Stikkord: Vestfold
-
Litt rart at Svelvik/Berger-folk, går på videregående, i Sande, når bare ni prosent av Sande-folk, syntes at det virker som en god ide, å velge Svelvik kommune, (hvis de må slå seg sammen, med en av nabokommunene)
http://www.dt.no/nyheter/vil-ikke-forandre-grensene-1.8477551
PS.En slik Sande/Svelvik-kommune, ville uansett ikke ha kommet over ‘Jan Tore Sanner-grensen’, på 20.000 innbyggere, (så det var muligens et dumt/ledende spørsmål):
-
Sånn er det å ha hatt Allum som klasseforstander. Nå blir jeg mobba av noen svensker og
PS.
Når jeg tenker på dette, (da Allum ba meg, som 11-12-åring, å liksom være hjelpelærer, for min ‘sidemann’, Tom-Ivar Myrberg).
Så tenker jeg vel fortsatt sånn, at dette ble som noe ‘russisk’, nesten.
Nemlig at jeg skulle bruke tida mi, (på skolen), på å hjelpe en annen elev.
Istedet for å bruke tida mi, på mine egne skoleoppgaver.
Selv om jeg nå, (etter å ha jobba som butikksjef, osv.).
Skjønner det, at jeg da egentlig ville ha vært, som en slags leder, (eller noe lignende).
Og jeg kunne vel da, kanskje ha skrytt av dette ansvaret, på min CV.
(Selv om det vel er rart, å ta med om ting, fra barneskolen, på CV-er, osv.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har jo skrevet i det, (i Min Bok, blant annet), at i Larvik, (og på Østre Halsen), så satt elevene, ved hver sin pult, på rekke og rad.
Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper, (‘hulter til bulter’).
Så det var kanskje sånn, at de var ‘russiske’ liksom, i Nordre Vestfold.
Mens at de var vestlige liksom, nede i Larvik-området, da.
(Noe sånt).
Hva vet jeg.
Hm.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På Berger skole, så var det visst sånn, (sa vel Allum), at sjette klassen pleide å ha musikk-rommet, som klasserom.
(Og der stod pultene på rad og rekke, (mener jeg å huske), som nede i Larvik-området).
Men dette, (at Allum ba meg om å være hjelpelærer, for Tom-Ivar Myrberg).
Det skjedde i vårt første klasserom.
(Så det må ha skjedd, mens vi gikk i fjerde eller femte klasse da, mener jeg.
Eller, det er mulig at Tom-Ivar bodde i Nord-Norge, i fjerde klasse.
Så det var vel mest sannsynlig i femte klasse, at Allum spurte meg, om jeg kunne være Tom-Ivar sin hjelpelærer, da).
Som også var et slags ‘håndarbeid-rom’, med ovn for å brenne keramikk osv., i et siderom.
(Så da ble det kanskje ekstra ukarslig, å være hjelpelærer liksom, for en dum, treig og bredskuldra elev, fra Nord-Norge).
For det fløyt også ukeblader, (mener jeg å huske), i det klasserommet.
(Muligens fordi at det stod strikke-oppskrifter, i disse ukebladene).
Fordi at dette klasserommet vårt, også var et slags ‘formings-rom’ kanskje, på Berger skole.
(For vi satt i den eldste skolebygningen der, da.
I det bygget som ble bygget, på 50-tallet, var det vel.
Vi satt ikke i 70-talls-bygget, før i sjette klasse.
Da satt vi i musikkrommet, (i kjelleren), i 70-talls-bygget.
Men vi satt aldri i ‘landskapet’, (et kjempestort klasserom, i øverste etasje, i 70-talls-bygget), hvor Christell og Pia, (og Hans Martin), for eksempel, vel pleide å sitte.
(Kun i veldig få o-fag-timer, satt vi i ‘landskapet’, mener jeg å huske.
Og da gikk det an å se, på hvordan undervisning, som første-klassene fikk osv., (husker jeg).
Hvis man kjedet seg.
Blant annet husker jeg det, at i en o-fag-time, (må det vel ha vært), som jeg kjedet meg.
Så så jeg på at musikk-læreren, (en myk mann med helskjegg, som også var klasseforstander, for en første klasse, eller noe sånt), ba en Lise-Lotte, (eller noe), om å svare på noe, (da hu hadde rukket opp hånda)).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og vi hadde en eldre lærer, (Allum), som klasseforstander.
Og vi satt for oss selv, i kjelleren, i 50 talls-bygget.
(Det var også sløyd i kjelleren.
Men det var i den andre enden, av kjelleren.
Så hele kjelleren, var egentlig en ‘formings-kjeller’ da, (kan man kanskje si).
Så selv om Berger skole ble bygget ut, på 70-tallet.
Så fikk ikke alle klassene ‘vanlige’ klasserom, da.
Men å sitte i ‘landskapet’, hadde kanskje vært enda rarere, (hvis jeg skulle tippe).
Men enkelte klasser, (som den klassen som Erik Thorhallsson og Harald Sand gikk i), de satt i ‘vanlige’ klasserom, i de/den øverste etasjen, i 50 talls-bygget.
(Ihvertfall i den timen, som jeg intervjuet dem, for skoleavisa, (et valgfag som holdt til i bomberommet, kjelleren i 70 talls-bygget), husker jeg).
Så det var veldig få ‘vanlige’ klasserom, på Berger skole, (på den tida som jeg gikk der), for å si det sånn.
Det var ikke som på Østre Halsen barneskole og Torstrand skole.
(Som vel begge hadde en mye høyere prosent, av ‘vanlige’ klasserom).
Så Berger skole, den var litt som en ‘tulle-skole’, (kan man vel kanskje si), med masse rare klasserom, (og sånn), da.
Så det var litt tilbakelent der, (ihvertfall med Sidsel Borgen, som klasseforstander, i tredje klasse, for hu var ikke så streng og myndig da, mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare jeg tenkte på.
Men men.
-
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4, så var det sånn, at Glenn Hesler, en gang klagde på søstera mi, og meg, angående hvordan vi uttalte fornavnet hans, (på den tida, som vi tre, bodde i samme Ungbo-kollektiv, på Ellingsrudåsen). Men så viser det seg, (når jeg sjekker på internett nå), at det navnet, (Glenn), ikke er norsk. Men men
http://www.behindthename.com/name/glenn
PS.
Grunnen til at jeg kanskje ikke tenkte så mye over, hvordan man uttalte fornavnet, til Glenn Hesler.
Det kan kanskje ha vært det, at etternavnet hans jo er tysk.
(Det er en fornorsking, av det tyske etternavnet Hessler.
Fortalte Glenn Hesler meg en gang.
Mens vi så på fotball, på TV, (var det vel).
(Dette var vel antagelig under fotball-VM, i USA, i 1994, (hvis jeg skulle tippe).
Det var ihvertfall sånn, at det var en tysk spiller, med i dette mesterskapet, som het Hessler.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Glenn Hesler burde kanskje ha uttalt fornavnet sitt på engelsk, da.
(Hvis han skulle pirke på søstera mi og meg, mener jeg.
For vi hadde jo begge bodd hele våre liv, i Norge).
Men han uttalte det på norsk.
Men Pia og jeg, vi uttalte ‘Gl’-lyden, i ‘Glenn’, som i ordet ‘glass’ cirka, vel.
(Noe sånt).
Men Glenn Hesler mente at ‘Gl’-lyden, i navnet hans, skulle uttales mer som ordet ‘glede’, kanskje.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det kunne kanskje virke som, at Glenn Hesler gjorde narr.
Når han begynte å ‘bable’ om hvordan Pia og jeg, uttalte fornavnet hans.
(Noe sånt).
Men Pia og jeg, vi hadde en mor, i Larvik.
Som pirka på oss, hvis vi uttalte ord som ‘kjøtt’, (for eksempel), feil, (under oppveksten, på 70-tallet, altså cirka 20 år tidligere), da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg pleide alltid å få bra karakter, i norsk, på skolen.
Og på da jeg gikk i første klasse, (på Østre Halsen skole), så fikk jeg skryt, for norsk-kunnskapene mine, (så jeg nå, når jeg fikk noen dokumenter, fra den skolen, i posten).
Men det er mulig at folk uttaler ‘Gl’-lyden annerledes, i Vestfold, enn på Romerike, da.
(Siden Glenn Hesler er fra Skjetten, mener jeg.
Selv om min morfar, (nemlig Johannes Ribsskog), også var fra Romerike, da.
Nemlig fra Leirsund).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 239: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XII
Glenn Hesler, han bodde jo i samme bofelleskap, (på Ungbo), som søstera mi Pia og meg, på midten av 90-tallet.
Og Glenn Hesler var veldig opptatt av enkelte fotballspillere og hadde ‘egne’ navn på disse, husker jeg.
Han kalte Jan Åge Fjørtoft, for ‘Fjøra’, husker jeg.
Og fra rundt årtusen-skiftet, så husker jeg det, at Glenn Hesler kalte fotballspilleren Jan Derek Sørensen, for ‘Duste-Derek’.
Men hvor Glenn Hesler fikk disse kallenavnene sine, på fotballspillere fra.
Og hvorfor han var så hatsk mot dem.
Det veit jeg ikke.
Eller, Glenn Hesler hadde jo et kredittkort, fra Lillestrøm fotballklubb.
Så han var vel en del på LSK-kamper, tror jeg.
Men det var aldri jeg.
For jeg holdt jo ikke med Lillestrøm.
Så det var ikke sånn at jeg ble med Glenn Hesler og så på LSK-kamper.
Og det var heller ikke sånn at Glenn Hesler ble med meg, og så på Vålerenga-kamper, under de periodene, som jeg jobba, som tippeansvarlig, i Rimi.
Og hadde kommisjonærkort, da.
(For når man har et sånt kommisjonærkort, så kan man få to gratisbilletter, til alle tippeliga-kampene, i Norge, da).
Men Glenn Hesler dro vel ikke på så mange LSK-fotballkamper, tror jeg.
(Uten at jeg husker det helt nøyaktig).
Men det kan kanskje ha vært sånn.
At Glenn Hesler og onkelen hans, prata mye om fotball.
Når de jobbet sammen, i blikkenslagerfirmaet, som onkelen hans arvet etter Glenn Hesler sin bestefar, (som døde i en fall-ulykke), vel.
Det er mulig at onkelen til Glenn Hesler.
(Altså han onkelen som eier blikkenslagerfirmaet, (Hesler og sønn AS), som Glenn Hesler også jobber i).
Er en slags fanatisk fotballsupporter, da.
Hvem vet.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så Glenn Hesler var mye mer opptatt av norsk fotball, enn meg.
Jeg holdt med Vålerenga.
Men det var liksom ikke på samme måten som Glenn Hesler og ‘Tom-gjengen’ holdt med Lillestrøm.
Glenn Hesler var hatsk, mot enkelte fotballspillere, som spilte, på rival-lagene, til Lillestrøm.
Og han hadde LSK-kredittkort.
Og Tom-gjengen trykte til og med opp egne LSK t-skjorter, etter at LSK slo Vålerenga.
Så Glenn Hesler og Tom-gjengen, de var fanatiske LSK-supportere da, (må man vel si).
Men jeg var ikke en fanatisk Vålerenga-supporter.
Jeg var ikke med i Klanen, eller noe sånt.
(For å si det sånn).
Og jeg tok ikke norsk fotball så nøye, egentlig.
Jeg var jo fra Larvik og Berger.
Og ingen av disse stedene hadde topplag, i norsk fotball, på den tida, som jeg bodde der.
Men jeg holdt jo med Everton.
Men det var ikke sånn at jeg gikk rundt i Everton-drakt, liksom.
Men jeg samla på Everton-fotballkort, da jeg var sju-åtte år, liksom.
Det var mer den stilen der.
Så jeg var vel ikke noe fanatisk Everton-supporter, vil jeg si.
(Ihvertfall ikke på den her tida).
Selv om jeg fulgte med på kampene.
(Men det var kanskje på grunn av at jeg kjeda meg, da).
Men hvis jeg hadde vokst opp på Romerike, så hadde jeg sikkert holdt med Lillestrøm, jeg og.
For å si det sånn.
Men jeg var jo vokst opp i Vestfold, hvor folk kanskje hadde et litt mer tilbakelent forhold, til fotball, da.
(Ihvertfall på Bergeråsen).
Så denne fotball-fanatismen.
Til Glenn Hesler og Tom-gjengen.
(En fanatisme som man vel også finner hos for eksempel Vålerenga-klanen, må man vel si).
Den var litt fremmed, for meg, da.
Må jeg innrømme.
Så når jeg var med Glenn Hesler og spilte fotball, med Tom-gjengen.
Så var jeg en outsider liksom, da.
Siden jeg var fra Vestfold og ikke fra Romerike, da.
Og når man er fra Vestfold, så tar man det ikke så nøye, om man holder med Vålerenga eller Lillestrøm.
(For å si det sånn).
Men når man så flytter inn til Oslo.
Og blir kjent med folk fra Romerike.
(Siden tremenningen min Øystein Andersen, er fra Lørenskog).
Så blir dette Vålerenga/Lillestrøm-greiene liksom blåst opp, da.
(Iforhold til hvordan det var, da jeg bodde, på Bergeråsen, ihvertfall).
Så dette med denne fotball-fanatismen syntes jeg at ble litt spesielt.
For jeg vet ikke om Tom-gjengen liksom skjønte hvordan det var, å vokse opp i Vestfold.
(På ganske lang avstand, fra både Vålerenga og Lillestrøm, liksom).
Tom-gjengen trodde kanskje at jeg var en like fanatisk Vålerenga-fan, som de selv, var Lillestrøm-fans.
Fordi jeg liksom holdt mer med Vålerenga enn med Lillestrøm, da.
Men sånt er ganske tilfeldig.
Og ikke så høytidelig.
Når man vokser opp i Vestfold, liksom.
(Vil jeg si, ihvertfall).
Men jeg er ikke sikker på om Tom-gjengen forstod dette, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At en gang, som jeg gikk en ‘rar’ vei hjem, fra Rimi Langhus, (sommeren 2004).
(Det vil si at jeg gikk av toget på enten Nasjonalteateret eller Skøyen stasjon).
Så skjedde det noe rart, mens jeg gikk, mellom Frogner og Bislett, (husker jeg).
Jeg kunne se det, at en eller annen kar, pekte med et slags ‘lasersikte-lys’, fra en terrasse, som jeg gikk forbi, på veien, da.
(En fredagskveld var vel det her, tror jeg).
Midt på beste vestkant.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Men det var vel bare en slags ‘laser-penn’, som man kan peke med, antagelig.
(Sånn at det ser ut som en laserstråle, fra et laser-sikte, da).
Noe sånt.
Så sånn var antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At en gang, under ‘#blablabla-tida’.
(Som varte fra 1998 til 2004, vel).
Noe sånt.
(Dette her var vel rundt årtusenskiftet, vil jeg tippe på).
Så spurte jeg hu Zera, (altså Linda Wold, fra Halden), på #blablabla.
Om hu ville at jeg skulle sende henne en ny Madonna-mp3, som jeg hadde lasta ned.
(Noe sånt).
Men da sa hu Zera det, at hu ville ikke ha den mp3-en.
For hu Madonna var jo ei ‘gammal kjærring’, (som hu sa).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
