johncons

Stikkord: USA

  • Min Bok 7 – Kapittel 15: Mer fra Detroit

    Det var sånn, at jeg måtte gå inn, (jeg ble vel fulgt, av noen vakter), til et slags avhørs-senter, som politiet, (var det vel), hadde, på flyplassen, i Detroit.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at en amerikansk politimann, (med våpen), i 30-40-åra, (og med kraftige underarmer, sammenlignet med meg selv, husker jeg), begynte å spørre meg, masse spørsmål.

    Politimannen gikk gjennom bagasjen min, (og Federica sin blomst, som hadde visnet rimelig mye, var fortsatt med, husker jeg).

    Og jeg måtte ta fingeravtrykk, og mye sånt.

    (Jeg spøkte med, om jeg også måtte ta tå-avtrykk, husker jeg).

    Og han politimannen, gikk gjennom alle papirene mine, (altså attester og vitnemål og sånn, som jeg hadde hatt med meg, til Sunderland, året før), og spurte meg, om jeg hadde, et ‘resume’.

    Og det visste jeg ikke, hva var.

    Men det var visst det samme, som en CV, (på ‘vanlig’ engelsk, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Politimannen lurte også på, hvor resten av tingene var.

    Og jeg begynte å forklare, om City Self-Storage, (og at jeg hadde tingene mine, i en bod, der).

    Og jeg holdt nesten på å fortelle om, det sølv-ølkruset, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, året før, (og som var eldre, enn USA, (eller cirka like gammelt), vel).

    Men for å være høflig, så gikk jeg ikke inn i detaljer, om tingene mine, (som jeg hadde, hos City Self-Storage).

    Men jeg bare sa det, at det stemte, når han politimannen spurte, om tingene var, i et ‘shed’, (i Norge).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fortalte heller ikke om, at jeg var i HV, for jeg var ikke sikker på, om HV ville ha likt det.

    Og politimannen spurte, om hvor mye penger jeg hadde.

    Og om hvilke planer jeg hadde.

    Jeg svarte, at jeg hadde tenkt til, å leie en bil, og kjøre den, til California.

    Og at jeg hadde tenkt til, å bruke, noen uker, på det.

    (For jeg hadde jo tenkt til, å bruke pengene mine, på å være borte, fra Europa, en stund.

    Mens jeg ventet på, at trynet mitt, skulle bli bedre da.

    Som jeg forklarte om, i det forrige kapittelet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg etterhvert, måtte være, i et sånt forhør, som ble tatt opp, på bånd, vel.

    (Noe sånt).

    Og da måtte jeg løfte hånden, og sverge, noe med ‘Gud’, (eller noe lignende), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener, at jeg overhørte det, at de amerikanske politifolka, (som satt i et rom, ikke så langt unna), ville ha det til, at jeg hadde stjålet pengene, fra University of Sunderland.

    (Noe sånt).

    Men det å skylde universitetet penger, er ikke det samme, som å stjele fra universitetet, (mener jeg).

    Men dette, var bare noe, som jeg syntes, at jeg overhørte der.

    Det ble ikke sagt direkte, av de amerikanske politifolkene, at de ikke likte noe, som hadde med min moral å gjøre, (eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert så ble det bestemt, (etter mange timer der), at jeg ikke fikk komme inn, i USA.

    Jeg måtte dra tilbake, til Europa.

    Og jeg måtte betale reisen selv, sa de amerikanske politifolkene.

    De sa det, at Lufthansa, ikke ønsket, å ta meg med tilbake, til Europa.

    (Av en eller annen grunn).

    Men Air France, hadde visst sagt, at det var greit, at jeg reiste, med dem.

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte betale noe sånt, som tilsvarende 15.000 norske kroner, for å komme meg tilbake, til Europa.

    Politifolkene sa det, at jeg kunne få lov til, å heller reise tilbake, til Europa, dagen etter.

    De sa det, at jeg kunne få sove en natt, på en politistasjon, i byen, (hvis jeg ville).

    Men jeg tenkte som så, at det ikke var noe smart.

    For enkelte mennesker, ville nok da, ha vridd på det, og sagt det, at jeg hadde vært i fengsel, (eller noe lignende).

    Så det, (å sove over på politistasjonen), det ønsket jeg ihvertfall ikke.

    (Selv om jeg da, nok hadde fått sett litt, av USA, (hvor jeg aldri hadde vært før), fra vinduet, i politibilen.

    På vei til og fra fengselet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at jeg ikke hadde nok penger, i dollar, til å betale, for reisen hjem.

    (Selv om jeg hadde mange penger, på Visa-kortet mitt.

    Men det fikk jeg ikke brukt, for jeg fikk ikke lov til, å forlate, avhørs-senteret).

    Men det ble til, at politifolkene, fikk en ‘flyplass-dame’, (av et eller annet slag), til å veksle noen pund, (eller om det var noen euro), som jeg hadde, til dollar, da.

    Sånn at jeg fikk nok penger, (i dollar), til flybillettene, (som også ble kjøpt, for meg, da).

    (Jeg skriver flybillett_ene_, (i flertall).

    For det var snakk om to billetter.

    Først en billett, fra Detroit til Paris.

    Og så enda en billett, fra Paris til Oslo.

    De amerikanske politifolkene, hadde spurt meg, om jeg ønsket, å dra, tilbake til England.

    Men det ville jeg ikke, på grunn av de problemene, som hadde vært, (må man vel si), med Chelsea-fansen, i London, noen uker før det her).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at det var bestemt, at jeg skulle reise, tilbake til Europa.

    Så gikk det enda en del timer, før flyet skulle gå.

    Og da satt jeg, i avhørs-senteret der, (husker jeg).

    Og der, så hadde de en stor tavle, med mange navn på, (blant annet mitt eget), husker jeg.

    Og de fleste navnene, var ikke-vestlige, (vil jeg si).

    Og det var blant annet sånn, at en stor neger, (i dress vel), fikk lov til, å komme inn, i USA, (mener jeg å huske).

    Mens jeg selv, ble sendt tilbake, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg slapp til og med en promp, (mener jeg å huske), mens jeg satt, (overfor den store tavlen), i avhørs-senteret der.

    Men jeg var ganske trøtt og sliten, da.

    For jeg sov ikke noe på flyet, over Atlanteren.

    Og jeg var mange timer, på flyplassen, i Frankfurt, før jeg fikk ordnet, med flybillett, osv.

    Og så var jeg på det avhørssenteret, (i Detroit), i mange timer.

    Så jeg hadde gått mange timer, uten søvn da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De politifolka, som fulgte meg, til flyet, var ganske hyggelige, (eller høflige), mener jeg å huske.

    Jeg spurte dem vel, om det var i Detroit, at de hadde, så mye bil-produksjon.

    (For det var bare tilfeldig, for min del, at jeg havnet, på et fly, til Detroit.

    Jeg ønsket bare, en billett, til USA, liksom).

    Og det var det, svarte politifolkene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Air France-flyet, til Paris.

    Så hadde jeg fått et sete, ved siden av, en pen fransk dame, (husker jeg).

    Jeg likte henne, helt til hun snøyt seg, (i et lommetørkle), morgenen etter, (var det vel), like før flyet landet, i Paris.

    (Noe sånt).

    Og jeg husker også det, at det var et slags underholdnings-system, over hvert sete, i det Air France-flyet.

    Sånn at jeg kunne høre på, blant annet en Snow Patrol-sang, (husker jeg).

    (Med noen høretelefoner, (eller noe sånt), var det vel antagelig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og vi fikk mye god mat, både på Lufthansa-flighten og på Air France-flighten, (mener jeg å huske).

    En sånn flytur, over atlanteren, tok vel cirka åtte timer, (eller noe sånt).

    Og det ble servert flere måltider, på begge flyene, (sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like før flyet landet.

    Så kom ei flyvertinne bort til meg, med passet mitt, (husker jeg).

    (For jeg hadde ikke fått lov til, å ha passet på meg, (under flyreisen), av de amerikanske politifolkene, husker jeg.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at flyet landet, i Paris.

    Så drøyde jeg litt, for å se, om hvor det ble av, hu pene dama, (husker jeg).

    Og da, så la jeg merke til det, at noen av de flyplass-ansatte, var muslimer, (virka det som).

    Og han ene, hadde langt skjedd, (omtrent som Osama Bin Laden), husker jeg.

    Og da lurte jeg litt på, hva franskmennene egentlig dreiv med, (for å si det sånn), husker jeg.

    (Var dette snakk om potensielle terrorister liksom, (lurte jeg da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg hadde gått forbi, de ‘terroristene’.

    Så var det sånn, at det var pass-kontroll, (husker jeg).

    Og jeg husker det, at det var mange franske tenåringsjenter der.

    Som liksom svirret, frem og tilbake, i køene, (foran meg), da.

    (Omtrent som på McDonalds, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på flyet, fra Paris til Oslo, (som var et SAS-fly, mener jeg å huske).

    Så sa ei norsk flyvertinne, at de ønsket, at jeg skulle sitte, på første klasse, istedet.

    (Noe sånt).

    Men da plasserte de meg, ved siden av, en eldre kar.

    (Selv om det var mange plasser ledig, ellers på første klasse og, vel.

    Sånn som jeg husker det).

    Men serveringen var bra der, da.

    Og jeg drakk både kaffe og øl, (og det som var), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom fram, til Gardermoen, så dukket ikke kofferten min opp, (på rullebåndet), husker jeg.

    Så jeg måtte ta inn, på et hotell, som lå, like ved Gardermoen flyplass, (husker jeg).

    Og der kosta det cirka tusen kroner, for en natt, (noe som jeg syntes, at var rimelig dyrt), husker jeg.

    Og jeg måtte også, kjøpe tannbørste og sånn, i en liten butikk, (av et eller annet slag), på Gardermoen flyplass der, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skule prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her kan man se det, at flyplasspolitiet, i Detroit, skrev noe i passet mitt, i forbindelse med, at jeg ble sendt tilbake derfra, (til Paris), i 2005:

    avhørssenter

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342413044&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 7 – Kapittel 14: Detroit

    Jeg mener å huske det.

    At det flyet, som jeg skulle ta, til Syden.

    Det gikk, klokka 4-5 om morgenen, (eller noe sånt).

    Så jeg fikk meg vel ikke noe søvn, den siste natten, på hotellet, (som hadde et amerikansk-klingende navn, som ‘Manhattan’, eller noe lignende, (og som hadde lange ganger, (å gå i), fram til rommet mitt), forresten).

    Og så, tok jeg en taxi, til den store flyplassen, utenfor Frankfurt.

    Men det som hendte, var at flyavgangen, (til Syden), ble avlyst.

    Og jeg ble så satt opp, på et senere fly.

    (Som en av de siste, som ble hjulpet, til å komme seg med, et nytt fly.

    Sånn som jeg husker det).

    Og da, så var det sånn, at noen reiste seg opp.

    Når jeg gikk, for å sette meg, ved gate-en, til det flyet, som jeg så skulle ta.

    Og dessuten, så hadde jeg sett litt, i avisene.

    Når det gjaldt været, dit jeg skulle.

    (Jeg husker ikke nå, om det var til Kanariøyene eller Mallorca, som denne reisen var til.

    Men det var ihvertfall sånn, at det bare var cirka ti varmegrader der, (på den her tida), husker jeg.

    Og jeg ville liksom, få meg litt sol, osv.).

    Og jeg fikk litt sjokk, da han karen, (på den reserve-flyet, som jeg ble sendt til), begynte å reise seg opp, (når jeg dukka opp der), av en eller annen grunn.

    Så da dro jeg heller, og bestilte en tur, til USA, (husker jeg).

    For det med han som reiste seg opp.

    Det var den siste dråpen, liksom.

    Da hadde jeg fått litt nok, av Europa, (for en stund), for å si det sånn.

    Så jeg gikk litt rundt, på flyplassen der.

    Og fant en ‘skranke’, hvor en ung tysk mann, (eller om han var innvandrer), fikk meg booket på, et fly, til Detroit, for cirka 600-700 euro, vel.

    (Noe sånt).

    For jeg tenkte det, at jeg kunne kanskje dra bort litt, (fra Europa), sånn at trynet mitt, (som ble skada, da jeg var på en hudpleie-salong, på St. Hanshaugen, i 2003), kanskje ville rekke, å bli litt mer normalt, (før jeg begynte å søke jobber og sånn), da.

    (For en yngre kollega, av fastlegen min, (eller om det var hans kvinnelige assistent).

    Hadde sagt det, (i 2003/2004), at det tok litt tid, før ‘trynet’, ble normalt igjen, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde kjøpt, en billett, til USA.

    Så gikk jeg tilbake, til det selskapet, (jeg husker ikke navnet nå), som jeg skulle ha reist med, til Syden.

    For jeg lurte på, om jeg kunne få pengene tilbake, (for den billetten), siden at jeg ikke, skulle dra, til Syden, likevel.

    Men de ville ikke gi meg pengene tilbake, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var vel også sånn, at jeg vekslet noen euro, (eller om det var pund), til dollar, før jeg satt meg på flyet, til Detroit.

    Og dette, var et Lufthansa-fly, (husker jeg).

    Og jeg satt, ganske langt foran, i flyet, (mener jeg å huske).

    Og jeg husker det, at en ung amerikaner, (må det vel ha vært), satt seg, på et av setene, til høyre for meg, med en laptop, (som han brukte en del, under flyreisen).

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, at ei middelaldrende amerikansk dame, fikk dattera si, (som var i begynnelsen av 20-åra vel), til å sette seg, (i et par timer, eller noe sånt), ved siden av meg, (eller nesten ved siden av meg), på min venstre side, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg mener også, at jeg overhørte, at en amerikaner sa, (til ei amerikansk dame vel), at jeg ikke kunne ha bodd, i Amerika.

    (Noe sånt).

    Hvis jeg forstod det riktig, da.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe annet, som hendte, mens vi fløy, over Atlanterhavet.

    Det var, at en Lufthansa-kaptein, (eller noe sånt), i 40-års-alderen deromkring, vel.

    Plutselig dukka opp, og begynte, å dele ut, noen slags skjema, for passkontrollen, i USA.

    Og når han Lufthansa-fyren, kom bort til meg, så sa jeg ‘Norway’, (siden at jeg var fra Norge, da).

    (For man skulle si, hvilket land man var fra, sånn som jeg skjønte det).

    Og når han så ikke ga meg noe skjema, så sa jeg ‘Norwegen’, (på tysk), da.

    Men jeg fikk fortsatt ikke noe skjema.

    Han Lufthansa-ansatte, gikk bare videre, uten å engang si et ord til meg, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom fram, til passkontrollen.

    Så var det sånn, at jeg måtte gå bort, til et bord, (husker jeg).

    Og en amerikansk passkontrollør, skrek til meg, på tysk, (husker jeg).

    Han skrek vel: ‘Sprechen Sie Deutsch’.

    Og jeg svarte: ‘Nicht sehr gut’.

    (For jeg har aldri hatt tysk på skolen, da.

    Og sånn som når jeg bestilte billetter, til hotellet, på turistinformasjonen, i Frankfurt.

    Så måtte jeg snakke engelsk, (for å klare det), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg måtte gå bort, til det bordet, (hvor det lå sånne små, hvite skjemaer, på forskjellige språk).

    Det var fordi, at jeg ikke hadde fått en sånn lapp, av han Lufthansa-fyren, som delte ut sånne lapper, på flyet.

    Og det var lapper, på mange forskjellige språk.

    Men ikke på norsk, (husker jeg).

    Så jeg begynte vel, å fylle ut et skjema, som var på engelsk, (mener jeg å huske).

    (Det stod ‘Name’ osv., da).

    Men da, så kom det en passkontroll-fyr, bort til meg.

    Og tvang meg, til å heller fylle ut et fransk skjema, (husker jeg).

    Og jeg kan ikke noe fransk.

    Så det var jo bare tull, (må man vel si).

    Man skulle skrive ‘Masculine’, på kjønn, (husker jeg).

    Men jeg skrev bare ‘Male’ da, (husker jeg), siden at jeg ikke var fransk.

    Og siden at jeg ikke snakket fransk.

    Men jeg husket det, at det stod ‘Male’, på det engelske skjemaet, (som et alternativ), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg skulle gå gjennom passkontrollen.

    Så stod det ei neger-dame der, husker jeg.

    Og hu så ut som, at hu hadde gjort noe galt, (syntes jeg).

    Så jeg så kanskje litt strengt på henne, da.

    Og hu sa det, at jeg måtte gå, til et slags avhørsrom, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra UIO

    I dag, så hadde jeg en dobbelt-forelesning, (i ex-phil), på UIO.

    UIO står for Universitetet i Oslo.

    Eller skal vi si Ungdomsskolen i Oslo?

    Foreleser-dama, (ei førsteamanuensis, ved navn Ingvild Torsen).

    Var som ei grunnskole-lærerinne.

    Og sa til folk at: ‘Vi venter på dere’.

    Og: ‘Forelesningen er ikke slutt’, (når noen ville gå, før spørsmålsrunden, på slutten).

    Det blir som patronisering, tenkte jeg.

    Jeg kan ikke huske noe lignende.

    Fra NHI, HiO IU eller University of Sunderland.

    Så da noen hadde glemt igjen, en hanske.

    (Etter at forelesningen, var slutt).

    Så gikk jeg ned, og ga den, til foreleser-dama.

    Og sa: ‘Noen har glemt igjen en hanske, frøken’.

    For dette var som å være tilbake igjen, på barneskolen, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og grunnen, til at jeg ikke tok dette.

    Under spørsmålsrunden.

    Det var fordi, at UIO, driver og knebler meg, (må jeg si, at jeg synes det virker som).

    På debattforum, så skrives det.

    At det som gjør universitet, (som UIO), så fine, er at de er demokratisk oppbygget.

    Men jeg klagde på en foreleser, (ved juridisk fakultet), og får skriftlig advarsel.

    (For å ha brukt ytringsfriheten min, kan det virke som).

    Så hvor er demokratiet?

    Dette er jo et tyrani.

    Så her er det stor forskjell mellom liv og lære, (det er helt sikkert).

    Ungdomsskolen i Oslo, tenker jeg, at vi sier.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    I dag lærte vi forresten, om en skotsk filosof, ved navn David Hume.

    Hume levde på 1700-tallet, (var det vel).

    Og hans tanker var visst viktige, for USA, når det landet ble grunnlagt, på rundt den tida, som Hume levde.

    (Noe sånt).

    Hume mente ting, som at rettferdighet, _ikke_ var en dyd.

    Men at vittighet, var det.

    Så derfor, er det vel, at vi nå, i vår moderne verden, ikke får våre rettigheter, (kan det kanskje virke som).

    For alt skal liksom være så morsomt, da.

    Og ikke noe skal være rettferdig.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer om ‘Ågot-huset’

    WP_20141105_646 enkeltseng

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS.

    På dette soverommet, så stod det en enkeltseng, (husker jeg).

    Jeg bodde på dette rommet, når min far, var på to USA-ferier, (med et eller to års mellomrom vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den ene gangen, (mens min far, var i USA), som jeg bodde, på dette rommet.

    Så fikk jeg meslinger, (var det vel), husker jeg.

    Ågot klarte ikke å vekke meg, (var det vel), en morgen.

    Så Øivind gikk inn, for å vekke meg, da.

    Og så sa han til meg, (som var i ørska, mener jeg å huske), at jeg hadde noen prikker, på kroppen, da.

    (Noe sånt).

    Og da ringte de legen.

    Og det viste seg, at disse prikkene, var meslinger, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den gangen, som jeg hadde meslinger, (må det vel ha vært).

    Så lå jeg mye, i senga, da.

    Og da var det vel sånn, at bestemor Ågot, fant noen bøker, til meg, som lå, i et skap, på dette rommet.

    Og da stod det stemplet, i en av disse bøkene, (en Hardy-bok, var det vel muligens):

    ‘Arne Olsen Bok No. 2’.

    (Noe sånt).

    Så dette rommet, var kanskje min fars rom, under oppveksten, da.

    (Eller slutten av oppveksten, må det vel ha vært, for min fars del.

    Siden at min far, og hans to brødre, og hans foreldre.

    Jo bodde på Berger, (hvor min farfar, jobba for Jebsen), den første tida, av min fars oppvekst).

    Og så bodde muligens Haakon og Runar sammen, på det ytterste rommet, (det til venstre, på bildet).

    (Noe sånt).

    Hvis ikke Runar hadde dette rommet, (som vinduet til, er merket, med rød ramme), da.

    Og min far og onkel Haakon, delte på å ha, det ytterste rommet.

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Etter å ha søkt litt, på Google nå, (om barnesykdommer).

    Så lurer jeg på, om det kan ha vært vannkopper, som jeg hadde, da jeg bodde, på dette rommet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Etter at bestefar Øivind døde.

    (Sommeren 1984, var det vel).

    Så ville ikke bestemor Ågot sove, på ‘the master bedroom’, (som de sier, i England), lenger.

    (Et soverom, som var helt til høyre, på bildet ovenfor.

    Men man ser ikke vinduene, til det soverommet, på bildet.

    For de vinduene, de vender ut, mot nordsida, av ‘Ågot-huset’.

    Og man ser bare øst-sida, og litt av sør-sida, (av ‘Ågot-huset’), på bildet ovenfor).

    Bestemor Ågot ville, (av en eller annen grunn), bo, på dette rommet, (som vinduet til, er markert, med rød ramme, på bildet ovenfor).

    Så bestemor Ågot, bodde på dette rommet, (med enkeltseng), fra bestefar Øivind døde, i 1984, (var det vel).

    Og fram til hu flytta, til Svelvik sykehjem.

    Noe hu gjorde, i 1995 eller 1996, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Skal grunnloven endres fordi den har bursdag? Det synes jeg at blir rart. Olga på hundre år, må endre seg, og bli mer moderne, fordi at hu har bursdag? Nei, det blir som noe tullball, synes jeg. Her må vi gjøre som i USA, hvor de har ‘amendments’, som de legger til grunnloven, når det er enighet, (blant de demokratisk valgte), om at dette trengs

    i anledning av en feiring

    http://www.dagbladet.no/2014/04/12/kultur/hovedkommentaren/meninger/kommentar/grunnloven/32793921/

    PS.

    Her er mer om dette:

    amendments usa

    http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_amendments_to_the_United_States_Constitution

    PS 2.

    Nordmennene er jo som det snåle og degenererte folket, (som sa uttrykk som ‘byedy bye’ osv., mener jeg å huske), i Mad Max 2, (en film jeg husker, fra 80-tallet, og som var en av mange VHS-filmer, som min tremenning Øystein Andersen, dro med fra Lørenskog til Bergeråsen, i helgene, på andre halvdel av 80-tallet, (av en eller annen grunn)).

    Det er jo som at det har skjedd en atomkrig, i Norge, siden grunnloven ble skrevet, for cirka 200 år siden.

    Og Marie Simonsen i Dagbladet, er som en av disse snåle og degenererte, og sier fortsett med dumskapen, ikke gjør det sånn som amerikanene har gjort det, i alle år.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    atomkrig

    https://www.youtube.com/watch?v=k3E6uWoNPVo

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    olga tegneserie

    PS 5.

    Etter å ha sett mer på den vitse-tegningen, om Marie Simonsen, som jeg lagde.

    Så tenker jeg det, at dette ‘maset’, om å ‘pusse opp’ grunnloven, siden den nå er 200 år gammel.

    Det er _utidig_, vil jeg si.

    Det vitner vel også om at man  har hatt for lite respekt og interesse, for grunnloven, siden den ble laget, i 1814.

    Hvorfor har man ikke laget tillegg, (istedet for å liksom endre på loven, uten at det kan sees, i ettertid).

    Er dette en slags ‘nazistisk’ ide, om at grunnloven må se perfekt ut?

    Hvem vet.

    Det kan virke som at nordmenn har lite interesse, for lovene, ihvertfall.

    Er det sånn, at man ikke bryr seg om lover, i Norge.

    Men at man bare driver med maktovergrep, til daglig, liksom.

    Man kan undres ihvertfall, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Dette med ‘Olga på 90 år’ og ‘Olga på 100 år’.

    Det er noe jeg har etter min assistent, på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobbet som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001), Kjetil Prestegarden.

    For Prestegarden ville flere ganger nevne det, (som et eksempel, i butikken), at: ‘Og så kommer Olga på 90 år’.

    (For å forklare om det, at i butikken, så må det som kundene får se, være ‘idiot-sikkert’, liksom).

    Jeg husker at jeg reagerte, på det, at Prestegarden, brukte et russisk navn, (som vel Olga må sies å være), i eksemplene sine.

    Men Prestegarden tok kurs på Varehandelens Høyskole.

    (Ble det sagt, ihvertfall).

    Så jeg tenkte vel noe sånt, som at dette med ‘Olga på 90 år’, kunne ha vært noe, som han hadde hørt om der, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Grunnloven er jo det som gjør Norge til Norge, liksom.

    Så her må innhold være mye mer viktig enn form.

    Men likevel, så blir formen på grunnloven ofte nevnt.

    Man har et uttrykk som heter ‘grunnlovskonservatisme’, som går på det, at alt som står i grunnloven, skal se ut, som om det har blitt skrevet, i 1814.

    Fullstendig idiotisk, mener jeg.

    Man har felt som juss og fag som rettslære, hvor folk lærer å tolke lover.

    Så hvilken språkstil, som de er skrevet på, er rimelig irrelevant, mener jeg.

    For vanlige folk skal få fri rettshjelp, (i teorien ihvertfall), og da kan de få hjelp av en advokat, til å forstå innholdet, i lovene.

    Og for å endre litt på eksempelet.

    Den gamle havskillpadden Olga, blir 200 år.

    Og hun skal da se mer moderne ut, (hun skal få en ipod).

    Og hun må lære seg å grynte, på en annen, (og muligens mer moderne), måte.

    Og dette fordi, at Olga nå fyller 200 år.

    Men da er Olga, (altså Grunnloven), noen man bare interesserer seg for, hvert hundrede år, (eller noe sånt).

    Det vitner om en mangel på interesse, for Olga, til daglig.

    Ettersom at alt, liksom skal skje i forbindelse med hennes 200 års-dag.

    Da er blir det bare tull, mener jeg.

    Hvis man skal lære Olga på 100 år, å snakke mer moderne.

    (For å gå tilbake til det første eksempelet, igjen).

    Akkurat på den samme tida, som man driver og skal organisere bursdagen hennes.

    Da blir det bare tull, mener jeg.

    Olga får ikke ordnet med å invitere de hun egentlig ønsket å invitere, til sin bursdag.

    Og i kaoset, så lærer ikke Olga det, å snakke moderne, så bra.

    Dette blir bare noe som går inn det ene øret og ut det andre øret.

    (Noe sånt).

    Siden Olga også blir spurt om å hvordan kake hun vil ha.

    Og Olga lurer på om den fineste kjolen hennes, må på renseriet, og noen sånne ting.

    Til slutt, så blir alt bare tull, i dette kaoset, hvor alt som skal skje, rundt Olga, fra 1980 cirka, (da Olga ble pensjonist), til hun dør.

    Alt dette, skal liksom skje, på noen få dager, i 2014, da.

    (Noe sånt).

    Det virker jo helt meningsløst, å klemme inn alt som skjer rundt Olga, (på flere tiår), inn i noen få dager, rundt hennes runde bursdag.

    Det vitner om en fullstendig mangel på interesse og respekt, for Olga, (altså egentlig Grunnloven og Norge da), må man vel si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Men hvis olga fikk et nytt tippoldebarn.

    (Altså et tillegg.

    Eller ‘amendment’, som de sier, i USA).

    Like før henne hundre års-dag.

    Istedet for at hun plutselig skulle lære det, å prate mer moderne.

    Så ville nok Olga likevel, ha klart å fått ordnet det hun skulle, før sin runde bursdag.

    Så jeg synes at det er mye tull og tøys, som foregår i Norge, rundt Grunnloven og dette 200 års-jubileet, (må jeg nok si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.