
https://www.nb.no/items/6a89084d87b84016e007950ff0ac26bb?page=29&searchText=snoghøj
https://www.dagbladet.no/nyheter/har-vaert-turbulent-mellom-oss/72066115
PS.
Da David Hjort sa dette, (like etter årtusenskiftet).
Om at det var så dumt, at Valgerd Svartstad Haugland, var kulturminister.
Så tenkte jeg, at spiller det nå så stor rolle, hvem som er kulturminister.
Har kulturministeren en slags totalitær makt, liksom.
Det har de selvfølgelig ikke.
Så man må vel si, at David Hjort søyt fælt.
Og at det bare var koselig, å ha ei vestlandsk dame, som kulturminister.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå var det også sånn.
At i VG, (og andre aviser), på 80/90-tallet.
Så stod det ofte råd, om at man ikke burde diskutere politikk og religion, på jobb.
(Ihvertfall ikke som leder).
Så jeg bare noterte meg David Hjort sine meninger, (om kulturministeren), husker jeg.
Men jeg begynte ikke å diskutere dette.
(På noen måte).
For jeg var ofte David Hjort sin overordnede, på jobb.
Og jeg prøvde å ikke glemme dette, (på fritiden), for å si det sånn.
Samtidig så hadde ikke vi Rimi-ledere, noen strenge regler, (som for eksempel i Forsvaret), angående hvem vi kunne ‘fraternisere’ med.
Så derfor var det ikke så lett, å vite hva man skulle si, når ens ‘undersotter’ på jobb, ville ha en med ut, på byen, i helgene, (vår Rimi Bjørndal-kollega Thor Arild Ødegaard, (som på fritiden var DJ), fikk oss satt opp på gjestelister, på utesteder over hele byen), osv.
(For å si dette sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var ikke bare David Hjort som skulle diskutere politikk/religion med meg, da jeg jobba, som Rimi-leder.
Mens jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det en pakistansk butikkansatt, (som jeg har kalt ‘hakk i hue’, i mine memoarer, for han slo hull hodet, da han falt ned fra en balkong, (eller noe lignende), som liten gutt, i Pakistan).
Og han ville diskutere religion med meg, på bussen hjem fra jobb.
(En buss som gikk fra Bjørndal og til Mortensrud, vel.
Noe sånt).
Og er jo ikke religiøs.
(Jeg tror ikke på gud.
For eksempel).
Men likevel så forklarte pakistaneren, at han, (og de andre muslimene), mente at Jesus ikke var Guds sønn.
De mente at Jesus var en profet.
Men han var ikke Guds sønn.
(Noe sånt).
Og jeg som ikke tror på gud.
Dette interesserte meg, et visst sted.
(For å si det sånn).
Men jeg sa ikke noe.
Jeg fulgte rådet, fra de norske avisene, om å ikke diskutere religion/politikk, på jobb.
Så jeg bare noterte meg ‘hakk i hue’ sine meninger, (og diskuterte ikke dette på noen måte).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også noe lignende, en gang, på Rimi Karlsrud.
Ei assisterende butikksjef der, ved navn Liv.
(Som seinere ble butikksjef, (på Rimi Grenseveien, blant annet).
Hu var blant annet på butikksjef-seminar, på Storefjell, samtidig med meg, (høsten 1998), husker jeg.
For å si det sånn).
Og hu spurte meg på jobb, på Rimi Karlsrud, (hvor jeg jobba nå og da, (som ekstrahjelp/ringehjelp), ved siden av deltidsjobber på to andre Rimi Nylænde og Rimi Munkelia).
Om hva jeg syntes, at var passende straff, for voldtektsmenn.
(Noe sånt.
Dette var antagelig en gang, i 1993 eller 1994.
Før jeg begynte som heltids-leder, (på Rimi Nylænde), sommeren 1994).
Og igjen, så bare noterte jeg meg, hva hu Liv sa.
Jeg begynte ikke å diskutere, på noen måte.
Jeg fulgte karriere-rådene, fra de norske avisene, da.
(For å si det sånn).
Men hu Liv, var kanskje litt nazi.
Det var vel sånn, at hu ville kastrere voldtektsmenn, muligens.
(Mener jeg sånn halvveis å huske).
Så hu var kanskje litt ‘mannevond’.
Hu hata kanskje menn.
Og hu hata også utlendinger, (virka det som).
For en gang, (mens jeg satt i kassa, på Rimi Kalsrud).
Så dukka det opp, ei ung negerdame, (eller om hu var asiatisk), som lurte på veien til en skole, hvor hu skulle gå på norskkurs.
(Noe sånt).
Og da gjorde hu Liv narr, og sa: ‘Å _den_ skolen, ja’.
Når jeg ropte opp kontoret, (på callinga), for å spørre de, om hvor dette var.
(For som handel og kontor-elev, (og tidligere Matland/OBS Triaden-medarbeider, blant annet).
Så tenkte jeg nok, på alle, som var, i butikken, som kunder.
Så lenge de ikke var selgere, (som var på jobb i butikken), eller noe lignende.
For å si det sånn.
Og da prøvde jeg å yte så god kundeservice, (som jeg kunne).
Og som jeg hadde lært om, på handel og kontor, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå sa vel Erna Solberg, på TV, i dag morges.
At Abdi Raja kun skulle heie, (som kulturminister), og ikke delta.
Så kulturministerens rolle, er å være en slags maskot, (kan det virke som).
Men hvorfor ble David Hjort da så sur, på grunn av det, at Valgerd Svartstad Haugland, var kulturminister, like etter årtusenskiftet.
(Hvis hu kun var en slags maskot.
For å si det sånn).
Det kan man kanskje lure på.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Det står noe om Meland kommune, i Aftenposten-artikkelen ovenfor.
Er det litt rart, at tidligere Dagbladet-journalist, (nå VG-journalist vel), Astrid Meland, dreit ut meg og min arbeidssak, (mot Bertelsmann/Microsoft), på sin blogg, for cirka ti år siden.
(Dette var mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Husker jeg).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var visst noen andre, (noen anonyme), som begynte, å drite meg ut, på Astrid Meland sin blogg.
Men som bloggredaktør, så har jo hu, et ansvar, for det som står der.
(Må man vel si).
Og hu lot også en ‘stalinist-professor’, (eller hva man skal si), drite ut min arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft.
For de mente, at (negativ) forsterkning, var så fint å bruke, som ledelsesmetode.
Men det lærte vi ikke noe om, på handel og kontor, (og NHI), på 80/90-tallet.
Der lo de av ‘behaviorism’, (og gikk ikke så i detalj om det), og mente at det var noe, som var håpløst gammeldags.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
https://astridmeland.wordpress.com/2008/12/09/for-en-hæstkuk/
PS 4.
Enda mer om dette:
https://astridmeland.wordpress.com/2009/09/29/driver-eia-med-sosiobiologi-biologisme/
PS 5.
Når det gjelder, det som Rolf Marvin Bøe Lindgren skriver ovenfor.
Om at (negativ) forsterkning er noe å hige etter.
Så er det flere scenarioer/eksempler, som jeg kommer på nå, i forbindelse med dette.
Og det ene er, at jeg ble møtt med negativ forsterkning, (hos Bertelsmann Arvato/Microsoft), når jeg spurte lederne spørsmål, om et nytt Microsoft-program, (for eksempel).
Men at det skulle være uønsket adferd?
Det høres vel litt rart ut.
(Firmaet ville vel ha kompetente ansatte.
For å si det sånn.
Og jeg hadde søkt på en leder-rolle selv.
Og derfor så ønsket jeg, å oppdatere meg, på ting som produktaktiveringen drev med, (sånn at jeg forstod mer om hva jeg/vi dreiv med), da.
For å si det sånn).
Det kan være, at lederne, (Vivian Steinsland og Line Slettvold), ikke visste svarene, på det jeg spurte om.
Og derfor har de bare skreket til meg, (såkalt negativ forsterkning), for å få meg til å holde kjeft.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var forresten Team Leader Vivian Steinsland, som forklarte meg, at de brukte forsterkning der, (på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, som ble drevet av Bertelsmann Arvato Liverpool), når de var på jobb, (som ledere).
Og jeg har lært om ledelse på handel og kontor, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi og i Rimi/ICA/Ahold/Hakon.
Og jeg har ikke lært om forsterkning.
Men Vivian Steinsland brukte det engelske ordet, (‘reinforcement’), sånn som jeg husker det.
Så det er mulig, at Bertelsmann Arvato-lederne lærte, å bruke dette verktøyet, (eller hva man skal kalle det), bevisst.
På et kurs, (for eksempel), i forkant av at de fikk begynne, som Arvato-lederne.
(Noe sånt).
Eller om det var sånn, at Vivian Steinsland søkte, på et nettsted, som het Tritrans, (som hu en gang ba meg om å bruke), og så fant ut, hva forsterkning het, på engelsk, (og spansk).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Vivian Steinsland ville muligens ha sagt ‘intesification’, hvis hu hadde søkt om ‘forsterkning’, på sitt kjære Tritrans, (siden at Tritrans ramser opp dette ordet først):
https://www.tritrans.net/cgibin/translate.cgi?spraak=Norsk&Fra=forsterkning&button=Translate%21
PS 8.
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så lærte vi, i Rimi, (det stod i Rimi sin internavis, rundt årtusenskiftet), at vi, (som ledere), ikke skulle være som politi liksom, (ovenfor de ansatte).
Så vi skulle liksom ikke arrestere noen.
Eller kjefte på noen, da.
(Må man vel si).
Hvis vi så noe uønsket atferd.
(Et eksempel kan kanskje være, (hvis jeg tolker dette riktig), at noen tok med seg en brus, uten å betale, når de skulle ha lunsjpause.
Noe sånt).
Så skulle vi Rimi-lederne ikke ‘arrestere’ vedkommende.
Men vi skulle si ta det på personalmøte.
(Og si: ‘Jeg skal ikke nevne navn’, osv.
For eksempel).
Eller ta det i medarbeidersamtaler.
(For å si det sånn).
Så dette med negativ forsterkning, skulle ikke brukes, i det hele tatt, i Rimi/ICA, (sånn som jeg forstod det).
Og de har vel også brukt det, på en rar måte, (mot meg, som prøvde å oppdatere meg faglig), i England.
Hvis det er uønsket adferd, at folk ønsker å lære mer om jobben sin.
Så er firmaet på ville veier.
(Må man vel si).
Og det er også sånn, at hunder blir nervøse, hvis man bruker negativ forsterkning, (les: Er kjeftesmeller), når man dresserer de.
Så bruken av negativ forsterkning mot meg, (på Bertelsmann Arvato/Microsoft), er kritikkverdig, av flere grunner.
(Vil jeg si).
Og når man spør om en ting, på en høflig måte, (som medarbeider).
Så er det ikke i tråd med folkeskikken, og bli møtt, med kjefting og smelling, (istedet for å få et ordentlig svar).
(Må man vel si).
Man har vel krav på å få et ordentlig svar, på det man spør om.
(Skulle man vel tro).
Ellers blir det som noe uhøvisk.
(Og at man ikke blir møtt med respekt).
Med denne kjeftinga og smellinga.
(Må man vel si).
Hvis jeg selv hadde begynt, å kjefte og smelle, (på en uhøvisk måte), på Rimi-medarbeidere, som bare spurte meg, (på en høflig/saklig måte), om noe.
Så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Det at hu Linn satt med skaut/hijab på seg, i kassa.
Det var bare et engangstilfelle.
(Sånn som jeg husker det).
Så det var ikke sånn, at jeg fikk tatt det opp.
Men hu Linn var sånn, at hu frøys mye.
Så jeg måtte kjøpe en varmovn, til å ha i kassa, (hvis jeg husker riktig).
Og det hadde jeg ikke hørt om før.
(Jeg hadde jobba et år deltid på CC Storkjøp i Drammen.
Og to år heltid/deltid på Matland/OBS Triaden i Lørenskog.
Og jeg hadde jobbet i 7-8 år i Rimi, (i Oslo).
Så jeg hadde jobba mer enn ti år i dagligvarebransjen, på den tida.
For å si det sånn).
Men det var slitsomt når de ansatte ble sykemeldt.
Så derfor gikk jeg med på at hu Linn kunne ha varmovn i kassa, da.
(Etter å ha rådført meg, med min assistent Stian Eriksen, blant annet.
Var det vel.
Og det ble vel til at jeg kjøpte, en liten oljefylt radiator-ovn, (muligens på Coop, ved Lambertseter Senter).
For den trodde vi, at ikke var så brannfarlig, da.
Men jeg er fortsatt ikke helt overbevist om, at det er så smart, å ha en varmovn, inne i en sånn trang kasse.
For å si det sånn.
Men det var vel sånn, at distriktsjefen, var Jan Graarud.
Og han var rimelig ‘nazi’, (han spionerte på meg, fra bak potetgullet osv., da jeg satt i kassa, den første gangen han var innom butikken, som distriktsjef).
Så det var kanskje ikke så fristende, å ta opp sånne saker, med distriktsjefen.
For å si det sånn.
Og det var også en ransbølge på den tida.
Og min mor døde også, på rundt den samme tida.
Så jeg var nok ikke helt på topp, da.
Så jeg er ikke helt fornøyd med, hvordan beslutningsprosessen ble, rundt det med den varmovnen.
Jeg skulle gjerne ha tatt det opp, høyere opp i Rimi.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min farmor Ågot.
Hu pleide også å gå med skaut.
(Når hu klipte hekken, (rundt hagen hennes), for eksempel).
Men jeg tror ikke at hu var snikislamifisert, liksom.
(Ihvertfall så sa hu til meg at hu stemte KRF.
Sånn som jeg husker det).
Men det er vel sånn, at norske bondekoner, har pleid å gå, med skaut, i alle år.
(Av en eller annen grunn).
Og skaut og hijab er vel mer eller mindre det samme.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som nevnt ovenfor.
Så hadde jeg jobba i dagligvarebransjen, i cirka ti år, da jeg hadde Linn som kassadame, (Linn var samboeren til min tidligere kollega David Hjort), i 1999, (var det vel).
Og jeg hadde aldri tidligere sett, at noen av mine kolleger, hadde hatt skaut på seg, på jobb.
Så norske damer, pleier ikke å ha skaut på seg, i kassa.
(For å si det sånn).
Men seinere.
Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.
(Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).
Så trengte vi nye ansatte.
Og det lå bare en eller to søknader/CV-er, på kontoret.
(Sånn som jeg husker det).
Og den ene var fra ei muslimsk dame, som jeg prata med på telefonen, (husker jeg).
Og hu sa at hu ønsket å ha hijab på seg, i kassa, (da jeg spurte).
Og jeg ansatte en annen søker, (som hadde mer butikk-erfaring), husker jeg.
Men man kunne ha forestilt seg, at Rimi/ICA sitt hovedkontor, lagde en policy, for dette med hodeplagg, (i kassa).
For det er nok ikke så lett, for butikkledere, å ta avgjørelser om dette, (ofte i en vanskelig situasjon, med mye sykmeldinger).
Og hva synes kundene om dette.
Jeg husker at jeg satt på en trikk, i Oslo sentrum, en gang, (rundt midten av 90-tallet).
Og ei med piercing i nesa, klagde til ei venninne, på at vestkant-fruene mobba henne, (hu jobba som kassadame, eller noe lignende), fordi at hu hadde piercing.
‘Er det en kvise du har der’, hadde visst vestkant-fruene sagt.
Så norske kunder liker ikke piercing, (på de butikkansatte), sånn som jeg har forstått det.
Og de liker nok ikke tatoveringer.
Og da liker de nok ikke hijab/skaut heller, (hvis jeg skulle tippe).
Så hovedkontorene/eierne, (til Rimi og Prix osv.), ønsker nok ikke, å ha folk med hijab/skaut i kassa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men de ønsker kanskje ikke negativ publisitet/bråk med muslimer heller.
Så de trekker seg kanskje.
Og så lar de den enkelte butikksjef bestemme dette.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da jeg jobba i en kontorjobb i England, (for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation), i Liverpool, i 2005 og 2006.
Så hadde de der noe de kalte: ‘Dress-code’.
Det vil si: ‘Kles-kode’.
Og den var rimelig klar.
(Selv om de hadde begynt med noe de kalte: ‘Dress down Friday’.
Noe som betydde at man skulle kle seg mer ‘casual’, på fredager.
Og på lørdager og søndager så var kles-koden enda mer casual.
For å si det sånn).
Og den kles-koden ble ofte terpet på, (når det gjaldt at kvinnfolka ikke skulle ha korte skjørt osv.), av sjefene, (husker jeg).
Men i butikker, så har man jo uniform.
Men det var sånn, at jeg pleide å si fra, til de ansatte, hvis de hadde glemt navnskilt.
(Da måtte jeg ofte lage et nytt.
Og i England måtte nok da de ansatte, ha betalt, for nytt navnskilt selv.
Noe sånt.
For det måtte jeg, en gang, (i England), da mitt ‘mikrofon-munnstykke’ ble stjålet.
For å si det sånn).
Det er mulig, at hvis man leste Rimi sin personalhåndbok nøye, så stod det kanskje, at det ikke var lov, med hodeplagg, (i kassa).
Men dette var et problem som var nytt, rundt årtusenskiftet, vil jeg si.
For de første ti årene jeg jobbet i butikk, så var aldri dette, (med hodeplagg på jobb), noe tema, vil jeg si.
Så hovedkontorene kunne godt sendt et skriv, til butikkene, angående hvordan man skulle håndtere hodeplagg i kassa.
(Vil jeg si).
Siden at dette var et nytt problem, som dukka opp, i forbindelse med den økte innvandringen, osv.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, (på Rimi Kalbakken), at det en gang, satt en sikh, i kassa, med turban.
(En som jobba der fast, før jeg begynte der, (og som hadde perm fra militæret, kan det vel muligens ha vært).
Og som vel var i slekt med ferskvare-medarbeider Gurvinder.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var vel forresten også sånn, at hu Linn.
En gang satt med en stor pelskåpe på seg, (muligens av ulv, uten at jeg tørr å si det sikkert), i kassa, (på Rimi Nylænde).
Så hu syntes nok, at det var, rimelig kaldt der.
Men det var det vel ingen andre som syntes.
(Sånn som jeg husker det).
Rimi hadde noen jakker, til å ha på seg, inne på kjølerommet, osv.
Men de var litt ‘harry’ å ha på seg, i kassa, (må man vel si).
Og det var vel bare på Rimi Munkelia, at de brukte disse, av de Rimi-butikkene jeg jobba i.
(Noe sånt).
På OBS Triaden så hadde vi, (den første tida etter omprofileringa fra Matland, høsten 1990), en uniform, som bestod av bukse, skjorte og blazer.
Og da kunne man velge, om man ville ha blazeren på seg, (husker jeg), i kassa.
(Jeg syntes at det ble litt varmt med blazer.
Så jeg satt som oftest i hvit skjorte, (med rødt slips vel)).
Men Rimi hadde vel ikke noen sånne blazere, (sånn som jeg husker det).
(Ihvertfall fikk jeg aldri noe annet enn skjorter i Rimi.
For å si det sånn).
Hvis ikke kunne vi ha bestilt en til Linn.
Linn hadde lærevansker, (på skolen osv.), fortalte hu meg, (under opplæringa, som jeg tok selv, etter litt problemer, med kontakten/kommunikasjonen med medarbeiderne, i forbindelse med noen tidligere ansettelser).
Så Linn tok nok ting veldig rolig, på jobb.
Men det var ikke så mange kunder, på formiddagen, på Rimi Nylænde.
Så Linn hadde muligens et veldig rolig tempo.
(Noe sånt).
Så hu hefta muligens assistent Stian Eriksen, (som pleide å ha tidligvaktene), en del.
Og Linn sin samboer David Hjort, han klikka, av å jobbe sammen med Linn, (husker jeg).
(Han prøvde en gang, å liksom stappe en calling, oppi fitta på Linn, (gjennom arbeidsbuksa), inne på tellerommet.
Etter at de hadde jobba sammen en dag, (siden at David Hjort enkelte ganger jobba ekstra på Rimi Nylænde).
Men Linn bare lo av dette, sånn som jeg husker det.
Og det var ikke sånn, at jeg selv, liksom prøvde, å stappe noe opp i fitta, på Linn, etter dette.
For å si det sånn.
Linn Korneliussen og David Hjort var jo samboere.
Så de kunne kanskje tulle litt, på en ‘sex-aktig’ måte, på jobben.
Uten at det var noe, som de selv, ble satt ut av, for å si det sånn.
Og jeg hadde vel sett fitter/kvinnfolk før, jeg og.
Så jeg tålte vel også såvidt, dette ‘pervo-greiene’, (selv om jeg var ungkar).
For å si det sånn.
Og det var ingen andre til stede, i tellerommet, når dette ‘pervo-greiene’ skjedde.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at ‘Gokk-Hilde’, (var det vel), mente at det var tradisjon der, på Rimi Bjørndal.
At kassadamene skulle ha nisseluer på seg, på lille julaften.
Og da var det ei marokansk ei, som hele tida tok av seg nisselua si, (husker jeg).
Men det var fordi at ble varmt, (med nisselue), sa hu vel.
(Noe sånt).
Så det var muligens ikke, av religiøse årsaker, at hu ikke ville ha nisselue på seg, i kassa.
(For å si det sånn).
Men et forbud mot religiøse hodeplagg vil muligens også ramme nisseluer, da.
Selv om det kanskje ikke er så vanlig, at kassafolka, har nisseluer på seg, på jobb, (i jula).
Dette er muligens bare noe Rimi Bjørndal hadde som tradisjon, (fra tida før masse-innvandringen).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det da David Hjort liksom prøvde å voldta sin samboer Linn, med en calling, (utapå arbeidsbuksa hennes), inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.
(Rundt årtusenskiftet).
Det minna meg, om en episode, i England.
Min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og meg.
Vi var to somre, (jeg var der tre somre), hos Hudson-familien, i Shoreham, utafor Brighton.
(Dette var sommeren 1988.
Og sommeren 1990).
Og under et av disse besøkene, så fortale kona i familien, (Tina Hudson), oss.
(Mens hennes ektemann Rick Hudson stod ved siden av henne).
At hu noen ganger, pleide å bli voldtatt, av sin ektemann Rick, (som forresten hadde en eks fra Hamar, fortalte han en gang).
Og det måtte hu bare finne seg i, (mente Tina).
(Siden at de var gift).
Så jeg hadde kanskje denne episoden, i bakhue.
Da David Hjort liksom prøvde, å voldta sin samboer Linn, (som bare lo), med en calling, inne på tellerommet, på Rimi Nylænde, en ettermiddag, rundt årtusenskiftet.
Så jeg er kanskje litt påvirket, av engelsk arbeiderklasse, osv.
Etter flere språkreiser, (med etterfølgende feriebesøk), til Brighton, (og Weymouth).
Og å gå imellom et samboer-par, (som David Hjort og Linn Korneliussen), når det gjelder seksuelle ting.
Det er kanskje ikke noe, som er noe særlig enkelt/populært, (for å si det sånn).
Man kan si at det er feil, at samboere, skal jobbe sammen, i samme butikk.
Men dette var under en oppgangstid-periode, (før årtusenskiftet osv.), når ingen ville jobbe i butikk liksom, (alle skulle jobbe med y2k-data-problemer osv.).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Min lillesøster Pia og jeg, hadde den samme talefeilen, da vi bodde i Mellomhagen, (hvor vi bodde fra 1976 til 1978), på Østre Halsen, husker jeg.
Men mora vår klarte å få oss til å kvitte oss med den talefeilen, (husker jeg).
Men Christell sin mor Haldis, er fra Vestlandet.
Og de bodde på Bergeråsen, (på Østlandet).
Så Haldis kunne kanskje ikke fortelle Christell, hvordan hu skulle prate.
Og Christell sin nest eldste halvbror Jan lesper, (som det vel heter).
Så han kunne vel kanskje heller ikke si noe.
Og den eldste halvbroren Viggo, er mer enn ti år eldre enn Christell.
Så han ville/kunne kanskje heller ikke si noe.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/09/na-driver-jeg-lager-berger-tegneserie.html
PS 2.
Grunnen til at jeg lagde tegneserien ovenfor.
Det var fordi, at jeg tenkte på noe, som min stesøster Christell sa, (utafor ‘min’ leilighet i Leirfaret, på Bergeråsen, på midten/slutten av 80-tallet).
Og det var, at hu sa/skreik: ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik?’, mange ganger.
Og da prøvde hu, å roe ned meg.
For jeg var sint på min far, (eller ihvertfall skuffet over min far), for han hadde vært slem mot min lillesøster Pia, (som derfor heller ville bo oppe hos meg, i Leirfaret), og misbrukt henne.
(Hvis ikke det var noe tull/misforståelse.
Hm
Christell sa at Pia, (som bodde nede hos Haldis og dem), hadde tatt abort nede hos Haldis, (og at det hadde vært blod over hele senga), var det vel.
Noe sånt.
Men det kan kanskje ha vært Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj som var faren.
Eller om det var noe tull).
Og da Christell skjønte, at jeg ble sint på, (eller skuffet over), min far.
Så sa hu det, om at: ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik?’, mange ganger.
Så hu mente, at det var en god grunn til, at min far drakk.
(Min far var mer eller mindre alkis.
Må man vel si).
Og det kan kanskje ha vært, noe med den ferien, (sommeren 1977 deromkring), da Pia ikke ligna på seg selv, da hu kom hjem, (noen uker etter meg), fra en kidnapping, (hvor Pia og jeg ble kidnappa, av vår far og onkel Runar).
Hm.
Eller om det var det at faren min kjørte ihjel broren til Erik Thorhallsson.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På begynnelsen av 80-tallet.
Så var Christell og jeg, en slags blanding, av søsken og naboer.
(Noe sånt).
Og en sommer, (var det vel), som hu kom tilbake, fra sin far, på Vestlandet.
Så fortalte hu meg, at hu hadde sitti, på en restaurant, over Ålesund, (var det vel).
Og så hadde hu kjegla, med noen gutter, som ikke trodde, at hu turte, å ‘splashe’ mat, fra gaffelen sin, på vinduet.
Men det gjorde hu da.
(Fortalte Christell).
Og det kan muligens ha vært på Fjellstua, (fra artikkelen ovenfor), tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS.
Jeg visste at min fars slektninger, på Hurumlandet, fiska sild.
(For det fortalte min fars slektninger meg, (på Sand), på 70/80-tallet).
Men at de måtte dra så langt som til Vestlandet, for å fiske silda.
Det var nytt for meg.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog