
PS.
Her kan man se min grandonkel Otto (Olsen) Bergstø sammen med Henrik Sørensen og Ragna Rosati:

https://johncons-blogg.net/2018/03/dette-er-nok-min-grandonkel-otto-bergst_22.html

PS.
Her kan man se min grandonkel Otto (Olsen) Bergstø sammen med Henrik Sørensen og Ragna Rosati:

https://johncons-blogg.net/2018/03/dette-er-nok-min-grandonkel-otto-bergst_22.html
PS.
Min kamerat Christian Grønli, likte bedre, å se på Ivanhoe i jula, (sånn som jeg husker det).
(Hvis ikke det var Jørn Winters eller Stefan Berger).
Og på 70-tallet, så var det Putti Plutti Pott som var morsomt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Så da er det kanskje litt rart, at de heller lager en ny/norsk versjon, av den tsjekkisk/øst-tyske filmen Tři oříšky pro Popelku/Tre nøtter til Askepott.
(Som visstnok skal være den store julefilmen/jule-TV-programmet, her i landet).
Den filmen kan ikke jeg huske å ha sett engang.
Men det er kanskje bra, at folk har forskjellig smak.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:

https://www.vg.no/rampelys/film/i/weKlrA/han-er-droemmeprinsen-til-askepott

https://www.vgtv.no/video/213743/her-kjoerte-tiger-woods-ut
(Min mor Karen terpet igjen og igjen om, at min lillesøster Pia og meg, skulle snakke reint, (når det gjaldt å si ‘kjøtt’ og ‘skjørt’, osv).
Dette var mens vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
Så man må muligens si, at de som ikke snakker reint, er horunger.
Men når det gjelder kommafeilene.
Så har jeg jobbet, i ti år, som butikkleder, (i Rimi), fra 1994 til 2004.
Og butikkledere skriver mest fakser, (som de sender til meieriet og bakeren, osv.).
(Ihvertfall på den tida).
Og i fakser så er det ikke mange kommaer.
(For å si det sånn).
Og jeg har også vært irc-er.
(Fra 1997).
Og jeg har også bodd i ti år, i England.
(Selv om matte var det faget jeg tok mest høytidelig.
For å si det sånn.
For min far var så opptatt av at jeg skulle kunne seks-gangen, (på den tida jeg begynte i første klasse), osv.
Av en eller annen grunn).
Men jeg har seinere jobbet med jobber, hvor jeg ikke har skrevet så mye, (jeg skrev vel bare ett referat, i min tid som butikkleder, (dette var fra et personalmøte på Rimi Langhus, i 2003)).
Så jeg er litt rusten, når det gjelder komma-regler, da.
Og når det gjelder johncons-blogg og Min Bok-bøkene.
Så er det ‘ad hoc-prosjekter’.
Og jeg har prioritert å få ut informasjonen.
Istedet for å bruke mye tid på å lese korrektur og å gjenoppfriske mine grammatikk/kommaregel-kunnskaper.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Når det gjelder komma-regler.
Så bruker jeg ofte både komma og parentes.
Og man skal visst da egentlig droppe komma.
Men jeg synes at teksten blir veldig hard, (og uoversiktlig), hvis man bare bruker parentes.
(Noe sånt).
Og det å dele opp teksten, med mange kommaer.
Det er kanskje ikke standard norsk, men jeg har lagt meg til å skrive sånn, (må jeg si).
Og jeg vet også at jeg bruker ord-deling mye, (som i engelsk).
Og det er egentlig skrivefeil.
Og så bruker jeg avsnitt veldig ofte, (en uvane/vane jeg har fra irc).
Og det er muligens også skrivefeil.
Men man kan kanskje hevde at dette ikke er skrivefeil og.
En Wikipedia-admin, (fra Son), som ble tatt for myrde sin mor, (eller noe lignende), for drøye ti år siden.
Han hadde om komma-regler, på sin Wiki-bruker-side.
(Husker jeg).
Og det er mulig at det lov, å bruke komma så mye, som jeg gjør.
(Sånn som jeg tolket den nevnte Wiki-bruker-siden).
Og at det bare er litt gammeldags norsk.
(For å si det sånn).
Og det også mye på grunn av, at skrivingen da går raskere unna.
(Må jeg si).
Og det samme med alle PS-ene.
(For å si det sånn).
Og i årenes løp, (jeg har jo nød-blogget siden 2007), så har dette kanskje utviklet seg, til å bli, en slags særegen skrivestil, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg husker verb ennå, (fra grunnskolen).
Infinitiv, det er: ‘Å lese’, (for eksempel).
Og preteritum blir da: ‘Leste’.
Perfektum blir: ‘Har lest’.
Og perfektum partisipp: ‘Lest’.
Og pluskvamperfektum, (eller hva det het igjen): ‘Hadde lest’.
(Noe sånt).
Men resten av grammatikken er jeg rimelig rusten på.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjelder grammatikk.
Så var det også noe med hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, (husker jeg).
Og hankjønns-ord, (som bilen), skulle det stå: ‘En’ foran.
Og hunkjønns-ord, (som hytta), skulle det stå: ‘Ei’ foran.
Og intetkjønns-ord, (som toget), skulle det stå: ‘Et’ foran.
(Noe sånt).
Dette var vel i forbindelse med ordgruppen substantiv, (for å si det sånn).
Og disse substantivene kan vel også bøyes/deles inn, på ymse andre måter.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også noen kommaregler.
Som at man ikke skal ha komma foran bindeord som ‘og’ og ‘eller’.
Men det med helsetninger og delsetninger, har gått litt i glemmeboka, i årenes løp, (må jeg innrømme).
Eller, (jeg leste litt om det på nettet nå nettopp).
En helsetning har både substantiv og verb.
Og så er det en del kommaregler i forbindelse med dette, da.
Men jeg må innrømme, at jeg ikke går gjennom blogg-postene, (og bøkene), mine.
For å se etter substantiv og verb, (og så flytte kommaer, for eksempel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da kan jeg prøve å lese litt korrektur:
‘Tiger Woods er sjørt til sykehus, på grunn av sjøretøy-ulykke og det er usjent skadeomfang’.
Før det første kommaet der.
Men substantivet, (hvem sjører).
Det mangler muligens
Så da skal det vel muligens ikke stå komma.
Hm.
Da er dette muligens bedre norsk:
‘Tiger Woods er sjørt til sykehus på grunn av sjøretøyulykke og det er usjent skadeomfang’.
(Selv om jeg da har fleipet litt, i denne setningen.
For jeg har med talefeilen til VGTV sin programleder, for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Her er mer om dette:

https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000047-info
PS 2.
Jeg leide jo et rom, av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter, studieåret 1990/91.
Og da nevnte min tidligere stefar Andøy, eller Andøya, som han sa.
Han mente at amerikanerne hadde mye rart, inni fjellet, der oppe.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/weRnbn/dette-er-de-savnede-og-omkomne-etter-raset-i-gjerdrum
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Hu tredje, (som muligens er kusina eller noe lignende), er visst også identifisert:

PS 3.
Det kan virke som at det er noen nære slektninger, (hvis man skal tolke denne Facebook-kommentaren):

Hege Grymyr jobber visst nå med bemanning:

https://www.sa.no/massive-protester-pa-arum-mener-lokalsamfunnet-raseres/s/5-46-668846

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/weRnbn/dette-er-de-savnede-etter-raset-i-gjerdrum
PS.
Her er mer om dette:

https://www.facebook.com/hege.grymyr
PS 2.
Rimi-distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, dro med Hege Grymyr og meg, og ‘ørten’ andre butikksjefer, på Rimi-butikksjef-tur, til Dagali, (i Numedal), høsten 2000, (husker jeg).
Og det var den verste fyllefesten, på fredagen og lørdagen, (husker jeg).
Og på dagtid, på lørdagen, så var det rafting-tur, (i Lågen), husker jeg.
Og da var det sånn, at to av butikksjef-damene, ikke var helt på topp, (må man vel si).
Vår butikksjef-kollega Irene Ottesen turte ikke å være oppi gummibåten, (det var kanskje 5-6 folk, (inklusiv innleiet leder), i hver båt).
Hu begynte å grine, når hu vassa litt, i Lågen, (noe alle måtte gjøre, for å teste våtdrakten, eller noe lignende).
Og det var _før_ rafting-turen starta.
Så hu gikk bare en gåtur, på land, (nedover langs elva), for å si det sånn.
Og hu Hege Grymyr lurte på, om jeg hadde røyk, etter turen, (husker jeg).
Men det var egentlig ikke noe plass, til røyk, i den våtdrakten, (som vi fikk utlevert).
Så det var muligens noe tull.
(Og jeg var vel bare festrøyker på den tida.
Sånn som jeg husker det.
For jeg slutta å røyke på midten av 90-tallet.
Og så begynte jeg å festrøyke igjen, på slutten av 90-tallet.
I forbindelse med noe surr, angående hvilken butikk, som jeg skulle begynne som butikksjef i.
For å si det sånn).
Og hu Hege Grymyr, (og ei annen assistent fra Rimi Oppsalstubben), tulla også, (lurer jeg på ihvertfall), på en båttur, for Rimi-assisterende-butikksjefer, (på Oslofjorden), våren 1995, (var det vel).
De klagde så mye, over sin daværende butikksjef.
For hu butikksjef-dama jobba aldri lørdagsvakter, (var det vel).
Hu ville kun jobbe mandag til fredag.
Og så måtte de to assistentene dele på alle lørdagsvaktene, da.
(For å si det sånn).
Og da var det nesten som at det satt to fjortiss-jenter der og klagde, (i salongen under dekk), på ferja, (må man vel nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
De våtdrakene som vi fikk utdelt, når vi skulle rafte, på Dagali-turen.
De var jo veldig tynne og trange.
Jeg tror at jeg kun hadde bokser-shorts under.
(Det var vel det vi fikk beskjed om.
At vi kun skulle ha undertøy under.
Noe sånt).
Og jeg var ikke vant til å gå i sånne tynne/trange våtdrakter.
Så jeg syntes det ble pinlig, når hu Hege Grymyr spurte meg, om jeg hadde røyk, (mens hu hang sammen med noen andre butikksjef-damer).
For hvor skulle jeg hatt den røykpakka, liksom.
Nei, da tenkte jeg, at det var jo nesten som, at jeg gikk naken.
Og da ble jeg litt flau.
For jeg tenkte at de andre butikksjefene, (som hørte på denne pratinga), da liksom screenet meg, mens jeg stod der.
(At fokuset ble på pikken min, (og ballene), liksom.
Som liksom var det eneste jeg hadde, oppi våtdrakten.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at min butikksjef-kollega Thomas Kvehaugen.
Han tålte heller ikke, å se meg, i våtdrakt.
Dette var like før raftinga begynte.
(Mens vi stod utafor det bygget, hvor vi tok på oss våtdraktene.
For å si det sånn).
Thomas Kvehaugen gjorde et poeng av, at jeg hadde så spenstig lårmuskelatur.
(Noe sånt).
Og det hadde jeg aldri hørt før.
(Trener Skjelsbek sa, at jeg mangla litt kjøtt på beina, da jeg spilte fotball, på Berger IL, på 80-tallet.
For å si det sånn.
Så den treninga hadde muligens gjort susen.
Pluss at jeg var jo i infanteriet, (under førstegangstjenesten), fra sommeren 1992 til sommeren 1993.
Og der gikk vi kjempemye, (ofte med tung pakning), og vi øvde på angrep og gjorde mye annet, sånn at vi fikk mer muskler, (og mindre fett), da.
For å si det sånn).
Og jeg lurer på om det var sånn, at Thomas Kvehaugen, til og med knipsa meg, på en lårmuskel, mens vi stod og venta, (på at rafting-turen skulle starte), på den eiendommen, til det rafting-firmaet.
(Noe sånt).
Så det ble litt for mye av det gode til slutt, (for meg), når det gjaldt oppmerksomhet, rundt min kropp.
Når jeg måtte gå rundt i våtdrakt, (i Numedal der), må jeg si.
For det var jeg ikke så vant til.
(For å si det sånn).
Jeg har aldri opplevd noe lignende, hverken før eller siden.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjelder den redningsaksjonen i Gjerdrum.
Så virker det ikke som at det går så raskt, med redningsarbeidet.
Når det skjer noe lignende, i u-land, osv.
Så graver folk som gærne, i ruinene.
(Mener jeg å ha sett, på TV, osv.).
Men i Norge så går det mer i ‘kommune-tempo’, virker det som.
Selv om de sikkert prøver så godt de kan.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når det gjelder, hvem hu Hege Grymyr sine lederkolleger var, på Rimi Oppsalstubben, på midten av 90-tallet.
Så er jeg ikke helt sikker på det.
Men hu butikksjef-dama, (som ikke ville jobbe lørdager), det kan kanskje ha vært hu Kjersti Sørhagen, (som jeg har blogga om tidligere).
Hu var en av de første som Rimi-Hagen ansatte, (prata han om, på Rimi sitt 25 års-jubileum, (var det kanskje), på Oslo Plaza, rundt årtusenskiftet).
Og hu begynte etterhvert å slite fælt, (som butikksjef), husker jeg.
Blant annet så ville hu nesten, at jeg skulle ta over der, som ny butikksjef, på Rimi Nylænde, (høsten 1998).
Hu ringte ‘hele tida’, og prøvde å få meg til å jobbe.
(De andre lederne på Rimi Nylænde, nekta å jobbe der, (på Rimi Ryen).
Men jeg hadde jobba i minst ti Rimi-butikker, (mye som leder), på den tida, (inkludert vikar-jobbing osv.).
Så jeg var vant til å jobbe, i flere butikker.
Så jeg jobba en leder-vakt, på Rimi Ryen, (på/ved Abildsø), som fersk butikksjef, på Rimi Nylænde, husker jeg.
Men etterhvert så ble det mye å gjøre, (som butikksjef), på Rimi Nylænde.
Så da måtte jeg droppe å jobbe mer på Rimi Ryen.
Jeg lurte vel også på, om mine Rimi-sjefer, ville ha sagt, at jeg var uinteressert, i min egen butikk, hvis jeg jobba mye, i andre butikker.
For å si det sånn.
Dette har jeg forresten skrevet mer om, i Min Bok 5).
Men om hu Kjersti Sørhagen var sjefen til Hege Grymyr på Rimi Oppsalstubben, våren 1995.
Det veit jeg ikke.
Men det kan kanskje ha vært henne, (som Hege Grymyr og hennes assistent-kollega klagde på).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den ledervakta jeg jobba, på Rimi Ryen, (høsten 1998).
Da var det sånn der, at hu Kjersti Sørhagen.
Hu trava rundt, i butikken, i en time, (eller noe sånt).
(Etter å ha skifta, til vanlige klær).
Mens hu venta på, å bli henta, av gubben sin.
Og han dukka aldri opp.
Så jeg rådet henne til å ta taxi, (eller noe).
Og det gjorde hu.
Så å vente kjempelenge på gubben, var muligens ikke det helt store.
For å si det sånn).
Det ble nesten som med bestemor Ågot, på 80-tallet, (tenker jeg nå).
For hu ville en jul, (på midten av 80-tallet), at jeg skulle dukke opp i butikken, etter at hu var ferdig, med å handle.
(Hu ville ikke at jeg skulle bli med å handle.
Men bare at jeg skulle hjelpe henne med å bære, da.
For å si det sånn).
Og jeg var da ungdomsskole-elev.
Og ungdomsskole-gutter, skal liksom være litt tøffe.
Og det er ikke tøft å hjelpe bestemora si, (å handle), må man vel si.
Så derfor tulla jeg litt.
(Jeg hadde også mange fiender/uvenner på Sand, (min far mente at min klassekamerat Geir Arne Jørgensen var fra en dårlig familie).
Så jeg ville ikke ha rykte på meg, for å være englebarn.
For å si det sånn).
Og jeg venta kanskje 15-20 minutter for lenge.
Før jeg gikk bort, til butikken, (på Sand).
(For å liksom bevare æren, til ungdomsskole-elevene.
For å si det sånn).
Og da var bestemor Ågot litt sinna, (selv om ikke banna eller noe), husker jeg.
(Når jeg etterhvert dukka opp, for å hjelpe henne, med å bære).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Hu jordskred-offeret er visst ikke søstera til Hege Grymyr, men det er kanskje ei kusine, eller noe lignende, (fra Romerikes Blad 21. juli 1996):

https://www.nb.no/items/09f514cf3838625b563ce4f9b6918684?page=45&searchText=”charlot%20grymyr”

PS.
Jeg satt og skrev Facebook-melding, til hu Sophie fra Rimi Karlsrud.
(Hu som jeg seinere har funnet ut om, at er etterkommer, av en kjent fransk kunstner.
Og som visst skylder meg en blowjob.
(Har hu visst sagt, (på 90-tallet), ifølge en Rimi-kollega av oss, ved navn Morten Jenker.
For å si det sånn)).
Og jeg skulle på en forelesning, hos UIO.
(Noen timer seinere den dagen.
Jeg hadde nettopp stått opp).
Og så var det masse folk, på gangen, (utafor det lille rommet, hvor jeg bodde).
Og de fikk på en eller annen måte tak i koden til døra mi.
(Husker jeg).
Og det var også sånn, at det surra noen fremmede kvinnfolk forbi, på gangen der, (på ‘russer-brakka’, som jeg kalte det, på bloggen).
(Sånn som jeg husker det).
Og det stod også en hvit legevakt-bil, parkert utafor vinduet mitt.
(Men jeg hadde aldri sett en sånn legevakt-bil før.
Så jeg lurte på om det var noe tull.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:


PS.
I Weymouth, så spleisa Sevvi og jeg, på en fotball, (sånn som jeg husker det).
(Vi spilte fotball i en park, like ved der, som vår vertsfamilie bodde.
Var det vel).
Og den fotballen skreiv Sevvi på.
(Noe sånt).
Og jeg holder jo med Everton.
Og i ukene før vi dro på språkreise, så var det fotball-VM, (i Mexico).
Og Everton hadde fire spillere, (Steven, Stevens, Reid og Lineker), på England sitt lag.
Så jeg holdt jo med England, i dette fotball-VM-et.
(Siden at Norge ikke var med.
For å si det sånn).
Men Sevvi holdt visst, med Argentina, da.
(Sevvi sa til meg, på slutten av niende klasse.
At før vi skulle på språkreise, så skulle han bare sitte hjemme, og se på fotball-VM.
Sånn som jeg husker det).
Noe som kanskje ikke var så populært, i England, på den tida.
Siden at England nettopp hadde vært i krig, mot Argentina, i Falklandskrigen.
(For å si det sånn).
Og Maradona scorte også, med hånda, i en kamp mot England, i det nevnte fotball-VM.
(Og Maradona sa visst da, at det var: ‘Guds hånd’, som hadde scoret.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog