johncons

Stikkord: ‘Vi har jo ikke noen saks’

  • Nå har jeg begynt såvidt på Skansen Terrasse-tegneserie

    skansen terrasse 1

    sk terr 2

    skansen 3

    PS.

    Det som skjedde så, var at jeg bare ble stående der.

    (Det var ganske mørkt i stua).

    Og de to negerne våkna og henta en tredje neger, (Keyton?), som var på rommet til søstera mi, (sammen med henne).

    Og søstera mi også dukka opp, i stua/gangen der.

    Så dro de tre negerne i samla flokk, bort til t-banen vel, mens de diskuterte noe greier på engelsk, mener jeg det var.

    Om at han ene hadde sagt at det var søstera mi sitt sted, eller noe sånt.

    Jeg fikk ikke helt med meg hva det var.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men etter det her, så var søstera mi, Pia, veldig sur.

    Hu mente at det var også mine gjester.

    Men det var jo bare tull.

    Vi hadde jo hver vår husholdning, og vært vårt rom.

    Men hu syntes at jeg hadde plikt til å bomme bort sigaretter, til hennes (neger)-gjester.

    (Som jeg ikke visste at var der engang).

    Så hu mente at hu hadde rett til å gå inn på mitt rom, og ta min røyk.

    Noe jeg var helt uenig i da.

    Så etter dette, så begynte jeg å låse døra til rommet mitt, om kvelden, noe jeg nesten aldri hadde pleid å gjøre, før denne episoden.

    Søstera mi var den som gikk mest ut på byen, av vi som bodde der, etter at jeg var ferdig med militæret.

    Natta før den første dagen jeg skulle jobbe alene som leder på Rimi Nylænde, (rundt den samme tiden som dette, våren/sommeren 1994).

    Så kom søstera mi hjem fra byen, med en kavaler, (Keyton?).

    Så hadde hu glemt nøkla sine.

    Så hu klatra opp til vindusruta, til rommet mitt.

    Og vekte opp meg.

    Så jeg fikk minimalt med søvn, før jeg skulle jobbe som leder, den første dagen.

    (En lørdags ledervakt, var på 11-12 timer, så da trengte man egentlig all den søvnen man kunne få, natten før, syntes jeg, siden man jo burde være våken i tilfelle noen kunder lurte på noe, eller noe).

    Så det har hendt at jeg har lurt på det, om min søster Pia, saboterte for meg med vilje, sånn at jeg skulle være trøtt på jobb, den første dagen jeg jobbet som leder i Rimi.

    Jeg har lurt på det ihvertfall.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Pia sa også det, et par dager seinere, at de neger-gjestene hennes, ikke kunne ha stjålet juice fra meg.

    For, (som hu sa), ‘vi har jo ikke noen saks’.

    Sa hu, mens hu gliste, og gikk ut av stua, hvor jeg og Glenn satt og så på TV da.

    (Det ga jo ingen mening, man kan jo åpne de juice-kartongene, (de uten perforering), med en kniv, eller med fingra, som jeg noen ganger gjorde, for jeg var/er ganske sterk i klypa.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:







    Google Mail – Ran av Ark







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ran av Ark





    Pål Magnusson

    <paal.magnusson@steinsakspapir.com>





    Wed, Sep 2, 2009 at 3:14 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Hei, og takk for din henvendelse.

    Først av alt tar vi på det sterkeste avstand fra dette forsøket på å benytte de fysiske utgavene av SSP-symbolene for å få økonomisk gevinst. Det er tydelig at raneren ikke har gjort seg kjent med NFSSPs regelverk, hvor det i den avsluttende seksjonen ("Ansvarsfraskrivelse") klart og tydelig står at "Det anbefales ikke at nybegynnere forsøker å benytte de fysikse utgavene av SSP-symbolene, da disse kan føre til alvorlig skade om man ikke spiller korrekt.". I tillegg har vi her et klart brudd med pkt. 1 i NFSSPs æreskodeks: "Sikkerhet fremfor alt! Alle spillere må fjerne skarpe juveler og klokker før spill".

    Angående bloggens insinuasjoner om NFSSPs involvering i denne kriminelle handlingen viser jeg til "NFSSPs offisielle regler for stein, saks, papir" (avsluttende seksjon; Ansvarsfraskrivelse):

    "NFSSP verken oppfordrer til, bifaller eller fremmer bruk av SSP i ulovlige, umoralske og/eller livstruende situasjoner. SSP bør kun brukes i situasjoner der de to partene ikke kan oppnå enighet ved hjelp av andre metoder, eller for å gjøre beslutningsprosessen mer gledelig."

    Hva din søsters ordtak angår vil jeg mene dette ikke er gyldig (selv om NFSSP ikke har en offisiell ordtakspolitikk). Så lenge man har to fingre eller mer på én av hendene har man en saks. Alltid (om man da ser bort fra muligheten for at de to gjenværende fingre er ute av stand til å danne en vinkel på omtrent 30-45 grader). Jeg føler meg også forpliktet til å påpeke at juicekartonger kan åpnes med andre verktøy, så selv om ordtaket hadde vært brukbart ville ikke dette i seg selv frikjent din søster.

    Jeg beklager det meget sene svaret, men jeg håper du finner svarene mine utfyllende nok.

    Vennlig hilsen

    Pål Magnnusson

    President

    Norsk forbund for stein, saks, papir

    The Norwegian Rock Paper Scissors Association

    The information in this email is confidential and is intended solely for
    the addressee. If you are not the intended recipient you should
    immediately notify the sender and delete the email. Any disclosure,
    copying, distribution or any action taken in reliance on it is

    prohibited and may be unlawful.
    The Norwegian Rock Paper Scissors Association is an independent
    operation, governing all play of rock, paper, scissors in Norway, as
    outlined by the The World Rock Paper Scissors Society

    2009/7/5 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    har dere noen kommentar til at noen ranet Ark med saks?

    Og hva med det søstra mi, Pia Ribsskog, pleide å si, at 'vi har jo ikke noen saks'.

    Er dette er gyldig ordtak?

    På forhånd takk for svar!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    johncons-blogg






  • Jeg fant ut at jeg var etter Odin, enda en gang, samt Frigg og Balder, siden Løvenbalk, (som min mormor, Ingeborg, var etter), var etter Plantagenet

    odin frigg balder

    løvenbalk er etter plantagenet

    http://gw5.geneanet.org/index.php3?b=tondhwr&lang=en&m=D&p=woden&n=van+asgard&v=62&x=21&y=9&t=L&alwsurn=yes&sosab=10&color=

    PS.

    Jeg lurer på om det søstera mi, Pia Ribsskog, sa en gang.

    Den gangen jeg sparka en fotball i veggen, en søndag morgen, etter at søstera mi hadde tatt med tre negre hjem, fra byen i Oslo, en natt til søndag, etter at jeg hadde hjulpet henne med å få et rom, i et Ungbo-bofelleskap, hvor jeg selv bodde først, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

    (Siden noen hadde rappa appelsinjuice, fra meg, i kjøleskapet).

    Da sa Pia, et par dager seinere vel, at ‘vi har jo ikke noe saks’.

    Og nå lurer jeg på om det er noe med Sachsen, som i Frithogar van Sachsen, som er etter Balder, står det i det første bildet ovenfor.

    Så jeg er kanskje etter Balder og Odin og Frigg jeg da.

    Så er søstera mi Pia Charlotte Ribsskog, etter Karl den Store aka. Charlesmagne?

    Også er kanskje halvbroren min Axel Nicolay, etter Odin og Rind, (det stod jo noen steder at Rind var en russisk eller ukrainsk prinsesse, og Axel Nicolay, er jo et ganske russisk-klingende navn, vil jeg si.

    Men men).

    Er det sånn dette henger sammen?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2009/09/jeg-fikk-en-e-post-fra-det-norske.html

  • Det store huset på løkka

    Da jeg ringte han grandonkelen min, i Holmsbu, i går, han Idar Sandersen, fra Bergstø.

    Da, så sa han, at farfaren min, Øivind, han hadde dratt over fjorden, fra Holmsbu, for å jobbe på Berger.

    (Han rodde kanskje over, eller seilte?).

    Hvis dem ikke hadde påhengsmotorer da, på 30-tallet.

    (Eller kanskje han tok bussen, eller rutebilen, som det vel het da).

    Det her var visst rundt 1930 da.

    Og farfaren min var vel født i 1912, så han var vel rundt 18 år da.

    Og da jobba han for noen som het noe med Andresen, eller noe, med snekkerarbeid, i ‘det store huset på løkka’.

    (For mora hans, Ingeborg Olsen, (Olsson), fra Svelvik, hadde ei søster, var det vel, som bodde i det huset da).

    Kan det ha vært noe med han tremenningen min Øystein Andersen og dem.

    For mora hans er jo fra Berger.

    Og de har et hus, på nedsia av ‘Teskjekjærringa’.

    Og dem har brygge der, akkurat som de har på Bergstø, som er rett over fjorden.

    Så da jeg kjørte farmora mi, for hu skulle besøke brødrene til farfaren min, en gang, på 80-tallet, mens farfaren min enten var syk, eller nettopp hadde dødd.

    Og da trengte jeg bare å kjøre omtrent nesten rett tvers over fjorden, vil jeg si.

    Så kanskje dem hadde slekt rett over fjorden der ja, og at det var noe med mora til han Øystein Andersen fra Lørenskog, som er adopertert fra Korea osv.

    Det er mulig.

    Det var han som var med meg på språkreise til Brighton osv., for han pleide å være i det huset, som kanskje var det ‘store huset på løkka’, i helger og ferier osv.

    Og da hadde vi en felles kamerat, på Berger, Kjetil Holshagen.

    Og noen fortalte meg det, at han Øystein var tremenningen min.

    Det var vel faren min vel.

    Så derfor lot jeg han vanke med Kjetil Holshagen da, hos meg, i Leirfaret, i helger osv., når han var på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Men nå sier han Øystein, at vi bare hang sammen, til vi var sånn 13-14 år, men det er ikke sant.

    For da kjente jeg ikke han Øystein, for da tror jeg ikke han var noe særlig ute på Sand.

    Ihvertfall så satt han nok mest inne i det huset på løkka da.

    For jeg tror at folk ville ha lagt merke til en koreaner på Bergeråsen, for der var det bare et par adopterte gutter, som ikke var norske, og de var eldre enn Øystein husker jeg, for dem var eldre enn meg og, det var Scott og en annen kar, som gikk i klassen over meg.

    Så sånn var det.

    Så han Øystein, han kjente jeg fra jeg var sånn 14-15 til jeg var sånn 23 vil jeg si.

    Så ikke _fram_ til jeg var 14-15, som Øystein sier nå, på Facebook, men _fra_ jeg var 14-15.

    Så Øystein lyver på Facebook, vil jeg si.

    Så der er det et eller annet galt, bare for å slå varsko om det.

    Og så kutta Øystein meg ut, da jeg var 23, på den tida, som søstra mi flytta inn hos meg, på Ungbo, på Skansen Terrasse, i Oslo, for søstra mi hadde ikke noe sted å bo, hverken på Berger, eller i Oslo vel.

    Så jeg lot hu bo på rommet mitt, på Ungbo, (for det var stor stue og kjøkken der, som var fellesareal, beregna på mange personer. Men da hadde de andre fire flytta ut, det året jeg var i militæret. Så fant vi en sofamadrass i en bod, også sov søstra mi på gulvet på mitt rom da, i noen måneder, til hu fikk eget rom, av Ungbo, siden hu kjente meg, som bodde i Oslo, og da hadde ‘Oslo-tilknytning’.

    Noe jeg husker at søstra mi seinere nekta for, ovenfor ei som het Hildegunn, som også flytta inn på Ungbo, i 1993, da nekta søstra mi for det, at hu hadde pleid å ligge på en madrass på gulvet inne på rommet mitt.

    Så da skulle jeg liksom ikke få noe ære da, for å ha hjulpet Pia.

    Så hu søstra mi, hu er ikke sånn, at hvis du gjør henne en tjeneste, at hu blir takknemlig for det.

    Neida, hu bare later som at det ikke har skjedd.

    Så søstra mi er ikke noe sånn raus person, akkurat, eller vennlig.

    Neida, hu er bare sånn at hu utnytter meg, som er broren hennes, og derfor har stilt opp, vil jeg si.

    Også får jeg aldri noe tilbake, for å ha stilt opp da.

    Eller, jeg var hos dem noen julaftener da, i Tromsøgata.

    Men da, så kjøpte jeg jo juletre og sånn da, for dem.

    Så jeg stilte opp jeg og.

    Så jeg må si at søstra mi har utnytta meg, siden jeg har hjulpet hennes, siden jeg er broren hennes.

    For hu bare utnytter, og hu er ikke takknemmelig, men er ofte bare ekkel og mistenksom tilbake, vil jeg si.

    Og hu har også kommet med stygge trusler, som om hu var ei sånn sjaman heks, eller noe.

    Så jeg har bestemt meg for å kutte ut henne, etter nøye overveielser.

    Så sånn er det.

    Hu er jo snart 40 år nå også, og har mann og barn, så hun burde stå på sine egne bein, istedet for å være avhengig av broren sin, vil jeg si.

    Hun har jo en mann fra Etiopia, Negib, og da må han gjøre sånt som å kjøpe juletre da, eller hva de feirer.

    Det mener jeg ihvertfall.

    Siden de jo er samboere.

    Sånn mener jeg at det må bli, ihvertfall.

    Så sånn er det).

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Søstra mi Pia, er nok ikke noe bra kone-emne. For da vi bodde på Ungbo, så sa hu at vi ikke hadde saks, men hu la ikke ut for en saks til leiligheten

    saksedyr

    PS.

    Hvis søstra mi dør før meg.

    (Noe som vel ikke er umulig, siden vi er omtrent like gamle, men søstra mi røyker sigaretter og hasj).

    Da skal jeg sende en saks.

    Så kan de begrave den med henne, hvis de vil.

    Så slipper hun å tenke på det, etter døden, at hun ikke har noe saks.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og hvis broren min Axel dør før meg.

    Noe som vel ikke er umulig, siden han lever et ‘helt om dagen, helt om natta’-liv.

    Eller ‘brenner sitt lys i begge ender’, som det også kalles.

    At han jobber hardt på jobben, og at han fester hardt, med kokke og utelivs-kollegaer osv., på kveldene og i helgene.

    Og vel bruker opp tusenlappene like fort som han tjener dem.

    Men men.

    Hvis Axel dør før meg, så skal jeg sende en kvittering fra Studenten, (et utested i Oslo).

    (Hvis de holder på enda, på den tiden da).

    Som de kan begrave med han, hvis de vil.

    Siden han var så frekk en gang, og brukte meg som søppelbøtte, og krølla sammen en kvittering fra Studenten, og kasta den innenfor t-skjorta og genseren min.

    Så sånn er det.

    På toppen av andre ting han har gjort da.

    Og det er det samme med søstra mi, hu har gjort mer tull hun og.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Det er kanskje litt dumt å dra helt til Studenten, hvis broren min dør før meg.

    Og de har kanskje stengt ned, før den tid.

    Men jeg kan jo dra på en bar, og kjøpe to drinker, en for meg og en for broren min.

    Hvis han dør før meg.

    Så kan jeg drikke en drink for meg, og en drink for broren min.

    Så kan jeg sende kvitteringa, til de som skal begrave han.

    Det er egentlig mer enn han fortjener.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

  • Nå fikk jeg e-post fra søstra mi. Men jeg kommer ikke til å sende noe svar til henne. Hu kommer med ‘tante-trusler’ som at ‘vi har jo ikke noen saks’







    Google Mail – Hei.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hei.





    Pia Ribsskog

    <pia@nfunorge.org>





    Thu, Dec 3, 2009 at 8:47 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com




    Hei Erik.

    Håper at du har det bra.

    Jeg ser at du etterlyser arven din etter bestemor.

    Du skal selvfølgelig få det du har krav på.

    Alt har tatt litt tid, og boet er ikke gjort opp ennå.

    Ingen av møblene eller bildene er solgt.

    Det var litt penger igjen på kontoen etter at begravelsen og

    regninger var betalt.

    Dette har nå blitt fordelt og du jeg og Axel får litt hver

    av disse pengene.

    Så venter vi fremdeles på oppgjør av en forsikring.

    Jeg vet ikke helt hva slags forsikring dette er.

    Det er Ellen og Martin som har ansvar for å gjøre opp boet.

    Hvis du sender meg kontoinformasjonen din så kan vi overføre

    det beløpet som er klart i dag.

    Det er ikke mye, 3000,- til hver av oss. Ellen sier det

    kommer litt til når forsikringen er klar.

    Jeg har bedt Ellen lage et regnskap og sende til deg slik at

    du ikke skal tro at noe er galt.

    Det kan sikkert ta litt tid, men jeg håper det er i orden.

    Mvh Pia






  • Jeg sendte en anmeldelse av søstra mi, Pia Ribsskog, til politiet i Oslo, for trussel om å kutte av penis, mm.







    Google Mail – Anmeldelse av min søster, Pia Ribsskog, for trussel om å kutte av penis/Fwd: Ran av Ark







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av min søster, Pia Ribsskog, for trussel om å kutte av penis/Fwd: Ran av Ark





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Sep 2, 2009 at 4:41 PM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    min søster Pia Ribsskog, hun hadde ikke noe sted å bo, i 1993, da jeg var ferdig i militæret, i infanteriet, i Elverum.
    Men, jeg leide et rom i bofelleskap, hos Ungbo, og vi hadde uansvarlige foreldre, så jeg lot henne flytte inn på Ungbo, for de andre der, flytta ut, det året jeg var i militæret.

    Så fikk søstra mi etterhvert sitt eget rom på Ungbo.
    Men søstra mi, hu kjente så mange somaliere, som vanka på Jollys osv., i Storgata.
    Og da ble det sånn, en dag, som jeg og en kamerat, og broren min, skulle spille fotball, en søndag formiddag, at søstra mi, hadde inlosjert, to afrikanere, i stua, på Ungbo, uten å si fra, til oss andre, som bodde der, som husreglene skulle ha tilsagt.

    Så fant vi ut, at søstra mi og de afrikanerne da, (for det var bare meg og Glenn Hesler og søstra mi, som bodde der da, for Rune og Hildegunn, hadde flytta ut, mener jeg å huske ihvertfall).
    At søstra mi og de afrikanerne, hadde rappa røykpakker, på rommet mitt, (for han Glenn Hesler, som var en kamerat av tremenningen min, Øystein Andersen, han jobba med spilleautomater, nesten ved grensa til Sverige, så han pleide å kjøpe med en kartong røyk til meg, i Sverige, for nesten halv pris av i Norge da, 300 kroner vel).

    Og da hadde søstra mi og de afrikanerne, rappa både røykpakker, på rommet mitt, og appelsinjuicen min, (som ikke var åpna), i kjøleskapet.
    Så da ble jeg litt sur, fordi de rappa så mye, og fordi at de sov i stua, hvor vi liksom skulle planlegge, om vi skulle fotball på Ellingsrud eller tennis på Lambertseter, eller fotball på Skårer, for det var noen ganger vi var lei av tennis og de andre var lei av fotball.

    Noe sånt.

    Så ble jeg litt sur, og sparka fotballen i veggen, så de afrikanerne våkna.
    For søstra mi hadde også vekt meg opp, noen uker før, en natt til lørdag, når jeg skulle jobbe, som butikkleder, på Rimi Nylænde, (min første vakt som butikkleder), så det var nesten som at søstra mi prøvde å sabotere, for min karriære i Rimi da, for det var nye arbeidsoppgaver og ansvar, for meg da, som butikkleder, istedet for butikkmedarbeider, så jeg trengte søvn den natta da.

    Samtidig var jeg litt spent da, og sovna seint, for jeg var anspent, pga. alt ansvaret, som butikkleder, for Rimi Nylænde, en hel lørdag.
    Og jeg hadde også hatt problemer, fra skolen, med at jeg noen gang forsov meg.

    Men det kunne jeg ikke gjøre nå, som butikkleder, for da fikk ikke kundene på Lambertseter handlet mat, så det var viktig at jeg stod opp sånn 5.30 eller 5.45, sånn at jeg var på Lambertseter før klokken 7, da frukta kom fra Gartnerhallen vel.

    Men så sovner jeg endelig da, klokka 2 kanskje.
    Og så blir klokka 3 da, så kommer søstra mi og vekker meg, for hun og Keyton, fra Somalia, (typen hennes), har glemt nøkla.
    (Ikke skjønner jeg hvordan hu klarte dette).

    Så da klatrer søstra mi opp på taket, av en barnehage, som var like ved siden av der vi bodde.
    (Jeg ville helst ha bodd på Ungbo, på Vålerenga, siden det var nærme skolen min da, NHI, men Ungbo insisterte på at jeg skulle bo der, i Skansen Terrasse 23, som var 10 minutter å gå fra Ellingsrudåsen t-banestasjon, så det var omtrent så 'øde', som man kunne bo i Oslo, ihvertfall i Groruddalen.

    Men men.
    Også banker søstra mi på ruta mi da, klokka tre om natta.
    Så jeg fikk nesten ikke noe søvn, før jeg skulle jobbe som butikkleder, min første vakt.

    Jeg var ikke vant til å være noen sånn leder-figur, akkurat, under oppveksten osv., for jeg var plaget av omsorgssvikt, fra min far, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år.

    Så jeg var litt anspent, på den tida her, de første ukene, som jeg jobba, som butikkleder, på Rimi.

    Så jeg sparka ballen i veggen da, på Ellingsrudåsen.
    Og da våkna de afrikanerne da, som søstra mi hadde latt sove i stua, som var en fellestue, for de som bodde i Ungbo-felleskapet.

    Og da krangla jeg og søstra mi, om jeg gjorde noe galt, noen dager seinere.
    Så gjorde jeg et poeng av, at hun og vennene hennes, hadde stjålet røyk og juice, fra meg, (i tillegg til å ikke si fra, at de skulle 'okkupere' stua da, ihenhold til husreglene, som jeg vel kjente best, siden jeg hadde bodd der lengst).

    Og da, så sa søstra mi det, mens hu smilte lurt, før hun gikk inn på rommet sitt, mens jeg og Glenn satt i stua, at 'vi har jo ikke noe saks'.
    Men, som lederen i foreningen for stein, saks, papir, påpeker, i en e-post jeg fikk idag, angående ranet av Ark i Oslo, med saks.

    (En egentlig tulle-epost, i tilfelle politiet ikke skjønte det).
    Så sier han som følger:
    Jeg føler meg også forpliktet til å påpeke at juicekartonger kan åpnes med andre verktøy, så selv om ordtaket hadde vært brukbart ville ikke dette i seg selv frikjent din søster.


    (Se e-posten som er videresendt med denne).

    Så juicekartonger de behøver ikke å åpnes med saks.
    Neida, de kan åpnes med kniv, eller med knytteneven etc., hvis man har sterke finge, som jeg har, så jeg pleide bare å rive opp kartongen, for vi hadde ikke alltid reine kniver etc, å skjære med.

    Så jeg tenkte det var mer hygenisk, å rive.
    Så jeg tror det, at søstra mi, da mente, at hu skulle få noe somalisk, eller annen mafia, til å kutte av meg penis, siden hun syntes jeg oppførte meg 'homo' da.

    Søstra mi bodde jo i Larvik, lengre enn meg, som flytta fra moren min der, til faren min, i 1979.
    Søstra mi bodde i Larvik, til 1982, tror jeg.
    Og jeg husker, da jeg besøkte søstra mi og mora mi, i Larvik, rundt 1980.

    Da var nok søstra mi i noe Larvik-mafia.
    For hun fikk ei jente som var et år eldre enn meg, Laila, som bodde ikke langt fra huset til mora mi i Jegersborggate, og som var sånn bølle-jente, og som hang sammen med Tin-tin, ble han kalt, som var broren til vokalisten vel, i jentebandet the Girls, fra Larvik, som var litt kjente, seinere på 80-tallet.

    Så skulle hun kraftige jenta, Laila, liksom misbruke meg seksuelt, som hun fortalte meg, at hun pleide å gjøre med broren sin.
    Enda vi bare var sånn 10-11 år, eller noe.

    Søstra mi var da bare ca. 9 år vel, men jeg skjønte at dette må ha vært et plott, at dette var noe de hadde avtalt.
    Og søstra mi hadde ofte sånne plott, som hun overrasket meg med, når jeg dro til Larvik.

    Så etter at vi flytta til Larvik sentrum, i 1977, så må søstra mi ha havna i noe slags 'mob' der, som hun Laila bl.a. var med i, vil jeg tippe.
    Så sånn var nok det.

    Jeg reiv av halvparten av håret, til hu Laila, og alikevel så ville hu ikke slutte å kile meg på private steder, som hu pleide å gjøre med lillebroren sin.
    Og dette var etter at mora mi hadde gått ut, og da slapp søstra mi, Pia, hu Laila inn.

    Så dette var nok noe plott.
    Så søstra mi, Pia, hu er nok i noe 'mob'.
    Og jeg husker det, da jeg skulle operere kneet, på Aker Sykehus, i 1996, da tok hu sykesøster-jenta, som var på opplæring, og stanget kateteret, inn i urin-røret mitt, flere ganger, hardt, som for å skade urinrøret.

    Dette husker jeg, selv om jeg var litt i narkose.
    Så hun som var på opplæring, hun ville nok at jeg skulle bli 'tante'.
    Og få koldbrann, i penis, som det stod om i avisa, at en nordmann boende på Island, hadde fått, var det vel, her om dagen, pga. feil bruk av kateter.

    Det samme 'plottet' var det nok, som hun unge jenta, på opplæring, prøvde å ta på meg, da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, våren 1996.
    Operasjonen ble utsatt en dag, og jeg fikk en dansk lege, Dr. Bjerre, så de trengte nok en dag, på å lage dette plottet ordentlig da.

    En hel skoleklasse, med medisinstudenter, skulle også se på denne private kateter-inføringen da, så de husker kanskje det, at jeg sa 'au', gjennom den begynnende narkosen.
    Så sånn var det.

    Mer da.
    Jo, og dagen etter, så kommer søstra mi til sykehuset, mens jeg ligger på narkose-avdelingen, etter operasjonen.
    Og hu sier det, at bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, som er dansk, ba henne komme.

    (Så her ser jeg konturene av en dansk mafia, plutselig fikk jeg dansk lege, istedet for norsk. Og min danske mormor, som var sur fordi jeg flytta fra moren min i Larvik, til faren min, sendte Pia til sykehuset, med sjokolade og Se og Hør, såkalte 'tante'-gaver vel).

    Jeg leste aldri se og hør, det viste vel søstra mi, hu skulle tatt med VG og/eller Dagbladet, f.eks.

    Men så ikke.
    Jeg ringte også Dr. Bjerre, før en rep-øvelse, på Terningmoen, med HV vel, på slutten av 90-tallet.

    Men da, så sa Dr. Bjerre, at kneet tålte rep-øvelse, med trasking i skog og mark.
    Men, noe rart skjedde da, på Terningmoen, en kvinnelig fenrik, eller sersjant, eller USK, fikk oss på laget, til å plutselig skulle hoppe over en bukk der, ute på Terningmoen, ved de husene som er for å simulere krigføring i byer.

    Enda hun ikke var vårt befal.
    Og enda vi hadde spisepause.
    Og enda HV-folk, ikke blir beordret til sånn tull, som å plutselig skulle gjøre hoppe-øvelser, som under rekruttperioden, i militæret.

    Så her, så var det nok noe galt.
    Jeg holdt meg til kneet, og hinka forsiktig mot det her hinderet da, som om jeg var en sprangridningshest, var det nesten som, dette jippoet, fra det kvinnelige befalet, som vi ikke så mer til, hverken før eller siden, og som kanskje var fra hæren og ikke fra HV, som vi var.

    Så her er nok søsteren min med i noe Illuminati/dansk mafia-opplegg.
    Så jeg vil anmelde henne for trussel om å kutte av penis. (En trussel fremsatt på en subtil/underfundig måte da, i tilfelle at politiet ikke forstår så godt sånne ting som ikke blir sagt veldig direkte).

    Mer da.
    Jo, og hun var nok involvert i de plottene, om at jeg fikk skadet kneet i Frognerparken, det var nok noe plott.
    (Hvorfor var bakken så hard, akkurat der?).

    Dette var nok plott, som de har laget, helt siden denne episoden, med juicen og røyk-stjelinga.
    Som må ha vært sommeren 1994 vel.
    Så skadet jeg kneet, sommeren 1995, mens jeg spilte med noen jeg ikke kjente, i Frognerparken.

    Og jeg opererte kneet, våren 1996, på Aker.
    Så søstra mi, hun er nok i noe dansk Illuminati eller Rosenkors-ordenen, tror jeg, for hun er så opptatt av, hva skal jeg si, at bestemor Ingeborg bodde et år i Tyskland, på 30-tallet, og hun oppfører seg rart da, f.eks. sommeren år 2000, så ville hun det, at vi måtte stoppe bilen, når jeg kjørte min bil, til Geilo, for stebroren til Pia, Jan Snoghøj, skulle gifte seg.

    Så på vei tilbake, så måtte jeg la Solveig, som var telegrafist ombord på Scandinavian Star, og venn av min fars dame Haldis Humblen, sitte på tilbake til Oslo, hvor hun bodde på Holmen.

    Og da ville Pia, absolutt det, at jeg skulle stoppe på en bensinstasjon, like før Drammen, enda ingen av oss, hadde lyst til å kjøpe noe.
    Hva var dette?
    Så ingen kjøpte noe.

    Men jeg tror det må ha vært et plott, for da så jeg det, at Mathias, mannen til stesøsteren til Pia, Christell, dreiv å kjørte like bak oss, og fulgte med, til bensinstasjonen, men kjørte avgårde igjen, da han så det, at jeg ikke skulle ha noe der likevel, og snudde omtrent i døra der.

    Og hun holdt på sånn, på Geilo og, og skulle låne skjorta mi, som jeg skulle hatt på søndagen, så jeg måtte bruke samme tennisskjorte, både på fredagen og søndagen, for Pia hadde glemt å ta med klær til seg selv!

    Så det er så mye tull med hu søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, spesielt den trusselen hennes da, om at 'vi har jo ikke noe saks'.
    For vi hadde jo saks, og mange kniver.
    Så det hun sa, at 'vi har jo ikke noe saks', det hadde ingen mening, det var for å true om å klippe av private eiendeler med saks, tror jeg nok.

    Så jeg vil gjerne anmelde søsteren min, Pia Ribsskog, for forsøk på å få til dette, og for å ha vært med på å skade kneet mitt, osv.
    Jeg ønsker gjerningsmannen, (eller kvinnen da), tiltalt og straffet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Pål Magnusson <paal.magnusson@steinsakspapir.com>

    Date: 2009/9/2
    Subject: Re: Ran av Ark
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei, og takk for din henvendelse.

    Først av alt tar vi på det sterkeste avstand fra dette forsøket på å benytte de fysiske utgavene av SSP-symbolene for å få økonomisk gevinst. Det er tydelig at raneren ikke har gjort seg kjent med NFSSPs regelverk, hvor det i den avsluttende seksjonen ("Ansvarsfraskrivelse") klart og tydelig står at "Det anbefales ikke at nybegynnere forsøker å benytte de fysikse utgavene av SSP-symbolene, da disse kan føre til alvorlig skade om man ikke spiller korrekt.". I tillegg har vi her et klart brudd med pkt. 1 i NFSSPs æreskodeks: "Sikkerhet fremfor alt! Alle spillere må fjerne skarpe juveler og klokker før spill".

    Angående bloggens insinuasjoner om NFSSPs involvering i denne kriminelle handlingen viser jeg til "NFSSPs offisielle regler for stein, saks, papir" (avsluttende seksjon; Ansvarsfraskrivelse):

    "NFSSP verken oppfordrer til, bifaller eller fremmer bruk av SSP i ulovlige, umoralske og/eller livstruende situasjoner. SSP bør kun brukes i situasjoner der de to partene ikke kan oppnå enighet ved hjelp av andre metoder, eller for å gjøre beslutningsprosessen mer gledelig."

    Hva din søsters ordtak angår vil jeg mene dette ikke er gyldig (selv om NFSSP ikke har en offisiell ordtakspolitikk). Så lenge man har to fingre eller mer på én av hendene har man en saks. Alltid (om man da ser bort fra muligheten for at de to gjenværende fingre er ute av stand til å danne en vinkel på omtrent 30-45 grader). Jeg føler meg også forpliktet til å påpeke at juicekartonger kan åpnes med andre verktøy, så selv om ordtaket hadde vært brukbart ville ikke dette i seg selv frikjent din søster.

    Jeg beklager det meget sene svaret, men jeg håper du finner svarene mine utfyllende nok.

    Vennlig hilsen

    Pål Magnnusson

    President

    Norsk forbund for stein, saks, papir

    The Norwegian Rock Paper Scissors Association

    The information in this email is confidential and is intended solely for
    the addressee. If you are not the intended recipient you should
    immediately notify the sender and delete the email. Any disclosure,
    copying, distribution or any action taken in reliance on it is

    prohibited and may be unlawful.
    The Norwegian Rock Paper Scissors Association is an independent
    operation, governing all play of rock, paper, scissors in Norway, as
    outlined by the The World Rock Paper Scissors Society

    2009/7/5 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    har dere noen kommentar til at noen ranet Ark med saks?

    Og hva med det søstra mi, Pia Ribsskog, pleide å si, at 'vi har jo ikke noen saks'.

    Er dette er gyldig ordtak?

    På forhånd takk for svar!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    johncons-blogg






  • Jeg fikk en e-post, fra det norske forbundet for stein, saks, papir, angående ranet, i Oslo, av Ark, med saks, tidligere iår vel







    Google Mail – Ran av Ark







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ran av Ark





    Pål Magnusson

    <paal.magnusson@steinsakspapir.com>





    Wed, Sep 2, 2009 at 3:14 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Hei, og takk for din henvendelse.

    Først av alt tar vi på det sterkeste avstand fra dette forsøket på å benytte de fysiske utgavene av SSP-symbolene for å få økonomisk gevinst. Det er tydelig at raneren ikke har gjort seg kjent med NFSSPs regelverk, hvor det i den avsluttende seksjonen ("Ansvarsfraskrivelse") klart og tydelig står at "Det anbefales ikke at nybegynnere forsøker å benytte de fysikse utgavene av SSP-symbolene, da disse kan føre til alvorlig skade om man ikke spiller korrekt.". I tillegg har vi her et klart brudd med pkt. 1 i NFSSPs æreskodeks: "Sikkerhet fremfor alt! Alle spillere må fjerne skarpe juveler og klokker før spill".

    Angående bloggens insinuasjoner om NFSSPs involvering i denne kriminelle handlingen viser jeg til "NFSSPs offisielle regler for stein, saks, papir" (avsluttende seksjon; Ansvarsfraskrivelse):

    "NFSSP verken oppfordrer til, bifaller eller fremmer bruk av SSP i ulovlige, umoralske og/eller livstruende situasjoner. SSP bør kun brukes i situasjoner der de to partene ikke kan oppnå enighet ved hjelp av andre metoder, eller for å gjøre beslutningsprosessen mer gledelig."

    Hva din søsters ordtak angår vil jeg mene dette ikke er gyldig (selv om NFSSP ikke har en offisiell ordtakspolitikk). Så lenge man har to fingre eller mer på én av hendene har man en saks. Alltid (om man da ser bort fra muligheten for at de to gjenværende fingre er ute av stand til å danne en vinkel på omtrent 30-45 grader). Jeg føler meg også forpliktet til å påpeke at juicekartonger kan åpnes med andre verktøy, så selv om ordtaket hadde vært brukbart ville ikke dette i seg selv frikjent din søster.

    Jeg beklager det meget sene svaret, men jeg håper du finner svarene mine utfyllende nok.

    Vennlig hilsen

    Pål Magnnusson

    President

    Norsk forbund for stein, saks, papir

    The Norwegian Rock Paper Scissors Association

    The information in this email is confidential and is intended solely for
    the addressee. If you are not the intended recipient you should
    immediately notify the sender and delete the email. Any disclosure,
    copying, distribution or any action taken in reliance on it is

    prohibited and may be unlawful.
    The Norwegian Rock Paper Scissors Association is an independent
    operation, governing all play of rock, paper, scissors in Norway, as
    outlined by the The World Rock Paper Scissors Society

    2009/7/5 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    har dere noen kommentar til at noen ranet Ark med saks?

    Og hva med det søstra mi, Pia Ribsskog, pleide å si, at 'vi har jo ikke noen saks'.

    Er dette er gyldig ordtak?

    På forhånd takk for svar!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    johncons-blogg






  • Forfulgt av noe muslimsk mafia, gjennom søstra mi, og hennes afrikanske venner, som vel er muslimer? (In Norwegian)

    I den forrige bloggposten, så skrev jeg jo om, da søstra mi, tok med seg tre afrikanere, hjem fra byen, i 1994.

    Søstra mi hadde jo flytta til meg, året før, for hun hadde ikke noe sted å bo.

    Og jeg var nettopp ferdig med militæret, så jeg hadde ikke så god råd, men jeg jobba mye på Rimi, så vi kom over kneika med regninger osv.

    Jeg ville ikke spørre faren min om å låne penger, for han hadde jeg kutta ut.

    Men, da vi egentlig var over kneika, så var det en regning, som jeg hadde glemt, litt sånn halvveis da.

    Og da, så tenkte jeg, at jeg kunne jo ha spurt faren min, om å låne tusen kroner, bare for å se hva han ville ha sagt, liksom.

    Og det var greit, han skulle si fra, når han ville ha pengene tilbake.

    Så forsvant søstra mi da, vinteren 93/94, og var borte, i 4-5 dager, uten at hun forklarte noe.

    Jeg dro ned til Oslo Sentrum, og spurte etter henne, på stamkneipa hennes, Jollys, og hos venninnene hennes, men jeg fant henne ikke.

    Hun hadde visst vært hos kjæresten sin da, Keyton, fra Somalia, og kameratene hans.

    Som hun hang mye sammen med, men hun pleide ikke å være mer enn en dag borte av gangen.

    Så når hun hadde vært borte, i 2-3 dager, så gikk jeg for å leite etter henne.

    Jeg møtte Keyton flere ganger, på Ungbo, hvor vi bodde, men jeg ble aldri invitert hjem til Keyton, for å se hvordan det var, der hvor han bodde.

    Men søstra mi fortalte, at Keyton hadde latt noen kamerater ta over leiligheten hans, og han bodde visst selv, hos en annen kamerat.

    Noe sånt.

    Så det opplegget var ikke helt bra da.

    Og søstra mi fortalte også, at Keyton, hadde noen venner, som var grisete, og spiste med hånda osv.

    Så jeg hadde egentlig ikke noe lyst til å besøke Keyton heller, for å være ærlig.

    Det temaet ble aldri tatt opp.

    Men søstra mi, var glad for å ha kjæreste, tror jeg.

    Hun klagde ihvertfall aldri noe på Keyton, til meg, at han var slem, eller noe.

    Og jeg ville ikke begynne å klage på at søstra mi vanka med så mange afrikanere, for da hadde jeg fått søstra mi imot meg, med en gang, for søstra mi var nesten militant anti-rasist, og sosialist, og den skolen der.

    Jeg var heller ikke rasist selv, jeg hadde blant annet en kamerat, som jeg hadde vanka mye sammen med, som var tremenningen min, Øystein Andersen, som var adoptert fra Korea, av kusina til faren min, og hennes mann.

    Så jeg var vant til folk som ikke var norske, så det var ikke sånn at jeg satt og så hatsk på Keyton, eller noe sånn, når han var på besøk, på Skansen Terrasse.

    Men søstra mi brydde seg ikke noe om husreglene.

    Jeg begynte som leder i Rimi, og søstra mi, hu vekte meg, midt på natta, før den første ledervakten, som jeg hadde på Rimi Nylænde, en lørdagsvakt, som jeg skulle jobbe aleine.

    Så sånn var det.

    Så den tida her, sommeren 1994, så var jeg litt sånn, at jeg var litt, hva heter det, anspent, for jeg hadde nettopp begynt som leder i Rimi, og hadde ansvaret for å åpne og låse, og lede arbeidet, på Rimi Nylænde, på Lambertseter da.

    Og så mye ansvar, det var ikke jeg vant til å ha, fra før.

    Jeg hadde jobba som vanlig butikkmedarbeider, og vært vanlig værnepliktig i forsvaret.

    Men jeg hadde slitt med omsorgssvikt, under oppveksten, fra faren min og hans nye dame, så jeg hadde hatt mitt å stri med, for å si det sånn.

    Så å jobbe som leder, i en matforretning, det var egentlig ganske mye ansvar for meg, for jeg hadde hatt masse personlige problemer, med depresjoner, osv., pga. problemene under oppveksten da.

    Så jeg var litt anspent, og redd for å drite meg ut, for jeg hadde kanskje litt dårlig selvtillit eller lavt selvbilde, pga. mobbingen, fra familie, og klassekamerater, under oppveksten.

    Så sånn var det.

    Så derfor klikka jeg litt, da søstra mi, hadde tatt med tre afrikanere, hjem fra byen, kvelden før, som jeg og broren min, og kameraten min, Glenn Hesler, skulle spille fotball.

    Jeg reagerte egentlig ikke, på de afrikanerne, som lå i stua.

    Vi pleide å møtes i stua, å bli enige om, hvor vi skulle dra for å trene.

    Og om vi skulle spille fotball eller tennis, f.eks.

    Men da var vi ikke sikre på, om vi kunne skru på lysa i stua, og det lukta også innestengt der, husker jeg.

    Jeg skjønte først ingenting, for det pleide ikke å være folk som lå over i stua der.

    For alle hadde sitt eget rom da.

    Så søstra mi, skulle vel ha latt disse sove over på rommet sitt da.

    Det kunne hun vel ha gjort, hvis de tre afrikanerne var kamerater.

    Men men.

    Men så fortalte vel Glenn og Axel, at disse afrikanerne hadde stjålet mat i kjøleskapet osv.

    Jeg så at de hadde rappa av juicen min.

    Og da ble jeg litt irritert, så da sparka jeg fotballen i veggen.

    Men jeg sparka ikke fotballen på eller etter de afrikanerne, som lå å sov i stua.

    Nei, det gjorde jeg ikke.

    Jeg tok ut aggresjonen min, mot en død ting, veggen.

    Det bråka litt, og da våkna Keyton og søstra mi.

    Det viste seg også, at søstra mi hadde gått inn på rommet mitt, og rappa to røykpakker av meg, siden Glenn Hesler, pleide å kjøre til Sverige, og hadde kjøpt med en kartong røyk til meg der.

    Og søstra mi mente at jeg hadde ansvaret for å underholde hennes gjester.

    Men det hadde ikke jeg, for dette var hennes venner, og ikke mine.

    Jeg hadde aldri besøkt de folka.

    Og vi hadde ikke felles husholdning, på Ungbo, i Skansen Terrasse.

    Vi hadde hver vår hylle i kjøleskapet.

    Og søstra mi, enten jobba, eller fikk arbeidsledighetstrygd, så vi hadde ikke felles økonomi, heller.

    Så søstra mi, tok feil, mener jeg, når hun sa at det var mitt ansvar å underholde hennes venner fra Afrika.

    Så sånn var det.

    Og jeg mener at jeg hadde rett, at søstra mi burde ha sagt fra til oss andre, om at to venner av henne skulle ligge over i stua.

    For det var vanlig der, jeg hadde jo bodd der lengst, og husker hvordan det var, da Anne-Lise og Per og Wenche osv., bodde der, og da var det sånn, at ei dame som var døv og en kar, skulle ligge over i stua der.

    Og da sa Anne-Lise, eller om det var Inger-Lise, hun sa fra til oss andre, på forhånd, at den lørdagsnatta, da kom noen folk til å sove i stua.

    Noe sånt gjorde ikke søstra mi.

    Og vi hadde klare regler, på at vi måtte spørre før vi lånte mat, av hverandre.

    Det gjorde ikke søstra mi.

    Og jeg hadde ikke gitt søstra mi tillatelse, til å gå inn på mitt rom, å ta røykpakker.

    Jeg pleide ikke å låse døra, for det tror jeg ingen pleide å gjøre der egentlig.

    Unntatt kanskje søstra mi.

    Men det betydde ikke at hun kunne gå inn på rommet mitt, å ta røyken min.

    F.eks. da jeg bodde på Bergeråsen, så sa faren min, at vi ikke behøvde å låse døra.

    Men da Ole-Tonny og Kai Runar, gikk inn i leiligheten min, for å låne filmer, eller hva det var, da var det noe som Store-Oddis fortalte til meg, for det ikke lov, på Bergeråsen, å gå inn i en tom leilighet, selv om døra stod oppe.

    Så det visste nok søstra mi og, at det ikke var lov.

    Hun skulle ha vekt meg og spurt da, om hun kunne låne røyk, og om hun kunne låne juice.

    Men det gjorde hun ikke.

    Så diskuterte vi dette.

    Så sa jeg, at de hadde tatt juice.

    Så sa søstra mi, at de kunne ikke ha tatt juice, for vi hadde ikke noe saks.

    Men den juicen, kunne man ha åpna med kniv, eller rivd opp pakningen, med henda, som jeg pleide å gjøre.

    Jeg kunne se at det ikke var meg som hadde åpna den, for jeg hadde så sterke fingre, så jeg klarte å rive opp de billigste Rimi-juice pakkene, med henda.

    Men noen hadde åpna juicen min med kniv da, var det vel, så jeg.

    Men det var nok en trussel, sånn som søstra mi sa det, at hun og hennes afrikanske venner, skulle få skjært av meg mine private eiendeler, som hevn for at jeg sparka fotballen i veggen da, når jeg så at de også hadde tatt juice, disse fremmede som lå og sov, i stua.

    Så sånn var det.

    Så nå blir nok jeg forfulgt, av noe muslimsk mafia, som har tulla med meg, siden 1994.

    Og laget plott, og sørget for at jeg ødla kneet, mens jeg spilte fotball, blant annet.

    For disse muslimene, de kontrollerer nok Oslo.

    Og myndighetene i Norge, de bare jatter med, og gjør hva muslimene sier.

    Så det er nok pga. dette, at myndighetene i Norge, ikke gir meg mine rettigheter.

    Fordi de vil slikke opp spyttet til muslimene.

    Så Norge er et homo land, som ikke har sivilisasjon, men som har en ‘homo-sivilisasjon’, vil jeg kalle den typen av spyttslikkende sivilisasjon.

    Norge ofrer sine egne mennesker, for å slikke spyttet til muslimene, og sånne illuminister, som søstra mi, eller hva hun er.

    Så sånn er nok det her, er jeg stygt redd for.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • For mye stein, saks, papir? (In Norwegian)

    ranet ark saks

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=560745

    PS.

    VG skriver at noen har ranet Ark, med saks.

    Og jeg lurer på om det kan være noen som har spilt for mye stein, saks, papir, under oppveksten, eller senere?

    For, selv om jeg ikke syntes det stein, saks, papir-greiene, var så morsomt, så husker jeg vel det, at saks vel slår papir(?)

    Eller ark da, ark og papir er jo det samme.

    Og kanskje tyven husket dette også, fra sin karriære, som stein, saks, papir-spiller, og dermed tenkte at dette ranet kom til å gå bra da.

    Men, søstra mi, Pia Ribsskog, hun er nok ikke involvert.

    For hun sa alltid, at ‘vi har jo ikke noen saks’.

    Etter at hun tok med tre afrikanere hjem fra byen, en lørdagskveld, sommeren 1994, var det vel.

    Så hadde noen av afrikanerne hennes, rappa juice fra meg i kjøleskapet.

    Og da sa søstra mi, at det kunne de ikke ha gjort, for ‘vi har jo ikke noen saks’.

    Dette skjedde da jeg og søstra mi, og en kamerat av meg, Glenn Hesler, bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse, og broren min Axel Thomassen, og Glenn og jeg, skulle ut og spille fotball, en søndag formiddag, i 1994 da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er også websidene til norsk forbund for stein, saks, papir, forresten.

    Kan disse ha vært innblandet, på noen måte, i dette kriminelle ranet(?)

    Vi får se.

    Her er den linken:

    http://steinsakspapir.com/

    PS 3.

    Jeg sendte en e-post til forbundet for stein, saks, papir, om dette:







    Google Mail – Ran av Ark







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ran av Ark





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Jul 5, 2009 at 9:21 PM





    To:

    steinsakspapir@steinsakspapir.com



    Hei,

    har dere noen kommentar til at noen ranet Ark med saks?

    Og hva med det søstra mi, Pia Ribsskog, pleide å si, at 'vi har jo ikke noen saks'.
    Er dette er gyldig ordtak?

    På forhånd takk for svar!
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog
    johncons-blogg