndagstur, til Sunderland Museum.

    (Helgen etter den York-turen, eller noe sånt).

    Så ble jeg med på det, da.

    (Siden jeg ikke hadde blitt med, på den York-turen, da.

    Så syntes jeg vel det, at jeg fikk prøve å bli med, på den neste turen liksom, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at vi gikk rundt på Sunderland Museum der.

    (Det var vel Nelufer, ‘Computing-dama’ og meg, fra ‘min’ leilighet.

    Og så var det var vel Brusk, Julian og Gabriella, fra nabo-leiligheten.

    Og jeg lurer også på om Dominika, (som var fra Polen vel og studerte sport vel), var med, på dette museumsbesøket.

    Noe sånt.

    (Og det var vel enda flere folk, som var med og, tror jeg.

    Men dette var vel folk, som Brusk kjente bedre, enn meg.

    Så jeg husker ikke navnene, på absolutt alle, som var med, på den her turen, da.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener å huske, at Brusk gjorde et poeng av, et eller annet, inne på ‘gruve-rommet’, som vi gikk gjennom, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg la merke til det, (husker jeg).

    At i enden av ‘gruve-rommet’ (var det vel).

    Så var det malt et veggmaleri, av Peter Reid, hvor han ble presentert, som Sunderland-manager, da.

    (Noe sånt).

    Så det museet var vel kanskje ikke så oppdatert, da.

    For Peter Reid hadde jo slutta, (eller om han fikk sparken), som manager, for Sunderland, et eller to år tidligere, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at Brusk absolutt ville ta et bilde av meg, øverst i trappa, i vinterhagen, (som lå i samme bygg, som museet), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg husker også det, at jeg vel prata litt, med hu Gabriella, (fra Bulgaria og nabo-leiligheten, på the Forge), mens vi satt, på noen benker vel, i første etasje, i den vinterhagen, da.

    (Mens de andre folka, gikk litt rundt der, (i vinterhagen), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter museums-besøket.

    Så dro en gjeng av oss, til en kina-restaurant.

    Hvor man kunne spise så mye man ville, for cirka fem pund, (husker jeg).

    (For det meste var ganske billig, i Sunderland, da.

    Må man vel si).

    Noe som jeg syntes at hørtes ganske greit ut, vel.

    Siden jeg vel ikke hadde spist frokost, den dagen.

    Og siden jeg vel hadde vært ute på byen, (og drukket en del), dagen før, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På kina-restauranten der.

    Så var jeg så sulten.

    Så jeg gikk og henta mat, tre ganger, (inkludert iskrem til dessert), vel.

    (Noe sånt).

    Og den andre eller tredje gangen, som jeg gikk for å hente mat.

    Så mener jeg at jeg overhørte det, at de som jobba, på den restauranten.

    De baksnakka meg, siden jeg liksom spiste ‘for mye’ mat, da.

    (Enda det liksom skulle være sånn, at man kunne spise, så mye man ville der, (for fire-fem pund), da).

    Og da overhørte jeg det, at en kar som jobba der, sa det, at de skulle plusse på et ekstra glass cola, på regningen vår da, (var del vel).

    Siden jeg liksom spiste for mye mat der, da.

    Så da regningen etterhvert dukka opp.

    Så betalte jeg for det siste glasset, med cola da, (husker jeg).

    Siden jeg liksom skjønte det, at det glasset, hadde blitt plussa på regningen, siden jeg liksom spiste for mye, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, (mener jeg å huske).

    At Julian, (fra nabo-leiligheten), han spiste cirka like mange asjetter, med mat, (som meg), da.

    Men han spiste bare vegetar-mat da, (mener jeg å huske).

    Så han var vel muligens vegetarianer, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien tilbake, til the Forge.

    Så husker jeg det, at jeg ble litt stressa.

    For vi gikk vel de to-tre kilometerne, fra Sunderland sentrum, til the Forge, (mener jeg å huske).

    Og vi begynte å få litt dårlig tid, før the ‘flat-meeting’ begynte, (i ‘vår’ leilighet da), husker jeg.

    Men da jeg nevnte dette, for Nelufer.

    (Mens vi gikk, i retning av the Forge, da.

    Ikke så langt unna the City Campus vel, (til University of Sunderland)).

    Så svarte Nelufer det, (husker jeg).

    At Iwo, Dörte, Federica og Rosario.

    De ville nok vente, på oss, (nemlig ‘Computing-dama’, Nelufer og meg), da.

    (Selv om vi dukka opp, i leiligheten, litt for seint, da).

    Så det var ikke sånn, at vi liksom ‘galopperte’ i full fart, bort til the Forge, da.

    Selv om vi var litt seint ute, til ‘the flat-meeting’ da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook

    emilie facebook

  • Min Bok 6 – Kapittel 17: Enda mer fra de første ukene i Sunderland

    En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så traska jeg rundt, i området like ved Stadium of Light, (husker jeg).

    For å finne den databutikken, som jeg hadde funnet, på Google, en av de siste dagene, som jeg bodde, i Oslo.

    Og i den databutikken, (som jeg brukte litt tid på å finne, for den butikken lå inne i et slags industriområde, må man vel kalle det), da.

    Så kjøpte jeg min første Windows-lisens, (husker jeg).

    (For jeg tenkte vel at jeg burde være litt mer forsiktig, med å bruke, de CD-ene, (med forskjellige Windows-versjoner), som jeg hadde fått, av Magne Winnem, siden jeg nå bodde i England, (og ikke lenger i Norge), da.

    (Jeg tenkte at ting som piratkopiering, kanskje ble sett litt strengere på, i England.

    Mens det liksom er mer kultur, for å piratkopiere, i Norge, da.

    Mener jeg at jeg har lest, i aviser osv., i Norge, noen år før jeg flytta, til England, ihvertfall).

    Jeg kjøpte meg også en ny harddisk, (for jeg hadde jo kasta den gamle harddisken, før jeg flytta til England, i tilfelle det var noen ulovlige programmer osv., på den) og et nytt kabinett.

    (Og sikkert mer, som jeg har glemt, og).

    Og det var en liten ting, som jeg gjorde feil da, da jeg skulle bygge, den nye PC-en.

    Så jeg måtte dra ned enda en gang, (med taxi, husker jeg), ned til den PC-butikken, da.

    Og da forklarte de meg det, (dagen etter, eller noe sånt), at jeg hadde festet en ledning litt feil, (eller noe sånt), da.

    Men jeg var kanskje litt mer utålmodig, i England, (enn i Norge), da.

    For jeg hadde jo oppgradert PC-en, (og bytta kabinett og hovedkort osv.), i Norge, tidligere.

    Uten at jeg hadde så utrolig store problemer med det, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Jeg brukte forresten Windows NT Server 3.0, (eller om det kan ha vært klient-versjonen, eller noe sånt), i en ganske lang periode, i Norge.

    Og det var fordi, at jeg hadde fått en student-utgave, (eller noe sånt), av det operativsystemet, da.

    I forbindelse med at jeg var på et fem dagers-kurs, i NT Server Core Tech, (med Global Knowledge Network), på Skullerud, i en av de første månedene, av 1998.

    (Mens jeg hadde en ukes ferie, fra min jobb, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    De første dagene, som jeg var, i Sunderland, så hadde jeg også tilgang, til internett, fra St. Peter’s Campus, (husker jeg).

    For i den øverste datasalen, (var det vel), i the Goldman Building.

    Så fantes det noen gjeste-PC-er, (husker jeg), som man kunne låne, før man fikk seg student-login, da.

    Og jeg husker at det jobba en kineser, (eller om han var japaner), som et slags orakel, i den øverste datasalen der, (hvor blant annet disse gjeste-PC-ene stod), da.

    (I tillegg til at det også fantes en resepsjon, i den nederste etasjen der, da.

    Eller, det er kanskje riktigere å si ‘det nederste nivået’, (eller noe sånt).

    For the Goldman Building er et moderne bygg, med få vegger og mye luft, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg satt, ved en av PC-ene, i den øverste datasalen der, (i the Goldman Building), en av de første ukene, som jeg var, i Sunderland, (må det vel ha vært).

    (Jeg husker ikke om det var en gjeste-PC eller om det var en student-PC, som jeg satt da).

    Så så jeg det, at jeg hadde fått en e-post fra Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt Dagga), fra HiO IU, (på Hotmail), husker jeg.

    Og han lurte på hvor jeg var, (eller hva jeg drev med da), husker jeg.

    Og jeg svarte vel det.

    (Etter en dag eller to ihvertfall, vel).

    At jeg var i Sunderland, (eller ihvertfall i England), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg også et trådløst nettverk-kort, til PC-en min, (i Sunderland), husker jeg.

    (Dette var vel et CPU-kort, (som det kalles), mener jeg å huske).

    Og det var fordi, at the Forge, (hvor jeg bodde), jo hadde gratis trådløst bredbånd.

    Og da måtte man ha et sånt WiFi-kort da, (som det vel også heter).

    Og da måtte jeg ta med det nettverkskortet, til andre etasjen, i the Goldman Building der, da.

    Sånn at de oraklene der, (han kineseren og kollegene hans), kunne skrive opp MAC-addressen, til nettverkskortet mitt, da.

    Og så fikk jeg en konto, på det trådløse nettverket, til the Forge, da.

    (Så dette var kanskje en litt tungvint løsning.

    Dette at man måtte registere MAC-adressen sin, i the Golman Building.

    Andre, lignende nettverk, er vel kanskje åpne.

    (Uten at jeg er noen ekspert, på dette).

    Sånn at man da slipper, denne ekstra prosedyren, som det jo er, å registrere seg, (og sine forskjellige nettverkskort), på en slik måte, da.

    Hvis det ble noe feil, med nettverkskortet, (og man trengte et nytt nettverkskort, med en ny MAC-adresse), så måtte man jo da dra innom, disse oraklene igjen, for å få en ny konto, da.

    (For ofte, så måtte studentene på the Forge, kjøpe flere forskjellige nettverkskort, før de fikk tak i et som virket, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Selv om jeg ikke hadde dette problemet selv, da.

    Og da måtte de vel også muligens innom oraklene, i the Goldman Building, en gang, for hver gang, som de kjøpte seg et nettverkskort, da).

    Noe sånt.

    Så dette kunne muligens ta litt tid og krefter, da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook

    hm forge

  • Her kan man se det, at Arvato stavet etternavnet mitt feil, i jobb e-post-adressen min. (Jeg sendte en e-post til meg selv, for å opprette en ny Gmail-konto, for å sende en e-post, til University of Sunderland, angående gjelden min, hos dem. Jeg var nok litt forsiktig, (og brukte ikke min vanlige epost-adresse), fordi at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og fordi jeg ble forsøkt drept, i Kvelde, i juli 2005)


    Gmail – Erik Ribsskog has invited you to open a Google mail account



    Gmail

    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Erik Ribsskog has invited you to open a Google mail account


    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Thu, Jan 26, 2006 at 7:29 AM


    To:
    erik.ribbskog@arvatoservices.co.uk

    ———————————————————————– Erik Ribsskog has invited you to open a free Google Mail account. To accept this invitation and register for your account, visit
    http://mail.google.com/mail/a-1e7d35fe52-4965685a50-c9fcfd7333 Once you create your account, Erik Ribsskog will be notified with
    your new email address so you can stay in touch with Google Mail! If you haven’t already heard about Google Mail, it’s a new search-based webmail
    service that offers: – Over 2,500 megabytes (two gigabytes) of free storage
    – Built-in Google search that instantly finds any message you want
    – Automatic arrangement of messages and related replies into
      “conversations”
    – Powerful spam protection using innovative Google technology
    – No large, annoying ads–just small text ads and related pages that are
      relevant to the content of your messages To learn more about Google Mail before registering, visit:
    http://mail.google.com/mail/help/benefits.html And, to see how easy it can be to switch to a new email service, check
    out our new switch guide: http://mail.google.com/mail/help/switch/ We’re still working every day to improve Google Mail, so we might ask for your
    comments and suggestions periodically.  We hope you’ll like Google Mail.  We
    do.  And, it’s only going to get better. Thanks, The Google Mail Team (If clicking the URLs in this message does not work, copy and paste them
    into the address bar of your browser).

  • Her kan man se Metro-kortet, som jeg hadde, for å ta ‘t-banen’, fra der jeg bodde, (på the Forge), og til St. Peter’s Campus, (hvor Faculty of Applied Sciences holdt til, på den andre siden av elven Wear). Hvis man ville til Newcastle, så kunne man kjøpe et dagskort, for 30 kroner cirka, med den samme Metro-en, (som man kan se, et eksempel på, (oppe til høyre), som så ut som at var fra september 2004, da jeg forstørret det). Jeg lurer også på om det Matalan-kortet, er fra Sunderland. Det lå en Matalan-butikk, ikke så langt fra the Forge, og jeg trodde at man måtte ha et sånt kort, for å handle der, (siden de spurte meg, om jeg hadde Matalan-kort, da jeg skulle betale)

    sunderland mer

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342013034&set=pb.1059338080.-2207520000.1380449744.&type=3&theater

  • Da jeg fikk meg Facebook-konto, i 2007, så scannet jeg en del av tinga, som jeg hadde, i lommeboka mi. Og på det bildet, så kan man se, et sånt ‘Dog ‘n’ Bone-card’, som man måtte ha, for å ringe, fra gang-telefonen, på the Forge. Man kan også se medlemskortet mitt fra the Sports Centre og også det fra universitetets bibliotek

    ting fra sunderland

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342013034&set=pb.1059338080.-2207520000.1380449744.&type=3&theater