PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 8.
Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 9.
Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 10.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
https://www.dagbladet.no/kjendis/mora-ut-mot-spekulasjoner/81229322
PS.
Charlotte fortalte nemlig, på en Rimi Nylænde-Danmarkstur (muligens arrangert av butikksjef Elisabeth Falchenberg (eller om det var assistent/aspirant Marianne Hansen)) vinteren/våren 1996.
At hennes søster, hadde fått seg, en liten mørk en.
(Noe sånt).
Og Charlotte lagde mye drama, rundt dette.
Og skjelte ut en haug av Rimi Nylænde-folk, som satt i ‘stor-stua’/nattklubben på Stena Saga (for å være rasister eller noe lignende) da.
(Og dagen etter, så sa Marianne Hansen (som ble mer eller mindre voldtatt av noen Rema Lambertseter-folk, muligens en fra vår butikk (Glenn?) som hadde bytta arbeidgiver).
Hu sa, at Charlotte hadde vært så full.
At hu hadde trengt hjelp, for å få av seg BH-en (før hu la seg) osv.
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dette har jeg visst skrevet om i ‘Min Bok 4’ (selv om dette vel egentlig var fra ‘Min Bok 5-tida’, siden at dette var mens jeg hadde HiAce-en (som jeg kjøpte i januar 1996) for jeg husker at jeg måtte kjøre til Fornebu, for å ta ut penger, før denne Danmarksturen (etter å ha henta bilen min, på verksted)):
https://johncons.net/minbok4_jub.pdf
PS 3.
Det var forresten sånn.
At jeg jobbet som aspirant/assisterende butikksjef (nest-sjef) på Rimi Nylænde (med avdøde Elisabeth Falchenberg som butikksjef) fra 1994 til 1996.
Og en gang i 1995.
(Må det vel ha vært).
Så fikk Elisabeth og jeg, en ny leder-kollega.
(Sånn at vi ble tilsammen tre ledere.
Og da slapp Elisabeth og jeg å jobbe annenhver lørdag (lørdags-leder-vaktene kunne være litt lange).
Og det ble istedet jobbing hver tredje lørdag.
Og vi fikk fri, en vanlig ukedag (en tirsdag eller fredag vel) siden at vi hadde seks dagers-uke, når vi jobba lørdagsvakt.
Dette (at vi ble tre ledere) var muligens, for å kunne gjennomføre ferie-avvikling der, sommeren 1995.
Noe sånt.
Og det var det samme, sommeren 1994.
Da ble jeg tredje-leder.
For jeg ble opplært til å være låseansvarlig.
Sånn at butikksjef Elisabeth Falchenberg og assistent Hilde, kunne få seg noen uker sommerferie.
For å si det sånn).
Og den nye lederen (i 1995, etter at assistent Hilde hadde begynt som Rema-leder, på slutten av 1994) det var Marianne Hansen.
Og Marianne Hansen var ikke en imponerende figur.
(Vil jeg si).
Hu var lav (noe sånt som 1.40 eller 1.50 kanskje).
Og hu var så godt som flat-brysta.
(Hvis jeg ikke tar helt feil.
Og dette var når hu var i begynnelsen av 20-åra.
For å si det sånn).
Og ikke nok med det.
Marianne gikk mye på byen (sammen med Charlotte og ei tredje Rimi Nylænde-dame, ved navn Wenche Berntsen).
Disse gikk så mye på byen, at de ble beryktede nesten (for å være noen fæle dorris/harry-damer).
(Noe sånt).
Og Marianne Hansen gikk visst alltid, litt for tynnkledd.
Så hu var konstant forkjøla (i flere måneder av gangen).
Og da var det sånn.
At Marianne hele tida gikk og snufsa (i butikken).
Hu snuste liksom inn snørra si.
Som en slags snørrunge nesten (må man vel si).
Og det er mulig at dumme/gamle/utenlandske/enkle folk, kunne ta henne, for å være, en mindreårig gutt (med hockey-sveis) for eksempel.
Og sånne dumminger, ville kanskje ikke skjønne at Rimi var en stor organisasjon, med et stort hovedkontor, osv.
Men dummingene ville kanskje tro, at Marianne var min 10-12 år gamle sønn (som surra rundt der) eller noe.
Og på toppen av dette.
Så var butikksjefen (Elisabeth Falchenberg) lesbisk.
(Hu levde i et lesbisk forhold (i en leilighet en kort kjøretur unna, på/ved Nordstrand (som blir kalt Østkantens vestkant)).
Sammen med LO/Industri Energi-leder Liv Undheim.
For å si det sånn).
Så de dumme/gamle/utenlandske/enkle kundene, ville kanskje tro, at Elisabeth Falchenberg, var en mann.
Så de dumme/gamle/utenlandske/enkle kundene, har kanskje blanda meg, med Elisabeth Falchenberg.
Og de ville muligens også trodd at Marianne Hansen, var min sønn (eller noe).
Og de har kanskje trodd, at Charlotte var min søster Pia.
(Noe sånt).
Og at distriktssjef Anne Kathrine Skodvin (som pleide å bruke ‘sivile’/vanlige klær, på jobb) var min mor.
(Eller noe i den duren).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var forresten sånn.
At Marianne, Wenche og Charlotte, hadde utestedet Valentinos, som stamsted.
Og en gang (i 1996 eller 1997) så ville min lillesøster Pia ferie sin bursdag (hun er født 25. desember 1971) med en bytur (sammen med vår yngre halvbror Axel og meg).
Og da dro vi på Valentinos.
(Siden at vår yngre halvbror Axel (som trente mye vekter og kampsport) er en attpåklatt (født i 1978).
Så han kom ikke inn på så mange andre steder (på den tida).
For å si det sånn).
Og da var Marianne Hansen der (blant annet).
(Husker jeg).
Og hu begynte liksom, å sikle på Axel (som er/var ganske veltrent) da.
Og Pia ble sur.
(Sånn som jeg husker det).
Og på den tida var også sånn, at Axel likte å gå ut på byen, sammen med meg, på lørdagskveldene.
For han bodde hos sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter, på Vestre Haugen.
Men jeg hadde da en leilighet (som jeg leide av Rimi) på St. Hanshaugen.
Og Axel likte (fra 1996 til cirka år 2000) å campe hos meg.
Sånn at han slapp å ta taxi/nattbuss hjem.
(For å si det sånn).
Og en gang, som Axel og jeg var på vei hjem fra byen.
Så traff vi Marianne Hansen (og Wenche Berntsen) i Torggata (ikke langt fra Valentinos).
Og Marianne spurte Axel, om noe.
Og Axel sa at han hadde dame (Heidi ‘Barbie’ Benzen).
Og da sa Marianne Hansen: ‘Suger a da, jeg svæljer og jeg’.
(Noe sånt).
Så Marianne er/var veldig harry/dorris, og var veldig betatt av Axel (og muligens en del andre gutter/karer).
(For å si det sånn).
Og jeg lurer på om det var min Rimi Nylænde-kollega Jan Henrik aka. ‘Jan-ern’.
Som seinere fortalte meg, at Marianne Hansen (og Wenche Berntzen og Charlotte Åman) gikk veldig mye ut på byen (og at de drakk som bryggesjauere, og vel ellers også var litt som menn).
(Noe sånt).
Og det var vel også sånn, at Rimi Nylænde-medarbeider Henning Sanne, babla om noe lignende, noen år tidligere.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Marianne Hansen har nå gifta seg, og kaller seg nå Marianne Eidsem Hassel (og hu har også fått lysere hår, hu hadde nemlig brunt hår, på den tida vi jobba sammen):
PS 6.
Det er også sånn, at min morfar Johannes Ribsskog.
Han ble Hadsel kommune (i Vesterålen) sin første rådmann, på 50-tallet.
Så det er kanskje litt rart/snodig, at Marianne Hansen nå heter Hassel (til etternavn).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Marianne har visst også fått en sønn (som spiller hockey, for Manglerud Star):
https://www.mshockey.no/u20/spillere-u21-20-21/
PS 8.
Her kan man se at Marianne het Hansen (til etternavn) rundt årtusenskiftet (fra Østlandets Blad 28. november 2000):
PS 9.
Hvis jeg skal ta med et ‘fun fact’ om disse tre Rimi Nylænde-damene (Marianne Hansen, Charlotte Åman og Wenche Berntsen) som hele tida dro på utestedet Valentinos (i Torggata) for å feste.
(På 90-tallet).
Så kan det kanskje være, at alle tre, er/var mer eller mindre flatbrysta.
Og nå for tida, så er det jo så mange TV-programmer, om plastiske operasjoner, osv.
Så man kan kanskje forestille seg, at hvis man la sammen alle de seks puppene, til denne ‘Rimi Nylænde-troikaen’.
Så ville det kanskje blitt, som en vanlig pupp, tilsammen.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Marianne har visst en bror som heter Erlend Eid (som vel også er kjent som Erlend Eidsem Hansen):
https://www.facebook.com/photo?fbid=908113533643470&set=ecnf.100033344960182
PS 11.
Broren er visst kamerat av Rasmus ‘Nerdekongen’ Haraldsen (fra førstegangstjenesten/Terningmoen/Min Bok 3):
PS 12.
Det er kanskje ikke utenkelig.
At noen av disse nerdene (Rasmus Haraldsen og Erlend Eidsem Hansen) kan være i miljøet rundt min ‘video/dataspill-pirat-tremenning’ Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen (fra Lørenskog).
For han ‘babla’ om rollespill (og rollespill-kongressen Arcon) allerede på 80-tallet.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
https://www.nb.no/items/4fc2c866a6225edd522a749a805c7fcd?page=423&searchText=
PS.
Det samme med min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen:
https://www.nb.no/items/4fc2c866a6225edd522a749a805c7fcd?page=989&searchText=
PS 2.
Mette Holter sin eldste sønn Peter Ancona flytta tidlig hjemmenfra, (så det ble liksom plass til, at min lillesøster Pia og jeg, kunne dra på helgebesøk, til Axel, Mette, Arne, Kirsten og Erik Ancona, i Vestre Haugen 36, på midten av 80-tallet):
https://www.nb.no/items/4fc2c866a6225edd522a749a805c7fcd?page=27&searchText=
PS 3.
Peter Ancona er født i 1962, (så han var i begynnelsen av 20-åra, da Mette Holter & Co flytta, til Vestre Haugen 36):
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog
PS 4.
Fra helgebesøket til min lillesøster Pia og meg, i Vestre Haugen 36, på midten av 80-tallet.
Så mener jeg å huske, at jeg måtte sove, på Kirsten Ancona sitt rom, (begge nettene).
(Noe sånt).
Og på det rommet, så sov jeg vel aleine.
(Sånn som jeg husker det).
Men hvor de andre sov, det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.dagbladet.no/2014/03/18/tema/dinside/aller/okonomi/mat/32365285/
PS.
Jeg tenker på den helgen, som søstera mi Pia og meg, dro inn for å besøke broren vår Axel, på Vestre Haugen, på midten av 80-tallet, (mens jeg gikk på ungdomsskolen), var det vel.
Og da, så dro Axel sin stemor Mette Holter, med Pia og meg, (og Axel og sin datter Kirsten Ancona vel), til Furuset Senter, for å gjøre lørdaghandel, på Mega, (og spise på hamburgerrestauranten, i etasjen over Mega).
Men Mette Holter kunne vel kanskje ikke ha tatt med Pia og meg, (altså gjester), på lørdagshandel, på en Rema-butikk, (siden de liksom ser ut som ‘østblokk-butikker’)?
Og hva når folk skal handle til jul, osv.?
Det er vel sånn, som Magne Winnem sa, (på Rimi Munkelia), på begynnelsen av 90-tallet, at Rimi, (og dermed også Rema, Kiwi, Bunnpris og Prix), er ‘nummer to-butikker’, som man kan handle noe mat på, (som er billig), og så handler man resten, på en ‘nummer en-butikk’.
Noe sånt.
Vi kunne vel ikke bare hatt Rema, Rimi, Kiwi, Bunnpris og Prix-butikker, i Norge, mener jeg.
For da hadde det vel nesten blitt som å bodd, i Øst-Europa, før murens fall.
Noe sånt.
De hadde konfekt-butikker, i Jugoslavia, (husker jeg), i 1980, og der solgte de mange typer konfekt.
Men potetgull hadde de bare et slag av, husker jeg, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg kan også ta med noe, som jeg ganske nylig kom på, fra ‘Min Bok-tida’.
Og det var at min søster Pia.
Hu spilte trompet, (var det vel).
På den tida, som hu bodde hos mora vår.
Altså en gang etter at jeg flytta til faren vår.
Men før Pia selv flytta til faren vår, (eller egentlig Haldis), da.
(Altså mellom 1979 og 1982 en gang, må det vel bli.
Enten så var dette vel mens Pia bodde på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.
Ellers så var det mens hu bodde på Tagtved, (som er en bydel, (må man vel si), i Larvik).
Men dette husker jeg veldig vagt.
Men jeg mener å huske at Pia hadde et slags blåseinstrument, i metall, med tre ‘ventil-knapper’ på.
Og at hu viste meg det her instrumentet, (som jeg syntes at virka litt kjedelig), på et av mine helgebesøk, hos mora mi, på begynnelsen av 80-tallet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe jeg har kommet på, fra Min Bok/Min Bok 2-tida.
Det er det.
At Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående).
Han kalte seg ‘Mags’, (husker jeg).
Altså som han i Aha, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (i ‘Høyres Hus-senteret’, i Groruddalen).
(Noe jeg jo gjorde, fra høsten år 2000 til våren 2001).
Så hendte det et par ganger, at kunder ble dårlige, i butikken, (husker jeg).
(For det var mye eldre kunder, som handla der, av en eller annen grunn).
En gang, så måtte jeg finne en stol og et glass vann, (eller noe sånt), til ei eldre kunde-dame, (mener jeg å huske).
(Hvis ikke dette var mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (en del år tidligere), da.
Eller, det er mulig at noe lignende hendte, mens jeg jobba, i begge disse butikkene.
Noe sånt).
Og en annen gang, på Rimi Kalbakken.
Så måtte jeg ringe etter ambulanse, (husker jeg).
For en eldre kar, som hadde mistet bevisstheten, (eller noe sånt), vel.
(Og dette måtte jeg jo også gjøre en gang, på den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
(Noe jeg jo jobba som, i et par år, før jeg begynte, på Rimi Kalbakken).
Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg tok drosje, (hjem fra byen, eller noe sånt), i Oslo.
Så begynte plutselig den pakistanske drosjesjåføren, å ‘bable’ om.
At jenter/damer, i byen, de fant seg alltid en sex-partner, hvis de ville ha det.
(Noe sånt).
Men at de ikke alltid gjorde det på landet.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet hvorfor han pakistanske drosjesjåføren plutselig begynte å bable, om det her.
(Og hvor han liksom ville hen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, i 1996 eller 1997, (må det vel ha vært).
Så dro Axel og jeg, på en slags pub til pub-runde, da.
(Noe vi noen ganger gjorde, på rundt den tida, som Axel fylte atten år.
For Axel syntes at det var litt kult, å ha en storebror, (nemlig meg), som bodde i indre by, (i Oslo), da.
(Siden han selv bodde på Vestre Haugen, som lå en mil eller to, utafor sentrum).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at vi dro på et utested, i Kirkegata.
(Green Apple, (eller noe sånt), kan det vel muligens ha vært).
Og i andre etasjen der, så var det et diskotek, (husker jeg).
Og der var det omtrent bare pakistanske gutter, i slutten av tenårene, (hvis jeg husker riktig).
Og en av de pakistanske guttene, sa til Axel, (husker jeg).
(Mens jeg stod ved siden av han).
At Axel kunne få lov til å feste der.
(Eller om han sa at Axel var kul, eller noe sånt).
Noe sånt.
(Og uten at jeg veit hvem disse pakistanske ungdommene var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Sommeren 1994, (må det vel ha vært), så dukka Axel opp på Ungbo, (som han ganske ofte gjorde, for han bodde på Vestre Haugen som var cirka 20-25 minutter å gå kanskje, fra Ellingsrudåsen, da).
Og Axel er jo født høsten 1978, (i Tønsberg, som jeg har skrevet om, i Min Bok), så han var da nesten seksten år, sommeren 1994.
Så han var vel antagelig nettopp ferdig med ungdomsskolen, da.
(Selv om han vel gikk på Majorstua spesialskole, også på ungdomsskole-trinnet.
Hvis jeg skjønte det riktig).
Axel sa det, at læreren på skolen hans, hadde sagt det, at de kunne få en CD hver, som de kunne velge selv.
Og da hadde Axel valg Beck sin CD, (den med ‘Loser’ på), fortalte han, og han mente det, at jeg skulle få den CD-en da, (av en eller annen grunn).
(Kanskje siden jeg hadde bursdag i juli, eller noe?
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg var ferdig i militæret, sommeren 1993, forresten.
Så ville Mette Holter ha tilbake nattbordet, til senga til dattera hennes, Kirsten Ancona, igjen.
(Var det vel).
For Mette Holter hadde jo hivd meg ut, av Kirsten sitt gamle rom, det året, som jeg leide et rom av dem, på Furuset.
For Holter mente at jeg måtte ha Axel sitt gamle rom da, av en eller annen grunn.
Et rom som var mye mindre enn det som jeg egentlig leide.
Men da hadde jeg vel tatt med et av nattbordene da, fra rommet til Kirsten, og inn på rommet til Axel.
Siden stereoanlegget mitt stod på det da, (var det vel).
Og siden jeg hadde stereoanlegget mitt, oppå det nattbordet, så dro jeg nok med det nattbordet, til Ungbo, på Ellingsrudåsen og da, (da Glenn Hesler hjalp meg med å flytte dit, sommeren 1991).
Men sommeren 1993, så hadde jeg i mellomtiden satt stereoanlegget mitt ut i stua, på Ungbo der.
(Sammen med TV-en min og etterhvert også de to nye videospillerne jeg kjøpte meg, på den elbutikken på Bryn-senteret).
Jeg vet ikke om Mette Holter visste om det.
Men jeg fikk høre det da, av Axel, (eller hvem det var igjen), at de ville ha tilbake nattbordet sitt, da.
Og jeg hadde jo ikke bil, eller noe, etter militæret.
Så jeg bare bar det nattbordet, (i en bag, eller noe, vel), ned til Vestre Haugen, fra Ellingsrudåsen da, (husker jeg).
Så jeg hadde nok blitt en del sterkere, i militæret, vil jeg si.
For det nattbordet, det var i hvitlakkert, massivt tre, vel.
Så det veide vel noen kilo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting som hendte, som vel må ha vært i 1994.
(Hvis det ikke var i 1995).
Det var det, at søppelbøtta, på badet, begynte å lukte så fælt.
Dette var nok i 1994, vil jeg tippe på.
Jeg husker det, at Rune, gliste litt av meg, mens jeg tømte søppelbøtta på badet, vel.
For jeg vaska jo gulvene, på Ungbo, to av fem uker.
Siden jeg hadde byttet oppvask-pliktene mine mot gulvvask-pliktene til Pia.
Så jeg vaska gulvene der dobbelt så ofte som de andre, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, (etter det her), som jeg også tømte søppelbøtta, på badet, så husker jeg det, at den lukta så vondt.
Den søppelposen lukta som noe av det vondeste jeg noen gang har lukta, (må jeg si).
Det var en skikkelig råtten lukt, som fikk meg til å brekke meg skikkelig, på veien opp til søppelsjakt-luka, i trappa opp til andre etasje der, i Skansen Terrasse 23, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som lukta, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), det var noe som var på størrelsen med en tampong, og som var pakka inn i dopapir og teip, vel.
Og etterhvert så lurte jeg på hva denne fæle lukta, kunne ha kommet fra, da.
Og jeg la merke til det, at det stadig dukket opp flere nye sånne ‘tamponger’, oppi søppelbøtta, på badet, da.
(Etter det her).
Og etter at jeg fikk de tre vaktene, i uka, på Rimi Nylænde.
Så fikk jeg vel også etterhvert en fjerde vakt, (mener jeg å huske).
Nemlig en ettermiddagsvakt, på torsdager, eller noe vel, (på Rimi Nylænde).
Pluss at jeg også hadde en vakt, annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, da.
Så jeg jobba vel tilnærmet fulltid, etterhvert, i 1993 og 1994, på Rimi, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, mens jeg lå og halvsov i senga mi.
Siden jeg hadde seinvakt vel.
Så hørte jeg det, at Hildegunn dukka opp, på Ungbo der, sammen med en eller to venninner.
Dette var ikke daglig kost, at det dukka opp damer, på Ungbo der.
Siden det lå så langt ut i utkanten, av Oslo da, antagelig.
Så da ble jeg litt nysgjerrig, på de her venninnene til Hildegunn da, husker jeg.
Der jeg lå og halvsov, i senga mi, da.
Så jeg prøvde å høre hva de dreiv med og sånn, da.
For jeg ble litt nysgjerrig da, siden det var en sjeldenhet, at det dukka opp single damer der, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe av det jeg hørte, at de damene prata om, i Ungbo-leilighet, den gangen.
Det var at Hildegunn spurte hu ene venninna, om ‘har du det?’.
(Eller noe).
‘Jeg har det i veska’, svarte hu venninna.
(Noe sånt).
Og så gikk en eller flere av dem inn på badet, og la noe i søppelbøtta vel, (mistenkte jeg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så dro disse damene igjen, like fort som de hadde dukket opp, vel.
Uten å kle av seg yttertøyet, (eller noe vel), mens de var der, (hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).
Og etter dette, så så jeg det, at det lå cirka fire sånne rare ‘tamponger’, i forskjellig lengde og tykkelse, oppi søppelbøtta, på badet, da.
Og alle de tampongene var sirlig pakka inn i dopapir og teip, da.
Og etter denne episoden, med den illeluktende tampongen.
(Som lukta så råttent, at jeg nesten må si det, at det var den verste lukta, som jeg noengang har lukta, hele mitt liv vel).
Så sa jeg faktisk fra, til Ungbo-dama, i et Ungbo-møte, at damene der måtte begynne å tømme søppelbøtta på bader der selv.
Siden de tampongene deres lukta så ille, da.
(For jeg mente også at jeg skjønte der, at Rune nok også mente det samme, siden han hadde glist sånn da, da jeg tømte den søppelbøtta, på badet der, den gangen, da).
Og Ungbo-dama var enig, i det her, da.
Og jeg sa også fra om det her med søppelbøtta på badet, da Hildegunn plutselig kom hjem fra jobb, (eller hvor det var fra), midt i Ungbo-møtet, husker jeg.
(Siden jeg tolka det som at jeg fikk støtte av hu Ungbo-dama, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg var også på besøk hos min halvbror Axel, og dem, på Vestre Haugen, mens jeg var, i Geværkompaniet.
Axel dro meg med, for å spille basket, (husker jeg), og jeg klarte å få en basketball i hue, mens jeg stod under kurven, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axels hund Trixie, hadde også blitt større.
Vi gikk tur med Trixie, husker jeg, som løp rundt omkring da, nede på Vestre Haugen der, da.
Jeg husker ikke om det var denne gangen.
Men en gang, så gikk ihvertfall Axel og jeg, tur, med Trixie, til kiosken, ved Haugenstua togstasjon der.
Og da bandt Axel Trixie, til en stolpe, eller noe, mens vi var inne i kiosken og kjøpte godteri, da.
Og mens vi var inne i kiosken, så bjeffa Trixie høyt, uten stopp, hele den tida, som vi var inne i kiosken, (som var drevet av en pakistaner vel), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg var på Terningmoen, så hendte det at jeg drømte, om å spise en stor meny på McDonalds, husker jeg, med Big Mac, pommes frites, brus og milkshake, osv., da.
Så den gangen, som troppsjef Frøshaug, straffet meg, (må man vel si), siden jeg hadde vært på diskotek, dagen før, på Alexis, (noe nesten alle pleide å dra på vel), sånn at jeg måtte stå på ski, bak en BV, istedet for det det egentlig var meninga at jeg skulle gjøre, den dagen.
(Som kanskje var å være markør, under noe Miles-skyting, eller noe.
Noe sånt).
Så spurte jeg Haraldsen, som stod på ski, bak BV-en, sammen med meg.
Om han ble med på McDonalds, når vi kom tilbake til Oslo, med ‘helgeperm-toget’ da, den dagen.
(For jeg hadde så lyst på McDonalds mat da, etter en uke med den kanskje litt kjedelige maten, på Terningmoen).
Men det gadd ikke Haraldsen da, husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Men da dro jeg nok sikkert bare på McDonalds aleine.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var en del folk, (blant annet Bekklund, Torp og Skjellum vel), som kalte meg for ‘Ribs’, når jeg var i Geværkompaniet, da.
Men jeg var langt fra den eneste, som fikk et sånt klengenavn.
Frydenlund ble kalt for ‘Fryden’, (husker jeg).
Og Løvenskiold ble kalt for ‘Løven’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leste en del bøker, det året, som jeg var i Geværkompaniet, husker jeg.
Jeg var på besøk hos Magne Winnem og Elin fra Skarnes en gang, (mens jeg var i Geværkompaniet, vel).
(Den gangen som Winnem fortalte om at han pleide å kjøre til apoteket og kjøre sæddrepende krem, når kondomen sprakk, når han lå med Elin fra Skarnes, som han var forlova med, på den her tida, vel.
For å så ta sånn sædrepende krem, på en kondom, som han tredde på tørkerullholderen, (fortalte han), som han så stappa langt oppi fitta på Elin, da.
Sånn at hu ikke skulle bli gravid, da.
For deres foreldre ville ikke ha tålt det, om de fikk barn før ekteskapet, da.
For ihvertfall Magne Winnem sine foreldre var ganske så religiøse, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem og Elin fra Skarnes hadde lagt noe Søppeldynga-godteri, (eller noe), i en skål, husker jeg.
Og jeg pleier ofte å være godtesjuk, så jeg spiste mye av det godteriet, da.
Mens Elin og Magne satt mest og så på vel.
I stua dems, i General Ruges vei, på Nordstrand.
Jeg lurer på om det var, på dette besøket, at jeg fikk låne, en bok, av Elin Winnem, som var en kjent Hamsun-bok, nemlig ‘Pan’.
Det er mulig.
Ihvertfall så leste jeg en del bøker, (både Hamsun-bøker og andre bøker), mens jeg var i militæret, da.
En gang, når jeg kanskje begynte å gå tom, for bøker, å lese på.
Så så jeg i kantina, på Terningmoen, at det hadde fått inn noen nye pocketbøker der.
Og en bok så litt spennende ut.
Det var en bok, som het ‘Opus Pistorum’, av Henry Miller.
Og det var jo den værste pornoboka, fant jeg ut.
Jeg turte nesten ikke å lese den offentlig.
Selv om jeg husker det, at Løvenskiold, i troppen, også hadde kjøpt den boka.
Han satt ihvertfall å leste den, på bussen, på vei til den øvelsen, som vi var på, på Fosen, på seinhøsten 1992, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Løvenskiold, han var også opptatt av pornoblader, husker jeg.
En gang, som jeg trålte rommene, på brakka vår, etter noe nytt, å lese på, (må det vel ha vært).
Så husker jeg det, at Løvenskiold, han så på et bilde, av to strøkne blonde damer, (var det vel), i et pornoblad.
Også spurte han meg, ‘hvordan damer er det her da?’, (husker jeg).
Men da kunne jeg ikke svare så mye, husker jeg.
Men jeg mener at jeg skjønte hva Løvenskiold tenkte på.
Og det var vel det, at hvordan kunne det ha seg, at to damer, som var så strøkne, kunne nedverdige seg, til å være med, i pornoblad, da.
(At Løvenskiold undret seg over det her, da.
Noe sånt vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På lag 3, så hadde dem også en geværmann 1, (eller noe vel), som het Andersen, og som muligens var fra Hedmark, tror jeg.
Han hendte det, at noen ganger kom med noen slags utbrudd, mot meg.
Ihvertfall en gang.
Han spurte meg, om hvorfor jeg var i Geværkompaniet.
Akkurat som om det var frivillig.
Jeg svarte vel det, at jeg ikke ville ha siviltjeneste, for det var 15 måneder, istedet for 12 måneder, som den vanlige førstegangstjenesten varte.
Så han Andersen, han skjønte vel det, at jeg ikke var så motivert, kanskje.
Militæret for meg, det var bare noe jeg ønsket å bli ferdig med, sånn at jeg kunne fortsette på livet mitt, og få meg en karriære, osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, så husker jeg at han Andersen, han babla om det, at når han spiste pizza, så ble det liggende som en klump, i magen hans, i flere dager.
Det hadde jeg ikke tenkt over før.
Men det er mulig at han hadde litt rett i det.
At det er sånn med pizza.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lag 3, de fikk seg også etterhvert TV på rommet, (husker jeg).
Og en gang, som jeg satt å så på TV der.
Så var det noe turn, som jeg så på, (husker jeg).
Og da mener jeg at Andersen så litt stygt på meg, (hvis jeg tolka han riktig).
Og da lurte jeg litt.
For jeg hadde jo pleid å se på all mulig sport, på TV, siden jeg var 6-7 år gammel vel.
Og bestemor Ågot pleide å få meg til å se på rytmisk sportsgymnastikk, osv.
Og så var det visst sånn da, (skjønte jeg på Andersen), at når jeg hadde kommet opp i begynnelsen av 20-åra.
Da fikk jeg ikke lov å se på dameturn lenger.
Er det noen regler som sier det, lurte kanskje jeg på da, når jeg syntes at han Andersen så stygt på meg da.
(På lag 3 sitt rom der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i løpet av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
http://www.nettkatalogen.no/privat/vestre_haugen_54_oslo/1.htm
PS.
Men hvor han Lars har blitt av, det veit jeg ikke.
Men det er kanskje mulig, at en av de mobilene til Kirsten, er en som Lars bruker kanskje, (tenker jeg), siden hu har så mange mobiler, på den lista ovenfor der, mener jeg.
Hvem vet.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den adressen der, er på Vestre Haugen.
Og sist gang jeg så faren til Axel, (Arne Thomassen).
Det var etter begravelsen, til mora mi, Karen Ribsskog, høsten 1999 vel.
Og da bodde Arne Thomassen og Mette Holter, i en eldrebolig vel, ved Furuset Senter.
Men har da hu dattera, Kirsten Ancona.
Er det sånn at hu da har tatt over den tidligere leiligheten, til Mette og Arne, (og Axel)?
På Vestre Haugen?
(Som ligger i Oslo, imellom Furuset og Haugenstua, blir det vel.
Men men).
Det lurer jeg litt på nå.
Men jeg skal ikke si noe sikkert.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her kan vi se, at Kirsten gratulerer kronprins Haakon og Mette-Marit, med en fødsel eller dåp.
Det er sikkert fordi at svigerfaren hennes, (Lars sin far), er noe slags sjef på slottet, (var det vel).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://interaktiv.vg.no/spesial/kronprinsbarnet/index.php?s=54&fylke_id=
PS 5.
Kirsten skriver bare ‘fra Kirsten m/familie’.
Kanskje hun er i omgangskretsen, til kronprinsparet?
Hvem vet.
Bare sånn det kanskje kunne se ut for meg, av den meldingen.
(Siden hun skriver på en måte, sånn at det virker som, at kronprinsparet kanskje veit hvem hun er?).
Men men.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Her var han Lars gitt, (ikke dårlig):
http://www.vestreng.no/Hans_Olsen_Skullerud.htm
PS 7.
Men jeg klarer ikke å finne noe om at Lars Pettersen sin far, (nemlig Leif Arne Pettersen, som det står oppgitt, i PS-et ovenfor).
Jeg klarer ikke å finne noe om at han Leif Arne Pedersen, har jobba som noe slags sjef, på Slottet.
Så det var kanskje litt merkelig.
Stemora til Axel, nemlig Mette Holter, har vel ikke vært litt tøysete, når hu prata om det her?
(Ved en julemiddag, eller noe, på begynnelsen av 90-tallet vel, i Høybråtenveien).
Hvem vet.
Men man kan vel kanskje lure, siden det ikke står noe om dette på nettet, mener jeg.
Her er det nok antagelig en hund begravet, et eller annet sted, som de vel sier.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Det som skjedde så, var at jeg bare ble stående der.
(Det var ganske mørkt i stua).
Og de to negerne våkna og henta en tredje neger, (Keyton?), som var på rommet til søstera mi, (sammen med henne).
Og søstera mi også dukka opp, i stua/gangen der.
Så dro de tre negerne i samla flokk, bort til t-banen vel, mens de diskuterte noe greier på engelsk, mener jeg det var.
Om at han ene hadde sagt at det var søstera mi sitt sted, eller noe sånt.
Jeg fikk ikke helt med meg hva det var.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men etter det her, så var søstera mi, Pia, veldig sur.
Hu mente at det var også mine gjester.
Men det var jo bare tull.
Vi hadde jo hver vår husholdning, og vært vårt rom.
Men hu syntes at jeg hadde plikt til å bomme bort sigaretter, til hennes (neger)-gjester.
(Som jeg ikke visste at var der engang).
Så hu mente at hu hadde rett til å gå inn på mitt rom, og ta min røyk.
Noe jeg var helt uenig i da.
Så etter dette, så begynte jeg å låse døra til rommet mitt, om kvelden, noe jeg nesten aldri hadde pleid å gjøre, før denne episoden.
Søstera mi var den som gikk mest ut på byen, av vi som bodde der, etter at jeg var ferdig med militæret.
Natta før den første dagen jeg skulle jobbe alene som leder på Rimi Nylænde, (rundt den samme tiden som dette, våren/sommeren 1994).
Så kom søstera mi hjem fra byen, med en kavaler, (Keyton?).
Så hadde hu glemt nøkla sine.
Så hu klatra opp til vindusruta, til rommet mitt.
Og vekte opp meg.
Så jeg fikk minimalt med søvn, før jeg skulle jobbe som leder, den første dagen.
(En lørdags ledervakt, var på 11-12 timer, så da trengte man egentlig all den søvnen man kunne få, natten før, syntes jeg, siden man jo burde være våken i tilfelle noen kunder lurte på noe, eller noe).
Så det har hendt at jeg har lurt på det, om min søster Pia, saboterte for meg med vilje, sånn at jeg skulle være trøtt på jobb, den første dagen jeg jobbet som leder i Rimi.
Jeg har lurt på det ihvertfall.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Pia sa også det, et par dager seinere, at de neger-gjestene hennes, ikke kunne ha stjålet juice fra meg.
For, (som hu sa), ‘vi har jo ikke noen saks’.
Sa hu, mens hu gliste, og gikk ut av stua, hvor jeg og Glenn satt og så på TV da.
(Det ga jo ingen mening, man kan jo åpne de juice-kartongene, (de uten perforering), med en kniv, eller med fingra, som jeg noen ganger gjorde, for jeg var/er ganske sterk i klypa.
Men men).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Her er mer om dette:
 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ran av Ark
|
Pål Magnusson <paal.magnusson@steinsakspapir.com> |
Wed, Sep 2, 2009 at 3:14 PM | |
|
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
PS.
Min halvbror pleide å si at Erik Ancona var ‘gæern’.
Erik Ancona er sønn av min halvbrors stemor, Mette Holter, og en i Ancona mafia-familien, i USA.
Så sånn er det.
Da jeg og søstra mi var i tenårene, så dro vi inn til Oslo et par ganger, for å besøke Axel og dem.
Faren min tok kontakt med faren til Axel, (Arne Thomassen), vel.
Eller omvendt.
Så jeg visste hvem han Erik Ancona var, før jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.
Men jeg visste ikke at han het Ancona da.
Jeg bare huska at Axel hadde sagt at han var ‘gæern’, var det vel.
Noe sånt.
Men så tilbydde Arne og Mette meg, å leie et rom hos dem, i Høybråtenveien, for jeg hadde dårlig råd, etterhvert, i Oslo.
Og det året jeg leide et rom hos dem, så fortalte hun Mette Holter meg en gang, at hun og ei som het Vicky, (Victoria), fra Trondheim, (som egentlig var amerikansk vel), tidligere hadde bodd hos en mafia-familie i USA, og gått med ‘hot-pants’, osv.
Mette Holter fikk tre barn, med han i Ancona mafia-familien, i USA.
Erik Ancona var den yngste, (og han er et par år eldre enn meg vel).
Han har en eldre søster, som heter Kirsten Ancona.
Og en enda eldre bror som heter Bjørn Anconca, var det vel.
Jeg kjenner alle disse såvidt, men ikke mer enn at jeg bare sier hei, hvis jeg møter dem.
(Og jeg spørr sikkert om det går bra og da).
Kirsten bodde jo hjemme, da jeg og søstra mi var i begynnelsen av tenårene, og besøkte dem, på Vestre Haugen.
Hu reagerte på at jeg kunne alle jinglene til Radio 1 utenat, husker jeg.
(Det var fordi jeg bodde aleine, og hørte så mye på nærradio, på Bergeråsen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog