PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
Stikkord: VGD
-
Dette er et uttrykk, som jeg har, etter min tremenning Øystein Andersen
PS.
Det er forresten ikke sant, det som Øystein Andersen skrev, i en Facebook-melding, (for noen år siden).
Nemlig at vi bare kjente hverandre, da vi var små, (eller noe lignende).
Jeg så Øystein Andersen første gang, i jordbæråkeren, til familien Sand, (på Sand), sommeren 1986, (da han plukka jordbær der, (og også kasta et par jordbær, på noen andre folk som plukka der, vel), sammen med Kjetil Holshagen).
(Jeg plukka jordbær, i den samme åkeren, fordi at min far, ville at jeg skulle holde min fetter Ove, (fra Son), med selskap, (eller passe på han), under denne jordbær-sesongen.
Noe sånt).
Den siste gangen, som jeg liksom vanket, sammen med Øystein Andersen, det var høsten 1993, (mener jeg å huske), da han besøkte meg, (og min søster Pia), på Ungbo, i Skansen Terrasse, (på Ellingsrudåsen, i Oslo).
Øystein Andersen sa da det, at han ikke ønsket, å ha noe mer, med meg å gjøre, (av grunner som jeg ikke forstod, men jeg måtte bare akseptere det, selv om jeg må si, at dette var en merkverdig og uforståelig oppførsel, av Øystein Andersen).
(Og jeg må vel også si det, at denne ‘scenen’, ble litt flau for meg, siden at Øystein Andersen sa dette, mens min søster Pia, også oppholdt seg, i ‘Ungbo-stua’ der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det her har jeg nok lært om, på Rimi
PS.
Etter at jeg hadde jobbet en del år, som Rimi-leder, (var det vel).
Så fikk vi, (Rimi Lambertseter, hvor jeg da vel jobbet, som assistent), et termometer, i posten, fra hovedkontoret.
(Noe sånt).
Og det var fordi, at Rimi hadde bestemt, at man plutselig skulle begynne å måle temperaturen, i alle fryse- og kjøle-disker, (i butikken), hver dag.
(Muligens fordi at det kom en lov om dette.
Noe sånt).
Så det ble egentlig mer om mer, som butikklederne måtte gjøre, i butikken, hver dag.
(Som jeg vel har skrevet en del om, i Min Bok 4 og Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Kravet til temperatur, i Rimi sine frysedisker.
Det var forresten, at det skulle være kaldere enn 18 minusgrader, i Rimi sine frysedisker.
Og for kjøledisker, så skulle temperaturen ligge på mellom -1 og 4 grader.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Da jeg bodde i Norge, så leste jeg en del i brosjyrer, (fra ICA Tveita), og i aviser osv., om hvordan man steker biff. Og dette pleide jeg å lage, mest da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen. Der lærte søstera mi Pia meg å steke kjøttdeig, etter at jeg var ferdig med militæret, i 1993. Og jeg stekte også noen ganger biff der, (jeg pleide for eksempel, å kjøpe det slaget, som var på tilbud, på ICA Tveita), fra 1994 til 1996 cirka
PS.
Det var så lite kjøkken, i Rimi-hybeleiligheten min, i Waldemar Thranes gate.
Så det var ikke så ofte, som jeg stekte biff, de årene jeg bodde der, (fra 1996 til 2004).
Men da jeg bodde på the Forge, (fra september 2004 til februar 2005), så hendte det at jeg stekte en del biff.
Spesielt den første tida, (før jeg begynte å merke det, at studielånet mitt, var cirka fire måneder forsinket).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg pleide å sette, (den største), kokeplata, på det varmeste forresten, når jeg skulle steike biff, i Norge.
(Det glemte jeg visst å skrive, i den VGD-posten).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Sånn pleide jeg også å lage svinekoteletter forresten, (mener jeg å huske).
(Jeg pleide oftere å kjøpe svinekoteletter, enn nakkekoteletter, i butikkene, i Norge.
Og det er fordi at svinekotelettene, de har en stor flate, med helt rent kjøtt.
(For jeg er ikke så glad i spise fett, for å si det sånn).
Mens nakkekoteletter, de har ofte mye fett, som liksom deler opp kjøttdelene, av koteletten, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
