Stikkord: VG.no
-
Tante Ellen har mange venner i Steiner-miljøet i Moss
https://www.vg.no/rampelys/i/P92aXR/ari-behn-er-doed?utm_source=vgfront&utm_content=row-1
PS.
Her er mer om dette, (fra bestemor Ingeborg sin 80 års-dag i Gurvika i Nevlunghavn, sommeren 1997):
http://johncons.angelfire.com/gurvikainne2.jpg
PS 2.
Han i lilla t-skjorte, var også i bestemor Ingeborg sin 85 års-dag, (samme sted, sommeren 2002), mener jeg å huske.
Og da sa han vel, at han var: ‘Antroposof’, (mener jeg å huske).
(På den bursdagen var også min yngre halvbror Axel med, (husker jeg).
Og Axel stod i lag med han med lilla t-skjorte, ved inngangen til forsamlingslokalet.
Sånn som jeg husker det).
Og tante Ellen blir også kalt: ‘Antroposof’, (det vil vel si en lærd/eldste innen Steiner-miljøet), i Bjørn Ribsskog sin slektsforskning.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html
PS 4.
Jeg vet ikke hvordan mine yngre søsken Pia og Axel, har blitt så godt kjent, med han antroposofen fra Moss.
(De trekker alltid bort til han, (i min mormors bursdager), virker det som).
Men tante Ellen hadde et slags middagsselskap, til ære for seg vel, på Grunerløkka, (muligens hos Diderik Beichmann), høsten 1992.
Mens jeg avtjente førstegangstjenesten.
Og da måtte jeg gå, i 20/21-tida, for å rekke perm-toget, til Hamar/Elverum.
(For vi måtte være tilbake tidlig.
For vi skulle være med som statister i filmen Sekondløitnanten, (i Kvikne), fra søndagen, (filmingen begynte vel ikke før på mandagen, men bussen opp til Østerdalen kjørte ganske tidlig på søndagen, (fra Terningmoen), for vi skulle bli tildelt ‘1940-uniformer’ osv., i en hall, like ved fotballbanen i Kvikne)).
Og da ble muligens Pia kjent, med han Mosse-antroposofen, i de små timer, på tante Ellen sin fest.
(Noe sånt).
Men Axel, ble med meg, til perm-toget, (hvor han og min medsoldat Haraldsen strirret på hverandre, av en eller annen grunn), før han dro hjem til Furuset, vel.
(Pia, (som fylte 21 det året), hadde fordervet Axel, (som fylte fjorten det året), og tatt han med på pub, (muligens Møllers), på fredagen, (sammen med sin venninne Siv og/eller Monica og/eller Siri og/eller Cathrine og/eller tante Ellen sin datter Rahel, (med sveitsisk/italiensk far), som også fylte fjorten det året).
Så jeg var litt i sjokk over det, og mente vel at Axel derfor burde dra hjem tidlig, på lørdagen.
Noe sånt).
Så hvordan Axel ble så kjent med han Mosse-antroposofen, (som muligens kan ha vært en av Ari Behn sine lærere), det veit jeg ikke.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var forresten en episode, da Axel og han Mosse-antroposofen, stod ved inngangen, til forsamlingslokalet Gurvika, (som egentlig er en ‘camp’, for veldig hjerneskada folk, så jeg vet ikke hvorfor min mormor, var så glad i det lokalet, for dukene var ekle der osv., tørr jeg nesten å si).
(I min mormors 85 års-dag.
Sommeren 2002).
For jeg gikk da bort til de, for å slå av en prat.
Og jeg prøvde å plassere han Mosse-antroposofen.
Men jeg er ikke så inne i ‘Steiner-miljøet’.
Så jeg spurte, (mens Axel stod der): ‘Er du sånn misantrop?’.
(Noe sånt).
For jeg huska ikke det ordet antroposof, da.
Jeg blanda det med misantrop.
(For å si det sånn).
Og da ble han Mosse-antroposofen litt sur/forbanna, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Og Axel, (som har gått et eller to år på Steinerskole, (i Oslo), før han, (av en eller annen grunn), måtte gå resten av grunnskolen på Bogstadveien Spesialskole), ble også litt pinlig berørt, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg prøvde å finne han ‘Mosse-antroposofen’, på Steinerskolen i Moss sitt nettsted.
Men hvis han er på alder med tante Ellen.
(Som er født i 1951.
Så hu fyller 70, om et par år).
Så er han muligens pensjonist.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Første gang jeg hørte navnet Ari Behn, forresten.
(Muligens på radioen).
Så trodde jeg, at det var, et slags arabisk eller jødisk navn, (eller noe i den duren), husker jeg.
For storebroren til min tidligere klassekamerat Stig Melling, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), heter Are.
Men Ari hadde jeg aldri hørt før.
Og Behn, det er jo som i Flåklypa, hvor de har en sjeik som heter Ben Redic Fy Fazan.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Storebroren til Stig het forresten Arve, (så jeg nå, på ‘Bokhylla’).
Are var min Lørenskog-tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin mørkhårede ‘goter-kamerat’, (eller hva man skal kalle han), forresten.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her må man vel si, at den norske stat, får en litt uheldig dobbeltrolle, som den største eieren, i Telenor. Mange mener at det å brenne koraner og flagg, er en del av ytringsfriheten. Men her dolker på en måte staten disse i ryggen, (må man vel si)
PS.
Siden at de driver næringsvirksomhet, (som største eier i Telenor), så får staten også, en annen dobbeltrolle, (i Norge).
De skal nemlig også være ‘vaktbikkje’, for telebransjen.
Og passe på at de bygger ut her og der, og at de ikke har monopol, eller spionerer for fremmede makter.
Og denslags.
Statens roller er først og fremst, å være ‘vaktbikkje’.
I gamle dager, så eide og drev jo staten Televerket.
Og det var jo bra, for da hadde vi kontroll, sånn at fremmede makter, (gjennom tele-firma), ikke kunne spionere, for eksempel.
Men sånt kan staten drive med, (å kontrollere at fremmede makter ikke spionerer), gjennom sin rolle som ‘vaktbikkje’ og.
Men staten har visst her misforstått sin rolle.
De tror at deres rolle er å tjene penger, på å drive telefirma, på andre kontinenter.
Men det er vel egentlig ikke, noen naturlig oppgave, for den norske stat, (må man vel si).
(Hvis ikke de har lyst til å spionere der, da.
Hva vet jeg).
Og jeg har tidligere blogget om, at jeg ikke synes, at det er en naturlig oppgave, for staten, å drive lotteri.
(Gjennom Norsk Tipping).
Staten burde her heller være vaktbikkje, (må man vel si).
Willoch-regjeringen ordnet opp i mye, (av ‘Sovjetstat-greier’), på 80-tallet.
(De opphevet kringkastingsmonopolet.
Og vi fikk lenger åpningstider i butikkene.
Så vi ble mer vestlige, da.
Må man vel si).
Men de glemte visst Televerket (les: Telenor) og Norsk Tipping.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Dette stedet har jeg blogget om tidligere. Da Petter og Christian Grønli var med meg, på helgebesøk, til min mor i Larvik, på begynnelsen av 80-tallet, så lå det et gatekjøkken her, (på/nedenfor den samme plassen/tomten). Og der satt Petter og Christian seg, (på søndagen vel), og prøvde å stirre ned folk. Og da en familiefar, (som kjørte innom gatekjøkkenet), spurte hva de drev med, så svarte Christian Grønli: ‘Vi glaner’
PS.
Da jeg bodde i Larvik, (hos min mor i Jegersborggate), fra våren 1978 til høsten 1979.
Så lå biblioteket, i samme bygg, som Munken kino.
(I Storgata.
Heter det vel).
Og der pleide min lillesøster Pia og jeg, noen ganger å ende opp.
Når vi dro på ‘oppdagelsesferder’ sammen, (på sykkel), i Larvik sentrum.
(Våren/sommeren 1978.
Like etter at vi flytta dit, fra Østre Halsen.
Pia hadde nettopp lært seg å sykle.
Og derfor sa vel min mor, at jeg skulle passe på henne, det første tida der.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På første halvdel av 80-tallet, så var jeg også en del i Larvik.
På helge/ferie-besøk hos min mor eller min kamerat Frode Kølner, (og de).
Og en gang, (et stykke ut på 80-tallet).
Så husker jeg, at Frode Kølner skrøyt fælt, av det nye ‘Mars-biblioteket’.
(Det som har brent nå).
Så han er kanskje litt vanskelig å trøste nå.
For han var veldig glad i det biblioteket, (som da var nytt), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at en gang, på slutten av 70-tallet.
Da Pia og jeg, var på biblioteket i Storgata.
For å spille sjakk, (som vår morfar Johannes hadde lært oss), og lese tegneserier.
Så skulle vi gå.
Og Pia stod borte ved utgangsdøra.
(Fordi at hu ville hjem og spise middag muligens.
Noe sånt).
Og så gikk jeg ut.
Og da stod det noen gutter der, (i trappeoppgangen), som blåste noe pulver, oppi nesa på meg.
Og jeg begynte å blø neseblod.
Og en bibliotek-dame dro meg med, inn på doen der, og fikk tørket bort blodet, og fikk meg til å stappe noe papir i nesa.
(Noe sånt).
Og etter det, så har jeg hatt store problemer med at jeg har blødd neseblod.
(Spesielt under oppveksten).
Så jeg lurer litt på, hvem disse guttene var.
Og om de liksom var styrt av noen.
Og om Pia var med på det.
Og hva dette pulveret egentlig var.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Eikedalen, (navnet på en politileder, som nevnes i artikkelen ovenfor).
Det var forresten naboene våre, (som vi delte et portrom med), i Jegersborggate.
Pia var ofte hos de.
Der lekte hu med Lillan, (en jente som var et par år yngre enn Pia), som var niese og barnebarn, av de to kvinnfolka, som bodde, i det nevnte nabohuset.
(Selv om disse ikke nevnte noe, om at de var, en ‘politi-slekt’.
For å si det sånn.
Men det var et par episoder, som jeg husker derfra.
Tanta til Lillan, ga Pia og meg en tyggis hver, fra Lillan sin tyggispakke, (Lillan huska ikke om hu hadde to eller fire tyggiser, mente tanta), en gang jeg ble dratt med på besøk hos de, (den eneste gangen jeg var der vel).
Og en annen gang, så var det en episode, med en fyllik, som ville prate med søstera si.
Men søstera hadde flytta derfra for mange år siden, (fortalte bestemora til Lillan, til min mor).
Men dette glemte fylliken, i fylla, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2013/08/mer-fra-facebook_9126.html
-
En som avtjente førstegangstjenesten i 1989, skriver at de var den kalde krigens siste soldater. Da jeg avtjente førstegangstjenesten, fra juli 1992, så var verden liksom, i en slags fredsrus, og det var kanskje vanskelig å motivere seg, (og min ‘russe-kamerat’ Magne Winnem, (som hadde vært hovedtillitsvalgt i Forsvaret), sa at jeg burde få med meg alt som var gratis)
PS.
Norge er et av de få landene, i verden, som har verneplikt, (og ikke vervet forsvar).
Og man kan ikke velge, hvordan man skal avtjene denne verneplikten.
Likevel var det sånn, at en Rimi-distriktssjef, (Jan Graarud), en gang, (i 1999), spurte meg, (som da var butikksjef på Rimi Nylænde).
Om hva jeg gjorde i militæret, (og liksom skulle dra dette inn i Rimi, for å si det sånn).
(6-7 år etter at jeg begynte i Hagen Gruppen).
Så da blir det litt sånn goddag mann økseskaft, (eller noe lignende), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den mobiliseringshæren på 300.000 soldater, (hvis ikke det var enda flere).
(Som nevnes i artikkelen øverst i bloggposten).
Den har jeg skrevet om tidligere, (på blogg og i Min Bok 3).
Denne mob-hæren, ble ‘hauset opp’, av noen reserve-offiserer, (var det vel), på en øvelse, mot slutten, av ‘førstegangstjeneste-året’.
Det var en reserve-offiser, som liksom var, sånn ‘halleluja’.
Og han var så imponert, for han hadde nettopp vært på en øvelse, som offiser, for noen rep-soldater.
(Noe sånt).
Og den ene soldaten var ingeniør, og den andre var lege, og den tredje var advokat, (eller noe i den duren).
(Skrøt reserve-offiseren).
Og det var unikt, i verden omtrent da, (at vi hadde så klokke/utdannede soldater).
(Mente reserve-offiseren).
Og jeg husker jo selv, hvor flinke de norske soldatene var.
Når det gjelder det, å kjenne naturen/landskapet/landet, (eller ‘lendet’ som de sa, i militæret).
Og når det gjelder det, at man bare trenger et knappetelt/en ‘syv-duker’, (alle på et lag, bærer en teltduk hver, (på storsekken), ihvertfall i starten, (før man blir lei av å kneppe sammen teltet flere ganger hver dag, og istedet lar en av de kraftigste bære på det)).
For å overleve, i alt slags vær omtrent.
Og også overalt omtrent, (i landet).
Og når man da tenker på, hvor mye ‘faenskap’, som gerilja-soldatene i Afghanistan lagde, for Sovjet-soldatene.
(Sovjet klarte aldri å ta Afghanistan.
Samme hvor mye de prøvde, (i mange år, fra cirka 1980).
For gerilja-soldatene gjemte seg, i fjellene osv.).
Så kan man jo forestille seg, at denne mob-hæren, (med 300.000 ‘gerilja-soldater’), burde klare, å forsvare landet, mot hvem som helst.
For i infanteriet, (som jeg var i under førstegangstjenesten), så lærte jeg, at en angriper-styrke, helst bør være tre ganger så stor, som forsvars-styrken, for å være jevnbyrdig.
(For det er en stor fordel, å bare ligge i dekning, og plaffe ned soldater.
For å si det sånn).
Så hvis det kan overføres, på store hærstyrker.
Så ville vår fiende trengt, cirka en million soldater, for å overvinne vår mob-hær.
(Eller kanskje enda fler.
Siden at vi nordmenn kjenner landet vårt så bra, og siden at vi klarer oss med knappetelt, (det vil si uten så mange bygninger og kjøretøy), osv).
Så vi kunne da, (på 80/90-tallet), forsvare landet vårt, mot hvem som helst.
(Tørr jeg nesten å si).
Og vi var også medlem av NATO, som vi hadde en avtale med, (noe vi vel fortsatt har), at skulle hjelpe oss, hvis vi ble angrepet.
Så hvordan ståa er, men denne mob-hæren, i våre dager.
Det hadde det kanskje vært artig å funnet ut mer om.
(Etter mange mer eller mindre kloke omorganiseringer/nedleggelser, innen mob-hæren/Forsvaret/HV, på 90/00-tallet.
Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Når det gjelder at Nav er på ville veier, så var det jo også sånn, at Nav nektet å sende meg min pensjonsbeholdning, for bortimot ti år siden, da jeg bodde i England, (og hadde store planer, for hvordan jeg skulle bruke denne kapitalen, (på nærmere en million), til å bygge opp virksomheter, osv.)
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons.angelfire.com/pensjonsbeholdningsak.html
PS 2.
Det var også sånn, at da jeg rømte til Danmark, fra lobotomi-trusler på Blakstad sinnsykehus, våren 2015.
(Hvor jeg hadde blitt urettmessig tvangsinnlagt).
Så ringte jeg Nav, og prøvde å få de, til å sende min livsopphold-støtte, (den første tida, som jeg bodde, i København).
Men det nektet Nav, å gjøre.
(Og jeg fikk heller ikke noe livsopphold-støtte, (eller lignende), fra den danske arbeidsformidlingen).
Så jeg måtte sove, (på en madrass, på gulvet), på en såkalt nattkafe, (for bomser og narkomane osv.), i mange måneder.
(Mens jeg gikk rundt, og samla tomflasker, på dagtid.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000), så var det sånn, at vår kassadame Linn Korneliussen, (fra Vestlandet), en gang satt med skaut/hijab på seg, i kassa, (da jeg kom på jobben, og skulle jobbe seinvakt), husker jeg. Men jeg vet ikke om det var fordi at hu var snikislamifisert, liksom. Hm
PS.
Det at hu Linn satt med skaut/hijab på seg, i kassa.
Det var bare et engangstilfelle.
(Sånn som jeg husker det).
Så det var ikke sånn, at jeg fikk tatt det opp.
Men hu Linn var sånn, at hu frøys mye.
Så jeg måtte kjøpe en varmovn, til å ha i kassa, (hvis jeg husker riktig).
Og det hadde jeg ikke hørt om før.
(Jeg hadde jobba et år deltid på CC Storkjøp i Drammen.
Og to år heltid/deltid på Matland/OBS Triaden i Lørenskog.
Og jeg hadde jobbet i 7-8 år i Rimi, (i Oslo).
Så jeg hadde jobba mer enn ti år i dagligvarebransjen, på den tida.
For å si det sånn).
Men det var slitsomt når de ansatte ble sykemeldt.
Så derfor gikk jeg med på at hu Linn kunne ha varmovn i kassa, da.
(Etter å ha rådført meg, med min assistent Stian Eriksen, blant annet.
Var det vel.
Og det ble vel til at jeg kjøpte, en liten oljefylt radiator-ovn, (muligens på Coop, ved Lambertseter Senter).
For den trodde vi, at ikke var så brannfarlig, da.
Men jeg er fortsatt ikke helt overbevist om, at det er så smart, å ha en varmovn, inne i en sånn trang kasse.
For å si det sånn.
Men det var vel sånn, at distriktsjefen, var Jan Graarud.
Og han var rimelig ‘nazi’, (han spionerte på meg, fra bak potetgullet osv., da jeg satt i kassa, den første gangen han var innom butikken, som distriktsjef).
Så det var kanskje ikke så fristende, å ta opp sånne saker, med distriktsjefen.
For å si det sånn.
Og det var også en ransbølge på den tida.
Og min mor døde også, på rundt den samme tida.
Så jeg var nok ikke helt på topp, da.
Så jeg er ikke helt fornøyd med, hvordan beslutningsprosessen ble, rundt det med den varmovnen.
Jeg skulle gjerne ha tatt det opp, høyere opp i Rimi.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min farmor Ågot.
Hu pleide også å gå med skaut.
(Når hu klipte hekken, (rundt hagen hennes), for eksempel).
Men jeg tror ikke at hu var snikislamifisert, liksom.
(Ihvertfall så sa hu til meg at hu stemte KRF.
Sånn som jeg husker det).
Men det er vel sånn, at norske bondekoner, har pleid å gå, med skaut, i alle år.
(Av en eller annen grunn).
Og skaut og hijab er vel mer eller mindre det samme.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som nevnt ovenfor.
Så hadde jeg jobba i dagligvarebransjen, i cirka ti år, da jeg hadde Linn som kassadame, (Linn var samboeren til min tidligere kollega David Hjort), i 1999, (var det vel).
Og jeg hadde aldri tidligere sett, at noen av mine kolleger, hadde hatt skaut på seg, på jobb.
Så norske damer, pleier ikke å ha skaut på seg, i kassa.
(For å si det sånn).
Men seinere.
Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.
(Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).
Så trengte vi nye ansatte.
Og det lå bare en eller to søknader/CV-er, på kontoret.
(Sånn som jeg husker det).
Og den ene var fra ei muslimsk dame, som jeg prata med på telefonen, (husker jeg).
Og hu sa at hu ønsket å ha hijab på seg, i kassa, (da jeg spurte).
Og jeg ansatte en annen søker, (som hadde mer butikk-erfaring), husker jeg.
Men man kunne ha forestilt seg, at Rimi/ICA sitt hovedkontor, lagde en policy, for dette med hodeplagg, (i kassa).
For det er nok ikke så lett, for butikkledere, å ta avgjørelser om dette, (ofte i en vanskelig situasjon, med mye sykmeldinger).
Og hva synes kundene om dette.
Jeg husker at jeg satt på en trikk, i Oslo sentrum, en gang, (rundt midten av 90-tallet).
Og ei med piercing i nesa, klagde til ei venninne, på at vestkant-fruene mobba henne, (hu jobba som kassadame, eller noe lignende), fordi at hu hadde piercing.
‘Er det en kvise du har der’, hadde visst vestkant-fruene sagt.
Så norske kunder liker ikke piercing, (på de butikkansatte), sånn som jeg har forstått det.
Og de liker nok ikke tatoveringer.
Og da liker de nok ikke hijab/skaut heller, (hvis jeg skulle tippe).
Så hovedkontorene/eierne, (til Rimi og Prix osv.), ønsker nok ikke, å ha folk med hijab/skaut i kassa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men de ønsker kanskje ikke negativ publisitet/bråk med muslimer heller.
Så de trekker seg kanskje.
Og så lar de den enkelte butikksjef bestemme dette.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da jeg jobba i en kontorjobb i England, (for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation), i Liverpool, i 2005 og 2006.
Så hadde de der noe de kalte: ‘Dress-code’.
Det vil si: ‘Kles-kode’.
Og den var rimelig klar.
(Selv om de hadde begynt med noe de kalte: ‘Dress down Friday’.
Noe som betydde at man skulle kle seg mer ‘casual’, på fredager.
Og på lørdager og søndager så var kles-koden enda mer casual.
For å si det sånn).
Og den kles-koden ble ofte terpet på, (når det gjaldt at kvinnfolka ikke skulle ha korte skjørt osv.), av sjefene, (husker jeg).
Men i butikker, så har man jo uniform.
Men det var sånn, at jeg pleide å si fra, til de ansatte, hvis de hadde glemt navnskilt.
(Da måtte jeg ofte lage et nytt.
Og i England måtte nok da de ansatte, ha betalt, for nytt navnskilt selv.
Noe sånt.
For det måtte jeg, en gang, (i England), da mitt ‘mikrofon-munnstykke’ ble stjålet.
For å si det sånn).
Det er mulig, at hvis man leste Rimi sin personalhåndbok nøye, så stod det kanskje, at det ikke var lov, med hodeplagg, (i kassa).
Men dette var et problem som var nytt, rundt årtusenskiftet, vil jeg si.
For de første ti årene jeg jobbet i butikk, så var aldri dette, (med hodeplagg på jobb), noe tema, vil jeg si.
Så hovedkontorene kunne godt sendt et skriv, til butikkene, angående hvordan man skulle håndtere hodeplagg i kassa.
(Vil jeg si).
Siden at dette var et nytt problem, som dukka opp, i forbindelse med den økte innvandringen, osv.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, (på Rimi Kalbakken), at det en gang, satt en sikh, i kassa, med turban.
(En som jobba der fast, før jeg begynte der, (og som hadde perm fra militæret, kan det vel muligens ha vært).
Og som vel var i slekt med ferskvare-medarbeider Gurvinder.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var vel forresten også sånn, at hu Linn.
En gang satt med en stor pelskåpe på seg, (muligens av ulv, uten at jeg tørr å si det sikkert), i kassa, (på Rimi Nylænde).
Så hu syntes nok, at det var, rimelig kaldt der.
Men det var det vel ingen andre som syntes.
(Sånn som jeg husker det).
Rimi hadde noen jakker, til å ha på seg, inne på kjølerommet, osv.
Men de var litt ‘harry’ å ha på seg, i kassa, (må man vel si).
Og det var vel bare på Rimi Munkelia, at de brukte disse, av de Rimi-butikkene jeg jobba i.
(Noe sånt).
På OBS Triaden så hadde vi, (den første tida etter omprofileringa fra Matland, høsten 1990), en uniform, som bestod av bukse, skjorte og blazer.
Og da kunne man velge, om man ville ha blazeren på seg, (husker jeg), i kassa.
(Jeg syntes at det ble litt varmt med blazer.
Så jeg satt som oftest i hvit skjorte, (med rødt slips vel)).
Men Rimi hadde vel ikke noen sånne blazere, (sånn som jeg husker det).
(Ihvertfall fikk jeg aldri noe annet enn skjorter i Rimi.
For å si det sånn).
Hvis ikke kunne vi ha bestilt en til Linn.
Linn hadde lærevansker, (på skolen osv.), fortalte hu meg, (under opplæringa, som jeg tok selv, etter litt problemer, med kontakten/kommunikasjonen med medarbeiderne, i forbindelse med noen tidligere ansettelser).
Så Linn tok nok ting veldig rolig, på jobb.
Men det var ikke så mange kunder, på formiddagen, på Rimi Nylænde.
Så Linn hadde muligens et veldig rolig tempo.
(Noe sånt).
Så hu hefta muligens assistent Stian Eriksen, (som pleide å ha tidligvaktene), en del.
Og Linn sin samboer David Hjort, han klikka, av å jobbe sammen med Linn, (husker jeg).
(Han prøvde en gang, å liksom stappe en calling, oppi fitta på Linn, (gjennom arbeidsbuksa), inne på tellerommet.
Etter at de hadde jobba sammen en dag, (siden at David Hjort enkelte ganger jobba ekstra på Rimi Nylænde).
Men Linn bare lo av dette, sånn som jeg husker det.
Og det var ikke sånn, at jeg selv, liksom prøvde, å stappe noe opp i fitta, på Linn, etter dette.
For å si det sånn.
Linn Korneliussen og David Hjort var jo samboere.
Så de kunne kanskje tulle litt, på en ‘sex-aktig’ måte, på jobben.
Uten at det var noe, som de selv, ble satt ut av, for å si det sånn.
Og jeg hadde vel sett fitter/kvinnfolk før, jeg og.
Så jeg tålte vel også såvidt, dette ‘pervo-greiene’, (selv om jeg var ungkar).
For å si det sånn.
Og det var ingen andre til stede, i tellerommet, når dette ‘pervo-greiene’ skjedde.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at ‘Gokk-Hilde’, (var det vel), mente at det var tradisjon der, på Rimi Bjørndal.
At kassadamene skulle ha nisseluer på seg, på lille julaften.
Og da var det ei marokansk ei, som hele tida tok av seg nisselua si, (husker jeg).
Men det var fordi at ble varmt, (med nisselue), sa hu vel.
(Noe sånt).
Så det var muligens ikke, av religiøse årsaker, at hu ikke ville ha nisselue på seg, i kassa.
(For å si det sånn).
Men et forbud mot religiøse hodeplagg vil muligens også ramme nisseluer, da.
Selv om det kanskje ikke er så vanlig, at kassafolka, har nisseluer på seg, på jobb, (i jula).
Dette er muligens bare noe Rimi Bjørndal hadde som tradisjon, (fra tida før masse-innvandringen).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det da David Hjort liksom prøvde å voldta sin samboer Linn, med en calling, (utapå arbeidsbuksa hennes), inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.
(Rundt årtusenskiftet).
Det minna meg, om en episode, i England.
Min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og meg.
Vi var to somre, (jeg var der tre somre), hos Hudson-familien, i Shoreham, utafor Brighton.
(Dette var sommeren 1988.
Og sommeren 1990).
Og under et av disse besøkene, så fortale kona i familien, (Tina Hudson), oss.
(Mens hennes ektemann Rick Hudson stod ved siden av henne).
At hu noen ganger, pleide å bli voldtatt, av sin ektemann Rick, (som forresten hadde en eks fra Hamar, fortalte han en gang).
Og det måtte hu bare finne seg i, (mente Tina).
(Siden at de var gift).
Så jeg hadde kanskje denne episoden, i bakhue.
Da David Hjort liksom prøvde, å voldta sin samboer Linn, (som bare lo), med en calling, inne på tellerommet, på Rimi Nylænde, en ettermiddag, rundt årtusenskiftet.
Så jeg er kanskje litt påvirket, av engelsk arbeiderklasse, osv.
Etter flere språkreiser, (med etterfølgende feriebesøk), til Brighton, (og Weymouth).
Og å gå imellom et samboer-par, (som David Hjort og Linn Korneliussen), når det gjelder seksuelle ting.
Det er kanskje ikke noe, som er noe særlig enkelt/populært, (for å si det sånn).
Man kan si at det er feil, at samboere, skal jobbe sammen, i samme butikk.
Men dette var under en oppgangstid-periode, (før årtusenskiftet osv.), når ingen ville jobbe i butikk liksom, (alle skulle jobbe med y2k-data-problemer osv.).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
