https://da.wikipedia.org/wiki/De_Forenede_Jernst%C3%B8berier
Stikkord: Unse Heegaard
-
Mer fra Danmark
Også har jeg forresten fått lopper(!)
(Hvis jeg ikke tar mye feil).
Og det var den natten, som jeg leide et rom, hos Danhostel, i Fredrikshavn.
(Mener jeg, at det må ha vært).
Og det var natt til fredag.
(I forrige uke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Dessuten, så har jeg bare et sett med tøy.
Kun en t-skjorte og et par underbukser, osv.
Så jeg kunne trengt penger, til klesskift.
Men mine slektninger.
(Som min søster Pia.
Og min grandtante Unse).
De er så svikefulle.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
København
Jeg blogger fra København.
Jeg prøvde å besøke min grandtante Unse i Gamle Strandvej 477 i Vedbæk, i går.
Men hun hadde solgt det herskapelige huset.
Og en norsk familie hadde flyttet inn.
(Kan ha vært redere eller ambassadefolk eller noe sånt, kanskje.
Hvem vet).
Min grandtante Unse bodde på aldershjem nå, sa hun.
Hun kunne ikke hjelpe meg med penger, for hun fikk ikke gå i banken før på fredag i neste uke, sa hun.
Steffen og Thomas, (hennes direktør-sønner), var i Frankrike, sa hun.
Thomas skulle hente meg i Vedbæk sa Unse først, på telefonen i går.
Men jeg ventet i halvannen time, og han dukket ikke opp.
Så ringte jeg Unse igjen, og da var Thomas i Frankrike, sa hun.
Har også snakket med både min søster Pia og min far på telefon fra København hovedbanestasjon i dag morges.
Ingen av de var så særlig lystne på å hjelpe meg.
Er nå på den norske kirken i byen.
Har vært innom Anker Heegaards gade, (gaten oppkalt etter min tipptippoldefar), i dag.
Der tok jeg bilde av en sivil politibil, (i parallellgaten), og tre politifolk begynte å forhøre meg, på fortauet.
For flere store politibygg, (og Tivoli), lå like ved gaten oppkalt etter min tipptippoldefar.
Hu dama som klatra opp i et tre fordi at hu var så forelska i onkel Håkon het Mona Hansen, sa min far, på telefonen.
(Dette var noe bestemor Ågot prata om på 70-tallet.
Og som jeg har blogget om tidligere).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Av penger så har jeg nå bare cirka 20-30 kroner igjen.
Og jeg har ikke sovet i natt, (kun vært på togstasjonen), så er rimelig trøtt.
Pia sa noe om at hu skulle sende penger på PayPal, men hun har visst ikke sendt noe.
Ihvertfall ikke foreløbig.
Har også sendt tekstmeldinger til Christell, min kusine Liv Kristin Sundheim fra Ås, Kjetil Holshagen, (fra Havnehagen), og Kristin Sola.
Sola sendte en tekstmelding, (virka det som ihvertfall), men det var mest for å pirke, virka det som.
Noe sånt.
Christell, Liv Kristin og Kjetil Holshagen har ikke svart.
Men det er mulig jeg har feil mobil-nummer til dem.
Hvem vet.
Hm.
-
Min Bok 5 – Kapittel 122: Bestemor Ingeborg sin 85-års dag
Sommeren 2002, så var det ned til Nevlunghavn igjen, for å være med på bestemor Ingeborg sin 85-års dag, da.
Og det var noe feil med Sierra-en min, (som vanlig nærmest).
Så jeg ringte til Statoil Kiellands Plass da, for å leie en bil.
Men de nekta meg å leie en bil da, (av en eller annen grunn).
Så jeg måtte kontakte en Statiol-stasjon, (var det vel), på Majorstua.
(Like utafor bomringen der, vel).
For å få leiet en bil, da.
(Som muligens var en Golf, eller noe sånt, vel.
Noe sånt).
Og da, så husker jeg det, at jeg henta Pia og Daniel, i Tromsøgata, da.
Og Pia ga meg fem gram hasj.
Som jeg skulle gi til Glenn Hesler, da.
For han hadde nemlig begynt å røyke hasj, etter at vi prøve-røyka hasj, tre-fire år, før det her, da.
(Noe jeg syntes at var litt sunt, nesten.
For Glenn Hesler han drakk aldri, da).
For søstera mi røyka jo hasj.
Så Glenn Hesler pleide å mase på meg, (på #blablabla osv.), om jeg kunne få tak i hasj, gjennom søstera mi, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjørte så opp til Slemdal.
(Hvor jeg klarte å finne fram, på tross av at jeg ikke var kjent der).
For å hente Axel, da.
(Utafor den blokka han bodde i).
Og jeg viste hasjen, (som lå i hanskerommet vel), til Axel da.
(Som satt seg på det ledige setet foran i bilen, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom ned til Larvik, så kjørte jeg en tur, ut til Østre Halsen, (husker jeg).
Bare for å se på det huset, i Storgata, hvor Pia og jeg hadde bodd, på begynnelsen av 70-tallet, da.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok).
Og da kom jeg på det, at jeg hadde gått der, (som fire-åring), sammen med ei jevnaldrende jente, som hadde pent lyst hår, (og sånn), da.
Og da fortalte jeg det, i bilen, da.
For dette hadde jeg vel ikke fortalt, til Pia, (for eksempel), på den tida det hendte, da.
Men jeg veit ikke om Axel skjønte helt det, at dette var noe som hadde skjedd, før han ble født, da.
(Hvem vet).
Og Pia ville ikke at vi skulle kjøre ut og se, på Halsen, der.
(Av en eller annen grunn).
Men jeg tenkte at det var vel ikke så farlig.
For det er jo ikke så langt fra Larvik til Halsen, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den bilen som jeg hadde leid.
Den var lett å kjøre og ganske sprek, da.
Og bestemor Ingeborg skulle ha selskap i Gurvika, (igjen).
Og dit hadde ikke jeg kjørt før, da.
Så da vi kom fram til Gurvika.
Så kjørte jeg en runde, rund porten, som var foran innkjørselen til Gurvika der, da.
For å orientere meg litt, da.
For å liksom finne ut hvor jeg skulle parkere, (og sånn), da.
Og da begynte Pia å skrike, (husker jeg).
For jeg syntes det var morsomt å kjøre den lettkjørte bilen, da.
(Det var jo nesten som å kjøre en radiobil, omtrent).
Så jeg tok en litt ekstra vid sving og sånn da, på en uasfaltert plass der, (var det vel).
Så Pia, hu var som hu i det britiske TV-programmet, som heter ‘Høy på pæra’.
For Pia skulle liksom kritisere kjøringa mi, da.
Selv om hu ikke hadde lappen selv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bestemor Ingeborg, hun var jo barnebarn av en dansk general, (Anders Gjedde Nyholm), og etter Gjedde, (som jo hadde eiet en herregård, nemlig Høyris), osv.
Så det var en brite, i 85 års-selskapet, til bestemor Ingeborg, som var en engelsk lord, (forklarte søstera mi).
Og bestemor Ingeborg sin svigerinne, Unse Heegaard, (f. Trock-Jansen), fra Danmark, var også i selskapet.
Sammen med sine sønner Steffen og Thomas, (min avdøde mor sine danske direktør-fettere).
(For Thomas var direktør i Disney, i Danmark, da.
Og Steffen i TopDanmark forsikring, har jeg funnet ut, på nettet, seinere).
Og Steffen, (var det vel), han hadde også med sin unge sønn, (som vel da blir min tremenning).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg satt meg ned, der jeg skulle sitte, ved middagsbordet, i Gurvika.
Så var det som at de norske folka, som satt til høyre for meg, var redde for meg, (husker jeg).
Så noen hadde nok fortalt noen røverhistorier, om meg, til gjestene, i dette selskapet, (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Av talene, så husker jeg ikke så mye.
Men jeg husker at ei norsk venninne, av bestemor Ingeborg.
Hu gjorde litt narr av bestemor Ingeborg da, i sin tale.
For hu sa det, at bestemor Ingeborg, hu prata fortsatt dansk, etter å ha bodd i Norge, siden rett etter krigen.
(Altså i over 50 år da, må det vel ha vært, på den her tida).
For bestemor Ingeborg, hu sa ‘brusebad’ da, istedet for ‘dusj’, sa bestemor Ingeborg sin norske venninne.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter maten, så tenkte jeg det, at jeg kunne vel ikke bare sitte aleine ved bordet der, som en nerd.
Så jeg gikk bort til Axel og tante Ellen sin Steinerskole-bekjent, fra Moss, (som stod sammen, ved inngangsdøra, til forsamlingslokalet, hvor selskapet var), da.
(Han bekjente av tante Ellen, som jo ville ha et glass vodka av meg, i bestemor Ingeborg sin 80-års dag, (fem år tidligere).
Et selskap som jo var i det samme forsamlingslokalet, i Gurvika.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Men dette med Steiner-skolen, det er som noe litt diffust, for meg, da.
Så jeg dreit meg ut litt da, (for å si det sånn).
For jeg spurte om han Steinerskole-læreren, var ‘misantrop’, da.
Men det riktige skulle ha vært ‘antroposof’, da.
Så da ble både Axel og Steinerskole-læreren sure på meg.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Pia, (var det vel), ville at jeg skulle sparke fotball, med Daniel, (som er født i 1995, og som fylte syv år, denne sommeren, vel).
Utafor selskapslokalet i Gurvika der, da.
Men da kunne jeg knapt sparke til ballen, (husker jeg).
For jeg hadde jo ødelagt korsbåndet i kneet igjen.
På den treninga med IT-akademiet, på Vollsløkka der, ikke så lenge før det her, da.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter middagen, så var vel også litt utenfor selskapslokalet der igjen.
Og da vi skulle kjøre derfra.
(For Pia, Daniel, Axel og jeg.
Vi skulle nemlig ligge over hos onkel Martin og dem.
Ute i Kvelde, da).
Så chatta jeg litt med han engelske lorden, (husker jeg).
Mens vi gikk opp den bakken, til bilene der, (i mørket), da.
For å øve litt på engelsken min, da.
Og litt av nysgjerrighet, på hvem denne britiske vennen til bestemor Ingeborg var, da.
Men jeg tror ikke at jeg fikk vite hvem denne personen var.
Selv om han til slutt skjønte hva jeg sa, vel.
(Når jeg snakka engelsk, da).
Men han var vel ihvertfall britisk, (husker jeg).
Og litt snobbete, vel.
For han lot vel som at han ikke forstod hva jeg sa, når jeg ikke pratet veldig pent, (på engelsk), liksom da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel og jeg, vi sov vel over, i en ganske nybygget hytte, som Martins samboer Grete Ingebrigtsen, hadde bygget.
(Noe sånt).
Og dagen etter, så ble jeg vekket.
Og da måtte vi med en gang kjøre ut til Nevlunghavn igjen, (husker jeg).
For vi skulle rydde, i forsamlingslokalet, i Gurvika der, da.
Og da fikk jeg ikke tid til å barbere meg og pusse tenna og dusje, (husker jeg).
(Sånn som jeg pleide å gjøre, om morgenene, da).
Så jeg, (som var overarbeidet og sliten, fra Rimi).
Jeg måtte kjøre ubarbert og uten rene tenner og uten å dusje.
Ut til Nevlunghavn, da.
Og onkel Martin sa til meg, (som hadde jobbet som butikksjef og var i Heimevernet, osv).
At: ‘Du har vel aldri hatt en forpliktelse’.
For han syntes at dette med å rydde det forsamlingslokalet var så viktig, da.
At jeg ikke kunne barbere meg engang, før vi skulle kjøre ut dit, da.
Og på veien ut til Nevlunghavn.
Så kjørte onkel Martin helt til høyre, i veibanen, nesten hele veien, (husker jeg).
Så han kjørte nesten ute i grøfta, da.
Og denne kjøringa, til onkel Martin.
Den tippet jeg at kom av, at han pleide å kjøre mye på motorsykkel, (husker jeg).
(Noe rart må det nok ha vært, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og vi dro innom eldreboligen til bestemor Ingeborg, (i Skoleveien), da.
Og Unse lurte på hva som foregikk.
Og jeg forklarte at vi skulle rydde, i det forsamlingslokalet, da.
(Noe sånt).
Og Rahel lurte på om jeg var sliten, vel.
(Noe sånt).
Og det fantes en sånn ‘plast-hytte-dusj’, i Gurvika der, hvor det gikk an å dusje, husker jeg, (at Pia viste meg), da.
Så da våkna jeg litt opp etterhvert, jeg og da.
(Når jeg fikk tatt meg en dusj, og barbert meg og pussa tenna, da).
Og den dagen, så var det også en VM-kamp, (må det vel ha vært).
Mellom Danmark og England, (husker jeg).
Og jeg husker at Steffen, (var det vel), og hans unge, lyshårede sønn.
De var triste, da.
Siden Danmark hadde tapt 3-1, (eller noe sånt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og før vi dro derfra.
Så spurte Unse meg hva jeg syntes om Thomas sin Rover, da.
Som stod parkert foran bilen min, vel.
Men da ble jeg litt ‘vonbråten’, husker jeg.
For bilen jeg hadde, den var jo bare en leiebil, da.
Så jeg lurte på om Unse mobbet meg, (husker jeg).
Og jeg fortalte også det, for Steffen og/eller Thomas der, (husker jeg).
(Dagen før, vel).
At jeg hadde sluttet som butikksjef, for å begynne å studere, da.
(Noe som var litt flaut å fortelle om da, (husker jeg).
For jeg må jo liksom skrive en hel haug av bøker nå.
(Nemlig Min Bok-bøkene).
For å liksom prøve å forklare om det her, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rahel, hu hadde forresten ‘Elling’-filmen, (som hu satt på), hjemme hos bestemor Ingeborg, (mener jeg å huske).
Og Rahel, hu viste meg også at hu hadde spilt inn en kortfilm, på Island, (var det vel).
(For hu hadde noe slags manus, eller noe, til den filmen der, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker også det.
At mens Rahel stod like utafor inngangsdøra, til bestemor Ingeborg der.
Så plasserte Axel, (som var større enn meg, siden han trente mye), seg sånn, at Rahel ikke kunne se meg, da.
For Axel plasserte seg liksom sånn, at jeg forsvant bak han, da.
(Av en eller annen rar eller merkelig grunn, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Axel sa vel også noe sånt, (i gangen til bestemor Ingeborg der), at det skulle mye til, for at en person skulle bli sinnsyk.
(Noe sånt).
Men da rettet Rahel på han, (husker jeg).
Og dyttet til han, på brystkassa, (eller noe sånt), vel.
Og sa det, at det var nok med et lite sånt puff vel, (på sitt dansk-tysk-norsk).
Så kunne en person bli sinnsyk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og bestemor Ingeborg sine ‘petiter’, (altså hennes leserinnlegg, fra Aftenposen).
(Som het noe med ‘Ankerita i Nevlunghavn’.
For bestemor Ingeborg sitt fulle navn.
Det var Ingeborg Ankerita Elisabeth Heegaard Ribsskog, da.
(Noe sånt).
Også brukte hun signaturen ‘Ankerita’, da.
Når hun skrev leserinnlegg i Aftenposten osv., da).
De lå også framme der, hos bestemor Ingeborg, da.
(Husker jeg).
Og jeg leste litt i det heftet da, husker jeg.
Og leste vel det leserinnlegget, hvor hun hadde skrevet, at hun skulle prøve å bli en bedre bestemor.
(Noe sånt).
Noe som gjorde meg litt trist da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at vi hadde vært hos bestemor Ingeborg der.
Så var det tilbake til onkel Martin og dem, i Kvelde, da.
Og Martin sin samboer, Grete Ingebrigtsen.
Hu mobba meg litt da, når vi skulle kjøre inn til Oslo igjen.
Så jeg hadde så liten bil, denne gangen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på veien tilbake til Oslo.
Så ville Pia at vi skulle kjøre innom Bøkeskogen, (husker jeg).
(Hvor jeg blant annet hadde hatt idrettsdag, da jeg gikk i andre klasse, (var det vel), på Torstrand skole, da).
Og plutselig, så hørte vi en høy lyd, som fra noen formel 1-biler, (eller noe sånt), vel.
Og det hørtes ut som om den lyden kom fra Louisenlund stadion, da.
(Der Larvik Turn spiller sine hjemmekamper.
Og hvor jeg hadde vært med han Morten, fra Byskogen, (eller den Larvik-bydelen heter igjen).
Og sett Larvik Turn spille, i 1978, vel.
For vi bodde jo hos Morten og dem, i en uke eller to vel, i Kongegata, (var det vel muligens), før vi flytta til Jegersborggate der, da.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Husker jeg.
For det var ikke noen racerbiler å se, noe sted, i nærheten av Bøkeskogen der, da.
Så det må ha vært noen som tulla, (tror jeg).
Så kanskje Pia er med i et slags nettverk.
Som skulle tulle med meg, da.
Siden hu ble som hu i ‘Høy på pæra’, da jeg skulle parkere, (dagen før), ved Gurvika der, da.
(Hvem vet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom inn til Oslo.
Så spurte jeg Axel om det var greit, at jeg slapp han av, på en bensinstasjon, ved Ringveien der da, (husker jeg).
For jeg kjørte jo en leiebil.
Og jeg var ikke så kjent på Slemdal der, da.
Og jeg hadde vel ikke kjørt til der hvor Axel bodde, mer enn et par ganger, vel.
Og da pleide jeg vel alltid å kjøre fra Sinsenkrysset-sida, liksom.
Og ikke fra Bærum-sida, liksom.
Så jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle kjøre, i det krysset, (på Ringveien), like ved der Axel bodde, da.
Og jeg hadde jo hu Pia aka. Mrs. Bucket, (fra ‘Høy på pæra’), i bilen også.
Og jeg var kanskje litt sliten, etter all den kjøringa, i Larviksområdet, da.
Og det sa Axel at var greit, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og da jeg kom hjem til Rimi-leiligheten min, til slutt.
Etter å ha levert bilen, på Statoil, på Majorstua der, da.
Så kom jeg på det, at jeg hadde glemt hasjen, (til Glenn Hesler), da.
Så da ringte jeg Pia, men hu visste ikke hvor den hasjen var, da.
Så jeg tok en taxi, til den bensinstasjonen der, da.
Og fikk låne nøkkelen, til bilen, da.
Men jeg fant ikke den hasjen, (til Glenn Hesler), noe sted, i bilen, da.
Så jeg tapte 500 kroner på det her, da.
For jeg fikk jo ikke noen penger av Glenn Hesler da, liksom.
Og hvem som tok den hasjen, det veit jeg ikke.
(Selv om jeg mener å huske det.
At Pia plutselig ville låne nøkkelen, til den leiebilen.
Etter middagen, på Gurvika der, da.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Men kanskje bensinstasjon-folk fant den?
(Hvem vet).
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etter det her, så gadd jeg ikke å være ‘mellommann’ lenger, mellom Glenn Hesler og Pia, da.
Når Glenn Hesler ville kjøpe hasj, da.
Så jeg bare sa til Glenn Hesler det.
(På #blablabla, må det vel ha vært).
At hvis han ville kjøpe mer hasj av Pia.
Så fikk han ta det med henne selv, da.
(For det greiene der, det gadd ikke jeg å ha noe mer med å gjøre, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Det her er min avdøde danske grandonkel, Anker Heegaard, (bestemor Ingeborgs bror). Konen Unse har jeg møtt i Nevlunghavn, i 2002, og også ringt nylig
PS.
Det var han her, som ordnet med arveoppgjøret, etter Holger baron Adeler, og sin tante vel, (Karen Nyholm, (min oldemor), som står nevnt der, sin lillesøster), Magna Adeler f. Nyholm.
(Som jeg har publisert om på bloggen).
Bestemor Ingeborg, kalte sine brødre, for Anker og Louis.
Men Anker het visst egentlig _Erik_ Anker Heegaard, (som man kan se at han pleide å forkorte, til E. Anker Heegaard).
Så det er mulig at det er (Erik) Anker, som jeg er oppkalt etter.
Det vet jeg ikke sikkert.
Det har aldri noen fortalt noe om til meg, hvem jeg er oppkalt etter, forresten.
(Hvis noen).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så det her er altså mine danske oldeforeldre, (bestemor Ingeborg sine foreldre).
H. Anker Heegaard, (min oldefar), eide jo jernstøperiet i Fredriksværk, (og hans far ga byen havnen), og var barnebarn av den kjente fabrikkeier Anker Heegaard, fra København, (som har fått en gate oppkalt etter seg der, i sentrum av København).
Og moren var jo hun Caroline Hagerup, fra en av de forrige bloggpostene, (og Hagerup er jo en slekt fra Trondheim, etter Falkener, (fant jeg ut tidligere idag), som hadde flyttet til Danmark).
Karen Nyholm, (min danske oldemor), hun var datter av Chef for Generalkommandoen, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm, (sønn av Hofjægermester L. C. Nyholm og Maren Gjedde, (som var vokst opp på slottet Højriis, på Mors, i Jylland)).
Og moren var Mary Eva Carla Fog, som var generaldatter, og som var etter Odin og Løvenbalk, osv.
Så sånn var det.
PS 3.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 4.
Det her er min danske oldemor, Karen Nyholm, (fra PS-et ovenfor), sine foreldre, Anders Gjedde Nyholm, (Chef for Generalkommandoen, i Danmark), og Mary Eva Carla Fog, (som var etter Løvenbalk og Odin, osv.), som amerikanerne skriver om, på nettet, for de har visst funnet en av uniformene, til Anders Gjedde Nyholm, som visstnok har dukket opp, i USA, (som det står mer om i det forumet, som linken nedfor er til):
http://forum.axishistory.com/viewtopic.php?f=52&t=112310&start=30
-
Jeg sendte en ny e-post til Politiet i Steinkjer
Gmail – Oppdatering/Fwd: Anmeldelser til Politiet

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: Anmeldelser til Politiet
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Mar 10, 2011 at 7:20 PM
To:
post.nord-trondelag@politiet.no
Cc:
post <post@spesialenheten.no>, post@taperne.no, postmottak@fmoa.no, Postmottak Vestfold <postmottak@fmve.no>, post@piv.no, "HRET (postmottak)" <post@hoyesterett.no>
Hei,jeg lurer på det, hva initsierte at dere tok kontakt med min far.Jeg har nesten ikke hatt noe med han å gjøre, siden han lot meg bo alene, som gutt, fra jeg var ni år, (til jeg flyttet til Oslo, for å studere, i 1989).Jeg har ikke hatt samme familienummer, som min far, siden 1990, og kjenner han knapt, (vi bodde ikke i det samme huset, på Bergeråsen), og stoler ikke på han, (etter at han lot meg bo alene, blant annet).Så dette at dere kontakter min far, (som jeg har kuttet ut), bak ryggen og over hodet på meg, det bekymrer meg.
Hvordan kan dette ha seg?
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/3/10
Subject: Re: Anmeldelser til PolitietTo: post.nord-trondelag@politiet.
no
Cc: post <post@spesialenheten.no>, post@taperne.no, postmottak@fmoa.no, Postmottak Vestfold <postmottak@fmve.no>, post@piv.no, "HRET (postmottak)" <post@hoyesterett.no>Hei,
altså jeg har fått opplyst av politiet i Drammen, at jeg kan sende anmeldelse pr. e-post, hvis jeg skriver en påtalebegjæring.Da kan ikke dere bare gå bort fra det, mener jeg.Jeg har vært hos psykolog i Larvik, for 5-6 år siden, men det var min onkel Martin Ribsskog sitt prosjekt, for å få støtte til Moelven-brakker osv., fra Larvik kommune, som han ville at jeg skulle bo i.Jeg var litt nedfor etter å ha overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003, og 2004, og etter at et slektsråd hvor jeg tok opp dette, ble mislykket.Jeg ble så forsøkt myrdet, på den gården, (Løvås i Kvelde, hvor min onkel Martin Ribsskog bodde), seinere det året, (2005), og har flyktet til England.Jeg har ikke noe med min far å gjøre, men har anmeldt han for omsorgssvikt, så at dere skal bruke han som alibi, det undrer meg.Erik Ribsskog er Erik Ribsskog og Arne Mogan Olsen er Arne Mogan Olsen, mener jeg.Det å blande meg og min far, det skjønner jeg meg ikke noe på.Min nærmeste nå, må være Stiftelsen Rettferd for taperne, jeg har ingenting med slekt/familie i Norge, å gjøre.Eventuelt min grandtante Unse Heegaard f. Trock-Jansen, i Danmark.Jeg er norsk statsborger, og kan sende anmeldelser til Norge, ettersom jeg har forstått fra Politiet i Drammen.Jeg er også utskrevet fra Psykisk Helsevern, og har klaget på diagnosen, (som forøvrig bare var en arbeidsdiagnose), til Psykiatrien i Vestfold.Sender også kopi til Spesialenheten, for jeg mener at når Politiet publiserer e-post adresser, på sine nettsider, så må de også svare på e-post.Og jeg har altså avtalt avtalt om dette for lenge siden med Politiet i Drammen, om hvordan jeg skal sende anmeldelser.Og har hatt rettslære, så jeg vet at dere ikke da kan forrandre denne avtalen uten mitt samtykke.Sender også om dette til andre idiotiske/mafia-byråkrater i Norge, som tuller med meg.Slutt å være som i Stalins Sovjet!
Og slutt å skap dere, dette er bare en 'kommunist-aktig' unnskylding for at dere ikke gjør jobben deres.Erik Ribsskog
2011/3/10 POLITI <post.nord-trondelag@politiet.no >
Til Erik RibsskogVi har fått melding fra den sentrale IT-avdelingen at det kommer store mengder anmeldelser fra deg. Grunnen til at IT-avdelingen har tatt kontakt med vårt politidistrikt var en bekymring at du kanskje ikke fikk den hjelpen du hadde krav på.
For å anmelde forhold i Norge må du oppsøke en norsk politistasjon. Alle anmeldelser du har sendt over e-post fra og med Tirsdag 01. September 2009 (til Oslo Politidistrikt) har blitt automatisk slettet og dermed ugyldig. Dette vil også være rutine i fremtiden.
Vi har tatt kontakt med din far Arne M. Olsen for å forhøre oss om din situasjon. Vi har fått informasjon at du bor i England og har en diagnose fra psykiatrien i Vestfold.
Nord-Trøndelag Politidistrikt kan ikke hjelpe norske borgere i utlandet, men håper du kommer til Norge for å få den hjelpen du trenger. Kontakt Sentrum Politistasjon på telefon 22 66 90 50 om du ankommer Norge og de vil hjelpe deg med de problemer du måtte ha.
Hilsen
Overbetjent Nils Mikalsen
Nord-Trøndelag Politidistrikt
Telefon: 74 12 10 00
Besøksadresse: Statens hus, Strandveien 38, Steinkjer
Postadresse: Postboks 2620, 7734 Steinkjer, Fakturaadresse: Fakturamottak SI, postboks 223, 8601 Mo i Rana
E-post: post.nord-trondelag@politiet.
no
-
Min ‘halv-tante’, Benedikte Heegaard, har visst jobbet på Grønland. Det var artig
http://www.facebook.com/group.php?v=wall&gid=7947240739
PS.
Jeg sendte også en Facebook-melding, til min ‘halv-tante’, fra Danmark/Grønland:
PS 2.
Her er mer om dette:
Daus,
-
Ringte Unse i Danmark
Det er min grandtante der, i Vedbæk, (på Sjælland vel).
(Unse Heegaard f. Trock-Jansen.
Som altså er enkekone av E. Anker Heegaard, (som ordnet med boet etter Holger og Magna Adeler, som jeg har skrevet om på bloggen).
Og E. Anker Heegaard, det var min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, sin bror.
Hennes storebror, mener jeg at Anker var, også var Louis hennes lillebror vel.
Noe sånt.
Men men).
Hun sa at min grandonkel Louis, hadde to barn, Anders og Benedikte.
Louis var han som var stiftamtmann på Fyn, og bodde i Odense Slott.
(Som Unse ikke nektet for, da jeg sa at han hadde bodd i Odense Slott.
Men men).
Jeg fortalte at jeg ikke hadde fått min arv, etter min mormor, Ingeborg Ribsskog.
Av tante Ellen og onkel Martin.
Og Unse fortalte at hun ikke hadde noen kontakt, med hverken tante Ellen eller onkel Martin.
Hun visste ikke engang hvor tante Ellen bodde nå.
(Jeg fortalte at jeg bodde i England).
Unse pratet veldig klart dansk syntes jeg, og var hyggeligere nå, syntes jeg, enn da jeg møtte henne i bestemor Ingeborg sin 85-års dag, var det vel, i Nevlunghavn, i sommeren 2002 vel.
Men men.
Hun sa at Magna Adeler var min mormors ‘moster’, og også min mors ‘moster’.
Hun var gift med Holger Adeler.
(Og hun jobbet på kontor).
Og Unse sa, at Ravn, som arvet Holger Adeler, de kjente hun ikke.
Hun kjente ikke til en Bente Holte f. Ravn.
Men Erling Fin Poulsen hadde hun hørt om.
(Han som arvet den ekekisten, etter Magna Adeler f. Nyholm.
Som Holger Adeler hadde sagt, til Erling Fin Poulsen, at Magna Nyholm hadde sagt, at hun ønsket at Erling Fin Poulsen skulle arve, ifølge et brev fra Erling Fin Poulsen, til Holger Adeler sitt bo).
Hun visste ikke om hennes sønner, Steffen og Thomas, (direktørene), hadde noe kontakt med Martin.
Hun visste ikke at hun var etter Odin og Løvenbalk, og sånn, tror jeg.
Hun tok det med fatning liksom.
Hun mistet ikke bakkekontakten av den grunn liksom.
Men hun syntes det var flott da.
Kanskje hun visste det fra før?
Hvem vet.
Men men.
Men vi får se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Unse skjønte ikke hva jeg mente, da jeg pratet om en Carl Heegaard, i USA, (som har kontaktet meg på internett).
(På irc).
Og hun skjønte heller ikke hva jeg mente, da jeg sa ‘Meme’.
Men Magna, (uttalt ‘Mauna’), Adeler, det skjønte hun.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Jeg tror også at jeg skal skrive Unse, som min ‘Emergency Contact’, neste gang.
For jeg syntes at hun virka ganske normal.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her kan man se hvordan Unse er i slekt med meg, på Geni:
PS 4.
Jeg sendte en Facebook-melding til Louis Heedgaard, sin sønn, Anders Heegaard:
PS 5.
Her er mer om dette:
Hei,










