johncons

Stikkord: USA

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Hvis man ser på det øverste skjembildet.

    Så ser det ut som at jeg har fått en Facebook-melding.

    (På det ikonet, som det er et ett-tall over.

    For å si det sånn).

    Men når jeg sjekka seinere, så hadde jeg ikke fått noe Facebook-melding.

    Så det var litt rart/besynderlig.

    (Må man vel si).

    Hm.

    Og det er ikke første gang at det har skjedd.

    Det er vel sånn, at dette pleier å skje, i forbindelse med at jeg sender Facebook-meldinger.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Min farmors mor Bergit Mogan sin onkel og fosterfar Gullek Gulleksen var visst amerikansk statsborger, og han levde visst hovedsaklig av kapital (antagelig spart opp i Amerika, hvor han hadde gård)

    https://www.myheritage.no/research/collection-10730/1891-folketellingen-i-norge?itemId=478690-&groupId=cb3fc7eb0b9797f74d1f539b61b58dae&action=showRecord&recordTitle=Gullek+Gulleksen#fullscreen

    PS.

    Kona (Aase Levorsdatter/Leversdatter) var visst også amerikansk borger/undersått:

    (Samme link som overfor)

    PS 2.

    Det kan virke som, at det var litt tvil, angående kjønnet til min tippoldefar Tov Pedersen.

    Jeg har tidligere lurt på, om hans kone Jøran (min tippoldemor) egentlig var en mann.

    Og at disse homsene (hvis de var det) fant ei jente (min oldemor Bergit Mogan) og muligens også Tråen-skatten, i Amerika.

    For min oldemor (Bergit Mogan) ble visst født, da min tippoldemor (Jøran Gulliksdatter) var i slutten av 40-åra.

    Og da har vel de fleste kvinnfolk kommet i overgangsalderen.

    Og hvorfor fikk de først en sønn/datter, når de var så gamle?

    De hadde vel ikke p-piller på den tida.

    (For å si det sånn).

    Så det er også rart, at de ikke fikk noen unger tidligere (enn før de var nesten 50).

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette (min tippoldefar var visst ikke amerikansk borger, selv om han også var i Amerika noen år, ifølge Rollag Bygdebok):

    https://www.myheritage.no/research/collection-10730/1891-folketellingen-i-norge?itemId=478774-&groupId=5fcb1eec10b374de78044facfb9451ef&action=showRecord&recordTitle=Thov+Pedersen#fullscreen

    PS 4.

    Siden at det er min tippoldefar (Tov Pedersen) som det var tvil om kjønnet til.

    (Og ikke min tippoldemor Jøran f. Gulleksdatter).

    Så kan det jo ha vært sånn, at min tippoldefar egentlig var ei Tove.

    Og at disse (mine tippoldeforeldre) var to lesber.

    Hm.

    Jeg mener å ha lest om tidligere (i en nettavis).

    At enkelte kvinnfolk på den tida, kunne kle seg/oppføre seg, som menn.

    Og at dette (mer eller mindre) ble stilltiende akseptert.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    For alt hva jeg vet.

    Så kan det jo være sånn, at lesber kommer seinere i overgangsalderen, enn ‘vanlige’ kvinnfolk.

    Så det kan jo tenkes, at enten Jøran eller Tov (hvis hen var en dame) ble voldtatt, av en røver.

    (For min farmor (og yngre fetter Ove) babla om (på begynnelsen/midten av 80-tallet).

    At det fantes en røverhule (muligens like ved setra dems) oppe i Rollag/Numedal).

    Så hu Bergit (min oldemor) kan jo da eventuelt ha vært dattera til Røver-Knut (som jeg har blogget om tidligere) eller en annen røver.

    Og hvis Bergit også ble voldtatt av han røveren.

    Så kan det jo være sånn, at det var derfor, at min farmor hadde nerve-problemer (for eksempel).

    (For min fille-tante Tone sa, i sin sønn Tommy (min fetter) sitt bryllup (med Ellen f. Høiden) i 2002 (i Fredrikstad).

    At hennes ektemann (min onkel) Håkon, ikke var i bryllupet (til sin eneste sønn).

    For han hadde arvet min farmor (Ågot) sine nerve-problemer.

    Noe sånt).

    Så kan det jo ha vært sånn, at han Røver-Knut, var både faren og morfaren, til min farmor.

    Hm.

    For min farfar Øivind babla om (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet) at søskenbarn hadde lov å gifte seg (men at de helst ikke burde det).

    (Noe sånt).

    Og ingen røyk uten ild.

    (Som de sier).

    Så min farmor var muligens litt innavla (på grunn av en Rollag-røver som voldtok kvinnfolka i slekta hennes).

    Og så har hu kanskje derfor dikta opp noe om Canada.

    For å prøve å forklare nerve-problemene, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Min tippoldemor Jøran Gulleksdatter var forresten tjenestepike, på gården Thoen Øvre, som 33-åring:

    https://www.myheritage.no/research/collection-10807/folketellingen-i-norge-1865?itemId=887286-&groupId=a75830eefc46a08058b55eb741ece07a&action=showRecord&recordTitle=Jorand+Gulleksdatter#fullscreen

    PS 7.

    Det står forresten.

    (På linja under).

    At min tippoldemor (Jørand Gulleksdatter) hadde en datter, som het Aase Fingalsdatter.

    Og hu var visst uekte født.

    (Hvis jeg klarer å tyde den gammeldagse skriften riktig).

    Hm.

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Hu dattera ble visst ikke 20 engang:

    PS 9.

    Min oldemor (Bergit Mogan) ble visst født i slutten av januar (i 1880).

    Så det kan jo stemme med, at hu ble unnfanget, mens de var på setra.

    (Hvis hu ble født noen uker for tidlig.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Mer om at min tippoldemor (Jøran Gulleksdatter) hadde en uektefødt datter (Aase Fingalsdatter) mens hu jobba som tjenestepike, for en ansatt ved sølvverket i Kongsberg (Gunder Svendsen) som vel da sendte ved/tømmer, ned Lågen:

    https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038097001954

    PS 12.

    Sølvverket trengte visst ved, for å brenne kull:

    https://www.laagendalsposten.no/tommerfloting-og-hengsler/f/5-64-1140922 (bak betalingsmur)

    PS 13.

    Jeg blogget også om Aase Fingalsdatter (min oldemors halvsøster) under pandemien (faren Fingal/Fingar dro til Amerika, hvor han var med i borgerkrigen):

    https://johncons-blogg.net/2021/05/da-min-oldemor-bergit-mogan-som-vokste/

    PS 14.

    Kan det ha vært min oldemors onkel/fosterfar Gullek Gulleksen (som fant Tråen-skatten) som slo ned Gunder Svendsen (Gullek sin søster Jøran (min tippoldemor) sin sjef):

    https://www.nb.no/items/5ee8cf5d6a604207215b5db7f2b07d54?page=173&searchText=%22toen%20%C3%B8vre%22

    PS 15.

    Fingal Reiersen fikk visst en haug av etterkommere i Amerika:

    https://ancestors.familysearch.org/en/9JXW-PDR/aase-reiersen-1864-1940

    PS 16.

    Fingal Reiersen bodde visst først i Skoger, mellom Drammen og Sande (fra Christiania Intelligentssedler 13. mars 1846):

    https://www.nb.no/items/2db0aa8a2cb9b7ca89b9562a8b4d4f9d?page=1&searchText=%22fingal%20reiersen%22~1

    PS 17.

    Mer om Fingal (Fingar) Reiersen (fra Telen 7. april 1945):

    https://www.nb.no/items/8f0e0dd55b07035ebc76c76a5be2d766?page=3&searchText=%22fingar%20reierson%22~1

  • Det kan virke som at min oldemor Bergit Mogan sin onkel/fosterfar Gullik Gulliksen (Traaen) emigrerte til Amerika i lag med ei annen/eldre Bergit

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Bergit Herbrandsdatter skulle det visst være:

    PS 3.

    Det var visst også sånn, at ei eldre navnesøster av min oldemor, emigrerte til New York, i 1869:

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Min oldemor Bergit Tovsdatter/Mogan (som var enebarn) ble født i 1880 (men det er muligens noe tull, siden at min tippoldemor da var nesten 50):

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

    PS 6.

    En kiste, med navnet Birgit Herbrandsdatter, har visst kommet tilbake igjen (til Rollag) fra USA, men det er visst snakk om en navnesøster (fra Laagendalsposten 16. desember 1999):

    https://www.nb.no/items/56044b115e318820318764230f045f25?page=5&searchText=%22birgit%20herbrandsdatter%22

  • Min oldemor Bergit Mogan sin tante/moster/adoptivmor Aase Levorsdatter emigrerte visst til Amerika i 1870

    https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000406807

    PS.

    Aase Levorsdatter (Åse Levorsdotter) kjøpte gården Me-Tråen i 1894 (fra ‘Rollag bygdebok – Ætt og gard og grend II’):

    https://www.nb.no/items/9d4afe1d56d570d135714fc83cd13b81?page=451&searchText=%22%C3%A5se%20levorsdotter%22

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor)

  • Når amerikanerne og danskene slåss om Grønland, så burde kanskje noen minne om at Grønland egentlig er norsk

    https://www.dagbladet.no/nyheter/eierskap-over-gronland-er-nodvendig/82429947

    PS.

    Forrige gang Trumf hadde makten, så foreslo jeg at Norge kanskje kunne kjøpe Hawaii, siden at amerikanerne visst har begynt med å kjøpe/selge øyer:

    https://johncons-blogg.net/2019/08/jeg-sendte-en-e-post-til-amerikanske_24/

    PS 2.

    Prisen på Grønland (som ble nevnt i 2019) er visst cirka 60 milliarder NOK.

    Og hvis prisen på Hawaii er cirka den samme.

    Så vil vel ikke det merkes omtrent, på oljefondet.

    (Som visst er på cirka 18.000 milliarder NOK nå.

    Ifølge Google/Norges Bank).

    Og Trumf trenger kanskje penger.

    (Siden at skatteinntektene (til staten) vel ikke er så høye, i USA.

    For å si det sånn).

    Og så kunne vi kanskje lagt Hawaii inn under Sørlandet.

    Sør-Agder fylke hadde kanskje vært noe.

    (Med Honolulu som fylkeshovedstad.

    Som det vel heter).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min bonusbror Viggo har visst hatt verdens største biceps-muskler (mer eller mindre) i sin tid

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10163910837076521&set=gm.2838949619593531&idorvanity=990897334398778

    PS.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så har Viggo innrømmet, at han brukte mye doping, da han jobbet som profesjonell bodybuilder (i USA).

    Og han solgte visst også doping videre, til andre bodybuildere.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    I dette intervjuet forklarer Viggo om sine tanker rundt doping, med mer:

    https://bodybuilding-mauritius.blogspot.com/2015/04/a-conversation-with-ifbb-professional.html

  • Her kan man se min far, farfar og onkel, inne på møbelfabrikken Strømm Trevare (som jeg har blogget en del om). Fra Fremtiden 18. oktober 1968

    https://www.nb.no/items/a6ac3483217fd5c371a561858d31025f?page=5&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 3.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn.

    (Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).

    At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.

    (Noe som var mye penger.

    På den tida).

    Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.

    (Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).

    Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).

    Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).

    Og som sagt så gjort.

    Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).

    Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.

    For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).

    (Noe jeg har blogget om tidligere.

    Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).

    For å si det sånn).

    Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.

    Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.

    Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.

    (Må man vel si).

    Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.

    Noe som var lettere sagt enn gjort.

    Og nå er det bilverksted der.

    (For å si det sånn).

    Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.

    (Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).

    Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).

    (Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.

    Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.

    For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).

    Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.

    Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).

    Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.

    (Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.

    For å si det sånn.

    Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).

    Og min far var muligens litt preget av dette.

    For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).

    Som han sa).

    Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.

    (Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).

    (På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

    Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.

    Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).

    Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.

    (Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.

    For å si det sånn).

    Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).

    Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.

    (Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.

    Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).

    Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).

    Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).

    Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).

    Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).

    Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.

    Siden at min mor bodde i Larvik.

    For å si det sånn).

    Og Runar arvet huset.

    (Og solgte det ut av slekta).

    Og noe lignende skjedde med verkstedet.

    Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).

    (På den tida avis-artikkelen ble skrevet.

    Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).

    Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.

    Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).

    Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.

    Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).

    (Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.

    Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.

    Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).

    Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.

    (Må man vel si).

    De flytta til Sand, X antall år etter oss.

    Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.

    Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.

    Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.

    (Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).

    For å si det sånn).

    Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).

    Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.

    (Sånn som jeg husker det).

    Vannsenger var ikke lenger på moten.

    Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.

    Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).

    At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).

    (Husker jeg).

    Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.

    Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.

    Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).

    Så pleide han å chatte litt med meg.

    Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).

    (For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.

    Siden at min mor bodde i Larvik.

    Og jeg var også ‘stand-by’.

    I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.

    Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).

    Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).

    At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.

    Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.

    For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.

    Han var elev av Henrik Sørensen.

    Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).

    (Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).

    For å si det sånn).

    Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).

    (Om slektsforskning).

    Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.

    (På Bergstø.

    Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).

    Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).

    For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).

    Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.

    Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.

    Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

    PS 8.

    Her bodde min far (og jeg) på den tida som Humblen/Snoghøj-familien stjal min far (fra Fremtiden 23. oktober 1974):

    https://www.nb.no/items/539d982cadeb1fb151fc7005b43aff4e?page=17&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

    PS 9.

    Bruksnummer 106 er Hellinga 7B (på Bergeråsen):

    PS 10.

    Jeg tror ikke at det var min far, som leide Hellinga 7B (av Dagfinn Eriksen som døde i en ulykke) det første året.

    For da min lillesøster Pia og jeg, ble dratt med for å besøke vår far, i påskeferien og i sommerferien, i 1974.

    Så bodde vi på Sand (Roksvold) husker jeg.

    For min far flytta tilbake til sine foreldre, etter at vår mor flytta fra han.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette (fra Fremtiden 21. september 1973):

    https://www.nb.no/items/1252b86cdef0dbd6a6cf6453fe21d0f3?page=0&searchText=%22dagfinn%20eriksen%22~1

    PS 12.

    Mer om at bruksnummer 106 er Hellinga 7B:

    PS 13.

    Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):

    PS 14.

    Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):

    https://eavis.rha.no/titles/roykenhurumsavis/6111/publications/1155/pages/4 (bak betalingsmur)

    PS 15.

    Her kan man se at Strømm Trevareindustri var eneleverandør av treverk til Jensen Møbler i 1968 (fra DT/BB 5. juli 1968):

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

  • Mer fra Facebook

    https://www.facebook.com/groups/phytomemetics/posts/3025422997622320/

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/0f05c3a8906b9879bacd9e3fe9cf9f4d?page=17&searchText=vinland

    PS 2.

    Administratoren har nå godkjent Facebook-kommentaren min:

    PS 3.

    Dette var forresten, en Facebook-gruppe, som dukka opp, i Facebook-strømmen min.

    (Heter det vel).

    Og det var ikke bare-bare å kommentere der.

    De spurte (på engelsk og fransk) om hva min favoritt-vekst var.

    (For det måtte man visst svare på, for å bli medlem av gruppa.

    Noe sånt).

    Og jeg har jo jobba for Norsk Hagetidend (en praksisplass for unge folk, som jeg fikk gjennom A-etat, i et friår fra NHI, høsten 1990).

    Men jeg har egentlig ikke en favoritt-vekst.

    (For å si det sånn).

    Min morfar hadde mange favoritt-planter (roser, rhododendron og en gul blomst (som han mente var sjelden/fredet) som han fant, en gang han gikk tur (i Nevlunghavn) og som min mor og lillesøster seinere plukka, for å være slemme).

    Og min lillesøster Pia likte liljekonvall (husker jeg).

    Og min mor likte vel kaktuser.

    (Noe sånt).

    Og det var sånn, at jeg lærte meg litt, om torvtak, da jeg jobba for Norsk Hagetidend (husker jeg).

    Men torvtak er jo ikke en plante.

    Og det var forresten ikke mulig, å gå tilbake, og skrive noe plante-navn, etter at man hadde trykka Enter.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det var jo sånn, at min tipptipptipptipp-oldefar Frederik Ludvig Holbøll, var ansvarlig for utformingen av Botanisk Have, både i København og Oslo.

    Så da trenger jeg kanskje ikke å ha en favoritt-vekst.

    Eller, det var vel forresten sånn, at min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll.

    Han fikk en grønlandsk blomst (som kanskje kan minne litt om liljekonvall, bare at den grønlandske blomsten er mindre prangende) oppkalt etter seg.

    Så da får jeg kanskje si, at det er min favoritt-vekst.

    (Hvis jeg må velge en).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Boechera_holboellii