johncons

Stikkord: Waldemar Thranes gate

  • Brannalarm

    Nå har brannalarmen gått, 5-6 ganger, det siste døgnet, her på tidligere Thon hotel Høvik.

    Jeg lurer på, hva dette skal bety.

    Da jeg leide av Rimi/Hakon, (i Waldemar Thranes gate), på St. Hanshaugen.

    Så bodde jeg der, i 8-9 år.

    (Fra 1996 til 2004).

    Men brannalarmen starta ikke, en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

    Og heller ikke hos Ungbo, (i Skansen borettslag, på Ellingsrudåsen), så starta brannalarmen, en eneste gang, iløpet av de årene, (fra 1991 til 1996), som jeg bodde der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Mens her på Høvik, (og også da jeg studerte, ved University of Sunderland), så starter brannalarmen, ‘hele tida’, virker det som.

    (Av en eller annen grunn).

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Nå har jeg laget en ny versjon, av Jan Graarud-tegneserie

    ny versjon graarud 2

    PS.

    Her er mer om dette:

    ny versjon graarud 2 2

    PS 2.

    Jeg har forklart, om festen ovenfor, i Min Bok 5.

    Jan Graarud var nok egentlig ikke, i Oslo sentrum, denne natten, (hvis jeg skulle tippe).

    Men hans assistent, (en ung kar, med tittelen ambulerende butikksjef, vel).

    Han bodde også, i Waldemar Thranes gate.

    Og iløpet av vorspielet, (må man vel kalle det).

    Så gikk han inn, i leiligheten min.

    (Husker jeg, at David Hjort sin samboer Linn Korneliussen sa).

    Og så har han ambulerende, ikke forstått, at det var, en harmløs røykmaskin, (som David Hjort sin kamerat Roger, var opplært i, å bruke).

    Og så har nok han ambulerende sladra, til Jan Graarud.

    Og sagt at jeg hadde gjort noe galt, da.

    Men så har han antagelig ikke forstått, hva som foregikk.

    Og det var sånn, at jeg lo, da Linn, (var det vel), sa, at han ambulerende, hadde vært inne, i Rimi-leiligheten min.

    For han var ikke invitert.

    Så han brøt seg inn, (eller noe den duren da), må jeg si.

    Han snoka ihvertfall, da.

    (Må jeg si).

    For han hadde ikke noe, å gjøre, i min leilighet.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Og så var det sånn, en dag, uka etter, (eller noe i den duren).

    At distriktsjef Jan Graarud.

    Han var innom, butikken min, (nemlig Rimi Lambertseter).

    Og så sa han til meg, at jeg hadde røyklagt, hele Waldemar Thranes gate.

    (Noe sånt).

    Men da blåste han det, så opp.

    Så jeg måtte bare le.

    For dette var jo bare snakk om, harmløs damp, som vel må ha oppløst seg, med en gang, som den kom ut, av terrassedøra mi.

    (Noe sånt).

    Og sånt, (om hvordan den røykmaskinen virka, for jeg var kanskje litt skeptisk, til å ha den der), snakka jeg også, med han Roger om, i forkant, av dette vorspielet, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og Jan Graarud, han jobbet jo, som distriktsjef.

    (Altså innen drift).

    Så derfor, så var han utidig, (mener jeg).

    Siden at han blandet inn ting, fra fritida mi.

    Og han hadde brukt, en slags spion, som sneik seg inn, i boligen min.

    (Noe sånt).

    Men hvis det hadde vært sånn, at vaktmesteren, i Waldemar Thranes gate 5, hadde kommet på døra mi, (under festen), og spurt meg, om hva som foregikk.

    Da hadde jeg skjønt det.

    Men sånn var det ikke.

    Så derfor, så ble dette, som Graarud sa, bare noe tull, da.

    For jeg har jo vært mye, på diskoteker, (da jeg var på språkreise, i England, på 80-tallet, osv.).

    Så jeg har lagt merke til, at det noen ganger, kommer røyk, på dansegulvene, på noen av diskotekene.

    Så det ble kanskje, som da min tremenning Øystein Andersen, hadde en prosjektor, hjemme på rommet sitt, (i Lørenskog), på 80-tallet.

    At han var den første, som hadde en skikkelig hjemmekino, (med lerret osv.), på rommet sitt.

    Og så var jeg kanskje, en av de første, som hadde røykmaskin, i leiligheten min, (på 90-tallet), da.

    (Noe sånt).

    Så Jan Graarud dramatiserte veldig og prata ‘piss’, (må jeg si), til den store gullmedaljen da, (som folk vel sier).

    Så derfor, (var det vel), så klarte jeg ikke, å ta Jan Graarud alvorlig, når han begynte, med denne sladringa si, da.

    (For å si det sånn).

    Og Jan Graarud hadde også spionert på meg, fra bak potetgull-hylla.

    Den første gangen, som han dukka opp aleine, i butikken ‘min’, (Rimi Lambertseter), i 1999.

    Så jeg var litt oppgitt, over Jan Graarud, fra første stund, da.

    (For å si det sånn).

    For å spionere sånn, på ansatte.

    Spionerer han sånn, når han er hjemme, i heimen sin også, liksom.

    På gjester og familiemedlemmer, liksom.

    Sånn oppførsel, er ikke stueren, (vil jeg si), så derfor var jeg, rimelig oppgitt, over Jan Graarud da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Som det står, i den artikkelen, (i Svelviksposten.no), som jeg blogget om, tidligere i dag.

    Så var alt egentlig: ‘I sin skjønneste orden’.

    Og sånn var det også, i leiligheten min.

    At alt var, i sin skjønneste orden.

    Så det var bare Jan Graarud og hans ambulerende butikksjef, (som det kalles), som var, noen slags ‘dumme sladrekjærringer’ da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    alt var i sin skjønneste orden

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/sann-her-var-det-da-jeg-ble-beskyldt-av.html

    PS 7.

    Dette var forresten, like etter, at min mor døde, (høsten 1999).

    Så man kan kanskje også, si det sånn, at David Hjort, utnytta denne situasjonen.

    Siden at han trang seg på, (må man vel si), og skulle ha fest, hjemme hos meg, (siden at jeg bodde, mer sentralt, enn han selv gjorde, var vel grunnen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det at Jan Graarud spionerte på meg, fra bak potetgull-hylla.

    Da oppførte han seg ikke normalt, (vil jeg si).

    (Og dette var også, etter at han hadde klaget, på butikksjef Kjersti noe, fra Rimi Ryen.

    Det første gangen, som han var innom, på Rimi Lambertseter.

    En gang, (rundt årsskiftet 1998/99), da han var på Rimi Lamberseter, sammen med hans forgjenger-distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

    Noe sånt).

    Så Jan Graarud var en slags ‘original’, (fra Holmestrand, eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og Jan Graarud sin ambulerende butikksjef.

    Han var også, som en slags original, (må man vel si).

    For han gikk bare rett inn, i min Rimi-leilighet, (uten å banke på).

    Og han klarte heller ikke, å gjøre rede for seg.

    For han bare sneik seg ut igjen, (etter først å ha sett seg rundt, inne i stua mi, var det vel).

    Så han var som en slags nerd, da.

    (Må man vel si).

    Siden at han ikke klarte, å gjøre rede for seg.

    (Og forklare om, hva grunnen var, til at han hadde gått inn, i Rimi-leiligheten min, (i Waldemar Thranes gate 5, på St. Hanshaugen)).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Så det å jobbe, i Rimi.

    Sammen med alle disse ‘originalene’, (må man vel kalle dem).

    Det ble etterhvert, som en slag ‘farse’, eller som ‘komi-kveld’, (som de hadde, på TV, på 70-tallet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Og det kan gode hende, at Jan Graarud og hans ambulerende butikksjef.

    Er noen slags nynazister, (eller noe i den duren).

    For den rare oppførselen deres, (når det gjaldt spionering, må man vel kalle det).

    Den var vel, på grensen, til å være militant, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Høvik

    Jeg er har litt sein døgnrytme.

    Men jeg våknet, av en brannalarm her, (i tidligere Thon hotel Høvik), cirka klokka 17.

    Og klokka 16-17, er vel et vanlig tidspunkt, for å lage middag.

    Så det kan virke som, at dette må ha vært, noen som prøvde, å lage middag.

    Og så startet ‘konsentrasjonsleir-røykvarsleren’, (som står, rett over kjøkkenbenken), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg er så vant med, at brannalarmen går, ‘hele tida’, fra da jeg studerte, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, og bodde, på student-leilighet-komplekset the Forge, (som er noe lignende, av Kringsjå, for eksempel).

    Der gikk brannalarmen, cirka en gang i døgnet, de første ukene/månedene, (vil jeg si).

    Så til slutt, så var det sånn, at de folka, som jeg bodde sammen med, (utvekslingstudentene bodde sammen, så jeg bodde sammen med seks andre utvekslingsstudenter, fra forskjellige land, i Europa), ikke gadd, å gjøre noe, når alarmen gikk.

    (De første 5-10 gangene, så evakuerte vi.

    Og da skulle man stå utendørs, i en time, (eller noe sånt), til brannvesenet dukket opp der, med sine biler.

    Selv om det alltid var falsk alarm.

    Og de britiske studinnene, (som bodde, i etasjene over, ‘vår’ leilighet), begynte jo, å gå ut, i bare undertøyet, (husker jeg).

    Kanskje fordi, at de ble slitt ut, av disse stadige alarmene, da.

    Hva vet jeg).

    Vi ble bare liggende, i sengene vår, med puta over huet, liksom.

    (Det var vel en av mine medstudenter, som anbefalte oss andre, (når praten gikk, om dette temaet, i lounge-en), å bare ligge i senga, med puta over huet, når brann-alarmen gikk.

    Og da, (som her på tidligere Thon hotel Høvik), så bodde jeg, i første etasje.

    Så vi regnet vel med, at det bare var, å klatre ut av vinduet, hvis det faktisk ikke, var falsk alarm, en gang.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Men da jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (jeg leide av min arbeidsgiver Rimi), i Oslo, fra 1996 til 2004.

    Så gikk ikke brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

    Så at brannalarmen, skulle gå så ofte, (og at det var falsk alarm, hver gang), i Sunderland.

    Det var en skandale, vil jeg si.

    Og nå er det det samme her, (på tidligere Thon hotel Høvik), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, (tirsdag kveld), så var jeg inne, i Oslo, for å handle mat.

    Jeg gikk opp Ullevålsveien, (fra St. Olavs plass), for jeg prøver å bedre kondisen litt, (som har sett bedre dager, for å si det sånn).

    Og så handla jeg, på Kiwi Waldemar Thranes gate.

    (Hvor Tom fra Tom-gjengen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok-bøkene), pleide å jobbe, som butikksjef, rundt årtusenskiftet).

    Butikken stengte, klokka 23, og jeg var i kassa, cirka en halvtime, før de stengte.

    Og jeg ba om to bæreposer.

    Og hu mørkhåra kassadama, (eller om man skal si: ‘Kassa-heksa’), forsvant ut av butikken, for å ta inn noen reklameskilt, (en halvtime før stengetid(!)), eller noe sånt.

    Og så la jeg merke til, at jeg bare hadde fått en bærepose, (av hu ‘kassa-heksa’), enda jeg hadde bedt om to poser, (og jeg hadde også betalt for to poser, så jeg, på kvitteringa).

    Hu kassa-heksa kom inn i butikken igjen, og jeg sa fra om, at jeg bare hadde fått, en bærepose.

    Og hu sa da, at hu trodde, at det kunne ha vært fordi, at hu hadde kommet borti bærepose-knappen, en gang for mye.

    (Noe sånt).

    Så hu var jo helt åndsfraværende.

    For jeg hadde jo bedt om to bæreposer.

    Så det var jo ikke sånn, at jeg klagde, på feilslag.

    Til slutt så fikk jeg en pose til.

    Og jeg klagde, (jeg har jo jobba som kasserer selv, så jeg husker hva kundene pleide å si, i butikken), og sa det, at hu fikk drikke litt mer kaffe, sånn at hu våkna opp.

    Og jeg sa også, at påskeferien kanskje hadde vært litt vel lang.

    (Noe sånt).

    Hu ‘kassa-heksa’, sa ikke beklager, men hadde en ekkel tone, (vil jeg si), og en slags slepen talemåte, (så det hørtes ut som, at hu hadde fått sleika f*tta si, hele påskeferien, eller noe i den duren).

    Og hu ‘kassa-heksa’, var heller ikke blid, og sa, at: ‘Ja, jeg får drikke litt kaffe, kanskje’.

    Og hu sa heller ikke noe sånt som, at: ‘Ja, jeg har vært på hytta, på Geilo, i påsken’.

    Nei, det ville vel vært for mye forlangt, at noen på Kiwi, skulle være høflige eller hyggelige.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    (Hvor jeg jobba, som butikksjef, fra 1998 til 2000).

    Så hadde vi også, en plakatbukk, stående utafor butikken.

    (Noe butikksjef Elisabeth Falkenberg, hadde begynt med der, på den tida, som jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef der.

    Noe sånt).

    Men der var ikke sånn, at den som satt i kassa, plutselig stakk ut av butikken, for å hente, den plakatbukken.

    Nei, det hadde nok blitt for ‘harry’, vil jeg si.

    (Ihvertfall på Lambertseter).

    Der var det istedet sånn, at enten skift-lederen eller ‘andre-mann’ i kassa, (eller en lagerhjelp), gikk og henta, den plakatbutikken, (når den skulle inn, (i butikken), om kvelden).

    (Og ikke ‘første-mann’, i kassa, liksom.

    For å si det sånn).

    Så Kiwi er tydeligvis litt harry, (og glemmer kundeservicen), da.

    (Når ‘førstemann’, i kassa, ‘plutselig’ stikker ut, av butikken, for å ‘surre’, med noen plakatbukker).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg rakk også, å gå innom Rema Ila, før den butikken stengte.

    (De stenger også, klokka 23).

    Og jeg gikk også en tur, opp på selve St. Hanshaugen.

    Og så tok jeg bussen, til Jernbanetorget.

    Og en ny buss, til Bærum.

    (Fra Bussterminalen.

    Hvor to vektere, hilste på ‘amerikansk’, (med noen ‘high five-aktige’ hilsener), til en boms, (virka det som).

    Noe sånt).

    Men mellom Bussterminalen og Lysaker.

    Så gikk buss-sjåføren, (en middelaldrende/eldre pakistaner), bak i bussen.

    Og han så liksom gjennom bussen da, og dreiv og ‘kvema’, med søppelkassa.

    Så jeg gikk av bussen, på Lysaker, (siden at buss-sjåføren, oppførte seg, så spesielt).

    Og så tok jeg toget, (som også ‘kvema’, siden at de bytta plattform, (fra plattform 1, til plattform 3), til plattformen for motgående kjøreretning, (så jeg måtte omtrent løpe ned en trapp og opp en trapp da, for å si det sånn), noe som bare ble opplyst om, over høytalerne, (et minutt, før toget dukka opp, eller noe i den duren), og ikke på informasjons-skiltene).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, (mandag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Jeg hadde såvidt kommet ut av døra, fra rommet mitt, på tidligere Thon hotel Høvik.

    Så møtte jeg, en ‘pakkis’, i 40/50-åra, (kledd i dynejakke), i den tidligere hotell-gangen.

    ‘Hei’, sa pakkisen.

    Og jeg svarte: ‘Hei’.

    Men klokken 21-22 om kvelden.

    Det blir litt feil, å si hei, synes jeg.

    Ihvertfall til folk, som man ikke, har blitt introdusert for.

    (Noe sånt).

    Så dette var en klam episode, må jeg si.

    Var han ‘pakkisen’ tunet til meg, (det vil si, at han liksom lusket, på meg), tenkte jeg, mens jeg gikk til bussen.

    Han pakkisen, dukka opp, så ‘plutselig’ liksom, og uten en lyd, og var helt uthvilt, (virket det som), og bar ikke på noe.

    Hm.

    Så dette var kanskje noe gate-teater, tenkte jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg gikk av bussen, ved Aker Brygge, så møtte jeg, en sånn: ‘Anti-enser’, (husker jeg).

    (Da mener jeg, en som ikke enser meg.

    Men som istedet later som, at han ikke ser meg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    For jeg måtte bare stoppe opp, etter at jeg gikk av bussen.

    For denne ‘anti-enseren’, brukte hele fortauet da, (må jeg si).

    Så jeg måtte vente, til han liksom, hadde ‘f*tta’ ferdig, og passert meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så dette var nok, noe gate-teater, tenkte jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På bussen, så satt det seg en vestlending, (med skjegg), ved siden av meg.

    Og han prata over midtgangen, med sin kamerat.

    En klam/’klein’ episode det og, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg var ved Rema Ila, cirka en halvtime, før de stengte, (som var, klokken 23).

    Og ei Rema-dame, stod ved handlevognene, og ‘surra’, med noen druer, (var det vel).

    Jeg syntes, at hu virka litt, som ei ‘f*ttekjærring’, (eller hvordan jeg skal forklare det).

    Så jeg tok ut øreproppene, (til walkman-en), i tilfelle, at hu ‘f*ttekjærringa’, skulle begynne, å ‘surve’/skjelle, om noe greier, da.

    (Noe sånt).

    Og Rema-eier Reitan, klager i avisene,  på at Kiwi-kjeden, har varer, i vindfanget.

    Men denne Rema-butikken, (Rema Ila), har varer, ved handlevognene.

    Skal det liksom, være noe bedre?

    (Det synes ikke jeg, ihvertfall).

    Man blir stressa, bare man skal hente handlevogna, i denne butikken, (vil jeg nesten si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I butikken, så stod det en handlevogn, med varer, med en e-post-utskrift oppi.

    E-posten var fra ei dame, med en ‘plan-b.no’ e-post-adresse.

    (Noe sånt).

    Og hu hadde mailet Rema Ila en bestilling, som de vel dreiv og plukket, for henne, da.

    (Noe sånt).

    Og vogna, bare stod der, (for seg selv), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Kassereren, var han unge mannen, med plastplate, i øreflippen, (som jeg vel har skrevet om tidligere, på bloggen).

    Og han, dreiv og skrev tekstmeldinger, i kassa, (husker jeg).

    Jeg sa at jeg skulle ha to poser.

    Men kassereren var vanskelig, (vil jeg si), og sa: ‘Eller holder det med en?’.

    Når jeg sier to poser, så mener jeg det.

    Men kassereren, var kranglete da, (må man vel si).

    Han kassereren, har jeg vel tidligere skrevet om, at ikke er, noe høflig.

    Og han begynte med en gang, å sende tekstmeldinger igjen, (eller hva det var, som han drev på med, med sin smart-telefon), etter at jeg var ferdig, med å betale, for varene.

    Og jeg ba om å få lappen.

    Men den kvitteringen, la bare kasseren, på kassabåndet, (sånn at den begynte, å seile nedover vel), istedet for å gi meg den, i hånda.

    (Ellers så kunne vel kassereren, ihvertfall ha lagt kvitteringen, oppå der, hvor betalingsterminalen var, på OBS Triaden, (for å si det sånn).

    Det vil si, på et sånt lite ‘bord’, (må man vel kalle det), som kassereren, sitter bak.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Etter å ha vært på Rema, så så jeg, på klokka.

    Oj, det er bare 20 minutter, til Kiwi stenger, (tenkte jeg).

    Da må jeg forte meg.

    For de pleier å stenge, for tidlig der, (tenkte jeg).

    Noe sånt.

    Og utafor Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate 5.

    (Hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004).

    Så måtte jeg igjen, ta ut øreproppene mine, (husker jeg).

    For det stod, to ‘anti-ensere’, (et par), på fortauet.

    Og lot som, at de ikke så meg, (må man vel si).

    Så jeg måtte ta ut øreproppene, for å få de, til å flytte seg, (virka det som).

    Så dette var nok antagelig, noe gateteater.

    Og det samme skjedde, i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.

    En ung mann med hund, lot som, at han ikke så meg, (må jeg si).

    Og ville liksom ikke, la meg gå forbi, da.

    (Men jeg var veldig tålmodig.

    Selv om jeg vel kanskje sa noen gloser.

    Men det gikk ikke så langt, som at jeg måtte ta ut øreproppene, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    På Kiwi i Waldemar Thranes gate.

    Så var det to brunetter, på jobb, (husker jeg).

    Ei lita ei, i brødavdelinga, som skreiv opp brødsvinnet.

    Og ei litt større ei, i kassa.

    Jeg skulle betale med kort, i kassa.

    Men kunden før meg, var en ‘anti-enser’.

    Han enset meg ikke.

    Og kortautomaten var, ved varene hans.

    Så det ble jo en klam episode.

    (Og jeg måtte liksom dulle, med de andre, i butikken, da.

    Og si det, at: ‘Skjerm koden, står det’.

    (Noe sånt).

    For å prøve å få han ‘anti-enseren’, til å flytte seg litt, da.

    Men det var ikke lett, å slå inn koden.

    For da måtte jeg nesten stå, der hvor kunden før meg, (i køen), pakket varene sine.

    For han pakket varene, liksom nærme, hu kassadama, da.

    Istedet for å pakke de, nederst i ‘båsen’ sin, liksom.

    Så det var antagelig noe gateteater, det og, (vil jeg nok tippe på).

    Noe sånt).

    Og etter at jeg hadde betalt, så ble de enda værre.

    For da kom jeg ikke, bort til varene mine, (i båsen, nærmest veggen).

    For Kiwi hadde satt, en halvpall, med noe ‘vedkubbe-greier’, foran der, hvor man skulle stå, og pakke.

    Og ‘anti-enseren’, enset meg fortsatt ikke.

    Så jeg måtte flytte halvpallen, med en jekketralle, som stod, under halvpallen.

    Så dette var jo ny verdensrekord, i kødd, fra Kiwi, (vil jeg si).

    Og jeg sa til hu brunetta, i kassa, at: ‘Det var veldig smart, å ha en pall der’.

    (Noe sånt).

    Så jeg var ironisk da, (for å si det sånn).

    Men kassadama svarte ikke noe.

    Så hu skammet seg nok, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Jeg gikk nedover Ullevålsveien.

    Det var lenge til bussen gikk.

    Så tenkte, at jeg får prøve, å få meg noe mosjon.

    Og gikk nedover mot sentrum.

    Jeg gikk også innom, en Rimi-butikk, som er like ved bussholdeplassen, etter St. Hanshaugen, (når man tar bussen, mot sentrum).

    Jeg så ei Rimi-dame der.

    Ei blondinne, (i 40-åra vel).

    Det kan kanskje ha vært, hu som var butikksjef, på Rimi på Nesodden, i sin tid.

    Men det var vel antagelig ikke henne.

    Jeg så i tilbudsavisa, til Rimi.

    Kanskje det er noen bra tilbud, som jeg kan handle med meg, tenkte jeg.

    Men det stod noe om: ‘Coop’, (på varene), i tilbudsavisa.

    Og tilbudene, var ikke så bra, (syntes jeg).

    Så jeg det ble ikke til, at jeg kjøpte noe, i denne Rimi-butikken, (som jeg nesten rømte inn i, for å få litt avveksling, fra ‘galskapen’, hos Rema og Kiwi), da.

    (For å si det sånn).

    PS 10.

    Jeg gikk, til Nasjonalteateret togstasjon.

    Og toget til Asker, (som er merket, med noe slags rosa merking, (på TV-skjermene), som betyr, at toget stopper, på stasjoner som Høvik, (hvor jeg bor)).

    Det toget gikk, cirka fem minutter etter, at jeg dukket opp der.

    Toget skulle gå, fra plattform 2, stod det, (på TV-skjermene).

    Og jeg stod, ved plattform 2.

    Og det stod: ‘Asker’, (på et skilt, som fortalte, om hvilket tog, som var det neste, da).

    Så passerte det, et tog.

    Og så stod det: ‘Skien’.

    Og på høytalerne, så sa de noe, som jeg såvidt hørte, (siden jeg hørte, på walkman).

    Nemlig at: ‘Toget til Asker går i dag, fra plattform 1’.

    (Noe sånt).

    Så det var jo kveming, på togstasjonen og, (må jeg si, at det virka som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Plan-B er visst noe med Jenny Skavlan:

    plan b jenny skavlan

    http://plan-b.no/kontakt_oss/

  • Dette brødet, savnet jeg, da jeg studerte i Sunderland, høsten 2004, (husker jeg). Det engelske brødet, ble liksom, som loff å regne, sammenlignet med Bakers sitt Birkebeinerbrød, (husker jeg, at jeg syntes)

    savnet i england

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om birkebeinerbrød

    http://www.klikk.no/helse/article640286.ece

    PS 2.

    Det var egentlig faren min, som i sin tid.

    (Det var vel, på den tida, (nemlig skoleåret 1988/89), som annonsen ovenfor, var i avisa.

    En gang, som jeg var på besøk, hos han og Haldis, (etter skolen), i vannsengbutikken).

    Sa at: ‘Birkerbeinerbrød er det beste brødet’.

    (Noe sånt).

    Og så begynte jeg, å spise det brødet, etter at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, høsten 2002.

    For da, var jeg mye hjemme, (i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen), og leste/dreiv med data.

    Og så gikk jeg hver dag bort, til Rimi-butikken, (der hvor det nå er Rema Ila), på St. Hanshaugen senter.

    Og kjøpte en to-pakning ferske kyllingfileter, 800-900 gram sjokoladeiskrem med sjokoladesaus, birkerbeinerbrød, hakket makrell i tomat, appelsinjuice, Maarud tortillachips, Søppeldynga godteri, VG og/eller Dagbladet og noe slags brus/mineralvann, vel.

    (Noe sånt).

    Og kyllingfiletene, de pleide jeg vel, å spise sammen med noen oppskårne tomater, (mener jeg å huske).

    (Etter å ha stekt kyllingfiletene, i en hybelkomfyr, som jeg da ganske nylig hadde kjøpt meg.

    For jeg hadde litt dårlig plass, i hybelen min, siden at jeg da nettopp, hadde kjøpt meg, et kombinert kjøle/fryse-skap.

    Så det var ikke plass, til komfyr der, da.

    Så jeg kjøpte da en hybelkomfyr, som jeg så satt, oppå kjøle/fryse-skapet, da.

    For å si det sånn).

    Og soya-saus.

    Og muligens også med potetsalat.

    (Noe sånt).

    Og jeg varierte denne maten, ved å for eksempel også spise Grandiose mild taco, eller Pizza Pollo, fra Dr. Oetker.

    (Noe sånt).

    Og jeg kjøpte også noen ganger, ‘kalkunskinke-bokser’.

    Og så skjærte jeg den ‘skinka’, i skiver.

    Og så kokte jeg opp nuddelsuppe, av et par pakker nudler.

    Og hadde kalkunskinka, opp i den suppa, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og jeg varierte også, ved å også handle i andre butikker, i nærheter, (av der jeg bodde).

    Som for eksempel Kiwi i Waldemar Thranes gate.

    Og Rema Ila, (som på den tida, hadde inngang, fra Bjerregårds gate).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I kveld, (onsdag kveld), så var jeg, og handla, i Oslo.

    Og på Rema Ila, så var det sånn, når jeg gikk inn døra.

    At ei dame, gikk med en stor handlepose, på hver side, av kroppen.

    Og da ble det for trangt der, til at to folk, kunne gå forbi hverandre.

    Dette skyldes litt, at Rema, har satt et fruktstativ, (må man vel kalle det), i inngangsområdet.

    Så det blir trangt og j*vlig, (må jeg si), i denne butikken, som vanligvis, har bedre plass, i inngangspartiet.

    Og Rema-handlevognene, har nå fått, forskjellige bilder.

    Man kan velge mellom reklame for fiskekaker og våtservitter for å tørke babyer i ræva med.

    (Og det finnes også mer ‘nøytrale’/mindre pinlige varianter.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg gikk inn, i butikken.

    Så var hu ‘nazi-kina-dama’ der.

    (Hu som kjefta på meg, når jeg gikk inn i butikken, cikra ti minutter, før stengetid, en gang).

    Og hu gikk ved frukt-avdelinga der, som om hu var hjemme i stua si, (aleine), vil jeg si.

    Så hu vek liksom ikke, til siden, da.

    Så det ble sånn, at jeg som kunde, måtte flytte meg.

    Og ikke hu som jobba der, da.

    Og det blir litt, som bakvendt-land, må man vel si.

    Så hu kina-dama, (som de har i den butikken), hu er jeg litt i tvil om, har noe, i en matbutikk, å gjøre, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det var også sånn, da jeg handlet, i denne butikken, en gang, i forrige uke, (før jeg dro, med danskebåten, noe som var, på lørdag).

    At det stod to store damer, midt i inngangspartiet, og skravla.

    Så det ble trengsel og ‘trafikk-kork’, i butikken, (må jeg si).

    Det var like før, at jeg begynte, å skjenne, på disse ‘hjernedøde’ kvinnfolka, (må jeg innrømme).

    Makan til oppførsel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her ser man, den ene hjernedøde ‘skravle/sperre-dama’, fra PS-et ovenfor:

    sperre dame

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_31.html

    PS 4.

    Og i bakgrunnen, (til venstre), på bildet ovenfor, så ser man noe rødt.

    Jeg lurer på, om det kan være lua, (eller noe sånt), til ei dame, som jeg så, at satt, på innsiden av døra, til St. Hanshaugen Senter.

    Hu satt, på gulvet, som om hu var en sigøyner cirka.

    Og hu hadde 3-4 små hunder, (i bånd), rundt seg.

    (Noe sånt).

    Og rett utafor senteret, så satt det en sigøyner, (husker jeg).

    Så når jeg skulle handle, på Rema, denne dagen.

    (Mandag 28. desember.

    Etter at butikkene hadde vært stengt, første, andre og tredje juledag.

    Siden at tredje juledag, var en søndag.

    Og på julaften, så handla jeg heller ikke.

    For da stengte butikkene, så tidlig, (må jeg si).

    (Og å handle på julaften, det blir kanskje litt som, at man er med, i Jehovas vitner og.

    Noe sånt).

    Så jeg handla, for fem dager, på lille julaften, da.

    Noe sånt).

    Så var det først, en tater/signøyer, utafor St. Hanshaugen Senter.

    Og så ei norsk dame, som lot som om hu var sigøyner, (må man vel si), rett på innsida, av innganspartiet, til senteret.

    Og så to ‘dundrer’, som stod og skravla, (uten å bruke det de har mellom øra, må man vel si), midt i inngangspartiet, til butikken, denne travle handledagen, (etter alle helligdagene).

    Så det var jo, som noe fra Ludvig Holberg sin bok, om Niels Klim sin reise, gjennom jordens indre, hvor det bodde, et folk, som var noen slags apekatter.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er også sånn, at inne på St. Hanshaugen Senter.

    (Ved en rulletrapp, som går, til en parkeringsplass, antagelig).

    Så er det bilder, fra forrige århundre, av Waldemar Thranes gate.

    Og på et bilde, fra 20-tallet, så ser man, at det står: ‘Oslo Samvirkelag’.

    (På et bygg, i Waldemar Thranes gate, er det vel).

    Men da jeg bodde, i Ila-komplekset, (i Uelands gate), i et par uker, høsten 1989.

    Så var det ingen ‘ordentlige’ matbutikker, på Ila/St. Hanshaugen.

    (Som jeg snakka, med min russekamerat Magne Winnem om.

    En gang, som han var på besøk hos meg, (i min stemor Haldis Humblen sin leilighet), i Uelands gate).

    Da var det ikke engang, en Prix-forretning, i gåavstand, fra Ila-komplekset, (vil jeg si).

    (Ikke som jeg visste om, ihvertfall).

    Og nå, (nesten 30 år seinere), så er det kanskje, 8-10 forskjellige Rema/Kiwi/Rimi/Ica-butikker, i gåavstand, fra den samme adressen.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    oslo samvirkelag

  • Jeg visste ikke, at Matias Faldbakken, hadde jobbet, for Thomas Seltzer sitt band Turboneger

    må nesten kommentere

    http://www.vg.no/rampelys/bevegelser/norsk-soeppelsekk-solgt-for-101-000-kroner/a/23563486/

    PS.

    Thomas Seltzer, prata jo ‘dritt’ om meg, på NRK sitt program, Tweet4Tweet, i 2012.

    Og mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så kontaktet Matias Faldbakken meg, på Facebook, (husker jeg).

    (Han sendte ‘Friend-request’, ihvertfall).

    Men jeg la ikke til Faldbakken, som Facebook-venn.

    (Faldbakken kalte seg ‘Falskbakken’, (var det vel), på Facebook.

    Og jeg har som ‘policy’ liksom, å bare legger til Facebook-venner, som jeg kjenner, fra ‘real life’).

    Og da jeg gikk på HiO ‘ingeniørhøyskolen’ IU, fra 2002 til 2004.

    Så hadde jeg en studiekamerat, som het Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth, (kjent som vokalist, i Hamar-bandet Autopulver, blant annet).

    Og da var det sånn, at vi noen ganger, jobbet med obligatoriske oppgaver osv., hjemme hos meg, (i min ‘Rimi-leilighet’), i Waldemar Thranes gate 5.

    Og jeg hadde der, en del bøker, stående i noen reol-møbler, som stod i leiligheten, da jeg flytta inn der, (i 1996).

    Og jeg dreiv og leste, på en bok, av Matias Faldbakken, på den tida.

    (Det var en bok som het ‘Macht und Rebel’, eller noe sånt.

    En bok Faldbakken hadde gitt ut, under sitt pseudonym, Abo Rasul).

    Og av en eller annen grunn, så begynte Dagga og jeg, å prate, om den boka.

    Og jeg sa da, at jeg ikke likte den.

    Jeg forstod meg liksom ikke, på den boka da, (forklarte jeg).

    (Faldbakken skrev om ‘the Cocka Hola Company’ og masse viss-vass da, (synes jeg at det var).

    Det ble for mye tull, liksom).

    Så jeg leste ikke den boken ferdig da, (må jeg innrømme).

    (Noe sånt).

    Og da fortalte Dagga meg det, at han kjente ‘Matias’, (husker jeg).

    (For begge var fra Hamar, da.

    Noe sånt).

    Og jeg avtjente også førstegangstjenesten min, (på Terningmoen), i Elverum, fra juli 1992 til juni 1993.

    Og Hamar og Elverum, er nabo-byer, da.

    Men folka, i de byene, kan visst ikke fordra hverandre, (eller noe i den duren), da.

    (Hvis jeg forstod det riktig, fra den tida, som jeg var i militæret, i Elverum).

    En på samme lag som meg, (i Geværkompaniet, på Terningmoen), nemlig Stig Ragnhildsløkken, (fra Elverum).

    Han sa en gang det, (husker jeg), at i Elverum, så snakka dem ‘bredt’, (altså at de snakka dialekt, da).

    Mens i Hamar, så snakka de ‘Oslo-mål’ da, (ifølge Ragnhildsløkken).

    Så om dette, at jeg blir tulla med, i ‘øst og vest’, er noe Hamar/Hedmark-greier?

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette, (jeg regna vel med, at dette var Matias Faldbakken sin Facebook-konto, (selv om han kalte seg ‘Falskbakken’), siden at han hadde, blant annet Harald Eia, (var det vel), på vennelista si, (hvis jeg forstod det riktig)):

    falskbakken facebook

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/12/matias-falskbakken.html

    PS 3.

    Jeg sendte en klage, til Facebook, på dette:

    klage til facebook